Fung. leder: Da gir jeg ordet til statsråd Marit Berger Røsland.

Statsråd Marit Berger Røsland: Jeg tenkte jeg bare skulle begynne med å si jeg vil møte komitéleder Huitfeldt tidlig på nyåret for å drøfte de spørsmålene som er reist her om Europautvalget som konsultasjonsorgan, om format for møtene i utvalget. Jeg understreker at i dag vil jeg orientere utvalget om aktuelle saker, så dette er en orientering.

Jeg begynner med brexit. Jeg legger til grunn at Europautvalget ikke er blitt mindre opptatt av brexit siden sist vi møttes. Utmeldingsforhandlingene mellom EU og Storbritannia – som omhandler hvordan borgernes opparbeidede rettigheter skal videreføres, hvordan utfordringer knyttet til grensen mellom Storbritannia og Irland skal løses og hvordan omfanget av britiske finansielle forpliktelser til EU skal defineres – har, som dere har sett, vært en intensiv diskusjon de siste par ukene.

Sist fredag, den 8. desember, ble til slutt Kommisjonen og Storbritannia enige om vilkårene for utmelding, og Kommisjonen har anbefalt at medlemslandene også gir sin tilslutning under Det europeiske råds møte som begynner i morgen.

Så med grønt lyst fra medlemslandene, forhåpentligvis i forbindelse med Det europeiske råd, kan partene gå over til fase to av forhandlingene, som vil omhandle rammene for det framtidige forholdet og eventuelle overgangsordninger. Det er svært positivt at partene har nådd denne milepælen, for en ordnet brexit vil være bra både for Europa og for Norge.

I den enigheten som er oppnådd, er betingelsene som gjelder borgernes rettigheter av særlig betydning for oss. Theresa May har forsikret statsministeren vår om at de samme vilkårene vil bli tilbudt norske og andre EFTA-lands borgere. Det er positivt, og vi ser på hvordan dette kan gjennomføres i dialog med EU og Storbritannia. Vi har tro på at vi kommer til å finne gode og velfungerende løsninger for norske borgere her.

I tillegg til enighet om borgernes rettigheter er det blitt enighet om britenes finansielle forpliktelser samt grensespørsmål mellom Irland og Nord-Irland. Det ble presisert at ingenting er avtalt endelig før alt er avtalt, og det er også flere utestående spørsmål i det som nå er lagt fram.

I neste fase blir spørsmålet om overgangsordninger særlig viktig, også for oss. EUs råds president, Donald Tusk, som vil lede toppmøtet denne uken, har anbefalt at man nå raskt må komme i gang med samtaler om dette, altså som overgangsordninger.

En overgangsordning basert på status quo vil gi en ordnet overgang til et nytt og permanent forhold og sikre at det ikke oppstår nye handelshindre i en mellomfase. Å fortsette med dagens regelverk fram til en avtale om det framtidige forholdet foreligger, sikrer dessuten at næringslivet og andre berørte parter kun må forholde seg til én endring av rammebetingelsene, og ikke to. Det er åpenbart også i Norges interesse at partene klarer å enes om en slik overgangsordning, og vi ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger mellom EU og Storbritannia, både midlertidig og også eventuelt permanente.

Britene har ikke presentert en klar visjon for deres framtidige forhold verken til EU eller Norge, men britene har vært tydelige på at man ikke ønsker en eksisterende tilknytningsmodell, som EØS-avtalen. Dette gjør det utfordrende å planlegge, men det er ingen tvil om at felles europeiske løsninger er den beste måten å hegne om vår deltakelse i det indre markedet på.

I denne situasjonen ligger regjeringens tilnærming fast. Vi skal ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU samtidig som vi vil opprettholde et tettest mulig samarbeid med Storbritannia og en best mulig adgang til det britiske markedet.

Regjeringen har i alle samtaler med begge sider lagt vekt på at Norge og de andre EØS-landene i denne sammenhengen ikke er ordinære tredjeland, og at vi med deltakelse i det indre marked berøres direkte av forhandlingene. Dette er et budskap som forstås både av EU og Storbritannia.

Regjeringen jobber fortsatt for å sikre at vi er så godt forberedt som mulig på alle mulige utfall og scenarioer av brexit. Vi har tett dialog med både EU og Storbritannia gjennom hyppige møter både politisk og på embetsnivå. Jeg møtte Michel Barnier for andre gang forrige måned, og både utenriksministeren og jeg var i London i forrige uke for politiske samtaler. Vi opplever at det er god forståelse fra begge parter for vår posisjon.

Den tette dialogen med Storbritannia om hva vi må ha på plass av avtaleverk for å sikre at forholdet mellom våre to land kan forbli så nært som mulig også etter deres uttreden av EU og EØS, er i det siste blitt ytterligere intensivert og konkretisert. Vi fortsetter å være tydelige på at vi er klare til å forhandle om vårt framtidige forhold så snart det er mulig. For spørsmål relatert til det indre marked og brexit har vi nær og hyppig kontakt også med Island og Liechtenstein. Vi har felles mål om å hegne om integriteten til det indre marked.

Videre har årets bilaterale fiskeriforhandlinger mellom Norge og EU kommet i havn. Britene planlegger for at det nå er siste gang de deltar på EU-siden. Fra og med neste år blir det da trilaterale forhandlinger mellom Norge, Storbritannia som selvstendig kyststat og EU27.

På norsk side har vi gått i bresjen for å få på plass strukturer som på en bedre og mer effektiv måte kan håndtere fiskeriforhandlinger som involverer tre parter og ikke bare to. Dialogen med partene om disse spørsmålene fortsetter inn i det nye året. Her hjemme har referansegruppen for nærings- og arbeidslivsspørsmål under felles ledelse av UD og Nærings- og fiskeridepartementet hatt sitt første møte.

Vi har fått positive tilbakemeldinger fra organisasjonene som deltar og er fornøyde med at vi nå har etablert kanal for informasjonsutveksling med næringslivet og arbeidslivets parter. Dette er av stor viktighet etter hvert som forhandlingene om overgangsordninger og vårt framtidige forhold til Storbritannia tar til.

Så til EØS-rådet. Høstens EØS-rådsmøte ble avholdt den 14. november. Det var enighet om at EØS-avtalen fungerer godt og må hegnes om. I mitt innlegg understreket jeg at europeisk samarbeid er viktigere enn noen gang, og at EØS-avtalen fortsatt er en bærebjelke i norsk europapolitikk. I tillegg til å sikre Norges deltakelse ni det indre marked, samarbeider vi på de fleste politikkområder.

Jeg understreket også at det er et felles ansvar at EØS-avtalen fungerer godt. Både EU og EØS/EFTA-landene må arbeide effektivt for å redusere etterslepet av rettsakter til et minimum. Det er rom for bedre dialog, slik at forsinkelser kan unngås.

Den sosiale dimensjonen er viktig for Norge, og vi fortsetter arbeidet som er gjort for å sikre ordnede og rettferdige arbeidsvilkår for alle. Det ble vist til det norske initiativet om å styrke arbeidet mot grensekryssende arbeidslivskriminalitet.

Jeg er trygg på at EØS/EFTA-landene og EU sammen vil håndtere de utestående spørsmålene på en pragmatisk og fleksibel måte i tiden som kommer.

Så til mobilitetspakken, og den var det også stilt spørsmål om i spørrerunden tidligere i dag.

EU-kommisjonen la den 8. november fram del to av mobilitetspakken om økt konkurranse innenfor transportsektoren og mer miljøvennlige løsninger. Del en kom vel i mai i år, så dette er en pakke i to deler. Del to har et tydelig miljøfokus og skal bidra til EUs politikk og visjoner for framtidig europeisk mobilitet og overgangen til et lavutslippstransportsystem.

Pakken inneholder flere regelverksforslag som er viktige for Norge. Det foreslås bl.a. nye standarder for CO2-utslipp fra nye person- og varebiler for å framskynde overgangen til lav- og nullutslippsbiler. Videre foreslås endringer i direktivet om kombinert transport og direktivet om passasjertjenester med buss. Sistnevnte vil legge til rette for en åpning av det nasjonale markedet for rutetransport.

Regjeringen er opptatt av god oppfølging av del to, og for så vidt også del en, av mobilitetspakken. Vi vil involvere berørte aktører i det videre arbeidet og har bedt om innspill til utforming av de norske posisjonene.

Samferdselsdepartementet avholder faktisk i dag, 13. desember, et veitransportforum med bransjen om mobilitetspakken. Og når det gjelder de nye standardene for CO2-utslipp fra kjøretøy, vurderer departementet et eget innspill til EU-kommisjonen. Vi kommer tilbake til Stortinget med informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider fram.

Så til neste tema – sikkerhets- og forsvarspolitikk. Regjeringen ønsker å videreutvikle og fordype det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU på områder av felles interesse. Vi jobber for å komme tidligere inn i prosesser hvor vi allerede deltar. Vi vurderer også hvilke prosesser vi potensielt ønsker å koble oss på i framtiden. EU arbeider nå med flere initiativer for å styrke samarbeidet på dette området, og jeg vil trekke fram to eksempler.

PESCO er en ramme for frivillig sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom medlemstater som fyller kriteriene for deltakelse og har påtatt seg bindende forpliktelser til å oppfylle disse. 25 medlemsland har besluttet at de vil delta. Det europeiske råd vil foreta den juridisk bindende etableringen av PESCO på møtet som starter i morgen. PESCO er forbeholdt EUs medlemsland, men tredjeland vil unntaksvis kunne inviteres til å delta i PESCO-prosjekter. Vilkårene for slik tredjelandsdeltakelse er så langt ikke utarbeidet.

Det europeiske forsvarsfondet skal styrke samarbeidet innenfor både forsvarsforskning og anskaffelse av forsvarskapabiliteter. Norge deltar som eneste ikke-EU-medlem i det forberedende arbeidet for forskningsdelen. Tiltaket er innlemmet i EØS-avtalen.

Vi er imidlertid ikke invitert til å delta i delen som går på anskaffelse. Konsekvensene kan bli alvorlige for norskeid forsvarsindustri, deres datterselskaper og industrielle partnere i EU. Vi er tydelige på at vi har behov for, og at det er i vår felles interesse, at Norge får delta også i kapabilitetsdelen.

Det gjenstår mye arbeid i EU for å konkretisere PESCO og forsvarsfondet. Hva initiativene praktisk vil munne ut i, vet vi ennå ikke. Vi vil fortsette å vurdere muligheter og potensielle konsekvenser av initiativene for Norge.

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, understreket under det nylige ministermøtet i NATO at PESCO og Det europeiske forsvarsfondet kan bidra til økte forsvarsbudsjetter, mer moderne kapabiliteter og mer rettferdig transatlantisk byrdefordeling. For å sikre at utviklingen i EU supplerer det NATO gjør, framhevet Stoltenberg også følgende prinsipper: Kapabilitetsutviklingen i EU og NATO må være i samsvar, styrker og kapabiliteter må være tilgjengelig for EU og NATO, og allierte som ikke er EU-medlemmer, må involveres i så stor grad som mulig. Dette er budskap som Norge støtter og også fremmer.

Så noen ord om snøkrabbe, som også har vært tema her i dette formatet tidligere. Jeg ønsker å gi bare en kort oppdatering.

For det første har Høyesterett ved dom 29. november 2017 gitt staten fullt medhold i straffesaken knyttet til et litauisk fartøy som fangstet snøkrabbe i Smutthullet. Domstolen viste til at Norge har suverene og eksklusive rettigheter over sin kontinentalsokkel for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster.

Videre ble det vist til at Norges sokkel strekker seg gjennom og forbi den norske delen av Smutthullet, og at Norge har eksklusiv rett til å utnytte snøkrabberessursen.

Høyesterett slo fast at Norge ikke er underlagt noen folkerettslig plikt basert på NEAFC-konvensjonen til å godta snøkrabbefangst i Smutthullet fra et litauisk fartøy uten norsk tillatelse. Tingrettens frifinnende dom ble opphevet. Det går dermed mot ny runde i tingretten basert på det Høyesterett har slått fast er riktig lovforståelse.

Når det gjelder dialogen med EU om mulig kvotebytte for at de skal få tilgang til snøkrabbe, avviste EU tilbudet under fiskeriforhandlingene i månedsskiftet november/desember. Det synes således vanskelig å komme til enighet på det nåværende tidspunkt. Det ser ut til at Europaparlamentet vil debattere snøkrabbe under sin sesjon i januar. Jeg har gjort norsk posisjon klar for relevante aktører.

EU gjennomførte sitt fiskerirådsmøte om bl.a. fastsetting av deres interne kvoteforordning for 2018 den 11.–12. desember. Vi kjenner foreløpig ikke til hva som ble fastsatt i møtet, inkludert om kvoteforordningen fremdeles omtaler snøkrabbe, så det må vi komme tilbake til.

Så to ord om havforvaltning. Mot slutten av 2016 la Kommisjonen fram en felles melding om internasjonal havforvaltning. Meldingen har blitt fulgt opp i Europaparlamentet, der miljøkomiteen vedtok en rapport den 28. november. Resolusjonstekster fra Europaparlamentet er ikke juridisk bindende, men uttrykker institusjonens synspunkter på ulike politikkområder.

Rapporten trekker fram flere temaer som står sentralt i norsk havpolitikk: marin forsøpling, styrket bærekraftig forvaltning, sirkulær økonomi og ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

Nøkkelrollen til Havrettstraktaten trekkes fram. I arbeidet med rapporten ble det fremmet over 300 endringsforslag. Enkelte av disse endringsforslagene har hatt forslag som bryter med etablert norsk politikk. Eksempelvis er det fremmet forslag om et internasjonalt moratorium for leting etter og utvinning av olje og gass i internasjonale havområder. Dette ble nedstemt av parlamentets miljøkomité den 28. november. Det ble likevel flertall for enkelte andre forslag. Det gjelder forslag om internasjonal regulering av olje- og gassvirksomhet, forbud mot petroleumsvirksomhet i marine verneområder og forslag om at EU ikke skal støtte opp om mineralutvinning på havbunnen.

Komitérapporten skal behandles av Europaparlamentet i plenum i form av et resolusjonsforslag. Resolusjonstekster fra Europaparlamentet er, som sagt, ikke juridisk bindende, men uttrykker institusjonens synspunkter på politikkområder.

Fra norsk side er det kontinuerlig dialog med EU i havspørsmål. Også i parlamentsprosessen har flere norske aktører engasjert seg. Sentrale parlamentsmedlemmer arbeider for å fremme endringsforslag til plenumsbehandlingen. Vi er i tett dialog med dem for å medvirke til at den endelige resolusjonen blir i samsvar med norsk havpolitikk.

Helt til slutt vil jeg informere om at klima- og miljøministeren vil delta på neste møte i Stortingets europautvalg den 7. februar. Vi hadde en liten diskusjon om det sist. Det er store spørsmål som gjelder klima som ligger på bordet på EU-siden og som Norge har tett dialog med EU om, så jeg tror det vil være en god anledning til å diskutere oppfyllelse av klimamål og samarbeidet med EU på det punktet.

Fung. leder: Takk skal du ha. Jeg har tegnet meg selv for et spørsmål.

I denne snøkrabbesaken har Norge vel ikke fått medhold i realitetene. Det er bare Høyesterett som mener at den skal gå på nytt i tingretten på grunn av saksbehandlingsfeil eller uriktig lovanvendelse. Så vi har til gode å se en realitetsavgjørelse. Snøkrabbe er jo ikke det viktigste her, men prinsippet.

Da du var i Storbritannia – fikk du noen signaler om hvilken jurisdiksjon man fremtidig ser at UK vil underlegge seg i stridsspørsmål av internasjonal og grensekryssende karakter? Hittil har det vært EU-domstolen. Det har også vært noe av argumentasjonen de konservative har ført – de ser jo helst for seg at House of Lords skal gjeninnta sin øverste posisjon i rettssystemet. Da er vi tilbake til uavklarte rettstvister i det internasjonale samfunn. Da vil det kunne komme mange snøkrabbesaker, som berører norske interesser. Da er det veldig ugreit hvis UK står utenfor et rettssystem eller ikke anerkjenner domstolenes kompetanse, slik de i dag har gjort det. – Dette er et stort spørsmål. Jeg forlanger ikke alle svarene nå, men det er en interessant problemstilling.

Statsråd Marit Berger Røsland: Det er riktig at når det gjelder snøkrabbe, innebærer den høyesterettsdommen at det skal være ny behandling i tingretten. Men det er viktig å få slått fast helt tydelig det prinsippet som gjelder norsk jurisdiksjon på vår egen kontinentalsokkel, så jeg er glad for den avklaringen.

Når det gjelder jurisdiksjon, betydningen av de internasjonale domstoler for Storbritannias del, er jo Storbritannia underlagt en rekke internasjonale domstoler som ikke påvirkes av brexit som sådan. Når det gjelder brexit-delen av dette, har Storbritannia hatt som utgangspunkt at de skal ut av EUs indre marked, at de sånn sett ikke skal være underlagt EU-domstolen, og at de skal stå fritt til å fastsette sitt eget regelverk når det gjelder det som i dag omfattes av indre marked og regelverket knyttet til det. De har en prosess med sin «Withdrawal Bill», hvor de er nødt til å fjerne alle henvisninger til EU-institusjoner og EU-systemet i sin egen lovgivning. Det er en ganske omfattende prosess de er i ferd med å gjennomgå. Dette er ikke avklart, på den måten at det framtidige forholdet mellom Storbritannia og EU gjenstår å bli definert nærmere.

Når vi ser på borgernes rettigheter, som det nå er enighet om, har Storbritannia godtatt at britiske domstoler skal se hen til praksis fra EU-domstolen i en periode på åtte år framover, for å sikre at opptjente rettigheter for borgere skal kunne gjennomføres på lik måte mellom Storbritannia og EU-siden i en ganske lang periode etter brexit. Så det vil ikke være sånn at EU-domstolen mister innflytelse i Storbritannia fra dag én. I noen spørsmål er det allerede avklart at der må britiske domstoler se hen til praksis også i EU-domstolen, men det framstår rimelig klart at når Storbritannia skal ut av EU, ut av det indre marked, blir det heller ikke dagens tvisteløsningssystem, og selvfølgelig skal ikke EU-domstolen ha den samme rollen i Storbritannia som den har hatt til nå.

Fung. leder: Takk for det. Christian Tybring-Gjedde, vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Takk for det.

Jeg vil ta opp det som går på forsvarssamarbeidet. Jeg har tatt det opp tidligere – ikke i dette forumet, men mange ganger fra talerstolen i Stortinget. Det har vært et tilsvarende, om ikke akkurat identisk, initiativ fra EU før, helt tilbake til for 15–20 år siden. Det har mislyktes hver eneste gang. Dette er basert på en idealisme uten realisme.

For det første, når det gjelder forskningen: Landene har kommet på ulike nivåer når det gjelder forskning. Noen har kommet med veldig avansert forskning, andre har kommet veldig kort. Om man putter penger inn i et felles forskningsprosjekt om felles teknologiutvikling, vil noen land holde tilbake teknologi fordi de allerede er kommet lenger enn andre land – det er det første. Så det kommer ikke til å lykkes.

Når det gjelder anskaffelse, kommer det en rekke prinsipielle, juridiske og sikkerhetspolitiske spørsmål opp. Det kommer an på hva som skal produseres eller anskaffes, hvor det skal lokaliseres, når det skal brukes, hvem som skal bestemme hvordan det skal brukes. Dette er spørsmål som det er helt umulig å løse.

Derfor: Jeg skjønner at EU er basert på mye idealisme her, men dette er helt urealistisk. Så jeg føler at Norge bør fremme det synspunktet at det ikke er realisme i dette, og at vi ikke bare fortsetter å referere til noe som absolutt ikke kommer til å lykkes.

Fung. leder: Takk for det. Først Lise Christoffersen, deretter Sigbjørn Gjelsvik. Christoffersen, vær så god.

Lise Christoffersen (A): Takk.

Jeg har et spørsmål til det som gjelder mobilitetspakke 2, og det grenser litt til det første temaet vi hadde her i dag, med arbeids- og sosialministeren.

Det ene går på punktet om kombinert transport. På hvilken måte tenker en seg virkemiddelbruken her? Vil det bli pålegg, restriksjoner på veitransport der det er mulig med sjøtransport, eller hvordan tenker en det? Og hvordan tenker en å harmonisere regelverk og avgifter for ulike typer transport? Vi har jo lenge hatt en målsetting i Norge om å få mer gods over på sjø, men det er et problem at for sjøtransport betaler transportørene for mye mer av infrastrukturen enn man gjør langs vei – selv om det finnes bompenger.

Så lurer jeg på hvordan dette kan påvirke lønns- og arbeidsvilkår, f.eks. ILO-konvensjon 137, om havnearbeideres rettigheter, som diskusjonen går høyt om i mange land. Hvordan kommer den typen spørsmål til å bli vurdert i den sammenhengen?

Det andre gjelder det med busstransport. Nå er det sånn i Norge at vi nesten ikke har turbiler igjen, fordi de er utkonkurrert av utenlandske selskaper med utenlandske sjåfører. Det er forskjellige regler, bl.a. når det gjelder moms, som er med på å forsterke den utviklingen. Så hvordan skal en, når dette nå også skal dreie seg om vanlig transport, ta hensyn til den typen forhold, lønns- og arbeidsvilkår, i den sammenhengen? Forskjeller kan jo være av både lovlig og ulovlig karakter, så jeg vil gjerne høre hvordan en har tenkt å sette den typen spørsmål på dagsordenen.

Fung. leder: Takk for det. Da er det Sigbjørn Gjelsvik – vær så god.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Det er mange temaer her som det kunne være interessant både å kommentere og stille spørsmål om. Jeg skal prøve å begrense det litt, men bare kort bemerke at når det gjelder utviklingen i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, har vi et helt annet utgangspunkt enn EU-landene har. Vi er ikke medlem av EU og er heller ikke i utgangspunktet med på samarbeid som EU har på det området. Vi er medlem av NATO. Jeg mener det er viktig at vi hevder norske interesser og ikke i utgangspunktet tenker at vi skal koble oss på alt som EU gjør på det området.

Jeg har et oppfølgingsspørsmål til det som Tetzschner stilte spørsmål om, for han etterlot nærmest et inntrykk av at britene ikke ønsker å delta i noe samarbeid på handelsområdet og kjøreregler internasjonalt knyttet til det. Er det kommet noen signaler om at britene eksempelvis ikke ønsker å være en del av WTO og de internasjonale kjøreregler som er der for handel?

Så til mekanismer mellom Norge og Storbritannia i framtiden: Det framstår fortsatt litt uklart, sett fra min side, hva som er regjeringens strategi, og hva en prioriterer som norske interesser. Er det å få til en bilateral avtale mellom Storbritannia og Norge? Per i dag er det vel kun Færøyene og Grønland vi har bilaterale handelsavtaler med. Ellers er det innenfor rammen av EFTA Norge prioriterer å bygge handelssamarbeid, enten gjennom at land fullt ut er med i EFTA, eller gjennom at en har tredjelandsavtaler. Så hva er det som er strategien per nå fra norsk side?

Fung. leder: Det var tre spørsmålsstillere. Det er én til som har meldt seg til spørsmål, og da er det ikke flere. Så hvis vi med forsamlingens tillatelse tar med Espen Barth Eide også, kan vi avslutte spørsmålsstillingen, og så får vi svar samlet.

Espen Barth Eide (A): Jeg har to kommentarer og ett spørsmål.

Jeg vil begynne med å si at i motsetning til representanten Tybring-Gjedde har i hvert fall Arbeiderpartiet sterk støtte til regjeringens tilnærming til PESCO. Det er slik at Norge i mange år har både søkt og hatt et ganske betydelig samarbeid bl.a. på forskning, utvikling og forsvarsinvesteringer i Europa. Det som nå skjer, er at mye av det samarbeidet som har vært organisert på litt ulike måter, nå samles i PESCO, noe som øker en viss fare for at vi blir noe mindre integrert enn vi har vært, fordi det blir litt klarere grenser. Det å prøve å søke – på egnet måte og selvfølgelig innen rammene av våre respektive medlemskap og ikke-medlemskap – at vi er så mye med på det som mulig, tror jeg er viktig både av sikkerhetspolitiske grunner, for vi trenger et ben i både det transatlantiske og det europeiske, og fordi det er bra for norsk forsvarsindustri, som er ganske stor, og som også har interesse av å være synlig til stede og deltaker i utvikling og samarbeid på det europeiske nivået. Det har jeg lyst til å gi støtte til.

Jeg vil igjen understreke vår støtte til tilnærmingen til Norges arbeid mot brexit. Det er viktig å være proaktiv her, og det er veldig viktig å søke å ha en best mulig og tettest mulig dialog med både Brussel og Storbritannia, men det er åpenbart viktig, som statsråden sier, at felles europeiske løsninger er det vi bør søke.

Det var kommentarene – så et spørsmål om fisk.

Da Storbritannia ble med i EU, ble deres historiske rettigheter på en måte inkludert i EUs samlede historiske rettigheter i forholdet til avgrensning mot Norge. Min bekymring er om de nå skal ha de rettighetene en gang til, eller om EU innser at de må avstå de kvotene som kom inn med Storbritannia. Hvordan forholder vi oss til det? For det kan bli en ganske betydelig materiell diskusjon i årene som kommer.

Fung. leder: Da er det Siv Mosslett, vær så god.

Siv Mossleth (Sp): Det gjelder mobilitetspakke 2. Det ble sagt fra ministerens side at del 1 av pakken kommer i mai. Da ønsker jeg konkret å få vite om det er det forslaget som omhandler økt konkurranse innenfor transportsektoren. Del 2 omhandler miljøfokus, ble det sagt, men det ble ikke sagt når den kommer. Når kommer den?

Fung. leder: Da går ordet tilbake til statsråd Marit Berger Røsland.

Statsråd Marit Berger Røsland: Vi starter med Tybring-Gjedde og forsvarssamarbeid. Det er klart – det var kanskje ikke veldig mye et spørsmål, men mer enn meningsytring. Jeg mener vi må ha et pragmatisk forhold til forsvarssamarbeidet som utvikler seg på EU-siden. Vi skal selvfølgelig følge nøye med på hvor konkret det blir, hvor mye som kommer ut av det, hva Norge er tjent med å være med på, og hva vi ikke er tjent med å være med på.

Utgangspunktet mitt er at vi nå ser at det er en økt ambisjon på EU-siden om å få noe til. Jeg tror dette er et tidspunkt hvor vi kanskje kan se mer konkrete resultater av det enn det vi har sett tidligere. Jeg konstaterer også at NATO og NATOs generalsekretær i stor grad uttrykker støtte til de initiativene som har kommet, og at dette totalt sett vil bidra til styrket forsvarsevne i EU og Europa. For Norges del, som NATO-medlem, mener jeg at det også er i vår nasjonale interesse. Så må vi passe på at de initiativene som kommer på bordet og utviklingen i dette, gjør at ikke norsk forsvarsindustri og våre deler av det får konkurranseulemper ved ikke å være tettest mulig på det arbeidet som skjer. Men jeg er for så vidt enig med Tybring-Gjedde i at det fortsatt er mange utestående spørsmål, og det gjenstår å se hvor ambisiøst og hvor mye leveranser det kommer ut av de initiativene som nå blir lansert på EU-rådsmøtet.

Til Christoffersen om mobilitetspakken – og jeg kan kanskje benytte anledningen til å oppklare det siste spørsmålet også: Del 1 kom i mai 2017. Del 2 kom i november 2017, så begge delene av denne mobilitetspakken er på bordet nå. Som jeg innledet med, er Samferdselsdepartementet i prosess med både å hente inn innspill, synspunkter på mobilitetspakken og å avklare norske posisjoner, be om innspill til de norske posisjonene, bl.a. gjennom et møte i dag – Veitransportforum – med bransjen om denne pakken. Det ville være galt av meg å begynne å forskuttere de norske posisjonene som ennå ikke er utviklet.

Jeg kan si én ting, og det er at vi selvfølgelig kommer til å se nærmere på dette når det gjelder å åpne det nasjonale markedet for utenlandske transportører innen rutetransport. Det er et forslag vi kommer til å se nærmere på. Vi vil ha nærmere dialog med næringen om konsekvensene av det forslaget og også utarbeide en norsk posisjon. Vi er med i Road Alliance, som er en gruppe som er bekymret for misbruk og svindel knyttet til regelverk for sosiale rettigheter, arbeid og trafikksikkerhet. Mange av de bekymringene som ble berørt, er Norge også i gang med å se på. Vi er med i Road Alliance, som har et særskilt fokus på dette. Hvis det er ønskelig, kan vi eventuelt invitere samferdselsministeren til et møte her, for å gå enda dypere inn i mobilitetspakken og spørsmål rundt det.

Så påpekte Gjelsvik spørsmål rundt PESCO. Jeg er helt enig i at NATO er vår forsvarsallianse. Det er der vårt primære fokus alltid skal ligge, men som jeg har påpekt, mener vi det ikke er noe motsetningsforhold mellom et sterkt NATO og det at Europa, gjennom samarbeidsstrukturer i EU, kan bli enda flinkere til å samordne ressursene sine på forsvarssiden.

Det er ingen signaler som jeg er kjent med, på at Storbritannia ikke vil ønske deltakelse i WTO, så det er det ikke noen grunn til å spekulere i.

Når det gjelder brexit, er situasjonen den at dersom EFTA skulle ønske en frihandelsavtale med Storbritannia, må det formelt besluttes i EFTA-sammenheng. Den prosessen er ikke avklart. Jeg kan ikke på vegne av EFTA erklære noen posisjon på det, men det er opplagt et spørsmål som vi må komme tilbake til. Vårt utgangspunkt er et tettest og mest mulig omfattende samarbeid mellom Norge og Storbritannia etter brexit. Jeg tror, som også Barth Eide var inne på, det er klart at de løsningene som det blir enighet om mellom EU og Storbritannia når det gjelder f.eks. det indre marked, som Norge, Island og Liechtenstein er en del av, selvfølgelig vil være av helt avgjørende betydning også for det forholdet vi skal etablere. Men som sagt er utgangspunktet vårt et tettest og mest mulig omfattende samarbeid som gjør at norsk næringsliv og andre berørte får minst mulig negativ effekt av brexit.

Så til spørsmålet om fisk: Det er jeg enig i at kommer til å bli både en krevende diskusjon, og at det har mange kompliserte faktorer i seg. Vårt utgangspunkt er at vi skal ha våre kvoter som vi har i dag. Det må være EU og UK som må gjøre opp seg imellom disse historiske rettighetene til fiskeriressurser. Fra norsk side har vi våre kvoter, og det skal ikke være noen effekt for Norges del av at Storbritannia og EU-siden nå må splitte opp sine fiskeriressurser igjen. Men det er helt opplagt at dette blir komplekse og krevende forhandlinger.

Fung. leder: Da vil jeg på vegne av de her fremmøtte komiteer takke statsråden for både orienteringene og den samtalen vi hadde etterfølgende.