Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Martin Henriksen, Nina Sandberg og Torstein Tvedt
Solberg, fra Høyre, Marianne Synnes Emblemsvåg, Kent Gudmundsen,
Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Roy Steffensen, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Marit Knutsdatter Strand, fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti,
Hans Fredrik Grøvan, viser til representantforslaget. Kunnskaps-
og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttalt seg om forslaget
i brev av 27. august 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at
antallet private alternativer i skolesektoren har økt under regjeringen
Solberg. Utdanningsspeilet 2018 viser at 23 prosent av de videregående
skolene er private, og at om lag 15 300 elever i videregående opplæring
går på private skoler, noe som utgjør 8 prosent av elevene. Komiteen merker
seg videre at det er store forskjeller mellom fylkene på hvor mange
elever som går på private skoler.
Komiteen viser til at friskoleloven
ble endret i 2015. En skole som blir godkjent etter dagens friskolelov,
er en skole som tilbyr grunnskole og/eller videregående opplæring
på særskilt grunnlag. Skoler godkjent etter friskoleloven, har rett
til statstilskudd. Med endringene i friskoleloven ble kommunene
og fylkeskommunene gitt en innsigelsesrett når skoler søker om å
starte opp eller ønsker å utvide elevtallet.
Komiteen vil vise til at friskoleloven
og universitets- og høyskoleloven regulerer statlige tilskudd til
private skoler (friskoler) og private høyskoler. Private skoler
eller høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke adgang til å
ta ut utbytte.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det ble foretatt en grundig gjennomgang av regelverket
for friskoler i forbindelse med behandlingen av Prop. 84 L (2014–2015),
da Stortinget vedtok flere innskjerpinger i regelverket for å sikre
lovens intensjon om at tilskudd skal komme eleven til gode. Flertallet viser
til at utbytteforbudet har ligget fast i loven siden 1970, og er
i senere lovarbeider presisert og utdypet, blant annet ved at det i
2015 ble innført nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt
for friskolene.
Flertallet har merket seg at
det innen friskolesektoren gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører aktører
som bruker statstilskudd i strid med regelverket. Tilsynet blir
stadig mer profesjonelt og treffsikkert, og erfaringer med tidligere
lovbrudd gjør at man kan følge opp potensielle lovbrudd i fremtiden
mer effektivt. Flertallet viser
til at friskoleloven med forskrifter klart har angitt hva friskolene
har lov til å bruke tilskudd og elevbetalinger til.
Flertallet vil videre understreke
viktigheten av mangfold i skolesektoren. Det har i mange år vært
tverrpolitisk enighet om at ideelle skoler med en alternativ pedagogikk
eller livssynsmessig forankring som Steinerskoler og Montessori-skoler
kan supplere de offentlige utdanningsinstitusjonene og tilby noe
ekstra. Dagens friskolelov åpner også for at private aktører kan
starte skoler som realfagsgymnas, private yrkesfagskoler og så videre.
Flertallet mener at dette økte
mangfoldet er viktig og gir mer valgfrihet for familiene og mer
læring mellom skoler. Flertallet vil
videre påpeke at offentlig finansierte friskoler gjør at alle gis
en reell mulighet til å velge en privat skole, uavhengig av inntekt.
Flertallet er skeptisk til
en innskrenking av organisasjonsfriheten og mener det ikke er synliggjort
at et krav for friskoler til å organiseres som eksempelvis stiftelse
vil være en større garanti for at statstilskudd kommer elevene til
gode, eller garanti for at statlige tilskudd ikke benyttes i strid
med regelverket.
Videre er flertallet skeptisk
til å overføre myndighet til å redusere antallet godkjente elevplasser
i friskoler over til kommuner og fylkeskommuner. En slik myndighetsoverføring
vil skape uforutsigbarhet for friskolene og kunne få betydelige
negative konsekvenser for skolenes økonomi. Flertallet mener at det er mange
faktorer som påvirker kvaliteten på det samlede skoletilbudet i
en kommune eller et fylke, og at en reduksjon i elevtall på friskoler
fremfor andre tiltak ikke nødvendigvis vil bedre kvaliteten i det
offentlige skoletilbudet. Flertallet påpeker også at
det er en betydelig risiko for at nettopp et slikt grep vil kunne
bli fattet i enkelte kommuner med bakgrunn i politisk tilhørighet.
Flertallet vil også påpeke
at det vil være prinsipielle utfordringer i at kommuner og fylkeskommuner kan
omgjøre vedtak truffet av et statlig forvaltningsorgan, og videre
vil en omgjøringsadgang svekke forutsigbarheten og rettssikkerheten
for både friskolene og elevene som går i friskolene. Foreldreretten,
slik den er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs
menneskerettserklæring, står i fare for å bli underminert gjennom
en kommunal overprøving.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det i de senere årene har vært en rekke saker der private skoler
(såkalte friskoler) og høyskoler har måttet betale tilbake statstilskudd
etter at tilsyn har avdekket at skoleeier på ulike måter har tatt
ut fortjeneste fra skoledriften.
Disse medlemmer påpeker at
til tross for strenge regler mot privat profitt fra privat skoledrift
er det grunn til bekymring over de gjentatte eksemplene på at private
skole- og høyskoleeiere klarer å hente ut gevinst fra skoledrift. Disse medlemmer frykter
problemet kan være større enn det som oppdages. Å avdekke slike lovbrudd
krever store offentlige utgifter til tilsyn og kontroll.
Disse medlemmer mener at åpen
og demokratisk debatt om bruk av offentlige midler bør stå sentralt når
private aktører driver tjenester på vegne av det offentlige. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp egne løfter, og at dette resulterer i
at regelverket tydeliggjøres og strammes inn. Disse medlemmer mener en slik
gjennomgang også bør føre til økte krav til transparens og oversiktlig
dokumentasjon av transaksjoner i store skolekjeder og konserner,
slik at hele offentligheten vil få innsyn i virksomheten.
Disse medlemmer understreker
at kompliserte eierstrukturer ofte kan følges av omfattende skatteplanlegging.
Svakhetene ved dagens modell og kostnadene ved tilsyn gjør at disse medlemmer mener
at man burde vurdere endringer i de organisatoriske rammebetingelsene
for privatskoler og private høyskoler. Disse medlemmer viser til Danmark,
der det kreves at alle private skoler som mottar statstilskudd,
skal være organisert som selveiende stiftelser.
Den danske loven
slår blant annet fast at departementet kan trekke tilbake statstilskuddet
til en skole hvis det ikke er «tilstrekkelig sannsynliggjort» at
skolen er uavhengig av andre selskaper eller det finnes en «nærliggende
risiko for at skolen styres af andre» eller at «skolens midler anvendes
til formål uden for skolen». Hovedansvaret legges dermed på skolen
selv.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en dansk modell, med tydeligere krav til organisasjonsform for
private skoler, vil stille tydeligere krav til hva ideell skoledrift
skal innebære. Disse
medlemmer mener det bør utredes en ny ideell organisasjonsform,
i tillegg til stiftelse, som kan gi offentligheten mer innsyn og
samtidig være en enkel og god driftsform for skolene. Tydeligere
krav kan også redusere behovet for tilsyn.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede nye organisasjonsformer for å drive private
skoler som tilrettelegger godt for ideell virksomhet og samtidig
sikrer allment offentlig innsyn i bruken av offentlige midler.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå lovverket for private skoler for å sikre
at intensjonen om at all statsstøtte skal komme elevene og studentene
til gode, ivaretas bedre enn i dag. En slik gjennomgang skal ha som
mål å redusere kontrollbehovet, innføre strengere sanksjoner for
regelbrudd samt å hindre at videresalg av skoler og høyskoler med
statsstøtte kan gjøre det mulig å hente ut privat profitt fra skoledrift.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
at kommunene og fylkeskommunene i friskoleloven er gitt en innsigelsesrett
når skoler søker om å starte opp eller ønsker å utvide elevtallet.
I loven heter det at «godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen
får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet».
Disse medlemmer understreker
at i mange kommuner kan godkjenning av en friskole skape store utfordringer
for det offentlige skoletilbudet selv med et relativt begrenset
elevtall. Disse
medlemmer påpeker at nye friskoler i de store byene har fått
store konsekvenser for flere kommuner. Fordi de private skolene
er gitt godkjenning for et visst antall elevplasser, vil disse medlemmer påpeke
at dagens lovverk ikke gir mulighet for fylkespolitikerne til å
redusere antall elevplasser i de private skolene. Ved nedgang i
søkermassen til de videregående skolene blir eneste alternativ å
kutte i det offentlige tilbudet. Disse medlemmer mener derfor at
lovverket står i veien for de folkevalgtes mulighet til å gjøre
de valgene de mener er best for elevene i sitt fylke.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram et forslag til lovendring som gir anledning
til å redusere antall godkjente private elevplasser i en kommune
eller fylkeskommune dersom situasjonen er slik at kvaliteten på det
samlede offentlige skoletilbudet er truet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle blir
styrket. Disse
medlemmer understreker at arbeidsmarkedet i Norge ikke er
likt over alt, tvert om er det store geografiske variasjoner. Gjennom
å kartlegge regionale kompetansebehov og tilrettelegge for utdannings-
og opplæringstiltak kan fylkeskommunene og kommunene tilpasse seg
de lokale arbeidsmarkedene i sin region.
Disse medlemmer viser til tidligere
forslag om at fylkeskommuner og kommuner selv skal ha full bestemmelse
over skolestruktur i grunnskole og videregående skole, både opprettelse
og nedleggelse av skoler og klasser.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en lovendring som sikrer at kommunene
og fylkeskommunene får full myndighet over skolestrukturen, slik
at hensynet til det offentlige skoletilbudet ivaretas ved oppretting
og utvidelse av private skoletilbud.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser at det
kan oppstå situasjoner der nedgang i elevtallet gir behov for å
redusere antallet elevplasser i en kommune eller fylkeskommune,
og at det kan utfordre den offentlige skolestrukturen. Dagens lovverk
gir ikke vertskommunene og vertsfylkene anledning til å pålegge
godkjente private skoler å redusere elevplasser, slik at vertskommunen
og vertsfylket må ta hele belastningen ved en reduksjon. Disse medlemmer mener
dette er svært uheldig, og støtter derfor intensjonen i representantforslaget
om at også private skoler må ta sin del av reduksjonen i antall elevplasser
i situasjoner der elevtallsutviklingen går ned. Reduksjon i antall
elevplasser må ikke svekke grunnlaget for nærskolen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram et forslag om at godkjente private grunnskoler
og videregående skoler kan inngå i en kommunal/fylkeskommunal skolebruksplan.
Ved behov for reduksjon i antall skoleplasser som følge av elevtallsutviklingen
må reduksjonen i det samlede antall elevplasser ikke svekke det
offentlige skoletilbudet.»