Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget
frå regjeringa i Prop.1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
for rammeområde 18.
90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 18
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015-2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015-2016) |
Utgifter |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
571 | | Rammetilskudd til
kommuner | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 37 250 000 |
| 60 | Innbyggertilskudd | 118 428 306 000 |
| 61 | Distriktstilskudd Sør-Norge | 408 811 000 |
| 62 | Nord-Norge- og Namdalstilskudd | 1 611 747 000 |
| 63 | Småkommunetilskudd | 963 501 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 572 post 64 | 1 849 000 000 |
| 66 | Veksttilskudd | 440 616 000 |
| 67 | Storbytilskudd | 459 985 000 |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 31 475 175 000 |
| 62 | Nord-Norge-tilskudd | 642 399 000 |
| 64 | Skjønnstilskudd,
kan nyttes under kap. 571 post 64 | 619 000 000 |
573 | | Kommunereform | |
| 60 | Engangskostnader og reformstøtte ved
kommunesammenslåing | 100 000 000 |
575 | | Ressurskrevende tjenester | |
| 60 | Toppfinansieringsordning,
overslagsbevilgning | 9 271 000 000 |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | |
| 60 | Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 200 000 000 |
578 | | Valgdirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter | 65 100 000 |
579 | | Valgutgifter | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 405 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
18 | 166 592 295 000 |
| | Netto rammeområde
18 | 166 592 295 000 |
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.
Dette forslaget summerer seg til kr 167 134 068 000, som er det
nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga
av Innst. 2 S (2015–2016). Nettobeløpet avviker frå regjeringas
forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Sjå tabell 3a.
Komiteen viser til at medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma,
da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering
av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det
vert vist til Innst. 2 S (2015–2016) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti går fram. Der hvor desse avvik frå
Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), vil dette
bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillinga.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren
i det norske demokratiet, og støtter regjeringens arbeid for styrket
lokaldemokrati. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at
kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger
til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren legger til rette
for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.
Disse medlemmer mener at en robust
og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne
ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke
lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av at regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter på 7,3 mrd. kroner (i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
økt til 7,4 mrd. kroner) regnet fra inntektsnivået i 2015 etter Stortingets
behandling av revidert nasjonalbudsjett 2015. Det innebærer at styrkingen
av kommuneøkonomien med 1,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2015 videreføres i kommunesektorens inntektsgrunnlag
i 2016.
Disse medlemmer viser til at
av den samlede inntektsveksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Regjeringen
legger opp til en vekst i kommunenes inntekter som setter dem i
stand til å styrke velferdstilbudet. Det reelle økonomiske handlingsrommet
for kommunene er bedre i årene 2014–2016 enn i de tre foregående
årene under regjeringen Stoltenberg. Veksten i frie inntekter omfatter
blant annet midler til satsinger på rusomsorg, helsestasjoner og
skolehelsetjenesten, et mer fleksibelt barnehageopptak og fornying
og opprustning av fylkesveiene.
Disse medlemmer viser til at
utover realveksten i frie inntekter foreslår regjeringen økt rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner til en ekstra time naturfag i grunnskolen,
økt lærlingtilskudd og likeverdig behandling av kommunale og private
barnehager.
Disse medlemmer viser til at
det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til å dekke engangskostnader
i kommuner hvor det i 2016 fattes nasjonale vedtak om sammenslåing.
Disse medlemmer vil videre understreke betydningen
av at regjeringen øker bevilgningene med ytterligere 200 mill. kroner
for å ruste opp fylkesveiene, over fylkeskommunenes budsjetter.
Bevilgningene er dermed økt med ca. 1,2 mrd. kroner siden regjeringsskiftet
i 2013.
Desse medlemene viser til at
regjeringen legger opp til ein skattevekst på 7,1 pst. frå 2015
til 2016. Dette heng mellom anna saman med at skatteøret er auka
med 0,45 prosentpoeng til 11,8 pst. for å oppnå 40 pst. andel av
kommunane sine samla inntekter frå skatt på formue og inntekt. Desse
medlemene merker seg vidare at regjeringen signaliserer
at den vil foreta ein ny vurdering av kommuneøkonomien
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Desse medlemene synest
det er eit positivt signal og riktig utifrå den situasjonen Norge
er i med fleire usikre faktorar. Kommunesektoren kan difor vera
trygg på at alle element i kommuneøkonomien blir vurdert i revidert
nasjonalbudsjett.
Desse medlemene registrerer at
Arbeiderpartiet omtaler det økonomiske opplegget for 2016 som stramt.
Dette til tross for at budsjettframlegget stort sett er motteke
positivt av kommunesektoren på dei fylkesvise KS-samlingane. Desse
medlemene viser også til tabellen som syner at når ein trekker vekk
demografi, pensjonskonstnader utover deflatoren og andre bindingar,
er handlingsrommet i årene 2014–2016 større for kommunesektoren
enn dei tre føregåande åra før det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
prioritere en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi for å sikre en
bedre skole og eldreomsorg. Disse medlemmer vil
bruke handlingsrommet i norsk økonomi til å investere i framtiden.
Kunnskap og muligheter for alle må gå foran store og usosiale skattekutt.
En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle
til gode, er en god kommuneøkonomi.
Disse medlemmer viser til at
Høyre/Fremskrittsparti-regjeringens viktigste prioritering har vært
skattekutt. De overlater de vanskelige valgene til lokale folkevalgte
i en tid hvor kommunene står overfor store utfordringer. Utviklingen
går i feil retning. Mens kommunene i gjennomsnitt hadde en vekst
i de frie inntektene på 1,8 pst. i perioden 2006–2013, vil veksten
med regjeringens opplegg for 2016 være på kun 1,3 pst. i perioden
2014–2016.
Disse medlemmer viser til at
kommunen skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst,
flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser,
bosetting av flyktninger og klimaendringer er noen av de utfordringene
samfunnet vårt må møte. Disse medlemmer vil gi kommunene
muligheter til å møte de forventningene som Stortinget og befolkningen
har til dem på en rekke områder.
Heldigvis ser det ikke ut til at årets skattesvikt blir
så betydelig som de første prognosene tilsa. Dette er bra for tjenestene
i kommunene og innbyggerne. Disse medlemmer viser
imidlertid til at regjeringen legger seg på et ambisiøst skatteanslag
for kommunene for 2016. Da må regjeringen være beredt til å stille
opp med kompensasjon, dersom anslagene viser seg å være gale.
Disse medlemmer mener regjeringen
har lagt fram et stramt økonomisk opplegg for kommunesektoren for
2016. Det gjør at prioriteringene blir tøffere og kvaliteten på
velferdstjenestene blir redusert. Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien har
allerede gått utover velferdstjenestene, og i flere kommuner kuttes
det i eldreomsorg og lærerressurser – stikk i strid med hva Høyre
og Fremskrittspartiet lovte i valgkampen. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet
i alternativt statsbudsjett totalt 3 mrd. kroner mer til kommunesektoren.
Disse medlemmer vil ha en rettferdig
kommuneøkonomi som sikrer et likeverdig tjenestetilbud over hele
landet. Det er store forskjeller i kommunenes skatteinntekter, og
det må fortsatt være en betydelig utjevning mellom kommunene. Lokalsamfunn med
store utfordringer med rask tilflytting, rask fraflytting eller
demografiske utfordringer må tas særlig hensyn til.
God kommuneøkonomi er en grunnleggende forutsetning
for gode skoler. Det er kommunene som eier norske skoler og som
kjenner sine skoler best. For å satse på skolen mener disse
medlemmer vi må sørge for at den enkelte kommune har handlingsrom
til å kunne prioritere, styrke og utvikle sine skoler.
Disse medlemmer vil ha en sterk
offentlig fellesskole som gir læring, trivsel og mestring i barn og
unges hverdag, og som gir alle elever gode muligheter videre i livet.
Skolen er blant våre viktigste arenaer for å skape et rettferdig
samfunn. Fremdeles er det systematiske forskjeller i hvor mye elever
lærer og altfor mange som faller ut av videregående opplæring. Vi
vil ha en skole som gir alle elever de utfordringene,
den hjelpen og den støtten de trenger for å lykkes med læring og
utvikling.
Disse medlemmer viser til fem
viktige tiltak for å styrke skolen. Samtlige av disse satsingene avhenger
av at kommunene har råd til å gjennomføre dem. En god skole er den
beste investeringen vi kan gjøre i framtiden, for den enkelte elev
og for framtidig velferd og verdiskaping. Derfor er disse 5 tiltakene
også gode argumenter for hvorfor vi må styrke kommunene:
1. En lese-, skrive-
og regne-garanti
Arbeiderpartiet vil sikre at alle elever får
den hjelpen og tilretteleggingen som trengs for å kunne lese, skrive
og regne før de går ut av 2. klasse.
2. Flere lærere
Læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring.
Gode lærere må ha tid til å bruke kunnskapen sin til å følge opp
hver enkelt elev. Arbeiderpartiet står bak Stortingets enstemmige
satsing på etter- og videreutdanning, men det trengs også flere
lærere i klasserommene.
3. En helhetlig skoledag
Arbeiderpartiet vil ha en helhetlig skoledag
der opplæring, skolefritidsordning, god leksehjelp, kulturaktiviteter
og fysisk aktivitet gir elevene et godt heldagstilbud, bedre læring
og mer trivsel.
4. Styrke skolehelsetjenesten
En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet
og trivsel i skolehverdagen, det kan forebygge frafall og forebygge
helseproblemer senere i livet. Derfor vil Arbeiderpartiet ha flere
helsesøstre og et styrket skolehelsetilbud, slik at alle elever
kan være trygge på å få den hjelpen og støtten de trenger.
5. Et løft for yrkesfagene
Arbeiderpartiet vil gi yrkesfagene et helt nødvendig
løft. I dag er det bare én av tre som begynner på yrkesfag, som
fullfører et fagbrev. Norge må utdanne flere fagarbeidere for å
dekke det store behovet i framtiden. Arbeiderpartiet vil blant
annet øke lærlingtilskuddet, gi yrkesfaglærerne et løft, investere
i bedre utstyr på skolene og sikre en mer praksisnær opplæring der
elevene får prøve seg tidligere i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener barnehager
er bra for barna, trygt for småbarnsforeldrene og viktig for nærings-
og arbeidslivet. Dessuten bidrar barnehagene til likestilling mellom
kvinner og menn, og gir solide bidrag til integreringen. I barnehagen
legges grunnlaget for videre utdanning, slik at forskjeller kan
utjevnes.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil utvide retten til barnehageplass til
å gjelde alle barn født før 31. desember. Disse medlemmer vil
finansiere dette ved å bruke regjeringens forslag om 400 mill. kroner
til såkalt fleksibelt opptak til to årlige barnehageopptak. I tillegg
foreslår vi å bevilge nye 250 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiets mål er et samfunn som fremmer god helse
for alle, forebygger sykdom, utjevner sosiale forskjeller og gir
alle barn og unge en god start i livet. Det viktigste helsearbeidet
handler om det som gjøres før folk blir syke, i det samfunnet vi
alle er en del av – der vi lever våre liv. Å investere i gode barnehager, skoler,
helsestasjoner, skolehelsetjeneste, nærmiljø og eldrehelse er derfor
investeringer i vår felles framtidige helse. Alt dette skjer i kommunen.
En sterk kommuneøkonomi er avgjørende for trygge og gode helse-
og omsorgstjenester i kommunen.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
en forpliktende opptrappingsplan for demensomsorg og har som mål
å lovfeste plikt for kommunene til å tilby et dagaktivitetstilbud
for hjemmeboende personer med demens. Disse medlemmer viser
i tillegg til forslag om å sørge for økt kompetanse om demenslidelser
og hvordan god oppfølging kan gis. Videre vil disse medlemmer fremheve
viktigheten av at det forskes på årsaker til demens, og foreslår
i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 å styrke dette
forskningsfeltet.
Disse medlemmer mener at pilotering
er et godt virkemiddel for omstilling og innovasjon innen helse. Disse
medlemmer ønsker at det gjøres forsøk med et øremerket sektortilskudd
til kommunene, der kommunene selv står for både tildeling, tilbud
og produksjon av tjenester, jf. Arbeiderpartiets merknader i budsjettinnstillingen
fra helse- og omsorgskomiteen.
Disse medlemmer mener at alle
skoler skal utformes på en måte som tar hensyn til tryggheten, helsen,
trivselen og læringen til elevene. Rentekompensasjonsordningen har
siden den ble innført i 2002 bidratt til en generell standardheving
og styrking av elevene og lærernes arbeidsmiljø. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med en fortsatt offensiv satsing på opprusting
av skolebygg. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag i finansinnstillingen om å styrke rentekompensasjonsordningen
med 25 mill. kroner (investeringsramme på 5 mrd. kroner).
Disse medlemmer mener vold i
nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og kriminalitet som
skaper utrygghet for svært mange mennesker. Disse medlemmer mener
det er viktig at det legges til rette for at kommunene kan jobbe
forebyggende mot vold og at ofre for vold får den hjelpen de trenger. Disse
medlemmer viser til sine egne satsinger i alternativt budsjett
når det gjelder barnevern, skolehelsetjeneste, barnehus, flere kommunale boliger
og mer frie midler til kommunene. Disse medlemmer mener
kommunene har en viktig koordinerende rolle i arbeidet mot vold,
og viser til at det finnes veiledere for kommunale handlingsplaner mot
vold i nære relasjoner, og at det er kompetansemiljøet som kan bidra
til å bedre kommunenes arbeid på dette området.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker
at kommunene er de viktigste leverandørene av velferdstjenester
i landet vårt. Dette medlem noterer seg at regjeringen
i statsbudsjettforslaget la inn en betydelig vekst i kommunenes
rammeoverføringer. Det er samtidig en kjensgjerning at økte tildelinger
skal dekke opp både for pris- og lønnsvekst og for økte utgifter
ved endret demografisk utvikling. Det medfører at en rekke kommuner
sitter igjen med svært lite eller ikke noe handlingsrom til nye
satsinger. Dette medlem vil understreke at det påhviler
Stortinget et betydelig ansvar for å snakke sant om dette, slik
at man ikke skrur opp forventninger i befolkningen til at kommunene nå
har fått økninger som vil kunne medføre økt satsing på en rekke
områder. Da blir våre lokalpolitikere «sittende igjen med Svarte-Per».
Dette medlem minner om at omleggingen
av inntektssystemet for fylkeskommunene fikk særlige dramatiske
utslag for noen distriktsfylker, som i tillegg til store avstander
har mange fergeruter. Det gjelder særlig Nordland, Troms og Sogn
og Fjordane. Dette medlem er tilfreds med at stortingsflertallets
intensjon ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i vår om
å øke tapskompensasjonen til disse fylkeskommunene, ble ivaretatt
i budsjettavtalen.
Dette medlem er glad for at regjeringen
denne gangen ikke foreslo å svekke kompensjonsgraden til kommunene
for ressurskrevende tjenester. Man skal likevel merke seg at heving
av innslagspunktet for kompensasjonsordningen medfører betydelige ekstrautgifter
for en del kommuner. Dette medlem er kjent med at
tallet på brukere av ressurskrevende tjenester er økende. Det er
selvsagt et mål både med tanke på det enkelte menneske og samfunnsøkonomien
at man forebygger en del av dette behovet bedre enn i dag. I svært
mange tilfeller handler imidlertid dette om reelle tjenestebehov,
som hardt trafikkskadede og sterkt funksjonshemmede. Det er ikke
ønskelig at tjenestene for disse menneskene reduseres. Dette
medlem mener imidlertid at det kan være hensiktsmessig å
foreta en grundig analyse av hva veksten i ressurskrevende tjenester
skyldes, og derved avdekke hvorvidt deler av denne kan motvirkes
med tidligere eller annen type innsats. Dette medlem vil
understreke at svaret på utfordringen ikke er å si at kommunene
må ta større del av kostnaden.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
kommunesektoren er underfinansiert i forhold til de oppgaver den
er pålagt og de stadig nye oppgaver regjeringen mener kommunene
og fylkeskommune skal løse. Det vises til Senterpartiets alternative
budsjett hvor overføringene til kommunesektoren samlet sett økes
med 5,786 090 mrd. kroner, herunder 3,535 079 mrd. kroner over Kommunal-
og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette er nødvendig for
å sikre en finansiering av velferdstilbudet til innbyggerne.
Dette medlem viser til at kommunesektoren er
gitt ansvar for våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg,
sosiale tjenester og hoveddelen av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren
er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen.
Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom
rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det
sentrale.
Dette medlem understreker Senterpartiets vilje
til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper
imellom og distrikter imellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet
gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning
og regelstyring av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale
inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.
Dette medlem mener det er behov
for reformer i kommunesektoren gjennom å desentralisere oppgaver
fra statlige myndigheter til kommunene og fylkeskommunene, og gjennom
å styrke det lokale folkestyret for å gi flere muligheter til å
delta i utviklingen av samfunnet og det lokale tjenestetilbudet. Regjeringens
forslag til kommunereform svarer ikke på disse utfordringene, men
bidrar til sentralisering av bosettingen og svekket folkestyre.
Sanering av flertallet av landets kommuner er blitt viktigere enn
å tilføre mer makt og myndighet til kommunesektoren.
Dette medlem mener regjeringens
forslag om statliggjøring av skatteinnkrevingen kommer i konflikt
med de uttalte ambisjonene fra regjeringen om å styrke lokaldemokratiet
gjennom flere oppgaver til kommunene. Det er beklagelig at regjeringen på
nytt fremmer forslag som stortingsflertallet har avvist og som har
møtt sterk motstand både i kommunene og i berørte fagmiljø.
Dette medlem viser til Senterpartiets
forslag til styrking av overføringene til fylkeskommunene i sitt
alternative budsjett. Ved omlegging av kostnadsnøklene for fylkeskommunene
i 2015 oppstod det skjevvirkninger som et samlet storting mener
må rettes opp gjennom innføring av en tapskompensasjonsordning.
Senterpartiet mener tapskompensasjonen som foreslås fra regjeringen
ikke er tilstrekkelig. Det er spesielt kystfylkenes ansvar for båt-
og ferjedrift som i de nye kostnadsnøklene er underfinansiert. Senterpartiet
foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke disse fylkenes
rammer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at
ramme 18 settes til 168 743 195 000 kroner, som er en økning i forhold
til regjeringens forslag på 2 150 900 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i budsjettforslaget
fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner
1–2. Konkrete endringer på rammeområde 18 i forhold til regjeringens
forslag følger av omtale og tabeller under.
Kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte
forvaltningsnivåer, og har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester
som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette
medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner
sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres
gjennom en betydelig økning i frie inntekter.
Dette medlem viser til at Venstres
liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkelte mennesket. Alle
skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og
samfunnet – men like selvsagt er det at de som virkelig trenger
samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn
har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for
alle. Dette medlem ønsker derfor en stat som bekjemper
sosial urettferdighet. Fattigdom rammer enkeltmennesker – ofte uventet
og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig
ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal
ha et støttenivå som gir mulighet til et verdig liv. Støtteordninger
som er avgjørende for barns livsvilkår, skal være rause. Dette
medlems førsteprioritet vil være å bekjempe fattigdom og
helseproblemer hos barn og barnefamilier.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom,
særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til
at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det
gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd
regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser
at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye
sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette
medlem viser derfor til Venstres alternative budsjett der
det er foreslått en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp
med virkning fra 1. januar 2016, som medfører en økt bevilgning
på 550 mill. kroner. Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative budsjett i første omgang er foreslått å øke
de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende
en økning på ca. 850 kroner pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker
med ett barn.
Dette medlem er kjent med at
flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har
store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive
langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette
medlemvil understreke at disse
effektene er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået
er lavt, og der familien har andre psykososiale utfordringer.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett der det på denne bakgrunn er foreslått å bevilge
192 mill. kroner for 2016 til 2 100 flere barnehageplasser enn det
som følger av regjeringens forslag. Samlet vil overføringene gi
5 500 nye barnehageplasser, og gi grunnlag for to årlige barnehageopptak
og en rett til barnehageplass i august året etter for alle barn
født før 31. desember.
Foreldre med lav utdanning og inntekt benytter barnehage
mindre enn foreldre med høy utdanning og inntekt. For å skape like
muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides
målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i
barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas
læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole, og
øke andelen som tar høyere utdanning.
Dette medlem mener at et viktig
tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier
er å innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier,
slik at det ikke er økonomien som avgjør hvorvidt et barn går i
barnehage. Dette medlem viser til at det som følge
av budsjettforliket for 2015, mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble innført differensiert foreldrebetaling
og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier fra
og med 1. august 2015. Dette medlem mener det er
naturlig å utvide tilbudet om gratis kjernetid til å omfatte treåringer. Dette
medlem vil understreke at barnehagen er en viktig sosialiseringsarena,
og at alle barn uavhengig av foreldres inntekt bør få tilbud om
barnehageplass som en viktig og nødvendig forberedelse for videre
utdanningsløp. Derfor ønsker dette medlem nå å utvide
ordningen med gratis kjernetid i barnehager til også å gjelde 3-åringer
og heve inntektsgrensen for å komme inn i ordningen fra 405 000
kroner til 486 750 kroner. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett for 2016 der det er foreslått bevilget
til sammen 48 mill. kroner til formålet. Dette medlem viser
til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning
og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt fellesskap, men
at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette
medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen
på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser
til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å sette av
75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser for
øvrig til at det også under ramme 6 er foreslått 100 mill. kroner
til utvidelse av ordning med gratis deltidsplass i SFO/AKS. Ordningen
vil med dette kunne utvides til å omfatte flere skoler i Drammen,
Bergen, Stavanger og Trondheim.
Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen
i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier
er gode målrettete tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette
medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle
Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og vil
nevne at det også under ramme 6 er foreslått bevilget 75 mill. kroner
for å gi alle 4- og 5-åringer i asylmottak rett til en barnehageplass.
Det vises for øvrig til ramme 2, jf. Innst. 14 S (2015-2016), for
nærmere beskrivelse av barnehageområdet.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange
steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god,
forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester
til barn og ungdom på. Mange unge har i dag utfordringer utenom
det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov
for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange
barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer
i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge,
kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre
utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en
viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende
arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig og mener
det er nødvendig med en styrking av tjenesten. Dette medlem foreslår
i sitt partis alternative budsjett å bevilge 167,5 mill. kroner
til 250 nye stillinger i skolehelsetjenesten. Videre foreslår dette
medlem i sitt partis alternative budsjett at det bevilges
50 mill. kroner til videreutdanning av skolehelsepersonell, for
å dekke økende behov for kompetanse innen psykisk helse, samt opplæringsbehov
i forbindelse med utvidet rekvisisjonsrett til utskriving av prevensjon.
Dette medlem mener helsestasjonene
står i en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre.
Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og
tidligst i kontakt med barn og deres foreldre, og kan oppdage eventuelle støttebehov
tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til
at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning
for hjernens utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet
får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette
medlemmener at ny forskning
på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langt tyngre
på forebygging enn før, og mener det både vil gi det enkelte barn
en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener
det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene
og viser til at det i Venstres alternative budsjett er foreslått
å sette av 167,5 mill. kroner til 250 nye stillinger ved helsestasjonene
som en videreføring av den påbegynte opptrappingen. Dette
medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter
for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs
og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at
det er mulig å unngå at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige
problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.
Dette medlem viser til at det
er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en
systematisk opptrapping av den kommunale barnevernstjenesten er
nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet,
og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet
må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener
kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av
den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt
til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen
av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter
regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi
flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre
tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre
en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er
ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener
det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser
til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store
forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette
medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve
et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet,
når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn
skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen
ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk
for å styrke ettervernet og viser til at det i Venstres alternative
budsjett på denne bakgrunn er foreslått en generell styrking av
tiltaksutvikling i kommunalt barnevern med 75 mill. kroner. Dette medlem viser
videre til at det under ramme 2, jf. Innst. 14 S (2015–2016), er
foreslått å bevilge 140 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten, som
øremerkes til 100 nye fagstillinger. Totalt styrkes den kommunale
barnevernstjenesten med 215 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være
universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende
bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener
det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener
at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig
forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme
mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og
skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært
mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige
for funksjonshemmede, og at svært mange grunnskoler og videregående
skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener
det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende
bygningsmasse om målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter
for alle skal nås. Dette medlem viser til at det
vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner at alle undervisningsbygg er
universelt utformet innen 2025 og tilsvarende 900 mill. kroner for
fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn en
helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem viser
derfor til Venstres alternative budsjett der det er foreslått å
bevilge 270 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg.
Dette medlem er positiv til at
regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring
slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette
medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend
i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend
på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til
at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og
anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet
på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette
medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres forslag
til statsbudsjett for 2016.
Dette medlem viser at opplæring
i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har
behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående
opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter
både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette
medlem viser til Venstres alternative budsjett
der det er foreslått både å øke lærlingtilskuddet med 5 000 kroner
per ny lærlingekontrakt, eller tilsvarende 95 mill. kroner over
statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner som er foreslått
av regjeringen.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag om en time ekstra naturfag på 1.–7. trinn, og viser til Venstres
alternative budsjett der det er foreslått å omprioritere denne timen
til en ekstra uketime som den enkelte skole selv kan velge å disponere
utfra ressurser, behov og utfordringer.
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem
en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling
av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest
på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Dette
medlem mener at kompensasjonsordningen må forsterkes for
å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående
opplæring og kultur. Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjett for 2016 der det er foreslått en økning av
kompensasjonsbeløpet med 60 mill. kroner.
Dette medlem mener det er behov
for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet,
og viser til Venstres alternative budsjett der det er foreslått
å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av FV 609 Askvoll kommune.
Dette medlem viser til at regjeringen
på ny har fremmet forslag om at staten skal overta skatteoppkreverfunksjonen
som i dag ligger i kommunene, og at det derfor er trukket ut 630
mill. kroner fra kommunerammen. Dette medlem støtter
ikke regjeringens forslag og viser til nærmere omtale og begrunnelse
under rammeområde 20 i Innst. 5 S (2015–2016). Dette medlem foreslår
derfor å utvide kommunerammen med 630 mill. kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at småkommunetilskuddet
som gis til de minste kommunene ikke er prisjustert i regjeringens
forslag, og at det i stedet er lagt opp til en nominell videreføring. Dette
medlem mener forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet,
og foreslår å bevilge 24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har foreslått et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering
av skoler og omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke
for økt sysselsetting. Dette medlem støtter forslaget
og mener ordningen bør utvides til å omfatte vedlikehold og rehabilitering
av bygg som kan benyttes som midlertidige asylmottak, for å bedre
mottakskapasiteten som følge av økt antall asylsøkere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å øke tilskuddet med 50
mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere sin
egen foreslåtte bevilging fra 500 til 200 mill. kroner under begrunnelsen
av at økte asylankomster vil stimulere til økt aktivitet i de samme
kommunene. Dette medlem følger regjeringens argumentasjon
et stykke på vei, men mener at mer enn en halvering av
ordningen er vel dramatisk. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett der det er foreslått at ordningen
reduseres fra 500 til 400 mill. kroner.
Mange kommuner med behov for investeringer har
utfordringer knyttet til lånefinansiering. Utfordringen
er at det er blitt vanskeligere å få lån bl.a. som følge av økte
soliditetskrav til Kommunalbanken og en særnorsk vekting av kommunelån. Dette
medlem viser til at norske kommunelån har en vekting på
20 pst., mens den er null i EU. Dette medlem viser
til at Bergen og Stockholm nylig tok opp hvert sitt lån samtidig.
Påslaget på lånet til Bergen kommune var på 57 basispunkter (0,57
prosentpoeng) – mens Stockholm fikk det samme lånet med bare 15 basispunkter
som påslag. Dette medlem ber regjeringen om å fjerne
den særnorske vektingen av kommunelån, eventuelt å innføre en ordning
hvor staten garanterer for kommuners lån slik at vektingen er unødvendig.
Merkostnadene med dagens system er beregnet til et sted mellom 600–700
mill. kroner for kommunene. Dette medlem vil, i påvente
av at ordningen med vekting av kommunelån avskaffes, innføre en
midlertidig ordning for 2016 hvor staten garanterer for kommunelån
slik at kommunene vil få lån med bedre betingelser og vil med dette
bli bedre rustet til å foreta nødvendige investeringer. Innsparingen
foreslås delt med 2/3 til kommunene og 1/3 til staten. Dette
medlem legger derfor til grunn et nedtrekk av kommunerammen
på 200 mill. kroner.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2015–2016) hvor følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen snarest avvikle den særnorske
ordningen med vekten av kommunelån.»
Dette medlem viser til at Venstre
foreslår utsettelse av regjeringens forslag om avkorting av pensjon
for ektefeller, som er nærmere omtalt under ramme 7, jf. Innst.
15 S (2015-2016). Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for
kompensasjon til kommunene for økte pensjonskostnader, og dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett for 2016 der det som følge av
dette er foreslått et trekk i kommunerammen på 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
går imot regjeringens forslag om å øke den laveste merverdiavgiftssatsen
fra 8 til 10 pst., se nærmere omtale under ramme 21, jf. Innst.
3 S (2015–2016). Det vil på denne bakgrunn ikke være grunnlag for
å kompensere fylkeskommunen for merkostnader knyttet til økning
av merverdiavgiftssatsen, og dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett der det som følge av dette er foreslått
et trekk i kommunerammen på 142 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative budsjett samlet har foreslått følgende konkrete endringer
under rammeområde 18, Rammetilskudd mv. til kommunesektoren:
| Bokført (mill. kr) |
2100 flere barnehageplasser | 192,0 |
250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten | 167,5 |
250 nye stillinger på helsestasjonene | 167,5 |
Videreutdanning av skolehelsepersonell | 50,0 |
Styrket ettervern i barnevernet og generell
styrking av tiltaksutvikling i kommunalt barnevern | 75,0 |
Nasjonal minstenorm for sosialhjelp
og heving av dagens veiledende sats med 10 pst. | 550,0 |
Gratis kjernetid i barnehager for alle
3 åringer i lavinntekts-familier. | 24,0 |
Utvide inntektsgrensen for gratis kjernetid
i barnehager for 3-5-åringer til 486 750 | 24,0 |
Omprioritere regjeringens forslag om
en time ekstra naturfag på 1.-7. trinn til «fri» time | 0,0 |
Differensiert foreldrebetaling i SFO | 75,0 |
Gå imot regjeringens forslag om å statliggjøre
skatteinnkrevingsfunksjonen | 630,0 |
Universell utforming av alle skoler | 270,0 |
Småkommunetilskuddet | 24,0 |
Fornyelse og opprustning av fylkesveinettet | 5,0 |
Styrking av tapskompensasjons-ordningen
for fylkeskommunene som taper mest på nytt inntektssystem | 60,0 |
Økt lærlingtilskudd, 5 000 kr per kontrakt. | 98,0 |
Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 50,0 |
Delvis reversering av kutt i tilskudd
til vedlikehold- og rehabilitering i kommunene (foreslått i Tillegg
1) | 200,0 |
Innføre en ordning hvor staten garanterer
for kommunale lån | -200,0 |
Kompensasjon til kommunen for økte pensjonskostnader | -15,0 |
Mva.-kompensasjon til fylkeskommunen | -142,0 |
Erstatte dagens ordning med et ikkebehovsprøvd
stipend (gratis læremidler) i videregående skole med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner måneden, men samtidig beholde og øke
det ikkebehovsprøvde stipendet for elever på bygg- og anleggsteknikk | -154,1 |
Sum ramme 18: Rammeoverføring
til kommunesektoren mv. | 2 150,9 |
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at akkurat nå er det viktigere enn noen gang å gi kommunene
bedre muligheter til å løse oppgavene sine. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti
at kommunene får til sammen over 6 mrd. kroner mer enn det regjeringen
foreslår over ulike budsjettposter. Dette medlem foreslår
også at kommunene dekkes fullt ut for utgifter til å bosette flyktninger.
I vanskelige tider er det viktigere enn ellers
at kommunene bidrar til å være en stabil og stor driver i økonomien
og arbeidsmarkedet. Da får man samtidig gjort mange viktige oppgaver,
som å få flere lærere i skolen, så det blir nok tid til å hjelpe
alle barna bedre.
Det kan ansettes flere i omsorgen, så de som
trenger omsorg og pleie kan være trygge og bli ivaretatt, enten
man trenger sykehjem eller får hjelp hjemme.
Dette medlem viser til at kommunene
har en nøkkelrolle i å bosette og integrere mennesker som får bli
i Norge fordi de fyller kravene til asyl. Da må kommunene få en
langt større del av de pengene som nå går til årelange, dyre og
skadelige opphold på mottak. Da kan flyktningene bosettes raskt
og komme i gang med språkopplæring og arbeid raskere. Mange flere
vil kunne bidra raskere og positivt til kommunene de bor i, hvis
vi får ned ødeleggende, passiviserende og kostbar ventetid.
Dette medlem viser til at kommunene
skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og
godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar,
og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet.
Kommunen skal også sikre boliger både til vanskeligstilte og til flyktninger,
og drive godt integreringsarbeid og bidra til gode lokalsamfunn
for mennesker og næringsliv. Dette medlem understreker
at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god
økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener
kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien og pengene
må fordeles rettferdig over hele landet.
Dette medlem viser derfor til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert
en kraftig økning i kommuneøkonomien. I tillegg kommer øremerkede
midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, og økning og
øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener en større
andel av samfunnets ressurser må brukes på oppvekst og utdanning.
En trygg oppvekst og god utdanning til alle bidrar til like muligheter
og til å utjevne forskjeller i samfunnet. Investeringer i oppvekst
og utdanning er de mest lønnsomme investeringer et samfunn kan gjøre,
og mye mer langsiktige enn investeringer i skattekutt. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett, der hele det brede utdanningsløpet styrkes. Barnehagen
prioriteres gjennom flere plasser, lavere makspris og to opptak,
så flere barn kan ta del i det viktige tilbudet barnehagen gir.
Grunnskolen styrkes gjennom økt lærertetthet, mer fysisk aktivitet
og ett gratis skolemåltid og øremerkede stillinger til skolehelsetjenesten.
Dette medlem mener veien til
bedre omsorg forutsetter nok ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten,
ikke privatisering. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det settes av 175 mill. kroner
til økt bemanning og rett til hele stillinger i eldreomsorgen. Videre
viser dette medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett settes av 100 mill. kroner til en tillitspott
og 100 mill. kroner til et prosjekt om en ekstra halvtime
i eldreomsorgen som de eldre sjøl skal bestemme hva skal brukes
til.
Dette medlem påpeker at kommunene
har en nøkkelrolle i integrering av flyktningene. Da må bosetting
skje raskt. Penger som i dag brukes til å passivisere folk i mottak
må gå til kommunen slik at integreringen kan starte fra dag én. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett
foreslår å styrke integreringstilskuddet til kommunene, og en helt
ny bosettingsmodell. Videre viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også styrker
kommunene med 400 mill. kroner for å kunne sikre god kvalitet på
oppfølgingen av alle asylsøkerne som nå kommer, og øker kommunenes
refusjon til kommunale barnevernsutgifter til enslige mindreårige
asylsøkere til 100 pst.
For kommunesektoren samlet viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker inntektene
med om lag 5 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg
kommer økte midler til integreringstilskudd, høyere refusjon for
utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere,
slik at satsingen blir på over 6 mrd. kroner mer enn regjeringens
opplegg.
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode, offentlige
fellesløsninger, og hindre kutt i velferdsgoder. Dette medlem mener
den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil
prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom
og god omsorg høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller
bestemor som er for dyr. Det som mangler er mot og evne til å prioritere
det som er viktigst.
Dette medlem viser også til at
kommunen får økte utgifter med økt bosetting av flyktninger, men de
får også mange nye innbyggere. Sikrer vi rask bosetting, mer språkopplæring,
arbeidstillatelse og statlig dekning av kommunale utgifter, vil
god integrering bli mye enklere og mange flere vil raskt kunne bidra
i samfunnet. Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett sikrer dette gjennom forslag
på ulike poster i budsjettet, økning i integreringstilskuddet, i
kompensasjonen for barnevernsutgifter, boligtilskudd, vertskommunetilskuddet
og generell økning i kommunerammen. I tillegg viser dette
medlem til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett legges inn en sysselsettingspakke som rammeøkning på 500
mill. kroner mer enn regjeringen.
Dette medlem viser til at kommunene
kan spille en nøkkelrolle i miljøarbeidet dersom de får ressurser
til det. Kommunene kan tilrettelegge for at innbyggerne og offentlige
instanser kan ta miljøvennlige valg, og dessuten styrke arbeidet
med å tilpasse seg farlige klimaendringer. Dette medlem viser
til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås
170 mill. kroner mer til klimatiltak og klimatilpasning i kommunesektoren.
Dette medlem viser til at innenfor
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettopplegg er det rom
for:
To barnehageopptak
i året og flere barnehageplasser til erstatning for bortfall av
kontantstøtte og makspris på 1 750 kroner (år 2005 kroner).
Økt lærertetthet 1.–4. trinn (562 mill.
kroner).
Skolemat og frukt (575 mill. kroner).
Øremerkede helsesøsterstillinger og 100
mill. kroner i økning. (300 mill. kroner).
Halv time fysisk aktivitet i skolen (260
mill. kroner).
Øremerkede midler til rusomsorg (400 mill.
kroner).
Økt bemanning og hele stillinger (175 mill.
kroner).
Tillitsreform (100 mill. kroner).
Tidskonto med en halv time ekstra i eldreomsorgen
(100 mill. kroner).
Senke innslagspunktet for ressurskrevende
tjenester (64 mill. kroner).
Fjerning av avkortning av sosialhjelp mot
barnetrygd for vanskeligstilte familier (350 mill. kroner).
Mot sentralisering av skatteinnkrevingen
(630 mill. kroner).
Klimatiltak og tilpasninger i kommuner
og fylkeskommuner (170 mill. kroner).
Nasjonalt bibliotekløft (200 mill. kroner).
Tiltak og kvalifiseringsprogram for vanskeligstilte
(50 mill. kroner).
Sysselsettingspakke i kommunene og reversering
av regjeringens kutt i foreslått sysselsettingspakke (800 mill.
kroner).
Kommunale ekstrautgifter som følge av økt
antall flyktninger. (400 mill. kroner).
Ekstraordinær bevilgning til Sør-Varanger
i forbindelse med økt antall flyktninger (50 mill. kroner).
Økt satsing på barnevernet (200 mill. kroner).
Økning i integreringstilskuddet til 100
pst. av kommunale utgifter fra 1. juni 2016 (415 mill. kroner).
100 pst. statlig dekning av kommunale utgifter
til barnevernstiltak for barn under 15 år som søker asyl alene (400
mill. kroner).
Støtte til bredbånd i distriktene (60 mill.
kroner).
Kollektivsatsing i fylkeskommunene (200
mill. kroner).
Flere lærlingeplasser (100 mill. kroner).
Økt kompensasjon for endringer i kostnadsnøkkelen
for fylkeskommunene (140 mill. kroner).
Dette medlem mener Sosialistisk
Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke
tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne
offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for
å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette
medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere
mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre
likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er
sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse
av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få
slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at
regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye
kommunekart enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg
og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing
og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er
noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.
Dette medlem mener at regjeringen
fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med
privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg
skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette
er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten
på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk
får den hjelpen som de trenger av kommunene, eller at fellesskolen
blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.
Dette medlem mener offentlige
oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt
faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at
deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller
markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den
ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere,
blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er
i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.
Dette medlem mener tiden er inne
for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes
på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette
medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester,
og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen
i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til
sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette
målet.
Dette medlem viser til behovet
for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og
de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting.
Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres
organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som
kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes
lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av
konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med
frivillig sektor.
Dette medlem mener ideelle organisasjoner er
et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle
aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement,
og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling
i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med
seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige
tilbudet. Dette er nå også særlig aktualisert i arbeidet med å bosette
og integrere flyktninger.
Dette medlem viser til at kommersialisering og
privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer
ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette
medlem vil også minne om at private institusjoner i dag
ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og
arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette
medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å
delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette
medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon
og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet,
mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige,
kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene
hos private.
Dette medlem viser til forslag
om dette under behandlingen av Innst. 53 S (2015–2016) om å be regjeringen
fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal
drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder
bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for,
samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også
gjøres gjeldende for private institusjoner.
Dette medlem vil påpeke at en
god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg
og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse
velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen
om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når
det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv,
og det å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning.
Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår
helse- og belastningsskader.
Dette medlem mener det må lages
bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte
til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt
lærertetthet i skolen.
Dette medlem vil framheve at
en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig
som det vil øke arbeidstilbudet. Dette er viktig nå når arbeidsledigheten
stiger og det er behov for å få flere inn i arbeidslivet. Mange
jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for
kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting
gir økt verdiskaping.
Dette medlem vil også understreke
kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer
og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig
at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i
yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for
arbeidstrening.
Heldagsskolen er framtidas viktigste reform
for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016
med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen
til 15 elever pr. lærer som en start på en slik reform i hele skoleløpet. Ressursnormen
vil sikre lærerne bedre tid til undervisning og tilpasset opplæring.
Videre vises det til forslag om å innføre frukt og grønt for alle
elever, innføre en halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid
for de minste.
Dette medlem viser til erfaringen
fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten
og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av
midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener
derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer
med psykiske lidelser, må øremerkes.
På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill.
kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingplass.
Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring
for de minste barna.
Dette medlem vil gjeninnføre
makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to
barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette
medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative
statsbudsjett for 2016 om dette. Dette medlem viser
også til at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom
1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.
Dette medlem ønsker at en større
andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for
barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og
nonprofit drevne barnehager.
Dette medlem viser til at det
er både kommersielle og ikke-kommersielle private aktører som driver
barnehager i tillegg til offentlig drift. Mange har mangslungne
organiseringsformer og intrikate konsernstrukturer som gjør at barnehagesektoren framstår
som uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er
dokumentert at flere kommersielle barnehager tar ut store summer
av driften, ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer
som på ulike måter er involvert eiendom og med krysseierskap og
at noen av de største er lokalisert i skatteparadis, slik at de
heller ikke bidrar til fellesskapet de får sine inntekter fra.
Dette medlem mener det er grunn
til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene må stille krav
om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private som i kommunale
barnehager og at det må bli åpenhet og innsyn i profitt fra velferd
og viser til egne representantforslag om dette.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og
arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål
er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler,
som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.
Dette medlem vil vise til forpliktelser
i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen
sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik
fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for
å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for
klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke
regjeringen opplegg en egen satsing på dette.
Dette medlem viser til at det
ikke er vanskelige barrierer som hindrer arbeidet med klimatiltak
i kommunene, men heller mangelen på insentiver og klare styringssignal
fra sentralt hold. Dette blir bekreftet i en rapport fra Vestlandsforskning,
laget for KS, Barrierer for tverrsektorielle lokale klimatiltak. Her
finnes også råd til kommunene og staten, om hvordan en kan forbedre
klimaarbeidet.
Rapporten belyser både drivere (gulrøtter) og barrierer
for lokale klimatiltak. En hovedkonklusjon er altså at det ikke
først og fremst er barrierene som hindrer tiltak, men fraværet av
positive drivere. Eksempler på slike drivere er en samordnet statlig
politikk, klare og konsistente styringssignal og målretta statlige
støtteordninger.
Dette medlem viser videre til
at KS anslår potensialet for årlig utslippskutt til minst 1,3 millioner
tonn (330 mill. kroner) til 2020. (http://klimaostfold.no/images/klima-ostfold/tiltaksomrader/00_-_RAPPORT_kvantifisering_lokale_klimatiltak_-_v_2_4_-_endelig.pdf)
Det er et betydelig potensial som er viktig
å få realisert. Skal Norge nå klimamålene og klimaforliket
må virkemidler for å utløse de store og viktige utslippskuttene
i kommunesektoren tas i bruk. Det kan være både pålegg og utslippskrav,
men også økonomiske belønningsordninger.
Dette medlem mener det er fire
tiltak som må på plass raskt og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en nasjonal låneordning
for kommunale og fylkeskommunale bygg tilsvarende den Oslo kommune
har, for å fase ut fossil oljefyring.»
«Stortinget ber regjeringen opprette en finansieringsordning
for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner
i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling.»
«Stortinget ber regjeringen legge inn nødvendig statlig
medfinansiering i kommunerammene slik at kommunesektoren kan nå
sitt mål om klimagassreduksjoner og foreta nødvendige klimatilpasninger.»
«Stortinget ber regjeringen sette krav om kompetanse
på klima og miljø i kommunal forvaltning.»
Dette medlem vil peke på at rent
og trygt drikkevann, og sikring av drikkevannskilder, er avgjørende
for folkehelsen i Norge, og at vann- og avløpsanleggene i Norge,
som kommunene i all hovedsak har ansvaret for, står overfor et stort
investeringsbehov. Dette medlem viser til at vannbransjen
etterlyser et større engasjement fra helsemyndighetene som drikkevannsmyndighet. Dette
medlem viser til at våre vannressurser er av avgjørende
betydning for alle innbyggere, for verdiskaping og naturmangfold. Dette
medlem understreker viktigheten av at Norge innfrir EUs
vanndirektiv og felleseuropeiske vannmiljømål. Dette medlem mener
det er nødvendig at statlige myndigheter øker sin innsats innen
vann og helse i tråd med de nye, nasjonale målene og ber regjeringen
redegjøre for hvordan dette skal følges opp i kommunesektoren i
kommuneproposisjonen for 2017.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016 hvor det derfor
foreslås at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak
som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser
for klimavennlig omstilling på til sammen 170 mill. kroner.
I tillegg viser dette medlem til
at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår økning
i fylkeskommunenes ramme med 200 mill. kroner til mer kollektivtrafikk.
Dette medlem viser til Innst.
15 S (2015–2016) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk
Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte
sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene i realiteten
ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringens egne
beregninger viser at man på denne måten tar 350 mill. kroner fra
de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser for
øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for
2016 med en lang rekke forslag med bl.a. økt barnetrygd, ingen kutt
i barnetillegg og overgangsstønad, og mer penger til aktiv oppfølging og
kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.
Dette medlem viser til forskning
utført av Frisch-senteret som viser at kvalifiseringsprogrammet
ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i, eller tilbake til arbeidslivet.
Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig. Da blir færre
fattige. Derfor skulle en tro at alle som kunne ha nytte av kvalifiseringsprogram
skulle få tilgang på det. Men det er ikke spor av tiltak i regjeringens
opplegg for å realisere det. Isteden skal det innføres tvangsarbeid
for sosialhjelp.
Dette medlem vil styrke kommunenes
muligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitet og tiltak
som for eksempel kvalifiseringsprogram, og foreslår 50 mill. kroner
til dette i tillegg til sysselsettingspakke på 800 mill. kroner
til kommunesektoren for å sikre flere arbeid.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge
tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen
økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en
tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester,
sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for
2016 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 375
mill. kroner.
Dette medlem ønsker å innføre
et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort»
på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp
til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at
etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons
fra de eldre.
Dette medlem viser til foreslåtte
økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri
i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2016. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene
er også et viktig folkehelsetiltak.
Dette medlem understreker at
alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom
varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og
utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon
skal få den hjelpen og støtten de har rett til. Det trengs flere
stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere
hjelp.
I sitt alternative budsjett for 2016 følger
Sosialistisk Venstreparti opp barnevernsløftet Sosialistisk Venstreparti
startet i regjering med 200 mill. øremerkede kroner til det kommunale
barnevernet og 10 mill. kroner til å få raskere saksbehandling i
fylkesnemndene, begge satsingene over familie- og kulturkomiteens
budsjett. Dette medlem viser behovet for å pålegge
hjelpetiltak for å hjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon.
Dette forutsetter at regjeringen legger inn finansiering av oppgaven. Dette medlem vil
også påpeke viktigheten av at økonomisk vanskeligstilte familier
blir fulgt opp av Nav raskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og
psykiske problemer hos foreldre og barn som øker risikoen for å
trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunn til å anta
at familier vil ha lettere for å akseptere hjelp fra Nav enn fra
barnevernet og at en kan oppnå langt mer på et tidligere tidspunkt.
De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal
føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at
Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for
å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie-
og kulturkomiteens budsjett.
Dette medlem viser videre til
Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås
økt tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet med 4
mill. kroner, herunder økt støtte til Forandringsfabrikken.
Dette medlem viser til at bibliotekene
er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap, kultur,
litteratur og verdier tilgjengelig for alle grupper i samfunnet
uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.
Dette medlem viser til at alle
landets kommuner gjennom folkebibliotekloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud
for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene
er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden
som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt
bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen,
jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad
Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser
derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første
steg i dette bibliotekløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene
i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at
bevilgningene på ulike poster ble foreslått redusert som følge av
dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egen merknad om effektiviseringskutt under omtalen av rammeområde
1.
Tabell 3a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall
i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V | SV |
Utgifter (i tusen
kroner) |
571 | | Rammetilskudd til kommuner | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 250 | 37 216
(-34) | 37 250
(0) | 37 250
(0) | 37 250
(0) | 37 250
(0) |
| 60 | Innbyggertilskudd | 118 428 306 | 119 052 870
(+624 564) | 120 583 799
(+2 155 493) | 120 858 306
(+2 430 000) | 120 348 306
(+1 920 000) | 123 003 506
(+4 575 200) |
| 63 | Småkommunetilskudd | 963 501 | 963 501
(0) | 989 501
(+26 000) | 989 516
(+26 015) | 987 501
(+24 000) | 963 501
(0) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 1 849 000 | 1 854 000
(+5 000) | 1 849 000
(0) | 2 289 000
(+440 000) | 1 849 000
(0) | 1 849 000
(0) |
| 66 | Veksttilskudd | 440 616 | 440 616
(0) | 440 616
(0) | 65 616
(-375 000) | 440 616
(0) | 440 616
(0) |
572 | | Rammetilskudd til
fylkeskommuner | | | | | | |
| 60 | Innbyggertilskudd | 31 475 175 | 31 547 475
(+72 300) | 32 209 575
(+734 400) | 31 975 175
(+500 000) | 31 432 075
(-43 100) | 31 793 175
(+318 000) |
| 64 | Skjønnstilskudd | 619 000 | 659 000
(+40 000) | 619 000
(0) | 619 000
(0) | 619 000
(0) | 619 000
(0) |
573 | | Kommunereform | | | | | | |
| 60 | Engangskostnader og reformstøtte ved
kommunesammenslåing | 100 000 | 100 000
(0) | 100 000
(0) | 50 000
(-50 000) | 100 000
(0) | 0
(-100 000) |
575 | | Ressurskrevende tjenester | | | | | | |
| 60 | Toppfinansieringsordning | 9 271 000 | 9 271 000
(0) | 9 335 000
(+64 000) | 9 346 000
(+75 000) | 9 271 000
(0) | 9 335 000
(+64 000) |
576 | | Vedlikehold og rehabilitering | | | | | | |
| 60 | Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering
i kommuner | 200 000 | 0
(-200 000) | 0
(-200 000) | 200 000
(0) | 450 000
(+250 000) | 550 000
(+350 000) |
579 | | Valgutgifter | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 405 | 20 348
(-57) | 20 405
(0) | 20 405
(0) | 20 405
(0) | 20 405
(0) |
| | Sum inntekter | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
| | Sum netto | 166 592 295 | 167 134 068
(+541 773) | 169 372 188
(+2 779 893) | 169 638 310
(+3 046 015) | 168 743 195
(+2 150 900) | 171 799 495
(+5 207 200) |
Komiteen har ingen merknader til dei kapitla
eller postanee som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.
1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), jf. Innst. 2
S (2015–2016) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.
Kapittel under Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Forslag 2016: kr 124 199 250 000 Saldert budsjett
2015: kr 121 041 280 000
Komiteen viser til
at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre
at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som
skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Kommunene forvalter
en betydelig del av ressursene i norsk økonomi, og én av fem sysselsatte
er ansatt i kommunal sektor.
Komiteen er derfor opptatt av
at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres
ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter. Komiteen viser
samtidig til kommunenes ansvar for å bidra til å fornye, forenkle
og forbedre det kommunale tjenestetilbudet som følge av nye utfordringer
knyttet til endringer i befolkningssammensetning, innbyggertall
og økte forventninger til tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunesektoren
er underfinansiert i forhold til de oppgaver den er pålagt og de
stadig nye oppgaver statlige myndigheter pålegger kommunene å løse.
Komiteens medlemer frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at det i kommuneproposisjonen
for 2016 vart varsla ein gjennomgang av inntektsystemet for kommunane. Desse
medlemene synes det er positivt at dette vert sendt på høyring
slik at det er mogleg å komme med innspel før oppdatert inntektsystem
blir handsama under kommuneproposisjonen for 2017.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kommunesektorens
inntekter styrkes med 4 mrd. kroner, inkludert bevilgningsøkninger
for å sette kommunene bedre i stand til å bosette og integrere flyktninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor kommunenes inntekter
foreslås økt med 2,5 mrd. kroner. I tillegg kommer foreslåtte bevilgninger
til kommunenes kostnader på bosettings- og integreringsområdet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2016 med økninger i kommunenes inntekter med 4,9 mrd. kroner
og økninger på andre budsjettkapitler som til sammen betyr en styrking
på over 6 mrd. kroner utover regjeringens opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at
regjeringen ønsker å overprøve Stortingets tidligere vedtak om videreføring
av kommunal skatteinnkreving. Dette er beklagelig og er i tillegg
i strid med regjeringens egne utsagn om at en ønsker oppgaveoverføring
fra stat til kommune.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers
alternative budsjett hvor kutt i kommunenes rammer på 630 mill.
kroner blir foreslått reversert ut fra en forutsetning om at skatteinnkrevingen
fortsatt skal tillegges kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å reversere skatteoppkreverreformen. Flertallet viser
til at det betyr at de ansatte det gjelder ikke overføres fra kommunal
til statlig sektor, og at en effektiviseringsgevinst på 207,5 mill.
kroner faller bort. Flertallet viser til at kommunenes
innbyggertilskudd isolert sett må økes med 630 mill. kroner som
følge av dette.
Flertallet viser til at budsjettforliket
innebærer at ordningen med gratis kjernetid i barnehager til å også
skal gjelde 3-åringer og at det i forliket er budsjettert med 24
mill. kroner til dette formålet. Flertallet viser
til at 10 000 kroner av dette budsjetteres på Svalbard-budsjettet. Flertallet viser
til at barnehageendringen dermed isolert sett medfører en økning
av posten på 23,99 mill. kroner.
Flertallet viser til at forliket
innebærer andre endringer på budsjettposten knyttet til blant annet
redusert kommuneramme til dekning av bortfall av kemnerreform, og
justering knyttet til kompensasjon når det gjelder skatteendringer
i forliket. Flertallet foreslår i sum at kap. 571
post 60 økes med 624 564 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at fra 1. august 2015 ble det innført gratis kjernetid
i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en inntekt
under en grense fastsatt av Stortinget. Budsjettavtalen mellom disse
fire partiene legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis
kjernetid i barnehage til også å gjelde 3-åringer og foreslår å
øke posten med 24 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet mener
dette er et godt tiltak for lavinntektsfamilier. Barnehagene kan
også bidra til at minoritetsspråklige barn lærer norsk før skolestart
og får norske venner, noe som igjen fører til bedre integrering.
Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager
slik at flere barn kan være i barnehage.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2016 der kommunenes
inntekter økes betydelig utover regjeringens forslag. Dette gir rom
for å satse på videre utbygging av tjenestetilbudet i norske kommuner.
Disse medlemmer vil ha et løft
for psykisk helse som handler om forebygging og tidlig innsats, og
vil derfor styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene, med særlig
vekt på barn og unge. Disse medlemmer vil at alle
kommuner skal ha et godt kommunisert, lavterskel hjelpetilbud for
familier.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der det settes av 100 mill. kroner til disse tiltakene
i budsjettet for 2016.
Disse medlemmer viser til at
Folkehelseinstituttet anslår at rundt en femtedel av barn
og unge i Norge har psykiske plager som påvirker dem i hverdagen.
Samtidig vet vi at psykiske lidelser kan forebygges gjennom tidlig
innsats. Skolehelsetjenestene er, sammen med helsestasjonene, gode
lavterskeltilbud. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten
har en unik mulighet til å treffe barn og unge, og bidra til at
de får rask hjelp når det er nødvendig.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en opprustning av skolehelsetjenesten, og viser til
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der 200 mill. kroner
øremerkes til dette formålet.
Disse medlemmer mener fysisk
aktivitet er viktig for en god oppvekst og god helse. Tilbud i skolen
når fram til alle barn, og er derfor en viktig arena for å gi alle
mulighet til fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener
dette gir bedre læring og bedre helse. Det er dessuten en klar sammenheng
mellom fysisk aktivitet som ung og helse som voksen.
Disse medlemmer mener tidlig
innsats er avgjørende for å få ned det høye frafallet i norsk skole.
Elever som ikke lærer å lese, skrive eller regne godt nok i de første
skoleårene, er de samme som faller fra senere.
Disse medlemmer vil derfor ha
en lese-, skrive- og regnegaranti der alle elever sikres den hjelpen
de trenger for at de skal mestre disse ferdighetene før de går ut
av 2. klasse. Å gjennomføre en slik garanti krever at skolene har
tilstrekkelige ressurser og nok lærere til raskt å sette inn oppfølging tilpasset
den enkelte elev. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett for 2016 som følger opp løftet om en milliard
kroner til dette arbeidet i denne stortingsperioden.
Disse medlemmer mener det å bidra
til at barn spiser mer frukt og grønt er noe av det mest målrettede
vi kan gjøre for norsk folkehelse. Elever som får frukt og grønt
på skolen spiser mindre godteri, og etablerer sunnere vaner som
de tar med seg videre i livet.
Disse medlemmer peker på at forskning
viser at også en liten økning i inntak av frukt og grønt i skolen
raskt blir samfunnsøkonomisk lønnsomt, som følge av bedret folkehelse. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2016 der det foreslås å sette av 100 mill. kroner til gjeninnføring
av frukt og grønt i ungdomsskolen fra oppstart av skoleåret 2016/17.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å legge et langsiktig løp for å sikre fysisk aktivitet hver
dag for alle elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. Disse
medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
for 2016 der det foreslås å sette av 100 mill. kroner med søkbare
midler for å stimulere til økt samarbeid og samspill mellom frivillig
sektor og skolene.
Disse medlemmer mener et høyt
antall fødsler i august er en årlig påminnelse om at det trengs
utvidede rettigheter for småbarnsforeldre. For å gi et bedre tilbud
med forutsigbare utvidede rettigheter – på veien mot to opptak i
året – viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett der det foreslås å øke antall plasser
med omlag 2 000 utover regjeringens forslag. Med dette forslaget
kan retten til plass utvides til barn født før 31. desember, mot
1. september i dag.
Disse medlemmer mener at for
å nå flere barn tidlig må også 3-åringer få gratis kjernetid innenfor
ordningen til husholdninger med samlet inntekt under 417 000 kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor rammetilskuddet til
kommunene foreslås økt med 2,430 mrd. kroner utover regjeringens
forslag. Innenfor denne rammen gis kommunene mulighet til å styrke sitt
tjenestetilbud innen helse, omsorg, skole og kultur, samtidig som
det gis rom for særlige satsinger som Senterpartiet prioriterer
og som også er omtalt under sektordepartementenes budsjett.
Dette medlem mener ordningen
med kvalifiseringsprogram for sosialhjelpmottakere bør anvendes
mer. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett for 2016
å styrke kommunerammen med 200 mill. kroner for å bidra til at kommunene
kan styrke sitt arbeid med å gi sosialhjelpsmottakere sysselsetting
og kvalifisering som alternativ til å bli passive stønadsmottakere.
Kvalifiseringsprogrammet er godt egnet for ungdom og for bosatte
flyktninger som trenger støtte for å finne en plass i arbeidslivet.
Det vises for øvrig til omtale under arbeids- og sosialkomiteens
budsjettinnstilling, jf. Innst. 15 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at Senterpartiet
går inn for å innføre en ordning med frukt og grønt til elever i
grunnskolen, og viser til nærmere omtale av dette i partiets merknader
under kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjettinnstilling,
jf. Innst. 12 S (2015–2016). I Senterpartiets alternative budsjett
er det satt av 150 mill. kroner til frukt og grønt i grunnskolen
fra skoleårets start 2016.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
foreslår å styrke den øremerkede opptrappingsplanen for psykisk
helse i kommunene og har lagt inn en eldreomsorgspakke for styrking
av kommunal eldreomsorg. Det vises til nærmere omtale i Senterpartiets merknader
under helse- og omsorgskomiteens budsjett, jf. Innst. 11 S (2015–2016).
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det å sikre en trygg og god oppvekst for alle barn er en av de viktigste
oppgavene vi som fellesskap må løse. Dette medlem mener
vi må sørge for at barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud
legger til rette for en trygg og god oppvekst for alle barn.
Dette medlem mener tidlig innsats
krever en helhetlig satsing på permanente tiltak i barns første leveår. Dette
medlem vil peke på Venstres alternative budsjett hvor det
satses betydelig mer på dette gjennom et sett av tiltak innenfor
barnehage, SFO, familievern, barnevern og helsetiltak rettet mot
barn og unge, skoleløpet og bekjempelse av barnefattigdom. Dette
medlem mener at man må legge til rette for at alle barn
får mulighet til å gå i barnehage. Derfor mener dette medlem at
gratis kjernetid må utvides for å sikre at alle barn skal kunne
ha muligheten til å gå i barnehage. Dette medlem mener
at barnehagen må inkluderes i det helhetlige utdanningsløpet, samtidig
som man hever kvaliteten og samordner tjenester rettet mot barn. Dette
medlem mener tidlig innsats krever en helhetlig satsing på
barn med hovedvekt på de første leveår. Dette medlem mener
det er viktig at vi setter innsatsen inn der hvor den virker best
og målretter pengebruken tilsvarende. Dette medlem mener
at universelle ordninger hvor alt smøres likt ut til alle, ikke
er veien å gå i det lange løp.
Dette medlem er bekymret over
at barnevernet ikke i tilstrekkelig grad klarer å sikre at barn
og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling,
får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Derfor mener dette
medlem at det systematiske arbeidet for å heve kvaliteten
i barnevernet må fortsettes og styrkes. Dette medlem ønsker mindre
statlig byråkrati og et langt sterkere kommunalt barnevern med nok
ressurser og kompetanse.
På denne bakgrunn viser dette medlem til Venstres
alternative budsjett hvor samlet rammeoverføring til kommunesektoren
foreslås økt med 2,135 mrd. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknader om Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren
under generelle merknader.
Medlemene i komiteen frå Høgre
og Framstegspartiet viser til at regjeringa føreslår å vidareføre
småkommunetilskuddet nominelt frå 2015 til 2016. Desse medlemene viser
til at det vert påstått at småkommunetilskuddet er viktig for å kunne
gje eit likeverdig tenestetilbod i alle kommunar. Det er andre element
i dagens inntektssystem som ivaretar slike hensyn. Småkommunetilskuddet sin
funksjon er reell for å sette kommunar under 3 200 innbyggjarar
i stand til å kunne yte endå betre tenester enn dei over 3 200 fordi
tilskottet inneber ei omfordeling frå folkerike til folkefattige
kommunar. Desse medlemene imøteser ei vurdering på framtidig
inntektssystem for kommunane med mål om å sikre eit tilskott til
distriktskommunar som også etter kommunereformen blir definert som
ufrivillig små.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen ikke har prisjustert småkommunetilskuddet. Disse
medlemmer vil prisjustere tilskuddet og viser til sitt partis
alternative statsbudsjett for 2016 der posten er foreslått økt med
26 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at småkommunetilskuddet som gis til kommuner med færre enn 3 200
innbyggere, er viktig for å gi et likeverdig tjenestetilbud i alle
kommuner. Små kommuner er preget av spredt bosetting og store avstander,
med de kostnader det medfører for tjenesteproduksjonen.
I regjeringens budsjettforslag er småkommunetilskuddet
ikke pris- og kostnadsjustert, og i et brev til alle landets kommuner
av 28. oktober 2015 sier kommunal- og moderniseringsministeren at
tilskuddet til små kommuner kan bli kraftig redusert i regjeringens
forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, som er varslet lagt
fram i kommuneproposisjonen for 2017.
Dette medlem mener en reduksjon
av småkommunetilskuddet ikke er forsvarlig ut fra hensynet til at
alle innbyggere skal ha rett til et likeverdig kommunalt tjenestetilbud.
Det vises til Senterpartiets alternative budsjettforslag hvor det
er lagt inn pris- og kostnadsjustering av tilskuddet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at småkommunetilskuddet som gis til de minste kommunene ikke er
prisjustert i regjeringens forslag, og at det i stedet er lagt opp
til en nominell videreføring. Dette medlem mener
forslaget i praksis innebærer et kutt i småkommunetilskuddet, og
viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge
24 mill. kroner til prisjustering av tilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det nå er blitt
klart at det er regjeringspartienes plan å fjerne småkommunetilskuddet
for å tvinge kommuner til å slå seg sammen. Disse medlemmer er
sterkt uenig i fjerning av småkommunetilskuddet. Skal inntektssystemet
fungere i et så mangfoldig land som Norge, må det inneholde egne
tilskudd for å fange opp særlige behov, slik som vekstkommunetilskudd
og småkommunetilskudd.
Denne avsløringen som kom i Kommunal Rapport
viser at kommunereformen hele tiden har seilt under falskt flagg
som en såkalt demokratireform og under dekke av behovet for større
faglighet i tjenestene. Økonomisk tvang tas fram når det viser seg
at de har lansert en reform folk ikke vil ha og som kommunene vender
tommelen ned for.
Disse medlemmer viser til at
kommunereformen regjeringen har kjørt i gang ikke løser behovet
for flere fagfolk, heller ikke behovet for bedre planlegging der
det er knapt med areal og kollektivtrafikk, boligetablering og næringsutvikling
må løses slik at en når målet om reduserte klimautslipp.
Det er ikke felles arealplanlegging mellom geografisk
store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Det er samarbeid
mellom store kommuner rundt byene om areal og transport som må løses.
Dette er et reelt og viktig problem som må løses. Det tør ikke regjeringa.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunen er geografisk stor nok til å ta dette ansvaret som
må aksles for å få fram plass til kollektivtrafikken og planlegge
slik at knappe arealer brukes til felles beste. Det er derfor helt
feil når flertallet planlegger for en reform som både tapper fylkeskommunen for
oppgaver som hører hjemme på regional nivå og bryter opp gode og
sterke fagmiljø når det gjelder VTA, hjelpemidler og habilitering.
I tillegg foreslår de for andre gang å fjerne skatteoppkrevingen
fra kommunene med statliggjøring, en oppgave som fungerer godt på
kommunalt nivå.
Disse medlemmer viser til at
også de usosiale skattelettene regjeringen og samarbeidspartiene gjennomfører,
havner i sentrale pressområder der hjulene går mer av seg selv,
samtidig som småsamfunn i utkanten og distriktspolitikken kuttes.
Dette er feil prioritering og fører Norge i feil retning.
Komiteen viser til
at den ekstraordinære situasjonen med asylankomstene til
Norge har medført ekstra utgifter for enkeltkommuner. Spesielt er
dette gjeldende for Sør-Varanger kommune som er grensekommune til
Russland med Storskog grensestasjon. Komiteen ber
regjeringen bidra til at kommunenes eventuelle merkostnader i denne
situasjonen tas hensyn til ved tildeling av skjønnsmidlene enten
for 2015 eller 2016 og at det er dialog mellom regjeringen og kommunene
om dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er foreslått 5 mill. kroner i omstillingsmidler
over posten til Tinn kommune i budsjettforliket mellom partiene inngått
23. november 2015. Flertallet foreslår å øke den
totale bevilgningen på posten fra 1 849 000 000 kroner til 1 854 000 000
kroner.
Fleirtalet legg vekt på at hensynet
til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Fleirtalet legg
til grunn at 1,2 mill. kroner av løyvinga til prosjektskjønn over
kap. 571 post 64 vert løyvd til Landssamanslutninga av nynorskkommunar
for å bidra til dette arbeidet òg i 2016.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at omleggingen med differensiert
arbeidsgiveravgift er provenynøytral for kommunene og
i tråd med den praksis som ble fulgt i 2007 og i 2004. I stedet
for å trekke for fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom
skjønnsmidlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgift for 2015
trukket fra rammetilskuddet til de berørte kommunene. Dette skyldes
at summen av trekk på fylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon
i skjønnsrammen for enkelte fylker. Disse medlemmer viser
til at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket på de kommunene
som nå får avgiftslettelse gjennom et trekk i rammetilskuddet som
vises i tabell C i Grønt hefte for 2015.
Disse medlemmer viser til at
midler til kompensasjon for tidligere endringer av differensiert arbeidsgiveravgift
uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fylkesmennenes skjønnsmidler.
Regjeringen har imidlertid ikke lagt føringer for fordelingen av
midlene i 2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkret vurdering
av de ulike kommunenes situasjon ved fordeling av skjønnsmidler. Disse medlemmer ber
regjeringen påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører
stor reduksjon i skjønnstilskuddet for enkeltkommuner fra et år til
et annet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettinnstillingen til helse- og omsorgskomiteen der Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 30 mill. kroner til omstillingspakke for Rjukan.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor avsetningene til skjønnstilskudd
er foreslått økt med 440 mill. kroner. Denne avsetningen skal dekke
følgende satsinger: Full kompensasjon for endring i differensiert
arbeidsgiveravgift til 31 kommuner, ekstra skjønnsmidler etter naturkatastrofer,
omstillingsmidler til Rjukan og støtte til kommuner med ekstra
store oppgaver knyttet til flyktningsituasjonen.
Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til at trekket som 31 kommuner fikk i 2015 grunnet reduserte
arbeidsgiverkostnader, skal trappes ned over en periode på fem år
fra og med 2016. Senterpartiet konstaterer at dette er et urettmessig
trekk og mener tilbakeføringen av trekket ikke bør skje over flere
år, men gjennomføres i budsjettet for 2016.
Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor
det er avsatt 210 mill. kroner.
Dette medlem øker skjønnsmidlene
med 100 mill. kroner for raskere og mer effektivt å kunne bistå kommuner
som utsettes for naturkatastrofer som ras, flom mv.
Dette medlem mener nedleggingen
av Rjukan sjukehus var uheldig og vil svekke den lokale helseberedskapen.
Nedleggingen vil også gi Rjukan store omstillingsutfordringer. I
Senterpartiets alternative budsjett er det avsatt 30 mill. kroner
i omstillingskostnader for 2016. Dette bør følges opp også for 2017.
Dette medlem viser til at enkelte
kommuner har fått store og ekstraordinære oppgaver knyttet til hasteetablering
av akuttmottak for flyktninger. Sør-Varanger og Råde er eksempler
på dette. Det er ønskelig å gi kostnadsdekning for belastninger
som ikke kan forventes dekket innenfor ordinære kommunebudsjett.
Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt
av 100 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner med ekstra
store oppgaver i flyktningsituasjonen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til egne forslag om 10 mill. kroner i omstillingstilskudd øremerket
til Tinn kommune under posten regionale utviklingsmidler, 50 mill.
kroner til Sør-Varanger og økte bevilgninger til kommunene på 400
mill. kroner til håndtering av flyktningkrisen.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en dobling av
støtten til bredbåndsutbygging i distriktene. I klimaendringenes
tid mener dette medlem at det trengs sterkere satsing
på flom- og skredsikring av veier og jernbane enn det regjeringen
legger opp til, og at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår
300 mill. kroner mer til dette i sitt alternative statsbudsjett.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser
til at regjeringa føreslår å senke terskelen for å bli definert
som vekstkommune ytterlegare frå 1,6 pst. til 1,5pst. Det betyr ein
bevilgningsauke frå 2015 på 47,2 mill. kroner til 440,6 mill. kroner.
Fleirtalet registrerer at det blir hevda at det
er eit einsidig fokus på vekstkommunane sine utfordringar frå regjeringa
si side og at fraflyttingskommunar ikkje har same fokus. Fleirtalet viser
til at vekstkommunetilskotet må sjåast i samband med teljedato for
utgiftsutgjevninga som er 1. juli året før. Det betyr at fråflyttingskommunane får
behalde inntekter frå innbyggjarar som har flytta, i snitt eit år
etter flytting, medan tilflyttingskommunar får tilsvarande forseinking
i inntekter sjølv om tilflyttingskommunen sine utgifter kjem med
ein gong. I dette lys er vekstkommunetilskottet eit viktig tilskot,
og fleirtalet ser gjerne ein vidare opptrapping av
tilskottet.
Fleirtalet viser til at sidan
vekstkommunetilskottet er basert på prosentvis vekst, vil det oppstå ein
utilsikta effekt dersom ein vekstkommune i kommunereformen slår
seg saman med ein nabokommune utan vekst. Den delen av den nye kommunen
med vekst vil ha same utfordring som før, men slik tilskottet i
dag er innretta vil slike døme koma dårlegare ut økonomisk etter
kommunereformen. Fleirtalet meiner det ikkje er hensikten
og ber regjeringa sjå på modellar for å hindre det slik at dette
ikkje vert eit argument mot elles fornuftige og ønska kommunesamanslåingar.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at bevilgningene til veksttilskudd er foreslått økt fra vel
61 mill. kroner til et forslag om bevilgning på over 440 mill. kroner
for 2016. Både vekst- og fraflyttingskommuner får omstillingskostnader
som følge av økt eller redusert behov for kommunale tjenester. Dette
medlem er uenig i det ensidige fokuset regjeringen gir vekstkommunenes
utfordringer, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2016 hvor vekstkommunetilskuddet er holdt på et pris- og kostnadsjustert
2014-nivå.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
enig i at veksttilskuddet må økes, men mener dette må finansieres
som et påslag til de kommunene det gjelder, uten uttrekk av ramma
for alle kommunene.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en omlegging
av vekstkommunetilskuddet slik at det framkommer som et påslag til
de kommuner det gjelder, uten trekk i inntektene til alle kommuner.»
Forslag 2016: kr 32 736 574 000 Saldert budsjett 2015:
kr 31 768 400 000
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at fylkeskommunene fikk et nytt inntektssystem i 2015, som
fases inn over fem år, og som medførte en omfordeling av inntekter
mellom fylkeskommunene. Flertallet viser videre til
at det ble etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som
taper på omleggingen av inntektssystemet. Nivået på tapskompensasjonsordningen
skulle vurderes i forbindelse med utarbeidelsen av denne proposisjonen,
men er ikke foreslått endret.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det i statsbudsjettet
for 2016 foreslås å innføre en veibruksavgift på naturgass, propan
og butan, noe som medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter
i tilknytning til inngåtte avtaler om persontransport. Regjeringen
har derfor foreslått å kompensere fylkeskommunene gjennom en økning
i rammetilskuddet på 90 mill. kroner. Dette flertallet viser
til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt
mellom fylkene. En fordeling av de kompenserende midlene etter ordinære
kriterier vil medføre til dels betydelig underkompensasjon for
fylker med høy bruk av gass, og tilsvarende overkompensasjon av
fylker som ikke i samme grad benytter gass. Dette flertallet mener
avgiftskompensasjonen (i større grad) bør baseres på dokumenterte
merkostnader. Dette flertallet viser til at veibruksavgift
på de nevnte gasstypene også er begrunnet med ønske om å fremskynde
bruk av enda mer klimavennlige former for gass til transportformål.
Dette flertallet ber regjeringen
vurdere om midlene kan fordeles på en slik måte at ordningen blir
mer målrettet, og komme med forslag til ny fordeling for 2016 i
kommuneproposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at fylkeskommunene fikk et
nytt inntektssystem i 2015, som fases inn over fem år, og som medførte
en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Flertalletviser videre til at det ble etablert
en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen
av inntektssystemet. Nivået på tapskompensasjonsordningen er styrket
i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre til 255 mill. kroner for 2016. Dette blant annet fordi flertalletmerker seg utfordringer innenfor videregående
opplæring.
Flertalletlegger
til grunn at modellen for tapskompensasjon i 2015 videreføres på
denne måten med at 125 mill. kroner fordeles til alle fylkeskommuner
med tap >200 kroner per innbygger, 45 mill. kroner til tap >500
kroner per innbygger, 85 mill. kr til tap >700 kroner per innbygger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett der de frie inntektene
til fylkeskommunene øker med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Disse
medlemmer viser til at dette vil gi en bedre økonomisk situasjon
for alle fylkeskommuner og gi rom for blant annet styrking av videregående
opplæring og utbedring av fylkesveinettet.
Disse medlemmer ønsker en tapskompensasjonsordning
utover regjeringens opplegg og avsetter 70 mill. kroner av veksten
i de frie inntektene i tapskompensasjon. Disse medlemmer viser
for øvrig til Innst. 16 S (2014–2015) for ytterligere omtale av
innretning på kompensasjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det ved omleggingen av kostnadsnøklene for fylkeskommunene i 2015
oppstod skjevvirkninger som et samlet storting mener må rettes opp
gjennom innføring av tapskompensasjonsordning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett å styrke
rammeoverføringene til fylkeskommunene med 500 mill. kroner. Dette
gir rom for økte bevilgninger til fylkesveier og til båt- og ferjedrift
i kystfylkene. Senterpartiet foreslår dessuten i sitt alternative
budsjett for 2016 økte rammer til tapskompensasjonsordningen og
en styrking av Den kulturelle spaserstokken med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti øker
fylkeskommunenes bevilgninger med 20 mill. kroner til oppgaver på
klimatilpasninger og klimaarbeid.
Dette medlem mener kollektivtrafikken
er veldig viktig for å redusere bilbruk og klimagassutslipp, men
også som et helt nødvendig sosialt gode for mange som ikke har bil
og for å få samfunn og kommunikasjon til å fungere effektivt. Dette medlem styrker
derfor fylkeskommunene med 100 mill. kroner, 30 mill. kroner til
å opprettholde kollektivtrafikken i distriktene på kap. 1330 post
60, og 20 mill. kroner til å videreføre forsøket med nasjonal TT-ordning. Dette
medlem minner om at kampen mot klimaendringene gjør at det
trengs en grønn transportrevolusjon. I regjeringens forslag til
statsbudsjett mangler en offensiv satsing på nullutslipp i transportnæringen,
både gjennom bevilgninger og gjennom innretting av avgiftspolitikken
på bil og drivstoff. Det er også kritikkverdig at tilskuddene til vei
får en større prosentvis budsjettøkning enn jernbanen. Belønningsordningen
for kollektivtrafikk og bymiljøavtalene får heller ikke den økningen
som er forespeilet i Nasjonal transportplan, og satsingen på sykkelveier
ligger også på etterskudd. Dette medlem viser til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der belønningsordningen
styrkes med 600 mill. kroner.
Dette medlem vil minne om at
i flere norske byer er lufta helsefarlig på grunn av forurensning blant
annet fra biltrafikken. Norge er dømt i EFTA-domstolen uten at det
har ført til at regjeringen har foreslått grep for oppfølging. Dette
medlem viser til sitt forslag til endringer i engangsavgiften
for nye biler som i sterkere grad fremmer nullutslippsbiler og øker
avgiftene på lokal forurensning. Både klimapolitikk og ønsket om
bedre luftkvalitet er viktige grunner til å styrke satsingen på
kollektivtrafikk og sykkelveier.
Dette medlem vil peke på at Sosialistisk Venstreparti
foreslår en rekke endringer til regjeringens forslag til statsbudsjett
for å fremme en miljøvennlig samferdselssatsing. Jernbane, kollektivtrafikk
og sykkelveier får økte bevilgninger, framfor store motorveiutbygginger
inn mot de store byene. Økt satsing på kollektivtrafikk er avgjørende
for å nå målet om at veksten i persontrafikk inn til byområdene
ikke skal føre til mer personbiltransport. I veitrafikken må trafikksikkerhet,
ras- og skredsikring og veistandard med gul stripe i distriktene
prioriteres.
Dette medlem vil dessuten vise
til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke støtten til trygge sykkelveier
med en milliard kroner. Dette inkluderer både økt satsing på riksveiene
og på tilskuddsordningen til sykkelveibygging for kommuner og fylkeskommuner
over hele landet.
Dette medlem vil også minne regjeringen om
Stortingets følgende tre vedtak som vil ha betydning for fylkeskommunes
arbeid med kollektivtrafikk:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kollektivtrafikken
i 2025 som hovedregel benytter null- eller lavutslippsteknologi
eller klimanøytralt drivstoff.»
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at mål for klimautslipp i 2020 og 2030 er førende for
regjeringens fremlegg til Nasjonal transportplan.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med havneeierne lage en helhetlig plan
for økt bruk av landstrøm i norske havner, herunder finansiering
og virkemidler for å oppnå dette.»
Dette medlemforventer
framdrift i arbeidet med å følge opp disse vedtakene.
Dette medlem mener videre at
satsingen på nullutslippsteknologi i maritim sektor må styrkes blant
annet ved å øke etterspørselen etter strømferjer. Dette kan bidra
til at norsk verftsindustri vil få verdensledende kompetanse på
en klimaløsning som vil bli etterspurt internasjonalt.
Dette medlem mener det er behov
for en styrking av fylkeskommunenes arbeid med å skaffe lærlingplasser
og tett samarbeid med næringslivet om opplæring. Dette medlem viser
til at fylkeskommunene vil få en viktig rolle i opplæring og kvalifisering
av mange av dem som får opphold som flyktninger nå. Mange av dem
er unge og mange trenger opplæring der språk og kompetansegivende kvalifisering
kobles sammen, slik det er foreslått i Dok 8:15 S (2015–2016) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Torgeir Knag Fylkesnes
om nødvendige regelendringer og tiltak for å sikre flere minoritetsspråklige
formell utdanning og arbeid raskt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det er enighet om å øke lærlingtilskuddet med
2500 kroner pr. kontrakt, noe som totalt sett utgjør en bevilgningsøkning
på 49 000 000 kroner.
Flertallet foreslår videre å
øke tapskompensasjonen til fylkeskommunene med 60 mill. kroner.
Flertallet mener at fylkeskommunene
bør bli kompensert for økt svovelavgift som følge av budsjettforliket
og foreslår 2 300 000 kroner til dette formålet. Videre foreslår flertallet 1 000 000 kroner der fylkene
kompenseres for endringer knyttet til skatteendringer i forliket.
Som følge av at flertallet foreslår å omdisponere 40 000 000 kroner
fra kap 572 post 60 til kap 572 kap 64, foreslår flertallet i
sum at kap 572 post 60 økes med 72 300 000 i forhold til Prop. 1
S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Flertallet viser til budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre hvor
lærlingtilskuddet er foreslått økt med 2 500 per kontrakt sammenlignet
med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet viser
til at insentiver er viktig for at flere bedrifter skal ta inn lærlinger,
og flertallet mener lærlingtilskuddet er et godt verktøy for å skape
flere lærlingplasser. Flertallet er tilfreds med
økningen og peker på at lærlingtilskuddet er økt med 15 000 kroner
til sammen på to år.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at fylkeskommunene fra 2015 har fått et bedre og mer rettferdig inntektssystem.
Endringene i systemet medfører omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. Endringene
fases derfor inn gjennom en overgangsordning på fem år. I tillegg
er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som
taper på omleggingen av systemet. Kompensasjonen utgjorde 195 mill.
kroner i forslaget fra regjeringen. Flertallet viser
til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor ordningen er foreslått styrket med ytterligere 60
mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S
Tillegg 1 (2015–2016), slik at tapskompensasjonen for 2016 blir
på til sammen 255 mill. kroner. Flertallet ber fylkeskommunene
ta hensyn til at nytt inntektssystem ble innført i 2015 med innfasing
over fem år, slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til å
utsette ellers nødvendige tilpasninger til ny inntektsramme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes fylkeskommunenes
frie inntekter med 600 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener utvikling
av fagskolene er viktig for å heve kompetansenivået i bransjer der
en stor andel av de ansatte i dag er ufaglærte, og for å skape flere
utviklingsmuligheter og karriereveier for disse yrkesgruppene.
Disse medlemmer viser til at
fagskoletilbudet er utarbeidet i tett kontakt med arbeidslivet,
og opplever nå økte søkertall.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil opprette 1 000 nye fagskoleplasser
i løpet av en treårsperiode, og at det i alternativt statsbudsjett foreslås
i 2016 en økning på 300 nye plasser. Det settes av 10 mill. kroner
til dette formålet.
Disse medlemmer mener antallet
læreplasser må øke og vil likebehandle støtteordningene for yrkesfag
og studieforberedende løp og heve lærlingtilskuddet til nivå med
gjennomsnittlig tilskudd til en plass på studiespesialiserende.
Endringen foreslås gjort gjeldende fra skolestart høsten 2016. Forslaget vil
styrke kvaliteten i bedriftsopplæringen, og trolig øke andelen som
gjennomfører videregående opplæring.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til lærlingtilskudd
med 125 mill. kroner utover regjeringens forslag, som utgjør 12 500
kroner per lærling.
Disse medlemmer viser til at
på flere utdanningssteder må yrkesfagelever benytte utstyr som er utdatert
ute i arbeidslivet under opplæringen. Dette er ett av de største
hindrene for å gjøre opplæringen i skole relevant, og slik øke gjennomføringen. Disse medlemmer vil
starte en opptrappingsplan for oppdatering av utstyr til yrkesfagskolene.
Det foreslås en støtte på 100 mill. kroner til dette i budsjettet for
2016.
Disse medlemmer viser til at
det de neste fem årene er behov for nesten 2000 nye yrkesfaglærere,
og gode yrkesfaglærere er den viktigste enkeltfaktoren for god læring. Disse
medlemmer mener at undervisningen i både fellesfag og programfag må
formidles mer yrkesrettet. Det krever faglig dyktige lærere, som
også er oppdatert på arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett der det foreslås:
20 mill. kroner innenfor
rammen for Kompetanse for kvalitet til en grunnutdanningspakke for
yrkesfaglærere som jobber i VGS, men som ikke oppfyller krav til
fast ansettelse.
Et årlig tilskudd på 10 mill. kroner til
gjennomføring av hospitering for yrkesfaglærere og instruktører.
Etablering av en stipendordning for fagarbeidere som
tar yrkesfaglærerutdanning. Stipendet skal være på 100 000 kroner,
og rettes spesielt mot oljearbeidere som har mistet jobben i petroleumsnæringen.
Det bevilges 9 mill. kroner i 2016, slik at den totale rammen blir
20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
den kulturelle spaserstokken sørger for profesjonell kunst- og kulturformidling
av høy kvalitet til omsorgstjenestens brukere.
Disse medlemmer ønsker å videreutvikle dette
samarbeidet mellom kultursektoren og omsorgstjenestene, og bevilger
15,4 mill. kroner mer enn regjeringen til dette formålet.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil gjennomføre et nasjonalt løft for
utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt storbyområdene.
Disse medlemmer mener at staten
må ta et særlig ansvar for utbygging og drift av bybaner og busslinjer
med egne traseer. Dette er avgjørende for gode transportløsninger
i storbyene, og innebærer at staten etter forhandlinger med kommunene
må påta seg inntil 70 pst. av investeringsutgiftene for nødvendige
kollektivinvesteringer i storbyene. Et klart krav til kommunene
for å få denne statlige medvirkningen må være at de forplikter seg
til omfattende utbygging av boliger knyttet til traseene.
Disse medlemmer viser til at
Arbeiderpartiet vil gi 10 mrd. kroner til klima- og kollektivtiltak i
storbyene over ti år. For 2016 innebærer dette en bevilgning på
700 mill. kroner mer enn regjeringens forslag. Av disse skal opp
til 100 mill. kroner gå til sykkeltiltak.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn følgende fordeling av Senterpartiets forslag til økte
bevilgningsrammer til fylkeskommunene:
- | Økte bevilgningsrammer til fylkesveier | 300 mill. kroner |
- | Styrking av kystfylkenes budsjett for
å dekke økte kostnader til båt og ferjedrift | 90 mill. kroner |
- | Den kulturelle spaserstokken | 10 mill. kroner |
- | Økt tapskompensasjon | 100 mill. kroner |
Dette medlem viser til følgende
forslag som er fremmet i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2015–2016),
for fordeling av bevilgninger til tapskompensasjon til fylkeskommunene:
«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier
til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:
-
70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200 og 799 kr/innbygger
-
85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i omleggingen av fylkeskommunenes inntektssystem og foreslår
en økning i tapskompensasjonen på 140 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 90 mill.
kroner til universell utforming av undervisningsbygg i fylkeskommunene.
Komiteens medlem fra Venstre er
positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene
i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger
det mest. Dette medlem viser til Venstres alternative
budsjett hvor det foreslås at dagens ordning med ikke-behovsprøvd
stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd
stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser
til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg-
og anleggsteknikk og viser til Venstres alternative budsjett hvor
det foreslås at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk
økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til
forslaget om ny ordning i Venstres alternative forslag
til statsbudsjett for 2016.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med satsinger
på økt stipend for yrkesfag i videregående skole med 107 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen
de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret
for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring.
For å løse denne utfordringen mener dette medlem det
er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter
både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å øke lærlingtilskuddet
med 5 000 kroner per ny lærlingkontrakt, eller tilsvarende 95 mill.
kroner over statsbudsjettet, i tillegg til økningen på 2 500 kroner
som er foreslått av regjeringen.
I kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem
en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling
av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest
på omleggingen er det innført en tapskompensasjonsordning. Komiteens
medlem fra Venstre mener at kompensasjonsordningen må forsterkes
for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet
videregående opplæring og kultur. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås en økning av kompensasjonsbeløpet
med 60 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er behov for fornyelse og opprustning av deler av fylkesveinettet,
og foreslår å bevilge 5 mill. kroner til planlegging av fv. 609
Askvoll kommune.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker at kommunereformen vil bidra til sterkere lokalsamfunn, bedre
velferdstjenester og en mer helhetlig samfunnsutvikling i hele landet. Flertallet mener
at bedre infrastruktur kan legge til rette for og forsterke effekten
av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur. Flertallet foreslår
derfor å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak,
som fylkene eventuelt sammen med kommunene kan søke om midler fra.
Det forutsettes at ordningen skal tilgodese kommuner som har søkt
eller fattet vedtak om sammenslåing innen 1. juli 2016. Ordningen
plasseres på kap. 572 post 64, og forvaltes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Flertallet ber
regjeringen utforme kriterier for vurdering og tildeling av midlene. Flertallet viser til
at regjeringen har begrunnet 200 mill. kroner av økningen i fylkenes
rammetilskudd med behovet for å ruste opp fylkesveiene. Flertallet foreslår
at 40 mill. kroner av disse midlene overføres til kap. 572 post
64, til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak i kommuner som
har søkt om sammenslåing, slik at kap. 572 post 64 økes med 40 mill.
og kap. 572 post 60 reduseres tilsvarende. Total foreslått bevilgning til
kap. 572 post 64 blir da 659 000 000. Videre foreslår flertallet at
det omdisponeres 10 mill. kroner innenfor fylkeskommunenes skjønnsramme.
Samlet innebærer dette en omdisponering på 50 mill. kroner til dette
formålet. Flertallet ber regjeringen vurdere om bevilgningen
skal økes ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2016, eksempelvis gjennom omdisponering av midler fra kap. 571
post 64, skjønnstilskudd.
Forslag 2016: kr 100 000 000 Saldert budsjett 2015:
kr 0
Komiteen viser til
at det i forbindelse med kommunereformen er utarbeidet en standardisert modell
for dekning av engangskostnader, slik at den sammenslåtte kommunen
vil motta mellom 20 og 65 mill. kroner, avhengig av antall kommuner
og antall innbyggere som er berørt. Videre viser komiteen til
at det også vil ytes reformstøtte til sammenslåtte kommuner, varierende
mellom 5 og 30 mill. kroner, som den nye kommunen kan benytte slik
den anser som mest hensiktsmessig. Komiteen er enig
med regjeringen i at det er vanskelig å forutsi bevilgningsbehovet
for engangskostnader i 2016, og viser til at regjeringen foreslår
en bevilgning på 100 mill. kroner. Komiteen registrerer
også at regjeringen samtidig mener det er sannsynlig at behovet
i 2017 kan bli betydelig større. Komiteen viser til
at reformstøtte utbetales til den nye sammenslåtte kommunen. De
første nye kommunene vil dermed få utbetalt sin reformstøtte tidlig
i 2018, og komiteen registrerer at det derfor ikke
foreslås bevilgning til reformstøtte i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen sammen med et knapt flertall på Stortinget har
satt en frist for eventuelle vedtak om sammenslåing til 1. juli
2016. Disse medlemmer ønsker at flest mulig av prosessene
med sammenslåing der det er ønsket lokalt, skal føre fram. Disse
medlemmer er bekymret for at den fastsatte fristen vil føre
til tidspress, og at enkelte kommuner av den grunn avslutter gode
prosesser.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil sende på høring forslag til endringer i det kommunale inntektssystemet
og at eventuelle endringer skal behandles i forbindelse med kommuneproposisjonen 2017. Disse
medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en prosess
der kommunene ikke vil settes i stand til å gi sine innbyggere et
klart svar i forkant av innbyggerhøringene på hvordan kommunens
inntekter vil se ut framover.
Disse medlemmer viser til at
dette kommer i tillegg til betydelig usikkerhet knyttet til eventuelle fremtidige
nye oppgaver til kommunene. Ingen av de to nevnte elementene vil
være klare på det tidspunktet kommunene skal fatte sine endelige
beslutninger. Det er en klar svakhet ved regjeringens kommunereform
at regjeringen ikke er i stand til å avklare helt sentrale deler
ved reformen innen kommunenes frist.
Disse medlemmer registrerer for
øvrig at Arbeiderpartiets påpekning av at regjeringen i siste instans
gjennom økonomiske virkemidler vil tvinge kommunene til å slå seg
sammen, behørig er blitt bekreftet av regjeringspartiet Fremskrittspartiets
kommunalpolitiske talsmann i Bergens Tidende 18. november 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner
som fatter vedtak om sammenslåing etter 1. juli 2016, også er berettiget
til dekning av engangskostnader og reformstøtte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til kirkelovens bestemmelser om kirkelige fellesråd som innebærer at
endringer i kommunestruktur automatisk utløser tilsvarende endringer
i fellesrådsstrukturen. Flertallet viser også til
at inndelingslova som regulerer prosessuelle spørsmål ved kommunesammenslåinger,
ikke gjelder for kirkelige fellesråd. Det er cirka 6 000 ansatte
i kirkelige fellesråd rundt om i landet, og reformen utløser behov
for å forberede virksomhetsoverdragelsene og gi arbeidsgiverne relevant opplæring
og veiledning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ber
departementet vurdere om dette arbeidet kan understøttes for å bidra
til god forberedelse og gjennomføring av reformen også i kirkelige fellesråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det ved sammenslåingen av Mosvik og Inderøy ble lagt
til grunn at utgifter til sammenslåing av kirkelige fellesråd skulle
dekkes gjennom tilskuddet til engangskostnader som kommunene mottok. Disse
medlemmer legger til grunn at denne praksisen videreføres
og at departementet følger opp dette på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Stortinget i tidligere vedtak har lagt til grunn at kommunesammenslåing
skal skje på grunnlag av lokale prosesser og ved frivillighet. Disse
medlemmer legger fortsatt frivillighetsprinsippet til grunn
og mener regjeringens trusler om tvangssammenslåing av kommuner
som ikke ønsker å inngå i en ny storkommune, må avvises fordi det
er opplegg for redusert folkestyre og svekket lokaldemokrati.
Disse medlemmer registrerer at
statsråd Jan Tore Sanner i et brev til landets kommunestyrer 28. oktober
2015 viser til at alle landets kommuner er pålagt utredningsplikt
i kommunereformen. Det henvises i denne sammenheng til en flertallsmerknad
fra Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i behandlingen av
kommuneproposisjonen for 2015. Disse medlemmer viser
til at staten kan gi pålegg til kommunene, men dette må skje gjennom
lov eller forskrift. Slike pålegg foreligger ikke i opplegget for
kommunereformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at svært få kommuner
har gjort vedtak om sammenslåing, og også til at mange kommuner
har avsluttet sitt utredningsarbeid og konkludert med at de ønsker
å fortsette som egen kommune.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det ikke kan ventes stort behov for utbetalinger i 2016. Senterpartiet
har i sitt alternative budsjett redusert regjeringens forslag til
bevilgning til kommunereformen til 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til alternativt statsbudsjett der det forutsettes at utbetalinger
til kommunereformen utsettes til 2017 og at posten for 2016 reduseres
med 100 mill.
Forslag 2016: kr 9 271 000 000 Saldert budsjett 2015:
kr 8 058 700 000
Komiteen viser til
at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende
tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats
fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig
av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester
varierer betydelig mellom kommunene.
Komiteen merker seg forslaget
om å oppjustere innslagspunktet til 1 081 000 kroner. Kompensasjon
utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at
regjeringen foreslår å øke kommunenes kostnader til ressurskrevende
tjenester gjennom å øke innslagspunktet som utløser statlig refusjon
med 10 000 kroner utover anslått lønnsvekst.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at ordningen med toppfinansiering
for ressurskrevende tjenester skal sikre at brukere med omfattende
bistandsbehov får et godt tilbud uavhengig av bosted. Det har vært
en stor kostnadsvekst i ressurskrevende tjenester gjennom flere
år, og disse medlemmer viser til at KS på høringen
sammen med regjeringen gjerne vil se nøyere på denne kostnadsveksten. Disse
medlemmer synes det er positivt og imøteser gjerne en prosess
der regjeringen og KS i fellesskap ser på dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
ikke regjeringens forslag om økt innslagspunkt ut over anslått prisvekst
og prioriterer 64 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at dette gir kommunene en ekstra kostnad på til sammen 75 mill.
kroner. Dette medlem mener denne kostnadsøkningen
bør avvises, og viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor
regjeringens forslag er reversert.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det settes
av 64 mill. kroner slik at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester senkes
til 2015-nivå.
Forslag 2016: kr 200 000 000 Saldert budsjett 2015:
kr 0
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og merker seg at posten er kuttet
med 300 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket med regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre hvor engangstilskuddet til vedlikehold og rehabilitering
i kommunesektoren som kom i forslaget til statsbudsjett for 2016,
jf. Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er
omprioritert til andre formål. Samtidig peker flertallet på
at kommunerammen er styrket på andre områder, blant annet til flere
lærere, utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagen
og tilskudd til klimatiltak i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett som inneholder en
rekke målrettede tiltak for å møte den økende arbeidsledigheten,
samt en langt sterkere satsing på vekst i kommunenes inntekter enn
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Prop. 1
S (2015–2016) ble fremmet forslag om 500 mill. kroner i engangstilskudd
til vedlikehold og rehabilitering i en tiltakspakke for å styrke den
kommunale sysselsettingen for å motvirke arbeidsledighet. I Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble tiltakspakken redusert til 200 mill.
kroner og forbeholdt seks fylker på Sør- og Vestlandet. I budsjettavtalen
mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
er også dette beløpet fjernet. Disse medlemmer mener
det er beklagelig at tiltakspakken er fjernet. Arbeidsledigheten
øker og det er viktig med tiltak for å holde sysselsettingen oppe.
Komitens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor bevilgningene på 200
mill. kroner videreføres og hvor følgende forslag ble fremmet:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at engangstilskuddet
til vedlikehold og rehabilitering kan disponeres til skoler, omsorgsbygg,
kirker og kulturbygg.»
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har foreslått
et engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av skoler og
omsorgsbygg i kommunene, som ledd i en tiltakspakke for økt sysselsetting. Disse
medlemmer støtter forslaget og mener ordningen bør utvides
til å omfatte vedlikehold og rehabilitering av bygg som kan benyttes
som midlertidige asylmottak, for å bedre mottakskapasiteten som
følge av økt antall asylsøkere.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor det er foreslått å øke tilskuddet
med 50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sitt partis alternative statsbudsjett for 2016 der det foreslås
en sysselsettingspakke på til sammen 800 mill. kroner i kommunal sektor.
Komiteen viser til
at et nytt valgdirektorat skal lokaliseres i Tønsberg i 2016.
Dette innebærer at det operative ansvaret på
statlig nivå for valggjennomføring som i dag ligger i Kommunal-
og moderniseringsdepartementet, skal flyttes til det nye direktoratet.