Oversikten nedanfor viser budsjettforslaga frå
regjeringa i Prop.1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
for rammeområde 1.
90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapittel
og postar i rammeområde 1
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) |
Utgifter |
Regjering |
20 | | Statsministerens kontor | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 300 000 |
21 | | Statsrådet | |
| 1 | Driftsutgifter | 159 600 000 |
24 | | Regjeringsadvokaten | |
| 1 | Driftsutgifter | 63 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 600 000 |
| | | |
Kommunal- og moderniseringsdepartementet |
502 | | Lønnsoppgjøret i staten
– tariffavtalte avsetninger | |
| 71 | Tilskudd til midler til opplæring og
utvikling av tillitsvalgte (OU-midler) | 174 400 000 |
510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 838 000 |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 127 213 000 |
| 23 | 22. juli-senteret | 5 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 19 308 000 |
| 46 | Sikringsanlegg og sperresystemer i regjeringsbyggene, kan overføres | 18 000 000 |
520 | | Tilskudd til de politiske
partier | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 591 000 |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 282 000 000 |
| 71 | Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner | 32 900 000 |
| 73 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner
| 71 800 000 |
| 75 | Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner
| 20 992 000 |
| 76 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner | 7 820 000 |
525 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 538 795 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 157 738 000 |
530 | | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | |
| 30 | Prosjektering av bygg,
kan overføres | 130 000 000 |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres | 40 000 000 |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres | 1 752 925 000 |
| 36 | Kunstnerisk utsmykking,
kan overføres | 19 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 113 000 000 |
531 | | Eiendommer til kongelige
formål | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 603 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 31 708 000 |
532 | | Utvikling av Fornebuområdet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 198 000 |
| 30 | Investeringer, Fornebu,
kan overføres | 10 500 000 |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 063 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 42 500 000 |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | |
| 1 | Driftsutgifter | 386 634 000 |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | |
| 1 | Driftsutgifter | 208 523 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
kan overføres | 43 877 000 |
| 22 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og Sikker digital posttjeneste | 14 415 000 |
| 23 | Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste, kan overføres | 95 795 000 |
| 25 | Medfinansieringsordning for lønnsomme
IKT-prosjekter, kan overføres | 75 000 000 |
| 71 | Tilskudd til IKT-standardisering | 772 000 |
545 | | Datatilsynet | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 624 000 |
546 | | Personvernnemnda | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 889 000 |
| | | |
Statens forretningsdrift |
2445 | | Statsbygg | |
| 24 | Driftsresultat: | -306 255 000 |
| | 1 Driftsinntekter | -4 284 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter | 1 844 155 000 |
| | 3 Avskrivninger | 1 033 814 000 |
| | 4 Renter av statens kapital | 69 800 000 |
| | 5 Til investeringsformål | 1 029 976 000 |
| 30 | Prosjektering av bygg,
kan overføres | 102 613 000 |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 372 600 000 |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres | 201 000 000 |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres | 2 077 450 000 |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres | 623 290 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 179 344 000 |
| 49 | Kjøp av eiendommer,
kan overføres | 73 944 000 |
| | Sum utgifter rammeområde
1 | 9 823 107 000 |
Inntekter |
Inntekter under
departementene |
3024 | | Regjeringsadvokaten | |
| 1 | Erstatning for utgifter i rettssaker
| 14 800 000 |
3510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | |
| 2 | Ymse inntekter | 20 915 000 |
| 3 | Brukerbetaling for tilleggstjenester
fra departementene | 119 308 000 |
3525 | | Fylkesmannsembetene | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 157 738 000 |
3531 | | Eiendommer til kongelige
formål | |
| 1 | Ymse inntekter | 103 000 |
3533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | |
| 2 | Ymse inntekter | 3 036 000 |
3540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | |
| 3 | Diverse inntekter | 3 050 000 |
| 4 | Internasjonale oppdrag | 667 000 |
| 5 | Betaling for bruk av elektronisk ID
og Sikker digital posttjeneste | 14 415 000 |
| 6 | Betaling for tilleggstjenester knyttet
til elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste | 1 698 000 |
| | | |
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5445 | | Statsbygg | |
| 39 | Avsetning til investeringsformål | 1 029 976 000 |
5446 | | Salg av eiendom, Fornebu | |
| 40 | Salgsinntekter, Fornebu | 200 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
1 | 1 365 906 000 |
| | Netto rammeområde
1 | 8 457 201 000 |
Komiteen viser til
at forslaget til disponering av ramme 1 frå komiteen sitt fleirtal,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,
er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.
Dette forslaget summerer seg til kr 8 464 189 000. Nettobeløpet
avviker frå forslaga i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016). Sjå tabell 1a.
Komiteen viser til at medlemene
i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk
Venstreparti ikkje fremjar forslag innanfor den vedtekne ramma,
da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering
av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det
blir vist til Innst. 2 S (2015–2016) hvor dei alternative budsjettforslaga
til Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti går fram.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot
forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere
hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler, og
fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse
medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og
at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten
innblanding fra politikere og byråkrater.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at fellesskapets ressurser brukes mest mulig effektivt.
Det skal stilles krav til bruk av skattebetalernes penger. Disse
medlemmer støtter derfor regjeringens arbeid med å fornye,
forenkle og forbedre offentlig sektor. Dette gir insentiver
til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer
i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at gevinstene
fra et mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer fellesskapet
til gode og bidrar til å sikre gode velferdstjenester til alle.
Disse medlemmer peker på at regjeringen har
satt i gang en rekke tiltak, blant annet arbeid med økt valgfrihet
for innbyggerne, digitalisering i forvaltningen, enklere regelverk,
styrking av arbeidet med ledelse og styring i staten og et omfattende
arbeid for å redusere tidstyver i hele staten. Disse medlemmer vil
særlig fremheve regjeringens forslag til satsing på nye IKT- og
digitaliseringstiltak i 2016, noe som er viktig for å skape en enklere
hverdag for folk flest. Disse medlemmer er videre positive
til at regjeringen vil legge til rette for private og frivillige
initiativ, og slippe flere gode krefter til også innen velferdstjenestene.
Dette vil skape mer innovasjon, større valgfrihet og et større mangfold
av tilbud til brukere med ulike behov. Mindre byråkrati vil også
føre til at eksempelvis lærere og sykepleiere får mer tid til elever
og pasienter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at antall ansatte i departementene
har vært om lag stabilt fra 2013 til 2014. Det har vært en økning
i ansatte blant annet i politiet, veivesenet og i universitets-
og høyskolesektoren. Dette er en følge av regjeringens arbeid med
å styrke sikkerhet og beredskap, bygge bedre infrastruktur og gjennomføre
et kunnskapsløft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv
og hensiktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig
av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede
politiske prioriteringene.
Disse medlemmer mener at effektiv
og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen
er et viktig innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklingen går framover,
må de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati og rettssikkerhet ligge
fast.
Disse medlemmer mener derfor
at Datatilsynet og Personvernnemda er viktige verktøy for å ivareta
rettssikkerhet for den enkelte innbygger.
Disse medlemmer viser til regjeringens
såkalte effektiviseringsreform. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag om flatt effektiviseringskutt i alle statlige
virksomheter vitner om manglende evne til å prioritere,
og forutsetter at disse kuttene ikke tas på direkte tjenester til
befolkningen. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet
er avgjørende for tilliten til og oppslutningen om fellesskapsløsninger
og den norske velferdsmodellen. Disse medlemmer er
opptatt av at demokratiutviklingen gis gode rammevilkår, og at regjeringen
må legge til rette for at det norske demokratiet kan fortsette sin
videreutvikling.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til enkelte av direktoratene ikke kommer frem i budsjettet. Disse
medlemmer mener det i tillegg kan ha nytteverdi at bevilgningene
til direktoratene fremkommer samlet i budsjettet.
Disse medlemmer finner det for
øvrig påfallende at antall byråkrater, med den definisjonen nåværende
regjeringsparti Fremskrittspartiet brukte i opposisjon, øker. Så
langt har regjeringen til gode å dokumentere at den såkalte effektiviseringsreformen har
hatt noen effekt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
fremheve at statsapparatet skal være effektivt og samtidig så omfattende
som nødvendig for å sikre gode beslutninger, god planlegging og
forvaltning av våre felles ressurser og rettferdig behandling av
enkeltmenneskene. Dette medlem legger subsidiaritetsprinsippet
til grunn for tilnærmingen til maktfordelingen i samfunnet. Dette medlem har
store forventninger til at den forestående region- og kommunereformen
bidrar til ytterligere styrking av demokratiet, og at beslutninger
legges på lavest mulig hensiktsmessig nivå.
Dette medlem har notert seg at
det i en årrekke, og under skiftende regjeringer, blir lagt mange beslutninger
som burde vært folkevalgt forankret til direktorater eller regional
stat. De forestående reformene må derfor også medføre avgivelse
av makt fra staten.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
stor vekt på betydningen av et effektivt byråkrati med høy tillit
i befolkningen. Dagens norske samfunn har generelt sett en offentlig
forvaltning som på en god måte bidrar til å løse velferdsoppgaver og
opprettholde rettsstaten. Samtidig kan byråkratisering og rettsliggjøring
gå på bekostning av folkevalgt myndighet og demokratisk deltakelse.
Dette medlem mener at regjeringen
har sviktet når det gjelder målet om å desentralisere forvaltningen.
Man har en utvikling hvor det flyttes myndighetsutøvelse over til
direktorater og offentlige foretak på bekostning av folkevalgt styring.
Senterpartiet mener dette må reverseres.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett for 2016 har lagt inn reduksjon i driftsutgiftene
på de ulike kapitlene under statsforvaltningen. Dette gjelder også
investeringsrammene for statlige byggeprosjekt. I den økonomiske
situasjonen som følger av økte flyktningutgifter er det nødvendig
med et stramt budsjett og økt effektivisering også i offentlig forvaltning.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett. Venstres alternative
statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen,
jf. Prop. 1 S (2015–2016), samt tilleggsproposisjoner 1–2.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig
sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter
skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt
barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette
medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.
Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig
sektor. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne.
Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette.
Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen
del av det. I tillegg mener dette medlem at det er
en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer,
både med seg selv og med andre. Dette medlem vil
særlig peke på potensialet som er i frivillig sektor, og som ofte
har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.
Dette medlem mener videre at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette
medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde
og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler
norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør
føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det
bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper
er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for IKT
og forvaltning (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige
anskaffelser, ble kuttet i regjeringens tilleggsproposisjon for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjett der det nå foreslås å gjeninnføre
ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid som er foreslått i Venstres alternative budsjett under
andre rammeområder. I tillegg foreslår dette medlem å
legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide
i statsforvaltningen og viser i den forbindelse til Venstres alternative
budsjett hvor det er foreslått å bevilge 10 mill. kroner til 200
ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig
at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger
til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort
ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige
virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir
ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått
i statsbudsjettet for 2016.
Dette medlem understreker statens
særlige ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser
i forvaltningen og i all statlig virksomhet. På tross av at det
settes i verk tiltak for å bedre situasjonen, er allikevel andelen
mennesker med funksjonsnedsettelser uten arbeid like høy. Statlig virksomhet
må forsterke og ivareta sitt ansvar løpende, og særlig i prosessen
med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet er det
viktig å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke skyves
ut og at ny organisering vanskeliggjør nyrekruttering.
Dette medlem viser til behovet
for å sette i gang en tillitsreform, både på statlig og kommunalt nivå,
der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper
og byråkratisk kontroll.
Dette medlem understreker viktigheten
av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet utover det regjeringen
legger opp til. Kommunen gir i dag i liten grad digitale tjenester
til befolkningen. Dette må økes og samhandlingen mellom stat og
kommune på tvers av etater og forvaltningsnivå må forsterkes. Dette
må skje etter en helhetlig plan. Dette medlem viser
til egne forslag om dette.
Dette medlem påpeker viktigheten
av universell utforming av IKT-feltet.
Dette medlem viser til at Sosialistisk
Venstreparti i sitt alternative budsjett prioriterer 5 mill. kroner
til oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot
for Arkivverket og Norsk helsearkiv og viser til merknad under kap.
2445 post 31.
Dette medlem mener det er nødvendig
at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert, og derfor
settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016. Tiltaket, som
kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil
være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå
som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem understreker at
fylkesmennene har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger,
barnevern, bosetting av flyktninger o.l. Det er nødvendig å styrke
fylkesmannsembetene for å håndtere rettssikkerhet og faglig standard
i dette arbeidet. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner
mer enn regjeringens forslag til fylkesmannsembetene for å kunne
drive økt tilsyn og arbeid med bosetting av flyktninger.
Dette medlem mener satsingen
på mer klima- og miljøvennlig bolig- og bygningsmasse må forsterkes,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
det settes av 10 mill. kroner til prosjekt med statlig Plusshus
og 9 mill. kroner til miljøvennlige innkjøp i det offentlige.
Dette medlem viser til innstillingens
ulike kapitler for nærmere omtale av endringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen om at det i budsjettforslaget
for 2017 vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis
en samlet framstilling av forslaget til bevilgning til samtlige
direktorater.»
Tabell 1a. Samanlikning
av regjeringas forslag på rammeområde 1, med budsjettforliket og
dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall
i parentes. I heile tusen kroner.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | H, FrP,
KrF, V | A | Sp | V | SV |
Utgifter (i tusen
kroner) |
20 | | Statsministerens kontor | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 100 300 | 100 300
(0) | 100 300
(0) | 94 450
(-5 850) | 100 300
(0) | 100 300
(0) |
510 | | Departementenes sikkerhets-
og serviceorganisasjon | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 631 838 | 631 269
(-569) | 631 838
(0) | 631 838
(0) | 631 838
(0) | 631 838
(0) |
| 22 | Fellesutgifter for departementene og
Statsministerens kontor | 127 213 | 127 089
(-124) | 127 213
(0) | 127 213
(0) | 127 213
(0) | 127 213
(0) |
520 | | Tilskudd til de politiske partier | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 8 591 | 8 583
(-8) | 8 591
(0) | 8 591
(0) | 8 591
(0) | 8 591
(0) |
| 70 | Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner | 282 000 | 292 000
(+10 000) | 292 000
(+10 000) | 303 204
(+21 204) | 282 000
(0) | 282 000
(0) |
525 | | Fylkesmannsembetene | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 538 795 | 1 537 278
(-1 517) | 1 515 795
(-23 000) | 1 521 795
(-17 000) | 1 538 795
(0) | 1 588 795
(+50 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 157 738 | 157 573
(-165) | 157 738
(0) | 157 738
(0) | 157 738
(0) | 157 738
(0) |
530 | | Byggeprosjekter utenfor husleieordningen | | | | | | |
| 30 | Prosjektering av bygg | 130 000 | 130 000
(0) | 130 000
(0) | 130 000
(0) | 110 000
(-20 000) | 130 000
(0) |
| 31 | Igangsetting av byggeprosjekter | 40 000 | 40 000
(0) | 40 000
(0) | 40 000
(0) | 30 000
(-10 000) | 40 000
(0) |
| 33 | Videreføring av byggeprosjekter | 1 752 925 | 1 752 925
(0) | 1 752 925
(0) | 1 552 925
(-200 000) | 1 702 925
(-50 000) | 1 752 925
(0) |
531 | | Eiendommer til kongelige formål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 25 603 | 25 578
(-25) | 25 603
(0) | 25 603
(0) | 25 603
(0) | 25 603
(0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 31 708 | 31 708
(0) | 21 708
(-10 000) | 31 708
(0) | 21 708
(-10 000) | 11 708
(-20 000) |
533 | | Eiendommer utenfor
husleieordningen | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 20 063 | 20 043
(-20) | 20 063
(0) | 20 063
(0) | 20 063
(0) | 20 063
(0) |
534 | | Erstatningslokaler
for departementene | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 386 634 | 386 249
(-385) | 386 634
(0) | 386 634
(0) | 386 634
(0) | 386 634
(0) |
540 | | Direktoratet for forvaltning
og IKT | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 208 523 | 208 333
(-190) | 208 523
(0) | 203 523
(-5 000) | 233 523
(+25 000) | 217 523
(+9 000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 43 877 | 43 849
(-28) | 38 877
(-5 000) | 43 877
(0) | 43 877
(0) | 43 877
(0) |
| 23 | Elektronisk ID og Sikker digital posttjeneste | 95 795 | 95 688
(-107) | 95 795
(0) | 95 795
(0) | 95 795
(0) | 95 795
(0) |
| 25 | Medfinansieringsordning for lønnsomme
IKT-prosjekter | 75 000 | 75 000
(0) | 0
(-75 000) | 75 000
(0) | 75 000
(0) | 75 000
(0) |
545 | | Datatilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 624 | 45 587
(-37) | 45 624
(0) | 45 624
(0) | 45 624
(0) | 45 624
(0) |
546 | | Personvernnemnda | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 889 | 1 887
(-2) | 1 889
(0) | 1 889
(0) | 1 889
(0) | 1 889
(0) |
2445 | | Statsbygg | | | | | | |
| 31 | Igangsetting av ordinære byggeprosjekter | 372 600 | 372 600
(0) | 372 600
(0) | 505 600
(+133 000) | 357 600
(-15 000) | 312 600
(-60 000) |
| 32 | Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter | 201 000 | 201 000
(0) | 201 000
(0) | 201 000
(0) | 181 000
(-20 000) | 201 000
(0) |
| 33 | Videreføring av ordinære byggeprosjekter | 2 077 450 | 2 077 450
(0) | 2 077 450
(0) | 1 807 450
(-270 000) | 2 027 450
(-50 000) | 2 077 450
(0) |
| 34 | Videreføring av kurantprosjekter | 623 290 | 623 290
(0) | 623 290
(0) | 623 290
(0) | 633 290
(+10 000) | 623 290
(0) |
| 49 | Kjøp av eiendommer | 73 944 | 73 944
(0) | 63 944
(-10 000) | 73 944
(0) | 0
(-73 944) | 73 944
(0) |
| | Sum utgifter | 9 823 107 | 9 829 930
(+6 823) | 9 710 107
(-113 000) | 9 479 461
(-343 646) | 9 609 163
(-213 944) | 9 802 107
(-21 000) |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3525 | | Fylkesmannsembetene | | | | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 157 738 | 157 573
(-165) | 157 738
(0) | 157 738
(0) | 157 738
(0) | 157 738
(0) |
| | Sum inntekter | 1 365 906 | 1 365 741
(-165) | 1 365 906
(0) | 1 365 906
(0) | 1 365 906
(0) | 1 365 906
(0) |
| | Sum netto | 8 457 201 | 8 464 189
(+6 988) | 8 344 201
(-113 000) | 8 113 555
(-343 646) | 8 243 257
(-213 944) | 8 436 201
(-21 000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom de fire samarbeidspartiene
endret prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
fra 0,6 pst. til 0,7 pst. Flertallet viser til at
bevilgningene på ulike poster ble foreslått redusert som følge av
dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti frykter
at så sjablonmessige effektiviseringskutt som regjeringen legger
opp til i alle statlige virksomheter, kan ramme sårbare funksjoner i
jakten på innsparing. Dette medlem forutsetter at
regjeringen sikrer etterprøvbarhet hva gjelder de antatte effektiviseringsgevinstene
og rapporterer på hva som er oppnådd, hvordan det påvirker helheten
i forvaltningen, samfunnet generelt og enkeltpersoner spesielt.
Dette medlem påpeker at forslaget
i regjeringens budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2015–2016), om et
ostehøvelkutt på 0,5 pst., ytterligere 0,1 pst. i tilleggsproposisjonen,
jf. Prop. 1 S (2015–2016), og forliket om ytterligere krav til effektivisering
med 0,1 pst., viser at dette kun er et innsparingstiltak for å få
budsjettet i balanse. Dette medlem påpeker at det
kan ha alvorlige konsekvenser for statlig drift, som for eksempel
lengre saksbehandlingstid og økte køer. Dette medlem påpeker
også at samarbeid på tvers av etater og nivåer er viktig for å oppnå
det optimale resultat og at denne type sjablonmessig innsparing
fører til at etater må konsentrere innsatsen om å redusere eget
budsjett framfor å se på hva som gir best resultat totalt. Det er
behov for mer og ikke mindre samarbeid på tvers. Mye god synergieffekt kan
gå tapt ved denne type innsparing som regjeringen, Venstre og Kristelig
Folkeparti nå foreslår.
Komiteen har ingen
merknader til dei kapitla eller postane som ikkje er omtala nedanfor,
og viser til Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016),
Innst. 2 S (2015–2016) og dei generelle merknadane frå dei respektive
partia.
Kapittel under Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Forslag 2016: kr 174 400 000 Saldert budsjett 2015
(sum av tidligere kap. 502 og 503): kr 183 700 000
Det er i proposisjonen foreslått å slå sammen
tidligere kap. 502 og kap. 503, og endre navnet på kap. 502 fra
Tilskudd til kompetanseutvikling til Lønnsutvikling i staten – tariffavtalte
avsetninger.
Komiteen merker seg
at regjeringen har slått sammen kap. 502 og 503, og endrer navn
på kapitlet til «Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger».
Videre merker komiteen seg at det foreslås en bevilgning
på 174,4 mill. kroner i 2016, og har ingen innvendinger mot dette. Komiteen merker
seg at staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene
i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om avsetning
av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser
til Prop. 1 S (2015–2016) og slutter seg til forslaget.
Forslag 2016: kr 424 111 000 Saldert budsjett 2015:
kr 423 340 000
Komiteen viser til
at tilskudd til de politiske partier skal bidra til å nå målet om
at de politiske partiene har økonomiske midler til å løse sine kjerneoppgaver. Komiteen viser
til Prop. 1 S (2015–2016) der regjeringen foreslår å bevilge 424,1
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til budsjettforliket med regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten til de politiske partiorganisasjonene
er foreslått økt med 10 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S
(2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) slik at kap. 520
post 70 foreslås økt fra 282 000 000 kroner til 292 000 000 kroner. Flertallet mener
rekruttering til og deltakelse i politiske partiorganisasjoner er
en viktig del av demokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
de politiske partiene er en viktig del av demokratiet og styringssystemet
i Norge. Disse medlemmer øker partistøtten med 10 mill.
kroner sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016)
og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det er uheldig at tilskuddet til de politiske partiene ikke pris-
og kostnadsjusteres på linje med andre bevilgninger i budsjettet.
For at partiene skal løse sine oppgaver som arenaer for politisk
deltakelse må basisfinansieringen gjennom statstilskuddet opprettholdes.
Dette medlem viser til Senterpartiets
alternative budsjett hvor det er lagt inn en bevilgningsvekst på
5 pst. for å komme på linje med bevilgningene i 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at alle tilskuddsposter
ble prisjustert i statsbudsjettet for 2015.
Forslag 2016: kr 1 698 215 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 670 633 000
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at fylkesmennene har fått
en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen og at det er tilført
ekstra ressurser for at fylkesmennene skal ivareta denne rollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det i forbindelse med kommunereformen
er ansatt prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. For 2016 foreslår
regjeringen å øke bevilgningen med 7 mill. kroner. I budsjettet
for 2015 ble det bevilget 16 mill. kroner til dette formålet, totalt
23 mill. kroner. Disse medlemmer mener fylkesmannsembetene innenfor
egne budsjett bør kunne dekke denne kostnaden.
Disse medlemmer viser også til
at nåværende regjeringsparti Høyre i sitt alternative statsbudsjett
for 2013, da partiet var i opposisjon, kuttet 300 mill. kroner i
fylkesmannsembetene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
at fylkesmennene har viktige oppgaver med tilsyn med mindreårige flyktninger,
barnevern, bosetting av flyktninger o.l.
Disse medlemmer vil be regjeringen
komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2016
dersom budsjettrammene viser seg for knappe til å sikre dette.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er nødvendig å styrke fylkesmannsembetene for å håndtere
rettssikkerhet og faglig standard i dette arbeidet. Dette
medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett hvor det settes av 50 mill. kroner mer til fylkesmannsembetene
for å kunne drive økt tilsyn og arbeid med bosetting av flyktninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til den kritiske situasjonen rundt å skaffe nok og kompetente verger og
at det er helt avgjørende for en rettssikker behandling av sakene
til barn som søker asyl alene. Disse medlemmer viser
til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) fremmes forslag om
økte bevilgninger til dette på Justisdepartementets budsjett, ramme
5. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen raskt
kommer tilbake til Stortinget dersom det er behov for ytterligere
bevilgninger i vergeordningen.
Forslag 2016: kr 2 054 925 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 266 600 000
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at noen av byggeprosjektene utenfor husleieordningen er i en tidlig
fase, og at en mindre forskyvning av disse prosjektene vil ha begrenset
betydning for den totale fremdriften. I henhold til svar som dette medlem har
fått fra Finansdepartementet i forbindelse med forarbeidet til Stortingets
behandling av forslaget til statsbudsjett for 2016, vil det være
mulig med noe forsinket framdrift på byggeprosjekter som er i prosjekterings-
eller igangsettingsfasen. Dette medlem viser derfor
til at det i Venstres alternative budsjett for byggeprosjekter utenfor
husleieordningen er foreslått bevilget 80 mill. kroner mindre enn det
regjeringen legger opp til.
Komiteen viser til at bevilgningene
skal sikre optimal fremdrift i de prosjektene som Stortinget har vedtatt
å starte opp. For å møte behovet i 2016 foreslås bevilgningene økt
med 708,3 mill. kroner til 1 772,9 mill. kroner.
Forslag 2016: kr 57 336 000 Saldert budsjett 2015:
kr 36 675 000
Komiteen merker seg
at det totalt er foreslått en bevilgning på 57,336 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen foreslår 10 mill. kroner til utbedring av stallbygningen
ved Det kongelige slott. Disse medlemmer mener denne
rehabiliteringen kan utsettes.
Komiteens medlemmer fra Venstre og
Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått
en betydelig økning av bevilgning til større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold av eiendommer til kongelig formål. I forslaget vises
det blant annet til at stallbygningen ved Det kongelige slott har
et omfattende rehabiliteringsbehov.
Komiteens medlem fra Venstre mener tidspunkt
for oppstart av rehabiliteringsprosjektet ved Stallbygningen kan
utsettes til 2017, og foreslår derfor i Venstres alternative statsbudsjett
for 2016 at det bevilges 10 mill. kroner mindre under eiendommer
til kongelig formål enn det regjeringen legger opp til.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016
der bevilgningen til eiendommer til kongelige formål er redusert
med 20 mill. kroner.
Forslag 2016: kr 10 698 000 Saldert budsjett 2015:
kr 11 200 000
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartivil
påpeke at det gjenstår store oppgaver i utviklingen av Fornebu-området,
særlig når det gjelder bolig- og kollektivutbyggingen. I det videre
arbeidet er det viktig at regjeringen følger opp de nye Statlige
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal og transportplanlegging,
som ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II og vedtatt
av regjeringen Solberg i september 2014. Det heter her at «Utbyggingsmønster
og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder»
og at «I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter
bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og
transformasjon.»
Disse medlemmer mener at man
ikke følger opp disse statlige planretningslinjene når Bærum kommune
har vedtatt kun å bygge 6 400 boliger på hele Fornebulandet. Utbyggere
har presentert planer som gir fra 18 000 til minimum 10 000 boliger
i tilknytning til de tre T-banestasjonene som planlegges der, og
dette er også mer i tråd med Stortingets intensjon i forbindelse
med statens salg av Fornebulandet til Bærum kommune først på 1990-tallet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,vil
understreke at det er stort behov for å øke boligbyggingen i hovedstadsområdet
i årene framover, og at det må skje på en miljøvennlig måte knyttet
til kollektivknutepunkter. Når regjeringen forhandler med Bærum kommune
om ny Bymiljøavtale og om statens bidrag til finansiering av Fornebubanen,
er det derfor avgjørende at det stilles krav om en betydelig økning
i boligtallet på Fornebulandet – og om at Bærum prioriterer dette
framfor boligprosjekter i områder uten kollektivforbindelse.
Forslag 2016: kr 62 583 000 Saldert budsjett 2015:
kr 50 180 000
Komiteen viser til
at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg,
men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende
eiendommer. Komiteen vil understreke at dette kapitlet
omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal
på ca. 31 000 m2.
Komiteen registrerer et betydelig
vedlikeholdsetterslep på mange av bygningene. Særlig gjelder dette
bygningsmassen på Bygdø kongsgård. Komiteen viser
til at det fra og med 2015 er blitt avsatt midler til ekstraordinært
vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen og at Bygdø kongsgård
og Bergenhus vil bli prioritert i 2016.
Komiteen viser til regjeringens
forslag, jf. Prop. 1 S (2015–2016), og støtter dette.
Forslag 2016: kr 387 019 000 Saldert budsjett 2015:
kr 618 116 000
Komiteen viser til
at det fortsatt vil være behov for erstatningslokaler for flere
av departementene etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen viser
til at bevilgningen dekker leieforpliktelsene, og at det ikke er
behov for ytterligere bevilgninger til sikringstiltak i erstatningslokalene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en velfungerende sentraladministrasjon
med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere er en viktig brikke
i en god statsforvaltning. Disse medlemmer mener
derfor at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal er viktig
at de ansatte får være med og bidra til løsninger som sikrer en
hensiktsmessig oppgaveløsning og gode arbeidsprosesser.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at det legges opp til et arbeidsplassrelatert areal som er betraktelig
mindre enn det som er tilfellet i dag, samt signaler fra tillitsvalgte
om at bekymringer rundt arbeidsforholdene i fremtidens regjeringskvartal
i liten grad blir tatt hensyn til. Krav til areal- og energieffektivitet
må ikke gå utover muligheten de ansatte i regjeringskvartalet har
til å utføre oppgavene sine på en hensiktsmessig måte i et godt
og fremtidsrettet arbeidsmiljø. De to høyest rangerte behovene i
behovsanalysen for nytt regjeringskvartal, «Tilstrekkelig med departementslokaler»
og «Sikre og effektive lokaler», må fortsatt gjelde.
Forslag 2016: kr 438 507 000 Saldert budsjett 2015:
kr 343 541 000
Komiteen viser til
at det er økte satsinger på IKT i Prop. 1 S (2015–2016) og støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti påpeker viktigheten
av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen
legger opp til på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Kommunen
gir i dag for lite digitale tjenester til befolkningen. Dette må
økes kraftig, samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes
og dette må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse
nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet.
Disse medlemmer vil påpeke at
for mange aktører og virksomheter i det offentlige Norge nå i altfor
stor grad utvikler egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens
målsetting om forenkling av offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig
plan for bruk av felles IKT-løsninger i hele offentlig sektor, på
tvers av etater og forvaltningsnivåer.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, mener at en så viktig modernisering i offentlig
sektor som digitalisering er, må følges opp slik at det kan tas
i bruk i hele landet. Hvis det ikke skjer, vil digitaliseringen
virke sentraliserende. Derfor mener flertallet at
kuttene i bredbåndsatsingen regjeringen foreslår må reverseres.
Komiteen mener det
er avgjørende at det offentlige oppleves som imøtekommende og tilretteleggende
i møte med innbyggerne, blant annet gjennom klart språk og god informasjon.
Det offentlige, og særlig kommunene, opererer med en mengde ulike
IT-systemer og har svært ulike servicenivåer. Digitale løsninger
skal alltid være tilgjengelige der det er mulig i kontakten mellom
kommunen og dens innbyggere og næringsliv.
Komiteen påpeker at det offentlige
er en stor innkjøper og må derfor også være en sterk pådriver for
innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø,
tilgjengelighet og universell utforming, og velferdsteknologi. Det
er derfor behov for sterke virkemidler for, og å stimulere til,
innovasjon i offentlige anskaffelser.
Komiteen påpeker at det er viktig
at det finnes innkjøps- og bestiller-kompetanse i offentlige etater på
miljøvennlige innkjøp. Det er også viktig å etablere kompetanse
på utvikling og innovative kontrakter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, ber regjeringen etablere tilskuddsordninger
for å sikre innovative innkjøp.
Komiteen påpeker viktigheten
av universell utforming av IKT-feltet.
Komiteen mener det offentlige
har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne
og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet og ha samme tilgang
på digitale tjenester som andre. Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne
kan arbeide i statsforvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen
vil legge frem en melding til Stortinget om Digital agenda for Norge,
i vårsesjonen 2016. Flertallet er kjent med at Kommunal-
og moderniseringsdepartementet også er i god dialog med IKT-bransjen
i dette arbeidet. En nasjonal plan for elektronisk kommunikasjon
(eKom-plan) vil inngå som egen selvstendig del av meldingen til
Stortinget om Digital agenda. Flertallet imøteser
denne anledningen til en helhetlig drøfting av IKT-politikken.
Flertallet er opptatt av at offentlige
anskaffelser ivaretar nødvendige krav til kvalitet, miljø og samfunnsansvar,
og viser til at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet.
Direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom offentlige
anskaffelsesprosesser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivene
har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i
offentlige anskaffelser, som for eksempel klima og miljø. Mulighetene
til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess
er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også
muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen. Dette
flertallet viser i denne sammenheng til at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider
med gjennomføringen av de nye direktivene og at nytt regelverk skal
vedtas i 2016. Det ligger innenfor Difis generelle oppdrag på anskaffelsesområdet
å veilede om hvordan mulighetene i det nye regelverket kan utnyttes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at
Norge ikke er avhengig av direktivet for å styrke kravene til kvalitet,
miljø og samfunnsansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ser behovet for at innovative offentlige
anskaffelser blir tatt i bruk i større grad enn i dag. Nye bestemmelser
om markedsdialog, økt adgang til forhandlinger og det nye verktøyet
innovasjonspartnerskap vil legge til rette for innovasjon. Disse
medlemmer understreker derfor behovet for, og nytten av,
økt satsing på tiltak som Nasjonalt program for leverandørutvikling
som bidrar til at innovative anskaffelser i økende grad
blir tatt i bruk i offentlig sektor. Difi samarbeider med Nasjonalt program
for leverandørutvikling for å heve kompetansen i hvordan innovasjonsfremmende
anskaffelser kan gjennomføres. Disse medlemmer viser til
at det på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett er foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til programmet i 2016. Det er også foreslått
bevilgning til programmet på Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker
at digitale e-handelsløsninger er et viktig bidrag til både effektive
og mer miljøvennlige innkjøpsprosesser. Det sentrale innkjøpssenteret
som er foreslått etablert fra 2016 i regi av Difi, vil legge stor
vekt på at statens anskaffelser skal gjennomføres ved bruk av digitale løsninger. Flertallet viser
også til at Difi etablerer en felles løsning for elektronisk innlevering
av tilbud ved offentlige anbudskonkurranser, noe som vil bidra til
å spare tid og kostnader for næringsliv og offentlige virksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti påpeker at bredbånd
er nøkkelen til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle over
hele landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derfor bredbånd
bygges ut. Regjeringen sikrer ikke dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett for 2016 hvor tilskuddet til
bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell
utbygging er økt med 85 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor tilskuddet til bredbåndsutbygging
i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging, er
økt med 210 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningene til bredbånd
er økt med 140 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative budsjett
om økte midler til utbygging av bredbånd i distriktene med 60 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større
og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver
blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig
sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem viser
til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra
til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter
og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk
med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at
alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet
når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem mener at det er
behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste
offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy
og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader
i offentlige anskaffelser. Bevilgninger som Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi) tidligere fikk for å sikre miljøbevisste offentlige
anskaffelser, ble kuttet i regjeringens tilleggsproposisjon for
2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å gjeninnføre ordningen med 15 mill. kroner til dette formålet.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige.
I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige
innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre
tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som
virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes
det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner
ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon,
kompetanse og kultur i offentlig sektor.
Dette medlem mener at det offentlige
har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt
funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet. Dette
medlem viser i så måte til en rekke tiltak for å få flere
i arbeid i Venstres alternative statsbudsjett for 2016. I tillegg
viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det er foreslått å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne
kan arbeide i statsforvaltningen ved å bevilge 10 mill. kroner til
200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede i statsforvaltningen.
Komiteenhar merket seg at et nytt traineeprogram
for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdanning skal
starte opp i 2016. Økt frekvens på gjennomføring av dette programmet
er viktig for å styrke rekrutteringen av personer med nedsatt funksjonsevne
i forvaltningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det offentlige
kjøper inn for over 400 mrd. kroner i året. I klimaforliket slås det
fast at klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp må brukes som
et virkemiddel for å nå mål i klimapolitikken. Det er Difi som har
dette ansvaret. Det er viktig å få satt krav i budsjettene om at
offentlige anskaffelser skal brukes for å nå målsettingen og som
et virkemiddel for å oppnå det grønne skiftet i næringslivet. Det
er viktig at slike krav er styrende for alle typer avtaler der det
er relevant og at det sikres god kompetanse i anskaffelsesorganer
i offentlig forvaltning.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der dette
formålet er foreslått styrket med 9 mill. kroner i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at offentlige
anskaffelser brukes som strategisk virkemiddel for forvaltningsutvikling,
for økt innovasjon, for å nå miljømål og som virkemiddel i mer klimavennlig
næringsliv.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår midler for «å øke statlige virksomheters innovasjonsevne».
Ved Høgskolen i Lillehammer er det et Senter for innovasjon i tjenesteyting,
som burde involveres før det bevilges ekstra midler til dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
statlige etater med dette skal søke DIFI om penger til digitalisering. Disse
medlemmer mener regjeringen må komme tilbake i revidert
budsjett 2016 dersom det er konkrete bevilgningsbehov.
Forslag 2016: kr 45 661 000 Saldert budsjett 2015:
kr 37 262 000
Komiteen har merket seg de prinsipper som står
sentralt i oppbyggingen og etterlevelse av personvernlovgivningen.
Komiteen har videre merket seg
og understreker at oppmerksomheten om personvern er stor og at stadig
flere understreker at personvern er en selvstendig verdi.
Det er fra komiteens side sett
med interesse på at nettopp helse, skole og utdanning samt justissektoren
har vært områder det særlig har vært arbeidet med i 2015.
Videre understreker komiteen at
ulike former for kommunikasjon er nødvendig nettopp for å øke kunnskap
om og oppmerksomhet rundt personvern.
Komiteen er innforstått med at
oppmerksomhet og kunnskap om personvern er både kostnadseffektivt
og gir personvern fra start.
Ett av de områder komiteen særlig
er oppmerksom på er Datatilsynets arbeid rundt innebygd personvern
– da særlig knyttet til elektroniske løsninger og da særlig til
regelverket for slike etableringer. Ny teknologi gir muligheter
for å ivareta personvernhensyn på nye måter.
Komiteen understreker at Personvernnemnda er
klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven,
helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og
SIS-loven.
Komiteen merker seg videre at
tilsyn, etterkontroll og oppfølging av registrerte avvik hos enkeltaktører
gir oppmerksomhet og legger retning for praksis.
Det er videre betryggende, sett fra komiteens side,
at tilsynet bruker kompetanse og tid i digitaliseringen av og i
offentlig sektor.
Komiteen imøteser arbeidet med
å etablere et nytt personvernregelverk og er kjent med at budsjettet
for 2016 foreslås økt av den grunn.
Komiteen er kjent med at internasjonal
informasjonsutveksling øker kraftig. Grenseoverskridende personvernutfordringer
må løses i samarbeid mellom landene og komiteen påpeker
viktigheten av at Datatilsynet nettopp deltar i slikt arbeid. Internasjonalt
personvernregelverk er i endring (regelmodernisering).
Forslag 2016: kr 1 891 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 898 000
Komiteen understreker
at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern.
En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre
personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret
og hensyntatt.
Komiteen understreker og gir
støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål
tidlig i utrednings- og planprosesser.
Komiteen påpeker at ny teknologi
og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet,
men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.
Komiteen understreker viktigheten
av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige,
slik at innbyggerne har tillit til disse.
Komiteen vektlegger at tillit
er den grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk
kommunikasjon i møte med den offentlige forvaltning og næringslivet
i sin alminnelighet.
Komiteen understreker at et oppdatert
regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig
overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig
ivaretagelse av personvernet.
Komiteen påpeker at alle virksomheter
har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.
Komiteen legger til grunn at
Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang
innenfor rammen av den foreslåtte økte bevilgning.
Komiteen merker seg at en del
av klagesakene omhandler Datatilsynets prioritering av saker, klage på
plassering av behandlingsansvar og kameraovervåkning i ulike former.
Forslag 2016: kr 3 323 986 000 Saldert budsjett 2015:
kr 1 817 007 000
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at situasjonen ved Storskog grensestasjon er utfordrende og
i stadig endring. Disse medlemmer viser til sitt
alternative budsjett hvor det foreslås en oppstartsbevilgning på
52,4 mill. kroner til bygging av ny grensestasjon.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt midler
til følgende prosjekter i 2016:
– Arkivet på Tynset | 15 mill. kroner |
– Saemien Sijte | 10 mill. kroner |
– Nybygg til SEARCH ved NMBU Høyland,
Rogaland | 8 mill. kroner |
– Ålesund og Mosjøen fengsel | 50 mill. kroner |
– Ny grensestasjon, Storskog | 50 mill. kroner |
Komiteens medlem fra Venstreviser til at det bevilges betydelige
summer til ulike ordinære byggeprosjekter og investeringer under
Statsbyggs portefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindre bevilgning
i 2016 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike prosjekter,
jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger
over ulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Finansdepartementet
til dette medlemi forbindelse med
forarbeidet til Stortingets behandling av forslaget til statsbudsjett
for 2016. Dette medlemviser derfor
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å bevilge 135 mill. kroner mindre samlet under ulike byggeprosjekter
enn det regjeringen legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
det ikke er faglige eller økonomiske grunner til å splitte opp den
planlagte arkivsatsingen som skulle lokaliseres til Tynset og som
ble lagt fram til vedtak med oppstartfinansiering i budsjettet for
2014 fra forrige regjering, og som sittende regjering tok ut av
sitt første budsjett.
Disse medlemmer påpeker at arbeidet
med denne arkivsatsingen har pågått siden 2006 og har omfattet helsearkivet,
og senere sentraldepot for Arkivverket på Tynset. Dette har vært
støttet av brede allianser av politikere og næringsliv, er kvalitetssikret
i flere runder og har til nå fått tverrpolitisk støtte fra alle
partier, også i Stortinget. Disse medlemmer viser
til at Tynset kommune har lagt ned mye arbeid med reguleringsplaner,
eiendomsovertakelser og vegsystemer knyttet til etableringen, totalt ca
40 mill. kroner.
Disse medlemmer finner det nødvendig
å vise til sakens lange historie.
Historikk:
Sykehusreformen 2002:
Staten overtok eierskapet til sykehusene. Arkivloven kommer dermed til
anvendelse på sykehusenes arkiver, herunder pasientjournalarkiver.
Store mengder.
NOU 2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp
for pasientjournalene, foreslår et landsdekkende spesialarkiv for
morsjournaler fra spesialisthelsetjenesten. I høringsrunden får
forslaget bred tilslutning.
Juni 2009: Regjeringen beslutter å opprette Norsk
helsearkiv, og at dette skal lokaliseres på Tynset.
Statsbudsjett 2010: Norsk helsearkiv er
tatt med i budsjettet. I Prop. 99 L (2011–2012) s. 5 «1. Hovudinnhaldet
i proposisjonen» er det omtalt slik: «Gjennom behandlinga av statsbudsjettet for
2010 vart det avgjort at det skal etablerast eit nasjonalt helsearkiv
(…) Den nye verksemda, kalla Norsk helsearkiv, vil bli organisert
som ei eiga eining innanfor det statlege Arkivverket».
2010: Riksarkivaren får oppdraget med å
etablere Norsk helsearkiv, og danner i august samme år en egen interimsorganisasjon
som skal forberede etableringen av Norsk helsearkiv. Interimsorganisasjonen
er fullt bemannet i juni 2011. Arbeidet med forberedelsene til etableringen
av Norsk helsearkiv er hvert år omtalt i statsbudsjettet under Helse-
og omsorgsdepartementet.
Fra høsten 2011 har planlegging av nytt
arkivbygg på Tynset inkludert sentraldepot for Arkivverket. Det
var gjennomført en rapport; Arkivverkets håndtering av arkivtilvekst
og digitaliseringsutfordringer, med påfølgende kvalitetssikring
av konseptvalg (KS1), som klart bekreftet at sentral utbygging var
det mest rasjonelle i forhold til kost/nytte-hensyn.
7. juni 2012 vedtok Stortinget nødvendige
endringer i helselovgivningen (bl.a. helseregisterloven) for etablering
av Norsk helsearkiv.
Sommeren 2012 gis Statsbygg i oppdrag å
gjennomføre forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset. Det utlyses
oppdrag, og høsten 2012 inngår Statsbygg samspillskontrakt med entreprenørselskapet
Hent, Trondheim. Det avgis rapport til Kulturdepartementet sen sommer/tidlig
høst 2013. Prosjekteringsarbeidet har så langt kostet noen titalls
mill. kroner.
Forslag til statsbudsjett 2014: regjeringen
foreslår å gi nødvendige midler til igangsetting av nytt bygg på
Tynset, dog slik at byggestart ikke skal skje før etter at det er
gjennomført en KS2-gjennomgang av byggesaken. Bygget skal huse bl.a.
Norsk helsearkiv. I budsjettforslag fra ny regjering er midler til
byggestart og utdanning tatt ut.
KS2-utredning ferdig 14. mars 2014, hvor
det pekes på at det må sees nøyere på arealbehov og størrelse på
magasiner, samt vurdere tomtens egnethet grundigere. Statsbygg har
gjentatte ganger svart opp KS2-rapportens påpekninger, senest våren
2015. Norsk helsearkiv og Arkivverket har også kommet med innspill
for å gjøre prosjektet billigere.
Statsbudsjettet for 2015: Fortsatt ikke
oppstartsbevilgning, men tydeliggjøring av at arkivene skal bygges
på Tynset. Oppbygging av arkivutdanningen ved HIST, med ansvar for
desentrale studier på Tynset, bevilges 6 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag i budsjett for 2016 ikke følger opp løfter
gitt av statsminister Solberg, finansminister Jensen, helseminister
Høie og tidligere statssekretær Åmås i Kulturdepartementet om at
lokaliseringene og etableringene stod fast. I Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettforslag står Helsearkivsatsingen på Tynset fast, i Kulturdepartementets
budsjettforslag er dette ikke omtalt og det foreslås å avvikle hele
arkivprosjektet på Tynset.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at spørsmålene om Arkivverkets
sentraldepot og Norsk helsearkiv er omtalt i Prop. 1 S (2015–2016)
for hhv. Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Disse
medlemmer gjengir for ordens skyld deler av sin merknad
om saken i Innst. 16 S (2013–2014):
«Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det alltid skal gjennomføres
ekstern kvalitetssikring (KS2) for store statlige byggeprosjekt
før forslag om bindende kostnadsrammer legges frem for Stortinget.
Flertallet vil understreke at årsaken til utsettelsen som nå skjer
for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset er at
regjeringen Stoltenberg II fremmet saken for Stortinget uten en
fullført KS2.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i nevnte budsjettproposisjoner, og etter gjennomført kvalitetssikring
i KS2, foreslår å realisere et fremtidsrettet arkivprosjekt på Tynset
med digitalisering som den overordnede oppgaven. Disse medlemmer viser
til at det har vært en forutsetning for å gå inn for et Helsearkiv
på Tynset at «den fullførte kvalitetssikringen tilsier bygging av
et eventuelt nybygg», jf. Stortingets behandling av Innst. 16 S (2013–2014). Disse
medlemmer registrerer at KS2-rapporten konkluderte med at
et betydelig innsparingspotensial burde utnyttes før prosjektet
kunne anses tilstrekkelig modent for realisering. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen gjennom kostnadsreduserende tiltak faktisk
bidrar til at viktige arkivfunksjoner og arbeidsplasser blir etablert
på Tynset.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
den alternative, ufinansierte løsningen regjeringen skisserer splitter arkiv
og digitalisering på en faglig uhensiktsmessig måte som bryter tvert
med helheten i arkivsatsingen.
Disse medlemmer viser til at
kvalitetssikringsrunde (KS 2) for en felles løsning for
Norsk helsearkiv og Arkivverkets sentraldepot på Tynset er gjennomført. Disse
medlemmer er sterkt kritisk til at regjeringen på spørsmål
fra Stortinget ikke vil offentliggjøre de underliggende rapportene
fra Statsbygg de bygger sin konklusjon på. Derfor er det helt umulig
å verifisere regjeringens forutsetning om at det ikke er mulig å
realisere bygget innenfor reduserte rammer. Dette er meget kritikkverdig
og kan ikke danne grunnlag for beslutning. Disse medlemmer viser
til at i avisen Østlendingen 29. oktober 2015 kom det frem at Statsbygg
ikke mener det er noen problemer med tomten på Tynset der arkivet
er tiltenkt.
Disse medlemmer mener det er
ytterligere grunn til å se på hva som har hendt i den sammenheng.
Den 22. august 2014 fastslo finansministeren overfor Arbeidets Rett
at «Det er klinkende klart at det blir arkiv på Tynset». I en kronikk
i Adresseavisen 8. desember 2014 argumenterte imidlertid daglig leder
ved Dora AS, Geir Halmøy, for at arkivet burde legges til et annet
sted enn Tynset der det var:
«(…) muligheter for en utvidelse til langt lavere kostnader
enn med et nybygg i et strøk av landet som byr på store klimatiske,
kostnadsdrivende utfordringer for et arkivbygg.»
Disse medlemmer viser til at
7. oktober 2015 kunngjorde kulturministeren følgende:
«Permanent lagring av papirdokument skjer enten i
DORA i Trondheim eller ved Nasjonalbiblioteket i Rana.»
Disse medlemmer påpeker at på
tross av at et enstemmig storting har sagt at en samlet satsing skal
skje på Tynset, har ikke regjeringen fulgt dette opp.
Disse medlemmer slår fast at
den skissen som presenteres i budsjettet, ikke er den nasjonale
og helhetlige løsningen som et samlet storting har gått inn for
og som fagetatene har bedt om. Tvert imot er dette en faglig svak
og ubegrunnet løsning, med spredd og uhensiktsmessig lokalisering,
totalt uavklarte rammer, og det er heller ikke lagt inn midler til å
realisere den foreslåtte modellen.
Disse medlemmer mener Stortinget
må stå fast ved sine tidligere vedtak i saken og foreslår derfor
at regjeringen snarest igangsetter og realiserer den nye og helhetlige
arkivsatsingen på Tynset slik det var planlagt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Innst. 2 S (2015–2016) der Sosialistisk Venstrepartis medlem
foreslår at etableringen av den helhetlige arkivsatsingen på Tynset gjennomføres
i henhold til gjennomført forprosjekt fra Statsbygg. Det settes
av 5 mill. kroner til oppstart av prosjektet i 2016.
Dette medlem mener det er nødvendig
at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert, og derfor
settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2016. Tiltaket, som
kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil
være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå
som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.
Dette medlem mener satsingen
på mer klima- og miljøvennlig bolig- og bygningsmasse må forsterkes,
og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor
det settes av 10 mill. kroner til prosjekt med statlig Plusshus.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med
15 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på
ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med
20 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på
ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med
80 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på
ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at staten som skoleeier nå må prioritere bygging av ny
samisk videregående skole i Kautokeino. Skolebygget er fra 1957,
og det er angrepet av muggsopp. Senest i mai anbefalte bedriftshelsetjenesten
å stenge skolen på grunn av helsefare.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
om at regjeringen kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2016
med en plan for et nytt bygg og eventuell oppstartsbevilgning.
Komiteens medlem fra Venstre viser derfor
til Venstres alternative statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
å bevilge 30 mill. kroner til utbygging av ny videregående skole
i Kautokeino.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative budsjett hvor posten foreslås redusert med
20 mill. kroner. Dette vil medføre enkelte mindre forsinkelser på
ulike prosjekter, jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse
med bevilgninger over ulike budsjett.
Samlet sett medfører det en styrking av posten med
10 mill. kroner sammenlignet med forslaget fra regjeringen.
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning til kjøp av eiendom
under Statsbygg. Dette medlem viser til særskilt
vedlegg til Prop. 1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,
hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommer staten eier. Det kan
åpenbart settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten av eierskapet
til en rekke av disse eiendommene. I svar på spørsmål fra Venstre
i forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrev også departementet
at:
«Fornyings- og administrasjonsdepartementet holder
på med en kartlegging av eiendommer som Statsbygg forvalter, men
som ikke naturlig hører inn under Statsbyggs ansvarsområde. Det
vil da vurderes om det er eiendommer som kan overføres til annen statlig
eller offentlig forvalter eller selges i det åpne marked.»
Dette medlem viser til at kjøp
av eiendommer kan finansieres ved salg og omprioriteringer, og at
det således ikke anses nødvendig med en eksplisitt bevilgning på
73,9 mill. kroner som foreslått av regjeringen. Denne bevilgningen
er derfor foreslått kuttet i Venstres alternative statsbudsjett
for 2016.