Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par.

• 2. Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilbudet av infertilitetsbehandling for å sikre at det er reelt, likeverdig og tilgjengelig.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede regulering av ikke-kommersiell surrogati i Norge.

• 4. Stortinget ber regjeringen gjennomgå det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, med formål om å styrke barns rettigheter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:87 S (2023–2024) om å gi flere mulighet til å få barn.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 29. februar 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn fire høringssvar.

Komiteen viser til at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen, der det vises til at regjeringen ønsker en evaluering av bioteknologiloven. Statsråden viser til at Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal

«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer»

med frist 1. mai 2025. Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder, med samme frist.

Komiteen viser til at kvinnen eller paret i dag kan få finansiert inntil tre forsøk på assistert befruktning per barn gjennom den offentlige helsetjenesten. Det finnes offentlige tilbud om assistert befruktning i alle helseregioner. Behandling med donoregg tilbys foreløpig kun på St. Olavs hospital.

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet arbeider med å følge opp forslaget til barnelovutvalget i NOU 2020:14 Ny barnelov. I likhet med dagens barnelov, vil den nye barneloven både gjelde barn som er født i Norge og barn som er født i andre land, herunder barn født av surrogatmødre i utlandet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon av kjønnsceller reguleres av bioteknologiloven. Flertallet er opptatt av en god reproduktiv helse, og av at kvinner og par som trenger medisinsk behandling, som in vitro-fertilisering (IVF), for å kunne få barn, får forsvarlig og god hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Flertallet viser til at helse- og omsorgsministeren har gitt Helsedirektoratet i oppdrag om blant annet å

«kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer»

med frist 15. mai 2025.

Flertallet viser også til at Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder, med samme frist.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil sette i gang en evaluering av bioteknologiloven.

Disse medlemmer vil avvente evalueringene og drøftingene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget sist vedtok endringer i bioteknologiloven i 2020 (Prop. 34 L (2019–2020)). Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å legge føre-var-prinsippet til grunn når bioteknologiloven skal evalueres og endringer eventuelt skal vurderes. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å se på hele bioteknologiloven under ett dersom det skal gjøres endringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tilkjennegir sin støtte til representantforslagets forslag 1, 2 og 4. Vedrørende forslag 3 viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets partiprogram, hvor partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av partiprogrammet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig at alle barn har stabile og trygge rammer rundt sin oppvekst. Dette medlem mener samfunnet har et ansvar for å sikre gode rammer rundt alle familier. Dette medlem mener samtidig det er viktig at føre-var-prinsippet legges til grunn i en teknologisk og medisinsk utvikling som går stadig raskere, og at biologien ikke bør være irrelevant når bioteknologifeltet utformes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at føre-var-prinsippet særlig bør vektlegges i spørsmål som regulerer medisinsk forskning som kan ha uheldige og irreversible konsekvenser for våre etterkommere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at såkalt altruistisk surrogati kan være problematisk, fordi frivillighetens grenser kan tøyes av både økonomiske, men også emosjonelle og sosiale årsaker. Disse medlemmer viser til at både svangerskap og fødsel innebærer fysisk risiko for barnets og kvinnens helse.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at biologiske og psykologiske faktorer gjør at det knyttes både emosjonelle og fysiologiske bånd mellom den gravide og fødende kvinnen og barnet. Disse medlemmer viser til at mange benytter surrogati i utlandet, og mener dette tilsier at myndighetene må handle for å hindre en utvikling der surrogati brukes i stadig større grad og blir normalisert. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig å sikre alle barn en trygg og stabil oppvekst, og at alle familier møtes med respekt.

På det grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati.»

Disse medlemmer mener det er viktig at samfunnet legger til rette for at alle kan få de barnene de ønsker seg, når de ønsker seg dem. Det innebærer blant annet gode økonomiske rammer rundt alle som blir foreldre, og en mer fleksibel hverdag for familiene. Det er også viktig at gravide og nybakte foreldre får en god oppfølging fra helsetjenesten i en etableringsfase som kan oppleves sårbar.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener at metoder for assistert befruktning som berører menneskelivets begynnelse, må vurderes med aktsomhet. Disse medlemmer viser til FNs barnekonvensjon artikkel 7, der det slås fast at barn har rett til

«å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem»,

og mener barns rett til å kjenne sitt opphav er det mest tungtveiende argumentet. Disse medlemmer mener det ikke bør være tillatt med samtidig egg- og sæddonasjon, såkalt dobbeldonasjon.