Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Monica Carmen Gåsvatn, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Vetle Langedahl, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati og Silje Hjemdal, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til at statsråd KJell Ingolf Ropstad i et orienteringsmøte for komiteen i Barne- og familiedepartementet 13. desember 2019 understreket at regjeringen ikke har kunnet identifisere en risiko for at forordningen vil redusere norske forbrukeres rettigheter eller påvirke forholdet mellom offentlige tjenester og private virksomheter på en negativ måte, ved at den ikke vil være drivende for økt privatisering av offentlige tjenester.

Komiteen peker videre på at regjeringen i proposisjonen oppgir å ha benyttet handlingsrommet fullt når det gjelder å ivareta norske forbrukeres interesser på best mulige måte. Det registreres videre at det er avklart at bøteleggingsmyndigheten ikke kan overdras til private virksomheter.

Komiteen registrerer at det i høringsinnspillene har vært stor uenighet rundt hvilket håndhevingsorgan som skal gis myndighet til å fjerne digitalt innhold. Komiteen viser til regjeringens begrunnelser og konklusjoner og støtter regjeringens forslag om at håndhevingsorganene skal kunne begjære domstolene om å pålegge tredjeparter å fjerne digitalt innhold.

Komiteens medlem fra Senterpartiet registrerer at forslaget om å pålegge en tredjepart å fjerne digitalt nettinnhold har vært i fokus hos høringsinstansene. Å pålegge noen å fjerne digitalt nettinnhold på nettbaserte grensesnitt reiser vanskelige og prinsipielle spørsmål. Viktige hensyn som næringsdrivendes rettssikkerhet, effektivitetshensyn og forholdet til ytringsfrihet må vurderes. Det er et inngripende tiltak, og derfor er det viktig at det er strenge vilkår for når det skal benyttes.

Dette medlem viser til at det gjøres unntak for Legemiddelverket, og at de får myndighet til å pålegge tredjepart fjerning av nettinnhold hvis/når overtredelse på deres tilsynsområde finner sted. Dette medlem er av den oppfatning at de ulike tilsynsorganene innehar den nødvendige kompetansen som tilsier at de innenfor sitt område kunne ha fått myndighet til å pålegge tredjepart fjerning av digitalt nettinnhold, med mulighet for domstolsprøving. Dette medlem forutsetter at regjeringen har gjort nøye vurderinger, og legger til grunn at utvidelsen ikke vil gå ut over domstolenes ressurssituasjon samt saksbehandlingstid på andre viktige rettsområder.

Komiteen registrerer at regjeringen anslår at det kun vil være moderate budsjettmessige konsekvenser av en slik adgang til å fjerne digitalt innhold. I proposisjonen på side 185 står følgende:

«Departementet ser imidlertid ikke for seg mer enn fem til ti saker i året hvor det kan være aktuelt å benytte denne myndigheten.»

Komiteen viser til at det vil være usikkerhet knyttet til hva det konkrete sakstilfanget vil være, ettersom dette vil innebære en ny myndighet for håndhevingsorganene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en egen vurdering av de økonomiske konsekvensene for domstolene av implementeringen av forordning (EU) 2017/2394, i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2021.»

Komiteen viser til at forslaget om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning behandles i en egen innstilling, jf. Innst. 170 S (2019–2020).