Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen
og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alex-androva,
Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet,
Harald T. Nesvik, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra
Kristelig Folkeparti, Astrid Aarhus Byrknes, fra Senterpartiet, Liv
Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstre-parti,
Bård Vegar Solhjell, deler den oppfatning at internasjonalt
arbeid for økonomisk åpenhet er svært viktig for å bekjempe skatteunndragelser
og bruk av skatteparadiser. Komiteen viser til at
det i seinere år, og ikke minst gjennom avsløringen av de såkalte
«Panama Papers», er kommet fram ny og omfattende dokumentasjon av
problemets omfang og utbredelse.
Komiteen mener Dokument 8:84
S (2015–2016) klart får fram hvordan manglende økonomisk åpenhet,
kapitalflukt og skatteunndragelser har en rekke samfunnsskadelige
virkninger. Blant annet svekkes statsoppbyggingen, de offentlige
institusjonene og derigjennom tilliten til og kvaliteten på de offentlige
institusjonene. Skatteparadiser har bidratt til å hemmeligholde reelle
eiere av store formuer og hindre innsyn i hvordan store ressurser
gjemmes gjennom komplekse finansstrukturer.
Komiteen er enig i at problemet
gjelder langt mer enn at penger unndras beskatning og at det offentlige
inntektsgrunnlaget dermed uthules. Mang-lende innsyn og åpenhet
gjør samfunnet sårbart for grupper involvert i internasjonal kriminalitet
som narkotikahandel, menneskesmugling, våpensmugling, terrorfinansiering
og andre former for grense-overskridende kriminalitet.
Komiteen er klar over at kapitalflukt
er et ekstra stort problem i fattige land med relativt svake statssystemer.
Fattige land med relativt svake statssystemer mister store ressurser
som kunne vært brukt til å overvinne den ekstreme fattigdommen som
millioner av mennesker lider under.
Komiteen mener manglende økonomisk
åpenhet, kapitalflukt og omfattende bruk av skatteparadiser representerer
internasjonale utfordringer. Nasjonale tiltak alene er utilstrekkelige.
Internasjonale – og helst globale – tiltak må til for å få nødvendig
innsyn og dermed grunnlag for å løse utfordringene effektivt.
Komiteen har merket
seg at Dokument 8:84 S (2015–2016) munner ut i et omfattende forslag til
vedtak. Det innledes med en generell del hvor det foreslås at «Stortinget
ber regjeringen arbeide aktivt, i samarbeid med likesinnede land, for
å bygge internasjonal støtte omkring konkrete politiske og juridiske
tiltak for å bekjempe problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk
hemmelighold».
Komiteen vil stille seg bak en
slik anmodning til regjeringen og leser finansministerens svarbrev
til komiteen som en bekreftelse på at dette er i samsvar med gjeldende
norsk politikk og vil følges opp videre. Komiteen har
merket seg at finansministeren i brevet til komiteen refererer til
representantforslagets beskrivelse av kapitalflukt og skatteunndragelser
som store samfunnsproblemer som krever globale løsninger, og at
selv om nasjonale tiltak i seg selv er positive, er de ikke tilstrekkelige
til å bekjempe denne typen problemer. Komiteen merker
seg videre at finansministeren i brevet skriver: «Jeg slutter meg
til representantens vurderinger av dette.» Finansministeren bekrefter
også at «Regjeringen prioriterer derfor arbeidet for økt åpenhet
høyt, og deltar aktivt i relevant internasjonalt samarbeid for å
motarbeide hemmelighold».
Komiteen vil understreke nødvendigheten
av aktivt norsk engasjement internasjonalt for å bygge internasjonal
støtte omkring konkrete politiske og juridiske tiltak for å bekjempe
problemer knyttet til skatteparadiser og økonomisk hemmelighold.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til det pågående arbeidet mot hemmeligholdsjurisdiksjoner i flere
internasjonale fora og organisasjoner, som for eksempel OECD, G20
og EU. Dette medlem mener disse prosessene ikke går
på bekostning av, men komplementerer hverandre. Videre mener dette
medlem at også en prosess mot en global konvensjon for økonomisk
åpenhet vil komplementere og forsterke effekten av disse prosessene
framfor å svekke dem. Dette medlem viser til at utviklingsland
er de som rammes hardest av skatteunndragelse, aggressiv skatteplanlegging
og hemmeligholdsjurisdiksjoner. I de nevnte prosessene er disse
landene på sidelinjen, og dette medlem mener dette
av åpenbare grunner er uheldig.
Dette medlem mener videre at
det trengs insen-tiver for land som i dag ikke samarbeider, til
faktisk å innordne seg og ikke undergrave andre lands skattegrunnlag. Dette
medlem ser derfor for seg at en prosess opp mot sanksjonsmuligheter
gjennom WTO mot ikke-samarbeidende land på økonomisk åpenhet, kan
ha betydelig potensial.
Komiteen viser til
at det både i representantforslaget og i brevet fra finansministeren
vises til en rekke internasjonale fora hvor det pågår et viktig
arbeid for å sikre økt økonomisk åpenhet slik at myndighetene kan
få innsyn i og kontroll med disse kapitalbevegelsene.
Komiteen merker seg at finansministeren
i sitt svar til komiteen opplyser at:
«Nylig tok Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia
og Spania, i brev til G20-finansministrene, initiativ til et prosjekt
for utvikling av en global standard for utveksling av opplysninger
om reelle rettighetshavere, som registrert i nasjonale selskapsregistre
mv. Periodisk og standardisert informasjonsutveksling om reelle
rettighetshavere mellom myndighetene i de enkelte land, vil bidra
til å gjøre etterforskning av økonomisk kriminalitet, hvitvasking,
skatteomgåelse og skatteunndragelse enklere enn hva som er mulig under
dagens ordninger for utveksling av denne typen informasjon. Initiativtakerne
ser for seg at standarden for informasjonsutveksling utarbeides
av OECD og FATF, hvor også Norge deltar. Det er allerede en rekke
land som støtter opp om dette initiativet.»
Komiteen viser til
at andre del av forslaget til vedtak i Dokument 8:84 S (2015–2016)
tar opp behovet for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet:
«Som ledd i et slikt arbeid ber Stortinget om at regjeringen
tar initiativ til en diplomatisk prosess med mål om å fremforhandle
en ny internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av
landegrenser, med forpliktelser til å følge et sett av minimumsregler
for finansiell åpenhet og landspesifikk selskapsrapportering.»
Komiteen er kjent med at dette
ble diskutert i Kapitalfluktutvalget i 2009 og at dette utvalget foreslo
etablering av en slik konvensjon. Komiteen mener
det ville vært en god løsning om det etableres en slik konvensjon
med universell tilslutning. Komiteen er imidlertid
kjent med at det foreligger ulike vurderinger av om dette sporet
er det som i praksis vil gi best resultater.
I finansministerens brev til komiteen opplyses det
at:
«På oppdrag fra Utenriksdepartementet utarbeidet
International Law and Policy Institute (ILPI) i 2011 en rapport
om mulig merverdi av en slik konvensjon. I rapporten vises det til
at det allerede eksisterer en rekke internasjonale fora hvor problemstillinger
knyttet til finansiell åpenhet er tema. Det konkluderes riktignok
med at en konvensjon om finansiell åpenhet kan gi en merverdi i
kampen mot de skader «secrecy jurisdictions» medfører, men det uttrykkes
samtidig forbehold med hensyn til mulig verdi av en eventuell konvensjon.
Blant annet vises det til at det virker lite sannsynlig at nasjoner
som særlig legger til rette for hemmelighold og bruk av juridiske
konstruksjoner som hindrer finansiell åpenhet, vil slutte seg til
en konvensjon. Det uttrykkes videre skepsis til hvorvidt en konvensjon er
et egnet virkemiddel for å oppnå større finansiell åpenhet.»
I ILPI-rapporten vises det også til at det i
arbeidet med en eventuell ny konvensjon blant annet bør tas utgangspunkt
i FATFs (Financial Action Task Force) anbefalinger mot hvitvasking
og terrorfinansiering. Selv om FATF-anbefalingene ikke er folkerettslig
bindende, eksisterer det også her mekanismer for å legge press på
de om lag 180 land som er medlemmer eller på annen måte tilknyttet
FATF.
Komiteen har merket seg at hvis
en ny konvensjon skal etableres, framholder ILPI-rapporten at det
blant annet bør tas utgangspunkt i Financial Action Task Force og
FATFs anbefalinger mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det anføres som
en av fordelene med FATFs anbefalinger at de ikke er rettslig bindende
på samme måte som en konvensjon. Det kan gjøre det lettere for den enkelte
nasjon å inngå kompromisser og strekke seg lenger for å påta seg
forpliktelser om finansiell åpenhet, enn hva tilfellet ville vært
om disse hadde vært folkerettslig bindende, ifølge finansministeren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med
at det for tiden pågår et omfattende arbeid internasjonalt for å
sikre økt finansiell åpenhet. Etter flertallets syn
blir et strategisk spørsmål derfor hvilke spor det er mest hensiktsmessig
å forfølge i arbeidet for faktisk å få gjennomslag for større økonomisk
åpenhet. I sitt svarbrev til komiteen gir finansministeren uttrykk
for sin vurdering av dette:
«…arbeid med og engasjement for økt finansiell åpenhet
bør skje gjennom eksisterende internasjonale fora hvor vi allerede
deltar, og ikke gjennom et eget, ressurskrevende arbeid for en mulig konvensjon
om finansiell åpenhet. Erfaringene fra de foraene hvor vi deltar
er gode, og det er her vi etter min vurdering kan få best gjennomslag for
velbegrunnede synspunkter for økt finansiell åpenhet.»
Komiteenmener
derfor at norske myndigheter fortsatt bør prioritere arbeidet i
de internasjonale fora hvor det allerede pågår arbeid mot skatteunndragelser
og kapitalflukt og for økt finansiell åpenhet.
Komiteen vil likevel ikke utelukke
at det over tid vil lykkes å etablere et internasjonalt engasjement
for en bindende konvensjon om finansiell åpenhet. Komiteen mener
det er naturlig at også norske myndigheter bidrar til å fremme et
slikt engasjement og berregjeringen
holde Stortinget orientert om framtidig utvikling for et slikt konvensjonsinitiativ.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 420 S (2012–2013) jf. Meld. St. 25 (2012–2013) hvor en
enstemmig komité uttalte:
«Komiteen slutter seg til regjeringens initiativer for
å bekjempe ulovlig kapitalflyt, herunder opprettelsen av et sør-basert
nettverk mot ulovlig kapitalflyt, initiativet til en åpenhetsgaranti
for utviklingslands muligheter som vil gi bedre innsyn i utvinningsselskap,
og å støtte enkeltlands arbeid med å etablere mer robuste skattesystem.
Komiteen mener det er spesielt viktig at Norge tar en ledende rolle
i å etablere en internasjonal dialog om økonomisk åpenhet, og mener
at en internasjonal konvensjon eller avtale om økonomisk åpenhet
er påkrevd.»
Dette medlem forutsetter at regjeringen
arbeider aktivt med å følge opp den enstemmige innstillingen fra
Stortinget. Dette medlem er klar over at det er blandede
syn internasjonalt på prosessen rundt en slik konvensjon, og mener
at et alternativ også kan være å utrede om en bør arbeide for et
tillegg i FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC).