Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en kraftpolitikk som bygger norsk industri

Dette dokument

Søk
Til Stortinget

Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at opprinnelsesgarantier ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukeres klimarapportering. Strømforbruk i Norge, uavhengig av opprinnelsesgarantier, må kunne dokumenteres som fornybart.

  2. Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE endrer sine opprinnelsesgarantinettsider til å inkludere et kakediagram med fysisk kraftforbruk og til å beskrive tydelig hva som er forskjellen mellom norsk kraftforbruk basert på opprinnelsesgarantier og faktisk fysisk forbruk, samt å gjengi CO2-intensitet per kraftforsyningskilde, ikke en samlet CO2-intensitet for restmiksen.

  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett melder seg ut av Association of Issuing Bodies (AIB).

  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnetts tariffmodell innrettes slik at industriens kostnadsandel på en objektiv og etterrettelig måte reflekterer de kostnader den faktisk påfører nettet.

  5. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en modell som gir likeverdig tariffnivå for store forbrukere med høy brukstid, uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller transmisjonsnettet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus og Runar Sjåstad, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund, Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Terje Aasland, Runar Sjåstad og Hege Haukeland Liadal om en kraftpolitikk som bygger norsk industri.

Videre vises det til svarbrev fra Olje- og energidepartementet ved statsråd Kjell-Børge Freiberg av 28. oktober 2019. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at Norge har en lang og stolt historie innen oppbyggingen av vår vannkraft. Vannkraften har vært en avgjørende faktor og bidrag til utviklingen av det moderne Norge, der tilgang på fornybar energi har vært sentralt. Det er et uttalt politisk mål at vannkraften skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Komiteen viser videre til at deler av industrien har redusert sats og fritak for elavgift, tilsvarende samlede lettelser på om lag 7 mrd. kroner, jf. nasjonalbudsjettet 2020. Kundegruppen «stort forbruk med høy brukstid» betaler redusert nettariff fastsatt av Statnett. Videre peker komiteen på at kraftkrevende industri har fritak fra å kjøpe elsertifikat. Prosessindustrien er en del av kvotesystemet for klimagassutslipp (EU ETS). Ordningen med kompensasjon for CO2-innslaget i kraftprisen er etablert for å gi industrien forutsigbarhet og for å unngå karbonlekkasje som følge av virkningen av kvotesystemet på kraftprisene.

Komiteen merker seg videre at Olje- og energidepartementet for tiden arbeider med å se på løsninger som kan gjøre at systemet med opprinnelsesgarantier kan fungere bedre, og at statsråden vil komme tilbake til Stortinget når arbeidet er sluttført. Arbeidet er å se på som en oppfølging av energi- og miljøkomiteens flertallsmerknad i Innst. 401 S (2015–2016):

«Flertallet mener at regjeringen bør utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag.»

Komiteen merker seg videre at opprettelsen av Association of Issuing Bodies (AIB) er en frivillig organisasjon som ble initiert da fornybardirektivet innførte krav om opprinnelsesgarantier, og at det standardiserte systemet som brukes her, bl.a. bidrar til å forhindre dobbelttelling av opprinnelsesgarantiene.

Komiteen er innforstått med at Statnett nå jobber med en tariffmodell som ennå ikke er ferdig utformet og vedtatt, og at det i prosessen har vært dialog med berørte parter.

Komiteen er innforstått med at nettkostnader dekkes av brukere av nettet, og at dersom store forbrukere i regionalnettet skal betale mindre, må andre forbrukere dekke en større del av kostnadene. Dersom disse kostnadene skal dekkes av øvrige kunder i regionen, kan kostnadsøkningen bli betydelig i tilfeller der effektuttaket til industrien er stort sammenlignet med øvrig forbruk i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti peker på at kraftsektoren i seg selv er en verdifull næringsvirksomhet og omsatte for 43 mrd. kroner i 2018. Hvordan vi utvikler våre energi- og kraftsystem vil være uløselig knyttet opp til hvordan vi skal nå våre felles klimamål. I 2018 sysselsatte fornybarnæringen i Norge ca. 30 000 årsverk, og dette tallet er forventet å stige ettersom teknologiutvikling på vind, sol, bioenergi og andre fornybare løsninger vil eskalere i årene som kommer. Elektrifisering av Norge vil kreve store mengder ny fornybar energi, noe som vil være grunnlag for mange arbeidsplasser. Derfor vil et ensidig fokus på kraftforbrukere kunne være uheldig for utviklingen av energisektoren.

Disse medlemmer viser videre til flertallsmerknaden i Innst. 401 S (2015–2016) der en ber regjeringen «… utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag». Bakgrunnen er at norsk strømproduksjon i all hovedsak er fornybar. For norsk industri har dette vært et fortrinn å kunne vise til. Disse medlemmer imøteser en tilnærming fra departementet som tydelig får frem at norsk strøm som brukes av norsk industri, er fornybar og etterlater minimale klimaavtrykk. En dokumentasjon i form av opprinnelsesgarantier vil da ikke lenger få betydning i energiforbrukernes klimarapportering.

Videre viser disse medlemmer til at en utmelding av AIB ikke er utredet, og det er uklart hvilken virkning en utmelding av AIB vil innebære. Det er AIB sin primære oppgave å sørge for en etterrettelig handel med opprinnelsesgarantiene, og at opprinnelsesgarantier vil kunne handles selv om ikke Statnett er medlem i AIB. En utmelding vil derfor ikke ha noen praktisk betydning. Disse medlemmer merker seg for øvrig at AIB har gitt innspill til EU om regelverksutformingen på området.

Disse medlemmer viser videre til forslag 4, som omhandler tariffer for store brukere med høy brukstid, gjeldende Statnetts tariffmodell. Utviklingen av tariffmodellen skjer gjennom involvering av kunder og interessenter. Prosess med ny tariffmodell har vært i prosess siden 2017, og modellen er ennå ikke utformet og vedtatt. Innenfor rammene som følger av energilovgivingen, legges det til grunn at foretaket selv utformer tariffene, og klage kan bringes inn for NVE som reguleringsmyndighet for energi. Disse medlemmer merker seg likevel at ESA i disse dager vurderer en klage fra en industribedrift i Norge vedrørende Statnetts tariffreduksjon for store forbrukere med høy brukstid, noe som vil kunne skape presedens for videre beslutninger.

Videre viser disse medlemmer til forslag 5, som peker på likeverdig tariffnivå for store forbrukere med høy bruksverdi uavhengig av om elektrisiteten hentes fra regional- eller transmisjonsnettet. Disse medlemmer ser at et slikt forslag kan slå svært uheldig ut for øvrige nettbrukere i regionalnettet dersom store forbrukere skal betale mindre og andre nettkunder derfor må betale mer. I områder der effektuttak til industrien er stort sammenlignet med øvrig forbruk i regionen, vil dette kunne få uheldige følger for øvrige kunder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at opprinnelsesgarantier (OG) er en frivillig ordning der strømkunder kan kjøpe et bevis på at det et sted produseres like mye fornybar strøm som det de kjøper. Strøm kan ikke spores i nettet, så dette er kun et finansielt papir og påvirker ikke energikildene til den fysiske kraftleveransen. Disse medlemmer vil derfor oppnå at OG ikke skal ha noen virkning på energiforbrukeres klimarapportering. Disse medlemmer mener strømforbruket må kunne dokumenteres som fornybar kraft i Norge uavhengig av kjøp av OG.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opprinnelsesgarantier ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukeres klimarapportering. Strømforbruk i Norge, uavhengig av opprinnelsesgarantier, må kunne dokumenteres som fornybart.»

Disse medlemmer mener det må være en sammenheng mellom fysisk krafteksport og eksport av OG, og at det derfor er viktig at NVE endrer sine OG-sider ved å inkludere en lettfattelig oversikt over fysisk kraftforbruk, og til å beskrive tydelig hva som er forskjellen mellom norsk kraftforbruk basert på OG og faktisk forbruk. Det er viktig å gjengi CO2-intensitet per kraftforsyningskilde, og ikke bare vise til en samlet CO2-intensitet for restmiksen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE endrer sine opprinnelsesgarantinettsider til å inkludere et kakediagram med fysisk kraftforbruk og til å beskrive tydelig hva som er forskjellen mellom norsk kraftforbruk basert på opprinnelsesgarantier og faktisk fysisk forbruk, samt å gjengi CO2-intensitet per kraftforsyningskilde, ikke en samlet CO2-intensitet for restmiksen.»

Disse medlemmer er også klar over at norske kraftselskap tjener gode penger på OG, men påpeker at det kan gå på bekostning av konkurransedyktigheten til norsk industri. Det er heller ikke sånn at det med disse medlemmers forslag vil bli forbudt å omsette OG for norsk kraft. De norske kraftselskapene kan fremdeles gjøre det, selv om det er naturlig å se for seg at disse OG-ene vil få noe lavere verdi.

Disse medlemmer viser til at OG skal gi europeiske forbrukere et valg mellom fornybar og fossilfri kraft, for å gi insentiver til mer fornybar produksjon. Det er utviklet en felles standard for OG og for omsetningen, og opprettet en «hub» for salg og sletting på tvers av EU/EØS. Det er Association of Issuing Bodies (AIB) som har dette ansvaret. Men alle land i EU/EØS er ikke medlemmer der, noe som åpner for en mulighet for at Norge trekker seg ut av medlemskapet i AIB.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett melder seg ut av Association of Issuing Bodies (AIB).»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at hensikten med opprinnelsesgarantiene er å dokumentere at det produseres en gitt mengde kraft basert på fornybare energikilder. Disse medlemmer mener opprinnelsesgarantiordningen gir lite mening så lenge det ikke er fri flyt av kraft i Europa, og viser til at selv Island, som ikke er knyttet til det europeiske kraftnettet, kan selge opprinnelsesgarantier for sin fornybare produksjon.

Disse medlemmer ville vært mer positive til en ordning som reelt bidro til økt fornybar kraftproduksjon som erstattet fossil kraft. Mange av opprinnelsesgarantiene som selges av norske aktører, kommer fra kraftproduksjon ved nedbetalte vannkraftverk.

Disse medlemmer ønsker å opprettholde muligheten til å selge opprinnelsesgarantier knyttet til nye prosjekter for fornybar kraftproduksjon. Her kan opprinnelsesgarantier bidra til at prosjekter som ellers ville blitt ulønnsomme når ordningen med elsertifikater avsluttes, likevel kan realiseres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at opprinnelsesgarantier kun skal kunne selges fra ny fornybar kraftproduksjon, og kun i en begrenset periode etter produksjonsstart, for eksempel fram til kraftverkene er nedskrevet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at store forbrukere med høy brukstid (SFHB) bør sikres en likeverdig tariffering uavhengig av om man er tilkoblet transmisjonsnettet eller det regionale nettet. Derfor mener disse medlemmer at det ved utviklingen av en ny tariffmodell for Statnett bør vurderes og legges fram for Stortinget et forslag til hvordan SFHB-bedrifter tarifferes likt, uavhengig av hvilket nettnivå de er tilknyttet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnetts tariffmodell innrettes slik at industriens kostnadsandel på en objektiv og etterrettelig måte reflekterer de kostnader den faktisk påfører nettet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en modell som gir likeverdig tariffnivå for store forbrukere med høy brukstid, uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller transmisjonsnettet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at det synes å være bred enighet om at ordningen med opprinnelsesgarantier og NVEs varedeklarasjon ikke fungerer godt, selv om det ikke foreligger gode alternativer til disse per nå. Disse medlemmer oppfatter at forslaget er et forsøk på å dempe den ulempen systemet for opprinnelsesgarantier har, særlig for norsk industri, men oppfatter at de konkrete forslagene ikke løser de grunnleggende problemene som reises. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring for at norsk industri kan miste et viktig konkurransefortrinn dersom man ser seg nødt til å kjøpe opprinnelsesgarantier som en form for dokumentasjon på at det brukes fornybar kraft, når produksjonen er basert på ren norsk vannkraft i utgangspunktet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet lenge har vært kritisk til ordningen med opprinnelsesgarantier. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også peke på at industriens anledning til å benytte kortreist fornybar kraft som produseres på eller i umiddelbar nærhet av et industrianlegg, fortsatt skal være et konkurransefortrinn uten at dette må dokumenteres, enten med store økonomiske konsekvenser eller via byråkratiske omveier, som ordningen med opprinnelsesgarantier per nå kan utløse.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg bestillingen i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015–2016), jf. Innst. 401 S (2015–2016), hvor flertallet i merknadsform ønsket å

«(…) utrede nærmere hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag.»

Disse medlemmer merker seg videre at det nå er 2020, og at statsråden i svar til komiteen viser til at saken fortsatt er under utredning. Statsråden skriver at saken vil komme tilbake til Stortinget når arbeidet er sluttført, og at, sitat

«(…) NVEs varedeklarasjon kan forbedres, og at endring av denne er en viktig del av det pågående arbeidet for å gjøre at systemet med opprinnelsesgarantier fungerer bedre.»

Disse medlemmer mener at det i nettopp dette arbeidet, og i den saken statsråden vil komme tilbake til Stortinget med, er viktig at de problemstillingene forslaget reiser, belyses og løses, og at dette skjer på en helhetlig måte. Disse medlemmer mener at de enkelte forslagene som er lagt frem når det gjelder opprinnelsesgarantier, ikke svarer på hele problemstillingen knyttet til saken, og at en sak som belyser flere sider, og gir en grundig oversikt over hele spekteret av utfordringer knyttet til ordningen, er en bedre måte å behandle temaet på. Disse medlemmer vil også påpeke at det for øvrig ikke foreligger et godt faktagrunnlag som evaluerer eller gjennomgår effekten av ordningen med opprinnelsesgarantier og i hvilken grad det faktisk er en modell som i praksis øker produksjonen av fornybar kraft. Disse medlemmer mener dette er et aspekt som burde behandles i forbindelse med en gjennomgang og eventuell forbedring av ordningen. Disse medlemmer mener primært at dette burde vært utredet uavhengig av hvilke endringer som foreslås for å bedre dagens system, ellers fremstår det nærmest umulig å fastslå om dette er et virkemiddel som bør videreføres overhodet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen første halvår av 2020 med den varslede saken som følger opp hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier har fungert i tråd med hensikten for etablering av denne, og hvilke konkrete resultater som er oppnådd for økt produksjon av fornybar energi.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser videre til forslagets del som omhandler tariffmodell og industriens behov for forutsigbarhet knyttet til nettkostnader, og at Statnett arbeider med en ny tariffmodell som enda ikke er ferdig utformet og vedtatt. Disse medlemmer deler forslagsstillernes beskrivelse av problemstillingen, men finner det vanskelig å se de konkrete konsekvensene av de forslagene som fremmes i denne forbindelse, og hvordan dette vil fungere sammenliknet med dagens situasjon. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i at det hefter en unødvendig usikkerhet ved en fremtidig tariffmodell for norsk industri, og at denne må løses snarest for en god og forutsigbar industripolitikk. Disse medlemmer mener likevel at saken burde vært utredet før konkrete føringer for tariffmodell legges. En slik utredning burde, etter disse medlemmers syn, innebære og belyse konsekvensene for industrien totalt, men også mellom ulike industribedrifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at viktige mål fremover er å oppnå et skifte til ny grønn industri, gi tilstrekkelige vilkår for eksisterende industri, sikre et effektivt strømnett som kan knyttes til mer fornybar energi, og lave nok kostnader for brukere. Dette medlem vil vise til at Sosialistisk Venstreparti som en del av dette i sitt alternative statsbudsjett har satt av store summer for å få til et grønt skifte både gjennom Enova, miljøteknologiordningen og endring av investeringsreglene. Det er usikkert hva som vil bli resultatet av endringen av tariffmodellen som foreslås, og om det vil være med på å styrke dette skiftet. Dette medlem vil derfor avvente Statnetts gjennomgang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er enige i at det bør sikres størst mulig grad av likhet i hvordan forbrukere med høy brukstid tarifferes, og ser at Statnett er i gang med en omleggelse av tariffmodellen. Disse medlemmer er opptatt av at resultatet ikke fører til at dette innebærer en økt strømregning for forbrukere i noen regioner, og at vanlige forbrukere og bedrifter som ikke får de samme insentivene, får en stor ekstraregning. Det er også viktig å få utviklet nettet videre på en hensiktsmessig måte.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sørge for at opprinnelsesgarantier ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukeres klimarapportering. Strømforbruk i Norge, uavhengig av opprinnelsesgarantier, må kunne dokumenteres som fornybart.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at NVE endrer sine opprinnelsesgarantinettsider til å inkludere et kakediagram med fysisk kraftforbruk og til å beskrive tydelig hva som er forskjellen mellom norsk kraftforbruk basert på opprinnelsesgarantier og faktisk fysisk forbruk, samt å gjengi CO2-intensitet per kraftforsyningskilde, ikke en samlet CO2-intensitet for restmiksen.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnett melder seg ut av Association of Issuing Bodies (AIB).

Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at Statnetts tariffmodell innrettes slik at industriens kostnadsandel på en objektiv og etterrettelig måte reflekterer de kostnader den faktisk påfører nettet.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en modell som gir likeverdig tariffnivå for store forbrukere med høy brukstid, uavhengig av om elektrisitet hentes fra regional- eller transmisjonsnettet.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen første halvår av 2020 med den varslede saken som følger opp hvordan endringer kan gjøre at systemet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon for strøm kan fungere bedre enn i dag.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen igangsette en utredning av hvordan ordningen med opprinnelsesgarantier har fungert i tråd med hensikten for etablering av denne, og hvilke konkrete resultater som er oppnådd for økt produksjon av fornybar energi.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at opprinnelsesgarantier kun skal kunne selges fra ny fornybar kraftproduksjon, og kun i en begrenset periode etter produksjonsstart, for eksempel fram til kraftverkene er nedskrevet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:163 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Terje Aasland, Runar Sjåstad og Hege Haukeland Liadal om en kraftpolitikk som bygger norsk industri – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. januar 2020

Ketil Kjenseth

Liv Kari Eskeland

leder

ordfører