Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2022, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18)

Søk

Innhold

Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Tore Vamraak,fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) 8. november 2021. Komiteen viser til at regjeringen Solberg gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag. Komiteen viser til at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet 29. november 2021 inngikk et forlik med Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2022. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021, med vedtak 7. desember 2021 om nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig) og rammeområde 18 (Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt kommunal- og forvaltningskomiteen.

Komiteen viser til at den avholdt muntlig høring i saken 8. og 9. november 2021. Komiteen har i tillegg invitert til og mottatt skriftlige innspill. Komiteen viser videre til vedlagte kopi av rettebrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 2. november 2021 og kopi av rettebrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 4. november 2021.

2. Oppfølgingen av anmodningsvedtak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringen Solbergs rapportering på ulike anmodningsvedtak i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs tilbakemeldinger i Prop. 1 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringen Solbergs tilbakemelding på anmodningsvedtakene.

Vedtak nr. 106, 26. november 2020 om eldre bygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Stortinget ba regjeringen utarbeide en veileder. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i proposisjonen skriver at de betrakter anmodningsvedtaket som fulgt opp i forbindelse med ikrafttredelse av Lovvedtak 93 (2020–2021). Disse medlemmer mener dette på ingen måte svarer til Stortingets bakgrunn for vedtaket, som handlet om å utarbeide en veileder som kan vise vei til hvordan man tar eldre bygg i bruk til ny aktivitet for å ta vare på byggene og sikre inntekter til å forsvare videre vedlikehold. Disse medlemmer ønsker at en slik veileder utarbeides.

3. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedenfor viser budsjettforslagene fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 1.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 1

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1

Apanasje

13 434 000

50

Det kongelige hoff

228 443 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

57 000 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1

Apanasje

11 181 000

Regjeringen

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

95 181 000

21

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

5 000 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

175 969 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

110 715 000

21

Spesielle driftsutgifter

15 100 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

502

Tariffavtalte avsetninger mv.

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

208 700 000

72

Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

31 000 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

682 966 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 843 000

22

Fellesutgifter

139 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

22 193 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

11 742 000

525

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter

1 916 929 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

179 946 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

336 000 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

450 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 356 600 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

33 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

228 600 000

531

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

29 593 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

38 533 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

22 662 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

213 500 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter

133 233 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

42 170 000

22

Bruk av nasjonale fellesløsninger

212 100 000

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

326 449 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

151 166 000

26

StimuLab, kan overføres

21 032 000

27

Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres

26 000 000

29

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

126 000 000

71

IT-standardisering

859 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

69 830 000

546

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

2 634 000

577

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

8 856 000

70

Sentrale organisasjoner

311 821 000

71

Kommunale organisasjoner

34 667 000

73

Fylkesorganisasjoner

75 751 000

75

Fylkesungdomsorganisasjoner

22 501 000

76

Sentrale ungdomsorganisasjoner

8 698 000

Statens forretningsdrift

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

-1 073 635 000

1 Driftsinntekter

-5 638 335 000

2 Driftsutgifter

2 185 750 000

3 Avskrivninger

1 533 000 000

4 Renter av statens kapital

1 599 450 000

6 Til reguleringsfondet

-753 500 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

130 000 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

302 300 000

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

327 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

4 170 350 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

900 000 000

39

Byggelånsrenter, kan overføres

370 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

319 869 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

30 173 000

Sum utgifter rammeområde 1

13 733 154 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

20 700 000

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Diverse inntekter

41 191 000

3

Brukerbetaling

68 301 000

3525

Statsforvalterne

1

Inntekter ved oppdrag

179 946 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Diverse inntekter

2 563 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

3

Diverse inntekter

2 285 000

5

Bruk av nasjonale fellesløsninger

212 100 000

7

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

126 000 000

86

Tvangsmulkt

100 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5446

Salg av eiendom, Fornebu

40

Salgsinntekter

16 400 000

5447

Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

40

Salgsinntekter

500 000 000

Sum inntekter rammeområde 1

1 169 586 000

Netto rammeområde 1

12 563 568 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 510 post 1

kap. 3510 postene 2 og 3

kap. 525 post 1

kap. 3525 post 2

kap. 525 post 21

kap. 3525 post 1

kap. 533 post 1

kap. 3533 post 2

kap. 540 post 1

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 21

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 22

kap. 3540 post 5

kap. 540 post 23

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 27

kap. 3540 post 4

kap. 540 post 29

kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

540

Digitaliseringsdirektoratet

25

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

163 mill. kroner

IV

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2022 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 623,8 mill. kroner i prisnivå per juli 2022.

V

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.

  • 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

  • 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

VIII

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

IX

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

  • 2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Prisen fastsettes da til markedstakst.

  • 3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

  • 4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

X

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

  • 1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

  • 2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.

  • 3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

  • 4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XI

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2022 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 12 257 222 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster, vises det til Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringdepartementet og Finansdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til regjeringen Solberg gjennom åtte år er reversert, og partiene gjør viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for førsteklassinger, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem forslag til statsbudsjett 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021, og at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i statsbudsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil styre offentlig sektor basert på verdier som tillit, åpenhet og samarbeid. Disse medlemmer mener at det blir bedre velferdstjenester og tettere kontakt mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov. Folk på jobb i offentlig sektor har mye å være stolte av. De står på hver dag for fellesskapet, og koronakrisen viser tydelig hvor viktige offentlig ansatte er for at velferdsstaten skal gå rundt.

Disse medlemmer vil peke på at det likevel er mange ansatte i velferdstjenestene som i dag bruker mer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler at en tillitsreform i offentlig sektor skal bli et av regjeringens viktigste prosjekter. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante. Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, politibetjentene og fastlegene, og gi dem mer tid til primæroppgavene. Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en forsterket og fornyet distriktspolitikk, blant annet med et løft av bredbåndsatsingen. Regjeringens forslag om å styrke midlene til bredbånd med 100 mill. kroner bidrar således til at flere personer raskere sikres tilgang til høyhastighets bredbånd.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til en bærekraftig grønnere fremtid, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Samtidig som vi har hatt de langsiktige utfordringene, har 2021 i likhet med det foregående året vært et utfordrende år preget av koronapandemien, og vi tar med oss dette inn i 2022.

Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti videreførte regjeringen Solbergs satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det ble lagt til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det foreslått en offensiv satsing på digitalisering og opprettholdelse av et høyt digitaliseringstempo ved å foreslå om lag 1,8 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2022. I tillegg ble allerede vedtatte digitaliseringssatsinger på flere sentrale områder foreslått videreført, og en rekke prosjekter ble foreslått gjennomført innenfor virksomhetenes gjeldende rammer. Forslagene til budsjettiltak ville bidra til en forenkling og effektivisering i offentlig sektor, mer stabile og brukervennlige offentlige tjenester og mer verdiskaping i privat næringsliv. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av felleskapets midler, og støtter regjeringen Solbergs bestrebelser på å oppnå dette gjennom budsjettforslaget.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg la til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutviklingen. Regjeringen Solberg arbeidet for å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med en stor grad av reelt selvstyre.

Disse medlemmer viser til at regjeringskvartalet skal være velegnet for regjeringens og departementenes arbeid, ha gode bymessige kvaliteter og et nødvendig sikkerhetsnivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig med god progresjon i arbeidet for at utbyggingen ikke blir forsinket.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av regjeringen Solbergs satsing på et inkluderende arbeidsliv og gjennomføringen av et integreringsløft. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak for å møte de store utfordringer Norge står overfor. Minst 5 pst. av alle nyansatte i statlige virksomheter skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Resultatene fra 2020 viser at det ble ansatt 333 personer i målgruppen i 2020, noe som var 54 flere enn året før. To departementsområder, samt Statsforvaltereren i Vestland, har oppnådd 5-prosentmålet i 2020.

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlig ansatte og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens og Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil også kutte drastisk i overføringene til statsforvalteren for å legge oppgavene over til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

Nettilgang i distriktene

Disse medlemmer viser til at utvikling av fibernettet og 5G-nettet er avgjørende for å legge til rette for næringsvirksomhet og tilflytting til distriktskommunene. God internettilgang bør være en selvfølge i distriktssatsingen. Det er viktig å bruke midler på tilstrekkelig internettsatsing. Disse medlemmer vil derfor understreke at man må sørge for bedre internettilgang i distriktene. Videre er det nødvendig å utvikle fibernett eller 5G i distriktene for at det skal være mulig for næringslivet å holde til også utenfor de mest sentrale strøk.

Nytt regjeringskvartal

Disse medlemmer viser til at prosessen med etablering av et nytt regjeringskvartal har vært en lang og vanskelig prosess der sikkerhet har vært viktig. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk. Disse medlemmer mener summen som det nå legges opp til å bruke på regjeringskvartalet, er for høy. Det er viktig å gå en ekstra runde for å se om man kan få til bedre løsninger, og for å redusere bruken av skattebetalernes penger. Disse medlemmer vil stoppe planene for nytt regjeringskvartal for å vurdere andre og billigere løsninger enn i forslaget fra regjeringen.

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge er et land med relativt små forskjeller, en sterk velferdsstat, høy arbeidsdeltakelse blant begge kjønn, sterke fagforeninger og en stabil økonomi. Dette har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Regjeringen Solbergs politikk har ført Norge i feil retning, og forskjellene øker, velferd kommersialiseres, og klimautslippene går ikke ned.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet et alternativt budsjettforslag for 2022 som vil verne om det beste med det norske samfunnet, som små forskjeller, høy sysselsetting og sterke fellesarenaer og en kraftig innsats for miljø og klima. Det foreslås kraftfulle tiltak for å redusere forskjellene og viktige løft for velferden og fellesskapet. Norge må være en del av klimaløsningen, ikke klimaproblemet.

Dette medlem viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater.

Dette medlem mener dette må skje både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt til å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem viser til at det er behov for en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på kontrollsystemer basert på New Public Management.

Dette medlem viser til at konkurranseutsetting av drift av datalagring til eksterne leverandører utgjør en privatisering av et sentralt statlig myndighetsområde Stortinget ikke bør akseptere. Utvikling og drift av offentlige IKT-tjenester må organiseres slik at de er underlagt demokratisk styring og kontroll. Dette medlem viser til Innst. 75 L (2020–2021) og forslag om å sikre at informasjon knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser blir driftet og lagret i Norge, samt til forslag og merknader i Innst. 58 S (2020–2021). Dette medlem mener det bør igangsettes et arbeid for å få utredet statlig drift av skytjenester for offentlig virksomhet.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering.

Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette gjør seg også gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor. Dette medlem mener regjeringen må ta dette på største alvor, og styringen av forvaltningen må endres som en konsekvens av dette.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

Dette medlem mener at konsekvensene av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen er flate kutt som medfører redusert drift og med det kvalitetsmessig dårligere arbeid. Dette betyr kutt i statlig sektor uten politisk prioritering og ansvar for resultatet.

Dette medlem mener at offentlige anskaffelser er et avgjørende virkemiddel for å drive fram nye innovasjoner fra norsk næringsliv og bedre tjenester for innbyggerne. Det er viktig at offentlige etater og virksomheter bruker anskaffelser som et strategisk virkemiddel for å oppnå en bærekraftig miljøutvikling og stimulering av lokalt og regionalt næringsliv. Det offentlige er en meget stor innkjøper både av varer og innenfor bygg og anlegg. Det er derfor nødvendig at det i alle relevante tildelingsbrev, rundskriv, lovverk, anbud og bevilgninger gis klare føringer på å gjøre innkjøpene grønnere. Dette medlem mener regjeringen må forplikte seg til å følge opp dette i egen virksomhet. I en overgangsfase kan det bety økte kostnader, og det forutsetter at regjeringen tar høyde for dette også i rammene som anslås i kommuneproposisjonen for 2023. Tilsvarende føringer på å gjøre innkjøpene bærekraftige må også legges overfor kommuner og fylker. Dette medlem viser til forslag og merknader fra komiteens medlem fra Sosialistisk Venstrepartis om å forplikte staten til å gjøre alle innkjøp grønnere i Innst. 8 S (2019–2020).

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt budsjett har satt av 5 mill. kroner til en utredning av alternativ plassering av Ocean Space Centre på Ladehammeren.

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man har foreslått å omdisponere bevilgninger til mer prioriterte områder enn apanasje til Kongehuset og godtgjørelse til regjeringen. Dette medlem viser videre til at man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å redusere bevilgningen til nytt regjeringskvartal.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen,kan overføres

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at den uavhengige kommisjonen som skal gå gjennom og trekke lærdom fra koronautbruddet, fortsetter sitt arbeid i 2022.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at posten dekker godtgjørelse for politisk ledelse ved statsrådens kontor og i departementene samt andre utgifter knyttet til disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsrådet på 2 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 21 post 1 reduseres med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det går fram at bevilgningen dekker innleie av advokater og prosessutgifter fordi det er mange enkeltsaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at regjeringen sier arbeidsbelastningen er høy, uten at det får konsekvenser for bevilgning og bemanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at det er store og alvorlige saker som har kommet opp siste år, slik som Nav-skandalen og feil straffedommer i utlendingssaker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at noen sakstyper, spesielt utlendings- og trygdesaker, er tyngende fordi det er så mange enkeltsaker.

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2021–2022), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 298,9 mill. kroner for 2022.

Arbeidene med sikringsprosjekt i Slottsparken og Dronningparken har vært utfordrende på grunn av grunnforhold og ferdigstilles i 2022 i stedet for 2021.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til diverse offisielle oppdrag og til drift, vedlikehold og utvikling av private eiendommer. Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner for 2022.

3.3.7 Kap. 502 Tariffavtalte avsetninger

3.3.7.1 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.7.2 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Komiteen vil vise til at bevilgningen foreslås redusert med 7,8 mill. kroner, som var en engangsbevilgning i 2021 for å dekke økte utgifter i forbindelse med pandemien. Videre foreslås bevilgningen redusert med 11,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse er redusert tilsvarende, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) del I pkt. 4.3. Komiteen vil også vise til at bevilgningen videre foreslås redusert med 100 000 kroner knyttet til forventede budsjettgevinster fra endrede jobbreisevaner som følge av pandemien, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) del I pkt. 4.4.

Komiteen vil vise til at det foreslås overført 5,6 mill. kroner fra Klima- og miljødepartementet for å dekke husleie i Kongens gate, at det foreslås overført 4,8 mill. kroner fra Finansdepartementet ved overgang til felles IKT-plattform, samt at det foreslås overført 4 mill. kroner fra Utenriksdepartementet for å ivareta oppgaver innenfor anskaffelsesområdet.

Komiteen viser videre til at det foreslås å bevilge 683 mill. kroner, og at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3510 postene 2 og 3, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon med 58 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 510 post 1 reduseres med 58 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner.

Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.8.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

Komiteen vil vise til at det foreslås en bevilgningsendring på posten hvor det overføres 2,5 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Barne- og familiedepartementet for å dekke utgifter til oppgradering/vedlikehold av kameraovervåkingssystemet.

3.3.9 Kap. 3510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

3.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10 Kap. 525 Statsforvalterne

Komiteen viser til at statsforvalteren er kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for 13 departementer og 10 direktorater og tilsyn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, har merket seg at statsforvalternes virksomhet støtter opp om arbeidet med de fleste bærekraftsmål, med særlig vekt på bærekraftsmål 3 om god helse og livskvalitet, bærekraftsmål 11 om bærekraftige byer og lokalsamfunn og bærekraftsmål 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

3.3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til statsforvalterne med 1 582 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon til statsforvalterne på 10 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 525 post 1 reduseres med 11 582 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Disse medlemmer mener at kommunereformen styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og sørger for at flest mulig oppgaver løses nær innbyggerne, tilpasset deres behov. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til statsforvalterne og deres arbeid med å videreføre kommunereformen med 8,4 mill. kroner, og disse medlemmer mener det vil svekke det lokale selvstyret og kommunenes egne muligheter til å organisere seg på best egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der Fremskrittspartiet vil flytte store midler fra statsforvalteren og over til kommunene. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Videre har disse medlemmer tiltro til at kommunene selv kan føre nødvendige tilsyn dersom de får midlene til dette.

3.3.10.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.11 Kap. 3525 Statsforvalterne

3.3.11.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

3.3.12.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.2 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.3 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.4 Post 34 Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.5 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.12.6 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 29,6 mill. kroner til dette. I 2022 vil rehabiliteringstiltak på Stiftsgården, Gamlehaugen og Det kongelige slott prioriteres, samt å ferdigstille rehabilitering av Ridehallen i Stallbygningen ved Det kongelige slott. Det foreslås derfor også i Prop. 1 S (2021–2022) å bevilge 38,5 mill. kroner til rehabilitering.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Statsbyggs forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegård, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og Bygdø kongsgård. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en ti-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 avsatt 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019)

3.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15 Kap. 3533 Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.15.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at det på posten, i all hovedsak, føres inntekter fra parkering ved Bygdø kongsgård.

3.3.16 Kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og endring i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Posten dekker lønn til ansatte, husleie og andre faste driftsutgifter. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått en bevilgning på 134,9 mill. kroner på posten. Komiteen viser til omtale av forslag om redusert bevilgning til bruk av konsulenttjenester, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) pkt. 3.1. Komiteen viser til forslaget om å redusere bevilgningen på posten med 1,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet med 228 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Digitaliseringsdirektoratet med 850 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 540 post 1 reduseres med 1 078 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at offentlige prosjekter i perioder har behov for fagkompetanse som det ikke er hensiktsmessig å ha på permanent basis. Disse medlemmer mener da at det er riktig å bruke konsulenter i de tilfellene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte i en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn som et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke viktigheten av åpenhet i forvaltningen og at en statlig skyløsning bygd med åpen kildekode og åpne standarder må utredes. Dette medlem observerer også at det er store variasjoner mellom kommunene i hvilke digitale verktøy man har tatt i bruk for å fremme åpenhet i forvaltningen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 fremme et forslag til en rettslig plikt slik at alle landets kommuner og fylkeskommuner må bli tilknyttet eInnsyn, og foreslå hvordan finansiering av dette skal gjennomføres.»

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 16 S (2020–2021), hvor disse partiene foreslo at det skal utredes en statlig skyløsning.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at det gjennom flere år har vært arbeidet for å vurdere både mulighetene og behovet for denne typen skytjeneste, blant annet gjennom oppdrag til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Digitaliseringsdirektoratet. Det er allerede satt i gang arbeid for å etablere en felles, sikker IKT-plattform basert på Forsvarsdepartementets tonivå-plattform for departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som skal leveres som en privat skytjeneste fra Forsvarsdepartementet.

I 2021 er det satt i gang en omfattende kartlegging av hvordan drift og forvaltning av IKT-løsninger i staten er organisert, og i hvilken grad ansvar for dette er konsolidert på tvers av virksomheter. Kartleggingen inkluderer virksomhetenes bruk av skytjenester og datalagring, og resultatene skal foreligge ved årsskiftet 2021/2022. Disse vil kunne danne beslutningsgrunnlag for vurdering av videre arbeid med felles løsninger for drift og forvaltning av IKT i staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2013–2021 gjennomførte et stort arbeid med å omstille, modernisere og digitalisere Norge. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solbergs satsing på digitalisering og teknologi har ført til at Norge er på eller nær toppen av de aller fleste rangeringer av kvalitet på offentlige tjenester og rangeringer av hvor langt digitaliseringen har kommet. Disse medlemmer vil spesielt trekke fram heldigital bolighandel og digitalt førerkort. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg la fram flere stortingsmeldinger og strategier der de prioriterte arbeidet med å digitalisere Norge. Disse medlemmer vil særlig trekke fram Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.

Disse medlemmer viser videre til at Digitaliseringsdirektoratet overtok ansvaret for Altinn fra Brønnøysundregistrene 1. januar 2020. Disse medlemmer merker seg videre at bruken av Altinn har vært sterkt økende de siste årene, og at offentlige virksomheter i 2020 sendte 62 millioner meldinger til bedrifter og innbyggere via plattformen. Disse medlemmer mener at Altinn er en viktig brikke i arbeidet med å forenkle og effektivisere offentlig sektor, samtidig som det vil gi store innsparinger for næringslivet. Disse medlemmer viser til at en undersøkelse utført av Digitaliseringsdirektoratet viser at bedrifter i snitt sparer 2,5 timer på hver enkelt innrapportering, noe som med 14 millioner innrapporteringer gir en anslått årlig innsparing på 15,9 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mindre tid som brukes på rapportering og byråkrati, gir norske bedrifter mer tid til verdiskaping, utvikling og innovasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i tilleggsproposisjonen velger å kutte i virkemidler som legger til rette for innovasjon i offentlig sektor.

3.3.16.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.6 Post 26 StimuLab,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.8 Post 28 Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.9 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16.10 Post 71 IT-standardisering

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17 Kap. 3540 Digitaliseringsdirektoratet

3.3.17.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.17.4 Post 86 Tvangsmulkt

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.18 Kap. 545 Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes.

3.3.18.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.19 Kap. 546 Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

Komiteen viser til at statlig partistøtte gis til registrerte politiske partier på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå som har oppnådd stemmer ved foregående valg. På grunnlag av moderpartiets stemmeandel gis det også støtte til politiske partiers ungdomsorganisasjoner på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Tilskuddet skal sikre at politiske partier kan løse sine kjerneoppgaver. Komiteen merker seg at det er gjennomført et IKT-prosjekt som skal gjøre det enklere og mer effektivt for partiene å oppfylle pliktene etter partiloven. Regnskapssystemet skal etter planen tas i bruk fra 1. januar 2022. Komiteen støtter slike forenklings- og effektiviseringstiltak.

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.2 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen merker seg at den foreslåtte reduksjonen på 20 mill. kroner i Prop. 1 S (2021–2022) er reversert i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt alternative statsbudsjett for 2022 der det foreslås at tilskuddet til de politiske partienes sentrale partiorganisasjoner økes med 20 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022).

3.3.20.3 Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.20.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Statens forretningsdrift

3.3.21 Kap. 2445 Statsbygg

Komiteen vil vise til at for å synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer bedre ble all kapital i Statsbygg gjort rentebærende med virkning fra 1. januar 2021. Komiteen merker seg at det fra 2022 foreslås at rentesatsen på Statsbyggs rentebærende kapital settes fast til 3,5 pst. I tillegg vil byggelånsrentene, dvs. renter som påløper i byggefasen, balanseføres. Komiteen viser til at endringen medfører at Statsbyggs rentebelastning øker fra om lag 700 mill. kroner i 2021 til om lag 1 585 mill. kroner i 2022. Den økte rentebelastningen medfører tilsvarende justering av post 24 Driftsresultat. Komiteen merker seg at omleggingen holdes budsjettnøytral.

3.3.21.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen vil vise til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor det vises til at driftsbudsjettet til Statsbygg skal dekke alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene, samt avskrivninger og renter. Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått et driftsresultat for Statsbygg på -498,6 mill. kroner.

Komiteen merker seg videre at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) vises til at reguleringsfondet over tid bør være om lag 1 pst. av balansen. Reguleringsfondet er for tiden høyt, hovedsakelig som følge av gevinst ved salg av eiendom. Komiteen vil vise til at regjeringen foreslår i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) å øke driftsresultatet med 575 mill. kroner, ved å redusere avsetningen til reguleringsfondet med 575 mill. kroner. Komiteen viser videre til at det av dette foreslås å omdisponere 75 mill. kroner til å dekke merbehovet ved Campus Ås, jf. omtale under kap. 530 post 33.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statsbygg med 628 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått en nedjustering av Statsbyggs reguleringsfond med 141 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 24 reduseres med 141 628 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

3.3.21.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til prosjektet med å samlokalisere Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet på Dokken i Bergen. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Solberg har nedjustert kostnadsestimatet, og ber regjeringen gjøre en vurdering av nivået på investeringen. Disse medlemmer er også positive til en samlokalisering med Akvariet i Bergen og er positive til at staten gjennom Statsbygg bidrar i reguleringsarbeidet til å legge forholdene til rette for et akvarium lokalisert i området.

Disse medlemmer er opptatt av at Ocean Space Centre realiseres som planlagt i Trondheim. Disse medlemmer ønsker at det slås fast at brukerutstyret skal være fullfinansiert i de kommende budsjettene, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for fullfinansiering av brukerutstyret ved Maskinlaboratoriet og Konstruksjonslaboratoriet ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet for 2022 foreslås en oppstartsbevilgning på 500 mill. kroner for igangsetting av byggingen av Ocean Space Centre. Flertallet viser videre til at havnæringene er av avgjørende betydning for Norge. De står for om lag 70 pst. av eksporten og 14 pst. av sysselsettingen i privat sektor. Derfor mener flertallet at senteret vil bli et svært viktig kunnskapssenter for videreutvikling av de nåværende havnæringene og utvikling av våre fremtidige havnæringer.

3.3.21.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen vil vise til at det i 2020 ble bevilget midler til oppstart av to prosjekter: Forberedende sikkerhetsrelaterte arbeider i nytt regjeringskvartal og rehabilitering av tekniske anlegg ved Ila fengsel. Videre viser komiteen til at det i 2021 ble bevilget midler til oppstart av byggetrinn 1 av nytt regjeringskvartal og fagskole for brann- og redningspersonell. Komiteen viser for øvrig til omtale av bevilgningsendringen i proposisjonen.

3.3.21.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått et nedtrekk i brukerfinansierte byggeprosjekter på 75 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 32 reduseres med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.21.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til at byggeprosjektet for fagskole for brann- og redningspersonell ikke er mulig å gjennomføre innenfor den vedtatte kostnadsrammen på 511,7 mill. kroner. Komiteen viser til at årsaken i hovedsak er høyere entreprisekostnader og krav fra Miljødirektoratet om håndtering av forurenset masse. Komiteen viser derfor til at det foreslås å øke kostnadsrammen til 604,3 mill. kroner, i prisnivå per 1. juli 2022.

3.3.21.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått et nedtrekk i brukerfinansierte byggeprosjekter på 75 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2445 post 34 reduseres med 75 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.21.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.8 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.21.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

3.3.22 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

3.3.22.1 Post 40 Salgsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.23 Kap. 5447 Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

3.3.23.1 Post 40 Salgsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

R

Utgifter (i tusen kroner)

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1

Apanasje

13 434

13 434(0)

13 434(0)

13 434(0)

10 074(-3 360)

50

Det kongelige hoff

228 443

228 443(0)

228 443(0)

228 443(0)

223 773(-4 670)

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1

Apanasje

11 181

11 181(0)

11 181(0)

11 181(0)

8 381(-2 800)

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

95 181

95 181(0)

95 181(0)

85 181(-10 000)

95 181(0)

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

175 969

173 969(-2 000)

175 969(0)

155 969(-20 000)

170 569(-5 400)

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

682 966

682 908(-58)

682 966(0)

652 966(-30 000)

682 966(0)

525

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter

1 916 929

1 905 347(-11 582)

1 925 329(+8 400)

0(-1 916 929)

1 916 929(0)

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

36

Kunstnerisk utsmykking

33 400

33 400(0)

33 400(0)

13 400(-20 000)

33 400(0)

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter

133 233

132 155(-1 078)

134 933(+1 700)

133 233(0)

133 233(0)

577

Tilskudd til de politiske partier

70

Sentrale organisasjoner

311 821

311 821(0)

311 821(0)

311 821(0)

291 821(-20 000)

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

-1 073 635

-1 215 263(-141 628)

-1 214 635(-141 000)

-1 073 635(0)

-1 073 635(0)

2 Driftsutgifter

2 185 750

2 185 122(-628)

2 185 750(0)

2 185 750(0)

2 185 750(0)

6 Til reguleringsfondet

-753 500

-894 500(-141 000)

-894 500(-141 000)

-753 500(0)

-753 500(0)

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter

327 000

252 000(-75 000)

327 000(0)

327 000(0)

327 000(0)

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter

4 170 350

4 170 350(0)

4 170 350(0)

3 670 350(-500 000)

3 170 350(-1 000 000)

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter

900 000

825 000(-75 000)

900 000(0)

900 000(0)

900 000(0)

Sum utgifter

13 733 154

13 426 808(-306 346)

13 602 254(-130 900)

11 236 225(-2 496 929)

12 696 924(-1 036 230)

Inntekter (i tusen kroner)

Sum inntekter

1 169 586

1 169 586(0)

1 169 586(0)

1 169 586(0)

1 169 586(0)

Sum netto

12 563 568

12 257 222(-306 346)

12 432 668(-130 900)

10 066 639(-2 496 929)

11 527 338(-1 036 230)

4. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 6.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 6

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Justis- og beredskapsdepartementet

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 130 522 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

515 307 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

18 735 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

6 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

119 821 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

144 639 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

49 832 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 700 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

29 336 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60

28 078 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

49 565 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

39 558 000

76

Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres

22 000 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

269 737 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

13 154 000

Kommunal- og distriktsdepartementet

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

431 934 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

94 056 000

23

Husleie for fellesarealer m.m.

120 801 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 184 000

27

Sak- og arkivløsning, kan overføres

39 933 000

50

Forskningsprogrammer

60 103 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 120 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

817 170 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

17 360 000

63

Interreg og Arktis 2030

91 266 000

65

Omstilling

88 214 000

66

Utprøving av bygdevekstavtaler, kan overføres

10 000 000

69

Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

57 000 000

74

Klynger og innovasjon

71 665 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

10 858 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

33 532 000

73

Merkur, kan overføres

61 310 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

559 645 000

51

Divvun

7 780 000

55

Samisk høgskole

5 616 000

563

Internasjonalt reindriftssenter

1

Driftsutgifter

6 351 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 921 000

567

Nasjonale minoriteter

60

Romer, kan overføres

6 526 000

70

Nasjonale minoriteter

8 197 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

10 726 000

73

Kvensk språk og kultur

11 118 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

17 086 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres

5 323 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 128 588 000

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

171 101 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

3 778 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

40 582 000

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

36 985 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 363 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

44 943 000

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

86 890 000

71

DOGA

49 001 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 502 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

7 090 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

894 663 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01 og 45

255 793 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

27 201 000

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

302 463 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

60 865 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 350 000

50

Norges forskningsråd

10 151 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

4 953 065 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

656 771 000

62

Kommunale innvandrertiltak

237 256 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 418 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

195 195 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

19 664 000

73

Tilskudd

30 258 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

78 731 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

36 219 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 008 013 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

602 000

Statsbankene

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

354 015 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 506 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

62 282 000

71

Tap på lån

24 000 000

72

Rentestøtte

1 400 000

Sum utgifter rammeområde 6

18 060 983 000

Inntekter

Inntekter under departementene

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

3 566 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

63 322 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

254 042 000

5

Refusjonsinntekter

2 600 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

30 410 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

17 986 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 600 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2

Diverse inntekter

2 921 000

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

2 693 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Diverse inntekter

112 000

4

Gebyrer

38 764 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing

509 429 000

2

Salg og abonnement m.m.

116 346 000

3

Samfinansiering

207 765 000

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 883 000

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 543 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m.

9 549 000

11

Diverse inntekter

82 080 000

Renter og utbytte mv.

5615

Husbanken

80

Renter

2 874 000 000

Sum inntekter rammeområde 6

4 278 611 000

Netto rammeområde 6

13 782 372 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 670 post 1

kap. 3670 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

V

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan inngå avtaler med varighet ut over 2022 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2022 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2022, og forpliktelsene ut over 2022 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

VI

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 563 post 21

kap. 3563 post 2

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 595 post 1

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 21

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 45

kap. 3595 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

IX

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

567

Nasjonale minoriteter

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

4,1 mill. kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

129,4 mill. kroner

78

Boligsosiale tiltak

8,8 mill. kroner

79

Heis og tilstandsvurdering

60,4 mill. kroner

590

Planlegging og byutvikling

72

Bolig- og områdeutvikling i byer

23,1 mill. kroner

X

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030, post 65 Omstilling og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

  • 2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XI

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2022 til 2023.

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 13 880 644 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer vil føre en politikk for et sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet, der by og land går hand i hand. Det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor du bor. Dette kan bare oppnås ved å se ulike politikkområder i sammenheng, som transport og infrastruktur, kommunale og statlige tjenestetilbud, beredskap, bolig og arbeidsplasser med mer.

Disse medlemmer viser til at det har foregått en sentralisering av arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse i Norge under regjeringen Solberg. Den samlede konsekvensen av sentralisering på en rekke samfunnsområder og kutt i de direkte distriktspolitiske virkemidlene rammer distriktene dobbelt opp. Den smale distriktspolitikken i form av de distriktsrettede virkemidlene er et viktig supplement til en helhetlig politikk for hele landet.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen har varslet at det skal legges til rette for at statlige ansatte kan jobbe desentralisert gjennom å innføre nærhetsprinsipper for statlig styring. Disse sier blant annet at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo, med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Prinsippene sier også at veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom by og land.

Disse medlemmer er glade for at ny regjeringsplattform tydelig slår fast at distriktspolitikken må forsterkes og fornyes. Regjeringen har blant annet varslet satsing på bredbånd, bygdevekstavtaler, regionvekstavtaler, desentraliserte arbeidsplasser og egne tiltak for Nord-Norge. Disse medlemmer deler regjeringens målsetting om å iverksette nye tiltak som skal skape optimisme og fremtidstro i hele Norge.

En rettferdig innvandringspolitikk

Disse medlemmer mener norsk migrasjonspolitikk skal være forutsigbar og ansvarlig, samtidig som Norge skal vise solidaritet og ta vårt ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Disse medlemmer mener at FNs kvoteflyktningssystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ta imot mennesker som skal ha varig beskyttelse. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 82 millioner mennesker på flukt i verden, 73 pst. av disse oppholder seg i naboland til landet de flykter fra. Det er derfor avgjørende å styrke den internasjonale innsatsen for å hjelpe flest mulig av de som oppholder seg i disse områdene. Disse medlemmer er positive til regjeringens forslag om å opprette en solidaritetspott på utviklingsbudsjettet for å bidra til å bedre forholdene for mennesker på flukt, og gi fattige land som mottar mange flyktninger, mulighet til å ivareta disse bedre.

Integrering: Stille krav og stille opp

Disse medlemmer mener integreringspolitikken må ha som mål å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Det er viktig at innvandrere som kommer til Norge, opplever at de møtes med de samme forventningene og gis de samme mulighetene som resten av befolkningen. Disse medlemmer mener at den norske modellen, spredt bosetting og måten vi har organisert det norske samfunnet på, er blant hovedgrunnene til at Norge har lyktes bedre med integrering enn flere andre land.

En av de største integreringsutfordringene Norge står overfor, er at altfor mange personer med innvandrerbakgrunn står utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer er derfor fornøyd med regjeringens forslag om å styrke Jobbsjansen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag for å bidra til at flere innvandrerkvinner kan få tilbud om kvalifisering og komme i arbeid eller ordinær utdanning.

Disse medlemmer mener videre at frivilligheten har en viktig rolle i integreringsarbeidet. Det å bli inkludert i lokalt frivillighetsarbeid gir en god mulighet til å bli kjent med lokalsamfunnet, praktisere språket, bygge nettverk og få erfaringer som fremmer integreringen. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen foreslår å styrke støtten til frivillige organisasjoner som har aktiviteter rettet mot innvandrerbefolkningen, med 3,1 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag.

Bypolitikk

Disse medlemmer viser til at gapet i levekår mellom fattige byområder og resten av landet øker. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til områdesatsingen med 20 mill. kroner mer enn regjeringen Solberg i 2022. Totalt foreslås det 230 mill. kroner over syv ulike departementers budsjetter til områdesatsinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Regjeringens forslag innebærer en styrket satsing i Oslo, Bergen og til oppstart av områdesatsing i Trondheim. Disse medlemmer er opptatt av en bypolitikk som bedrer levekår, sosial mobilitet og bekjemper barnefattigdom. En styrket områdesatsing vil bidra til forbedringer av tjenester og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i de levekårsutsatte områdene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Disse medlemmer slutter seg til regjeringens mål om at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å styrke Husbankens låneramme. Dette er begrunnet med økt behov for startlån og kommuner som bruker ordningen mer aktivt. Startlån er det viktigste virkemiddelet til staten for å hjelpe personer som over lang tid sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Regjeringens forslag innebærer at kommunene kan hjelpe over tusen flere familier fra leie til eie med startlån, samt styrke boligbygging i distriktene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke tilskudd til utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller med 56 mill. kroner i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag. Dette skal bidra til å øke tilgangen på utleieboliger og bidra til et mer variert botilbud for vanskeligstilte. Disse medlemmer mener de boligsosiale utfordringene er sammensatte. Derfor kan ikke alle boligbehov løses i det ordinære boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at det skal legges til rette for mer boligbygging i områder med liten befolkningstetthet, og at kommunene skal få økt handlefrihet når det gjelder hvor i kommunene nye boliger skal kunne bygges. Husbankens distriktsrettede arbeid og fokus på boligbygging i distriktene skal styrkes, med mål om å få fart på boligbyggingen i distriktene.

4.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av Norges internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer merker seg at antall mennesker på flukt i verden er 82,4 millioner ved utgangen av 2020. Dette er en økning på 2,9 millioner fra året før. Disse medlemmer viser til at av de 82,4 millionene menneskene som er på flukt i verden, er 48 millioner er på flukt i sitt eget land. Økning i antallet internt fordrevne er den største årsaken til den store økningen av antallet mennesker på flukt fra 2019–2020. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. I 2020 var over 1 pst. av verdens befolkning på flukt, sammenlignet med i 2010 da tallet var 0,63 pst. Et stort antall av disse søker asyl i Europa. I 2020 søkte 471 300 personer asyl i Europa. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å øke tryggheten til mennesker på flukt gjennom felleseuropeiske løsninger, systemet for kvoteflyktninger og hjelp i nærområdene for å begrense behovet for migrasjon.

Disse medlemmer merker seg særlig at situasjonen langs Europas yttergrense er spent. Disse medlemmer mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side for å håndtere økt migrasjon til Norge. Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil det være behov for rask saksbehandling hos utlendingsmyndighetene.

Disse medlemmer viser til at det har vært behov for å gjøre større endringer i integreringspolitikken, særlig etter flyktningkrisen i 2016. Disse medlemmer er bekymret for at innvandrere, særlig med fluktbakgrunn, har lavere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Dette bidrar til at mange familier med kort botid i Norge lever med varig lavinntekt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg igangsatte arbeidet med og gjennomførte en større integreringsreform i 2019. Disse medlemmer viser til at det ble vedtatt en ny integreringslov som trådte i kraft 1. januar 2021. Disse medlemmer peker på at denne loven sikrer et bedre introduksjonsprogram, blant annet ved at følgende er innført:

  • Større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram.

  • Mål om at deltakerne skal oppnå formell kompetanse.

  • Forbedret norskopplæring.

  • Innført kompetansekrav for lærere i norsk og samfunnskunnskap.

  • Tydeligere krav til resultater hos kommuner som skal få bosatt flyktninger.

Disse medlemmer mener formell kompetanse er en viktig nøkkel for å gi innvandrere en varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer understreker at det er for tidlig å se resultatene av integreringsreformen gjennomført av regjeringen Solberg.

Disse medlemmer mener norsk bosettingsordning for flyktninger fungerer godt. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer viser til at det de senere årene har vært gjennomført flere endringer i bosettingskriteriene. Blant annet stilles det nå krav til kommunenes evne til å integrere, samt at det ikke skal bosettes flyktninger i områder med store levekårsutfordringer eller områder med høyere innvandrerandel enn 30 pst.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne, og viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å utvide tilskuddsordningen Tilskudd til bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker fra fem til ti år for flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte botilbud.

Disse medlemmer vil også trekke fram regjeringen Solbergs arbeid mot negativ sosial kontroll. Alle skal kunne leve frie selvstendige liv uten trusler, vold og tvang. I juni 2021 ble handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024) lagt fram, og disse medlemmer forventer at regjeringen vil følge opp dette arbeidet og handlingsplanen.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å legge om ordningen for nasjonale ressursmiljø fra en navngitt til søkbar ordning. Dette ville bidra til at flere organisasjoner kunne etablere seg som nasjonale ressursmiljø fremover. Organisasjoner skulle, som hovedregel, få kunne innvilget tilskudd i to eller fire år. Disse medlemmer mener at denne endringen ville bidra til forutsigbarhet for organisasjoner som mottar tilskudd.

Disse medlemmer viser til at lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) Prop. 156 L (2020–2021) ble vedtatt våren 2021, og vil gjelde fra 1. januar 2022. Disse medlemmer støtter at det foreslås 36,2 mill. kroner til innføring av tolkeloven. Disse medlemmer påpeker at denne loven er viktig for å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjenester gjennom regulering av offentlige organers ansvar for å bruke tolk.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Dette har lange tradisjoner og har mange fordeler. Disse medlemmer påpeker at et viktig mål med boligpolitikken skal være at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble det utbetalt om lag 23 mrd. kroner i bostøtte, og det ble gjort flere forbedringer i ordningen. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg for 2022 ble det foreslått å styrke bostøtten med 71 mill. kroner. Forslaget vil bidra til at over 18 000 familier kan få i snitt 4 300 kroner mer i bostøtte hvert år.

Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig. Disse medlemmer viser til at med regjeringen Solbergs budsjettforslag ville startlån også i 2022 være høyt prioritert innenfor Husbankens låneramme. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Solbergs periode fikk nesten 60 000 husstander samlet mer enn 65 mrd. kroner i startlån.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg la til rette for økt boligbygging. Disse medlemmer viser i den anledning til at det i femårsperioden fra 2016 til 2020 ble igangsatt bygging av nesten 165 000 boliger i Norge. Man må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende periode med høyere byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer ønsker verdiskaping og levende lokalsamfunn i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har ført en offensiv distriktspolitikk, og at de regionale virkemidlene spiller en vesentlig rolle for en effektiv og målrettet styrking av hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2021 lanserte tre distriktsstrategier for å bidra til vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet. Disse medlemmer peker på at strategiene målrettet skulle bidra til vekst ved å være tilpasset henholdsvis kyst, innland og små og mellomstore byer. Disse medlemmer peker på at distriktene hovedsakelig står overfor følgende utfordringer: For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og størst i kommuner med minst befolkning. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg kom med en rekke tiltak for å møte disse utfordringene i nevnte strategier, men også i distriktsmeldingen. Disse medlemmerpeker på at det er særlig behov for en sterk satsing på vekst og utvikling, tilgang på kompetanse, infrastruktur som binder landet sammen, utflytting av statlige arbeidsplasser, desentralisert utdanning, digitalisering og oppbygging av attraktive lokalsamfunn med gode tjenestetilbud som er viktig fremover.

I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det foreslått om lag 52,7 mrd. kroner som særskilt skulle støtte opp om utviklingen i distriktene. Et viktig tiltak er differensiert arbeidsgiveravgift, som utgjorde 19,2 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker viktigheten av å beholde samme sats for arbeidsgiveravgift i sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer viser til regionreformen, som overfører makt og beslutninger til regionale folkevalgte organer i fylkeskommunene. Ved at virkemidlene forvaltes i hver enkelt fylkeskommune, legges det i større grad til rette for at tiltakene kan være målrettet og tilpasset de ulike fylkeskommunenes fortrinn og utfordringer.

Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Regjeringen Solbergs digitaliseringspolitikk har ført mange tjenester nærmere innbyggerne, og Norge er i Europa-toppen i bruk av offentlige digitale tjenester.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å sikre samisk språk og kultur, og viser til at det i statsbudsjettet for 2022 er foreslått bevilget totalt 1,28 mrd. kroner til samiske formål. Av dette ligger 670 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. De viktigste endringene fra 2021 i dette budsjettet er en økning på 7,3 mill. kroner til dekning av husleie ved Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter, samt en økning på 6 mill. kroner til oppfølging av Meld. St. 37 (2020–2021) Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Næringsgrunnlag for levende samiske lokalsamfunn.

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2022. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når det er over 84 millioner mennesker på flukt, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig. Disse medlemmer viser til det at kostnadene ved mottak av f.eks. enslige mindreårige asylsøkere (EMA) vil kunne hjelpe 8 300 i nærområdene), viser at et høyt mottak til Norge ikke er moralsk eller realpolitisk det beste. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre ytterligere utfordringer knyttet til integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der en reduserer antall kvoteflyktninger til 200 personer. I tillegg styrkes budsjettet for hjelp i nærområdene, noe også FN har bedt om.

Da konsekvensene av Fremskrittspartiets politikk og forslag vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

4.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk og rettssikker flyktningpolitikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er rekordmange mennesker på flukt i verden, men det er få asylsøkere som kommer til Norge. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. Europa har stengt grensene, og mange står i en krise. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved at Norge/andre land henter ut flere kvoteflyktninger. Dette medlem mener Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar for å følge FNs anmodninger om mottak av antall flyktninger. FNs tolkninger, anbefalinger og anmodninger skal etter dette medlems syn ligge til grunn for flyktningpolitikken som føres. Det er helt nødvendig at Norge ikke opererer med egne fortolkninger av forpliktelsene etter FN-konvensjonen, men følger den fortolkningen UNHCR gir.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 om å imøtekomme FNs høykommissær for flyktningers anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet og i tillegg evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske øyene og andre europeiske land med høye asylankomster.

Dette medlem vil også understreke at det i Prop. 1 S (2021–2022) legges opp til at evakuerte afghanere med tilknytning til den norske ambassaden og norske styrker vil telles med på kvoten av overføringsflyktninger. Det vil bidra til færre allerede planlagte mottak av overføringsflyktninger fra andre land, og burde etter dette medlems syn vært holdt utenfor kvoten.

Mange menn, kvinner og barn lever under uverdige og farlige forhold i flyktningleire, også innenfor Europas grenser. Dette medlem viser til at det på de greske øyene fortsatt bor sårbare asylsøkere under svært kummerlige og uakseptable forhold. Situasjonen for flyktninger i Hellas har vært uakseptabel i svært lang tid, og barn og sårbare får ikke grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt. Mange kommuner har kapasitet, kompetanse og et ønske om å bosette flere enn de er anmodet om.

For å styrke rettssikkerheten i utlendingsforvaltningen er det etter dette medlems mening avgjørende at flere får mulighet til å forklare seg muntlig for Utlendingsnemnda. På sikt må det innføres en topartsprosess i klagesaksbehandlingen som sikrer kontradiksjon, åpenhet og økt bruk av muntlighet. Fram til dette er på plass, styrkes derfor UNE i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 for at det skal kunne gjennomføres flere nemndsmøter enn det som er tilfelle i dag. Dette medlem viser videre til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslås å innføre sakkyndige uttalelser i utvisningssaker som gjelder barn, gi barna selvstendige rettshjelpsrettigheter i utvisningssaker og innføre en støtteordning for rettslig prøving av utlendingssaker.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 der følgende økning foreslås i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag:

Mill. kr.

Ta imot til sammen 5 000 kvoteflyktninger

419

Ta imot 1 000 asylsøkere fra Hellas og andre land med høye asylankomster

155

Integrering fra dag én

Dette medlem understreker at de som søker asyl i Norge, skal ha verdige forhold, og integreringen skal starte fra dag én. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 å øke ytelsene til de som bor på mottak, til nivået før 2015, og styrker norskopplæringen. For lite penger fører til passivitet og dårlig helse.

Dette medlem viser til at myndighetene har et særlig ansvar for at barna har det trygt og får delta i samfunnet slik at deres liv ikke settes på vent. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 styrkes derfor aktivitetstilbudet for barn på mottak, det sikrer gratis SFO for barn i asylmottak og sørger for at barnevernet overtar omsorgen for alle de enslige asylsøkende barna, også de mellom 15 og 18 år.

Dette medlem understreker at retten til familieliv er en menneskerett. Familier som har kommet bort fra hverandre, skal få være sammen i trygghet. Det skaper gode liv og bedre integrering. Dette medlem viser til at det må legges bedre til rette, både praktisk og økonomisk, for familiegjenforening for flyktninger. Gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger er altfor høyt, og regjeringen Solberg har tidligere strammet inn på tidsfristen for å søke om familiegjenforening. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett blant annet å fjerne gebyret for å søke om familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre familiegjenforeningssaker.

God integrering forutsetter mulighet til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Dette medlem vil særlig trekke fram at mange frivillige organisasjoner gjør en viktig og avgjørende innsats på feltet og derfor styrkes deres arbeid i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem understreker betydningen av at organisasjonene må sikres kontinuitet og forutsigbare rammer.

Dette medlem viser videre til at støtten til kommunale integreringstiltak økes i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning, samt for å inkludere nylig bosatte barn og unge på skolen og fritidsarenaen. Dette medlem mener det er viktig å sikre at de som har behov for det, får et lengre kvalifiseringsløp, samtidig som de som kan komme raskt ut i arbeid eller utdanning, får mulighet til det. Dersom en deltager faller ut, eller ikke har anledning til å fullføre et kvalifiseringsløp fordi programtiden løper ut, så er det et stort tap både for den enkelte og for samfunnet som helhet. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 å øke støtten til Jobbsjansen og sikre at kvinner som mottar sosialhjelp, også kan delta i tiltaket permanent.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Det har gitt positive resultater å ansette rådgivere med høy kompetanse på negativ sosial kontroll i videregående skoler og utvalgte ungdomsskoler, og dette medlem viser til at det derfor i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 settes av midler til å ansette flere rådgivere som skal jobbe mot negativ sosial kontroll på ungdomsskoler.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i forhold til regjeringen Solbergs budsjettforslag:

Mill. kr.

Styrke rettssikkerheten i utendingsforvaltningen, innføre sakkyndiguttalelser i utvisningssaker som berører barn, mer rettshjelp og støtteordning for rettslig prøving

76,9

Gi barnevernet omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere 15–18 år fra 1. juli

53

Øke ytelsene til beboere i asylmottak, styrke norskopplæringen, gi barn gratis SFO og flere aktiviteter

43,7

Øke støtten til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet

17

Fjerne gebyret for familiegjenforening for flyktninger og senke gebyret i andre familiegjenforeningssaker

36

Styrke jobbsjansen og sørge for at kvinner som mottar sosialhjelp, får delta

28,8

Øke kommunale integreringstiltak for å styrke introduksjonsprogrammet og overgang til arbeid og/eller utdanning, og sikre inkludering av nylig bosatte barn og unge

15

Distriktspolitikk

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal landet kutte utslipp og skape arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte. Bevilgningene til fylkenes arbeid med utvikling av et fornybart og lønnsomt næringsliv må økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet, er landet avhengig av digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på bredbånd.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapstjenester som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for 2022 øke støtten til desentralisert høyere utdanning og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

Dette medlem peker på at tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Det styrker lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. På tross av dette er disse regionale tilskuddene mer enn halvert siden 2014, og kuttene er ikke reversert i tilleggsproposisjonen. Dette medlem vil derfor vise til forslag og merknader under behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020) og til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på ulike regionale tilskudd for næringsutvikling og tilgang til kompetanse og å reversere det foreslåtte kuttet på klynger og innovasjon. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 er foreslått å sette av midler til kommunale næringsfond og styre satsingene over til utvikling og etablering av bedrifter med bærekraftig virksomhet. I tillegg er det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslått en økning av rammetilskuddet til fylker og kommuner.

Dette medlem mener sterke distrikter og kommuner trenger mange bein å stå på. Arbeidsmarkedet må være mangfoldig. Kommuner, fylker og staten gir viktige arbeidsmuligheter. Det gir innbyggere og næringsliv lokalsamfunn som fungerer godt, og det gir arbeidsmuligheter til mange. Skal folk kunne bo over hele landet, trengs relevant arbeid, og statlige arbeidsplasser må lokaliseres over hele landet.

Bolig og bomiljø

Dette medlem mener at alle har rett til et trygt hjem. Boutgiftene har økt mye de siste åra, samtidig som forskjellene øker og mange flere har fått dårlig råd. På samme tid er det flere tusen færre som får bostøtte nå enn for få år siden, og de som får, får dekket en mindre del av boutgiftene sine. Bostøtte skal sørge for at også de vanskeligst stilte kan få et trygt sted å bo. Bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og uføre får ikke samme dekning som før uførereformen. Å øke bostøtten er et effektivt tiltak for å redusere fattigdom og gi trygghet for hus og hjem. Bostøtten bør endres slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte, og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften. Endringen må medføre at nye uførepensjonister kan kvalifisere for bostøtte, og at utgifter til oppvarming medregnes i boutgiftene for alle mottakergrupper. Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås endringer i regelverket som vil gi langt flere rett til bostøtte, og en økt overslagsbevilgning for å følge opp virkningen av regelendringen.

Dette medlem viser til at også de som ikke kan kjøpe bolig, skal ha rett til et trygt sted å bo. Det trengs flere og rimeligere boalternativer for unge og lavinnteksthusholdninger. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som samfunnsutvikler, og vil at Husbanken også skal kunne bidra til klimakutt og energieffektivitet gjennom lån og tilskuddsordninger til kommuner og private, og viser til forslag om dette i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022. I tillegg foreslås det å øke tilskuddet til utleieboliger og å øke låneramma i Husbanken slik at også de som ikke får hjelp av foreldre, kan få startlån til å kjøpe egen bolig, og det kan gis mer lån til å bygge boliger for vanskeligstilte.

I dag er bare 20 pst. av skolene universelt utformet. Det er diskriminering og er ikke akseptabelt. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 har foreslått å opprette en tilskuddsordning for universell utforming av skoler, en oppfølging av Veikart – universelt utformet nærskole 2030, og å øke tilskuddet til heis i eldre boligblokker.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i forhold til Solberg-regjerings budsjettforslag:

Mill. kr

Øke bostøtten

250

Øke tilskuddet til boligsosiale tiltak gjennom Husbanken

10

Tilskudd universell utforming av skoler, oppfølging av Veikart universelt utformet nærskole 2030

100

Øke tilskudd til heis

50

Tilskuddsordning for kommuner for oppstart av tredje boligsektor

25

Utvide lånerammen til Husbanken med 6 mill. kr

3640

Samiske formål

Å bevare og styrke samiske språk og næringer er avgjørende for å ivareta og utvikle samisk kultur og samfunn. Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 styrkes støtten til Sametinget. I tillegg prioriteres mer midler til Samisk filminstitutt, pressestøtte til samiske aviser, midler til Saminor (samisk helseforskning) og til Røros folkehøgskole sin samiske satsing.

4.2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at Norge må ta et større ansvar for mennesker på flukt og ta énprosentmålet for bistand på alvor. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ved å flytte flyktningtiltak til kommunalbudsjettet tilføres 573 mill. kroner ekstra til bistandsformål.

Dette medlem mener at Norge skal ta imot flyktninger i tråd med FNs anbefalinger, men vil også bidra til å relokalisere flyktninger fra pressede områder som Hellas og Italia utenom denne kvoten. Dette medlem mener at medmenneskelighet, styrket rettssikkerhet og barnas beste må ligge til grunn for norsk innvandringspolitikk: Barn som søker asyl i Norge, må bli ivaretatt på lik linje med norskfødte barn, og ansvaret for mindreårige asylsøkere må overføres til barnevernet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 på justisområdet, hvor man utvider retten til fri rettshjelp både med hensyn til inntektsgrense og til å gjelde for barn i utvisningssaker. Dette medlem viser til at Rødt fjerner den øremerkede posten til uttransportering i samme rammeområde og reverserer den økte bevilgningen til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap. Dette medlem mener at uttransportering av mennesker i henhold til måltall er i strid med en human og rettferdig behandling av asylsøkere.

Samiske formål og nasjonale minoriteter

Dette medlem vil fremheve at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 foreslår å øke overføringene til Sametinget og foreslår å styrke tilskuddene til kvensk og norskfinsk språk og kultur i sitt alternative statsbudsjett.

Distriktspolitikk

Dette medlem mener at en god infrastruktur er grunnleggende for at man skal ha god næringsutvikling i lokalsamfunnene, og at levedyktige lokalsamfunn forutsetter godt samarbeid mellom kommune og fylke i omstillingen til et miljøvennlig næringsliv. Styrking av Merkur-programmet og utviklings- og kompetanseprogrammet for nærbutikker og bokhandlere i distriktene vil sikre flere nære tjenester til innbyggere i våre viktige lokalsamfunn landet over. Rødt styrker tilskuddet til kompetansesenter for distriktsutvikling. Dette medlem viser til Rødts forslag til bevilgninger på rammeområde 18 i sitt alternative statsbudsjett for 2022 til vedlikehold av fylkesveier, økt satsing på kollektivtrafikk og økt kompensasjon til industrikommuner for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk som viktige virkemidler i distriktspolitikken.

Bolig

Dette medlem mener at landet altfor lenge har hatt et boligmarked som fyller lommene til bolighaiene, samtidig som et trangt boligmarked frarøver mange muligheten til å eie sitt eget hjem. Husbanken er et viktig verktøy i utviklingen av en ikke-kommersiell boligsektor og for å hjelpe flere inn på dagens boligmarked. Rødt utvider derfor Husbankens låneramme i sitt alternative budsjett, samtidig som Rødt setter av midler til å utrede organisering av en tredje boligsektor. Dette medlem mener at bostøtteordninga har blitt uthulet over flere år. Rødt har som mål å gjenreise bostøtteordninga og sørge for at langt flere omfattes av den. Derfor vil dette medlem øke satsene og sikre at flere får rett til bostøtte enn i dag.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at hovedoppgavene til UDI er å behandle søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven, og å forvalte innkvarteringstilbudet til asylsøkere. UDI skal videre legge til rette for retur av personer uten lovlig opphold og gjennomføre uttak av overføringsflyktninger. UDI har også ansvaret for å gi faglig bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på innvandringsfeltet.

Departementet foreslår å sette utgiftsrammen for UDI til 2 162,6 mill. kroner i 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at det ligger inne en økning i postene 21 og 60 i forslaget fra regjeringen, da det ved spørsmål til ansvarlig statsråd har blitt avdekket at asylmottakene under pandemien har hatt sterkt redusert belegg som følge av smitteverntiltak. Disse medlemmer kan da ikke se behovet for økte overføringer til spesielle driftsutgifter og økt tilskudd til vertskommuner.

Disse medlemmer viser til viktigheten av å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett på opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette er viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og også av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering.

Komiteens medlem fra Rødt vil understreke at å uttransportere mennesker etter måltall er en inhuman praksis, og viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man fjerner de øremerkede midlene til formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, merker seg positive resultater fra Nasjonalt ankomstsenter. Målet er at en større andel saker skal være behandlet i løpet av 21 dager. Flertallet merker seg at det i 2020 var 27 pst. av asylsakene som var behandlet i løpet av 21 dager, mens det per utgangen av juni 2021 var opp mot 50 pst. Dette er positivt for å sikre rask avklaring av situasjonen til asylsøkere.

Flertallet merker seg at blant annet den pågående koronapandemien har ført til merarbeid i UDI, som igjen har ført til at antallet ubehandlede saker har økt. Flertallet mener regjeringen må følge situasjonen nøye for å sikre rask behandling av søknader til UDI.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022 der en foreslår å redusere antall kvoteflyktninger til 200 personer.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 legger opp til mottak av 5 000 kvoteflyktninger, og at dette er i tråd med FNs høykommissær for flykningers anmodning. I tillegg legger man i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 opp til relokalisering av 1 500 mennesker fra leire i Hellas og Italia.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, merker seg at Schengen-landene bedrer IKT-systemene, som kan bidra til å styrke grense- og migrasjonskontrollen og politisamarbeidet. Dette legger til rette for at Norge blir bedre rustet til å forebygge ulovlig migrasjon til Norge. Flertallet merker seg at det er en særlig satsing også til UDI for å implementere dette arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 330 000 kroner, og dette flertallet foreslår derfor at kap. 490 post 1 reduseres med 330 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å reversere økt bevilgning til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap i UDI.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man styrker veiledningstiltak til au pairer med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.1.9 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,kan nyttes under kap. 291 post 60

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.11 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.12 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.1.13 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at visse utgifter under kap. 490 Utlendingsdirektoratet (UDI) kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (Official Development Assistance, «ODA») og inntektsføres under kap. 3490. Disse utgiftene blir altså regnet som en del av bistandsbudsjettet til Norge.

Etter OECD/DAC (Development Assistance Committee) sine retningslinjer kan visse utgifter knyttet til både opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet for flyktninger klassifiseres som offisiell internasjonal bistand (ODA). Hvilke utgifter som skal regnes som bistand, er regulert i retningslinjene til OECD. På bakgrunn av nye presiseringer fra OECD gjør Norge fra og med 2019 flere endringer i rapporteringen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet og for Utenriksdepartementet. Den nye praksisen er lagt til grunn for beregningen av bevilgningsforslagene for 2022.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ved å flytte flyktningtiltak til kommunalbudsjettet tilførersmidler til bistandsformål.

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Utlendingsnemnda med 100 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 491 post 1 reduseres med 100 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å reversere økt bevilgning til arbeidet med tilbakekallelse av statsborgerskap i Utlendingsnemnda.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kommunal- og distriktsdepartementet med 258 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 500 post 1 reduseres med 258 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.3 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.4 Post 25 Nytt regjeringskvartal,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.5 Post 27 Sak- og arkivløsning,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.6 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.7 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen vil vise til at bevilgningen dekker kontingenter og enkeltstående tilskudd med navngitte mottakere som ikke hører naturlig inn under andre budsjettposter. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det vises til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått en bevilgning på 1,3 mill. kroner til sekretariat for Samordningsrådet for digitalisering ved Building SMART. Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår at det ikke bevilges midler til Building SMART i 2022, og at bevilgningen derfor reduseres med 1,3 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at regjeringen vil vurdere nærmere hvordan sekretariatsfunksjonen for arbeidet kan ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det nå skjer en stor teknologisk utvikling i bygg- og anleggsbransjen, og at det er viktig å legge til rette for mer bruk av digitale verktøy innenfor bransjen. Disse medlemmer merker seg at det i tilleggsproposisjonen foreslås et kutt på 1,3 mill. kroner til BuildingSMART. Disse medlemmer mener at dette vil svekke arbeidet med å sikre bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen, og kan ha en negativ påvirkning på utviklingen av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at regjeringen Solberg foretok en rekke endringer under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk i løpet av sin regjeringstid. Bevilgningene over programkategorien samlet sett er redusert fra 2,7 mrd. kroner i 2013 til forslag om 1,3 mrd. kroner for 2022, inkludert endringene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Flertallet viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«(..) levende lokalsamfunn i hele landet som en viktig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med bosetting over hele landet kan ivaretas også for framtiden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det går godt i distriktene i Norge. Til tross for krevende geografi har Norge spredt bosetting og høy verdiskaping i distriktene. Det er høy aktivitet i næringslivet i lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer viser videre til at under regjeringen Solberg ble overføringene til Distrikts-Norge styrket, særlig knyttet til infrastruktur i hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer viser til at mange tjenester nå kan leveres digitalt, som gir bedre tjenester for brukerne. Dette betyr at reiseavstander betyr mindre og brukerne trenger ikke lenger å møte fysisk på et kontor. Disse medlemmer mener at det er en positiv utvikling som flytter tjenester hjem til mennesker. Skatteetaten er et godt eksempel på hvordan tjenester nå kan gjøres hjemmefra.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til at regjeringen Solberg la fram tre distriktspolitiske strategier: Én for småbyer som regionale kraftsentre, én for kyst for å styrke næringsutvikling og én for fjell- og innlandet for å styrke vekstkraften i næringslivet. Disse medlemmer forventer at regjeringen vil følge opp disse strategiene for å skape fortsatt vekst i hele Norge og føre en politikk som er tilpasset de mulighetene og utfordringene som finnes i de ulike delene av landet.

Disse medlemmer peker på at i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble det foreslått bevilget over 50 mrd. kroner til formål som enten er begrunnet i distriktspolitiske mål eller er særlig viktige for Distrikts-Norge.

4.3.5.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) hvor det foreslås en økning på 100 mill. kroner til bærekraftig og klimatilpasset regional- og distriktsutvikling. Prosjekter som vektlegger bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, skal prioriteres. Midlene skal tildeles bedrifter innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, og rettes mot større investeringsprosjekter. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Innovasjon Norge ved søknadsbehandlingen skal vektlegge bærekraft, klimatilpasning, sysselsetting og regional næringsutvikling, samt bedriftenes rolle i grønne og sirkulære verdikjeder. Konkretisering av ordningen vil skje i samarbeid med Innovasjon Norge, på bakgrunn av eksisterende ordninger for blant annet distriktsrettede lån og tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at oppdragsgiveransvaret for næringshage- og inkubasjonsprogrammene ble overført til fylkeskommunene 1. januar 2020. Siva er samtidig medeier i det store flertallet av næringshager i Norge i dag, og det er disse medlemmers oppfatning at denne eierstrukturen fungerer godt. Disse medlemmer er kjent med at det jobbes med en revidering av næringshage- og inkubasjonsprogrammene for neste budsjettår. I dette arbeidet er det etter disse medlemmers mening viktig at Sivas medeierskap i næringshagene videreføres for å sikre kompetanseoverføring på tvers av regioner og næringshager, samt god samhandling med fylkeskommunene. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets fraksjonsmerknader til budsjettinnstillingen i næringskomiteen for statsbudsjettet for 2022.

4.3.5.2 Post 62 Kompetansepiloter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at kompetansepolitikk er en viktig del av distriktspolitikken, og viser videre til at regjeringen Solberg la frem en strategi for desentralisert og fleksibel utdanning. Disse medlemmer forventer at regjeringen fortsetter dette arbeidet, da arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse. Det er avgjørende at utdanningssystemet sikrer at alle kan lære hele livet. Dermed er det viktig å tilrettelegge for et tilpasset etter- og videreutdanningstilbud.

4.3.5.3 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Komiteen viser til at posten omfatter tilskudd til Norges deltakelse i grenseregionale Interreg-program, tilskudd til Arktis 2030 og sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Det foreslås i Prop. 1 S (2021–2022) en reduksjon på 13,3 mill. kroner for 2022.

4.3.5.4 Post 65 Omstilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås å øke bevilgningen til Andøy kommune med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2021–2022) som følge av nedleggelsen av Andøya flystasjon.

Flertallet viser til at dette innebærer en fullfinansiering av omstillingsprogrammet i Andøy kommune. Flertallet viser til at det foreslås å reversere forslaget i Prop. 1 S (2021–2022) om 5 mill. kroner til omstillingsmidler til Nesna kommune. Reduksjonen skyldes at regjeringen stanser nedleggelsen av Campus Nesna og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til desentralisert utdanning over Kunnskapsdepartementets budsjett. Flertallet viser til at det i tilleggsproposisjonen foreslås å redusere den foreslåtte bevilgningen på 10 mill. kroner til en tidsavgrenset og søknadsbasert ordning for etablering av kontorfellesskap, med den begrunnelse at det allerede finnes aktører som tilbyr slike kontorfellesskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen foreslår å fjerne ordningen Distriktshub. Disse medlemmer mener digitalisering kan bidra til at flere kan bo og jobbe hvor de vil. En ordning med kontorfellesskap bidrar til at flere får være en del av et større fagmiljø, og dette kan øke attraktiviteten. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen begrunner kuttet med at det finnes aktører som tilbyr slike kontorfellesskap. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er et behov for kontorfellesskap i mange deler av landet, selv om det finnes eksempler på fungerende kontorfellesskap i regi av for eksempel næringshager, privat sektor og kommuner. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderpartiets første respons på forslaget om kontorfellesskap i distriktene var at «vi kommer til å støtte dette hundre prosent» (NRK 12. februar 2021). Disse medlemmer er derfor overrasket over at regjeringen fjerner satsingen.

4.3.5.5 Post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler

Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en ny post 66 Utprøving av bygdevekstavtaler. Prosjektet skal rettes mot de deler av Distrikts-Norge som har befolkningsnedgang, svak sysselsetting og et tynt næringsgrunnlag, og som dermed har svakere forutsetninger for nødvendig omstilling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tilleggsnummeret, hvor det pekes på at demografisk ubalanse gir utfordringer med tilgang på kompetent arbeidskraft – både for næringsliv og kommuner. For å kunne bidra til vekst og fremtidsrettet næringsutvikling og sørge for et godt og likeverdig tjenestetilbud må offentlig og privat sektor gjennomføre nødvendig omstilling. Utviklingen i den enkelte kommune påvirkes av utviklingen i omlandskommuner og prioriteringene hos regionale og nasjonale aktører. Regjeringen foreslår en pilotordning som er et nytt distriktspolitisk virkemiddel som skal fremme utvikling, vekst og langsiktige rammer for næringsliv og bosetting i Distrikts-Norge. Det foreslås 10 mill. kroner til ordningen i 2022.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen har lovet å gjennomføre bygdevekstavtaler for milliarder i distriktene, og merker seg at det foreslås bevilget 10 mill. kroner. Disse medlemmer merker seg at det har vært uklart hvordan bygdevekstavtaler skal finansieres, herunder om veksten skal gjennomføres ved å redusere bevilgningene til byvekstavtalene. Disse medlemmer understreker at det er viktig å opprettholde støtten til byvekstavtalene, blant annet for å redusere klimagassutslipp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettforliket, hvor 10 mill. kroner til bygdevekstavtaler ikke er finansiert ved å redusere bevilgningen til byvekstavtaler tilsvarende.

4.3.5.6 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til at posten er ny. Bevilgningen er overført fra kap. 553 post 74 Klynger og innovasjon. Målet for ordningen er økt bruk av, og nye virkemidler til, forskning i innovasjonsarbeid i bedriftene. Posten dekker også FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge. Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner overtar oppdragsgiveransvaret for ordningen fra 2022. Midlene er foreslått overført fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

4.3.5.7 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en redusert bevilgning, hvorav 51 mill. kroner overføres til post 69, øvrige 97 mill. kroner skyldes reduksjon i Kapasitetsløft, de bedriftsrettede virkemidlene i Klyngeprogrammet, Bioøkonomiordningen og Innovasjonspartnerskap.

4.3.5.8 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at det er foreslått en reduksjon på 21 mill. kroner i bevilgningen i Interreg-programmene, sammenlignet med i 2021.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling har avdelinger i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid.

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kompetansesenter for distriktsutvikling med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 554 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Kompetansesenter for distiktsutvikling med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til at Merkur-programmet finansieres over kapittelet. Det foreslås en bevilgning på 61,3 mill. kroner i 2022. Det var i 2020 581 dagligvarebutikker registrert som Merkur-butikker.

Komiteen viser til at kriteriene for å kunne få støtte gjennom Merkur-ordningen følger av Merkur-forskriften. Formålet med ordningen er å sikre innbyggere i distriktet tilgang til dagligvarebutikk i nærheten med god kvalitet og tilleggstjenester som øker omsetningen, sikrer videre drift og kommer innbyggere og lokalsamfunn til gode.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Merkur-programmet slik at flere bedrifter kan inkluderes i ordningen sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til at i tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjettforslag for 2022 om bevilgning til samiske formål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til Sametinget med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Komiteen merker seg at Divvuns oppgave er å drifte og utvikle teknologiske verktøy for samiske språk, slik at språkene skal kunne brukes på ulike dataplattformer.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at det er fem minoriteter som er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge: Jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner.

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene deltar aktivt i samfunnet og kan uttrykke og videreutvikle sine språk og sin kultur, at de nasjonale minoritetene deltar i offentlige beslutningsprosesser, og at de nasjonale minoritetene får gode og likeverdige tjenester.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.3 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kultur

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til viktigheten av gode boliger og trivelige bomiljø for alle uavhengig av sosiale og geografiske forskjeller.

4.3.11.1 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bostøtten og innrette endringen slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får støtte, og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften, og flertallet foreslår derfor at kap. 581 post 70 økes med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer viser videre til at det ble gitt rundt 22 mrd. kroner i bostøtte under regjeringen Solberg, og i alternativt budsjett fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti styrkes bostøtten ytterliggere med 100 mill. kroner ut over det regjeringen Solberg foreslo å styrke bostøtten med i statsbudsjettet for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har støttet økning av bostøtte og også støttet at kommunene ikke kan redusere sosialhjelp som direkte konsekvens av økt bostøtte.

I tillegg til det grepet som kun når noen få, ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet å fjerne elavgift, merverdiavgift og avgifter slik at folk sin strømregning blir mindre. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også har foreslått, ut i fra store ekstra inntekter til staten, at man gir husstandene et bidrag på 4 000 kroner for å betale strømregningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i forhold til regjeringens forslag foreslår å styrke bevilgningen til bostøtteordningen med 500 mill. kroner for å sikre økte satser og at flere kommer inn under ordningen. Det vises også til at man i det alternative statsbudsjettet foreslår å bevilge midler til en ny søkbar ordning for å dekke høye oppvarmingskostnader for husstander som ikke mottar bostøtte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for dem som har høye oppvarmingskostnader, men som ikke kvalifiserer til bostøtte.»

4.3.11.2 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11.3 Post 78 Boligsosiale tiltak,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11.4 Post 79 Heis- og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partenes rettssikkerhet.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) støtter opp om mål om å sikre miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg – også med fokus på en effektiv ressursbruk i byggeprosessen. DiBKs arbeid støtter videre opp om følgende bærekraftsmål:

  • Bærekraftige byer og lokalsamfunn

  • Stoppe klimaendringer

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Direktoratet for byggkvalitet med 86 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 587 post 1 reduseres med 86 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som DiBK gir dersom det omsettes eller brukes produkter til byggverk som ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslovgivningen. Posten omfatter også inntekter fra overtredelsesgebyr for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning.

4.3.15.2 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten omfatter gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen rettet inn mot arbeidet med arealtiltak i byvekstavtaler ble avviklet fra og med 2021.

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at tilskuddet skal bidra til at beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid, og bli aktive deltagere i lokalsamfunn og storsamfunn. Tilskuddet går til områderettet innsats i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å styrke bevilgningen til områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.16.2 Post 71 DOGA

Komiteen merker seg at hele tilskuddet går til Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA). Bevilgningen er foreslått flyttet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Kommunal- og distriktsdepartementet.

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig.

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak,kan overføres

Komiteen merker seg at ordningen skal øke kompetansen innenfor planlegging, kart og geodata.

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og sjø. Statens kartverk er dermed av sentral betydning for å sikre Norges nasjonale infrastruktur for geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen påpeker at denne oppgaven gjøres i nært samarbeid med kommunene, som blant annet leverer grunnlaget for matrikkelen. Komiteen peker på at denne tjenesten er av avgjørende samfunnsmessig betydning.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det foreslås bevilget 894,7 mill. kroner på posten i budsjettforslaget for 2022. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområder, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen merker seg en reduksjon på 12 mill. i forslaget til bevilgninger som følge av effektivisering, blant annet ved å digitalisere interne prosesser. Komiteen merker seg videre en foreslått reduksjon på 32,9 mill. kroner som følge av forventet reduksjon i prosjekter som finansieres ved inntekter fra samfinansiering og fra salg og abonnement. Komiteen merker seg også at det foreslås en økning på 2 mill. kroner som følge av satsingen på prosjektet Barnetråkk, mot en tilsvarende reduksjon over Samferdselsdepartementets budsjett. Videre merker komiteen seg en foreslått reduksjon på 700 000 kroner som følge av endrede reisevaner som følge av pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Statens kartverk med 400 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 595 post 1 reduseres med 400 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Komiteen merker seg en økning på 11 mill. kroner som følge av prosjektet Nautilus, som har en samlet ramme på 121,2 mill. kroner over fem år. Komiteen viser til at Nautilus som digitaliseringsprosjekt vil gi mer effektiv behandling og distribusjon av marine geodata mellom Kartverket og viktige brukere og samarbeidspartnere. Komiteen merker seg videre at prosjektet ansees som en nødvendig brikke for utviklingen av autonom skipsfart. Komiteen merker seg også en foreslått reduksjon i budsjettforslaget på til sammen 23,2 mill. kroner som følge av reduserte inntekter, og en reduksjon på 5 mill. kroner knyttet til redusert aktivitet i Geovekst og omløpsfotografering fra fly.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 27,2 mill. kroner i tråd med prosjektets fremdriftsplan. Posten skal i hovedsak dekke det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund, som skal virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet planlegges å være ferdigstilt i 2025.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 509,4 mill. kroner på posten knyttet til gebyr for rettsregistrering av boretter og tinglysninger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift og foreslås videreført på samme nivå som i 2020. Komiteen merker seg forslag til en økning på 64,3 mill. kroner som følge av økt omsetning i boligmarkedet.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket, i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester. Komiteen merker seg forslag til en reduksjon på 29,5 mill. kroner knyttet til at den del av gjennomstrømningsmidler fra PRIMAR-samarbeidets kjøp av tjenester hos ECC er flyttet ut av statsbudsjettet. Komiteen merker seg også forslag til en reduksjon på 22 mill. kroner knyttet til redusert salg av en del av Kartverkets tjenester. Komiteen merker seg også forslag til en økning på 2,5 mill. kroner knyttet til flere mindre prosjekter, herunder salg av norske elektroniske sjøkart.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg forslag til en reduksjon på 7,2 mill. kroner blant annet fra kartleggings- og vedlikeholdsprogrammene Geovekst og Norge Digital.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.19.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd. I tillegg skal lån fra Husbanken også bidra til finansiering av boliger i distriktene.

Komiteen merker seg at det foreslås at inntil 1 mrd. kroner av Husbankens låneramme kan prioriteres til lån til boligkvalitet og lån til utleieboliger i distriktskommuner i klasse 5 og 6 i SSBs sentralitetsindeks.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå Mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og Mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egen bolig. Flertallet viser videre til at Husbanken i 2022 skal prioritere arbeidet som følger den nasjonale strategien for den sosiale boligpolitikken. Alle trenger et trygt hjem (2021–2024). Målet med strategien er at flere skal kunne eie sin egen bolig, og at leie skal være et trygt alternativ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2022, hvor rammene til Husbanken til utlån er foreslått økt med 3 mrd. ut over regjeringen Solberg sitt forslag.

4.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Husbanken med 314 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 2412 post 1 reduseres med 314 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener at kommunale krisesentre er tilbud som Husbanken bør gi lån til på lik linje med andre kommunale tilbud som er lovpålagt for kommunene å yte. Disse medlemmer ber regjeringen utvide Husbanken sine ordninger til å også innbefatte dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken også inkluderer kommunale krisesentre i sine ordninger.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man sammenlignet med regjeringens forslag har foreslått å styrke bevilgningen med 10 mill. kroner for å utrede organisering av en tredje ikke-kommersiell boligsektor.

4.3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Komiteen viser til at det som følge av at Integreringsavdelingen flyttes fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, foreslås opprettet nye budsjettkapitler innenfor integreringsområdet, og bevilgningene foreslås flyttet til de nye kapitlene. For omtale av kap. 670, 671, 672, 3671 og 3672 vises til omtale under kap. 290, 291, 292, 3291 og 3291 i Prop. 1 S (2021–2022) fra Kunnskapsdepartementet, samt omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til drift av IMDi. Komiteen viser til at det på posten er foreslått bevilget 302,3 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen viser videre til at bevilgningen foreslås overført fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) med 160 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 670 post 1 reduseres med 160 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås å kutte en rekke statlige virksomheter og etater for virkningen av endrede jobbreisevaner. Disse medlemmer mener dette kuttet ikke kan sees på noen annen måte enn et flatt kutt. Disse medlemmer merker seg den tidligere kritikken fra de samme partiene mot regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og påpeker at de samme partiene nå selv øker omfanget av slike kutt. Disse medlemmer er positive til at regjeringen viderefører ABE-reformen, da det gir incentiver til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen har valgt å flytte ansvaret for integreringspolitikken fra Kunnskapsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Disse medlemmer peker på at en av de største årsakene til at innvandrere i mindre grad deltar i arbeidslivet, er mangel på formell kompetanse som arbeidslivet etterspør. Disse medlemmer peker på at arbeidslivet stiller stadig høyere krav til formell kompetanse. Dette kan være for eksempel fagbrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre peker på at regjeringen Solberg lanserte fullføringsreformen, som blant annet skulle sikre alle en fullføringsrett til videregående opplæring. Disse medlemmer viser til at verktøyene som er viktigst for å sikre kvalifisering, ligger under Kunnskapsdepartementets område. Disse medlemmer understreker viktigheten av å se utdanningspolitikk i sammenheng med integreringspolitikken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom utdanning og kvalifisering. I dag er det for mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, eller som faller ut av arbeidslivet etter noen år. Målet må være at perioden uten arbeid blir kortest mulig, og at krefter settes inn for å gi folk kompetanse som kvalifiserer til mer stabil deltagelse i arbeidslivet. Flertallet vil derfor styrke kompetanselinjen, og dermed arbeidslinjen, i norsk integreringspolitikk.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til at kapitlet blant annet omhandler integreringstilskudd, særskilte tilskudd til mindreårige flyktninger, kommunale innvandrertiltak, bosetningsordningen, tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner og generelle tilskudd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener postene under kapitlet er svært viktige for å få til et vellykket integreringsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at rask og treffsikker bosetting, kvalifiseringstiltak og god norskopplæring er viktig for å lykkes med integreringen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg har foreslått en rekke tiltak for å styrke og forbedre integreringen ytterligere i 2022. Disse medlemmer viser til at dette er bevilgninger for å følge opp regjeringen Solbergs reform av integreringsarbeidet, som blant annet handler om:

  • Effektiv kvalifisering i mottaksperioden.

  • Tiltak for mer treffsikker bosetting.

  • Økt kvalitet og mer individuelt tilpasset opplæring og introduksjonsprogram.

  • Tiltak for å styrke opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

  • Styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

  • Økt bruk av kvalifisert tolk.

  • Støtte opp om sivilsamfunnet i integreringsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at de to store integreringsreformene som har vært gjennomført i Norge, har vært gjennomført av borgerlige regjeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bosetningspolitikken er viktig for å sikre en god integrering. Det totale antallet innvandrere som bor i en kommune, vil også påvirke mulighetene for god integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets politikk om å begrense/stoppe bosetning og innvandring, så langt det er mulig, til kommuner med høy andel innvandrere.

4.3.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.4 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.8 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor det foreslås at Stortinget ber regjeringen reversere den planlagte endringen av tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning. Flertallet viser til vedtak 35 pkt. 28 som ble fattet under finansdebatten.

Flertallet viser til brev fra statsråd Hadia Tajik av 3. desember 2021, hvor fordeling av tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet for 2022 er anbefalt. Flertallet legger til grunn at tilskuddene til de enkelte tilskuddsmottakerne opprettholdes på samme kronelikt nivå i 2022 som i 2021. Flertallet legger til grunn at midlene under tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet fordeles på følgende måte:

Organisasjon

Tilskudd 2022 (i kroner)

Antirasistisk Senter (ARS)

6 075 000

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

1 265 000

Minotenk – minoritetspolitisk tenketank

4 000 000

MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn

4 150 000

Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk

500 000

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

3 130 000

Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)

2 040 000

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

5 350 000

LIM – Likestilling, integrering, mangfold

2 000 000

Utrop

1 500 000

Caritas Norge

3 000 000

Samora

1 500 000

Stiftelsen Fargespill

2 000 000

Bydelsmødre

1 000 000

Sum

37 510 000

Flertallet vil videre vise til at det i forbindelse med regjeringens forslag til omlegging fra en navngitt til en søkbar tilskuddsordning ble foreslått å styrke ordningen med til sammen 6,4 mill. kroner. I Prop. 1 S (2021–2022) ble det foreslått å øke bevilgningen med 3,3 mill. kroner, og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) ble det foreslått å øke bevilgningen med ytterligere 3,1 mill. kroner. I begge proposisjonene står det omtalt at styrkingen skal bidra til at flere organisasjoner får mulighet til å etablere seg som nasjonalt ressursmiljø. Flertallet legger til grunn at regjeringens foreslåtte økning på 6,4 mill. kroner på post 71 benyttes til å utvide den søkbare tilskuddsordningen, Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, på samme post.

Flertallet vil vise til at tilskuddsordningen er rettet mot viktige områder på integreringsfeltet hvor frivillige organisasjoner er sentrale aktører, herunder å stimulere til økt deltakelse, arbeid mot rasisme og diskriminering, norskopplæring og kvalifisering og arbeid mot negativ sosial kontroll. Flertallet mener dette sikrer at flere organisasjoner gis mulighet til å søke om tilskudd. Denne tilskuddsordningen forvaltes av IMDi og utvalgte kommuner. Begge ordningene ligger på kap. 671 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått å legge om ordningen for nasjonale ressursmiljø fra en navngitt til en søkbar ordning. Disse medlemmer mener at endringen til søknadsbasert ordning ville bidra til at flere organisasjoner kan etablere seg som nasjonale ressursmiljø fremover. Organisasjoner skulle i den foreslåtte søknadsbaserte ordningen, som hovedregel, kunne få innvilget tilskudd i to eller fire år. Disse medlemmer mener at denne endringen ville bidra til forutsigbarhet for organisasjoner som mottar tilskudd. Disse medlemmer viser videre til at alle organisasjoner som vil få direkte tilskudd etter forslag i brev fra statsråd Hadia Tajik av 3. desember 2021, ville vært berettiget til å søke i den søknadsbaserte ordningen. Disse medlemmer påpeker at en endring av ordningen kan bidra til at flere organisasjoner som i dag ikke får støtte direkte over statsbudsjettet, vil få mulighet til å få tilskudd, og at det er en styrke for organisasjonene som jobber med integreringsarbeid.

4.3.23.9 Post 72 Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.23.10 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

4.3.24.1 Post 4 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet i sin alminnelighet. Arbeid og deltagelse motvirker utenforskap og avhengighet av trygdeytelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedansvaret for å bli godt integrert, lære seg norsk og samfunnsforståelse ligger hos den enkelte voksne innvandrer. Samfunnet stiller opp med flere verktøy, men den enkelte har en plikt til selv å ta ansvar for egen integrering inn i samfunnet en har valgt å bosette seg i.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor man overfører utgifter for flyktninger i Norge fra bistandsbudsjettet (ODA) samt styrker norskundervisningen i asylmottak sammenliknet med regjeringens forslag.

4.3.25.1 Post 21 Særskilde driftsutgifter,kan overførast

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.3 Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at regjeringen foreslår en reduksjon i overføringen sammenlignet med 2021. Bakgrunnen for reduksjonen er lave ankomsttall.

4.3.25.4 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før busetjing

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

R

Utgifter (i tusen kroner)

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 130 522

1 130 192(-330)

1 130 522(0)

1 048 937(-81 585)

1 144 077(+13 555)

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

515 307

515 307(0)

515 307(0)

505 307(-10 000)

603 825(+88 518)

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

18 735

18 735(0)

18 735(0)

18 735(0)

28 104(+9 369)

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

144 639

144 639(0)

144 639(0)

113 039(-31 600)

153 759(+9 120)

70

Stønader til beboere i asylmottak

49 832

49 832(0)

49 832(0)

29 832(-20 000)

75 597(+25 765)

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 700

8 700(0)

8 700(0)

8 700(0)

12 700(+4 000)

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

28 078

28 078(0)

28 078(0)

28 078(0)

37 882(+9 804)

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

39 558

39 558(0)

39 558(0)

4 511(-35 047)

73 813(+34 255)

76

Internasjonalt migrasjonsarbeid

22 000

22 000(0)

22 000(0)

41 432(+19 432)

22 000(0)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

269 737

269 637(-100)

269 737(0)

238 337(-31 400)

264 437(-5 300)

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

431 934

431 676(-258)

431 934(0)

412 934(-19 000)

431 934(0)

21

Spesielle driftsutgifter

94 056

94 056(0)

94 056(0)

54 056(-40 000)

94 056(0)

50

Forskningsprogrammer

60 103

60 103(0)

60 103(0)

30 103(-30 000)

60 103(0)

70

Diverse formål

3 120

3 120(0)

4 420(+1 300)

2 120(-1 000)

3 120(0)

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

817 170

817 170(0)

717 170(-100 000)

817 170(0)

817 170(0)

65

Omstilling

88 214

88 214(0)

93 214(+5 000)

88 214(0)

88 214(0)

66

Utprøving av bygdevekstavtaler

10 000

10 000(0)

0(-10 000)

10 000(0)

10 000(0)

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

33 532

33 452(-80)

33 532(0)

33 532(0)

38 532(+5 000)

73

Merkur

61 310

61 310(0)

61 310(0)

61 310(0)

71 310(+10 000)

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

559 645

559 645(0)

559 645(0)

329 645(-230 000)

584 645(+25 000)

567

Nasjonale minoriteter

70

Nasjonale minoriteter

8 197

8 197(0)

8 197(0)

0(-8 197)

8 197(0)

73

Kvensk språk og kultur

11 118

11 118(0)

11 118(0)

11 118(0)

16 118(+5 000)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte

3 128 588

3 228 588(+100 000)

3 228 588(+100 000)

3 128 588(0)

3 628 588(+500 000)

71

Støtteordning for å dekke høye oppvarmingskostnader for andre enn bostøttemottakere

0

0(0)

0(0)

0(0)

200 000(+200 000)

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

171 101

171 101(0)

146 101(-25 000)

171 101(0)

171 101(0)

78

Boligsosiale tiltak

3 778

3 778(0)

3 778(0)

3 778(0)

5 278(+1 500)

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 363

105 277(-86)

105 363(0)

95 363(-10 000)

105 363(0)

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer

86 890

86 890(0)

66 890(-20 000)

86 890(0)

101 890(+15 000)

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter

894 663

894 263(-400)

894 663(0)

794 663(-100 000)

894 663(0)

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

302 463

302 303(-160)

305 563(+3 100)

264 721(-37 742)

319 816(+17 353)

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60

Integreringstilskudd

4 953 065

4 953 065(0)

4 953 065(0)

4 079 172(-873 893)

5 280 331(+327 266)

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

656 771

656 771(0)

656 771(0)

456 771(-200 000)

656 771(0)

62

Kommunale innvandrertiltak

237 256

237 256(0)

227 256(-10 000)

212 256(-25 000)

237 256(0)

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

195 195

195 195(0)

192 095(-3 100)

51 195(-144 000)

206 295(+11 100)

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 008 013

1 008 013(0)

1 008 013(0)

942 266(-65 747)

1 041 509(+33 496)

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

354 015

353 701(-314)

354 015(0)

354 015(0)

364 015(+10 000)

Sum utgifter

18 060 983

18 159 255(+98 272)

18 002 283(-58 700)

16 086 204(-1 974 779)

19 410 784(+1 349 801)

Inntekter (i tusen kroner)

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

3 566

3 566(0)

3 566(0)

3 566(0)

0(-3 566)

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

63 322

63 322(0)

63 322(0)

63 322(0)

0(-63 322)

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

254 042

254 042(0)

254 042(0)

254 042(0)

0(-254 042)

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

30 410

30 410(0)

30 410(0)

30 410(0)

0(-30 410)

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

17 986

17 986(0)

17 986(0)

17 986(0)

0(-17 986)

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 600

26 600(0)

26 600(0)

26 600(0)

0(-26 600)

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 883

11 883(0)

11 883(0)

11 883(0)

0(-11 883)

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 543

24 543(0)

24 543(0)

24 543(0)

0(-24 543)

5615

Husbanken

80

Renter

2 874 000

2 874 000(0)

2 860 000(-14 000)

2 874 000(0)

2 874 000(0)

Sum inntekter

4 278 611

4 278 611(0)

4 264 611(-14 000)

4 278 611(0)

3 846 259(-432 352)

Sum netto

13 782 372

13 880 644(+98 272)

13 737 672(-44 700)

11 807 593(-1 974 779)

15 564 525(+1 782 153)

5. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop.1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022) for rammeområde 18.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster for rammeområde 18

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1

Utgifter

Kommunal- og distriktsdepartementet

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 450 000

60

Innbyggertilskudd

143 796 064 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

808 128 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 253 346 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

990 000 000

65

Regionsentertilskudd

203 375 000

66

Veksttilskudd

145 756 000

67

Storbytilskudd

608 665 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

39 552 452 000

62

Nord-Norge-tilskudd

710 577 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

412 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

12 102 348 000

61

Tilleggskompensasjon

55 000 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

57 894 000

Sum utgifter rammeområde 18

201 721 055 000

Netto rammeområde 18

201 721 055 000

5.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 18 er fastsatt til 202 182 580 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Kommunal- og moderniseringsdepartementet og til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

5.2 Generelle merknader

5.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

Disse medlemmer mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktig i folks hverdag og det viktigste man kan bruke fellesskapets penger på. For å bygge ut og styrke disse tjenestene mener disse medlemmer at det trengs en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi. Kommunene har store uløste oppgaver innenfor sentrale velferdsområder. Penger til kommunene er penger til de grunnleggende tjenestene folk trenger i hverdagen. Fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse, videregående skole og som samfunnsutviklere. Trangere økonomiske tider for kommuner og fylkeskommuner betyr dårligere tjenester til folk. En grunnleggende forutsetning for at det fortsatt skal bo folk i hele landet, er at det skal være gode tjenester der folk bor.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) om å øke kommunesektorens frie inntekter med 2,5 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Videre foreslås det at veksten fordeles med 2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Kommunene vil få en total vekst på 4,5 mrd. kroner i frie midler. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,0 pst. Videre foreslås regjeringen Solbergs foreslåtte kutt på 300 mill. kroner i tilskuddet til ressurskrevende tjenester reversert. Dette vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) varsles et nytt tilskudd i inntektssystemet på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall for skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene. Disse medlemmer mener dette vil gi kommunene incentiver til å satse på en desentralisert skolestruktur.

Disse medlemmer er opptatt av at kommunene og fylkeskommunene skal ha gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan lykkes med de krevende oppgavene de har ansvar for, og prioritere løsninger som gir folk en bedre hverdag.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, der regjeringen har som mål å halvere prisene på ferjereiser sett i forhold til 1. januar 2021, samt at strekninger med under 100 000 passasjerer skal bli gratis. Skal Norge sikre utvikling og økt verdiskaping langs hele kysten, vil et godt og rimelig ferjetilbud være sentralt. Mange steder er ferjene den eneste forbindelsen lokalsamfunnet har til fastland og øvrige kommunikasjoner. Ferjene spiller dessuten en avgjørende rolle i logistikk av varer fra et eksportrettet næringsliv langs kysten. I budsjettforslaget til regjeringen er prisene redusert med 30 pst.

5.2.2 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og viser til regjeringen Solbergs mål om en enklere hverdag for innbyggerne og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil Norge ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive incentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er elleve fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer støtter regionreformen og at fylkeskommunene nå har fått flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 1,6 pst. I budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble det lagt opp til en realvekst i de frie inntektene på 2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen for 2022.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen Solberg har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk lavt antall kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001. Disse medlemmer viser videre til at ved utgangen av 2020 utgjorde disposisjonsfond 11,8 pst. av brutto driftsinntekter, opp fra 6,8 pst. ved utgangen av 2013.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien både i 2020 og 2021 har ført til økte kostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer påpeker at staten skal kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at kommunesektoren under regjeringen Solberg ble kompensert for de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. I 2020 fikk kommunesektoren kompensert om lag 18 mrd. kroner i ekstrabevilgninger begrunnet i koronapandemien, hvorav 12 mrd. kroner var kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter. I 2021 er det totalt gitt 22 mrd. kroner i tilleggsbevilgninger til kommunesektoren begrunnet med koronapandemien, herav 16 mrd. kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter. Disse medlemmer påpeker at det i tillegg ble bevilget et særskilt og varig tillegg på 1,9 mrd. kroner i 2021-budsjettet, slik at den midlertidige skattesvikten i 2020 ikke skulle få varig virkning på inntektsnivået fremover.

Disse medlemmer forventer at regjeringen vil videreføre kompensasjonen til kommunesektoren for alle merutgifter og mindreinntekter knyttet til koronapandemien.

Disse medlemmer støtter at det i budsjettforslaget fra regjeringen Solberg ble foreslått at 100 mill. kroner av kommunenes inntektsvekst går til tiltak for å styrke barn og unges psykiske helse, både gjennom en satsing i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. 75 mill. kroner knyttes til kommunene og 25 mill. til fylkeskommunene.

5.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene mottar enorme skatteinntekter på inntekt og næring. Dersom man bor på eldrehjem, blir man trukket det meste av en månedlig inntekt uansett sum. Innbyggernes og næringenes bidrag til kommunekassa skal gå tilbake til innbyggere gjennom gode tjenester, rimeligere tjenester eller kutt i skatter og avgifter.

Disse medlemmer vil understreke at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Kommunenes økonomiske utfordringer med covid-19-nedstenginger er fortsatt uklare, men det tyder på at skatteinntekter, arbeidsledighet og økte utgifter vil normalisere seg i etterkant av gjenåpningen av landet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kommunenes økonomi fortsatt vurderes løpende, slik at sterkt rammede kommuner ikke må kutte i tjenestetilbud for å dekke utgiftene. Det er viktig at dette arbeidet fortsetter, i tilfelle landet blir rammet av en ny bølge av covid-19.

Fortsatt styrking av kommuneøkonomien

Disse medlemmer viser til viktigheten av at hjulene holdes i gang i kommunene. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Staten må lage gode digitale virkemidler, slik at effektivisering av offentlig administrasjon blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møte med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har det laveste antallet kommuner på den såkalte ROBEK-listen siden den ble opprettet i 2001. Covid-19-utbruddet har gjort det ekstra viktig å legge vekt på tiltak som gir forutsigbarhet for kommunene, fylkeskommunene og dermed næringsliv og husstander. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å stimulere til god skattevekst i kommunene ved å legge til rette for verdiskaping, særlig i distriktene.

Familien trenger det private barnehagetilbudet

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om å kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene er en målrettet giftpil inn i de private barnehagene. Dette forslaget vil sette en rekke private barnehager i fare for konkurs. Private barnehager er et viktig supplement til de kommunale barnehagene, og foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyd enn foreldre med barn i de kommunale barnehagene. Disse medlemmer ønsker en fullstendig gjennomgang av finansieringen av de private barnehagene. Derfor vil det være helt feil å trekke ut ett av elementene i denne finansieringen og gjøre endringer i det før man ser hele systemet i sammenheng. Disse medlemmer kan ikke akseptere dette kuttet og prioriterer derfor å reversere regjeringens kuttforslag. Videre er regjeringspartienes ambisjon om å tvangskommunalisere effektive og godt fungerende private tjenester å gå i helt feil retning. Dette vil ødelegge mangfoldet i ulike tjenester, og det vil koste skattebetalerne dyrt om kommunene skal kjøpe opp det som i dag, med fordel, drives privat.

Kutt i unødvendige skatter og avgifter

Disse medlemmer vil vise til at mange husstander sliter økonomisk, og at eiendomsskatten er en belastning. Dette er en god grunn for kommunene til å fjerne eiendomsskatten. Som et minimum forventer disse medlemmer at husstander og næringsliv bør få en reduksjon i eiendomsskatten som Stortinget har vedtatt, gjennom at den maksimale satsen for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille fra 2021. For å sikre at kommunene ikke øker eiendomsskatten, vil disse medlemmer legge opp til at det blir satt et tak på hvor mye en kommune og nå staten, med innføring av formuesskatt på boligens verdifastsettelse, kan kreve inn per husstand eller hytte. Disse medlemmer mener taket skal settes til en årlig sum på 3 000 kroner per enhet fram til skatten blir fjernet i sin helhet. I kommuneproposisjonen for 2022 er det flertall for forslaget om å utrede å sette et tak på hvor mye som kan kreves inn og disse medlemmer forventer at forslaget om utredningen følges opp. Bakgrunnen for forslaget om å sette et tak er at den lokale takseringen har blitt et smutthull for å opprettholde og øke inntektene fra eiendomsskatten. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene. Disse medlemmer viser også til forslaget til statsbudsjett, der regjeringen Støre vil innføre økt skatt på bolig (i formuesskatten) på toppen av den kommunale. Regjeringen legger med dette et grunnlag for en økt eiendomsbeskatning. Da er det viktig å gi husstandene en forutsigbarhet ved å sette et tak for hva stat og kommune samlet sett skal kunne kreve inn per hytte eller hjem.

Sikre gode og rimelige kollektivtilbud i distriktene

Disse medlemmer mener ferjeopprøret som har dukket opp langs kysten, må bli tatt på alvor, og fylkeskommunene må være seg sitt ansvar bevisst og ta grep for at prisene reduseres betraktelig. Det skal bygges flere broer som erstatter ferjene, og det skal gjøres nødvendige endringer for å redusere ferjeprisene. Disse medlemmer vil legge til rette for lavere billettpriser på ferjestrekninger, halvere prisen på ferjebillettene og sette et lavere tak på hvor mye ferjependlere må betale for påfylling av ferjekort.

Disse medlemmer vil legge til rette for ferjeavløsning ved å legge til rette for mer bygging av broer der det er muligheter for det. Disse medlemmer viser til at det finnes og har vært brukt målrettede ordninger for fylkeskommunene for å vedlikeholde og investere i fylkesvegnettet. Disse medlemmer vil styrke disse ordningene slik at fylkeskommunene kan gjøre flere investeringer og vedlikeholde veinettet i større grad enn i dag.

Norske verdier skapes i distriktene

Disse medlemmer vil styrke det lokale handlingsrommet ved å la kommunene forvalte større deler av skatteinntekter og skatteinnkreving. Distriktene vil ha en større egeninteresse av vekst dersom de får beholde mer av egne midler. Distrikts-Norge er rikt på areal med kystlinje, fjell og skog. Dette er arealer som kommuner, næring og privatpersoner må få forvalte uten overstyring fra staten og statsforvalteren. Distriktene trenger ikke bistand fra byene om de får råde over egne inntekter og arealer. Bygging i strandsonen og særlig lokale kutt i formuesskatten er avgjørende tiltak for å tiltrekke næringslivet til å etablere seg i usentrale strøk. Disse medlemmer mener formuesskatten skal fjernes i sin helhet, men at kommunene i større grad må få styre over nødvendige skattekutt uten at det påvirker skatteutjevningen. Disse medlemmer vil fjerne statsforvalterens innsigelsesmulighet i arealsaker – plan- og bygningsloven. Disse medlemmer vil styrke eiendomsretten ved å fjerne boplikten og fjerne Statens vegvesens innsigelsesrett i arealsaker. Disse medlemmer vil endre skatteutjevningssystemet slik at kommunene selv kan velge å kutte i formuesskatt uten at det påvirker resten av landets kommuner. Det er viktig å la kommunene sitte igjen med mer av verdiene de selv skaper. Disse medlemmer ser at det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av vernebestemmelser for å forenkle lovverket og legge til rette for vekst uten for mange hindringer. Å sette et tak på byggesaksgebyrer, ut ifra de mest effektive kommunene, er en nødvendighet for å stimulere til vekst og utvikling.

5.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Velferd starter i kommunene

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener sterke fellesskap gir mennesker frihet og muligheter uavhengig av bakgrunn. Kommunene er grunnmuren i slike fellesskap og må styrkes for å sikre gode liv for de mange og ikke kun mer frihet og mindre forpliktelser til å bidra for de få og privilegerte.

Alle bor og lever livene sine i en kommune. Her skal barna vokse opp, innbyggerne bli gamle og arbeidsplassen og hverdagslivet fungere. Dette medlem mener god offentlig velferd og service er en bærebjelke for et godt og livskraftig samfunn og helt nødvendig infrastruktur for næringslivet. Da må kommuneøkonomien gi rom for dette. Sterk kommuneøkonomi bidrar til å stabilisere økonomien, redusere arbeidsløshet og gjøre kommunesektoren til en bedre samarbeidspartner for næringslivet.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å styrke kommunene og fylkeskommunene med nærmere 6,8 mrd. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag, herunder drøyt 4,3 mrd. kroner til kommunene og drøyt 2,4 mrd. kroner til fylkene.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås gratis SFO til alle førsteklassinger, flere lærere i barnehagene, mer kultur i skolen, flere ansatte i omsorg og pleie, opptrapping av lavterskel psykisk helsetilbud og tilbud på rusfeltet og bedre barnevern og skolehelsetjeneste. I tillegg må kommuner og fylker kunne redusere sine farlige klimautslipp og kunne gjøre nødvendige tilpasninger til klimaendringene. Da trenger de penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Gjør vi disse oppgavene godt, vil det gi arbeid til mange og et tryggere og bedre liv for store og små.

Dette medlem viser til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at den enda ikke er implementert i norsk lov om menneskerettigheter på linje med andre grupper og minoriteters rettigheter. Nav-skandalen har vist at lovverket må bli mye tydeligere på vanskeligstilte menneskers rettigheter for å sikre at de ikke lider rettstap hverken i forvaltningen i stat og kommune eller i rettsvesenet. Av konvensjonens artikkel fire, som fastsetter statenes generelle forpliktelser, følger det at staten også i utviklingsfasen av saker plikter aktivt å trekke inn, og rådføre seg inngående med, mennesker med nedsatt funksjonsevne og de organisasjoner som representerer dem. Dette medlem påpeker at regjeringen ikke har gjennomført slike drøftelser når svært sentrale områder nettopp for mennesker som er omfattet av konvensjonen, endres.

Dette medlem viser også til at flere saker har for lang behandlingstid i barnevernet, og mange eldre må vente lenge på eller får for lite nødvendig hjelp. Dette medlem understreker at dette er mennesker som i liten grad selv kan fremme sine krav, og at nettopp de får sine rettigheter og behov dekket, er svært viktig. Dette er selvsagt også avhengig av kommunale prioriteringer, men dette lar seg ikke løse uten at kommunene får økonomi til å oppfylle lovkravene og innbyggernes behov.

Dette medlem er imot å legge til rette for at omsorg eller annen velferd skal bli satt ut på anbud. Dette medlem er sterkt uenig i utviklingen mot at skole og omsorg ses på som resultatenheter for produksjon. Velferdsoppgaver som opplæring og omsorg er vesensforskjellige fra forretningsvirksomhet og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet, fellesskap og rettferdighet. Jakten på forretningsmessige resultater skal ikke være et mål i velferdstjenestene. Ved å sette omsorg, velferd og offentlige oppgaver ut på anbud vil det være svært vanskelig å sikre at pengene går til formålet i stedet for til profitt i selskapene.

Dette medlem mener det er behov for sterkere inntektsutjamning mellom kommunene enn i dagens system. Det bør legges inn levekårskriterier, og skatteandelen av inntektene bør vurderes økt for å jamne ut inntektsforskjellene mer enn i dag.

En sterk distriktspolitikk

Dette medlem vil bidra til å bygge sterke lokalsamfunn både i bygd og i by. For å få til dette må folk ha mulighet til å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i hele landet. Dette medlem viser til at for Sosialistisk Venstreparti handler distriktspolitikk om moderne lokalsamfunn der det skapes trygge og gode arbeidsplasser, og der folk har nærhet til skole, offentlige servicetilbud, jobber og aktiviteter. En sterk kommuneøkonomi er bærebjelken i distriktspolitikken. I årene som kommer, skal det kuttes utslipp og skapes arbeidsplasser vi kan leve av. Dette medlem mener fylkeskommunene skal ha en viktig rolle i et rettferdig grønt skifte. Dette innebærer utvikling av fornybart og lønnsomt næringsliv, og derfor må bevilgningene til fylkenes arbeid med dette økes, og innretningen på midlene må sikre utslippskutt og omstilling til klimanøytrale arbeidsplasser.

Dette medlem mener det må være høy kvalitet på fellesskapet, som barnehager, skoler, helsetilbud og kulturtilbud i hele landet, og det må være mulig å starte bedrifter og videreutdanne seg uten å måtte flytte. Dette er viktig for både folk og bedrifter i distriktene. Alle skal ha tilgang til høyere utdanning, og derfor vil Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 øke støtten til desentralisert høyere utdannelse og ruste opp utstyrsparken på yrkesfag.

For at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet og bedrifter kunne drive næringsvirksomhet, er vi avhengige av digital infrastruktur og godt utbygd bredbånd over hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å øke satsingen på bredbånd.

Tilskudd til bedrifter og lokalsamfunn i distriktene gir flere arbeidsplasser, høyere fortjeneste, god samfunnsutvikling og flere skatteinntekter. Dette styrker også lokaldemokratiet ved at de folkevalgte i fylkeskommunene kan prioritere midlene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der støtte til næringsutvikling i distriktene som fordeles gjennom kommuner og fylkeskommuner, styrkes.

Sosialt

Dette medlem viser til kuttene for uføre og arbeidsledige under regjeringen Solberg. Dette er kutt som fratar enkeltmennesker og familier deres økonomiske trygghet. Samtidig har mange pensjonister hatt en negativ inntektsutvikling over flere år. Kuttene i arbeidsavklaringspenger har medført at flere har blitt kastet ut av ordningen og havnet på sosialhjelp. Kuttet i ordningen med tiltakspenger vil også føre til at flere blir avhengig av økonomisk sosialhjelp. Dette medlem viser til at kuttet til tiltakspenger reverseres i partiets alternative statsbudsjett for 2022. Når flere kastes ut av ordninger som skal sikre økonomisk forutsigbarhet, øker behovet for sosialhjelp, og flere kastes inn i fattigdom. Staten skyver med dette økte kostnader over på kommunene. Dette medlem viser til at dette gir behov for økt satsing på boligsosialt arbeid både gjennom Husbanken og i kommunene.

Dette medlem understreker at kommunene har en svært viktig rolle i å forebygge fattigdom og utstøting og i å bistå vanskeligstilte slik at de kan komme ut av en vanskelig livssituasjon. Dette medlem viser til at fattigdommen blant barnefamilier har økt under regjeringen Solberg. Derfor trenger kommunene rammer til å drive godt forebyggende arbeid for alle aldersgrupper og at de gjennom egne tiltak ikke bidrar til fattigdom, eksempelvis ved å avkorte sosialhjelpen for barnetrygden. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått å endre lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at barnefamilier skal få nytte av barnetrygden fullt ut ved at barnetrygden i sin helhet holdes utenom ved beregning av sosialhjelp, jf. Representantforslag 20 S (2017–2018) og Innst. 149 S (2017–2018). Dersom dette ikke blir gjennomført, betyr det at Norge fortsetter å gi alle barnefamilier barnetrygd, bortsett fra de barnefamiliene som trenger den mest. Dette medlem vil kompensere kommunene for merutgiftene dette gir, og setter av midler til kommunene for å kunne øke hjelpen til sårbare familier med 475 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Dette medlem viser til at det de siste årene har vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å øke barnetrygden for de mellom 6 og 18 år.

Trygge og gode barnehager

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet, og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble tilskuddet til bemanning i barnehagen og øremerke hele tilskuddet. Dette medlem mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett en rekrutteringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertetthet på videregående og ikke minst økte ressurser til laget rundt eleven. I tillegg vil dette medlem trekke frem at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge midler til en ekstra kontaktlærertime på ungdomstrinnet. Kontaktlæreren må gis tid til å følge opp elevene sine og kunne koble på støttepersonell.

SFO for alle, uten klasseskiller

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte opptrappingen ved å gjøre SFO gratis for alle barn på første trinn i 2022. Dette medlem understreker også at når alle barna kan delta i SFO, så vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Krafttak for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et krafttak for yrkesfagene med flere lærere, bedre utstyr og flere lærlingplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal vi lykkes med det, mener dette medlem at utstyrsstipendene må dekke de faktiske kostnadene for kjøp av utstyr, særlig på yrkesfagene, hvor elever i dag må legge ut mange tusen kroner av egen lomme. Videre må alle elever i videregående opplæring sikres en reell rett til å fullføre utdanningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil dette medlem at lærlingplass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å starte en opptrapping for å sette fylkeskommunene i stand til å følge opp dette, samt å i tillegg prisjustere lærlingtilskuddet. Videre vil dette medlem fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 foreslår å starte arbeidet med økt lærertetthet i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Praktisk-estetiske fag og praktiske læringsmetoder

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2022 prioriterer mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen og et arbeid for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag. Dette innebærer innføring av en rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom for de praktisk-estetiske fagene, fordi lærere melder om altfor dårlige lokaler og utstyr. Det innebærer en time ekstra til de praktisk-estetiske fagene. Det innebærer å sette i gang et utviklingsarbeid og et kompetansesenter for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fagene og undervisning mer relevant.

Kultur

Dette medlem viser til at da Enger-utvalget evaluerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, konkluderte utvalget med at det fortsatt gjensto et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022. Det er videre på høy tid å styrke kulturloven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i kulturbudsjettet, der det settes av betydelige midler til bibliotek og innkjøp og til regionale kulturfond.

Dette medlem viser til at det er behov for å sikre fritidsklubbene i kommunene og bygge ut tilbud som er gratis og inkluderende, og at dette derfor styrkes med 50 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag.

Dette medlem viser til at kulturskolene er et viktig bidrag for tilgang til deltagelse hos barn og ungdom i hele landet, og viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett derfor er satt av midler til en opptrappingsplan for gratis kulturskoletilbud. I dag er det store forskjeller i deltagelse, som er direkte begrunnet i sosioøkonomiske forskjeller. Det mener dette medlem ikke er holdbart.

Dette medlemviser til at det er behov for et betydelig løft for bibliotekene, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ut over regjeringen Solbergs forslag er satt av 50 mill. kroner til å styrke bibliotekene over kommuneramma, i tillegg til en egen satsing på 95 mill. kroner over kulturramma.

Storby- og vekstkommuner

Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 393 S (2017–2018) om å finansiere vekst- og storbytilskuddene som et rent påslag til disse kommunene og ikke som et fratrekk for alle kommunene.

Dette medlem viser til behovet for innsats i områder med særlige levekårsutfordringer i de store byene. Områdesatsingene skal bidra til forbedring av tjenester, og bo- og nærmiljø som er bedre tilpasset behovene i levekårsutsatte områder, og sikre gode lokalsamfunn for alle. Dette medlem understreker at det er viktig å følge opp flere av anbefalingene i NOU 2020:16 om levekår i byer, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, hvor det er satt av midler til å styrke områdesatsingene.

Lokale helsetjenester

Dette medlem viser til et stort behov for å styrke helsetjenesten lokalt. Etter pandemiutbruddet er dette behovet blitt større fordi mange har fått redusert sitt tilbud pga. omdisponering av helsepersonell, og sårbare ensomme mennesker er blitt enda mer isolerte. Koronapandemien viste nok en gang at det var for liten kapasitet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette medlem viser til at ansatte i hjemmetjenestene rapporterer om svært tøffe forhold, og det er store utfordringer med tilgang på helsepersonell i hele primærhelsetjenesten. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre faste og hele stillinger, slik at det blir attraktivt å jobbe i helsetjenesten, og viser generelt til behovet for å bemanne opp helsetjenestene. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 er det derfor satt av 180 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til opptrapping av antall stillinger i skolehelsetjenesten, helsestasjonene og jordmortjenesten.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti hele tiden har vært mot statlig finansiering av eldreomsorgen, og mener dette har vært en måte å legge til rette for oppstykking av tjenestene og manglende helhetstenkning på. Samtidig har kostnadene i forsøket vist oss at eldreomsorgen koster kommunene mer enn de blir tilgodesett med i ordinære overføringer, og kommunene som har vært med i forsøket, har fått en økning i tilskuddet. Dette medlem reagerer på at regjeringen Solberg, som har stått bak forsøksordningen, på kort varsel avslutter ordningen, uten ivaretagelse av kommunene som nå blir sittende med en helt annen økonomi enn det som var varslet.

Dette medlem viser til den krisen man ser i psykiatrien, og til Riksrevisjonens gjennomgang av manglende tilbud i svært mange kommuner, og mener det er helt avgjørende å sørge for et betydelig løft for rask hjelp. Dette medlem er skuffet over at det våren 2021 ikke ble flertall for en rusreform der vi slutter å straffe og heller begynner å hjelpe de som har behov for det i møte med rusutfordringer. I stedet for å fortsette med et strafferegime er det på høy tid å øke innsatsen for hjelpetilbud knyttet til rusproblematikk. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det er satt av 350 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til opptrapping av lavterskeltilbud innenfor rus og psykiatri i kommunene.

Dette medlem viser til at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et svært viktig likestillingstiltak for å sikre at flere kan delta i samfunnet på like vilkår. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 75 mill. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er på høy tid med en tannhelsereform, og har derfor satt av 1 150 mill. kroner til dette i sitt alternative statsbudsjett for 2022. Av disse er 580 mill. kroner foreslått gitt over fylkesramma for å styrke den offentlige tannhelsetjenesten og gi eldre over 75 år gratis tannhelsesjekk og utvidede tilbud til unge voksne opp til 27 år i offentlig tannhelsetjeneste. Dette medlem viser til helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling for full gjennomgang av Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer.

Særlig ressurskrevende tjenester

Dette medlem viser til at tilskuddet til særlig ressurskrevende tjenester ikke er tilstrekkelig for å dekke kommunenes behov. Samhandlingsreformen og medisinsk og demografisk utvikling medfører stadig økende oppgaver for kommunene. Mange kommuner melder om vansker med å prioritere tilstrekkelige ressurser til de tjenestene innbyggerne har behov for. Den enkeltes rett til et selvstendig liv med samfunnsdeltakelse og medvirkning krever ressurser. Det er derfor helt avgjørende at man har en ordning og prioriterering som tar høyde for det. Dette er kanskje den aller viktigste ordningen for utjamning av uforutsette og uunngåelige utgifter for kommunene, fordi dette tilskuddet fanger opp ulikhetene i utgifter veldig godt, men da må alle utgifter som er nødvendige, regnes med. Dette medlem mener ordningen må styrkes kraftig, og foreslår en økning på 600 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 i forhold til regjeringen Solbergs forslag.

Klima

Dette medlem vil vise til at kommunene og fylkeskommunene må spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene og redusere skader fra farlige klimaendringer, som skader på veier, hus og vannforsyningen. Ekstremvær gjør det nødvendig å styrke kommunenes og fylkenes mulighet til å foreta klimatilpasninger av viktig infrastruktur. De trenger mer penger til bedre kollektivtrafikk, flere gang- og sykkelveier og flom- og skredforebygging. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også har satt av mer penger til Klimasats – en tilskuddspott der kommunene kan søke om penger til klimatiltak.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke totalrammene for kommuner og fylkeskommuner til dette formålet, og foreslår derfor i alternativt statsbudsjett for 2022 å styrke ordningen. Dette medlem vil foreslå at det opprettes en permanent finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.

Dette medlem viser til klimabudsjettet i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022. For å klare å kutte utslippene med 70 pst. innen 2030, relativt til 1990, må vi stille strenge krav for å få ned utslippene og utvikle ny teknologi, og mye av denne jobben skjer i kommunene.

Dette medlem viser til det store behovet i kommunesektoren for å sikre høy kompetanse på biologisk mangfold, miljø og klima. Kommunesektoren har et stort ansvar på disse feltene og får stadig nye oppgaver. Det er derfor viktig å sikre at beslutningsgrunnlaget for lokale politikere har høy kvalitet, og at det gis full informasjon om virkninger ut over de rent lokale. Dette medlem vil derfor foreslå at det settes av midler til å ansette flere miljørådgivere i kommunene og fylkene for å ta vare på naturen og gjennomføre klimatiltak.

Dette medlem viser til forskningsprosjektet EVAPLAN, som dokumenterer at klima, naturvern og miljø ofte taper i planprosesser lokalt. Det er uholdbart og må endres. Det er behov for å stille klare krav om kompetanse i kommunesektoren. Dette kan ivaretas også gjennom interkommunalt samarbeid.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringen Solbergs forslag om å svekke vernet av strandsonen, natur og biologisk mangfold gjennom endringen de foreslår i lov og regelverk. Dette medlem viser til at formålet med plan- og bygningsloven er å «fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner». Dette medlem viser til EVAPLAN-rapporten, som dokumenterer at selv med dagens mulighet til innsigelser ivaretas ikke naturmangfoldet på en trygg måte. Det er nødvendig å styrke plan- og miljøkompetansen i kommunene og utrede hvordan det rettslige grunnlaget for biologisk mangfold, natur og friluftsliv og allemannsretten kan styrkes.

Dette medlem er sterkt uenig i regjeringen Solbergs ulike forslag til å svekke naturvern og allemannsretten i ulike lov- og regelverk. Dette blir ikke rettet opp i Hurdalsplattformen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås å sette av til sammen 70 mill. kroner for å sikre at flere kommuner har egne miljørådgivere.

Dette medlemviser til at det er helt nødvendig med et grønt skifte i hele landet. Utslippsfri kollektivtrafikk kutter store utslipp og bidrar til viktig næringsutvikling i industrien. I dag står mange kollektivselskaper i krise som ettervirkning av smitteverntiltakene under koronapandemien og risikerer å måtte kutte tilbud. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det foreslås en kompensasjonspakke for kollektivtrafikken på 500 mill. kroner. Skal Norge få til en omstilling, må alle nye anbud på kollektivtrafikk baseres på nullutslipp, og Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2022 at staten må kompensere mer for fylkenes økte utgifter til elferjer, elhurtigbåter og utslippsfrie busser.

Selv om utfordringen er stor, har Norge gode forutsetninger: Norge har store naturressurser, et rikt hav, store skoger, god tilgang på energi og teknologi og høykompetente arbeidere. For at landet skal lykkes med omstillingen, må hele Norges økonomi og næringsliv innrettes mot å løse oppgaven. Det krever økte satsinger i budsjettet og at virkemidlene vris fra forurensende til fornybare satsinger.

Dette medlem understreker at Norge må kutte så mye klimagassutslipp som mulig, så fort som mulig. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett for 2022 å opprette en grønn investeringsbank som skal få i oppgave å utvikle et marked for grønne obligasjoner i Norge, slik at landet får vridd kapital fra eiendom og over i grønne investeringer. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også foreslår å opprette en ny, stor grønn industrigigant gjennom en nytt grønt investeringsselskap. Selskapet foreslås en oppstartskapital på 20 mrd. kroner. Det skal få i oppgave å bygge grønn industri i Norge, men også levere avkastning på sikt. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti å opprette Bionova – et klimafond for bioøkonomi med satsing på landbruk, havbruk og skogbruk, og partiet vil ha et omstillingsfond for norsk sokkel hvor selskapene betaler per produsert enhet olje eller gass. Det gir penger til å få ned utslippene, utvikle ny teknologi og fjerne den minst lønnsomme oljen og gassen først.

Redningspakke for naturen

Dette medlem vil vise til at naturen er grunnleggende for vår eksistens. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Naturvernpanelets rapport fra 2019 slår fast at tapet av naturmangfold går historisk raskt og vil true hele menneskeheten. Dette medlem viser til at det er en økt bevissthet rundt behovene for vern og restaurering av urørt natur, og at dette må følges opp politisk.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det er satt av betydelige midler ut over regjeringen Solbergs forslag til en redningspakke for å ta vare på naturen i Norge. Dette omfatter nesten 819 mill. kroner i økt støtte til å ta vare på truet natur, herunder 150 mill. kroner til skogvern og 90 mill. kroner til naturtiltak i kommunene. Pakken inneholder også tiltak for å ta vare på de truede artene og naturtypene våre. Dette medlem viser til at pakken skal sørge for økt kapasitet til de som jobber for å ta vare på naturen, og til å overvåke og kartlegge naturen vår, mer vern og restaurering av natur og mer friluftsliv. I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der det settes av 80 mill. kroner til et restaureringsfond for miljø.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ha et rettferdig grønt skifte som forener klima- og næringspolitikken for fremtidsrettet verdiskaping i Norge. Landet må bygge nye næringer som ikke forurenser, samtidig som vi reduserer våre klimagassutslipp dramatisk. Vår velferd, velstand og våre arbeidsplasser er avhengig av at vi klarer dette skiftet. Dette medlem mener fylkeskommunene må spille en viktig rolle i dette arbeidet.

Dette medlem viser til at det samlet på ramme 18 i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022 foreslås en økt bevilgning på 6,787 mrd. kroner ut over regjeringen Solbergs forslag til kommuner og fylker. Dette er en reell styrking av kommunal sektor som gir et faktisk handlingsrom i frie midler, men også i styrkinger av tilskudd som frigjør midler indirekte.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, der følgende økning foreslås i kommuneøkonomien i forhold til Solberg-regjerings budsjettforslag:

mill. kr

Økt overføring til kommuneramma

4 349

Økt overføring til fylkesramma

2 438

Særlig ressurskrevende tjenester

600

5.2.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at kommunen er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot de økende forskjellene. Koronapandemien har vist oss hvor avhengige innbyggerne er av et godt fungerende kommunalt tjenestetilbud, og at mange kommuner er underfinansierte. Rødt vil at folk skal kunne leve gode liv uavhengig av postnummer.

Kommunenes og fylkenes inntekter

Dette medlem viser til at Norge er en rik stat med mange fattige kommuner. Dette medlem ser at den stramme kommuneøkonomien både setter lokaldemokratiet under press, gir de ansatte en tyngre hverdag og svekker viktige tjenester for innbyggerne.

Dette medlem mener at kommunene trenger reell vekst i inntektene fremfor høvelkutt og såkalte effektiviseringskrav. Penger er makt, og selv om regjeringa foreslår å utvide rammene til kommunene noe, mener Rødt det ikke flytter tilstrekkelig makt ut der innbyggerne faktisk virker og bor. En av de største satsingene i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 er derfor å flytte penger fra staten til kommunene i form av økte frie inntekter, inkludert økt distriktstilskudd. Det er mye fellesskap og lokal selvbestemmelse i 5 mrd. kroner. Dette medlem mener at økte frie inntekter gjør det mulig å gjøre mer av det folk i det lokale demokratiet synes er viktigst. Det kan bety flere ansatte i velferden, døgnbemannet brannstasjon, sykehjemsplasser, økt miljøkompetanse i kommunen eller kommunale kjøkken. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 styrker det lokale selvstyret ytterligere med egne midler til å kjøpe opp strandsoneareal, noe som sikrer fellesskapet adgang til naturområder langs kysten.

Dette medlem vil peke på at utbedringen av det betydelige etterslepet i vann- og avløpssektoren i landets kommuner på sikt kan bety betydelig høyere avgifter for innbyggerne, samtidig som vannsikkerhet er et viktig beredskapsspørsmål og ikke minst har en miljømessig side.

Dette medlem mener fylkeskommunene spiller en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn rundt omkring i landet. Tvangssammenslåtte fylker må få demokratisk frihet til å skille lag, og fylkeskommunene må settes i stand til å være den regionale utviklingsmotoren de har potensial til. Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten trenger økt økonomisk innsats for å kunne gi billigere behandling til flere.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 derfor foreslår å øke de frie inntektene til fylkeskommunen, gir økt støtte til omlegging til nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter og tilfører utviklings- og omstillingsmidler.

Tapte billettinntekter på kollektivtransport er en stor utfordring i fylkeskommunene etter koronapandemien. Dette går ut over rutetilbudet til innbyggerne med de praktiske, økonomiske og miljømessige konsekvensene det har. I Rødts krisepakke settes det av penger til å dekke fylkeskommunenes utfordringer med tapte billettinntekter.

Barnehage, skole og yrkesfag

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 i tillegg til de frie midlene styrker skolehelsetjenesten og skolebibliotekene og bevilger penger til gang- og sykkelstier. Dette medlem vil fremheve at Rødt foreslår fullt ut å kompensere kommunene for å holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, slik at alle barn faktisk får barnetrygd. Rødt styrker også kap. 571 post 60 med bevilgninger til flere miljøarbeidere, mer tid til lærerne, satsing på skolebiblioteker og tilskudd til å sikre flere universelt utformede skoler.

Dette medlem mener det er viktig å ta unges kreativitet og skaperkraft på alvor, og viser til at Rødt setter makspris på kulturskolene til 2 000 kroner per år i sitt alternative statsbudsjett for 2022.

Videre vil dette medlem fremheve at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2022 styrker yrkesfagene gjennom å øke lærlingtilskuddet med 2 500 kroner og sette av penger til et fond for opprustning av verksteder på yrkesfaglige linjer så vel som å bevilge midler til prosjekter for bedre kjønnsbalanse i yrkesfagene.

5.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

5.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at kommunale tjenester som eldreomsorg, skole, barnehage og helsetjenester er tjenester alle innbyggere er avhengig av i løpet av livet.

Flertallet viser til at de siste årene har vært preget av en trang kommuneøkonomi. Det har blitt gjennomført en rekke endringer i inntektssystemet som i særlig grad har rammet små og mellomstore kommuner, noe som har ført til at mange kommuner har måttet foreta nedskjæringer på viktige tjenesteområder. Flertallet viser til at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene når det regjeringsoppnevnte inntektssystemutvalget har avgitt sin innstilling sommeren 2022. Det er et mål at alle innbyggere skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bakgrunn, egen lommebok og hvor bor de bor. Flertallet mener økte midler til kommunene er helt avgjørende for å sikre velferdstilbudet fremover.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Prop 1 S (2021–2022) foreslås en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 2 mrd. kroner. Dette er ikke tilstrekkelig til å gi rom for videreutvikling av tjenestene i kommuner og fylkeskommuner. Dette flertallet er derfor glad for at det i Prop. 1 S Tillegg 1(2021–2022) og budsjettforliket samlet sett foreslås en økning i kommunesektorens frie inntekter på 2,5 mrd. kroner ut over forslaget i regjeringen Solbergs budsjett. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Dette flertallet vil videre vise til at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Dette flertallet mener dette vil gi kommunene incentiver til å opprettholde en desentralisert skolestruktur.

Dette flertallet støtter at overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet forlenges med ett år.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. Disse medlemmer mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer viser til at siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 mrd. kroner. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 pst. I 2021 er kommunesektorens frie inntekter totalt om lag 425 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene har vokst fra om lag 30 mrd. kroner ved utgangen av 2013 til om lag 69 mrd. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I november 2021 var kun 18 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Komiteens medlem fra Rødt viser til generell merknad under pkt. 5.2.5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for vann og avløp for å møte det store etterslepet og investeringsbehovet i kommunene på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partiene ved tre anledninger, i Innst. 380 S (2014–2015), Innst. 369 S (2018–2019) og Innst. 16 S (2020–2021), har foreslått eller pekt på behovet for en ny sektorlov for vann- og avløpssektoren og behovet for å ta tak i utfordringer i vann- og avløpssektoren knyttet til vannforsyningssikkerhet, etterslep på vedlikehold, kompetanse, gebyrer, koordinering av lovverk og offentlige aktører. Flertallet er positive til at regjeringen vil bidra med å finne løsninger for kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger, og vil fremme forslag om en sektorlov for vann.

5.3.1.1 Arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien

Komiteen viser til at effekten av pandemien fremdeles er gjeldende for kommunesektoren. Spesielt for kollektivtransport oppleves utfordringene særlig krevende. Komiteen ser derfor frem til neste rapport fra arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien, og forventer at dette blir vurdert særskilt der, og at regjeringen kommer til Stortinget på egnet måte ved behov for tilførsel av midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt mener det vil bli behov for ytterligere arbeid i arbeidsgruppen, og foreslår at mandatet forlenges ut 2022 allerede nå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge mandatet til arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien, til hele 2022.»

5.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.3 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes roller som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentrale ansvarsområder. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgte. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2022 på 2,0 mrd. kroner, tilsvarende en realvekst på 0,5 pst. Av disse er merkostnader til demografi og pensjon, samt satsinger innenfor veksten i frie inntekter, beregnet til 1,5 mrd. kroner, og det anslåtte økte handlingsrommet i Prop. 1 S (2021–2022) er dermed på 0,5 mrd. kroner. Av de 2 mrd. kronene er det foreslått en fordeling på 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det er lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst på 2,5 pst. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en økning i kommunesektorens frie inntekter på 2,5 mrd. kroner ut over forslaget i Gul bok 2022. Foreslått total vekst i frie inntekter for kommunesektoren blir dermed 4,5 mrd. kroner totalt. Av den samlede veksten i frie inntekter på 4,5 mrd. kroner, inkludert forslaget i Gul bok 2022, vil 3,6 mrd. kroner gå til kommunene og 0,9 mrd. kroner gå til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at en god og forutsigbar kommuneøkonomi er avgjørende for at kommunene skal kunne levere de tjenestene som innbyggerne forventer og har krav på i hverdagen. Disse medlemmer viser til at siden 2013 har kommunesektorens frie inntekter blitt økt med anslagsvis 35 mrd. kroner. Dette tilsvarer en årlig realvekst på 1,4 pst. I 2021 er kommunesektorens frie inntekter totalt om lag 425 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til at disposisjonsfondene har vokst fra om lag 30 mrd. kroner ved utgangen av 2013 til om lag 69 mrd. kroner i 2020.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at som følge av gode driftsresultater de senere årene har antall kommuner i ROBEK gått kraftig ned. I november 2021 var kun 18 kommuner registrert i ROBEK. Til sammenligning var tallet 46 i 2013.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår et nytt tilskudd på 500 000 kroner per kommunale grunnskole. Tilskuddet gis med en særskilt fordeling basert på tall fra skoleåret 2021/2022 og finansieres innenfor innbyggertilskuddet til kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at frie inntekter i hovedsak bør fordeles etter objektive kriterier og ikke kriterier som legger føringer på kommunens prioriteringer lokalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot regjeringens tilskudd per grunnskole, da dette allerede er et element i inntektssystemet og vil gi dobbel kompensasjon til kommuner med desentralisert skolestruktur.

Komiteen merker seg at regjeringen vil forlenge overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet med ett år, slik at halvparten av kompensasjonen for barnevernsreformen gis en særskilt fordeling t.o.m. 2024.

Komiteen viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å redusere maksprisen i barnehage fra 1. august 2022. Maksprisen reduseres til 3 050 kroner, tilsvarende en reduksjon på 265 kroner per måned per barn.

Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å nedjustere pensjonsanslaget for private barnehager til 10 pst. av lønnsutgiftene i kommunale barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at justeringen ikke påvirker pensjonen til de ansatte i private barnehager, men innebærer at pensjonstilskuddet samsvarer bedre med de faktiske pensjonsutgiftene private barnehager har.

Komiteen viser til at det foreslås en treårig overgangsordning for enkeltstående barnehager, slik at barnehager med mindre økonomisk handlingsrom får noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått til sammen 655 mill. kroner mer til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2022.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å fjerne avkortningen av barnetrygd i sosialhjelpen fra 1. september 2022 og kompensere for kommunenes utgifter til dette med 187 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, foreslår derfor at rammebevilgningen til kommunene reelt økes med 827 mill. kroner. Flertallet viser til at det på grunn av endringer i skatteopplegget i budsjettforliket må gjøres tekniske endringer som innebærer at kap. 571, post 60 nedjusteres med 942,915 mill. kroner. Dette er en ren teknisk endring, som ikke påvirker kommunenes faktiske økonomiske handlingsrom. Flertallet foreslår, på bakgrunn av både den reelle og den tekniske endringen, at bevilgningen på kap. 571 post 60 reduseres med 115,915 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til ordningen hvor elever på første trinn fra lavinntektsfamilier kan få gratis SFO og kommunen får dekket de økte kostnader som påløper i forbindelse med ordningen. Disse medlemmer mener det er mest hensiktsmessig med målrettede tiltak som hjelper de som trenger det mest.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at elleve kommuner er utsatt for dramatiske økonomiske endringer, da prosjektet for statlig finansiert eldreomsorg ble faset ut raskere enn forutsett. Disse medlemmer mener en slik endring av forutsetningene på kort varsel er med på å svekke statens status som seriøs avtalemotpart overfor kommunesektoren. Disse medlemmer ønsker ikke å utsette disse kommunene for dramatiske konsekvenser i budsjettet for 2022. Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre de elleve kommunene beløpet de var forespeilet, mot tilsvarende trekk i innbyggertilskuddet til alle landets kommuner slik at dette er provenynøytralt, men sikrer at staten opptrer ryddig, og man unngår budsjettkrise i elleve norske kommuner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene i prøveprosjektet for statlig finansiert eldreomsorg de midlene de skulle hatt om prosjektet hadde fortsatt, som forutsatt mot tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å øke de frie inntektene til kommunene med 5 mrd. kroner (inkl. distriktstilskudd). I tillegg viser dette medlem til forslagene til økte bevilgninger til gratis barnehage til femåringer, bedre bemanning i barnehagene, bedre tid og flere miljøarbeidere i grunnskolen, flere universelt utformede skoler, makspris på landets kulturskoler, økte sosialhjelpssatser og kompensasjon til kommunene for å holde barnetrygden utenfor sosialhjelpsberegningen, styrking av skolehelsetjenesten, flere fagstillinger i barnevernet, kompensasjon til industrikommuner for bortfall av eiendomsskatt på verk og bruk, økt tilskudd til gang- og sykkelveier samt bevilgning til oppkjøp av strandsoneeiendommer og fjerning av sjikanøse stengsler. Dette medlem viser også til det reduserte tilskuddet til private barnehager som er tilpasset å dekke kun faktiske pensjonskostnader.

5.3.1.4 Post 61 Distriktstilskudd Sør-Norge

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.5 Post 62 Distriktstilskudd Nord-Norge

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.6 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen er en reduksjon fra 2021, hovedsakelig som følge av at engangsutbetalingene til kommunene i forbindelse med koronapandemien ikke videreføres, og at skjønnsmidler til små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester foreslås overført til en egen post for 2022. Korrigert for disse forholdene videreføres bevilgningen på om lag samme nivå som i 2021.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man foreslår å øke bevilgningen på posten med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag med formål om å fordele disse til kommuner med under 3 000 innbyggere med spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester.

5.3.1.7 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.8 Post 66 Veksttilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.1.9 Post 67 Storbytilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fylkeskommunene har viktige oppgaver knyttet til både fylkesvei, kollektivtransport, båt og ferje, tannhelse og videregående skole. Dette er grunnleggende tjenester som utgjør en forskjell i folks hverdag.

Flertallet viser til at fylkene ikke har fått de nødvendige midlene de trenger under regjeringen Solberg. Innstrammingen i fylkeskommunenes økonomi har gjort at ansvaret for upopulære kutt har blitt skjøvet over på regionale folkevalgte som ikke har hatt annet valg enn å gjennomføre disse upopulære kuttene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og budsjettforliket som nå snur utviklingen gjennom å foreslå en økning på samlet sett 0,5 mrd. kroner i frie midler til fylkeskommunene sammenlignet med regjeringen Solbergs budsjettforslag. Dette flertallet har mål om å sikre gode tjenester nær folk. En styrking av fylkeskommunenes økonomi er et viktig grep i regjeringens arbeid for å utvikle hele Norge. Dette flertallet mener det er en viktig oppgave å sørge for et godt ferjetilbud og sikre at overføringene til fylkeskommunal ferjedrift samsvarer bedre med behovet de reisende og næringslivet har. Dette flertallet viser til at regjeringen nå har startet arbeidet med å få til en ordning med gratis ferje for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Dette flertallet viser til at flere ferjestrekninger er erstattet med bilførende hurtigbåter, og at disse i praksis er ferjetilbudet for flere øysamfunn og kystsamfunn som ikke er koblet til øvrig veinett. Dette flertallet legger til grunn at regjeringen sikrer at også kjøretøy som bruker bilførende hurtigbåter, får den varslede reduksjonen i ferjepris som de øvrige ferjebrukerne fra 1. januar 2022. Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til at anbudene for fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi.

Dette flertallet viser til at regjeringen ønsker å flytte mer makt til vanlige folk på alle områder i samfunnet. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig for å sikre innbyggerne mer innflytelse over sine egne liv og utviklingen i sine lokalsamfunn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene under regjeringen Solberg har hatt gode økonomiske resultater, og viser videre til økt rammetilskudd og handlingsrom til fylkeskommunene de siste årene. Disse medlemmer påpeker at fylkeskommunene gikk inn i 2020 med et godt økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene ble styrket med anslagsvis 11 mrd. kroner i perioden 2014–2019.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ferjeavløsningsordningen sikrer at flere øysamfunn får erstattet ferjer med bro eller tunnel gjennom at staten istedenfor å subsidiere ferjedrift, hvert år fremover gir et stort bidrag til bro eller tunnel over 45 år. Denne ordningen sikrer at det er økonomisk mulig å etablere disse sambandene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at for øya Atløy i Vestland fylke har departementet før omleggingen av kostnadsnøklene signalisert støtte på 27 mill. kroner årlig for å realisere Atløysambandet. Dette er summen øya har jobbet videre med planene for. Nå er summen på grunn av endringer i nøklene nedjustert til 11 mill. kroner årlig. Disse medlemmer mener at staten må stå ved sitt signal til Atløy som et av de første øysamfunnene som har arbeidet med planer for ferjeavløsning, og ber regjeringen fortsatt legge til grunn 27 mill. kroner årlig til Atløysambandet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved et fremtidig ferjeavløsningsprosjekt for Atløy fremdeles legge til grunn 27 mill. kroner i årlig tilskudd innenfor kap. 572 post 60.»

5.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Flertallet vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt ivareta de nye oppgavene fylkene fikk fra 2020 i forbindelse med regionreformen, understreker flertalletviktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder. Av den samlede veksten i frie inntekter til kommunesektoren på 4,5 mrd. kroner, inkludert forslaget i Gul bok 2022, vil 3,6 mrd. kroner gå til kommunene og 0,9 mrd. kroner gå til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at fylkeskommunene blant annet har ansvaret for videregående opplæring, lokal kollektivtransport, fylkesveier, tannhelse, regional utvikling og kulturoppgaver. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt ivareta de nye oppgavene fylkene fikk fra 2020 i forbindelse med regionreformen, viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg i sitt budsjettforslag foreslo å øke rammetilskuddet og handlingsrommet til fylkeskommunene.

Komiteens medlem fra Venstreviser til at regionreformen med sammenslåing av flere fylker har gjort det mulig å tilføre fylkene flere oppgaver.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å gi fylkeskommunene flere oppgaver.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det lokale demokratiet må utvikles gjennom desentralisering av oppgaver til kommuner og fylkeskommuner. Flertallet støtter at regjeringen vil vurdere å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Flertallet er enig i at jordvern er unntatt. Flertallet mener videre at et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og mener det er viktig å styrke fylkeskommunene som samfunnsutvikler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fylkeskommunene under ett har hatt gode økonomiske resultater de siste årene, og påpeker at fylkeskommunene gikk inn i 2020 med et godt økonomisk grunnlag. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene ble styrket med anslagsvis 4 mrd. kroner i perioden 2014–2019.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 241,6 mill. kroner. Økningen skal legge til rette for at ferjetakstene for reisende på fylkeskommunale ferjesamband kan reduseres nominelt med 30 pst. for de reisende i 2022 sammenlignet med billettpriser som var gjeldende 1. januar 2021, da det var 6 pst. merverdiavgift på blant annet ferjebilletter. Økningen foreslås fordelt etter fylkeskommunenes andel av de estimerte billettinntektene for ferjesamband som er i drift i 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en kompensasjon til fylkeskommunene for driften av kollektivtransporten under pandemien på 250 mill. kroner, å styrke den offentlige tannhelsetjenesten via fylkene med 100 mill. kroner, å styrke satsingen på tannhelse med 168 mill. kroner til 50 pst. rabatt for 21- og 22-åringer og å styrke barnevernet i Oslo med 18 mill. kroner. Flertallet viser også til at det er foreslått å øke midlene til rassikring med 130 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvorav halvparten skal gå til Lovraeidet-Rødsliane og det øvrige deles likt mellom ras- og skredsikring av riks- og fylkesveier med høy eller middels skredfaktor, og flertallet foreslår derfor at kap. 572 post 60 økes med 577,440 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kollektivselskapene rapporterer om langt lavere trafikk enn nivået før pandemien. Det gjenstår å se om endringene i reisevanene er permanente eller midlertidige. Disse medlemmer mener kollektivtilbudet ikke kan bygges ned før vi vet om endringene i reisevaner er permanente eller ikke, og vil gi kollektivselskapene tid til å utvikle nye og fleksible billettløsninger tilpasset de endrede reisemønstrene. Disse medlemmer viser til at det i alternativt statsbudsjett for 2022 fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti legges inn 400 mill. kroner i kompensasjon til kollektivselskapene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man øker de frie inntektene til fylkeskommunene med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. I tillegg viser dette medlem til de økte bevilgningene til lærlingtilskudd, fond for opprusting av verksteder på yrkesfag og prosjekter for å bedre kjønnsbalansen i yrkesfagene, tilskudd til tilrettelegging for desentralisert utdanning, økt vedlikehold og skredsikring på fylkesveier samt støtte til omlegging til nullutslippsløsninger i kollektivtransport til lands og til vanns. Dette medlem viser også til bevilgningen i Rødts alternative statsbudsjett for 2022 til kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransporten pålydende 500 mill. kroner.

5.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen er en videreføring av nivået fra 2020. Reduksjonen på posten sammenlignet med 2021 skyldes at engangsutbetalingene til fylkeskommunene i forbindelse med koronapandemien ikke videreføres. Komiteen viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor det foreslås en økt bevilgning på 30 mill. kroner for å legge til rette for innfasing av gratis ferje på trafikksvake samband i andre halvår i 2022. Regjeringen har varslet at de kommer tilbake til Stortinget med forslag til innretting på bruken av midlene i revidert nasjonalbudsjett.

5.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

5.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteen viser til at det i arbeidet med endring av kommunestruktur ble lagt til rette for økonomiske virkemidler for kommuner som ønsket å slå seg sammen. Bevilgningen under denne posten går til engangstilskudd ved sammenslåing. Komiteen merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) er foreslått å kutte bevilgningen, slik at det ikke foreslås bevilget midler på posten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener eventuelle sammenslåinger skal være basert på frivillighet, og at de delene av inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen, skal fjernes. Flertallet viser til at ingen kommuner har tatt initiativ til nye kommunesammenslåinger, og anser det derfor ikke som sannsynlig at det vil bli kommunesammenslåinger i 2022. Flertallet støtter at det ikke foreslås bevilget midler på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ønsker å videreføre kommunereformen. Disse medlemmer påpeker at hvis innbyggere over hele landet skal få tilgang på gode tjenester, må kommunene være i stand til å levere disse tjenestene. Disse medlemmer mener at kommunereformen vil gi innbyggerne større demokratisk kontroll over kommunen og lokalmiljøet, og sikre bedre kvalitet i tilbudene. Disse medlemmer mener at større kommuner med større fagmiljøer også vil kunne påta seg flere av oppgavene som i dag utføres av fylket eller staten. Disse medlemmer påpeker at en kommunesammenslåing vil medføre ekstra kostnader for de aktuelle kommunene, og derfor er det viktig at staten stiller med et engangstilskudd ved kommunesammenslåing som delvis kompensasjon for kostnader direkte knyttet til en sammenslåing.

5.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Komiteen viser til at overføringene på kapitlet er endret i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet, og at det der er foreslått å øke bevilgningen med 300 mill. kroner.

5.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester er å legge til rette for at kommunene kan gi et godt tjenestetilbud til mottakere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I Prop. 1 S (2021–2022) er det foreslått en bevilgning på 11 802 mill. kroner. Regjeringen Solbergs foreslåtte bevilgning inkluderer en reduksjon på 300 mill. kroner som følge av at innslagspunktet økes med 50 000 kroner ut over lønnsveksten i kommunene i 2021. Regjeringen foreslår at innslagspunktet øker med anslått lønnsvekst i kommunene i 2021. Det innebærer at innslagspunktet fastsettes til 1 470 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at ordningen for ressurskrevende tjenester skal legge til rette for at kommunene skal kunne gi et godt tjenestetilbud til mottagere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester. I regjeringen Solbergs budsjettforslag er innslagspunktet for ordningen foreslått økt med 50 000 kroner ut over anslått lønnsvekst, tilsvarende et kutt i ordningen på 300 mill. kroner. Dette strider mot flertallets finansieringsønsker for ordningen, og kuttet på 300 mill. kroner er derfor samlet sett foreslått fjernet i regjeringens tilleggsproposisjon og budsjettforliket. Flertallet mener dette vil styrke økonomien i kommunene og gjøre dem bedre i stand til å gi et godt tilbud til innbyggere som har krav på omfattende helse- og omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, der Fremskrittspartiet tilføyer ytterligere 20 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker med disse midlene at det legges til rette for en ordning med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester i kommunene for å hindre at ekstraordinært store utgifter til sterkt hjelpetrengende personer skal hemme kommunens øvrige tjenesteleveranser. Denne ordningen er betydningsfull for kommunene og bidrar til verdighet for dem som er mottakere av disse tjenestene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2022, hvor man i tillegg til å reversere regjeringen Solbergs økning av innslagspunktet også bevilger midler til kommuner under 3 000 innbyggere med spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Dette medlem vil peke på at små kommuner er ekstra sårbare for svingninger i behovet for denne typen tjenester.

5.3.4.2 Post 61 Tilleggskompensasjon

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

5.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.3.5.2 Post 70 Informasjonstiltak

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2021–2022) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

5.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 18

Tabell 3a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 18. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S med Tillegg 1

A, Sp og SV

H og V

FrP

R

Utgifter (i tusen kroner)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

143 796 064

143 680 149(-115 915)

144 268 487(+472 423)

144 672 064(+876 000)

151 912 564(+8 116 500)

64

Skjønnstilskudd

990 000

990 000(0)

990 000(0)

990 000(0)

1 015 000(+25 000)

66

Veksttilskudd

145 756

145 756(0)

145 756(0)

145 756(0)

145 756(0)

67

Storbytilskudd

608 665

608 665(0)

608 665(0)

608 665(0)

608 665(0)

70

Fond til oppkjøp av strandsone og fjerning av sjikanøse stengsler

0

0(0)

0(0)

0(0)

75 000(+75 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

39 552 452

40 129 892(+577 440)

38 990 254(-562 198)

39 868 252(+315 800)

42 125 752(+2 573 300)

64

Skjønnstilskudd

412 000

412 000(0)

382 000(-30 000)

412 000(0)

412 000(0)

573

Kommunestruktur

60

Kommunesammenslåing

0

0(0)

54 583(+54 583)

0(0)

0(0)

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning

12 102 348

12 102 348(0)

11 802 348(-300 000)

12 122 348(+20 000)

12 102 348(0)

Sum inntekter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum netto

201 721 055

202 182 580(+461 525)

201 355 863(-365 192)

202 932 855(+1 211 800)

212 510 855(+10 789 800)

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Rødt:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at Husbanken også inkluderer kommunale krisesentre i sine ordninger.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg for vann og avløp for å møte det store etterslepet og investeringsbehovet i kommunene på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen ved et fremtidig ferjeavløsningsprosjekt for Atløy fremdeles legge til grunn 27 mill. kroner i årlig tilskudd innenfor kap. 572 post 60.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for fullfinansiering av brukerutstyret ved Maskinlaboratoriet og Konstruksjonslaboratoriet ved Ocean Space Centre i budsjettene for 2023 og 2024.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen tilføre kommunene i prøveprosjektet for statlig finansiert eldreomsorg de midlene de skulle hatt om prosjektet hadde fortsatt som forutsatt, mot tilsvarende reduksjon i innbyggertilskuddet.

Forslag fra Rødt og Venstre:
Forslag 6

Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å gi fylkeskommunene flere oppgaver.

Forslag fra Rødt:
Forslag 7

Stortinget ber regjeringen i løpet av 2022 fremme et forslag til en rettslig plikt slik at alle landets kommuner og fylkeskommuner må bli tilknyttet eInnsyn, og foreslå hvordan finansiering av dette skal gjennomføres.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen innføre en støtteordning for dem som har høye oppvarmingskostnader, men som ikke kvalifiserer til bostøtte.

7. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding A–C fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tilråding D fremmes av en samlet komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
A.
Rammeområde 1
(Statsforvaltning mv.)
I

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

1

Apanasje

13 434 000

50

Det kongelige hoff

228 443 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

57 000 000

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

1

Apanasje

11 181 000

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

95 181 000

21

Spesielle driftsutgifter, Koronakommisjonen, kan overføres

5 000 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

173 969 000

24

Regjeringsadvokaten

1

Driftsutgifter

110 715 000

21

Spesielle driftsutgifter

15 100 000

502

Tariffavtalte avsetninger mv.

71

Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

208 700 000

72

Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

31 000 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

682 908 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

69 843 000

22

Fellesutgifter

139 100 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

22 193 000

46

Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres

11 742 000

525

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter

1 905 347 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

179 946 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

336 000 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

450 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

1 356 600 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

33 400 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

228 600 000

531

Eiendommer til kongelige formål

1

Driftsutgifter

29 593 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

38 533 000

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

1

Driftsutgifter

22 662 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

213 500 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter

132 155 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

42 170 000

22

Bruk av nasjonale fellesløsninger

212 100 000

23

Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger, kan overføres

326 449 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres

151 166 000

26

StimuLab, kan overføres

21 032 000

27

Tilsyn for universell utforming av ikt, kan overføres

26 000 000

29

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn, kan overføres

126 000 000

71

IT-standardisering

859 000

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

69 830 000

546

Personvernnemnda

1

Driftsutgifter

2 634 000

577

Tilskudd til de politiske partier

1

Driftsutgifter

8 856 000

70

Sentrale organisasjoner

311 821 000

71

Kommunale organisasjoner

34 667 000

73

Fylkesorganisasjoner

75 751 000

75

Fylkesungdomsorganisasjoner

22 501 000

76

Sentrale ungdomsorganisasjoner

8 698 000

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

1 Driftsinntekter

-5 638 335 000

2 Driftsutgifter

2 185 122 000

3 Avskrivninger

1 533 000 000

4 Renter av statens kapital

1 599 450 000

6 Til reguleringsfondet

-894 500 000

-1 215 263 000

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

130 000 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

302 300 000

32

Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

252 000 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

4 170 350 000

34

Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

825 000 000

39

Byggelånsrenter, kan overføres

370 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

319 869 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

30 173 000

Totale utgifter

13 426 808 000

Inntekter

3024

Regjeringsadvokaten

1

Erstatning for utgifter i rettssaker

20 700 000

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

2

Diverse inntekter

41 191 000

3

Brukerbetaling

68 301 000

3525

Statsforvalterne

1

Inntekter ved oppdrag

179 946 000

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

2

Diverse inntekter

2 563 000

3540

Digitaliseringsdirektoratet

3

Diverse inntekter

2 285 000

5

Bruk av nasjonale fellesløsninger

212 100 000

7

Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

126 000 000

86

Tvangsmulkt

100 000

5446

Salg av eiendom, Fornebu

40

Salgsinntekter

16 400 000

5447

Salg av eiendom utenfor statens forretningsdrift

40

Salgsinntekter

500 000 000

Totale inntekter

1 169 586 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 510 post 1

kap. 3510 postene 2 og 3

kap. 525 post 1

kap. 3525 post 2

kap. 525 post 21

kap. 3525 post 1

kap. 533 post 1

kap. 3533 post 2

kap. 540 post 1

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 21

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 22

kap. 3540 post 5

kap. 540 post 23

kap. 3540 post 3

kap. 540 post 27

kap. 3540 post 4

kap. 540 post 29

kap. 3540 post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

540

Digitaliseringsdirektoratet

25

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter

163 mill. kroner

IV
Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2022 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1 post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 623,8 mill. kroner i prisnivå per juli 2022.

V
Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

  • 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VI
Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan omdisponere:

  • 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.

  • 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

  • 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

  • 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

  • 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

VIII

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

  • 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

IX
Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.

  • 2. selge statens eiendommer på Adamstuen i Oslo. Det kan foretas direktesalg til Oslo kommune av eiendom som skal benyttes til kommunale formål. Prisen fastsettes da til markedstakst.

  • 3. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

  • 4. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

X
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

  • 1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.

  • 2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.

  • 3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.

  • 4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XI
Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2022 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

B.
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 130 192 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

515 307 000

22

Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

18 735 000

23

Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

6 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

119 821 000

60

Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

144 639 000

70

Stønader til beboere i asylmottak

49 832 000

71

Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

8 700 000

72

Assistert retur og reintegrering i hjemlandet

29 336 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60

28 078 000

74

Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres

49 565 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

39 558 000

76

Internasjonalt migrasjonsarbeid, kan overføres

22 000 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

269 637 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1

13 154 000

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

431 676 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

94 056 000

23

Husleie for fellesarealer m.m.

120 801 000

25

Nytt regjeringskvartal, kan overføres

4 184 000

27

Sak- og arkivløsning, kan overføres

39 933 000

50

Forskningsprogrammer

60 103 000

70

Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21

3 120 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

817 170 000

62

Kompetansepiloter, kan overføres

17 360 000

63

Interreg og Arktis 2030

91 266 000

65

Omstilling

88 214 000

66

Utprøving av bygdevekstavtaler, kan overføres

10 000 000

69

Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

57 000 000

74

Klynger og innovasjon

71 665 000

76

Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres

10 858 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter

33 452 000

73

Merkur, kan overføres

61 310 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

559 645 000

51

Divvun

7 780 000

55

Samisk høgskole

5 616 000

563

Internasjonalt reindriftssenter

1

Driftsutgifter

6 351 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 921 000

567

Nasjonale minoriteter

60

Romer, kan overføres

6 526 000

70

Nasjonale minoriteter

8 197 000

72

Det Mosaiske Trossamfund

10 726 000

73

Kvensk språk og kultur

11 118 000

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

17 086 000

75

Romanifolket/taterne, kan overføres

5 323 000

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte, overslagsbevilgning

3 228 588 000

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller, kan overføres

171 101 000

78

Boligsosiale tiltak, kan overføres

3 778 000

79

Heis og tilstandsvurdering, kan overføres

40 582 000

585

Husleietvistutvalget

1

Driftsutgifter

36 985 000

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 277 000

22

Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling, kan overføres

44 943 000

590

Planlegging og byutvikling

65

Områdesatsing i byer, kan overføres

86 890 000

71

DOGA

49 001 000

72

Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres

20 502 000

81

Kompetansetiltak, kan overføres

7 090 000

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45

894 263 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

255 793 000

30

Geodesiobservatoriet, kan overføres

27 201 000

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

302 303 000

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

60 865 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

44 350 000

50

Norges forskningsråd

10 151 000

60

Integreringstilskudd, kan overføres

4 953 065 000

61

Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

656 771 000

62

Kommunale innvandrertiltak

237 256 000

70

Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

2 418 000

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

195 195 000

72

Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.

19 664 000

73

Tilskudd

30 258 000

672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

78 731 000

22

Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

36 219 000

60

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 008 013 000

61

Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

602 000

2412

Husbanken

1

Driftsutgifter

353 701 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

11 506 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

62 282 000

71

Tap på lån

24 000 000

72

Rentestøtte

1 400 000

Totale utgifter

18 159 255 000

Inntekter

3490

Utlendingsdirektoratet

1

Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

3 566 000

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

63 322 000

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

254 042 000

5

Refusjonsinntekter

2 600 000

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

30 410 000

7

Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

17 986 000

8

Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

26 600 000

3563

Internasjonalt reindriftssenter

2

Diverse inntekter

2 921 000

3585

Husleietvistutvalget

1

Gebyrer

2 693 000

3587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Diverse inntekter

112 000

4

Gebyrer

38 764 000

3595

Statens kartverk

1

Gebyrinntekter tinglysing

509 429 000

2

Salg og abonnement m.m.

116 346 000

3

Samfinansiering

207 765 000

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4

Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

11 883 000

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 543 000

5312

Husbanken

1

Gebyrer m.m.

9 549 000

11

Diverse inntekter

82 080 000

5615

Husbanken

80

Renter

2 874 000 000

Totale inntekter

4 278 611 000

II
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 670 post 1

kap. 3670 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 490 post 1

kap. 3490 post 5

kap. 491 post 1

kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

IV
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

V
Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2022 kan inngå avtaler med varighet ut over 2022 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Dersom behovet for innkvartering av asylsøkere og flyktninger blir større enn forutsatt i statsbudsjettet for 2022 eller det oppstår behov for å gjennomføre tiltak for forsvarlig innkvartering ut over det som der er lagt til grunn, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten eller iverksette nødvendige tiltak, selv om dette medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 900 mill. kroner i 2022, og forpliktelsene ut over 2022 skal ikke overstige en samlet ramme på 1 mrd. kroner.

VI
Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

overskride bevilgningen under

mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1

kap. 3500 post 1

kap. 554 post 1

kap. 3554 post 1

kap. 563 post 21

kap. 3563 post 2

kap. 585 post 1

kap. 3585 post 1

kap. 587 post 1

kap. 3587 post 4

kap. 595 post 1

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 21

kap. 3595 postene 2 og 3

kap. 595 post 45

kap. 3595 post 4

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII
Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

VIII
Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

IX
Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.

Post

Betegnelse

Samlet ramme

567

Nasjonale minoriteter

74

Kultur- og ressurssenter for norske romer

4,1 mill. kroner

581

Bolig- og bomiljøtiltak

76

Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller

129,4 mill. kroner

78

Boligsosiale tiltak

8,8 mill. kroner

79

Heis og tilstandsvurdering

60,4 mill. kroner

590

Planlegging og byutvikling

72

Bolig- og områdeutvikling i byer

23,1 mill. kroner

X
Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan:

  • 1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030, post 65 Omstilling og post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon.

  • 2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XI
Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2022 til 2023.

XII
Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og distriktsdepartementet i 2022 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

C.
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

På statsbudsjettet for 2022 bevilges under:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

Utgifter

571

Rammetilskudd til kommuner

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

25 450 000

60

Innbyggertilskudd

143 680 149 000

61

Distriktstilskudd Sør-Norge

808 128 000

62

Distriktstilskudd Nord-Norge

2 253 346 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

990 000 000

65

Regionsentertilskudd

203 375 000

66

Veksttilskudd

145 756 000

67

Storbytilskudd

608 665 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

40 129 892 000

62

Nord-Norge-tilskudd

710 577 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64

412 000 000

575

Ressurskrevende tjenester

60

Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

12 102 348 000

61

Tilleggskompensasjon

55 000 000

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

57 894 000

Totale utgifter

202 182 580 000

D.
Rammeuavhengig vedtak

Stortinget ber regjeringen vurdere å forlenge mandatet til arbeidsgruppen som kartlegger kommunesektorens merutgifter og inntektsbortfall som følge av koronapandemien til hele 2022.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 9. desember 2021

Lene Vågslid

leder og ordf. for kap. 500, 510, 2445 og 3510

Heidi Greni

ordf. for kap. 553, 554 og 571

Mudassar Kapur

ordf. for kap. 530, 2412, 5312, 5447 og 5615

Kathrine Kleveland

ordf. for kap. 1, 2, 531 og 546

Tobias Drevland Lund

ordf. for kap. 502, 671 og 3671

Mari Holm Lønseth

ordf. for kap. 672 og 3672

Helge André Njåstad

ordf. for kap. 533, 575, 587, 3533 og 3587

Per Martin Sandtrøen

ordf. for kap. 572 og 577

André N. Skjelstad

ordf. for kap. 595, 3595 og 5446

Rune Støstad

ordf. for kap. 540, 578 og 3540

Siri Gåsemyr Staalesen

ordf. for kap. 581, 585, 670 og 3585

Terje Sørvik

ordf. for kap. 491, 563 og 3563

Tore Vamraak

ordf. for kap. 525, 545, 560, 567, 573 og 3525

Erlend Wiborg

ordf. for kap. 490 og 3490

Grete Wold

ordf. for kap. 20, 21, 24, 590 og 3024