Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i energiloven på fire områder som gjelder nettvirksomhet.
Endringene som foreslås, er dels en oppfølging av forslag som følge
av en ekspertgrupperapport om en bedre nettorganisering, og dels
en tilrettelegging for gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke
knyttet til regulering av nettvirksomhet. I tillegg foreslås en
hjemmel til å gjøre unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om
omgjøringsadgang i forbindelse med fastsettelse av nettforetakenes
inntektsrammer.
Departementet foreslår at det stilles krav til
selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen
virksomhet for alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE). Kravet til selskapsmessig
og funksjonelt skille foreslås utvidet til å gjelde overfor all
annen virksomhet enn nettvirksomhet. Forslaget vil bidra til redusert
risiko for kryssubsidiering, og til å styrke nettselskapenes nøytralitet
overfor konkurranseutsatt virksomhet.
Departementet foreslår at transmisjonsnett,
som høyeste nettnivå, defineres i energiloven, og at departementet
i enkeltvedtak kan fastsette hvilke anlegg som inngår i det. Anleggenes
spenningsnivå og funksjon står sentralt i definisjonen. Det er lagt
vekt på at sentralnettets utstrekning i all hovedsak videreføres
i den nye definisjonen av transmisjonsnett. Samtidig bør definisjonen være
i samsvar med EUs tredje energimarkedspakke. Departementet vil komme
tilbake med forslag til gjennomføringen av krav om eiermessig skille
for transmisjonsnett som følge av energimarkedspakken. I den foreslåtte
definisjonen av transmisjonsnett omfattes anlegg som i dag inngår
i sentralnettet, med mindre departementet senere fatter enkeltvedtak
om noe annet.
Det foreslås i proposisjonen en ny bestemmelse som
gir departementet myndighet til å gi forskrifter om utpeking av
anleggs- eller områdekonsesjonær etter energiloven §§ 3-1 og 3-2 som
koordinerende operatør av distribusjonssystem. Det vil være behov
for ytterligere utredninger og nærmere presisering av oppgaver og ansvar
for denne funksjonen, og departementet mener dette mest hensiktsmessig
gjøres i forskrift. Det foreslås ikke endringer når det gjelder konsesjonærenes
eget ansvar for å fatte investeringsbeslutninger, eller for nettselskapenes tilknytnings-
og leveringsplikt.
Det foreslås i proposisjonen et nytt femte ledd
i energiloven § 4-1 som gir hjemmel til å fastsette bestemmelser
om omgjøringsadgang som avviker fra bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 34
og 35. Departementet viser til at nettforetak er en naturlig monopolvirksomhet
med stor grad av offentlig kontroll med inntektene. NVE fastsetter
inntektsrammer for selskapene for de enkelte år, og slike enkeltvedtak
kan påklages til departementet. Forslaget innebærer at inntektsrammene
lettere skal kunne korrigeres slik at de blir så riktige som mulig.
Forslag til endringer i energiloven om selskapsmessig
og funksjonelt skille har vært på høring med svarfrist 27. mai 2015.
Forslag til endringer i energiloven som følge
av tredje energimarkedspakke ble sendt på høring i september 2013.
Høringsforslaget omfattet blant annet nye bestemmelser om eiermessig
skille for sentralnettet i Norge (transmisjon) og forslag til definisjon
av dette. I høringsnotatet ble også krav i tredje elmarkedsdirektiv
knyttet til distribusjonssystem gjennomgått, og en ny hjemmel om
utpeking av operatør av distribusjonssystem (DSO) ble foreslått.
Et forslag om unntak fra forvaltningslovens bestemmelser om omgjøringsadgang
ved fastsettelse av inntektsrammer inngikk også i høringen. Øvrige
deler av høringsforslaget omtales ikke nærmere i denne proposisjonen.
I en tilleggshøring i desember 2014 foreslo
departementet at kravene om eiermessig skille for transmisjonssystemet
gjennomføres ved at Statnett blir eneste eier av slike anlegg i
Norge.
Departementet viser til at det skal investeres
betydelig i strømnettet i årene fremover. Behovet for investeringer
skyldes både nettets alder, forbruksvekst, urbanisering, økende
effektuttak, økende krav til forsyningssikkerhet og mer fornybar
kraftproduksjon.
Nettvirksomhet er et naturlig monopol- og kundene
kan ikke selv velge nettselskap. Det er derfor et særskilt behov
for å beskytte kundene. Kostnadene er i hovedsak finansiert gjennom kundenes
tariffer (nettleie), og foretakene må drive og utvikle nettvirksomheten
på en måte som gjør at kundene ikke betaler mer enn nødvendig.
NVE har gjennom sin forvaltningspraksis utarbeidet
nærmere krav til organiseringen for å hindre kryssubsidiering mellom
nettvirksomhet på den ene siden og produksjons- og omsetningsvirksomhet
på den andre. Adgangen til å stille konsesjonsvilkår om selskapsmessig
skille for vertikalt integrert virksomhet er lovfestet i energiloven,
jf. Ot.prp. nr. 61 (2005–2006). Det utløses konsesjonsplikt for
elektriske anlegg og omsetning av elektrisk energi etter reglene
i energiloven, og som omfatter virksomhet innen produksjon, overføring,
fordeling og omsetning av elektrisk energi.
Departementet nedsatte i 2013 en ekspertgruppe for
å gi råd om en bedre nettorganisering. Ekspertgruppen avleverte
sin rapport, «Et bedre organisert strømnett», i mai 2014. Rapporten
ble sendt på en bred høring, gruppen ga et sett med tilrådninger
og anbefalte blant annet å etablere selskapsmessig og funksjonelt
skille for alle nettforetak.
Selskapsmessig skille innebærer at nettvirksomhet
og produksjons- eller omsetningsvirksomhet skilles ut i egne selskaper
(selvstendige rettssubjekter). Videre stilles det krav til at nettvirksomhet
ikke kan eie eller eies av enheter med virksomhet innenfor produksjon
eller omsetning av elektrisk energi. Funksjonelt skille innebærer at
personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan delta i ledelsen i
søsterselskap i konsernet. Morselskap eller kontrollerende eier
har innflytelse over de økonomiske rammene til nettforetaket, men
kan ellers ikke gi instrukser i den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.
Innholdet i kravene er nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 61 (2005–2006).
I Ot.prp. nr. 61 (2005–2006) ble også reglene
om selskapsmessig og funksjonelt skille i EUs andre elmarkedsdirektiv
fra 2003 gjennomgått. Det andre elmarkedsdirektiv åpner for at medlemsstatene
kan unnlate å stille krav om selskapsmessig og funksjonelt skille
for distribusjonsnettselskaper med under 100 000 kunder. Kravene
til skille på distribusjonsnettnivå er videreført i tredje elmarkedsdirektiv.
Departementet sendte i 2005 på høring et forslag om
selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nett og produksjon og
omsetning av elektrisk energi, som gikk lenger enn kravene i EUs
andre elmarkedsdirektiv. Etter forslaget skulle departementet fastsette
en nærmere grense på antall nettkunder som avgjorde hvilke selskap
som skulle omfattes av kravene.
Departementet foreslår som følge av høringen
å fjerne gjeldende grense på 100 000 nettkunder som vilkår for at
krav til selskapsmessig og funksjonelt skille inntrer. Kravet vil
omfatte alle foretak med inntektsramme som driver nettvirksomhet,
jf. §§ 4-6 og 4-7. Det foreslås ingen nedre grense med hensyn til
kundemasse eller andre størrelseskriterier for nettselskapet. Kravet
om adskillelse vil ikke bare gjelde overfor produksjon og omsetning
av elektrisk energi, men som hovedregel mot all annen virksomhet. Nettvirksomhet
må dermed organiseres i en selvstendig juridisk enhet. I praksis
innebærer kravet at nettvirksomhet vil måtte rendyrkes og drives
i egne foretak.
Det følger videre at nettforetak ikke skal ha direkte
eller indirekte kontroll over foretak som driver annen virksomhet.
Dette er en videreføring og styrking av dagens forbud mot at nettvirksomhet
ikke skal eie produksjons- eller omsetningsvirksomhet. Det klargjøres
i ordlyden at kravet knyttes til det å ha kontroll over annen virksomhet,
slik at man ser hen til reell eierstyring og ikke bare den formelle
organiseringen.
Det stilles videre krav til hvem som kan ha
direkte eller indirekte kontroll over nettforetak, og det foreslås
at begrepet «eie» erstattes med «kontroll». Departementet har merket
seg at andre og tredje elmarkedsdirektiv inneholder ikke begrensninger
på størrelsen av produksjon som må holdes atskilt (for virksomheter
med mer enn 100 000 nettkunder). Departementet foreslår at ordet
«konsesjonspliktig» tas ut av loven hva gjelder produksjon og omsetning
av elektrisk energi, og legger til grunn at dette vil ha liten praktisk
betydning.
Departementet viser til at i 2015 har 144 selskap inntektsramme.
Det innebærer at de er i en monopolsituasjon og tarifferer kunder.
Av disse nettselskapene driver om lag 130 distribusjonsnett og om
lag 70 regionalnett. Alle nettforetakene har krav om regnskapsmessig
skille. Det er 34 selskap som har selskapsmessig skille mellom nettvirksomhet
og omsetning/produksjon. Kun de syv største selskapene har over
100 000 nettkunder, og har dermed krav til både selskapsmessig og
funksjonelt skille etter energiloven. Disse har til sammen i overkant
av 1,6 millioner kunder i distribusjonsnettet, det vil si i underkant av
60 prosent av kundemassen.
Som en følge av EUs tredje energimarkedspakke har
departementet vurdert behovet for endringer i energiloven og naturgassloven.
Den tredje energimarkedspakken ble vedtatt i EU i 2009, og viderefører
og styrker EUs regulering av det indre markedet for elektrisk energi
og for naturgass. Pakken omfatter tredje elmarkedsdirektiv, tredje
gassmarkedsdirektiv, forordning om opprettelsen av et byrå for samarbeid
mellom energiregulatorer (ACER), forordning om grensekryssende krafthandel
og forordning om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnett. Energimarkedspakken
er ansett som EØS-relevant, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Tredje energimarkedspakke stiller blant annet strengere
krav til eiere av transmisjonsnett enn det som følger av andre energimarkedspakke. Det
er nye krav om eiermessig skille, prosedyreregler for sertifisering
av transmisjonssystemoperatør (TSO) og visse justeringer i de gjeldende direktivbestemmelsene
som angir TSO-ens oppgaver.
Definisjonene av transmisjon og distribusjon
i tredje elmarkedsdirektiv tilsvarer de som allerede følger av det
andre elmarkedsdirektivet. For Norges del har departementet lagt
til grunn at «transmisjon» omfatter overføring av kraft på sentralnettsnivå,
mens regionalnettet og distribusjonsnettet anses som distribusjon
i direktivets forstand, jf. Ot.prp. nr. 61 (2005–2006).
Departementet viser til at det er store variasjoner mellom
landene i EU når det gjelder hvordan grensen mellom transmisjonssystemet
og distribusjonssystemet trekkes. Med utgangspunkt i direktivets
generelle ordlyd må det enkelte land selv foreta den nærmere grensedragning
mellom transmisjons- og distribusjonssystemet, ut fra direktivets
definisjoner og med hensyn til nasjonale særtrekk ved det enkelte
lands kraftsystem.
Departementet mener at transmisjonsnett er et sentralt
begrep som bør lovfestes. Ved gjennomføring av tredje energimarkedspakke
vil klassifiseringen av slike anlegg få konsekvenser for dagens
eiere av anlegg som faller inn under definisjonen av transmisjonsnett.
Det foreslås en definisjon av transmisjonsnett
i energiloven som er i tråd med definisjonen i tredje elmarkedsdirektiv.
Innenfor denne definisjonen foreslås det at departementet i enkeltvedtak
kan fastsette hvilke anlegg som konkret er omfattet. Det foreslås
at begrepet sentralnett endres til transmisjonsnett.
Departementet viser til at det pågår forhandlinger
mellom Statnett og andre eiere av sentralnett om overdragelse av
anlegg i sentralnettet. En avklaring av transmisjonsnettets utstrekning
vil bidra til å klargjøre rammene for slike prosesser. Departementet
vil samtidig kunne begynne prosesser med å omklassifisere anlegg
til transmisjon som en del av forberedelsene til krav om eiermessig
skille som følge av EUs tredje energimarkedspakke.
EUs tredje elmarkedsdirektiv inneholder et eget kapittel
om operatør av distribusjonssystem (DSO). Departementet har lagt
til grunn at «distribusjonssystem» i direktivets forstand består
av regional- og distribusjonsnettet, og at virksomheter med konsesjon
i regional- og distribusjonsnettet er å anse som distribusjonssystemoperatør
(DSO) i direktivets forstand.
I Ot.prp. nr. 61 (2005–2006) la departementet
til grunn at virksomheter med konsesjon i regional- og distribusjonsnettet
er å anse som DSO i henhold til andre elmarkedsdirektiv. Ut fra
en slik definisjon er det mange DSO-er i Norge i dag. Om lag 130
selskaper driver distribusjonsnett og 70 regionalnett. Departementet
viser til at det kan bli aktuelt å gi nettselskapene flere oppgaver i
fremtiden, og det foreslås en hjemmel i energiloven for utpeking
av koordinerende operatør av distribusjonssystem.
Det legges til grunn at energiloven, dens forskrifter,
konsesjoner og vilkår gjennomfører de krav som stilles til nettselskaper
etter andre elmarkedsdirektiv.
I tredje elmarkedsdirektiv er det gjort noen
endringer i bestemmelsene om DSO. Departementet viser til krav i
medhold av energiloven om å holde anleggene i tilfredsstillende
driftssikker stand, samt øvrige virkemidler gjennom inntektsrammereguleringen
og KILE-ordningen, som bidrar til å sikre investeringer i nett.
Øvrige krav om at nettselskap skal opptre nøytralt, ikke-diskriminerende
og gi informasjon til kunder er gjennomført i energilovforskriften.
Departementet viser til at bestemmelsene i forvaltningsloven
om omgjøringsadgang gir nettselskapene insentiver til å unnlate
å påpeke faktiske eller mulige feil i datagrunnlaget i forkant av
at vedtak fattes, og at dette er uheldig for nettkundene.
Det foreslås i proposisjonen hjemmel for å gjøre unntak
fra forvaltningsloven om omgjøringsadgang i forbindelse med fastsettelse
av nettselskapenes inntektsrammer. Formålet med forslaget er at
inntektsrammene skal kunne korrigeres også dersom de er satt for
høyt, slik at inntektsrammene blir så riktige som mulig.
Forslaget innebærer at departementet kan fastsette
bestemmelser om omgjøringsadgang som avviker fra bestemmelsene i
forvaltningsloven §§ 34 og 35 for enkeltvedtak vedrørende nettselskapenes
inntektsrammer når det gjelder feil i fakta. Forslaget gjør det
mulig å rette opp i de uheldige insentivene nettselskapene i dag
har til å vente med å varsle om feil i datagrunnlaget til etter
at vedtaket er truffet, fordi gyldige vedtak ikke kan omgjøres til
skade for den vedtaket retter seg mot. Forslaget legger til rette
for riktigere fastsettelse av inntektsrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Torhild Aarbergsbotten, Tina
Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik
Fredriksen og Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen
Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås,
og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, mener at
strømnettet er en av samfunnets viktigste infrastrukturer. Komiteen viser
til at elektrisitetsnettet i all hovedsak er eid av det offentlige
– enten av kommuner, fylkeskommuner eller staten direkte gjennom
Statnett eller indirekte gjennom Statkraft. Selve organiseringen
og hva de enkelte energiforetak utfører av tjenester utover selve nettdriften,
er varierende.
Komiteen har merket seg at mange
energiforetak har forestått utbygging av fiberkabel, spesielt har
dette vært gjeldende i Distrikts-Norge. Komiteen ser
det som samfunnsmessig og god utnyttelse av ressursene at energiforetakene
finner lønnsomhet i utbygging av parallell infrastruktur slik som
fiberkabel. Komiteen mener slike løsninger har funnet
sted blant annet på grunn av eierfokus og den langsiktighet som
ligger i selve driften av strømnettet. Komiteen er
av den oppfatning at det er grunn til å anta at en slik utbygging
av fiber i distriktene ikke hadde blitt gjennomført dersom ikke
energiforetakene hadde forestått disse investeringene.
Komiteen viser til at det i tiden
framover skal investeres betydelig i strømnettet. Behovet for investeringer
skyldes både nettets alder, forbruksvekst, urbanisering, økende
effektuttak, økende krav til forsyningssikkerhet og mer fornybar
kraftproduksjon. Mye av den nye produksjonen vil komme i områder
der det fra før er stor produksjon og relativt lite forbruk. Komiteen viser
til at det er et mål å legge til rette for en fremtidsrettet og
klimavennlig energiforsyning og at energiforetakene må bidra til dette. Komiteen mener
det er viktig at eiere og selskaper kontinuerlig vurderer en organisering som
er effektiv og møter kundenes behov for gode nett-tjenester, samt
møter utviklingen på en samfunnsmessig god måte.
Komiteen viser til at nettvirksomhet
er et naturlig monopol hvor kundene ikke selv kan velge leverandør. Komiteen mener
derfor det er et særskilt behov for å beskytte kundene for at strømnettet
ikke påføres utenforliggende kostnader. Kostnadene for driften av
strømnettet, herunder investeringer, er finansiert gjennom nettariffer
(nettleie) som belastes kundene. Som en følge av at strømnettet
er en monopolfunksjon, skal kun kostnader som vedkommer selve driften
belastes kundene gjennom nettariffen, jf. forskrift om økonomisk
og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften).
Komiteen viser til at strømnettet
er langsiktige investeringer i sårbar og utsatt infrastruktur. Komiteen er
oppmerksom på at det framover vil bli stilt høye krav til investeringer,
vedlikehold og beredskap i strømnettet. I tillegg er det grunn til
å forvente endringer i kraftforbruk, effektuttak og endringer som
følge av innføringen av smarte nett – og dermed nye løsninger og
muligheter gjennom strømnettet. Komiteen mener det
er grunn til å anta at utviklingen vil medføre strukturelle endringer
i energiselskapene. Kompetansekrav, ny teknologi og nye krav fra
nettkunder med tanke på leveringssikkerhet, men også nye tjenester,
vil etter komiteens mening over tid legge grunnlaget
for endringer. Det er derfor av stor betydning at utviklingen møter
de behov som samfunnet stiller når det gjelder en sikker og effektiv
nettdrift.
Komiteen legger til grunn at
det skal investeres betydelig i strømnettet i årene fremover. Behovet
for investeringer skyldes både nettes alder, forbrukervekst, urbanisering,
mer effektuttak, økende krav til forsyningssikkerhet og mer fornybar
kraftproduksjon.
Komiteen viser til at nettvirksomhet
er et naturlig monopol og at kundene ikke selv kan velge hvilket
nettselskap de slutter seg til. Det er derfor et særskilt behov
og ansvar for de regulatoriske myndighetene å beskytte kundene og sikre
mest mulig nøytralitet i nettet. Kundene skal være sikre på å bli
behandlet mest mulig nøytralt hva angår kostnader. Kostnadene er
i hovedsak finansiert gjennom kundens tariffer, og foretakene må
drive og utvikle nettvirksomheten på en måte som gjør at kundene
ikke betaler mer enn nødvendig.
Komiteen viser til at det norske
strømnettet er bygd opp over lang tid og under skiftende vilkår. Selv
om vi per i dag har et tilfredsstillende kraftsystem, legges også
grunnlaget fra fremtidens nett gjennom investeringer som gjøres
i dag.
Komiteen viser til at det i fremtiden
med stor sannsynlighet også vil være slik at forbrukerne ikke bare
mottar strøm fra nettet, men også blir leverandører av strøm fra
egne fornybare kilder. Komiteen mener derfor at nøytralitet
i nettet i fremtiden ikke bare handler om kostnader, men også om
at man som lokal strømprodusent som mater inn strøm på nettet blir
behandlet nøytralt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, peker
på at flere og flere husholdninger, boligselskaper og næringsbedrifter
vil kunne komme til å bli plusskunder i fremtiden, det vil si at
de i deler av døgnet vil kunne regne med egenprodusert strøm på
nettet. Flertallet mener Stortinget bør be regjeringen
legge til rette for dette og sikre at nettselskaper pålegges å tilby plusskundeabonnement.
Flertallet viser til at boligselskaper
er i en særstilling fordi de kan gjøre investeringer i fornybarproduksjon
i fellesskap. Lønnsomheten blir imidlertid svekket dersom de tvinges
til å levere på nettet og selge tilbake til sine egne beboere, i
stedet for at de får muligheten til å ha fellesmåler i boligselskapet
og dermed kun reduserer behovet for strøm fra nettet. Flertallet mener
derfor det er avgjørende at boligselskaper sikres retten til å etablere
fellesmålere som plusskunder om det skal sikres lønnsom utrulling
av større distribuert produksjon av fornybar elektrisitet.
Komiteen viser til
at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet (monopol)
og konkurranseutsatt virksomhet har vært tema ved flere anledninger,
blant annet i Ot.prp. nr. 61 (2005–2006), hvor gjeldende krav til
selskapsmessig og funksjonelt skille i energiloven ble vedtatt.
I dag stilles det derfor i energiloven krav om selskapsmessig og
funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og produksjons- eller omsetningsvirksomhet
for selskap som har over 100 000 nettkunder. Dette var et krav som kom
i EUs andre elmarkedspakke. Komiteen viser til at
det den gang ble drøftet om kravet om funksjonelt skille skulle
inntreffe med et kundegrunnlag på mellom 10 000 og 30 000 nettkunder.
I dag er det syv selskaper som har flere enn 100 000 nettkunder.
Komiteen viser til at selskapsmessig
skille innebærer at nettvirksomhet skilles ut fra all annen virksomhet,
og at det da stilles krav til at nettvirksomhet ikke kan eie eller
eies av enheter med virksomhet innenfor produksjon eller omsetning av
elektrisk energi.
Komiteen har merket seg at funksjonelt
skille innebærer at personer i ledelsen i nettforetaket ikke kan
delta i ledelsen i søsterselskap i konsernet. Likeledes at morselskap
eller kontrollerende eier kun skal ha overordnet styring med de
økonomiske rammene til nettforetaket, og kan ellers ikke gi instrukser
til den daglige driften eller om investeringsbeslutninger.
Komiteen viser til at monopolfunksjonen
som nettselskapene driver, er pålagt et regnskapsmessig skille,
jf. kontrollforskriften. Dette regnskapsmessige skillet gjelder
for alle nettselskap. Kravet innebærer at konsesjonæren skal oppdele virksomheten
i selvstendige virksomhetsområder med separate budsjetter og regnskaper
– og gi separat regnskapsinformasjon om virksomhetsområdene. Direkte
og indirekte interne overføringer av økonomiske midler mellom monopolvirksomhet
og annen virksomhet som konsesjonæren driver, skal fremgå av regnskapene.
Rapporteringen skal gjøres på egne virksomhetsområder som skal inndeles
i følgende kategorier: Kraftomsetning, kraftproduksjon, sentralnett,
regionalnett, distribusjonsnett, tele- og øvrig virksomhet.
Komiteen viser til at nettvirksomheten
i Norge i dag består av 148 selskap, hvorav åtte har funksjonelt
og selskapsmessig skille, ca. 50 har innført selskapsmessig skille
og 90 selskap opererer med regnskapsmessig skille.
Komiteen viser til at det gjennom
komitéhøringen 4. februar d.å. har fremkommet ulike synspunkter
på lovforslaget.
Komiteen viser til at som et
hovedtrekk fra komitéhøringen er det energiforetakene i distriktene
som er imot en ordning med funksjonelt skille.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler
synspunktene som har framkommet om at en ordning med funksjonelt
skille vil være en byråkratisk, uhensiktsmessig og fordyrende organisering
av virksomheten. I tillegg er et slikt pålegg, etter disse
medlemmers mening, en sterk inngripen i eiers rett til å
forvalte sin egen virksomhet slik eier finner det formålstjenlig.
Disse medlemmer viser til at
det ikke foreligger noen økonomiske eller samfunnsmessige utredninger
som grunnlag for lovendringen og mener det er en svakhet med lovforslaget. Lovendringsforslaget,
slik det er fremmet, har heller ingen begrunnelse for at monopolfunksjonen
i dag utsettes for kryssubsidiering eller påføres kostnader som
ikke er relatert til selve nettdriften, jf. kontrollforskriften.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti anser begrunnelsen
for lovforslaget som svak og dårlig underbygd. Disse medlemmer vil
derfor gå imot forslaget om krav til selskapsmessig og funksjonelt
skille for nettvirksomheten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at dagens regelverk innebærer at flertallet av nettselskapene
kun er pålagt et regnskapsmessig skille, og at de derfor har stor
mulighet til fullt ut å integrere monopol og annen virksomhet. Flertallet mener
at krav om selskapsmessig og funksjonelt skille vil beskytte kundene
mot at de betaler mer enn nødvendig for monopolbaserte nettjenester, og
at lovendringen derfor styrker forbrukervernet. Flertallet legger
stor vekt på at kundene skal ha lik rett til å møte nøytrale nettselskap, uavhengig
av hvor mange kunder nettselskapet deres har.
Flertallet mener at dagens regelverk
åpner for uheldig sammenblanding mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt
virksomhet. Flertallet viser i den forbindelse til
rapporten «Et bedre organisert strømnett» levert Olje- og energidepartementet
i mai 2015. I rapporten peker ekspertutvalget (Reitenutvalget) på
at selskaper kan finne det lønnsomt å konkurrere hardt i de deler
av virksomheten som er konkurranseutsatt, og la monopoldelen belastes
med en uforholdsmessig stor andel av kostnadene totalt sett. Flertallet mener
at denne muligheten for kryssubsidiering kan påføre samfunnet og
den enkelte nettkunde unødige kostnader. Flertallet mener
også at drift, investering og vedlikehold i nettvirksomheten i integrerte
selskap kan bli unødvendig fordyret eller utsatt som følge av sammenblanding
med risikoutsatt virksomhet. Flertallet har merket
seg at Reiten-utvalget mener selskapsmessig og funksjonelt skille
bør gjelde for samtlige nettselskaper med inntektsramme fra Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Flertallet viser til at hensikten
med krav om selskapsmessig og funksjonelt skille er å sikre nettselskapenes
nøytralitet.
Flertallet viser til at krav
om selskapsmessig skille legger begrensninger på hvem som kan eie nettselskap
og hva nettselskapet selv kan eie. Flertallet viser
til at nettvirksomhet skal være organisert som egen selvstendig
juridisk enhet, adskilt fra annen virksomhet, som i praksis innebærer
at nettvirksomhet må rendyrkes og drives i egne foretak. Flertallet mener
at dette vil bety at nettvirksomheten blir mer synliggjort, og at
det kan lede til at eierne blir mer oppmerksomme og dedikerte til
nettvirksomheten. Flertallet viser for øvrig til
at kravet om selskapsmessig skille ikke er til hinder for at nettselskaper
har eierandeler i annen virksomhet så lenge det ikke er en kontrollerende
andel.
Flertallet anser krav om funksjonelt
skille som en styrking av det selskapsmessige skillet og en forutsetning
for å sikre nøytralitet og effektiv konkurranse fra annen virksomhet. Flertallet vil
peke på at et utvidet krav til funksjonelt skille vil innebære like
krav til alle nettselskap, og at like rammebetingelser for lik virksomhet
er et godt prinsipp.
Flertallet har merket seg at
NVE mener det er avgjørende at det innføres både selskapsmessig og
funksjonelt skille for å løse utfordringene med dagens integrerte
kraftforetak. Flertallet viser også til at skillet
mellom nett-, produksjon- og omsetningsvirksomhet er et vesentlig
element i EUs tredje energimarkedspakke. Flertallet mener
at et skarpere skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet
kan gjøre nettselskapene bedre rustet til å møte nye krav som følge
av teknologiutvikling, smarte nett og mer uregulerbar kraft inn
i systemet.
Flertallet har merket seg at
krav om funksjonelt skille legger begrensninger på hvilke personer
som kan delta i ledelsen av nettselskapet, men at det ikke er til
hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske rammer. Flertallet mener
det er avgjørende for rasjonell nettutvikling at nettselskapene
har tilstrekkelig økonomisk selvstendighet til å fatte rette beslutninger
om utbygging og oppgradering av nettet. Flertallet viser
til at departementet kan gi nærmere forskrifter om funksjonelt skille
mellom nettvirksomhet og annen virksomhet, men legger til grunn
at prinsippene skal være de samme som gjelder for selskaper med
over 100 000 kunder som i dag er underlagt krav om funksjonelt skille.
Flertallet viser til at kravet
om selskapsmessig og funksjonelt skille skal gjelde generelt, men
at departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler av kravet
om funksjonelt skille og/eller hele eller deler av kravet om selskapsmessig skille. Flertallet legger
til grunn at dispensasjon skal vurderes i det enkelte tilfelle,
hvis det foreligger særlige grunner.
Flertallet har merket seg at
departementet foreslår at selskapsmessig og funksjonelt skille skal
gjennomføres innen 1. januar 2019. Flertallet mener
det bør legges til rette for god tid for selskapene til å gjennomføre
nødvendige endringer i selskapsstrukturen, og at kravet om selskapsmessig
og funksjonelt skille derfor skal være gjennomført innen 1. januar
2021.
Flertallet foreslår:
«Romertall II punkt 2 skal lyde:
Integrerte foretak som omfatter § 1-3 tredje ledd, plikter innen
1. januar 2021 å være organisert i samsvar med kravene i §§ 4-6
og 4-7»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
et selskapsmessig skille for nettvirksomheten vil være et hensiktsmessig
krav, slik at monopolfunksjonen drives innenfor rammene av et eget
selskap og innenfor rammene av en juridisk fastsatt enhet. Et selskapsmessig
skille vil være et tilstrekkelig skille mellom monopolvirksomheten
og den konkurranseutsatte virksomheten. Disse medlemmer anser
i tillegg at et selskapsmessig skille vil forenkle og styrke myndighetenes
mulighet for å føre en god tilsynsvirksomhet, jf. kontrollforskriften,
og dermed ivareta nøytralitetskravet. Disse medlemmer mener
det fremlagte lovforslag til endring av § 4-6 ivaretar dette hensynet.
Disse medlemmer viser til brev
fra komiteen til olje- og energiministeren datert 23. februar 2016
og til svarbrev datert 29. februar 2016. I svarbrevet fremkommer
det at regjeringen anser et funksjonelt skille som en forutsetning
for at et selskapsmessig skille skal virke etter hensikten. Disse
medlemmer deler ikke regjeringens syn på dette punkt, og
mener at et krav om selskapsmessig skille, kontrollforskriften og
NVEs tilsynsfunksjon ivaretar nøytralitetsbehovet på en tilfredsstillende
måte. Disse medlemmer viser til at dagens lovgivning,
hvor det ikke har vært et krav om selskapsmessig skille, har fungert
tilfredsstillende.
Disse medlemmer viser videre
til at nøytralitetskravet og hensynet til god forvaltning av monopolfunksjonen
i tillegg må ses i sammenheng med øvrige regler som ytterligere
underbygger nøytralitetsbegrepet. I den forbindelse vises det til:
Ved selskapsmessig skille slår reglene for konserninterne
kjøp inn hvor utgangspunktet er at en skal konkurranseutsette innkjøp.
Det vil bli stilt et krav om skille av kundedatabaser.
AMS åpner for toveiskommunikasjon, og det innføres
felles Elhub for uthenting av kundedata.
Disse medlemmer viser til at
det lovmessige kravet om funksjonelt skille for integrerte nettforetak
med over 100 000 kunder kom som en følge av krav i andre elmarkedsdirektiv
(direktiv 2003/54/EF). Disse medlemmer viser til
at tilsvarende minimumskrav med tilhørende bestemmelser ikke er
endret i tredje elmarkedsdirektiv (direktiv 2009/72/EF). Disse
medlemmer mener det er uhensiktsmessig at minimumskravene
fravikes og forsterkes i norsk lovgivning.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
I
Ǥ 4-7 skal lyde:
§ 4-7 (Krav om funksjonelt
skille)
Krav til funksjonelt skille
gjelder for integrerte foretak hvor nettforetaket har over 100 000
nettkunder og hvor det drives produksjon eller omsetning av elektrisk
energi innenfor det integrerte foretaket.
Personer i ledelsen i nettforetak kan
ikke delta i ledelsen i foretak som driver
produksjon eller omsetning av elektrisk energi.
Morselskap eller kontrollerende eier skal ikke
gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelsen
vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette
er ikke til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske
rammer.
II
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de forskjellige bestemmelsene til forskjellig
tid.»
Disse medlemmer viser til brev
fra olje- og energiministeren til komiteen datert 29. februar 2016,
hvor olje- og energiministeren i sin anbefaling vedrørende lovteknisk
bistand foreslår at det i § 4-7 inntas en bestemmelse: «Departementet kan gi nærmere forskrifter om
funksjonelt skille og fastsette vilkår for konsesjon etter § 4-1 om
forhold som nevnt i denne bestemmelsen.»
Disse medlemmer viser til at
en slik fullmakt vil kunne bety at man gjennom forskrifter fastsetter
vilkår som reelt sett betyr at man kan innføre krav, som i praksis
innebærer at man får et krav om funksjonelt skille for nettforetak
med mindre enn 100 000 kunder. Disse medlemmer mener
slike forhold må forelegges Stortinget til avgjørelse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at det er et tilstrekkelig skille
mellom monopolvirksomhet og kommersiell virksomhet i nettselskapene. Dette
medlem mener likevel at konsekvensene av disse endringene
er så omfattende at det krever varsomhet.
Dette medlem mener at konsekvensene
av et funksjonelt skille for alle nettselskaper, uavhengig av størrelse,
ikke er tilstrekkelig belyst. Dette medlem viser
til at de minste selskapene vil få en økning i utgiftene knyttet
til økt administrasjon, og at dette vanskelig kan pålegges uten at
de samfunnsmessige konsekvensene av dette lokalt er tilstrekkelig
utredet.
Dette medlem mener at det store
antallet selskaper som vil bli berørt, ytterligere understreker behovet
for varsomhet. Dette medlem mener det derfor er behov
for mer informasjon om hvordan dette vil påvirke de minste selskapenes fremtid
som selvstendige selskap, eller om dette vil tvinge frem en omfattende
restrukturering. Dette medlem understreker at restrukturering ikke
nødvendigvis er negativ, men at lovgiver bør ha disse opplysningene
før endinger i lovverket vedtas. Dette medlem støtter
derfor et selskapsmessig skille, men mener kravet om funksjonelt
skille bør utredes bedre – med henblikk på de samfunnsmessige konsekvensene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske
og samfunnsmessige konsekvensene av funksjonelt skille, og komme
tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det ikke er dokumentert tilfeller av kryssubsidiering mellom
nettvirksomhet og andre forretningsområder i nettselskapene. Dette medlem mener
det ut fra denne situasjonen ikke finnes noe behov for å innføre
et selskapsmessig og funksjonelt skille. Dagens regnskapsmessige
skille sørger for at annen virksomhet og monopolvirksomheten ikke
sammenblandes. Dette medlem understreker at ingen
andre land i Europa har pålagt nettselskapene krav om funksjonelt
skille for selskap under 100 000 kunder. Dette medlem anser
det som urimelig at Norge skal innføre et krav det ikke er behov for
og som ingen andre europeiske land har innført.
Dette medlem er kritisk til at
lovforslaget medfører at det må opprettes flere styrer, ansettes
flere ledere, at ledig kapasitet og kompetanse ikke kan brukes på
tvers mellom ansatte med lederansvar. Resultatet blir et byråkratisk og
tungrodd system. Det vil også være et dyrt system, med økte kostnader
på kort og mellomlang sikt. Det er kundene som må ta regninga når selskapene
hindres i å drive på en mest mulig rasjonell og effektiv måte.
Dette medlem er bekymret for
at krav om funksjonelt skille på sikt vil presse fram sammenslåinger.
Det vil bety sentraliserte tjenester og kan gi en dårligere forsyningssikkerhet,
samtidig som viktige kompetansearbeidsplasser i mange lokalsamfunn
forsvinner.
Etter dette medlems syn, er det
en styrke med lokale nett- og energiselskaper. Som Reiten-utvalget
viste er disse selskapene effektive, de har solid økonomi, leveringssikkerheten
er veldig god, og de representerer attraktive lokale arbeidsplasser.
I dag samarbeider mange av selskapene om innkjøp, IKT, beredskap
og kompetanse. Dette gir store fordeler for selskapene som kan få gode
innkjøpspriser, ha økt tilstedeværelse osv. Dette medlem mener
at krav om funksjonelt skille er en urimelig inngripen i eiernes
styring av selskapet.
Komiteen viser til
at lovforslaget omdefinerer sentralnettet til transmisjonsnett og
stiller også krav om eiermessig skille, et krav som gjennom dagens
modell er innfridd. Statnett vil være driver av transmisjonsnettet
og eies av Olje- og energidepartementet.
Komiteen viser til at man i lovforslaget
§ 1-5 fjerde avsnitt ber om at departementet gjennom enkeltvedtak
kan fastsette hvilke anlegg som skal inngå i transmisjonsnettet
etter at loven har trådt i kraft.
Komiteen viser til at det gjennom
komitéhøringen ble fremhevet at eventuelt slike vedtak må baseres
på nettfaglige begrunnelser, og at en nøytral regulator bør foreta
slike vedtak.
Komiteen har merket seg at det
ble påpekt at slike avgjørelser kun må skje dersom anlegget har
helt særegne egenskaper og er av vesentlig betydning for driften
av transmisjonsnettet. Komiteen deler denne oppfatningen,
og mener det må være nettfaglige vurderinger som legges til grunn
for å overføre nett fra f.eks. regionalnett til transmisjonsnett,
og at det er en nøytral regulator som fatter slike vedtak. Komiteen er
enig i at anlegg som inngår i sentralnettet ved denne bestemmelsens
ikrafttredelse, inngår i transmisjonsnettet med mindre departementet
fatter annet vedtak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det i proposisjonen fra regjeringen
legges til grunn at transmisjon omfatter overføring av kraft på
sentralnettnivå. Disse medlemmer viser til at det
innebærer at dagens sentralnett automatisk vil regnes som transmisjonsnett
etter de nye definisjonene av nivåer i nettet.
Disse medlemmer legger til grunn
at oppføring av en ny 420 kV transmisjonsnettledning i et område
i seg selv ikke vil medføre at eksisterende sentralnett på 132 kV
i samme område automatisk omklassifiseres til regionalnett. Disse
medlemmer legger til grunn at en eventuell omklassifisering
av slikt nett vil kreve eget vedtak.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
departementet i proposisjonen har lagt til grunn at «transmisjon» omfatter
overføring av kraft på sentralnettnivå, mens regionalnettet og distribusjonsnettet
anses som distribusjon i direktivets forstand, jf. Ot.prp. nr. 61
(2005–2006).
Disse medlemmer viser til at
man i lovforslaget § 1-5 fjerde avsnitt ber om at departementet
gjennom enkeltvedtak kan fastsette hvilke anlegg som skal inngå
i transmisjonsnettet etter at loven har trådt i kraft. Disse medlemmer mener
at det i den sammenheng bør legges til grunn for departementets
vurdering at transmisjonsnettet omfatter anlegg for overføring av
elektrisk energi på minst 200 kV, og anlegg på 132 kV med særegne
transmisjonsegenskaper av vesentlig betydning for driften av disse
anleggene.
Disse medlemmer mener videre
at det i departementets vurdering bør gjøres unntak for anlegg som
er planlagt avløst av nytt transmisjonsnett som har fått konsesjon
eller er under bygging, med mindre de eksisterende anleggene har
særegne egenskaper av vesentlig betydning for driften av det nye
transmisjonsnettet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette som vilkår
at det kun må være nettfaglige årsaker som skal ligge til grunn
for definisjon av transmisjonsnett under 200 kV.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at der
det er gitt konsesjon til ny 420 kV nett som skal erstatte 132 kV,
ikke skal kunne fattes vedtak om at slikt 132 kV nett skal overføres
transmisjonsnettet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at enkelte store forbrukere i dag er knyttet til sentralnettet,
og som ved omlegging til transmisjonsnettet kan komme i en situasjon hvor
de i framtiden pr. definisjon er tilknyttet distribusjonsnettet
(nåværende regionalnett).
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn:
«Stortinget ber regjeringen påse at industribedrifter
som i dag er tilknyttet sentralnettet, ikke får endret tariffmodell
som følge av en omgjøring av sentralnett til transmisjonsnett eller
som følge av de påfølgende enkeltvedtak som er varslet om hvilket
nett som skal omfattes eller ikke omfattes av transmisjonsnettets
utstrekning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne,
viser til at kraftforedlende bedrifter, såkalte store forbrukere med
høy brukstid (SFHB), i varierende grad er knyttet til enten regionale
nett eller sentralnettet.
Flertallet viser til at fordi
SFHB-bedriftene bidrar med fleksibilitet i strømnettet, og derfor har
en stabiliserende funksjon som virker positivt i nettet, får de
en rabattert tariffering gjennom Statnett. Flertallet har
merket seg at denne rabatten også videreføres til regionalnett for
disse kundene. Dagens ordning bidrar til en god byrdefordeling mellom
de største forbrukerne og øvrige kunder i nettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at av om lag 40 kraftforedlende bedrifter (SFHB-bedrifter),
er det bare 13 som er tilknyttet sentralnettet. De øvrige SFHB-bedriftene
er i dag tilknyttet regionale nett. Disse bedriftene tarifferes
med regionale nettariffer i tillegg til sentralnettstariffen. Store
forbrukere med høy brukstid (SFHB) defineres i denne sammenheng som
industri med 15 MW uttak i mer enn 5 000 av årets timer.
Disse medlemmer mener at all
kraftforedlende industri bør likebehandles og stå overfor samme
nettariff uavhengig av hvilket nettnivå bedriften er tilknyttet,
slik også kraftproduksjon er. Likebehandling vil gi alle bedrifter,
også de som eventuelt ikke vil ha transmisjonstilknytning i framtiden,
samme insentiv til å bidra til stabilisering av kraftsystemet. Disse
medlemmer mener det er behov for å utrede hvordan en slik
likebehandling kan gjennomføres. En slik utredning må ha til hensikt
å få frem en tariffmodell som er basert på ikke-diskriminerende
og objektive vilkår, og være basert på nettmessige forhold.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tarifferingsmodell
for SFHB-bedriftene der de likebehandles på ikke-diskriminerende
og objektive vilkår uavhengig av hvor i nettet disse bedriftene er
tilknyttet, og at denne presenteres for Stortinget i den kommende
industrimeldingen.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at utenlandsforbindelser
i lovforslaget inngår i transmisjonsnettet dersom de har en spenning
på minst 200 kv. Likeledes at utenlandsforbindelser med spenning
på 132 kv som vurderes å være av vesentlig betydning for driften
av transmisjonsnettet, også vil kunne inngå i transmisjonsnettet. Flertallet er
enig i at utenlandsforbindelser har en vesentlig betydning for transmisjonsnettet
og hvordan TSO (Transmission system operator) kan forvalte sitt
ansvar som systemoperatør.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er viktig at de fremlagte forslag til endringer
av energiloven ses i sammenheng med adgangen for andre enn Statnett
til å kunne bygge, eie og drive utenlandsforbindelser, og viser
i denne forbindelse til regjeringens nylige høring om endring av
energiloven § 4-2.
Dette flertallet vil peke på
at EU-lovgivningen åpner for at enkeltstående utenlandsforbindelser
kan eies av andre enn Statnett SF. Definisjonen av transmisjonsnett
er derfor ikke til hinder for at enkeltstående utenlandsforbindelser
kan være eid av andre enn Statnett.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
at utenlandskabler defineres som transmisjonsnett, og gjennom dette
stadfester at det er Statnett som må eie og drive disse kablene.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en tarifferingsmodell
for SFHB-bedriftene der de likebehandles på ikke-diskriminerende
og objektive vilkår uavhengig av hvor i nettet disse bedriftene er
tilknyttet, og at denne presenteres for Stortinget i den kommende
industrimeldingen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
I
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7 (Krav om funksjonelt skille)
Krav til funksjonelt skille
gjelder for integrerte foretak hvor nettforetaket har over 100 000
nettkunder og hvor det drives produksjon eller omsetning av elektrisk
energi innenfor det integrerte foretaket.
Personer i ledelsen i nettforetak kan ikke delta
i ledelsen i foretak som driver produksjon eller omsetning av elektrisk
energi.
Morselskap eller kontrollerende eier skal ikke
gi instrukser til nettforetak om den daglige driften eller om avgjørelsen
vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet. Dette er ikke
til hinder for overordnet styring med nettforetakets økonomiske
rammer.
II
Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de forskjellige bestemmelsene til forskjellig
tid.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen påse at industribedrifter
som i dag er tilknyttet sentralnettet, ikke får endret tariffmodell
som følge av en omgjøring av sentralnett til transmisjonsnett eller
som følge av de påfølgende enkeltvedtak, som er varslet om hvilket
nett som skal omfattes eller ikke omfattes av transmisjonsnettets
utstrekning.
Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen sette som vilkår
at det kun må være nettfaglige årsaker som skal ligge til grunn
for definisjon av transmisjonsnett under 200 kV.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen sørge for at der
det er gitt konsesjon til ny 420 kV nett som skal erstatte 132 kV,
ikke skal kunne fattes vedtak om at slikt 132 kV nett skal overføres
transmisjonsnettet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske og
samfunnsmessige konsekvensene av funksjonelt skille, og komme tilbake
til Stortinget med en sak om dette.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt:
vedtak til lov
om endringer i energiloven (skille mellom
nettvirksomhet og annen virksomhet mv.)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m gjøres følgende
endringer:
§ 1-3 tredje ledd skal lyde:
Med integrertforetak forstås
i denne lov: Foretak eller en gruppe av foretak som driver
overføring, omforming eller fordeling av elektrisk energi
(nettvirksomhet) i tillegg til annen virksomhet.
En gruppe av foretak omfattes dersom enfysisk
eller juridisk personkan utøve direkte eller
indirekte kontroll med foretak i gruppen.
§ 1-3 nytt sjette ledd skal lyde:
Med kontroll i tredje ledd og §§ 4-6 og 4-7 forstås
i denne lov: Rettigheter, avtaler eller andre midler som enkeltvis
eller sammen, de faktiske eller juridiske forhold tatt i betraktning,
gir mulighet til å utøve avgjørende innflytelse over et foretaks
virksomhet, særlig:
a) eiendomsrett eller bruksrett til et
foretaks samlede aktiva eller deler av dem
b) rettigheter eller avtaler som gir avgjørende
innflytelse over et foretaks organer med hensyn til deres sammensetning,
stemmegivning eller beslutninger.
Ny § 1-5 skal lyde:
§ 1-5. (Transmisjonsnett)
Transmisjonsnettet omfatter anlegg for overføring
av elektrisk energi på minst 200 kV, og anlegg på 132 kV som er
av vesentlig betydning for driften av disse anleggene.
Transmisjonsnettet omfatter også anlegg for omforming
av elektrisk energi, når omformeranlegget er direkte tilknyttet
anlegg for overføring som nevnt i første ledd og transformerer til
spenning på minst 33 kV.
Transmisjonsnettet omfatter ikke anlegg som nevnt
i første og andre ledd som kun betjener en enkelt eller et fåtall
brukere.
Departementet kan i enkeltvedtak fastsette hvilke anlegg
som skal inngå i transmisjonsnettet i henhold til denne bestemmelse.
Anlegg som inngår i sentralnettet ved denne bestemmelsens ikrafttredelse,
inngår i transmisjonsnettet med mindre departementet fatter annet
vedtak.
Ny § 3-7 skal lyde:
§ 3-7. (Koordinerende operatør
av distribusjonssystem)
Departementet kan gi forskrifter om utpeking av konsesjonær
etter §§ 3-1 og 3-2 som koordinerende operatør av distribusjonssystem.
Departementet kan gi forskrifter om operatørens oppgaver og myndighet overfor
aktører som helt eller delvis eier eller er tilknyttet nett.
§ 4-1 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om omgjøringsadgang
som avviker fra bestemmelsene om tidsfrister i forvaltningsloven
§§ 34 og 35 ved feil i datagrunnlaget for enkeltvedtak om fastsettelse
av nettselskapenes inntektsrammer.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6. (Krav om selskapsmessig
skille)
I et integrert foretak skal nettvirksomhet være
organisert som en egen selvstendig juridisk enhet, adskilt fra annen
virksomhet. Nettforetak skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll
over foretak som driver annen virksomhet. Foretak som driver produksjon
eller omsetning av elektrisk energi eller konsesjonspliktig fjernvarmevirksomhet,
skal ikke ha direkte eller indirekte kontroll over nettforetak.
Første ledd er ikke til hinder for samarbeid om felles
driftssentral mellom nettforetak og foretak som driver produksjon
av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet, så lenge nettforetaket
har styring og ansvar for driftssentralens nettfunksjoner. Departementet
kan gi forskrift om nettforetaks adgang til å selge eller leie ut
egen kapasitet, herunder driftskontrollfunksjoner, overskuddskapasitet
og i beredskapssituasjoner.
Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler
av kravet om selskapsmessig skille.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om selskapsmessig
skille og fastsette vilkår i konsesjon etter § 4-1 om
forhold som nevnt i denne bestemmelsen.
§ 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav om funksjonelt
skille)
Personer i ledelsen i nettforetak kan
ikke delta i ledelsen i foretak som driver annen virksomhet innenfor det
integrerte foretaket.
Morselskap eller kontrollerende eier i det integrerte
foretaket skal ikke gi instrukser til nettforetak om
den daglige driften eller om avgjørelser vedrørende utbygging eller
oppgradering av nettet. Dette er ikke til hinder for overordnet
styring med nettforetakets økonomiske rammer.
Departementet kan gi dispensasjon fra hele eller deler
av kravet til funksjonelt skille.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om funksjonelt
skille og fastsette vilkår for konsesjon etter § 4-1 om
forhold som nevnt i denne bestemmelsen.
II
1. Loven gjelder
fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de
forskjellige bestemmelsene til forskjellig tid.
2. Integrerte foretak som omfattes av § 1-3
tredje ledd, plikter innen 1. januar 2021 å være organisert i samsvar
med kravene i §§ 4-6 og 4-7.
3. Dispensasjon som nevnt i § 4-6 tredje
ledd og § 4-7 tredje ledd fra hele eller deler av kravene om selskapsmessig
og funksjonelt skille, kan også gis før loven har trådt i kraft
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 11. mars 2016
Ola Elvestuen | Terje Aasland |
leder | ordfører |