Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, Frode Helgerud, Frank J. Jenssen, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til Representantforslag 66 S (2016–2017) om at statsborgerskap ikke skal tilbakekalles, og at doble statsborgerskap skal tillates.

Dobbelt statsborgerskap

Komiteen viser til at forslagsstiller mener forbudet mot dobbelt statsborgerskap bør oppheves. Det vises også til at man i dag kan miste statsborgerskapet, blant annet «dersom kravet til løsning fra annet statsborgerskap ikke er oppfylt», mens det likevel i praksis gjøres mange unntak.

Komiteen registrerer at forslagsstiller viser til at det norske samfunnet har blitt internasjonalisert, at mange norske borgere har sterk tilhørighet til andre stater, og et valg mellom statsborgerskap representerer et dilemma for mange med innvandrerbakgrunn og andre med sterk tilhørighet til flere stater. Forslagsstiller trekker også frem hinderet for samfunnsdeltagelse og hensynet til integrering som argumenter for å oppheve forbudet mot dobbelt statsborgerskap.

Komiteen viser også til behandlingen av Dokument 8:10 S (2015–2016), der Stortinget vedtok å be:

«regjeringen utrede hvordan hovedregelen om ett statsborgerskap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag, blant annet for arbeidsmuligheter og sikkerhets- og kriminalitetsbildet, og eventuelle behov for endringer i statsborgerloven som følge av dette. Regjeringen bes også vurdere om endringer i andre lover kan avhjelpe situasjonen for dem som i dag opplever ulemper ved prinsippet om ett statsborgerskap, fremfor å endre statsborgerloven. En utredning må også inneholde en vurdering av hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge.»

Komiteen registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet opplyser i Meld. St. 17 (2016–2017) om at anmodningsvedtaket fortsatt er under behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at spørsmålet om tilbakekall av statsborgerskap er grundig behandlet i Dokument 8:33 S (2016–2017) Representantforslag om domstolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborgerskap, og det vises til komiteens forslag og merknader i Innst. 269 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. 189 S (2015–2016) om muligheten til å erverve dobbelt statsborgerskap. I høringsrunden i Stortinget om forslaget fikk dobbelt statsborgerskap full tilslutning. Dette medlem viser til at de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, har dobbelt statsborgerskap, og at dagens ordning således er et særnorsk fenomen. Dette medlem mener at adgangen til å ha et dobbelt statsborgerskap vil rette opp en skjevhet i vårt system og legge bedre til rette for mennesker med tilknytning til to land. Dette medlem viser i denne forbindelse til at dobbelt statsborgerskap tillates i våre naboland Danmark, Sverige, Finland og Island. Norge er således det eneste land i Norden som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Selv om det er i gang en utredning av dobbelt statsborgerskap, ser ikke dette medlem noen grunn til å vente med å åpne for dette. I statsborgerutvalget som la frem sin innstilling i NOU 2000:32, gikk flertallet inn for at det skulle være mulig med dobbelt statsborgerskap. De konkluderte med at spørsmål knyttet til stemmerett og valgbarhet, verneplikt, muligheten til å yte vern og bistand i utlandet og sikkerhetshensyn ikke talte mot at folk skal kunne ha dobbelt statsborgerskap. Det er ikke grunnlag for å si at denne vurderingen har endret seg.

På denne bakgrunn fremmes derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om statsborgerskap som åpner for dobbelt statsborgerskap. Reglene om tilbakekalling, krav om løsning fra annet statsborgerskap og tap av statsborgerskap må tilpasses dette nye prinsippet.»

Tilbakekall av statsborgerskap

Komiteen viser til at forslagsstiller mener eventuell tilbakekallelse etter en ny § 26 annet ledd i statsborgerloven som er avgrenset til kun å gjelde tap av statsborgerskap ved skade på statens vitale interesser, kun skal skje ved dom.

Komiteen viser til at forslagsstiller mener Norge bør ha et tidsavgrenset amnesti for dem som tidligere har oppgitt feil opplysninger. Dette fordi det har skjedd en utvikling i lovverket og utlendingsforvaltningen som medfører at identitet i dag vurderes på en grundigere og mer omfattende måte enn tidligere. Forslagsstiller viser til at de grundigere vurderinger som nå gjøres av identitet i første instans, også tilsier at det mest sannsynlig vil være færre slike saker fremover.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tilbakekall av statsborgerskap er en svært alvorlig sak og viser til merknader og forslag under behandlingen av Representantforslag 33 S (2016–2017).

Dette medlem mener det er grunn til å understreke at prosessen fram til innvilgelse må forutsettes å være så god at faktiske feil avdekkes, og at det derfor må være svært sterke grunner og vitale interesser som kan begrunne tilbakekall av statsborgerskap.

Dette medlem viser til at det er utarbeidet en utredning (NOU 2015:4) om tap av statsborgerskap ved skade på statens vitale interesser, og at regjeringen har sendt på høring et forslag om nye bestemmelser i statsborgerskapsloven basert på denne: Endringer i statsborgerloven mv. – tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. I det forslaget vil man etter ny § 26a kunne frata statsborgerskap dersom en person har overtrådt en bestemmelse i straffelovens kapittel 16, 17 eller 18, som har en strafferamme på seks år eller mer. Etter ny § 26b vil en person kunne tape statsborgerskapet av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser dersom personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser.

Dette medlem viser til at kriterier for tap etter begge de nye paragrafene er at personen må ha to statsborgerskap og være over 18 år når handlinger eller fremferd er utført. I tillegg vil en forholdsmessighetsvurdering legges til grunn, samt at hensynet til barnets beste må vurderes i saker som berører barn. Vedtak om tilbakekalling fattes av departementet, og skal ikke kunne påklages, men man kan saksøke staten med fri rettshjelp.

Dette medlem mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen i utgangspunktet sender på høring et forslag som ville betydd, forutsatt at forslagene i Representantforslag 33 S (2016–2017) ikke ble vedtatt, bedre rettsvern og betingelser for dem som anklages for terror, enn for flyktninger som forvaltningen mener har gitt feil opplysninger.

Dette medlem mener at saksbehandlingen i slike saker ikke kan være undergitt en ren politisk behandling og må ivareta grunnleggende rettsstatsprinsipper, og vil komme tilbake til dette under en behandling av eventuelle forslag om dette i Stortinget.

Dette medlem vil i denne omgang ikke konkludere på forslaget som er til behandling i dette representantforslaget, men mener det er grunn til å få utredet spørsmålet om at tilbakekall kun skal skje ved alvorlige handlinger som medfører skade på landets vitale interesser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forholdet til Europarådets konvensjon om statsborgerskap fra 1997 og konsekvenser av å endre reglene slik at statsborgerskap kun kan tilbakekalles når enkeltpersoner har skadet statens vitale interesser.»