2.1 Innledning

I Prop. 1 S (2021–2022) fra henholdsvis Kulturdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet er det redegjort for oppfølgingen av Stortingets anmodnings- og utredningsvedtak.

Meld. St. 4 (2021–2022) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen, er lagt frem samtidig med Prop. 1 S (2021–2022), jf. Dokument 21 (2020–2021) og Innst. 580 S (2020–2021), og behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

I tabellene nedenfor er det gitt en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under de respektive departementene som hører inn under familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Der angis det også hvorvidt vedkommende departement planlegger at rapporteringen knyttet til vedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021 samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut.

11 vedtak fra stortingssesjonen 2017–2018 (894, 895, 896, 897, 900, 901, 902, 903, 904, 905 og 906) omtalt i Kulturdepartementets budsjettproposisjon, hører inn under rammeområde 7, som behandles av arbeids- og sosialkomiteen, og er derfor ikke tatt med i tabellen nedenfor.

Tabell 2.1 Barne- og familiedepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.2 Kulturdepartementet

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Tabell 2.3 Klima- og miljødepartementet

Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til oversikten ovenfor, som viser anmodnings- og utredningsvedtak fra henholdsvis Barne- og familiedepartementet (BFD), Kulturdepartementet (KUD) og Klima- og miljødepartementet (KLMD). Det vises videre til omtale av de ulike anmodningsvedtakene i de respektive departementenes proposisjoner. Der ikke annet er nevnt nedenfor, tar komiteen omtalen til orientering.

Komiteen registrerer at det fremgår av Prop. 1 S (2021–2022) for de nevnte departementene at regjeringen Solberg anså at oppfølgingen av i alt 38 anmodnings- og utredningsvedtak (BFD 25, KUD 12 og KLMD 1) under rammeområdene 2 og 3 ikke er avsluttet. Komiteen legger til grunn at arbeidet med oppfølging av disse vedtakene videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens rapportering på ulike anmodningsvedtak i budsjettproposisjonen. Flertallet tar i denne innstillingen ikke stilling til realiteten i de enkelte forslagene eller regjeringen Solbergs konklusjon om videre rapportering eller ikke. Det vil bli gjort ved behandling av Meld. St. 4 (2021–2022).

3.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer i Prop. 1 S (2021–2022) med Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Satser for barnetrygd

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd § 10 for 2022 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med måneden før fylte 6 år med 20 112 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2022 betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med 12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til utvidet stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kroner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkommende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtte

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2022 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med disse beløpene for barn i alderen 13–23 måneder:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Stortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2022 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 14-17 kan betale ut dette beløpet:

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 2

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 2 ble fastsatt til 51 321 908 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet samt Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

3.3 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2

3.3.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Disse medlemmer vil styrke de universelle velferdstilbudene til barn og unge for å sikre friheten til alle slags familier og for å redusere forskjellene i samfunnet. Ordningene skal bidra til at familiene får hverdagen til å gå opp, og til at alle skal kunne kombinere arbeid og familieliv. Foreldrepermisjonen skal være raus og sikre at begge foreldre har selvstendig krav på permisjon sammen med barnet. Familier med barn som har særskilte behov, skal få bedre støtte. Disse medlemmer viser til at forskjellene i Norge har økt, og at stadig flere familier sliter i hverdagen. Dette rammer særlig barns oppvekstvilkår og øker hindrene for å delta i fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil vise til regjeringens tilleggsnummer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett, der det tas viktige steg for en mer rettferdig kurs for landet og en mer rettferdig fordeling.

Disse medlemmer vil sikre at barnevernet gir trygghet og hjelp til barn og familier som trenger det. Hensynet til barnets beste skal alltid legges til grunn. Disse medlemmer viser til at det er betydelige utfordringer i barnevernet, og at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har varslet en kvalitetsreform. Disse medlemmer viser også til at det nå varsles en bedring av samarbeid på tvers av etater, og at det i tilleggsnummeret foreslås en styrking av det offentlige og ideelle barnevernet på bekostning av det kommersielle. I tillegg ses det positivt på at det nå sikres et mandat for ekspertutvalget for rettsikkerhet i barnevernet som faktisk legger Stortingets vedtak til grunn.

Disse medlemmer viser til at vold og overgrep rammer både barn og voksne i alle aldre, at det skader helse og livskvalitet, og at det er et alvorlig samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til Hurdalplattformen, der det understrekes behov for innsats når det gjelder både æresvold og sosial kontroll, et styrket lovverk knyttet til familievold, og støtte til internasjonale tiltak for å bekjempe kjønnsbasert vold.

Disse medlemmer viser til tilleggsnummeret og at regjeringen foreslår en reduksjon i kontantstøtteordningen, at regjeringen vil utrede å erstatte kontantstøtten for barn mellom 18 og 24 måneder kombinert med en småbarnsstøtte til foreldre som har søkt, men ikke fått barnehageplass. Endringen kombinerer behovet for å sikre begge foreldres rett til å være i jobb, og dermed likestilling, samtidig som noen familier får muligheten til en lengre overgangsperiode fra fødselpermisjon til jobb. Disse medlemmer viser også til at den nye regjeringen foreslår redusert makspris i barnehage fra 1. august 2022, og at det legges opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien, også for å kunne gi mulighet til nye barnehageplasser.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at alle barn og unge får tilgang til gode fritidstilbud. Med pandemien er det viktigere enn noen gang å sørge for tilbud til alle og at det finnes aktiviteter som gir mening i hverdagen. Disse medlemmer viser til at både frivilligheten og idretten har full momskompensasjon som hovedsak, og ser positivt på at den nye regjering har valgt å støtte dette. I tråd med tilleggsnummeret vil disse medlemmer også støtte opp om økt innsats gjennom tilskudd til inkludering av barn og unge, bl.a. gjennom gratis utlånsordninger for idretts- og friluftsutstyr/BUA.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å ikke starte en nasjonal utrulling av fritidskortet.

Disse medlemmer støtter forslaget og viser til at ordningen er byråkratisk, dyr og med usikker virkning. Regjeringen vil prioritere andre tiltak for å sikre at fritidsaktiviteter er tilgjengelige for alle barn. Det vises også til Fjørtoftutvalgets råd om kommunal involvering og at dette følges opp i tilleggsnummeret.

Disse medlemmer ønsker et livssynsåpent samfunn og viser til at tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og storsamfunnet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og understreker viktigheten av at både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlige oppgaver. Det vises også til behandlingen av den nye loven om tros- og livssynssamfunn, der disse medlemmer i Innst. 208 L (2019–2020) stilte krav om demokrati, åpenhet og representasjon, uten at det gripes inn i trosfriheten.

3.3.2 Hovedprioriteringer fra Høyre og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at forslaget til budsjett fra regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for 2022 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringer til barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjør familiens avgjørende rolle for barna i samfunnet. Disse medlemmer vil at barna våre skal vokse opp i trygge familier med rom til å ta gode valg. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har de siste 8 årene sørget for en historisk satsing på barnefamiliene og det å gi alle barn en god barndom. Innsatsen har særlig vært rettet mot å styrke barnefamiliers økonomi, barn i familier med vedvarende lavinntekt, et bedre barnevern og en ytterligere styrking av opptrappingsplanen mot vold og overgrep.

Disse medlemmer mener at familiepolitikken skal bidra til at alle barn og unge får en trygg og god oppvekst. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har derfor økt flere viktige støtteordninger. Blant annet ble barnetrygden økt for første gang på 20 år, og engangsstønaden er doblet siden 2013. Det er innført gratis kjernetid i barnehage, redusert foreldrebetaling i SFO og gratis SFO til elever med særskilte behov på 5.–7. trinn og for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner.

Disse medlemmer viser videre til at familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og bidra til at familiene kan organisere sine egne liv. Familiene vet selv best hva som fungerer for dem, og familiene skal ha fleksibilitet og mulighet til å ta valg som passer deres hverdag. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har i sitt budsjett for 2022 foreslått at alle fedre med opptjent rett til foreldrepenger skal få mulighet til å ta ut 8 uker med foreldrepenger uavhengig av om mor er i jobb eller studier. Fri utsettelse av foreldrepenger er innført fra oktober 2021, slik at foreldre selv kan bestemme når de tar ut foreldrepenger, innen barnet fyller 3 år.

Disse medlemmer vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på faste, organiserte aktiviteter uavhengig av foreldrenes økonomi. Deltakelse på fritidsaktiviteter er et viktig bidrag til at barn og unge opplever mestring, får venner og blir inkludert i samfunnet. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti iverksatte derfor i 2019 et prøveprosjekt med fritidskortordninger i Arendal og Vadsø kommuner. Fritidskortet er et tiltak for de større barna og for ungdommene og skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til fylte 18 år. Siden 2019 har ordningen blitt utvidet til å omfatte 24 kommuner. I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti en nasjonal utrulling av fritidskortet som innebærer at om lag en tredjedel av alle barn og unge i målgruppen får et fritidskorttilbud allerede fra høsten 2022.

Disse medlemmer viser til at barnevernets viktigste oppgave er å beskytte de mest sårbare blant oss, nemlig barna. Barnevernet skal gi nødvendig og god hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. En hovedprioritering for regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har vært å sikre at ansatte i barnevernet har den kompetansen de trenger. Det er bevilget betydelige ressurser til kompetansehevende tiltak, og i perioden 2013–2020 har det vært en økning i antall ansatte på om lag 30 pst. Disse medlemmer er særlig tilfreds med at det i den nye barnevernsloven er vedtatt krav om mastergrad for å utføre bestemte oppgaver i barnevernstjenesten.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti våren 2021 fremmet for Stortinget en ny barnevernslov som øker kvaliteten i barnevernstjenesten og styrker rettighetene til de barna som trenger det aller mest. Loven skal bidra til å sikre økt rettssikkerhet for familiene som mottar hjelp fra barnevernet, og gi enda flere barn en trygg oppvekst. Disse medlemmer peker på at den nye loven inneholder tydelige kompetansekrav og legger vekt på mer forebygging, styring og ledelse lokalt. I den nye loven styrkes barns rettigheter, og samværsreglene endres i tråd med føringer fra Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD.

Disse medlemmer viser til at barnevernsreformen som trer i kraft fra 2022, vil gi kommunene et større ansvar for barnevernet og har til hensikt å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene. Reformen skal bidra til at flere barn skal få riktig hjelp til riktig tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov.

Disse medlemmer vil at alle barn i Norge skal ha de samme mulighetene og den samme friheten til å skape sin egen fremtid. Disse medlemmer viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i oktober 2020 la fram samarbeidsstrategien «Like muligheter i oppveksten» for barn og ungdom i lavinntektsfamilier. Strategien skal fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn i lavinntektsfamilier.

Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Vold mot barn fører til store lidelser for den enkelte og store utgifter for samfunnet. Disse medlemmer vil derfor understreke hvor viktig innsatsen mot vold i nære relasjoner er. Disse medlemmer viser til hvordan regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har prioritert innsatsen mot vold og overgrep blant annet gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) og andre tiltaksplaner på voldsfeltet. Disse medlemmer viser til at viktige tiltak og satsingsområder i perioden 2014–2021 blant annet har vært opprettelsen av et nasjonalt senter for barn som har opplevd vold eller seksuelle overgrep – Stine Sofie Senteret, og satsingen på familievernets tilbud til familier som lever med vold.

Disse medlemmer viser til at gode forbrukerrettigheter er viktig for å sikre den svake part i et avtaleforhold og avgjørende for en velfungerende tillitsbasert markedsøkonomi. Regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har arbeidet for å sikre forbrukernes stilling i markedene blant annet gjennom å legge fram et nytt og oppdatert forbrukervernregelverk, omorganisere det offentlige forbrukerapparatet og legge fram en stortingsmelding med vekt på forbrukeren i den digitale økonomien. Disse medlemmer viser til at regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la frem et forslag til en ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven). Lovforslaget plasserer Norge i front i kampen mot moderne slaveri. Loven ble vedtatt 14. juni 2021.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalens verbalforslag 41:

«Stortinget ber regjeringen innen mars 2022 nedsette et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver slik sektor. Utvalget skal også foreslå en juridisk definisjon for ideelle driftsformer.»

Intensjonen i forslaget oppfattes dithen at private selskaper som er organisert som konsern, aksjeselskap og andre selskapsformer som kan praktisere overskuddsdeling mellom eiere, ikke lenger skal kunne delta i anbudskonkurranser hvor offentlige virksomheter søker samarbeidspartnere for velferdstjenester. Disse medlemmer mener dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører alltid har gått foran for å utvikle disse og siden samarbeidet med offentlig sektor, slik at en skal tilby gode tjenester over hele landet uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok.

Viktigere er imidlertid at en gjennom en slik utfasing som foreslås, også svekker den langsiktige bærekraften i velferdstjenestene. Andelen mennesker over 80 år vil ifølge Perspektivmeldingen 2021 utgjøre ca. 12 pst. i 2060 og vil bare i løpet av 2020-tallet øke fra 4 til 6 pst. Å fjerne leverandører som både driver effektivt, og som har høy brukertilfredshet, og som dessuten sikrer mer makt til den enkelte gjennom valgfrihet, vil både være en trussel mot bærekraften i de offentlige ordningene og vil øke faren for et todelt helsevesen. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten – Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester», som er det mest omfattende kartleggingsarbeidet som er gjort i Norge av velferdstjenester produsert av private og ideelle tilbydere for det offentliges regning. Utvalget viser at fortjenestemarginene innen private velferdstjenester i gjennomsnitt er lavere enn i sammenlignbare næringer (5,3 pst.), og i flere tjenesteområder så lave som mellom 1 og 2 pst. Det er kraftig tilbakevist gjennom utredningen at «superprofitt» er et generelt innslag i sektoren. Skattepenger bevilget til velferd blir til velferd og gode tjenester for brukerne.

3.3.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at familien er det viktigste fellesskapet i samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rette for seg og sine nærmeste. For dette medlem er det en selvfølge at politikere ikke skal styre familienes liv. Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investering. Dette medlem mener politikerne ikke skal legge føringer på hvordan familiene organiserer sin omsorg for barn. Dette medlem er glad for at Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, som sikrer barn en trygg og god start på livet. For dette medlem er det viktig at familiene opplever at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibilitet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

Dette medlem vil styrke tilbudet til sårbare barn. Barna er vår alles fremtid, og for dette medlem er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg oppvekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske for resten av livet, med alt dette innebærer av både menneskelige og økonomiske lidelser. Dette medlem foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dette har, og hvor mange barn som er utsatt for dette.

Dette medlem mener at et avgjørende element for å sikre barns trygghet er å opprettholde et mangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etter dette medlems syn avgjørende at det offentlige sikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset det enkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke lenger er tilstrekkelig. Dette medlem er av den oppfatning at hvert enkelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt som mulig. I dag ser man at regjeringen setter ideologi foran barnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere offentlige tiltak foran bruken av private barnevernsinstitusjoner. Dette medlem vil derfor øke muligheten til å velge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar til et tilbud som er viktig for mangfoldet, og ikke minst viktig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset tiltak. Det er grunn til å være bekymret for hvordan barnevernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt til å svekke tilliten til barnevernet. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett mer penger for å heve kompetansen i barnevernet.

Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) går til angrep på ordningen med fritidskort for ungdom. Kortet skal dekke organisert hverdagsaktivitet for ungdom, slik som idrett, korps, speider o.l. og er ment å sikre deltagelse i slike tilbud for barn som vokser opp i familier med lavinntekt. Dette medlem finner det svært overraskende at et slikt tilbud kuttes for å finansiere symbolske tiltak på andre områder. Kampen mot barnefattigdom er tydeligvis ikke en prioritet for regjeringen.

Dette medlem mener det er en selvfølge at alle skal behandles likt, uavhengig av religion, kjønn, legning e.l. Dette medlem mener at det øvrige politiske miljø har feil fokus hva gjelder å fremme likestilling. I forlengelsen av dette er det derfor naturlig å se på all form for kvotering som diskriminering, siden dette er ordninger som baserer seg på å fremheve ulike ikke-kompetansebaserte egenskaper ved mennesker.

3.3.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Kamp mot barnefattigdom

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Det har de siste årene vært en økning i barnetrygden for barn mellom 0 og 6 år. For å sikre at alle barn får nyte godt av økt barnetrygd, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å øke barnetrygden for de mellom 6 og 18 år med 200 kroner i måneden, som en start, samt innføre søskentillegg. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti også vil fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen ved å regne barnetrygden som inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette forhindrer i dag at pengene når frem til mange av dem som trenger dem mest.

Dette medlem viser til at det første året er viktig for barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på de som har krav på engangsstøtte og har lav eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepenger og har høy tilknytning til arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å innføre en minsteytelse for foreldrepenger på 2 G som alle foreldre skal ha rett på som «gulv».

Et nytt barnevernsløft

Dette medlem viser til at barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om å tjene penger. Derfor ønsker Sosialistisk Venstreparti et barnevern styrt av det offentlige, i tillegg til langsiktige samarbeid med ideelle aktører. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås en økning til det statlige barnevernet på 150 mill. kroner og 10 mill. kroner for å styrke det statlige barnevernets fosterhjemsarbeid.

Dette medlem viser til at førstelinja i barnevernet er under press, med høy turnover og stor arbeidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik og svikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og oppgaver har økt mer enn bemanningen. Dette medlem viser til at Solberg-regjeringen foreslo å innlemme de øremerkede stillingene i det kommunale barnevernet i kommunerammen. Dette medlem er imot denne omleggingen. Det er et svært dårlig bidrag i en tid med for få ansatte, stort behov for kompetanseutvikling, stor gjennomtrekk og påfølgende sykefravær. På den annen side står barns behov for stabilitet og trygghet i møte med barnevernet. Dette medlem viser til at barnevernsreformen som innføres 1. januar 2022, vil overføre mer av ansvaret for både forebygging og hjelpetiltak til kommunene. Dette medlem er bekymret for at kommuner med presset økonomi vil streve med å prioritere barnevernet blant mange andre oppgaver i kommunene. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å opprettholde øremerkingen samt å øke med 205 mill. kroner til ytterligere 250 nye stillinger.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av at barn må få økt medvirkning i barnevernet. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 52 S (2020–2021), hvor representantene fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en norm om at alle barnevernstjenester i Norge skal opprette kommunale brukerråd der barn er inkludert. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner i tilskudd til opprettelsen av slike kommunale brukerråd samt 5 mill. kroner til et eget utviklingsprogram for systematisk medvirkning i barnevernet.

Dette medlem viser til at det finnes store utfordringer knyttet til tillitsforholdet mellom barnevernet og enkelte minoritetsmiljø. Dette medlem viser til at mangfoldskontakter i politiet har ført til gode resultater når det gjelder å bygge tillit hos minoritetsbefolkningen. Dette medlem foreslår at mangfoldskontakter også bør brukes i barnevernet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å ansette mangfoldskontakter i barnevernet.

Dette medlem viser til at norske myndigheter gjentatte ganger har fått kritikk av FNs barnekomité, menneskerettighetskomité og torturkomité for å diskriminere de enslige mindreårige flyktningene og gi dem dårligere omsorg enn det norske barn får. Dette medlem viser til at Norges institusjon for menneskerettigheter har slått fast at dette er en usaklig forskjellsbehandling av en gruppe barn i Norge. Det er stor forskjell på det bo- og omsorgstilbudet som enslige mindreårige får, og det andre barn i Norge får. Dette medlem viser til at omsorgstilbudet til andre barn i Norge er regulert i barnevernsloven, og det stilles krav til blant annet bemanning, tilsyn og materiell standard. Det er bredt dokumentert at omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige, ikke er godt nok. I mars 2018 lanserte Fafo rapporten «Et trygt sted å vente». Den viser tydelige svakheter i styringsformen ved mottakene og at det er store forskjeller i den omsorgen som gis. Funnene tyder også på at enslige mindreårige ikke får god nok helsehjelp, og at enkelte mottak heller ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg tilstrekkelig mat, eller legge til rette for nok søvn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det er foreslått å overføre ansvaret for enslige mindreårige fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Likestilling, diskriminering og antirasisme

Dette medlem understreker at likestillingskampen langt fra er i mål, og at tempoet er altfor lavt. Dette medlem mener det er avgjørende at det satses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling i arbeidslivet. Dette medlem viser til at erfaringer så langt er at likelønnsutfordringene kun kan løses i samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene må finne og bli enige om løsninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 5 mill. kroner til trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet.

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har foreslått å øke støtten til Likestillings- og diskrimineringsombudet med 10 mill. kroner, Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner og likestillingssentrene med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at den organiserte kvinnebevegelsen har stått i spissen for kampen for kvinners rettigheter i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis budsjett, hvor det foreslås å øke støtten til organisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at rasisme og diskriminering er en trussel mot et godt og trygt samfunn og må bekjempes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås å styrke organisasjonenes arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med 10 mill. kroner og 15 mill. kroner til å etablere et nytt forskningsprogram om strukturell rasisme. Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti foreslår 5 mill. kroner over ramme 5 til et pilotprosjekt med en kvitteringsordning etter politikontroll.

Dette medlem viser til Livskvalitetsundersøkelsen til Helsedirektoratet, Bufdir og SSB fra 2020, hvor det fremkommer at lesbiske, homofile og bifile skåret gjennomgående dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet enn majoritetsbefolkningen. Dette medlem viser til at organisasjoner som jobber for å støtte denne gruppen og fremme deres interesser, er svært viktige. Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke støtten til tilskuddsordningen for bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn (LHBTI) med 5 mill. kroner.

Kamp mot vold og overgrep

Dette medlem påpeker at det er et alvorlig samfunnsproblem at mange mennesker lever med vold, overgrep og trusler. Dette medlem viser til at vold og overgrep særlig rammer kvinner og barn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås et krafttak for krisesentre og støtteapparatet for voldsutsatte. Dette medlem viser til at det foreslås å øremerke 336,6 mill. kroner for å sikre 80 pst. statlig finansiering av krisesentrene. Dette medlem viser til at dette vil gi krisesentrene en mer forutsigbar økonomi.

Dette medlem viser til at én av ti kvinner blir utsatt for voldtekt. Det er derfor behov for et godt og forutsigbart tilbud til voldsutsatte. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner mer til økt støtte til incest- og voldtektssentrene.

Dette medlem vil understreke at tiltak for å unngå at vold utøves, er av største betydning for både fysisk og psykisk helse for de som kan slippe å bli utsatt for vold og overgrep. Dette medlem vil derfor fremheve viktigheten og den betydelige gevinsten av gode forebyggende tiltak. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ut over regjeringens forslag foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til voldsforebyggende tiltak og 10 mill. kroner mer til et nytt program mot seksuell trakassering.

Dette medlem viser til at barn er ekstra utsatt og sårbare for alle skadevirkninger av å bli utsatt for voldshendelser. Et barn som utsettes for vold, kan preges av dette resten av livet. Dette medlem viser til betydningen av god ivaretakelse av voldsutsatte barn. Dette medlem viser til partiets alternative budsjett for 2022, hvor det foreslås 5 mill. kroner i økt støtte til senter for voldsutsatte barn, Stine Sofies Stiftelse.

Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Undertrykkende strukturer som negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har eksistert i ulike kulturer til ulike tider og i forskjellige grader, men dreier seg om den samme ekstreme kontrollen, kjønnsdiskrimineringen og fysiske og psykiske volden som utarter seg i samfunnet i dag, og som særskilt rammer kvinner og barn. Dette medlem understreker at negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold ikke har en plass i vårt samfunn. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås 10 mill. kroner mer til tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Dette medlem viser til at koronapandemien har gjort at mange voldsutsatte har måttet tilbringe mer tid med overgriper. Dette medlem vil understreke viktigheten av at voldsutsatte er klar over at krisesentrene er definert som en samfunnskritisk funksjon og er åpne også under pågående kriser hvor resten av samfunnet er stengt. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 4 mill. kroner til en nasjonal informasjonskampanje om krisesentrene og andre hjelpetilbud for voldsutsatte.

Barn og ungdom

Dette medlem viser til at antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge, er økende og omfatter i dag over 115 000 barn og unge. Familiefattigdom er komplekst og sammensatt og kan ha store negative konsekvenser for barn og unges levekår. Dette medlem mener nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge er en viktig ordning som skal bidra til at barn fra lavinntektsfamilier får ferie, fritid og mestringsaktiviteter. For at tiltakene som iverksettes, faktisk skal bidra til en positiv endring i barnas liv, er det viktig at tilbudet som gis, oppleves som forutsigbart, ikke-stigmatiserende og meningsfullt for barna som deltar, og deres familier.

Dette medlem viser til at Redd Barnas arbeid i dag finansieres gjennom årlige enkeltsøknader til tilskuddsordningen, noe som gjør tilbudet sårbart. Dette medlem mener derfor at Redd Barna bør sikres øremerket støtte på lik linje med andre organisasjoner som Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon, og foreslår at 10 mill. kroner innenfor tilskuddsordningens ramme går til dette.

Dette medlem viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene er en bærebjelke i demokratiet i tillegg til å være et fristed der barn og unge kan følge sine egne interesser og bestemme over sin egen hverdag. Dette medlem viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene skal i gang med å bygge opp igjen aktivitet og rekruttere nye krefter inn etter pandemien. Den enkleste og mest treffsikre måten å styrke den unge frivilligheten på er å øke ordninger som gir organisasjonene frie midler. Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 12 mill. kroner samt øke den internasjonale grunnstøtten med 1,29 mill. kroner.

Forbrukerpolitikk

Dette medlem viser til at Forbrukertilsynet er tillagt ansvaret for å overvåke implementeringen av åpenhetsloven, som ble vedtatt av Stortinget 10. juni i år, og som trer i kraft 1. juli 2022. Dette medlem stiller spørsmål ved om Forbrukertilsynet har tilstrekkelige midler til å ivareta sine oppgaver på en god måte og leve opp til forventningene med hensyn til å ha den nødvendige ekspertisen på blant annet aktsomhetsvurderinger. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2022, hvor det foreslås en økning på 5 mill. kroner til Forbrukertilsynet. Midlene er ment spesielt til å opprette samarbeid mellom Forbrukertilsynet og Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner som Etisk Handel Norge, Framtiden i våre hender og Amnesty International Norge.

3.4 Likestilling og ikke-diskriminering

3.4.1 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

3.4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til sekretariatet for Diskrimineringsnemnda med 20 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 350 post 1 reduseres med 20 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

3.4.2.1 Generelle merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et av verdens mest likestilte land. Igjen er vi kåret som nr. to i verden. Det skal imidlertid ikke være noen hvilepute.

Disse medlemmer viser til informasjon og diskusjoner om hvordan pandemien påvirker likestilling mellom kvinner og menn, situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, for skeive, for minoriteter og ikke minst på voldsfeltet. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene stengte skoler og barnehager og karantene- og isolasjonsregler har for dem som utsettes for vold i hjemmet.

Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe vold i nære relasjoner. Denne volden er et alvorlig samfunnsproblem, og mørketallene er høye. Tidligere justisminister Jøran Kallmyr (Fremskrittspartiet) varslet i 2019 en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser til viktigheten av at handlingsplanen som ble lagt frem 13. august d.å., blir fulgt opp.

Disse medlemmer understreker at likestilling omfatter begge kjønn. Det er likevel viktig å understreke at menn for eksempel er overrepresentert på selvmordsstatistikker, og at det ofte er dem som blir utsatt for samværssabotasje. Disse medlemmer forventer at det gjøres konkrete grep for å ivareta menns utfordring bl.a. på disse områdene.

Disse medlemmer støtter at det viktige arbeidet med å avdekke og forhindre overgrep mot mennesker med funksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skal fortsette. Disse medlemmer viser til målsettingen om å bekjempe negativ sosial kontroll. Dette er en av vår tid største likestillingsutfordringer og må bekjempes på ulike arenaer.

Disse medlemmer understreker at lønnsdiskriminering er forbudt i Norge.

Disse medlemmer mener det er meget viktig å få flere innvandrerkvinner i arbeidslivet, da dette er god integreringspolitikk og derfor også god likestillingspolitikk.

Ytringsfriheten er stadig under press i ulike land, men også i Norge. Disse medlemmer mener det er avgjørende at ytringsfriheten fortsatt skal være grunnleggende i det norske demokratiet, og at det skal være et særdeles sterkt vern av denne friheten.

3.4.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke bevilgningen med 2 mill. kroner med sikte på å sette ned et mannsutvalg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.2.3 Post 70 Likestilling mellom kjønn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om økte tilskuddsmidler til familie- og likestillingspolitiske tiltak med 2 mill. kroner.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke støtten til kvinneorganisasjonene med 3 mill. kroner og å øke støtten til tilskuddsordning mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer med 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 351 post 70 økes med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked var en viktig satsing på likestillingsfeltet for regjeringen utgått fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, i arbeidet med å motvirke det kjønnsdelte utdannings- og arbeidsmarkedet vi har idag. Disse medlemmer merker seg at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen reduserer denne posten med 4 mill. kroner og ikke vil videreføre arbeidet med denne strategien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen på posten ikke er foreslått redusert, jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der det fremkommer at regjeringen ikke vil legge Solberg-regjeringens strategi til grunn, men at midlene som var satt av til tiltak i denne strategien, i stedet vil bli nyttet til å påbegynne arbeidet med en fornyet innsats.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Mannsforum.

3.4.2.4 Post 72 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om økte bevilgninger til å styrke tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener at likestilling mellom kjønn er en selvfølge, og at diskriminering bør bekjempes med rettsapparatet.

3.4.2.5 Post 73 Likestillingssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke det regionale likestillingsarbeidet med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.4.3 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

3.4.3.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Likestillings- og diskrimineringsombudet med 40 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 353 post 1 reduseres med 40 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.5 Administrasjon

3.5.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet

3.5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barne- og familiedepartementet med 34 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 800 post 1 reduseres med 34 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.5.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6 Familie og oppvekst

3.6.1 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep

3.6.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.1.2 Post 61 Tilskudd til incest- og voldtektssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke støtten til incest- og voldtektssentre med 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 61 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at sentrene mot incest og seksuelle overgrep gir hjelp og støtte til ofre for seksuelle overgrep og pårørende. Tilbudet er gratis, lavterskel og fleksibelt, og et supplement til offentlig hjelpeapparat. Det foreligger to rapporter bestilt fra Bufdir som viser at sentrenes finansieringsordning med 20 pst. kommunale midler og 80 pst. statlige gjør driften sårbar og er til hinder for et likeverdig tilbud over hele landet. Ordningen er arbeidskrevende for sentrene, som bruker mye tid og ressurser på å hente inn små midler fra kommunene, fremfor å bruke ressursene på å utvikle tilbudet. I dag er det stor forskjell i størrelsen, som kan variere fra 2 til over 17 årsverk. Den siste rapporten fra Oslo Economics anbefaler i stedet statlig fullfinansiering med en variabel komponent for å styrke de mest sårbare sentrene. Dette medlem mener det kan være god grunn til å vurdere høyere statlig andel.

3.6.1.3 Post 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke driftsstøtten til Krisesentersekretariatet med 2 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 840 post 70 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer er glade for at den utvidede driftsstøtten fra 2021 til Alarmtelefonen for barn og unge er videreført, slik at tilbudet fortsatt kan holde åpent hele døgnet. Alarmtelefonen for barn og unge opplevde en stor økning i antall henvendelser under utbruddet av covid-19, og fra mars 2020 ble tilbudet utvidet til å være åpent hele døgnet, og det ble etablert en døgnåpen chatteløsning i april 2020.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner.

3.6.1.4 Post 73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at i revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble det bevilget 5 mill. kroner til barnas verneombud for at denne satsingen kunne starte opp i regi av Private Barnehagers Landsforbund. Det sikret at opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke kunne iverksettes som planlagt. Disse medlemmer er opptatt av at alle barn i Norge får en trygg og god oppvekst, og mener barnas verneombud er en viktig og god satsing for de sårbare barna i alle landets barnehager. Barnas verneombud er en satsing som gjør en forskjell for barna og deres oppvekst.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker å trappe opp denne satsingen og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås bevilget en økning på 10 mill. kroner fra Barne- og familiedepartementet.

3.6.2 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning

3.6.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.2 Post 22 Opplæring, forskning, utvikling mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.3 Post 23 Refusjon av utgifter til DNA-analyser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.2.4 Post 70 Tilskudd til samlivstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere bevilgningsreduksjon til samlivstiltak på 14,463 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 841 post 70 reduseres med 14,463 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at midlene som er prioritert til samlivskurs, er av stor betydning for de familiene som strever. Disse medlemmer merker seg at posten reduseres fordi virusutbruddet har gjort det vanskelig å gjennomføre fysiske kurs. Disse medlemmer vil imidlertid advare mot regjeringens anbefaling om å avvikle ordningen «Tilskudd til samlivskurs for førstegangsforeldre» i 2022.

3.6.3 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842

3.6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Familievernet med 180 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 842 post 1 reduseres med 180 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.3.3 Post 70 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.4 Kap. 843 Adopsjonsstøtte

3.6.4.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.5 Kap. 844 Kontantstøtte

3.6.5.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.6 Kap. 845 Barnetrygd

3.6.6.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak

3.6.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om fritidskortet under post 61.

3.6.7.2 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.3 Post 60 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Der foreslås det å øke tilskuddet til frivilligsentralene med 20 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Dette vil kunne gi mange nye frivilligsentraler.

3.6.7.4 Post 61 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) foreslås å slå sammen tre tilskuddsordninger for å inkludere tilskudd til utsatte barn og unge i én ordning, og å styrke den sammenslåtte ordningen med 35 mill. kroner. Flertallet mener dette vil legge til rette for at flere barn og unge får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, i ferieaktiviteter, på åpne møteplasser, til å låne utstyr fra utstyrssentraler og til at flere unge fullfører videregående utdanning. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Flertallet viser til at gratis utlån av sports- og fritidsutstyr gir inkludering i praksis. Det reduserer forskjeller, gir miljøgevinst og bidrar til fysisk aktivitet og dermed folkehelsen. Gjennom den økte bevilgningen, tilrettelegges det for flere og tilgjengelige utlånsordninger/BUA over hele landet i samråd med kommunene.

Flertallet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen også foreslår å utvide ordningen slik at kommuner kan søke om tilskudd til å dekke deltakeravgifter til fritidsaktiviteter for barn og unge. Ordningen vil da kunne dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Støre-regjeringen øker bevilgningen med 50 mill. kroner. Regjeringen beskriver at dette blant annet skal dekke tilskudd til kommunale tiltak med samme formål som fritidskortet, samt at det innenfor økningen skal tilrettelegges for flere tilgjengelige utlånsordninger. Disse medlemmer vil peke på at Støre-regjeringen samtidig kutter opp mot 300 mill. kroner til fritidskortet og beskriver at ordningen vil legges ned etter endt prøvetid sommeren 2022.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen Solberg foreslo å slå sammen flere av tilskuddsordningene for å inkludere barn og unge, i tillegg til at ordningen styrkes økonomisk. Disse medlemmer ser dette som et fornuftig tiltak for å se helheten i virkemiddelbruken på en bedre måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er fornøyde med at regjeringen Solberg styrket ordningen med fritidskortet slik at om lag 1/3 av alle 6–18-åringer vil komme inn i ordningen i 2022. Samtidig vil disse medlemmer uttrykke skuffelse over at regjeringen Støre kun fullfører forsøksperioden for de kommunene som allerede er inne i ordningen, før ordningen avvikles.

Disse medlemmer viser til at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes økonomi. Fritidskortordningen vil bidra til at flere barn kan bli inkludert i organiserte fritidsaktiviteter. Disse medlemmer viser til at det i 2019 ble startet utprøving av fritidskortordning. I 2020 ble det bevilget 60 mill. kroner til en utvidelse til flere kommuner, og videre til 180 mill. kroner til prosjektet i 2021. Disse medlemmer er sterkt kritiske til at den nye rødgrønne regjeringen velger å kutte et tilbud som i så stor grad treffer barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Fritidskortet burde rulles ut nasjonalt.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås 207 mill. på denne posten, og 35 mill. på post 21.

Dette medlem viser til man gjennom nasjonal tilskuddsordning gir tilskudd til etablering og videreutvikling av utstyrssentraler i kommunene. Det finnes ingen faste tilskuddsordninger for drift av utstyrssentralene. Sentralene bidrar til at mange som ellers ikke hadde hatt mulighet til det, kan delta på ulike aktiviteter. Dette medlem mener ordningen burde få tilskudd, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en bevilgning på 15 mill, som skal gå hovedsakelig til kjøp av utstyr.

3.6.7.5 Post 62 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.6 Post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene med 4 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 846 post 70 økes med 4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.7 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.7.8 Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.8 Kap. 847 EUs ungdomsprogram

3.6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til EUs ungdomsprogram med 8 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 847 post 1 reduseres med 8 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.9 Kap. 3847 EUs ungdomsprogram

3.6.9.1 Post 1 Tilskudd fra Europakommisjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.10 Kap. 848 Barneombudet

3.6.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barneombudet med 12 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 848 post 1 reduseres med 12 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Barnevernet

3.6.11 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

3.6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker med 174 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 853 post 1 reduseres med 174 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten.

3.6.12 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

3.6.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.2 Post 22 Barnesakkyndig kommisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.3 Post 23 Kompetansehevingstiltak i barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen Støre følger opp regjeringen Solberg sin satsing på kompetanse i barnevernet og viderefører bevilgningen til seks videreutdanningstilbud innen barnevern, på til sammen 350 studieplasser.

3.6.12.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.5 Post 50 Forskning og utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.6 Post 60 Kommunalt barnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å videreføre prosjektet helhetlig kommunalt barnevern i Færder kommune, som har gitt svært positive resultater. Disse medlemmer stiller seg derfor spørrende til hvorfor dette avsluttes når resultatene er så entydig positive.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener derfor prosjektet bør videreføres med tilstrekkelige midler som tas innenfor budsjettrammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til skriftlig innspill fra SOS barnebyer. I henhold til barnevernloven skal barnevernstjenesten gjøre sitt ytterste for å plassere søsken i samme fosterhjem dersom det er til barnets beste. Disse medlemmer viser til at Bufdir gis i oppdrag å sette et tydelig mål om at søsken skal vokse opp sammen (ved å sette særlig fokus på dette i rekruttering av fosterhjem). Bufdir bør rapportere på søskenplasseringer i sin årlige statistikk. De kommunale barnevernstjenestene bør rapportere på søskenplasseringer, med begrunnelser for eventuell manglende måloppnåelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for å evaluere erfaringene med tilstandsrapportering av barnevernet og vurdere å forskriftsfeste hvordan kommunen skal rapportere kjerneoppgaver og spørsmål.

3.6.12.7 Post 61 Utvikling i kommunene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.8 Post 62 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.12.9 Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at Forandringsfabrikken Kunnskapssenter henter systematisk inn erfaringer og råd, fra barn i barnevernet og fra unge utsatt for vold og overgrep. Disse medlemmer er positive til prosjektet og ber regjeringen vurdere en søknad om midler. Disse skal gå til nasjonal kunnskapsinnhenting, undervisningsopplegg til studenter og fagfolk og pilotprosjekt i kommuner rundt i landet for å sikre barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon og at kunnskap fra barn om barnevernet systematisk brukes.

3.6.12.10 Post 72 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855

3.6.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Bufetat med 1 384 000 kroner.

Flertallet vil sikre økt bruk av ideelle aktører og offentlige tilbud i barnevernet, og dermed redusere behovet for kjøp fra kommersielle aktører i barnevernet. Flertallet viser til Støre-regjeringens forslag om å styrke det statlige institusjonstilbudet i 2022 med 100 mill. kroner, og at det i budsjettforliket er foreslått en ytterligere økning på 50 mill. kroner, og slutter seg til dette.

Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke det statlige barneverntilbudet med 50 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 855 post 1 økes med 48 616 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti prioriterer 150 mill. kroner til statlig barnevern med mål om å redusere brukes av private aktører. Disse medlemmer mener at dette kan svekke kommunens tilgang på kvalifisert personell og gå ut over tilbudet i barnevernet. En reduksjon i bruken av private aktører vil ramme distriktene mest, siden de har minst tilgang på kompetent fagpersonell sammenlignet med byene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 40 mill. kroner som skal gå til økt kompetanse i barnevernet.

Dette medlem viser til at Bufdir og Helsedirektoratet i en rapport fra 2020 anbefalte å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om helsekartlegging, med en korresponderende plikt for helsetjenestene til å gjennomføre kartleggingen. At det i dag ikke er en rutinemessig helsekartlegging, fører til at det offentlige overtar omsorgen for mange barn hvor de ikke vet hva barnet trenger av hjelp og oppfølgning. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for barn under offentlig omsorg. Dette medlem ønsker at flest mulig barn må få hjelp. I behandlingen av budsjettet for 2021 vedtok flertallet bevilgninger som skal gi barna en god start. Dette medlem ønsker helsekartlegging over hele landet og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det foreslås 5 mill. kroner til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til Prop. 222 L (2020–2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging), som regjeringen Solberg la frem juni 2021. Disse medlemmer ser frem imot Stortingets behandling av denne.

3.6.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13.3 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.13.4 Post 60 Refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

3.6.14.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14.2 Post 2 Barnetrygd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.14.3 Post 60 Kommunale eiendeler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.15 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.6.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 16 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 856 post 1 reduseres med 16 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten, siden det forventes å ankomme færre asylsøkere i 2022. Dette medlem viser også til viktigheten av at kun de som reelt er enslige mindreårige asylsøkere, behandles som det, og at de som viser seg å være eldre, blir behandlet som vanlige voksne asylsøkere.

3.6.16 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

3.6.16.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.17 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

3.6.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med 164 000 kroner. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med 800 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 858 post 1 reduseres med 964 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.6.18 Kap. 3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i barne-, ungdoms- og familieetaten

3.6.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7 Forbrukerpolitikk

3.7.1 Kap. 860 Forbrukerrådet

3.7.1.1 Post 50 Basisbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.1.2 Post 51 Markedsportaler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.2 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge

3.7.2.1 Post 70 Driftstilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

3.7.3 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak

3.7.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.2 Post 50 Forskning og undervisning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.3 Post 70 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.3.4 Post 79 Rammeprogrammet til EU om forbrukerpolitikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.7.4 Kap. 868 Forbrukertilsynet

3.7.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Forbrukertilsynet med 28 000 kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 868 post 1 reduseres med 28 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I komitébehandlingen av Prop. 150 L (2020–2021) ble det fremhevet at veiledning vil være viktig for at formålet med loven blir nådd. Disse medlemmer mener derfor at Forbrukertilsynet i 2022 må prioritere veiledning. Disse medlemmer legger også til grunn at den økte bevilgningen faktisk blir brukt i tilsynets arbeid med åpenhetsloven.

3.7.5 Kap. 3868 Forbrukertilsynet

3.7.5.1 Post 2 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8 Stønad ved fødsel og adopsjon

3.8.1 Kap. 2530 Foreldrepenger

3.8.1.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at engangsstønaden har økt voldsomt de siste årene. Fremskrittspartiet mener dette gir uheldige signaler med tanke på integrering og sysselsetting. Derfor reduseres engangsstønaden i partiets alternative budsjett. Dette medlem mener også at adgangen til å heve engangsstønad sammen med andre ytelser fra Nav bør fjernes.

3.8.1.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.1.3 Post 72 Feriepenger av foreldrepenger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.8.1.4 Post 73 Foreldrepenger ved adopsjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

3.9 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 2

Tabell 3 Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og de alternative budsjettene fra henholdsvis Høyre og Venstre samt Fremskrittspartiet. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvik fra regjeringens forslag i parentes. I hele tusen kroner.

4.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3

Oversikt over regjeringens forslag til bevigninger under rammeområde 3 slik de framkommer i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd

Stortinget samtykker i at:

• 1. det ordinære driftstilskuddet til musikk- og scenekunstinstitusjoner på kap. 323 Musikk og scenekunst, post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner, skal fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.

• 2. fordelingsnøkkelen ikke gjelder tilskuddet til Dansens Hus, Den Nationale Scene, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Musikkselskapet Harmonien, Nationaltheatret og Oslo-Filharmonien.

V

Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.

Stortinget samtykker i at for 2022 skal avgiften per videogram for omsetning i næring være 3,50 kroner.

VI

Fullmakt til å benytte åremål

Stortinget samtykker i at Kultur- og likestillingsdepartementet gis adgang til i henhold til statsansattelovens regler å benytte åremål for filmkonsulenter og ledere som forvalter tilskudd til utvikling og filmproduksjon i Norsk filminstitutt. For disse gis det mulighet for åremål i en periode på fire år for konsulenter og inntil seks år for ledere, med mulighet til én gangs fornyelse.

VII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VIII

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2022 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

4.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 3

Komiteen viser til Stortingets vedtak 7. desember 2021, der netto utgiftsramme for rammeområde 3 ble fastsatt til 25 517 053 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte postene vises det til Prop. 1 S (2021–2022) Barne- og familiedepartementet, Prop. 1 S (2021–2022) Kulturdepartementet og Prop. 1 S (2021–2022) Klima- og miljødepartementet samt til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

4.3 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3

4.3.1 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021, og at regjeringen Støre tiltrådte samme dag og la frem tilleggsnumrene til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022 fra det forslaget regjeringen Solberg la frem.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv, interesser og utfordringene de møter i hverdagen, står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nært folk. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.

Kultur

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et åpent, inkluderende og mangfoldig kulturliv. Kunst og kultur bidrar til å skape levende lokalsamfunn og et godt liv for den enkelte. Folk skal ha tilgang til kunst og kultur, uavhengig av hvem de er, og hvor de bor. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som slår fast at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft, der kulturens andel av statsbudsjettet skal økes til én prosent. Dette vil gi rom for økt satsing i hele landet, der særlig den lokale og regionale kulturen skal prioriteres. Kulturarvsektoren skal samles og koordineres, og den frivillige innsatsen skal støttes opp om.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke kunstnerøkonomien og å legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Pandemien har vist hvor sårbare og utsatte kunstnerne er som gruppe, der mange står i en krevende økonomisk situasjon med usikre inntektskilder og ustabile arbeidsmuligheter. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og er glad for at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer å styrke kunstnerøkonomien gjennom 100 nye arbeidsstipender, styrking av Kulturfondets ordninger for turné- og festivalstøtte og økt satsing på internasjonalisering av kunst- og kulturlivet over Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer støtter også satsingen på norsk film gjennom styrking av Filmfondet, Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) og Bygdekinoen.

Disse medlemmer viser til at norsk scenekunst er i sterk vekst, og det blir stadig flere etablerte scenekunst- og dansekompanier som har et bredt nedslagsfelt nasjonalt og internasjonalt. Kompaniene bidrar til å sikre arbeidsplasser i det frie kunstfeltet og har behov for økonomisk forutsigbarhet. En tilskuddsordning for de etablerte kompaniene har vært etterlyst i mange år, og disse medlemmer støtter at den nye regjeringen vil etablere en slik ordning.

Disse medlemmer viser til at ferdigstillelsen av nybygget for Nasjonalmuseet på Vestbanen er forsinket. Dette har forskjøvet museets planlagte aktiviteter fram mot åpningen, noe som har gitt en utilsiktet økning av museets egenkapital. Disse medlemmer har forståelse for at Nasjonalmuseets tilskudd i år reduseres, men understreker at dette er en engangsreduksjon som skal justere for noen av innsparingene museet har hatt ved forsinkelsen.

Frivillighet

Disse medlemmer viser til at frivilligheten bidrar til å skape gode lokalsamfunn over hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og til at folk i alle aldre kan møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap.

Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og støtter regjeringens mål om å sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet, blant annet gjennom god finansiering. Disse medlemmer er glad for at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer full momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Slik gis det mulighet til at disse kan bruke sin tid til aktivitet og inkludere flere.

Idrettstilbud skal være tilgjengelig for alle, særlig for barn og unge. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen og er glad for at den nye regjeringen vil legge til rette for at det bygges flere anlegg og at det skal jobbes for å redusere prisene og utstyrspresset og dermed sikre at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig.

Medier

Disse medlemmer vil sikre sterke norske medier og legge til rette for at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Disse medlemmer vil fremheve den grunnleggende demokratiske verdien det er at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Mediebransjen ble hardt rammet av koronakrisen, og disse medlemmer har vært særlig bekymret for lokalavisene. Disse er en bærebjelke i lokaldemokratiet og den offentlige samtalen, men mange har små marginer og er helt avhengige av produksjonsstøtte for i det hele tatt å overleve.

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk granskning og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Mediestøtten er nødvendig for å sikre mediemangfold i avismarkedet, og disse medlemmer vil styrke satsingen på lokalavisene uten at dette skal gå på bekostning av de større riks- og regionmediene.

I en tid der falske nyheter blir stadig mer utbredt, er det behov for å styrke den undersøkende journalistikken. Disse medlemmer støtter at den nye regjeringen i tilleggsproposisjonen prioriterer økte midler til lokal- og regionalmedier i tillegg til en særskilt satsing på Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Likestilling

Disse medlemmer vil ha en offensiv likestillingspolitikk som sørger for at alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen, som fremhever at regjeringen vil gjennomføre en «storrengjøring» i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger. Kvinner og menn skal sikres de samme mulighetene, og ingen skal bli utsatt for trakassering eller vold i arbeidslivet. Likestilling skal prioriteres på alle samfunnsområder, og universell utforming er helt nødvendig for å gi alle mulighet til å kunne delta likeverdig på alle samfunnsområder. Mennesker med funksjonsnedsettelser skal oppnå sine fulle rettigheter til deltakelse på alle samfunnets arenaer på lik linje med alle andre, ved å sikre at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) realiseres i alle deler av samfunnet.

Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet og støtter at den nye regjeringen prioriterer det regionale likestillingsarbeidet gjennom styrking av likestillingssentrene. Disse medlemmer støtter også en økt satsing på organisasjonenes arbeid for å bedre levekår og livskvalitet for personer som bryter med normer for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at menns likestillingsutfordringer skal adresseres gjennom nedsettelsen av et mannsutvalg.

4.3.2 Hovudprioriteringar frå Høgre og Venstre

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre slår fast at kulturbudsjettet for 2022 frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, er eit budsjett for mangfald, aktivitet og gjenopning av kulturen, frivilligheita og idretten. Desse medlemene er nøgde med den tidlegare regjeringa si ramme for Kulturdepartementet sitt budsjett for 2022 med ei samla løyving på vel 21,9 mrd. kroner.

Desse medlemene vil vidare leggje særleg vekt på korleis kultur, idrett og frivilligheit er ei samfunnsbyggande kraft og skal vere for alle. Desse medlemene ser at framlegget til budsjettet frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti støttar opninga av kultur-, frivilligheits- og idrettssektoren med aktive grep for å stimulere til aktivitet, inkludering og økonomisk berekraft for eit mangfald av deltakarar i heile landet. Desse medlemene merkar seg vidare at framlegget til budsjett ifrå tidlegare kultur- og likestillingsminister Abid Raja og regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti, legg grunnlaget for at samfunnet kan ta kulturen, idretten og frivilligheita tilbake.

Desse medlemene ser òg at budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har gjeve norsk kulturpolitikk ei ny retning ved å stimulere til vekst og idéskaping nedanfrå heller enn å styre ovanfrå. Desse medlemene merkar seg at det overordna målet er høgare kvalitet og auka merksemd om innhald frå aktørane sjølve. Desse medlemene ser vidare at budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har lagt grunnen for arbeidet for å sikre ytringsfridomen sine kår, demokrati, maktspreiing, desentralisering av avgjersler og mangfald.

Desse medlemene ønskjer å trekkje fram at momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar er styrkt gjennom heile den førre regjeringa sin periode. Berre i 2021 er ordninga trappa opp til over 1,8 mrd. kroner. Det er ein auke på 856 mill. kroner frå 2013. I 2020 tok 22 400 frivillige lag og foreiningar imot 1,7 mrd. kroner frå denne ordninga. Desse medlemene merkar seg vidare at den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti har styrka finansieringa av kulturlivet gjennom mellom anna å innføre ei gåveforsterkningsordning som har vore med på å stimulere kulturinstitusjonane til å skaffe meir privat finansiering.

Desse medlemene merkar seg òg korleis det har vore lagt fram fleire politiske meldingar gjennom perioden, som har støtta utviklinga innan språket, kulturen, idretten og frivilligheita, mellom anna ei ny språkmelding og språklov, ei barne- og ungdomskulturmelding, ei museumsmelding og ei stortingsmelding om frivilligheit.

Desse medlemene har som eit mål at kunsten og kulturlivet, idretten og frivilligheita skal spegle mangfaldet i samfunnet. Samstundes må aktørar i heile landet vere godt rusta til å auke aktiviteten og tilbodet etter pandemien. Desse prioriteringane kjem mellom anna til utrykk i framlegget til kulturbudsjett for 2022 frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Desse medlemene ønskjer særleg å trekkje fram satsinga på tilskotsordninga for tiltak til mangfald og inkludering innan idrett og fysisk aktivitet, ordninga med midlar frå speleoverskotet til Norsk Tipping AS, samfinansiering av offentlege og private tilskot, midlar til feiringa av frivilligheitsåret 2022, Forskingsrådet sine avsetningar til å styrke forsking og kunnskapsutvikling om likestilling og ikkje-diskriminering, oppgraderinga og moderniseringa av Den Nationale Scene i Bergen, byrjinga av rehabiliteringa av Nationaltheatret i Oslo i 2022, Bodø som europeisk kulturhovudstad i 2024, styrkinga av innsatsen for eit likestilt samfunn, strategien for ein meir likestilt utdannings- og arbeidsmarknad 2021–2024, regjeringa sin handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024, driftsstøtte til Oslo Pride, styrkinga av tilskotsordninga for tiltak mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, Strategi for scenekunst, som er ein viktig plan for opptrapping og styrking av det norske scenekunstfeltet, etableringa av nye prosjekt- og utviklingstiltak på scenekunstfeltet, tiltak som følgjer opp museumsmeldinga Meld. St. 23 (2020–2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid, investeringstiltak på museumsfeltet, rehabiliteringa av Ole Bulls villa Lysøen, realiseringa av prosjektet Skrei opplevingssenter i Kabelvåg, prosjektet Tett på ved Hardanger sitt senter for vern av fartøy, auka tilskot til filmfeltet, opptrappinga av satsinga på dataspel og e-sport og etableringa av 20 nye arbeidsstipendheimlar for kunstnarar.

Desse medlemene er òg særleg nøgde med at ein med budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti finn rom for ei auka satsing på kultur som næring. Desse medlemene merkar seg òg den same regjeringa si satsing på jamstilling og at ho har levert når det gjeld arbeid for lik lønn med ei lønnskartlegging, styrking av plikta etter lova til å gjere greie for jamstilling, arbeidet for ikkje-tradisjonelle val av utdanning, arbeidet mot seksuell trakassering og for kjønnsleg nøytrale titlar på offentlege stillingar og satsinga på jamstilling innan næringslivet.

Desse medlemene vil vidare trekkje fram at ein med budsjettframlegget frå den tidlegare regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti lukkast med å støtte opp om Barne- og ungdomskulturmeldinga Meld. St. 18 (2020–2021) med auka avsetningar til barne- og ungdomskulturfeltet.

Desse medlemene vil ha eit auka mangfald av deltakarar, eit større mangfald av aktørar og utøvarar og større bredde og mangfald i kulturuttrykk og kulturtilbod. Desse medlemene ser at framlegget til budsjett ifrå tidlegare kultur- og likestillingsminister Abid Raja og regjeringa utgått frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti inkluderer fleire viktige steg i denne retninga.

4.3.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at kultursektoren er en viktig næring for Norge, som omsetter for milliarder av kroner og omfatter tusenvis av bedrifter og selvstendig næringsdrivende. Kulturnæringen er også en viktig støttenæring som skaper store ringvirkninger for blant annet reiseliv og andre sektorer.

Dette medlem vil styrke insentivordningen for å få utenlandske filmproduksjoner til Norge, noe som vil gi store økonomiske ringvirkninger. Dette medlem ønsker å løfte frem kultursektoren som en næring som skaper arbeidsplasser, vekst og aktivitet over hele landet, istedenfor en sektor som primært forbindes med offentlig støttet kultur. For å gjøre kulturen mer publikumsrettet vil dette medlem gjennomføre store kutt i overføringer til kultur som hovedsakelig er finansiert av det offentlige, slik som mye av det som støttes av Kulturfondet, og store, tungdrevne institusjoner som Den Norske Opera og Ballett.

Frivillighet og aktivitet for barn og unge

Dette medlem er opptatt av frivilligheten som en drivkraft i vårt samfunn. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er en viktig politisk målsetting for å støtte opp om dugnadsånden og engasjementet i det norske folk. Dette medlem ønsker at merverdiavgiftskompensasjonen skal vurderes rettighetsfestet.

Kulturaktiviteter spesielt rettet mot barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett og musikk, er viktige bærebjelker i dette medlem kulturpolitikk. Dette gjelder både i kommunene og i nasjonale tiltak. Dette medlem vil i sitt alternative budsjett bevilge 350 mill. kroner til å dekke etterslepet av spillmidler, slik at det kan bygges en rekke idrettsanlegg som har ventet lenge.

Dette medlem mener det er et nasjonalt ansvar å ta vare på vår historie og kulturarv og sikre den for kommende generasjoner. Fremskrittspartiet ønsker at Den Gamle Krigsskolen skal settes skikkelig i stand, og foreslår i sitt alternative budsjett et tilskudd på 40 mill. kroner til dette, med forutsetning om at ytterligere 80 mill. kroner blir bevilget de neste årene. Et annet eksempel på dette er alle de skuter og skip som utgjør vår stolte maritime arv, og som sikres med godt fartøyvern. Dette medlem vil innføre en lisensbasert spillmodell. Det vil gi staten større inntekter, samt store inntekter til samfunnsnyttige formål, ut over det dagens enerettsmodell gir.

Et uavhengig kulturliv og en fri presse

Dette medlem mener at kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Sammen med frivillighet og engasjement er det derfor viktig at utøvende kunstnere også har et nærings- og publikumperspektiv i sin utfoldelse. Det er ikke offentlig finansiering som må være målet med kulturaktiviteter, men at kulturlivet i størst mulig grad kan leve av å engasjere publikummet sitt.

En fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. Det må derfor være et mål at pressen er fri fra økonomisk bidrag fra staten, og derfor kutter dette medlem i pressestøtten til aviser. Dette medlem mener at NRK, og de såkalt meningsbærende avisene, ikke bør finansieres av skattebetalerne. De bør forholde seg til den samme konkurransesituasjonen som andre mediehus. Dette medlem foreslår i sitt alternative budsjett i første omgang et kutt på 2,2 mrd. kroner til NRK.

Tro og livssyn

Dette medlem viser til at tros- og livssynsspørsmål er et privat anliggende. Det er derfor naturlig at den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn bør finansieres av medlemmene. Offentlig støtte bør begrense seg til vedlikehold av kulturhistoriske verdier. Alle slike organisasjoner bør kunne innrette seg som frivillige organisasjoner med de muligheter for skattefradrag som slike har.

Dette medlem mener at medlemmene selv i større grad bør finansiere driften av Den norske kirke og andre trossamfunn. Derfor foreslår dette medlem å kutte bevilgningene til dette. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på de mange flotte kirkebyggene vi har rundt om i landet, og som er en viktig del av vår kulturarv. Derfor øker dette medlem bevilgningene til å vedlikeholde kirkebygg.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

4.3.4 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

Innledning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kultur og frivillighet gjør livet rikere. Et kulturliv der alle har mulighet til å delta, krever at man støtter dem som lager og formidler kunst og kultur, og gjør kunst og kultur mer tilgjengelig der folk bor. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett starter opptrappingen mot å oppfylle løftet om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturen, slik også de andre rød-grønne partiene har lovet tidligere.

Sterk og selvstendig frivillighet

Dette medlem understreker at frivilligheten og idretten er en av fellesskapets grunnsteiner. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartist alternative statsbudsjett, der det trappes opp til full, regelstyrt momskompensasjon for å styrke det gode, frivillige arbeidet som foregår i hele landet. Dette medlem merker seg at de frivillige organisasjonene gjentatte ganger har understreket verdien av forutsigbarhet, og at det derfor er avgjørende at momskompensasjonen er regelstyrt. Dette medlem viser til at Frivillighet Norges anslag for 100 pst. dekning er høyere enn det beløpet regjeringen anslår i sin tilleggsproposisjon, og viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forslag har satt av mer enn dette.

Dette medlem viser til at kulturdelen av tippemidlene er en viktig ordning for å styrke den brede kulturfrivilligheten. Gjennom ordninger som Den kulturelle skolesekken, Frifond, Kulturrom, Regionale kulturbygg og Instrumentfondet legges grunnlaget for å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og for å sikre deltagelse i kulturaktiviteter i tilpassede rom og med nødvendig utstyr. Solberg-regjeringens bruk av kulturdelen av tippemidlene som salderingspost er uheldig og har ført til at det ordningen var tiltenkt for, ikke får den nødvendige utviklingen, samtidig som stadig nye tiltak flyttes over på en post tilskuddsmottakerne ikke har påvirkning på. Sosialistisk Venstreparti har over lang tid bedt om en opprydning i kulturmidlenes andel av tippemidlene, der de organisasjonene som ikke hører naturlig til under tippemidlene, i stedet finansieres over statsbudsjettet.

Dette medlem viser til at det er nødvendig å styrke tilskuddet til organisasjonene på frivillighetsområdet, og viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke denne posten. Blant organisasjonene vil dette medlem trekke fram Norsk musikkråd som en organisasjon som har behov for økt støtte.

Dette medlem viser til at breddeidretten legger til rette for tilhørighet og idrettsglede, og mener det er avgjørende å styrke tilgangen og redusere forskjellene i idretten. Gjennom flere og bedre anlegg og lavere kostnader reduserer man forskjeller, inkluderer flere og sikrer at idrettsgleden varer lenger. Det forutsetter innsats fra idretten selv og vilje til å bruke penger på idrett og frivillighet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstrepartis satsing på en regelstyrt momskompensasjon også kommer idretten til gode. På sikt bør også ordningen for merverdiavgift for bygging av idrettsbygg bli regelstyrt.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti tidligere har foreslått at regjeringen tar initiativ til forhandlinger om et forpliktende samarbeid mellom KS, idretten og frivilligheten for å få ned deltakerkostnader for barn og unge, og legger frem nødvendige forslag for Stortinget for å sikre en barne- og ungdomsidrett hvor alle har råd til å delta.

Dette medlem viser til at også tilgang på åpne og gratis møteplasser, som fritidsklubber og ungdomshus der ungdommen selv medvirker, og med kvalifiserte ansatte, er viktig for å sikre ungdom mulighet for deltagelse og mulighet til å drive med skapende arbeid, og mener dette bør være en rettighet for ungdom.

Kunstnerøkonomi og opphavsrett

Dette medlem mener en forutsetning for et rikt kulturliv er en anstendig kunstnerøkonomi, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det trappes opp til 500 nye hjemler i løpet av fireårsperioden, vederlagsordningene styrkes, og det foreslås å gjøre ordningen for utstillingshonorarer til en fast og utvidet ordning.

Dette medlem er bekymret for vedtaket som ble gjort under behandlingen av ny åndsverklov, jf. Innst. 258 L (2017–2018), der flertallet gikk bort fra at vederlagsinnkreving og distribusjon skal håndteres av kollektive ordninger, og åpnet for parallelle og lite oversiktlige systemer der man risikerer at rettighetshavere på sikt kan tape både rettigheter og inntekter, og mener dette bør ryddes opp i.

Dette medlem viser til at svært mange kunstnere har et uforutsigbart arbeidsliv. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) er en svært god modell for å sikre dansere og skuespillere rettigheter og inntekter mellom eksterne tilsettingsforhold. Denne modellen bør styrkes, og det bør utredes lignende initiativ for andre felt, som en Musikerallianse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, hvor satsingen er styrket med 5 mill. kroner.

Sterkt og uavhengig kulturliv

Dette medlem mener det er nødvendig å styrke fondene som tildeler midler til kunst og kultur, som Kulturfondet, Filmfondet, Fond for lyd og bilde og de regionale kulturfondene. Dette vil bidra til et helt nødvendig løft for det frie feltet, etter kunst- og kulturfaglig skjønn. I tillegg til å ha stor betydning for kunstnerøkonomien vil det også bety tilgjengelig kunst og kultur i hele landet. Dette medlem viser til et betydelig løft i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med 55 mill. kroner til Norsk kulturfond, 10 mill. kroner til Fond for lyd og bilde og 20 mill. kroner til Filmfondet.

Dette medlem merker seg at regjeringen i sin tilleggsproposisjon foreslår å vente med navneendring av deler av Kulturrådet, og mener dette er klokt. Det har over tid vært en utvikling i kulturforvaltningen med til dels store endringer, som både omfatter det som Kulturrådet omtaler som en egen direktoratslinje, utviklingen av Kulturtanken og en større flytting av poster og ansvarsområder mellom Kulturrådet og Kulturdepartementet. Under behandlingen av barne- og ungdomskulturmeldingen, Meld. St. 18 (2020–2021), jf. Innst. 622 S (2020–2021), ba Sosialistisk Venstreparti, sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om en grundig evaluering av kulturforvaltningen. Dette medlem mener det er på høy tid med en slik evaluering, der målet er å redusere unødvendig byråkrati, styrke nødvendig byråkrati og stimulere og legge til rette for aktivitet i hele landet.

Dette medlem viser til det svært gode arbeidet som gjøres av Scenekunstbruket, som sikrer produksjoner som blir sett og diskutert av barn og ungdom i hele landet. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å styrke Scenekunstbruket og allerede i 2022 finansiere en oppstart av Musikkbruket. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener det er på høy tid å få på plass en klar satsing på lesing og styrking av virkemidlene i litteraturen. Sosialistisk Venstreparti har derfor satt av 20 mill. kroner til en nasjonal lesestrategi, som bør bli en varig og fast satsing. I tillegg prioriteres å styrke innkjøpsordningen for sakprosa med 25 mill. kroner, innkjøpsbudsjettene for bibliotekene med 45 mill. kroner og de litterære organisasjonene med 8 mill. kroner. Dette medlem viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett i tillegg foreslås 45 mill. kroner til bibliotekene over kommuneramma.

Museer og institusjoner

Dette medlem viser til at de etablerte, offentlig finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold og for å sørge for at opphavsretten ivaretas. Samtidig som staten skal sikre en armlengdes avstand til organisering, gjennomføring og kunstneriske valg når midler tildeles, er det rimelig at det stilles krav til ivaretakelse av opphavsrett og tilrettelegging for gode arbeidsvilkår, dersom dette ikke er til stede. De offentlig finansierte kulturinstitusjonene er viktige arbeidsgivere for kunst- og kulturarbeidere i hele landet. Institusjonene er gjennomgående organisert med tariffavtaler som sikrer de ansatte trygge lønns- og arbeidsvilkår. Det er forskjell på hvordan institusjonene forvalter dette ansvaret, og vi ser stor forskjell på ulike felt. På musikk- og scenekunstfeltet ser vi blant annet at statsfinansierte institusjoner og institusjoner med 30/70-fordeling går foran for å sikre et trygt arbeidsliv, med tariffavtaler og ivaretakelse av opphavsrett. Dette bør være et mål for kulturpolitikken også utenfor institusjonene, der kunstnere oftere står uten sikre arbeidsforhold.

Dette medlem er kjent med at det er enighet mellom partene om at det er behov for en viss grad av midlertidige ansettelser i kulturvirksomhetene, og at kravet om trygge arbeidsforhold i disse institusjonene i dag ivaretas av partssamarbeidet og forutsetningene i tilskuddsbrev til musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Dette medlem viser til betydningen av at de offentlig finansierte kulturinstitusjonene investerer i, utvikler og formidler åndsverk til offentligheten og sørger for at alle opphavere sikres rimelig vederlag for sine bidrag. Det er også av stor betydning for publikumstilbudet at institusjonene sikres tilstrekkelig handlingsrom i utnyttelsen av verkene de investerer offentlige midler i. Samtidig oppstår det i møte med nye medievaner og pandemivirkelighet nye problemstillinger, som bruk av strømming og andre former for digital deling. Der er det viktig at institusjonene også peker framover og legger grunnlaget for at opphavsretten ivaretas på god måte.

Dette medlem viser til at NRK har en særstilling som institusjon, som både har svært mange ansatte og forvalter opphavsrett for svært mange. Som en viktig og særskilt aktør, som mottar store summer fra staten, er det naturlig å forvente at dette er en institusjon som velger å gå foran når det gjelder gode arbeidsforhold og sikring av opphavsrett for opphavere og tilgang for befolkningen.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett settes av 55 mill. kroner til ulike styrkinger av museene og institusjonene.

Kulturell grunnmur

Dette medlem viser til at da Enger-utvalget evaluerte kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, konkluderte de med at det fortsatt gjenstod et løft for den kulturelle grunnmuren, som består av bibliotekene, fritidsklubbene og kulturskolene. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti dette i partiets alternative budsjett, både over kommuneramma og over kulturramma. Det er videre på høy tid å styrke kulturloven med mål om å sikre bedre tilgang på kultur i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes av betydelige midler til bibliotek og innkjøp og til regionale kulturfond.

Dette medlem understreker at de regionale kulturfondene må bygges opp som selvstendige enheter og komme i tillegg til den statlige kulturinnsatsen.

Likestilling

Dette medlem viser til at kulturfeltet fortsatt ikke speiler mangfoldet i alle deler av kulturlivet, og at det på flere områder fortsatt er langt igjen. Det er derfor svært positivt at kulturlivet selv, gjennom Balansekunst og andre, gjør tiltak for å styrke mangfoldet. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti å trappe opp en likestillings- og mangfoldspott administrert av Balansekunst. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor dette arbeidet styrkes med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at ytringsfriheten for kunstnere er truet i en rekke land, og at kunstnere fra disse landene opplever å bli truet og forfulgt. I vårt frie demokrati har vi et ansvar for å verne om ytringsfriheten og bidra til å beskytte truede kunstnere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor Safemuse – residenser for truede kunstnere støttes med 3,4 mill. kroner.

Medier og film

Dette medlem viser til at en sterk og uavhengig presse er viktigere enn på lenge, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett derfor øker pressestøtten med 45 mill. kroner. Dette er særlig viktig etter at mediene har tapt store summer på grunn av pandemi og mangel på annonseinntekter.

På grunn av at Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre en lavkulturmoms, reduseres NRKs tilskudd til å dekke merverdiavgift tilsvarende.

Dette medlem viser til at norsk filmproduksjon er en viktig del av den norske kulturen og foreslår et betydelig løft for både produksjon og formidling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der støtten til Filmfondet økes med 20 mill. kroner og det settes av 15 mill. kroner til regionale filmsentre og filmfond samt økt støtte til formidling.

Dette medlem viser til at det i dag er 96 pst. av gutter og 76 pst. av jenter i Norge som spiller dataspill, men at det er lite samordning og kontroll med produksjon og innhold i det barn og unge har tilgang på av spill. Dette medlem viser til behovet for et spillforbund som kan samle aktørene og bidra til trygge og organiserte spillarenaer. Det etablerte spillforbundet har søkt om å bli medlem av Norges idrettsforbund, men er så langt ikke opptatt som medlem. Det vil sannsynligvis skje først i 2023, og forbundet vil ha behov for støtte til drift i mellomtiden.

Kulturminner

Dette medlem viser til at det kreves en betydelig innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. En del av denne kulturarven er fartøyvern, som har behov for økt innsats til både drift og vedlikehold. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor budsjettet for fartøyvern økes med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at midlene inkluderer vedlikeholds- og driftsmidler til verdens eldste seilende skonnert, «Anna Rogde», som er i kommersiell drift, og som benyttes til utdanning og danning av sjøfolk og ungdom og formidling av kystkultur i Nord-Norge. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett gjøres en styrking av Norsk kulturminnefond og Norsk kompetansesenter for verdensarv med til sammen 19 mill. kroner sammenlignet med regjeringen Solbergs forslag til budsjett.

Tabell over Sosialistisk Venstrepartis satsinger på rammeområde 3 Kultur

4.4 Administrasjon

4.4.1 Kap. 300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kultur- og likestillingsdepartementet med 160 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 300 post 1 reduseres med 160 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.1.3 Post 78 Tilskudd til priser og konkurranser m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartieti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.1.4 Post 79 Til disposisjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.4.2 Kap. 3300 Kultur- og likestillingsdepartementet

4.4.2.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5 Frivillighetsformål

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har merket seg den store innsatsen over 8 000 vel og grendelag gjør for å sikre en positiv utvikling av lokalmiljøene over hele landet. Dette favner folkehelse, stedsutvikling, innbyggermedvirkning og oppvekstsvilkår i nærmiljøene. Disse medlemmer mener at velbevegelsens sentralledd, Vellenes Fellesorganisasjon, bør kunne søke om tilskudd på linje med andre viktige aktører innen frivilligheten. Stortinget har omtalt dette i flere budsjettdokumenter, og det har vært møter mellom Kulturdepartementet og Vellenes Fellesorganisasjon uten at det har kommet til en konklusjon. Disse medlemmer vil derfor igjen oppfordre til dialog rundt denne problemstillingen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig innspill fra Norges idrettsforbund og en rekke andre frivillige organisasjoner om pensjonspremie for frivillig sektor i Statens pensjonskasse. Det ble gjort en omlegging av pensjonsordningen som kan få store konsekvenser for organisasjonenes økonomi, og dermed ha innvirkning på aktivitetsnivået. Dette medlem mener at det bør vurderes en kompensasjonsordning.

4.5.1 Kap. 315 Frivillighetsformål

4.5.1.1 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen til forskning på frivillighetsformål med 0,5 mill. kroner.

4.5.1.2 Post 60 Tilskudd til frivilligsentraler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til Innst. 14 S (2020–2021), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen merker seg at svært mange nordmenn bor eller ferierer i Spania. Komiteen mener derfor at det fremdeles er viktig å satse på frivillighet her. Derfor er komiteens merknader svært positive til Norges eneste frivilligsentral i utlandet. Den har vært finansiert via Kulturdepartementet. Komiteen forventer at dette tas i betraktning ved behandlingen av søknaden fra Costa Blanca Nord Frivilligsentral.»

Disse medlemmer viser til at også den eneste utenlandske frivilligsentralen bør kunne markere frivillighetens år.

4.5.1.3 Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 150 mill. kroner. Disse medlemmerviser til at dette kan gi full momskompensasjon for frivillige organisasjoner i 2022, og at regjeringen med dette innfrir frivillighetens og idrettens viktigste krav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S (2021–2022) er foreslått en bevilgning på 1 750 mill. kroner i 2022 i momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Disse medlemmer viser til at reduksjonen skjer som følge av smittevernsrestriksjoner i forbindelse med pandemien og lavere aktivitet i store av deler av 2020 og 2021. Disse medlemmer viser til at momskompensasjonsordningen må sees i sammenheng med de midlertidige støtteordningene for frivilligheten og idretten under pandemien. Samlet er det i 2020 og 2021 bevilget nær 4,2 mrd. kroner til disse støtteordningene, som har vært innrettet mot de samme organisasjonene som er berettiget støtte fra momskompensasjonsordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg den sterke økningen av merverdiavgiftskompensasjonen som Fremskrittspartiet fikk gjennomført i regjering, og at målet var å trappe opp kompensasjonen. Samtidig ble avkortningen redusert de seneste årene. Det er nå på tide å fullføre løpet ved å gjøre kompensasjonen regelstyrt.

Dette medlem foreslår derfor en reell styrking av organisasjonenes frie midler gjennom å innfri frivillighetens viktigste krav, å fjerne all merverdiavgift på frivillighet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i for 2022 med forslag til endring av mva.-kompensasjonsordningen for idrett, frivillighet og kultur slik at den blir regelstyrt istedenfor rammebevilget.»

4.5.1.4 Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet for barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.1.5 Post 73 Tilskudd til studieforbund m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at ansvaret for tilskuddet til 10 av 14 studieforbund ble overført til Kulturdepartementet fra 2021. Av ulike årsaker ble deler av finansieringen for 2021 bevilget via spillemidler. Det samme gjelder for 2022. Disse medlemmer påpeker at når overflyttingen av studieforbundene etterhvert er innarbeidet, så bør det gjennomføres en prosess som bidrar til forutsigbarhet knyttet til finansieringen.

4.5.1.6 Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.5.1.7 Post 78 Frivillighetstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til den betydning motorhistoriske kjøretøy har hatt for utviklingen av vårt samfunn og infrastruktur. I denne sammenheng er det viktig at forholdene også for disse tilrettelegges slik at denne kulturen og kjøretøyene kan holdes ved like og blir bevart for ettertiden. Disse medlemmer registrerer at det i dag er 150 klubber med ca. 50 000 medlemmer, som med stor dugnadsinnsats arbeider for ivaretakelse av denne kulturarven. Ivaretakelse av slike kjøretøy byr på særskilte utfordringer. Disse medlemmer foreslår at det etableres en dialog med de miljøer som representerer motorhistoriske kjøretøyer innen Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber, slik at utfordringene kan løses i samarbeid med riktige fagmyndigheter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 14 S (2019–2020), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen merker seg at drukningsulykker blant unge i sjøen er et stort samfunnsproblem. Siden Redningsselskapet i 2017 begynte å føre drukningsstatistikk, har 29 unge mellom 15 og 25 år druknet (27 gutter og 2 jenter). Dette er en problemstilling komiteen er opptatt av. Komiteen viser til Redningsselskapets frivillige aktivitet Trygg i vann for 7.–10. klasse. Dagskurset inneholder en teoretisk og praktisk del i og ved sjøen med mål om å øke ferdigheter i selvberging, livredning og førstehjelp. Et kurstilbud som i første fase skal nå ca. 1 200 unge i Bergensområdet, men som Redningsselskapet har en ambisjon om å gjøre landsdekkende innen tre år. Komiteen ber regjeringen støtte opp om forebygging av drukningsulykker, og da særlig opp mot barn og unge.»

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 4,5 mill. kroner til Redningsselskapet for aktiviteten Trygg i vann.

4.5.1.8 Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Disse medlemmer viser til at bygging av idrettsanlegg er viktig for å skape aktivitet og rekruttere flere med i idretten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at det i perioden 2014–2021 er gitt full kompensasjon til alle godkjente søknader i ordningen.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg. Dette medlem viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo slik regelstyring i budsjettet for 2021.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber om at mva.-kompensasjonsordningen på kap. 315 post 82 rettighetsfestes.»

4.5.1.9 Post 86 Idrettstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Norges Ishockeyforbund har søkt Kulturdepartementet om tilsagn til støtte knyttet til ishockey-VM i 2027. Stedene som er utpekt som arrangører, er Trondheim og Bærum/Oslo. Norge er en ledende vinteridrettsnasjon og har naturlige forutsetninger for å arrangere større mesterskap for vinteridretter. Disse medlemmer påpeker at et VM i ishockey er verdens neststørste vinteridrettsarrangement, og ber regjeringen ta dette med i sin vurdering av omsøkt statstilskudd. Disse medlemmer minner også om at staten har tradisjon for å medfinansiere internasjonale mesterskap i Norge, og ber regjeringen vurdere et tilsagn senest i revidert nasjonalbudsjett for 2022, slik at VM i ishockey 2027 kan realiseres. Dette vil også være i tråd med Hurdalsplattformen, der regjeringen skriver at man skal legge til rette for at Norge skal være vertskap for store internasjonale idrettsarrangement. Den endelige tildelingen av mesterskapet skal ifølge søknaden skje av det internasjonale ishockeyforbundet i mai 2022, og disse medlemmer har forventninger til at regjeringen kommer tilbake innen denne fristen.

Komiteen viser til at Ridderrennet er et viktig arrangement for mennesker med syns- og bevegelseshemninger. Rennet er viktig både sosialt og for folkehelsen. Ridderrennet fyller et tomrom for mennesker med funksjonsnedsettelser som ønsker å holde seg fysisk aktive, men som ofte faller utenfor. Komiteen merker seg at Ridderrennet bidrar til viktig lokal verdiskaping eksempelvis for Beitostølen, Øystre Slidre og Valdres i form av turisme og arbeidsplasser. Ridderrennet drives i hovedsak som en gigantisk dugnad hvor lokalbefolkningen bidrar til å skape et godt arrangement for de som deltar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i Solberg-regjeringens budsjettforslag sies at Ridderrennet vil kunne motta spillemidler til idrettsformål i 2022, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er viktig for mange mennesker at Ridderrennet får en økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, og at regjeringen hensyntar dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser på denne bakgrunn til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 2 mill. kroner til arrangementet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 1 mill. kroner til Triathlon i Haugesund. Dette medlem viser til at Norway International Triathlon er planlagt å ha to hovedelementer. Det skal bli triatlonsportens svar på Norway Cup i fotball for ungdom med leir i Haugesund, og det skal utvikles til et større internasjonalt triatlon i Haugesund. Ungdomsarrangementet er planlagt å ha ti dagers treningsleir og tre dager med konkurranser. Norway International Triathlon er planlagt å være et destinasjonsverktøy for Haugesund og Norge. Det skal være et naturlig høydepunkt for norske og internasjonale triatleter fra hele verden med en profesjonell arrangementsramme i en vakker by.

4.6 Kulturformål

4.6.1 Kap. 320 Norsk kulturråd

4.6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norsk kulturråd med 180 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 1 reduseres med 180 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det vil være naturlig med en større gjennomgang av fordeling av ansvar og oppgaver mellom departementet og Kulturrådet, og en gjennomgang av Kulturrådets rolle, oppgaver og sammensetning. Disse medlemmer viser til at mange høringsinstanser har gitt tydelige tilbakemeldinger om dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.1.2 Post 51 Fond for lyd og bilde

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 1,8 mill. kroner for å styrke eksisterende tilskuddsordninger på posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.1.3 Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å styrke Norsk kulturfond med 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for turné- og virksomhetstilskudd for musikere, artister, ensembler og band, og 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for musikkfestivaler. Flertallet mener dette vil bidra til å skape økt kunstnerisk aktivitet og mer formidling og produksjon av musikk over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslår 20 mill. kroner til to ordninger innenfor musikk. Flere kunstnerorganisasjoner stiller seg kritiske til dette da det er kjent at behovet og søknadssummene er større innenfor noen av de andre kunstfeltene. Disse medlemmer anmoder derfor regjeringen om at denne øremerkingen oppheves.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen, etter forslag fra Norsk kulturfond foreslår fra 2022 å fjerne hovedregelen om at institusjoner mv. med fast årlig driftstilskudd over statsbudsjettet ikke skal kunne søke prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å gjøre en ny vurdering knyttet til dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger, og har ved flere anledninger vært kritisk til tilskudd til nisjeprosjekter av sær karakter. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

4.6.1.4 Post 71 Statsstipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.1.5 Post 72 Kunstnerstipend m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 33,2 mill. kroner til å opprette ytterligere 100 nye arbeidsstipendhjemler. Regjeringen vil styrke kunstnerøkonomien, og flertallet viser til at kunstnerstipendene treffer kunstnernes behov godt, bidrar til å gi økt forutsigbarhet og rom for fordypning i kunstnerskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å nulle posten.

4.6.1.6 Post 73 Garantiinntekter og langvarige stipend

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.1.7 Post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Norsk skuespiller- og danserallianse (SKUDA) og musikerallianse på 5 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 320 post 74 økes med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i til alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

4.6.1.8 Post 75 Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag, om å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner for å utvikle og opprette en søkbar tilskuddsordning for etablerte scenekunst- og dansekompanier.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på den nasjonale og internasjonale anerkjennelse som Peer Gynt-spelet på Gålå representerer. Disse medlemmer viser til Solberg-regjeringens strategi for kulturturisme og mener den utviklingen som har vært rundt Peer Gynt-spelet, er et godt eksempel på dette. Spelet setter Norge på kartet og bidrar til økt reiseliv. Forestillingen bidrar til arbeidsplasser og utvikling i distriktet. Forestillingen har fått midler fra Kulturrådet i mange år. De siste årene har selskapet skapt opplevelser i skjæringspunktet mellom teknologi og kunst. Dette har resultert i at Peer Gynt er tilrettelagt for et internasjonalt publikum med audioguide, og at Peer Gynt formidles via et dataspill i norsk skole. I covid-19-perioden har selskapet vist stor omstillingsevne og utviklet bl.a. teater som hologram, AR-opplevelsen Munchs Peer Gynt og Peer Gynt lydturer i naturen. Opplevelsene utvider deres sesong og gjør at de nå er en opplevelsesarena for kultur i naturen gjennom hele sommeren. Disse medlemmer mener spelet forvalter en viktig kulturarv og skaper kunstneriske resultater av ypperste kvalitet og er i front i landet på bruk av teknologi i formidling av kultur i natur. Ringvirkningene for nærings- og reiselivet i hele Gudbrandsdalen ble beregnet til 80 mill. kroner i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil be regjeringen om å sikre en økonomisk forutsigbarhet for spelet.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre meiner etablering av litteraturhusa har vore eit viktig tiltak som har gjort dei til ein sentral del av den kulturelle infrastrukturen. Desse medlemene peikar på at det er stor skilnad mellom dei ulike husa, både i storleik og i form. Difor er det viktig at regjeringa i sitt vidare arbeid legg til rette for at litteraturhusa har gode vilkår.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på norske kulturordninger. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere bevilgningene på posten.

Dette medlem registrerer at det de siste tre årene har oppstått en skjevhet mellom litteraturhus som har forholdsvis likt aktivitetsnivå. Like kriterier bør ligge til grunn for tildelinger, ikke skjønnsmessige kriterier.

4.6.2 Kap. 3320 Norsk kulturråd

4.6.2.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3 Kap. 322 Bygg og offentlige rom

4.6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kunst i offentlige rom – KORO med 20 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 322 post 1 reduseres med 20 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til søknaden fra Frosta kommune om et forprosjekt for et besøks- og formidlingssenter ved Frostatinget. Gjennom dette senteret vil de bygge identitet og være et levende og moderne opplevelsessenter der historien om fortidas folkestyre formidles gjennom nåtidas metoder. Disse medlemmer viser til hvordan de historiske lagtingene fra middelalderen la grunnlaget for det folkestyret Norge har i dag, og i 2024 er det 750 år siden kong Magnus Lagabøte overrakte Landsloven til lagmannen på Frostatinget Sankthansdagen i 1274. Disse medlemmer viser til at Frostatinget er ett av de fire historiske lagtingene fra middelalderen. Disse medlemmer viser til at det i forprosjektet vil utarbeides et grunnlagsmateriale for å utvikle forretningsidé og innhold i et formidlings- og opplevelsessenter for Frostatinget og Frostatingsloven. Disse medlemmer viser til at Frosta alltid har vært et møtested i historien, og at landskapsverdiene rundt Tinghaugen kan benyttes i et lavterskel folkehelsearbeid med identitetsbygging rundt minnekulturen om «Livet på Tinget» som tema. Tingtradisjonen har i tillegg et internasjonalt perspektiv der grunnelementene fra den norske tingtradisjonen kan finnes igjen i hele Nord-Europa. Disse medlemmer vil derfor oppfordre regjeringen til å se velvillig på søknaden.

4.6.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.3.3 Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere bevilgningen på posten. Dette medlem mener det er et mål å redusere offentlig byråkrati.

4.6.3.4 Post 70 Nasjonale kulturbygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer viser til at Det Nasjonale Akvariet i Bergen er en sentral aktør i den maritime og marine klyngen på Vestlandet og for vår nasjonale havsatsing. På bakgrunn av Akvariets teknisk utdaterte bygningsmasse planlegges det nå å bygge Nye Akvariet, i samme område som et samlokalisert Havforskningsinstitutt og Fiskeridirektoratet. Nye Akvariet skal bli en verdensledende kunnskaps- og formidlingsarena: en arena for undervisning, forskning, forvaltning, havnæring og reiseliv. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet følges opp.

Disse medlemmer er opptatt av at det sikres god etterbruk av kulturbygg. Særlig for Oslo sin del er flere sentrale kulturbygg planlagt eller allerede fraflyttet. Det er viktig at disse bygningene tas i bruk til nye, egnede formål snarest mulig etter at nåværende anvendelse er avsluttet. Her bør det tas sikte på at ny bruk viser respekt for bygningenes historie og arkitektur, og samtidig gjør bygningene i størst mulig grad åpne og tilgjengelige for allmennheten.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil løfte frem behovet for å prioritere et Ibsen formidlingssenter lokalisert i Skien sentrum og oppgradering av Henrik Ibsen museum på Venstøp knyttet til markeringen av at det er 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg de store summer som er brukt på Kunstsilo, og hvor lite hensiktsmessig det er å prioritere et slikt prestisjebygg på bekostning av andre langt viktigere oppgaver. Det er langt bedre å prioritere direkte til aktiviteter for barn og unge, eller for frivillige lag og organisasjoner. Dette medlem viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten med 15 mill. kroner til formålet. Dette medlem mener også at det bør gjøres helt tydelig at ved eventuelle overskridelser kan det ikke påregnes statlige midler.

Dette medlem merker seg at naturfenomenet Saltstraumen i Nordland er verdens sterkeste malstrøm, og at det er planer om et besøkssenter i tilknytning til dette. Et senter kan både virke som en driver for turisme, kunnskapsformidling til skoleklasser og andre, samt til forskning. Dette medlem mener at det bør opprettes et slikt senter, og viser derfor til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 1 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett bevilges 5 mill. kroner til flytting av akvariet i Bergen for å videreføre arbeidet med å etablere et verdensledende kunnskaps- og formidlingssenter.

4.6.4 Kap. 3322 Bygg og offentlige rom

4.6.4.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.4.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5 Kap. 323 Musikk og scenekunst

4.6.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Riksteatret med 80 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 323 post 1 reduseres med 80 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.3 Post 22 Forsvarets musikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at det er fare for at aktiviteten til korpsene tilknyttet Forsvaret kan bli redusert. Dette kan gi ringvirkninger for skolekorpsene, som de to siste årene har mistet store deler av rekrutteringen. Forsvarets korps bidrar i stor grad til korpsbevegelsen, blant annet for rekruttering, felles arrangement og kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er på tide med et løft for korpsbevegelsen, inkludert korpsene tilknyttet Forsvaret.

4.6.5.4 Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.5.5 Post 70 Musikk- og scenekunstinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at de etablerte, offentlige finansierte institusjonene har et særlig ansvar for å sikre gode og forutsigbare arbeidsforhold, og for å sørge for at opphavsretten ivaretas. Samtidig som staten skal sikre en armlengdes avstand til organisering, gjennomføring og kunstneriske valg når midler tildeles, er det rimelig at det stilles krav til ivaretakelse av opphavsrett og tilrettelegges for gode arbeidsvilkår, dersom dette ikke er til stede. De offentlig finansierte kulturinstitusjonene er viktige arbeidsgivere for kunst- og kulturarbeidere i hele landet. Dette flertallet er kjent med at det er enighet mellom partene om at det er behov for en viss grad av midlertidige ansettelser i kulturvirksomhetene, og at kravet om trygge arbeidsforhold i disse institusjonene ivaretas av partssamarbeidet og forutsetningene i tildelingsbrevet til musikk- og scenekunstinstitusjonene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er positivt innstilt til «Akropolis-visjonen» i Stavanger, samlokaliseringen av Rogaland Teater og Museum Stavanger (MUST), som omtalt i Stavanger kommunes kommunedelplan for kunst og kultur 2018– 2025 og i komiteens innstilling til ny museumsmelding Meld. St. 23 (2020–2021). Byggene er av stor kulturhistorisk betydning og ble tegnet av arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff i årene 1883–1897. Visjonen tar opp i seg den kraften og betydningen de kulturhistoriske bygningene representerer, og gir rom til moderne teaterproduksjon og nødvendige nye utstillingsflater for Museum Stavanger. Det anerkjente arkitektfirmaet Helen & Hard utførte våren 2019 en mulighetsstudie som viste at det er mulig å få til nyskapende samarbeid mellom museum og teater i eksisterende område. Disse medlemmer viser til at både Rogaland Teater og Museum Stavanger har prekære behov for sin bygningsmasse. Rogaland Teaters vedlikeholdsetterslep er omfattende innenfor en periode på de neste tre til fem årene, og situasjonen på Museum Stavanger er spesielt presset med tanke på byggets tekniske tilstand, arbeidsplasser/arbeidsmiljø, magasinplass og utstillingsareal. Behovet for tiltak må løses gjennom en videre utredning av mulighetene i Akropolis-visjonen. Videre må mulighetsstudien konkretiseres og arkitektkonkurranse utlyses. Visjonen skal realiseres i tett samarbeid med MUST og Rogaland Teater.

Disse medlemmer ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering om å gjøre Arktisk Filharmoni til et nasjonalt orkester, på linje med Oslo-Filharmonien og Bergen Filharmoniske Orkester. Dette tiltaket har bred politisk støtte både lokalt, regionalt og nasjonalt, med støtte fra de nordnorske fylkeskommunene, eierkommunene Tromsø og Bodø – og fra Norsk Teater og Orkesterforening (NTO). Disse medlemmer viser også til omtalen av Arktisk Filharmoni i nordområdemeldingen (Meld. St. 9 (2020–2021)).

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet ønsker et økt nærings- og publikumsfokus på kulturpolitikken, hvor de offentlige tilskuddene som gis, fokuseres på barn og unge samt en fordeling over hele landet. Dette medlem viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer bevilgningen på denne posten.

4.6.5.6 Post 71 (Ny) Moster Amfi

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (Fremskrittspartiet) til kultur- og likestillingsministeren i Dokument 15:358 (2021–2022), og statsrådens svar. Dette medlem viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Moster Amfi.

4.6.6 Kap. 3323 Musikk og scenekunst

4.6.6.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.6.2 Post 2 Billett- og salgsinntekter m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7 Kap. 325 Allmenne kulturformål

4.6.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Kulturtanken med 70 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 325 post 1 reduseres med 70 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.2 Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.3 Post 52 Norges forskningsråd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.4 Post 71 Kultur som næring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.5 Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.6 Post 73 Bodø – Europeisk kulturhovedstad 2024

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.7 Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.8 Post 76 (Ny) Ulike forsvarsminner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. 573 S (2020–2021), hvor en samlet komité skrev:

«Komiteen viser til at krigens grusomheter, erfaringer og heltedåder er en viktig del av norsk historie, på godt og vondt, som vi både har en moralsk og historisk forpliktelse for å informere og bidra til reflektering over for fremtidige generasjoner. Komiteen vil trekke frem de mange museer og steder av krigshistorisk betydning over hele Norge som daglig formidler en viktig og mørk del av norsk historie til allmennheten. Trandumskogen minnested, Norwegian Spitfire Foundation på Kjeller, kanonmuseet i Kristiansand, Oscarsborg festning, Torås fort, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, Narvik krigsmuseum og Grini, Espeland og andre fangeleirer, er bare noen av mange slike steder rundt omkring i hele landet. Komiteen mener at Norge som nasjon har en særlig forpliktelse til å formidle krigshistoriens hendelser til kommende generasjoner.»

Disse medlemmer kjenner til at stiftelsen Norwegian Spitfire Foundation gjennom dugnadsarbeid og i samarbeid med Forsvarets Museer har funnet restene av en Spitfire med norsk krigshistorie, og at de er i ferd med å restaurere/gjenoppbygge dette flyet til flyvedyktig stand og å ta det hjem til Norge. Gjennom dette arbeidet har Norge en unik mulighet til å få en Spitfire med norsk krigshistorie på vingene igjen. Disse medlemmer er kjent med at Norwegian Spitfire Foundation gjennom dette prosjektet ønsker å formidle historien og å hedre og ære flymannskapene som tjenestegjorde i de norske flyskvadronene under andre verdenskrig.

Stiftelsen mottok penger fra Kulturdepartementet i 2021 og har en søknad inne på 1,9 mill. kroner til restaurering av Spitfire Mk IX, PL258 sitt haleparti. Disse medlemmer viser til den viktige krigshistorien og oppfordrer departementet til å være med på å realisere restaurering av halepartiet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av ytterligere støtte fra det offentlige til prosjektet og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås 3 mill. kroner til Spitfire-prosjektet, 2 mill. kroner til kanonmuseet i Kristiansand og 10 mill. kroner til de øvrige festninger og fort.

4.6.7.9 Post 78 Barne- og ungdomstiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at OseanaLIVE er et unikt, innovativt strømmeprosjekt for helseinstitusjoner. Gjennom de siste tre årene har kultursenteret formidlet kulturopplevelser digitalt til et publikum som ikke har anledning til å oppleve fysiske forestillinger på kulturinstitusjoner og andre kulturarenaer. Dette medlem viser videre til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås bevilget 3 mill. kroner til forsøksprosjektet.

4.6.7.10 Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.7.11 Post 86 Talentutvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Disse medlemmer merker seg at Talent Norge siden etableringen i 2015 har bidratt til å bygge opp talentsatsinger verdt mer enn 381,2 mill. kroner. 170,6 mill. kroner er tildelinger fra Talent Norge, mens 210,6 mill. kroner er utløst av private bidragsytere. De 51 satsingene i porteføljen finansierer rundt 700 talentutviklingsplasser i året.

4.6.8 Kap. 3325 Allmenne kulturformål

4.6.8.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål

4.6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, og Språkrådet med 740 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 326 post 1 reduseres med 740 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.4 Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.5 Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.6 Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.9.7 Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.10 Kap. 3326 Språk- og bibliotekformål

4.6.10.1 Post 1 Ymse inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.10.2 Post 2 Inntekter ved oppdrag

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeid mv.

4.6.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider m.m. med 70 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 327 post 1 reduseres med 70 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.3 Post 70 Utenlandske krigsgraver i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

4.6.11.4 Post 71 Tilskudd til regionale pilgrimssentre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive alternative budsjetter.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Venstre støttar den ekstra løyvinga av 1 mill. kroner for 2022 til dei regionale pilegrimssentra. Desse medlemene vil samstundes peike på at tilskotet er meint å sikre varig drift av prosjektet Kystpilegrimsleia. Det bør difor sikrast at tilskotet nyttast til dette formålet, ikkje anna.

4.6.12 Kap. 3327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.