Komiteen viser til at bevilgningsforslag
under 90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.
Det vises til Innst. 5 S (2015–2016).
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 4
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) |
| | | |
| | | |
Utgifter |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 102 115 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres
| 12 242 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 17 250 000 |
| 70 | Erstatning av skader på utenlandske ambassader | 998 000 |
| 71 | Diverse tilskudd | 23 205 000 |
| 72 | Hjelp til norske borgere i utlandet | 169 000 |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for representasjon | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 494 000 |
104 | | Kongefamiliens offisielle reiser til
utlandet | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 567 000 |
115 | | Næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 17 149 000 |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og informasjonsformål,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 49 242 000 |
116 | | Deltaking i internasjonale organisasjoner | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 1 551 475 000 |
117 | | EØS-finansieringsordningene | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009–2014,
kan overføres | 1 250 000 000 |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres | 1 150 000 000 |
118 | | Nordområdetiltak mv. | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 og 71 | 31 993 000 |
| 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 320 079 000 |
| 71 | Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv.,
kan overføres, kan nyttes under post 1 | 60 905 000 |
| 76 | Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres | 38 530 000 |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under
post 70 | 2 085 000 |
| 70 | Globale sikkerhetstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 1 | 12 003 000 |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 423 382 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 30 257 000 |
141 | | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 908 000 |
144 | | Fredskorpset | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 146 000 |
150 | | Bistand til Afrika | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika, kan
overføres | 1 984 640 000 |
151 | | Bistand til Asia | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia, kan overføres
| 591 500 000 |
152 | | Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika | |
| 78 | Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres | 556 000 000 |
153 | | Bistand til Latin-Amerika | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika,
kan overføres | 30 000 000 |
160 | | Sivilt samfunn og demokratiutvikling | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 131 000 |
| 70 | Sivilt samfunn, kan overføres | 670 471 000 |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset,
kan overføres | 142 000 000 |
161 | | Næringsutvikling | |
| 70 | Næringsutvikling, kan overføres | 139 000 000 |
| 75 | NORFUND – tapsavsetting | 375 000 000 |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | |
| 70 | Nødhjelp og humanitær bistand, kan
overføres | 4 339 042 000 |
| 72 | Menneskerettigheter, kan overføres
| 258 300 000 |
164 | | Fred, forsoning og demokrati | |
| 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak,
kan overføres | 405 900 000 |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan, kan
overføres | 225 000 000 |
| 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning,
kan overføres | 244 700 000 |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan
overføres | 465 500 000 |
165 | | Forskning, kompetanseheving og evaluering | |
| 1 | Driftsutgifter | 90 677 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | 237 000 000 |
| 70 | Forskning, kan overføres | 78 000 000 |
| 71 | Faglig samarbeid, kan overføres | 265 900 000 |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | |
| 70 | Ymse tilskudd, kan overføres | 5 500 000 |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres | 597 200 000 |
| 74 | Fornybar energi, kan overføres | 270 000 000 |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 326 430 000 |
168 | | Kvinners rettigheter og likestilling | |
| 70 | Kvinners rettigheter og likestilling,
kan overføres | 263 500 000 |
169 | | Global helse og utdanning | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 966 000 |
| 70 | Global helse, kan overføres | 3 065 000 000 |
| 73 | Utdanning, kan overføres | 1 732 000 000 |
170 | | FN-organisasjoner mv. | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 435 000 000 |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 381 000 000 |
| 72 | FNs barnefond (UNICEF) | 475 000 000 |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP), kan
overføres | 212 000 000 |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 000 |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 000 |
| 76 | FN og globale utfordringer, kan overføres
| 192 300 000 |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres
| 100 000 000 |
| 78 | Bidrag andre FN-organisasjoner mv.,
kan overføres | 212 300 000 |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres | 47 000 000 |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres | 25 000 000 |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women),
kan overføres | 55 000 000 |
| 83 | Verdens helseorganisasjon (WHO),
kan overføres | 208 500 000 |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | |
| 70 | Verdensbanken, kan overføres | 866 000 000 |
| 71 | Regionale banker og fond, kan overføres
| 820 500 000 |
| 72 | Strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker
og
finansinstitusjoner, kan overføres | 110 500 000 |
172 | | Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak | |
| 70 | Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres | 270 000 000 |
Justis- og beredskapsdepartementet |
480 | | Svalbardbudsjettet | |
| 50 | Tilskudd | 302 881 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 4 | 37 978 532 000 |
Inntekter |
Inntekter under departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | |
| 1 | Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene | 16 196 000 |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 167 309 000 |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 46 744 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 4 | 230 249 000 |
| | Netto rammeområde 4 | 37 748 283 000 |
Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop.
1 S (2015–2016) og 30. oktober 2015 Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Ved vedtak i Stortinget 3. desember 2015 er netto utgiftsramme for
rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 40 132 271 000, jf. Innst.
2 S (2015–2016). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger
på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.
I Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet
er det i del I pkt. 9 gitt en nærmere beskrivelse av programområde
2 som omfatter utenriksforvaltningen og i del I pkt. 10 er det redegjort
for programområdet 3 som dekker internasjonal bistand.
I proposisjonens del III gis det en omtale av
følgende tema:
Nordområdepolitikken
– Langsiktig satsing på kunnskap, næring, infrastruktur, beredskap
og samarbeid i nord
Samstemtrapport 2015. Fred, sikkerhet og
utvikling
Tusenårsmålene og status for måloppnåelse 2015
Sektorovergripende miljø- og klimapolitikk
Likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken
Likestilling og ikke-diskriminering i utenrikstjenesten
Omtale av lederes ansettelsesvilkår i statlige foretak
under Utenriksdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer svalbardbudsjettet
som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. Bakgrunnen for
dette er artikkel 8 i Svalbardtraktaten som begrenser adgangen til
å oppkreve skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse midlene kan
anvendes. De skatter og avgifter som innkreves på Svalbard skal
i sin helhet komme Svalbard til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens
ønske om å videreføre ordningen med eget svalbardbudsjett under
behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.
Budsjettrammen for svalbardbudsjettet for 2016 er
450 915 000 kroner. Dette er en økning på 33 013 mill. kroner eller
7,9 pst. i forhold til vedtatt budsjett for 2015. Det vises til
komiteens innstilling om svalbardbudsjettet 2016, Innst. 17 S (2015–2016).
Komiteen viser til
at regjeringen vil føre en utenrikspolitikk forankret i folkeretten
og bygget på forpliktende internasjonalt samarbeid. Det legges vekt
på sikring av sentrale norske interesser, bidrag til internasjonal
avspenning, sikkerhet og stabilitet, økonomisk utvikling og varig
fattigdomsreduksjon. Respekt for demokrati og menneskerettigheter
og et forpliktende samarbeid er sentrale premisser for norsk utenrikspolitikk. Komiteen mener
det er viktig at Norges linje er forutsigbar over tid uavhengig av
skiftende regjeringer.
Komiteen vil understreke betydningen
av å kanalisere innsatsen til områder hvor Norge kan gjøre en forskjell.
Det er viktig at arbeidet for å redusere barne- og mødredødelighet
videreføres og at Norge tar en lederrolle i arbeidet for å sikre alle
rett til utdanning.
Komiteen er enig i at handel
er av stor betydning for å skape varig utvikling, men vil samtidig understreke
viktigheten av at det etableres mekanismer som sikrer en mer rettferdig
fordeling.
Komiteen viser til at hovedlinjene
i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast, basert på deltakelse
og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, det transatlantiske
forholdet og et nært samarbeid med våre naboer i Norden, i EU og
i det øvrige Europa.
Komiteen viser til at regjeringen
har utnevnt en egen statsråd for samordning av EØS-saker og oppnevnt
et eget europautvalg. Det er viktig at Norge aktivt engasjerer seg
i disse spørsmålene.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Senterpartiet vil peike på at det går ei finstemt grense
mellom å ta i vare Noreg sine interesser gjennom samarbeid med EU
på den eine sida og avgjeving av suverenitet og dermed svekking
av Noreg sine interesser på den andre sida. Desse medlemene vil
understreke at det er ei viktig oppgåve for ei kvar regjering å sikre
og styrke det norske folkestyret i tråd med det norske folk sin
vilje.
Komiteen vil peke
på nordområdenes store strategiske betydning for Norge. Issmelting
og tilgang til nye handelsveier som følge av klimaendringer og økt
aktivitet bidrar til større oppmerksomhet og behov for avklaring. Komiteen forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag
til videreutvikling av satsingen i nord.
Russlands annektering av Krim og konflikten
i Ukraina har skapt alvorlige sikkerhetsutfordringer i Europa. Til
tross for dette anser komiteen at et fast, avklart
og konstruktivt forhold til Russland er viktig. Dette blant annet
for å sikre en bærekraftig fiskeriforvaltning, redningssamarbeid
og videreutvikling av folk-til-folk-samarbeidet.
Komiteen vil understreke betydningen
av internasjonalt samarbeid for å løse klimautfordringene.
Komiteen støtter regjeringens
arbeid for et moderne, sterkt og mer effektivt FN. Det er viktig
at Norge fortsetter som en stabil og påregnelig bidragsyter.
Komiteen viser til de nye bærekraftmålene
vedtatt av FNs generalforsamling i oktober 2015, som Norge også
har sluttet seg til. Avtalen innebærer 17 mål innenfor dimensjonene
klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Komiteen vil
understreke at målene er forpliktende for alle land, utviklingsland
og mellominntektsland så vel som industriland. Komiteen vil
be regjeringen om å komme tilbake til Stortinget om dette på en
egnet måte.
Utenrikstjenesten skal fremme kulturlivets internasjonale
interesser. Komiteen vil fremheve betydningen av
en sterk kultursektor med gode internasjonale forbindelser.
Komiteen viser til at det er
tverrpolitisk enighet om at satsing på kvinner og likestilling er en
av grunnpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk og at dette
arbeidet trenger norsk støtte i en tid hvor arbeidet settes tilbake
i mange deler av verden.
Tabellen under viser Prop.
1 S (2015–2016) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), budsjettforliket mellom
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, innenfor
vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2015–2016), samt primærbudsjettene
til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
slik de framkommer i tillegget til finansinnstillingen. Bare kapitler/poster
med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold
til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | H, FrP,
KrF1), V | A | Sp | V | SV |
| | | | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 4 (i tusen kroner) |
100 | | Utenriksdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 102 115 | 2 100 185
(-1 930) | 2 102 115
(0) | 2 102 115
(0) | 2 102 115
(0) | 2 102 115
(0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 12 242 | 12 231
(-11) | 12 242
(0) | 12 242
(0) | 12 242
(0) | 12 242
(0) |
| 71 | Diverse tilskudd | 23 205 | 25 205
(+2 000) | 23 205
(0) | 23 205
(0) | 25 205
(+2 000) | 23 205
(0) |
103 | | Regjeringens fellesbevilgning for
representasjon | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 494 | 49 439
(-55) | 49 494
(0) | 49 494
(0) | 49 494
(0) | 49 494
(0) |
104 | | Kongefamiliens
offisielle reiser til
utlandet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 9 567 | 9 558
(-9) | 9 567
(0) | 9 567
(0) | 9 567
(0) | 9 567
(0) |
115 | | Næringsfremme-,
kultur- og informasjonsformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 149 | 17 122
(-27) | 17 149
(0) | 17 149
(0) | 17 149
(0) | 17 149
(0) |
| 70 | Tilskudd til næringsfremme-, kultur- og
informasjonsformål | 49 242 | 49 242
(0) | 64 242
(+15 000) | 49 242
(0) | 71 242
(+22 000) | 79 242
(+30 000) |
117 | | EØS-finansieringsordningene | | | | | | |
| 75 | EØS-finansieringsordningen 2009-2014 | 1 250 000 | 1 250 000
(0) | 1 250 000
(0) | 1 000 000
(-250 000) | 1 250 000
(0) | 1 250 000
(0) |
| 76 | Den norske finansieringsordningen 2009–2014 | 1 150 000 | 1 150 000
(0) | 1 150 000
(0) | 900 000
(-250 000) | 1 150 000
(0) | 1 150 000
(0) |
118 | | Nordområdetiltak mv. | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 31 993 | 31 967
(-26) | 31 993
(0) | 31 993
(0) | 31 993
(0) | 31 993
(0) |
| 70 | Nordområdetiltak og
prosjektsamarbeid med Russland | 320 079 | 300 079
(-20 000) | 350 079
(+30 000) | 320 079
(0) | 320 079
(0) | 320 079
(0) |
119 | | Globale sikkerhetstiltak | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 085 | 2 083
(-2) | 2 085
(0) | 2 085
(0) | 2 085
(0) | 0
(-2 085) |
| 70 | Globale sikkerhetstiltak | 12 003 | 12 003
(0) | 12 003
(0) | 12 003
(0) | 12 003
(0) | 0
(-12 003) |
140 | | Utenriksdepartementets administrasjon
av utviklingshjelpen | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 423 382 | 1 431 636
(+8 254) | 1 423 382
(0) | 1 423 382
(0) | 1 423 382
(0) | 1 328 382
(-95 000) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 257 | 30 257
(0) | 30 257
(0) | 30 257
(0) | 30 257
(0) | 15 257
(-15 000) |
141 | | Direktoratet for
utviklingssamarbeid (Norad) | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 233 908 | 236 172
(+2 264) | 236 408
(+2 500) | 233 908
(0) | 233 908
(0) | 233 908
(0) |
144 | | Fredskorpset | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 45 146 | 45 101
(-45) | 45 146
(0) | 45 146
(0) | 45 146
(0) | 45 146
(0) |
150 | | Bistand til Afrika | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Afrika | 1 984 640 | 2 094 640
(+110 000) | 2 007 640
(+23 000) | 2 051 940
(+67 300) | 2 085 600
(+100 960) | 2 104 640
(+120 000) |
151 | | Bistand til Asia | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Asia | 591 500 | 591 500
(0) | 686 500
(+95 000) | 591 500
(0) | 691 500
(+100 000) | 706 500
(+115 000) |
153 | | Bistand til
Latin-Amerika | | | | | | |
| 78 | Regionbevilgning for Latin-Amerika | 30 000 | 80 000
(+50 000) | 100 000
(+70 000) | 104 000
(+74 000) | 100 000
(+70 000) | 140 000
(+110 000) |
160 | | Sivilt samfunn og
demokratiutvikling | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 131 | 22 110
(+11 979) | 16 131
(+6 000) | 16 131
(+6 000) | 16 152
(+6 021) | 16 131
(+6 000) |
| 70 | Sivilt samfunn | 670 471 | 1 955 471
(+1 285 000) | 1 722 471
(+1 052 000) | 1 965 171
(+1 294 700) | 2 089 211
(+1 418 740) | 2 039 171
(+1 368 700) |
| 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset | 142 000 | 142 000
(0) | 142 000
(0) | 142 000
(0) | 160 000
(+18 000) | 150 000
(+8 000) |
161 | | Næringsutvikling | | | | | | |
| 70 | Næringsutvikling | 139 000 | 139 000
(0) | 139 000
(0) | 204 000
(+65 000) | 269 000
(+130 000) | 139 000
(0) |
| 75 | NORFUND – tapsavsetting | 375 000 | 375 000
(0) | 300 000
(-75 000) | 375 000
(0) | 125 000
(-250 000) | 375 000
(0) |
162 | | Overgangsbistand | | | | | | |
| 70 | Overgangsbistand | 0 | 200 000
(+200 000) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) |
162 | | Overgangsbistand (gap) | | | | | | |
| 70 | Overgangsbistand (gap) | 0 | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 0
(0) | 200 000
(+200 000) |
163 | | Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter | | | | | | |
| 70 | Nødhjelp og
humanitær bistand | 4 339 042 | 4 389 042
(+50 000) | 4 339 042
(0) | 6 089 042
(+1 750 000) | 4 339 042
(0) | 6 089 042
(+1 750 000) |
| 72 | Menneskerettigheter | 258 300 | 298 300
(+40 000) | 298 300
(+40 000) | 258 300
(0) | 383 300
(+125 000) | 383 300
(+125 000) |
164 | | Fred, forsoning og
demokrati | | | | | | |
| 70 | Fred, forsoning og
demokratitiltak | 405 900 | 390 900
(-15 000) | 490 900
(+85 000) | 405 900
(0) | 655 900
(+250 000) | 540 900
(+135 000) |
| 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 225 000 | 175 000
(-50 000) | 225 000
(0) | 225 000
(0) | 265 000
(+40 000) | 315 000
(+90 000) |
| 72 | Global sikkerhet,
utvikling og nedrustning | 244 700 | 154 700
(-90 000) | 244 700
(0) | 244 700
(0) | 244 700
(0) | 194 700
(-50 000) |
| 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | 465 500 | 365 500
(-100 000) | 465 500
(0) | 415 500
(-50 000) | 595 500
(+130 000) | 585 500
(+120 000) |
165 | | Forskning, kompetanseheving og
evaluering | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 90 677 | 120 537
(+29 860) | 90 677
(0) | 90 677
(0) | 140 677
(+50 000) | 90 677
(0) |
| 70 | Forskning | 78 000 | 148 000
(+70 000) | 148 000
(+70 000) | 78 000
(0) | 183 000
(+105 000) | 123 000
(+45 000) |
| 71 | Faglig samarbeid | 265 900 | 305 900
(+40 000) | 265 900
(0) | 265 900
(0) | 265 900
(0) | 315 900
(+50 000) |
166 | | Miljø og bærekraftig utvikling mv. | | | | | | |
| 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 597 200 | 767 200
(+170 000) | 712 200
(+115 000) | 722 200
(+125 000) | 1 052 200
(+455 000) | 1 497 200
(+900 000) |
| 74 | Fornybar energi | 270 000 | 470 000
(+200 000) | 670 000
(+400 000) | 530 000
(+260 000) | 790 000
(+520 000) | 1 165 000
(+895 000) |
167 | | Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA) | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 326 430 | 7 381 924
(+55 494) | 7 326 430
(0) | 7 423 430
(+97 000) | 7 326 430
(0) | 7 618 630
(+292 200) |
168 | | Kvinners rettigheter og likestilling | | | | | | |
| 70 | Kvinners rettigheter og likestilling | 263 500 | 293 500
(+30 000) | 313 500
(+50 000) | 363 500
(+100 000) | 313 500
(+50 000) | 313 500
(+50 000) |
169 | | Global helse og
utdanning | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 966 | 15 958
(-8) | 15 966
(0) | 15 966
(0) | 15 966
(0) | 15 966
(0) |
| 70 | Global helse | 3 065 000 | 3 065 000
(0) | 3 065 000
(0) | 3 065 000
(0) | 2 965 000
(-100 000) | 2 865 000
(-200 000) |
| 73 | Utdanning | 1 732 000 | 1 732 000
(0) | 1 622 000
(-110 000) | 1 632 000
(-100 000) | 1 732 000
(0) | 1 652 000
(-80 000) |
170 | | FN-organisasjoner mv. | | | | | | |
| 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 435 000 | 565 000
(+130 000) | 545 000
(+110 000) | 660 000
(+225 000) | 553 000
(+118 000) | 555 000
(+120 000) |
| 71 | FNs befolkningsfond (UNFPA) | 381 000 | 401 000
(+20 000) | 431 000
(+50 000) | 431 000
(+50 000) | 431 000
(+50 000) | 406 000
(+25 000) |
| 72 | FNs barnefond
(UNICEF) | 475 000 | 505 000
(+30 000) | 505 000
(+30 000) | 525 000
(+50 000) | 400 000
(-75 000) | 490 000
(+15 000) |
| 73 | Verdens matvareprogram (WFP) | 212 000 | 237 000
(+25 000) | 237 000
(+25 000) | 212 000
(0) | 212 000
(0) | 212 000
(0) |
| 74 | FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) | 300 000 | 350 000
(+50 000) | 350 000
(+50 000) | 300 000
(0) | 300 000
(0) | 300 000
(0) |
| 75 | FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) | 150 000 | 125 000
(-25 000) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) | 150 000
(0) |
| 76 | FN og globale
utfordringer | 192 300 | 223 300
(+31 000) | 223 300
(+ 31 000) | 242 300
(+50 000) | 292 300
(+100 000) | 242 300
(+50 000) |
| 77 | FNs aidsprogram (UNAIDS) | 100 000 | 120 000
(+20 000) | 140 000
(+40 000) | 100 000
(0) | 150 000
(+50 000) | 165 000
(+65 000) |
| 78 | Bidrag andre
FN-organisasjoner mv. | 212 300 | 187 300
(-25 000) | 212 300
(0) | 212 300
(0) | 112 300
(-100 000) | 212 300
(0) |
| 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs
fredskorps | 47 000 | 47 000
(0) | 47 000
(0) | 47 000
(0) | 77 000
(+30 000) | 67 000
(+20 000) |
| 81 | Tilskudd til internasjonal landbruksforskning | 25 000 | 105 000
(+80 000) | 25 000
(0) | 140 000
(+115 000) | 100 000
(+75 000) | 115 000
(+90 000) |
| 82 | FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling
(UN Women) | 55 000 | 75 000
(+20 000) | 95 000
(+40 000) | 95 000
(+40 000) | 95 000
(+40 000) | 95 000
(+40 000) |
| 83 | Verdens helseorganisasjon (WHO) | 208 500 | 183 500
(-25 000) | 208 500
(0) | 208 500
(0) | 208 500
(0) | 208 500
(0) |
171 | | Multilaterale finansinstitusjoner | | | | | | |
| 70 | Verdensbanken | 866 000 | 841 000
(-25 000) | 866 000
(0) | 816 000
(-50 000) | 866 000
(0) | 716 000
(-150 000) |
| 71 | Regionale banker og fond | 820 500 | 820 500
(0) | 820 500
(0) | 770 500
(-50 000) | 808 500
(-12 000) | 766 300
(-54 200) |
| 72 | Strategisk samarbeid med multilaterale
utviklingsbanker og finansinstitusjoner | 110 500 | 110 500
(0) | 110 500
(0) | 110 500
(0) | 214 500
(+104 000) | 110 500
(0) |
480 | | Svalbardbudsjettet | | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 302 881 | 302 891
(+10) | 302 881
(0) | 302 881
(0) | 302 881
(0) | 302 881
(0) |
| | Sum utgifter
rammeområde 4 | 37 978 532 | 40 362 280
(+2 383 748) | 40 223 032
(+2 244 500) | 41 597 532
(+3 619 000) | 41 601 253
(+3 622 721) | 44 155 144
(+6 176 612) |
Inntekter rammeområde 4 (i tusen kroner) |
3100 | | Utenriksdepartementet | | | | | | |
| 1 | Diverse gebyrer ved
utenriksstasjonene | 16 196 | 16 180
(-16) | 16 196
(0) | 16 196
(0) | 16 196
(0) | 16 196
(0) |
| 2 | Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene | 167 309 | 167 132
(-177) | 167 309
(0) | 167 309
(0) | 167 309
(0) | 167 309
(0) |
| 5 | Refusjon spesialutsendinger mv. | 46 744 | 46 697
(-47) | 46 744
(0) | 46 744
(0) | 46 744
(0) | 46 744
(0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 4 | 230 249 | 230 009
(-240) | 230 249
(0) | 230 249
(0) | 230 249
(0) | 230 249
(0) |
| | Sum netto
rammeområde 4 | 37 748 283 | 40 132 271
(+2 383 988) | 39 992 783
(+2 244 500) | 41 367 283
(+3 619 000) | 41 371 004
(+3 622 721) | 43 924 895
(+6 176 612) |
1) Da det allerede var inngått en
budsjettavtale, valgte Kristelig Folkeparti å ikke legge fram sitt alternative
statsbudsjett til votering i finanskomiteens Innst. 2 (2015–2016).
Kristelig Folkepartis alternative budsjett er derfor ikke gjengitt
i tabellen, men i Kristelig Folkepartis generelle særmerknader om
Utenriksdepartementets budsjett i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at norsk utenriks- og utviklingspolitikk
skal være bygget på tydelige prioriteringer, forankret i liberale
verdier og ha som hovedformål å sikre sentrale nasjonale interesser.
Norge skal være en troverdig og tillitsskapende aktør i arbeidet
for forsterket internasjonalt samarbeid.
En utenrikspolitikk bygget på et forpliktende
internasjonalt samarbeid sikrer at hovedlinjene i norsk utenriks-
og utviklingspolitikk befestes.
Disse medlemmer mener at Norge
skal være en aktiv bidragsyter i FN, NATO og andre internasjonale
organisasjoner, samt føre en offensiv europapolitikk med mål om
økt medvirkning og påvirkning gjennom EØS-avtalen og Norges øvrige
avtaler med EU.
Disse medlemmer understreker
at Norge, Europa og Europas nærområder står overfor et nytt, sammensatt
og komplekst sikkerhetspolitisk bilde. Det skjer en urovekkende
utvikling av ustabilitet og væpnet konflikt i våre sørlige nærområder,
særlig Syria og Irak. Russlands folkerettsbrudd og illegale handlinger
i Ukraina utfordrer euroatlantiske sikkerhetsstrukturer. Det er
nødvendig at Norge prioriterer og viser solidaritet med våre allierte
i NATO og koordinerer oss med våre partnere i EU.
Disse medlemmer mener at Norge,
i tett samarbeid med andre land, skal ta et større ansvar for å
oppnå varige resultater i utviklingspolitikken.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen foreslår det største bistandsbudsjettet noensinne, over
1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI). Prop. 1 S Tillegg 1
(2015–2016) foreslår en ytterligere økning som følge av akutte og
omfattende kriser i Midtøsten og Afrika. Budsjettforliket med samarbeidspartiene
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre førte
til at bistandsbudsjettet øker med ytterligere 2,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer støtter regjeringens
mål om å opprettholde et høyt nivå på internasjonal bistand og ser
på bistandspolitikken som et viktig fundament for å bekjempe fattigdom
og fremme utvikling. Bistand innrettet mot konkrete felt som utdanning,
helse og næringsutvikling sikrer en målrettet utvikling og legger fundamentet
for en moderne og fremtidsrettet politikk på området. Gjennom tilgang
til gode utdanningsinstitusjoner, helsevesen og arbeidsplasser kan
mennesker på sikt arbeide seg varig ut av fattigdom.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av regjeringens kraftløft i det internasjonale arbeidet
med utdanning for utvikling, især jenters rett til utdanning. Regjeringen
viser lederskap ved den formidable økningen i støtten til utdanning
i fattige land hvert år siden 2013. Utdanning for alle er ikke bare
en menneskerett, det er en betingelse for vekst og utvikling.
Disse medlemmer støtter regjeringens
løft på global helse med en økning i 2016. Med økningen settes det
av over 3 mrd. kroner til blant annet bedret mødre- og barnehelse
samt bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å se satsingen på utdanning i sammenheng med satsingen
på helse.
Disse medlemmer støtter regjeringens satsing
på handelspolitikk og næringsutvikling i utviklingsland for å sikre
gode vilkår for investeringer og jobbskaping i de fattigste landene. Tiltak
som bekjemper korrupsjon, etablerer et godt investeringsklima og
sikrer skatteinntekter til felles velferd, bidrar til å skape en
varig vei ut av fattigdom. Gjennom økte bevilgninger til prosjekter
i regi av Norfund øker den målrettede satsingen på prosjekter innen
fornybar energi, og bidrar med det til et bærekraftig grunnlag for fremtidig
vekst og utvikling.
Disse medlemmer understreker
at globale trusler rammer Norge, vår sikkerhet og våre interesser,
og merker seg at regjeringen intensiverer arbeidet med å forebygge
radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i land og områder
preget av konflikt og sårbarhet.
Disse medlemmer ser positivt
på regjeringens signaler om en mer forenklet administrasjon av og
kontroll knyttet til norske bistandsmidler i regjeringsplattformen.
En større åpenhet omkring bistandsmidlene representerer en mer oppdatert
utviklingspolitisk linje og er en viktig forutsetning for nasjonalt
eierskap og kontroll, i tråd med utviklingen i mange andre giverland.
Disse medlemmer er glad for retningsendringen
mot systematiske evalueringer og mer åpenhet om omfanget, gjennomføringen
og effektene av norsk utviklingspolitikk og mener det representerer
en moderne og fremtidsrettet utviklingspolitikk.
Disse medlemmer mener Prop. 1
S (2015–2016) gjenspeiler regjeringsplattformens målsettinger på
en god måte og slutter seg til de prioriteringer som er gjort.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at de alvorlige utfordringene vi står overfor med økt spenning
i Europa, økte flyktningstrømmer fra konfliktene i Midtøsten og sammenbrutte
stater og klimautfordringene bare møtes gjennom dialog og et sterkere
internasjonalt forpliktende samarbeid.
Disse medlemmer viser til at
FN er den viktigste organisasjonen for internasjonalt samarbeid
og ser det som viktig å sikre organisasjonen forutsigbare rammer.
I en situasjon hvor det sikkerhetspolitiske
klima er preget av ny spenning, ser disse medlemmer det
som viktig å opprettholde dialogen og samarbeidet med Russland i
nord, både folk-til-folk-samarbeidet og samarbeidet om fiskeriforvaltning,
miljø, søk og redning, samt arbeide for et bedre samarbeidsklima
mellom NATO og Russland.
Disse medlemmer ser nordområdene
som vårt viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes grunnleggende
nasjonale interesser og sikkerhetspolitiske hensyn. Disse
medlemmer etterlyser en sterkere prioritering av nordområdepolitikken
fra regjeringens side, og styrker bevilgningen til nordområdesatsingen med
50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen mellom regjeringen
og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer viser til at
EØS-avtalen, Schengen-avtalen og andre samarbeidsavtaler med EU,
knytter Norge til den europeiske integrasjonen og er grunnlaget
for at norsk næringsliv er sikret forutsigbare og trygge rammevilkår på
vårt viktigste eksportmarked. Den økte flyktning- og migrasjonsstrømmen
til Europa gir nye utfordringer både for de enkelte land og for
samarbeidet om forvaltningen av en felles yttergrense og asylsamarbeidet
innad i samarbeidet.
Disse medlemmer ser det som viktig
at Norge er en aktiv bidragsyter til å finne bedre løsninger på
de utfordringene vi står oppe i, både innenfor Schengen- og Dublinsamarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
økonomisk utvikling, maktforskyvning, befolkningsvekst og migrasjons-
og flyktningstrømmer endrer rammene for vår utviklingspolitikk.
Store befolkningsgrupper er løftet ut av fattigdom, samtidig som
ulikhetene innad i land øker. Disse medlemmer legger
vekt på at norsk utviklingspolitikk også skal bidra, både til økonomisk vekst,
arbeidsplasser og en god fordelingspolitikk.
I den nåværende situasjonen med store prekære humanitære
katastrofer er det også nødvendig å prioritere humanitær nødhjelp.
Disse medlemmer mener bistandsorganisasjonene
og det sivile samfunn er viktige medspillere, en effektiv kanal
for norsk utviklingspolitikk og vil derfor opprettholde bevilgningene
til disse på et høyt nivå.
Disse medlemmer har gjennom flere
år prioritert innsatsen for bedret mødrehelse, mot barnedødelighet
og vaksinasjon av verdens barn gjennom Gavi. Det er viktig at dette
arbeidet fortsetter. Disse medlemmer vil videre vise til
det omfattende arbeidet som utføres i felten av FNs ulike særorganisasjoner
for bistand og utvikling. Disse medlemmer vil særlig
peke på FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs flyktningorganisasjon
(UNHCR) og FNs barnefond (UNICEF).
I tillegg utfører de mindre særorganisasjonene, som
UN Women og FNs befolkningsfond (UNFPA), viktige oppgaver. Disse
medlemmer ser det som nødvendig at basisbevilgningene til FN-organisasjonene
opprettholdes på et høyt nivå.
Disse medlemmer støtter utdanningsløftet, og
vil særlig peke på innsatsen for utdanning for jenter og funksjonshemmede
og arbeidet knyttet til utdanning i konfliktområder.
Målet med Norges internasjonale kultursatsing er
å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et
aktivt og levende kulturliv og til at norsk kultur er en del av
den globale utvikling innen kulturfeltet. Disse medlemmer styrker
derfor bevilgningene til dette med 15 mill. kroner i sitt alternative
budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at vi internasjonalt står overfor krevende
utfordringer som Norge må møte med handlekraft i tråd med de verdier
vår nasjon er bygd på. I en økonomisk situasjon preget av fall i
oljeprisene, mener dette medlem at staten aktivt
må tilrettelegge for omstilling og nye sikre jobber slik at vårt
land unngår økt arbeidsledighet over tid. Norges deltakelse i EØS
gir et viktig ankerfeste i det europeiske markedet samtidig som
opprettholdelsen av en selvstendig norsk valuta gir drahjelp til
økt konkurransekraft og omstilling. Dette medlem mener
statsbudsjettet må brukes til å stabilisere norsk økonomi, fremme
omstilling som gir nye arbeidsplasser og forsterke velferdssamfunnet.
Dette medlem vil peke på at sikkerhetssituasjonen
for tiden sterkt er preget av at ekstreme islamistiske terrorgrupper
destabiliserer flere land både i Midtøsten og andre områder og iverksetter
terrorangrep mot sivile mål både der og i Europa. Etter en tid med
sterk og berettiget internasjonal reaksjon mot Russlands folkerettsstridige
intervensjon i Ukraina, er forholdet mellom Vesten og Russland dårlig. Dette medlem mener
forsvar av folkeretten må være en bunnplanke i norsk utenrikspolitikk.
Samtidig må vi arbeide målbevisst for et godt naboskap med Russland
og for et bredt internasjonalt samarbeid om å bekjempe utfordringene
fra internasjonal terrorisme. Uten at man skaper en større enighet
om politiske løsninger og militære strategier, forsinkes arbeidet
med å bringe Syria-krigen og andre flyktningeproduserende konflikter til
opphør.
Dette medlem vil understreke
at de humanitære krisene verden i dag står overfor, skaper et enormt
behov for effektiv nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand som
kan forebygge nye kriser, nød og flyktningstrømmer. Derfor har Kristelig Folkeparti
gitt en ansvarlig humanitær politikk og solidarisk utviklingspolitikk
høy prioritet i forhandlingene om utenriksdepartementets del av
statsbudsjettet for 2016.
Dette medlem viser til at for
Kristelig Folkeparti har det vært viktig å bidra til samlende løsninger
om statsbudsjettet og asyl- og flyktningpolitikken for å sikre at
vi som nasjon mestrer de utfordringer vi nå står overfor på en ansvarlig
måte. En solidarisk politikk både nasjonalt og internasjonalt er
etter Kristelig Folkepartis syn nødvendig for å løse de mest krevende
utfordringer i vår tid.
Etter at regjeringen i oktober 2015 la fram
sitt forslag til statsbudsjett for 2016, la Kristelig Folkeparti
fram et alternativt statsbudsjett dagen før regjeringen la fram
Tillegg 1 til Prop. 1 S (2015–2016). Kristelig Folkeparti viste
der hvordan norsk bistand i fattige land kunne opprettholdes på
samme nivå samtidig som det var satt av en kapitalbuffer for å finansiere
forventet økning av flyktningutgifter i Norge. Etter at regjeringens
nye utgiftsprognose for flyktningutgifter ble lagt fram i Prop 1
S Tillegg 1 (2015–2016), tilpasset Kristelig Folkeparti sitt budsjettalternativ
til dette økte utgiftsnivået, og Kristelig Folkeparti la i budsjettforhandlingene
fram et oppdatert budsjettalternativ hvor bistandsrammen ble økt
med 4,2 mrd. kroner, dvs. samme sum som regjeringen foreslo å kutte
i bistandsbudsjettet utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Tabellen
nedenfor viser endringene i forhold til regjeringens forslag fordelt
på Utenriksdepartementets budsjettkapitler og poster (den del av
bistandsbudsjettet som ligger under Klima- og miljødepartementet
er ikke tatt med i tabellen):
Kristelig Folkepartis alternative
budsjett 2016, rammeområde 4
Endringer i forhold til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) (Beløp i mill. kroner)
Kap. | Post | Beskrivelse av forslag | Endringer |
| | | |
| | Budsjettkapitler innen programområde
2: Utenriksforvaltning | |
118 | 70 | Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland | 19,5 |
| | Budsjettkapitler innenfor programområde
3: Utviklingshjelp | |
144 | 1 | Fredskorpset; Driftsutgifter | 0,0 |
150 | 78 | Bistand til Afrika; Regionalbevilgning for Afrika | 177,3 |
151 | 78 | Bistand til Asia; Regionalbevilgning til Asia | 193,0 |
153 | 78 | Bistand til Midtøsten; Regionalbevilgning til Midtøsten | 0,0 |
154 | 78 | Bistand til Latin-Amerika; Regionalbevilgning til Latin-Amerika | 110,0 |
160 | 1 | Sivilt samfunn, Driftsutgifter (Fortsatt drift av Bistandsaktuelt) | 6,0 |
160 | 70 | Sivilt samfunn (inkludert «infostøtten» mv) | 1 418,7 |
160 | 77 | Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset | 18,0 |
161 | 70 | Næringsutvikling | 130,0 |
162 | 70 | Overgangsbistand | 240,0 |
163 | 70 | Nødhjelp og humanitær hjelp | 150,0 |
163 | 72 | Menneskerettigheter | 125,0 |
164 | 70 | Fred, forsoning og demokratitiltak | 90,0 |
164 | 71 | ODA-godkjente land på Balkan | 50,0 |
164 | 72 | Global sikkerhet, utvikling og nedrustning | -150,0 |
164 | 73 | Andre ODA-godkjente OSSE-land | -20,0 |
165 | 1 | Forskning, kompetanseheving og evaluering, Driftsutgifter | 0,0 |
165 | 70 | Forskning, kompetanseheving og evaluering, Forskning | 65,0 |
165 | 71 | Forskning, kompetanseheving og evaluering, Faglig samarbeid | 70,0 |
166 | 72 | Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling | 210,0 |
166 | 74 | Miljø og bærekraftig utvikling mv, Fornybar energi | 310,0 |
168 | 70 | Kvinners rettigheter og likestilling, | 50,0 |
170 | 70 | FNs utviklingsprogram (UNDP) | 225,0 |
170 | 71 | FNS befolkningsfond (UNFPA) | 50,0 |
170 | 72 | FNs barnefond | 25,0 |
170 | 73 | Verdens Matvareprogram (øke matproduksjon, forebygge sultkriser) | 50,0 |
170 | 74 | FNS høykommissær for flyktninger | |
170 | 76 | FN og globale utfordringer | 100,0 |
170 | 77 | FNs Aidsprogram (UNAIDS) | 75,0 |
170 | 79 | Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps | 30,0 |
170 | 81 | Internasjonal landbruksforskning | 115,0 |
170 | 82 | FNs organisasjon For kvinners rettigheter og likestilling,
UN Women | 40,0 |
| | Netto økning på Utenriksdepartementets
del av bistandsrammen | 3 972,5 |
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo å styrke sentrale
budsjettkapitler både innen nødhjelp og langsiktig utviklingsbistand.
Økningen ga rom for forsterket satsing på utdanning, helsehjelp
og matsikkerhet. Den ga virkemidler og ressurser til sterkere norske
bidrag til demokratiutvikling, forebygging av krig og konflikt,
internasjonal miljø- og klimapolitikk og fortsatt reduksjon av antall
ekstremt fattige i verden. Kristelig Folkeparti spisset også innretningen
av bistanden mot verdens fattigste i Afrika sør for Sahara og kanaliserte
større midler gjennom sivilt samfunn i utviklings- og miljøarbeidet.
Dette medlem vil peke på at budsjettforhandlingene
høsten 2015 ble sjeldent krevende siden det i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) ble foreslått kutt på 4,2 mrd. kroner i bistandsbudsjettets
kapitler utenom kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Dette medlem konstaterer
at det i forhandlingene lyktes å fjerne størstedelen av dette kuttet
ved at bistandsbudsjettet ble tilført 2,5 mrd. kroner ekstra. Gjennom
omdisponeringer ble både nødhjelpsinnsatsen og langsiktig bistand
til verdens fattigste områder, særlig i Afrika sør for Sahara, ytterligere
styrket. Særlig positivt mener dette medlem det er
at bevilgningene til sivilsamfunnets langsiktige utviklingsprosjekter
videreføres uten reduksjoner.
Dette medlem viser for øvrig
til generelle fellesmerknader fra komiteens flertall og til øvrige
merknader under de ulike kapitler.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
det er eit overordna mål å medverke til eit samfunn med mindre ulikskap,
både nasjonalt og globalt. Dette må vere eit klart mål med Noreg sin
bistandspolitikk. Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn i sitt
alternative statsbudsjett å auke bistandsbudsjettet med om lag 4,2
mrd. kroner ut over regjeringa sitt forslag til statsbudsjett. Samanlikna
med budsjettavtalen mellom samarbeidspartia, aukar Senterpartiet
bistandsbudsjettet med om lag 1,3 mrd. kroner.
Denne medlemen peiker på at verda
i dag står ovanfor ei av dei største humanitære krisene sidan 2. verdskrig.
Det er eit historisk behov for akutt hjelp til millionar menneske
som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp.
Med dette som bakteppe, meiner Senterpartiet at Noreg i år må bidra
med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp og humanitær
bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande nabolanda.
Denne medlemen viser til at mangelen
på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram har
vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har kutta
utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane som
oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten
av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den. Dette
er ein situasjon omverda må ta større ansvar for. Noreg må no sikre
eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og humanitær bistand.
Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar som kan hjelpast
i flyktningleirar og i Syria sine nærområde.
Denne medlemen peiker på at ei
rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i år burde
gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd. kroner til
naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet har følgt opp dette
i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa og
samarbeidspartia ikkje følgjer opp det same initiativet. I regjeringa
sitt opphavlege budsjettforslag mangla det 1,75 mrd. kroner for
å nå dette målet, og med budsjettavtala mellom regjeringa og samarbeidspartia
manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.
Denne medlemen understrekar at
samstundes som me ser ei ufatteleg krise utspele seg no, må Noreg
tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Å syte for at alle menneske
får dekka sine mest grunnleggjande behov må ha høgaste prioritet
i bistandspolitikken, også i dei områda som ikkje er direkte råka
av krig. Senterpartiet ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på
å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing
på landbruksbistand er difor ein sentral del av Senterpartiet sin
bistandspolitikk.
Denne medlemen peikar på at studiar
har vist at den mest effektive måten å redusere fattigdom på er
å støtte småbønder i utviklingsland. Det er ingen andre næringar
som kan måle seg med landbruket når det gjeld å skape sysselsetting
og økonomiske ringverknader for dei aller fattigaste i verda. Noreg
har høg kompetanse innan landbruket. Å styrke landbruket sin del
av bistandsbudsjettet vil kunne gje viktig helsevinst, samt økonomiske
og sosiale tilskot til mottakarlanda. Eit landbruk som gir auka
produktivitet basert på ei berekraftig forvalting av jorda og naturressursane,
er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av fattigdom. Senterpartiet
har som langsiktig mål at landbruksbistand skal utgjere minst 10 pst.
av Noreg sitt bistandsbudsjett.
Denne medlemen understrekar at
det for Senterpartiet er viktig å støtte opp om oppbygginga av nasjonalstatar
som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering
av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart
land. Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd,
har hatt sitt utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme
frå nyare tid er kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia, som blir
tildelt Nobels fredspris i 2015.
Denne medlemen peikar på at me
i fleire land diverre ser ei sterkare avgrensing i rettane og handlingsrommet
til sivilsamfunnet. Dette må takast på alvor. Senterpartiet satsar
difor sterkt på støtte til sivilt samfunn og sivile organisasjonar. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
føreslo å styrkje løyvingane til sivilt samfunn med nær 1,3 mrd. kroner,
samanlikna med regjeringa sitt budsjett.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar
og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Denne medlemen understrekar
at FN sitt budsjett i dag er under kraftig press mellom anna som
følgje av kutt frå store bidragsytarar. Dette gjer at fleire FN-organisasjonar
må gjere store kutt i si støtte. Det er både i Noreg og verda si
interesse å sikre eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar
gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske
nasjonalstatar. I ei tid der FN sitt budsjett er under sterkt press, må
Noreg vidareføre sine løyvingar til FN-organisasjonane. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett
reverserer regjeringa og samarbeidspartia sine kutt i løyvingane
til FN sitt utviklingsfond, FN sitt befolkningsfond (UNFPA), FN
sitt barnefond (UNICEF) og til FN sine organisasjonar for kvinner
og likestilling.
Denne medlemen viser til at trass
i regjeringa sine forslag om omfattande kutt i bistand i det opphavlege
budsjettet deira, vert det ikkje drøfta å kutte i EØS-midlane. Denne
medlemen understrekar at Noreg kan motverke fattigdom meir
effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar som EØS-midlar. Denne
medlemen viser til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og
innenfor – Norges avtaler med EU, der det er nedfelt at store delar
av det norske bidraget i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og
miljøprosjekt, og at utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt
i kor stor grad det tener føremålet om utjamning i levekår. Denne medlemen understreker
at Noreg ikkje kan tillate kutt i den mest grunnleggjande bistanden, samstundes
som ein held fram med å løyve midlar til prosjekt med svært uviss
effekt. Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å kutte 500 mill. kroner i EØS-midlane.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgangspunktet for Venstres utenrikspolitikk er det sosialliberale
målet om frihet for alle, uavhengig av geografisk opprinnelse. Dette medlem mener
dette målet nås best gjennom å videreutvikle internasjonale institusjoner
som fremmer menneskerettigheter, demokrati, markedsøkonomi, miljø
og respekt for internasjonal lov og rett. For dette medlem er
det viktig at Norge yter bistand for å bekjempe fattigdom og at
vi respekterer demokratiske lands rett til å bestemme over egen
utvikling. Men dette medlem mener det er legitimt
å stille krav om demokrati, respekt for grunnleggende menneskerettigheter
og miljø, slik at vi kan stimulere til en positiv og bærekraftig
global utvikling.
Dette medlem viser til FNs bærekraftmål
som ble vedtatt 25. september 2015. Bærekraftmålene stiller enda
høyere krav til FNs medlemsland enn det tusenårsmålene gjorde for 15
år siden. I interpellasjon fra representant Olemic Thommesen til
statsminister Solberg 17. november 2015 understreket både interpellanten
og statsministeren at det påhviler et stort ansvar både på Stortinget
og alle partiene, og at det krever både pågangsmot og vilje for
å nå de nye bærekraftsmålene. Målene peker frem mot 2030 og må forankres
i de politiske partienes langsiktige arbeid. Dette medlem vil
understreke at pågangsmot og vilje er påkrevd allerede nå, om det
skal være mulig å se en måloppnåelse i 2030. Spesielt gjelder dette
på miljø og klima. Mennesker i fattige land rammes aller hardest
av klimaendringene, selv om de har bidratt minst til problemet.
Dette medlem vil understreke
at globalisering og sunn markedsøkonomi har løftet mange mennesker
ut av fattigdom. Antall og andel ekstrem fattigdom er betydelig
redusert de senere årene. Det er, etter dette medlems mening,
viktig å legge til rette for næringsutvikling og økonomisk vekst
i utviklingsland. Rike land må bistå fattige land i arbeidet med
å gjøre denne veksten grønn.
Dette medlem vil vise til den
tverrpolitiske enigheten om at kvinner og likestilling er en av grunnpilarene
i utenrikspolitikken, og vil vise til at regjeringens forslag til
budsjett i liten grad beskriver hvordan denne innsatsen skal videreføres. Dette
medlem vil på denne bakgrunn foreslå at Stortinget ber regjeringen
legge fram en revidert handlingsplan for likestilling i utviklings-
og utenrikspolitikken.
Dette medlem vil påpeke at sivilt
samfunn (bl.a. frivillige og ideelle organisasjoner) har kompetanse
og kapasitet som er viktig å bruke som virkemiddel for å styrke
kapasitetsbygging i samfunn med svake styresett, og for å styrke
arbeid med menneskerettigheter, likestilling og en bærekraftig utvikling.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt forslag til statsbudsjett for 2016 foreslår at ramme 4 settes
til 41 371 004 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens
forslag på 3 622 721 000 kroner.
Dette medlem viser til at Venstres
helhetlige forslag til statsbudsjett for 2016 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2015–2016)
med tillegg 1. Konkrete endringer på rammeområde 4 i forhold til
regjeringens forslag følger av omtale under.
Dette medlem vil imidlertid understreke
at det er viktig å opprettholde et høyt nivå på norske bistands-
og utviklingsbidrag. Dette medlem er enig i at det
er fornuftig å justere norsk bistandsinnsats på flere områder, men
mener at justeringene må være målrettede, godt grunngitte og bredt
forankret i Stortinget.
Dette medlem mener det er riktig
å legge opp til at norsk stat-til-stat-bistand går til et begrenset antall
land, til multilaterale institusjoner og til frivillige og ideelle
organisasjoner for å sikre en god forvaltning. Det faktum at over
70 prosent av verdens fattige bor i mellominntektsland, gjør at
politikken må innrettes mot fattigdomsbekjempelse på en ny måte. Dette
medlem vil påpeke at det må være en balanse mellom stat-til-stat-bistand,
støtte til multilaterale institusjoner, støtte til næringslivsetablering
og støtte til sivilsamfunn. Dette medlem vil minne
om at sivilsamfunn bl.a. har en viktig funksjon for et fungerende
demokrati, for arbeidet med menneskerettigheter og for å ansvarliggjøre
styresmaktene i de enkelte land.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også gjenta sin skepsis til praksisen med at flyktningtiltak i Norge
godkjennes som utviklingshjelp (ODA). Dette medlem er
kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer og en innarbeidet
budsjetteknikk, men vil advare mot en utvikling der Norge fremstår
som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand. Dette
medlem har som prinsipielt utgangspunkt at bistandsbudsjettet
ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette
medlem mener således at det f.eks. er uheldig å inkludere
utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse
av bistandsmålet – selv om dette er ODA-godkjent. Dette medlem viser
til at Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 innebærer en
rekke endringer i forhold til Prop. 1 S (2015–2016).
Dette medlem viser til at disposisjonene
i Venstres forslag til statsbudsjett for 2016 blant annet innebærer
å reversere og styrke regjeringens forslag under tilskudd til næringsfremme-, kultur-,
norgesfremme- og informasjonsformål, sivilt samfunn, opplysningsarbeid
og demokratistøtte, forskning og klimainnsats.
Dette medlem viser til Venstres
forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det foreslås en reversering
av kutt på sivilt samfunn, inkludert en reversering av kutt på informasjonsstøtten
og legger opp til en samlet økning på vel 1,14 mrd. kroner på kap.
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling.
Dette medlem ser positivt på
regjeringens satsingsområder: utdanning, helse og næringsutvikling.
I den videre innsatsen på utdanningsområdet vil det være viktig
å satse mer på kvalitet i utdanningen, og at grupper som lett faller
utenfor blir imøtesett med ekstra innsats, bl.a. funksjonshemmede.
Dette medlem mener at satsingen
på likestilling må videreføres og styrkes. Verdensbanken har ved
flere anledninger, bl.a. i Verdensbankens Development Report 2012,
slått fast at mangel på likestilling mellom kjønn er et av de største hindrene
til økonomisk vekst i mange fattige land. Det heter videre at i
mange deler av verden gjenstår det stor avstand mellom løfter om
likestilling og den hverdagen kvinner opplever.
Dette medlem mener det er avgjørende
viktig å bygge opp kompetanse og kunnskap innen områdene fattigdomsbekjempelse
og klima, samt ha en god og kunnskapsbasert forvaltning av utviklingspolitikken.
Derfor viser dette medlem til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 med forslag om å øke bevilgningen til forskning,
utvikling, evaluering og faglige rådgivningstjenester på drift med
155 mill. kroner. Resultat fra forskning både i Norge og i utviklingsland
vil være både nyttig og nødvendig for å finne gode lokale og globale
bærekraftige løsninger.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at miljø- og klimautfordringene møtes med løsninger,
vilje og kapital i de internasjonale fora. Det grønne klimafondet
understreker betydningen av å satse på kanaler for multilateral
klimafinansiering til utviklingsland i de kommende årene. Dette
medlem ønsker derfor en ytterligere kapitalisering av fondet
for 2016 siden dette kan være avgjørende for å oppnå nye mål fra
en klimaavtale på FNs klimakonferanse i Paris 2015. Dette
medlem legger derfor opp til en reversering av kutt, og
en styrking av innsats innenfor internasjonale miljøprosesser, bærekraftig
utvikling og fornybar energi.
Dette medlem mener at Norge ikke
skal bidra til støtte av narkotikaprogram i Iran som går via FN
på 7 mill. kroner.
Som en del av omprioriteringen av midler til
sivilsamfunn, vil dette medlem redusere det norske
bidraget til Gavi med 100 mill. kroner fra 1 590 mill. kroner til
1 490 mill. kroner. Tilsvarende vil dette medlem foreslå
å redusere tapsavsetningen til Norfund med 125 mill. kroner.
Dette medlem mener Norge har
en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt på grunn av sin
rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe.
FNs høykommissær for flyktninger melder om et stort behov for å
bosette kvoteflyktninger, og FN har oppfordret rike land til å ta
imot flere flyktninger. Den grufulle situasjonen i Syria og andre
deler av Midtøsten aktualiserer dette ytterligere.
Dette medlem viser til at regjeringen
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår en omdisponering på bistandsbudsjettet
på om lag 4,2 mrd. kroner, hvorav om lag 3,8 mrd. kroner under rammeområde
4. Dette medlem mener at det kan forsvares å redusere
enkelte poster knyttet til bistandsbudsjettet som følge av den store
økningen i antall asylankomster til Norge, men ikke i nærheten av
det omfang – og ikke minst den innretning – regjeringen legger opp
til. Dette medlem viser til Venstres forslag til
statsbudsjett for 2016 hvor Venstre foreslår at det opprinnelige
bistandsbudsjettet slik det var foreslått fra regjeringen ved framleggelsen
av forslaget til statsbudsjett for 2016, reduseres med om lag 500 mill.
kroner for å finansiere deler av merkostnadene knyttet til økte
asylankomster.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor Sosialistisk
Venstreparti foreslår å bevilge 6 176 612 000 kroner på rammeområde
4 utover regjeringens forslag i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 1
S Tillegg 1 (2015–2016).
Dette medlem peker på at verden
i dag står overfor betydelige utfordringer. I 2016 vil vi måtte
forholde oss til klimakrisen, fire humanitære kriser definert som
«nivå-3» av FN, og samtidig utfordringer for frihet og demokrati gjennom
autoritære og voldelige strømninger i en rekke land. Dette
medlem viser til at Norge er bundet til en rekke internasjonale
forpliktelser. Flyktningsituasjonen vi står oppe i, bør ikke diktere
revisjon av internasjonale avtaler som flyktningkonvensjonen og
bærekraftsmålene. Dette medlem mener at det er nettopp
i en krevende situasjon at vi må vise mer solidaritet, ikke mindre,
og etterstrebe og møte de ambisiøse målsettingene satt av FN og
oppfylle våre forpliktelser etter folkeretten.
Dette medlem men at det i regjeringens
Prop. 1 S (2015–2016) og i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) gjøres
dyptgripende endringer uten at disse har vært gjenstand for systematisk
etterprøving eller åpen politisk debatt. Dette medlem viser
til at regjeringens budsjettforslag innebærer store endringer uten
en egen melding til Stortinget, som i praksis medfører mer makt til
regjeringen.
Dette medlem viser til uttalelse
fra den 11. november 2015 fra generalsekretær i FN, Ban Ki-moon,
hvor han advarer mot å kutte i internasjonal bistand for å finansiere
flyktningutgifter i vertsland, og sier at økte flyktningutgifter ikke
bør gå på bekostning av langsiktig bistand. Dette kan forsterke
utfordringer verden står ovenfor og føre til en ond sirkel hvor
verdens mest sårbare grupper verden over er de som taper.
Dette medlem viser til at internasjonale
regler åpner for at vi kan bruke en andel av utviklingsbistanden
til flyktningtiltak i Norge. Det er likevel noe annet å finansiere
en plutselig økning i flyktningutgifter gjennom kutt i bistandsbudsjettet. Dette
medlem mener det er både usolidarisk og uklokt.
Dette medlem registrerer at forhandlingsresultatet
med støttepartiene resulterte i reversering av noen av de opprinnelige
reduksjonene, men at den totale bistanden unntatt ODA-godkjente
flyktningutgifter i Norge (kap. 167) likevel er på et betydelig
lavere nivå enn fjoråret. Dette medlem mener dette
er en uheldig utvikling og vil etterlyse en debatt rundt praksisen som
regelverket åpner for.
Dette medlem er enig i at det
behøves en debatt om innretningen på norsk bistand og hva som fungerer.
Den enkle debatten handler gjerne om effektivitet, målt i hvor mange
vaksiner vi bidrar til å gi, eller hvor mange ungdomsskolejenter
som får gått på skole. Dette medlem mener det er
like viktig å måle og bygge kunnskap om hvordan vi best kan bidra
til strukturer og institusjoner som kan bidra til fattigdomsreduksjon,
omfordeling og stabilitet og derigjennom bygge opp lands muligheter
til selv å innfri grunnleggende rettigheter som helse, utdanning
og like rettigheter til egen befolkning.
Dette medlem er bekymret for
en nedprioritering av bistand på lengre sikt. Langsiktighet og en
helhetlig tilnærming er avgjørende for å forebygge nye kriser og
for å skape stabile og rettferdige samfunn i utviklingsland.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, som øker den humanitære bistanden
til Syria og nærområdene til totalt 3 mrd. kroner, 1,7 mrd. kroner
utover regjeringens forslag. Dette medlem vil vise
til høringsinnspill fra elleve norske bistands- og solidaritetsorganisasjoner
som påpeker at en økning til totalt 3 mrd. kroner i humanitær støtte til
å avhjelpe situasjonen for flyktninger i Syria og nærområdene er
et moderat anslag, gitt at antallet flyktninger øker og FNs hjelpeorganisasjoner
så vel som sivilsamfunnet er svært underfinansierte.
Dette medlem mener dette er et
spørsmål om prioriteringer og politisk vilje.
Dette medlem vil hevde at den
internasjonale solidariteten også må være grønn. Mennesker i fattige
land rammes aller hardest av klimaendringene, selv om de har bidratt
minst til problemet. Dersom klimautslippene skal ned, må veksten
i utviklingsland foregå på andre premisser enn veksten i vesten.
Dette er kun mulig dersom rike land bistår fattige land i arbeidet
med å gjøre denne veksten grønn.
Dette medlem viser til at regjeringen,
også etter forhandlinger med støttepartiene, foreslår betydelige
kutt i bistand til fornybar energi og klimatiltak i fattige land
så vel som skogpengene, kun måneder før klimatoppmøtet i Paris. Det
er dårlig klimapolitikk, og det er også et feil politisk signal
inn mot et avgjørende forhandlingsmøte. Dette medlem mener
dette er kortsiktig tenkning, og viser til at Sosialistisk Venstreparti
i sitt alternative budsjett foreslår til sammen 2,1 mrd. kroner
til klimabistand utover regjeringens forslag, gjennom det grønne
fondet, skogpenger, og klimatiltak og fornybar energi i fattige
land.
Dette medlem viser til at norske
organisasjoner bidrar med å styrke og bygge opp sterke sivilsamfunnsorganisasjoner
i utviklingsland, noe som igjen er en forutsetning for velfungerende demokratier.
Årets fredspristildeling til den tunisiske kvartetten for nasjonal
dialog viser potensialet av et samlet og sterkt sivilt samfunn for fredelig
utvikling i et land i en svært utfordrende tid. Dette medlem mener
at sivilsamfunnsbistanden spiller en sentral rolle i tillegg til
bilateral og multilateral bistand. Sivilt samfunn når ut til de
mest sårbare gruppene, og har gjennom mange års langsiktig arbeid
utviklet nettverk og troverdighet som er avgjørende for å nå svake
og utsatte grupper på en effektiv måte, for eksempel humanitær bistand. Dette
medlem mener at rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har i
å bygge opp beredskap og tillit i et samfunn kan være avgjørende
når kriser inntreffer, slik vi også har erfart i Norge. Dette
medlem mener at sivilt samfunn også er et viktig korrektiv
til statlige og næringslivsinteresser i autoritære og semi-autoritære
stater. Dette medlem frykter at hvis satsingen på
sivilt samfunn i utviklingspolitikken svekkes, vil det dermed kunne
redusere mulighetene for å lykkes på andre satsingsområder.
Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative budsjett, hvor rammeområde 4 er økt med
6,2 mrd. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2015–2016) og Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Regjeringen Solberg la 7. oktober 2015 frem Prop.
1 S (2015–2016). I del 2 til Prop. 1 S (2015–2016) fra Utenriksdepartementet
gir regjeringen detaljerte beskrivelser av kapitler og poster, samt
sine forslag til utgifter og inntekter for kapitlene innen programområde
2 utenriksforvaltningen og programområde 3 internasjonal bistand.
Komiteens merknader til de enkelte kapitler
innen rammeområde 4 er gitt nedenfor.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 1 971 588 |
Prop. 1 S (2015–2016) | 2 158 280 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 2 155 979 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår en økning på ca. 9,5 pst. på post 100 sammenliknet med
saldert budsjett for 2015. Beløpet skal blant annet dekke diverse
EØS- og internasjonale tiltak, større utstyrsanskaffelser, tilskudd
til fremme av nordisk og transatlantisk samarbeid, forskning og
opplysningsvirksomhet mv.
Komiteen har merket seg at arbeidet
med å forenkle arbeidsprosesser og finne en hensiktsmessig fordeling
av oppgaver mellom Utenriksdepartementet og utestasjonene, fortsetter. Videre
søker man å samordne den norske utenrikstjenesten med tjenester
fra andre nordiske land for å spare kostnader og styrke det nordiske samarbeidet.
Utenriksdepartementet har en viktig oppgave
i å bidra til en serviceinnstilt, effektiv og samordnet utlendingsforvaltning. Komiteen registrerer
at utenriksstasjonene regner med å håndtere nærmere 250 000 søknader
innen utgangen av 2015.
Komiteen har videre merket seg
at arbeidet med å sørge for trygge arbeids- og boforhold for egne
ansatte og deres familier fortsatt har høy prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til flertallsinnstillingen fra finanskomiteen hvor det er
foreslått bevilget 2 mill. kroner til Oslo Freedom Forum over post
71. Flertallet viser til at bevilgning over post
71 etter dette er på 25 205 000 kroner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 55 535 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 49 549 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 49 494 |
Komiteen viser til
at det i regjeringens budsjett for 2016 foreslås bevilget 49 494 000
kroner. Komiteen registrerer at bevilgningen dekker utgifter
knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsnivå og driften
av regjeringens representasjonsanlegg.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 9 371 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 9 576 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 9 567 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 9 567 000 kroner. Komiteen merker
seg at bevilgningen dekker utgifter forbundet med kongefamiliens
offisielle reiser til utlandet.
Komiteen mener kongeparet markedsfører Norge
på en god måte og at det fremmer norske interesser ved besøksvirksomhet
til utlandet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 64 731 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 66 418 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 66 391 |
Komiteen viser til
at bevilgningene på denne posten skal dekke utgifter til et bredt
spekter av oppgaver, som næringsfremme, kultur, norgesfremme og
informasjonsoppgaver. Målsettingen er å bidra til at norske bedrifter
og forsknings- og innovasjonsmiljøer lykkes internasjonalt, styrke norsk
kulturlivs muligheter og kontaktflater internasjonalt, og styrke
bilaterale kontaktflater med viktige samarbeidsland gjennom økt kunnskap
om og forståelse for norske synspunkter og politikk.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å gjennomføre et taktskifte i arbeidet med å fremme norske
næringsinteresser internasjonalt og at utenrikstjenesten skal styrkes
som et instrument for dette. Utenriksstasjonene skal være aktive, målrettede
og relevante samarbeidspartnere for næringslivet.
Regjeringen vil følge opp initiativene for et
styrket samfunnsansvar for næringslivet gjennom Global Compact,
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende
prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og vektlegge statens
rolle som veileder og tilrettelegger. Komiteen vil
understreke betydningen av dette.
Komiteen viser til at det er
etablert et prosjekt «Global kunnskap» mellom Utenriksdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Forskningsrådet som skal sikre målrettet
og strategisk fremme av norske FoU-miljøer internasjonalt.
Komiteen merker seg at regjeringen
ser kultursatsingen som en integrert del av arbeidet for norske
interesser og at målet er å styrke norsk kulturlivs internasjonale
muligheter og bidra til at norsk kultur er en del av den globale
utvikling innenfor de ulike kulturfeltene. Komiteen vil vektlegge
betydningen av kulturtiltakene i nordområdesatsingen, som et bidrag
til å bevare et godt samarbeidsklima og ivareta gode og åpne relasjoner
mellom folkene i Barentsregionen.
Komiteen støtter omdisponeringen
i budsjettet, slik at en større del av bevilgningen kan benyttes
til tiltak, og mindre til administrasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
målet om å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter og
vil understreke viktigheten av at tilskuddene til kulturformål opprettholdes
på et høyt nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i sitt alternative budsjett å øke post 70 med 15 mill. kroner til
dette formålet utover regjeringens forslag.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 1 293 554 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 551 475 |
Komiteen vil understreke
Norges interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater
reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer
og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig
og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.
Komiteen støtter regjeringens
krav til internasjonale organisasjoner som forvalter norske tilskudd
om gode forebyggende tiltak, kontrollrutiner og reaksjoner basert
på nulltoleranse for økonomiske misligheter. Dette må avklares i
avtaler.
Komiteen støtter aktiv deltakelse
i internasjonale organisasjoner. FN og NATO er i en særstilling
i den sammenheng. Komiteen støtter også regjeringens
støtte til de videre reformprosessene i FN for å styrke FNs rolle
og evne til å oppfylle målene om fred og sikkerhet, internasjonal
krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder,
arbeide for demokrati og fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter
og bærekraftig utvikling.
Komiteen vil understreke FNs
viktige rolle i arbeidet med å oppfylle de nye bærekraftsmålene.
Den sterke økningen i antall stater som rammes av sammenbrudd, porøse grenser
og manglende evne til å opprettholde lov og orden, understreker
også behovet for et sterkt og velfungerende FN.
Komiteen viser til at støtte
til FNs fredsbevarende operasjoner er ett at mange elementer i regjeringens
bidrag til et sterkt og relevant FN, og registrerer at den norske
politiinnsatsen er konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i
Sør-Sudan, mens de største militære kontingentene befinner seg i
Sør-Sudan og i Mali. Komiteen har merket seg at målet
om felles nordiske militære bidrag ligger fast.
Komiteen vil understreke WHOs
rolle som en ledende, normativ organisasjon for global helse, og
støtter regjeringens arbeid for reform og effektivisering av organisasjonen.
WHO får en viktig rolle i arbeidet med å nå de nye bærekraftsmålene
innen helse. Det vises for øvrig til merknader under kap. 170 post
83.
Komiteen viser til at Den internasjonale
arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å fremme sosial
rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold
verden over.
Komiteen viser for øvrig til
komiteens merknader under kap. 170 post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet.
Komiteen viser til at samarbeidet
i NATO utgjør fundamentet for norsk sikkerhetspolitikk, og støtter
regjeringens arbeid med politiske og militære reformer for å sikre
at alliansen fortsatt skal være sterk og troverdig. Norge er ett
av de få landene i alliansen som har økt sine forsvarsutgifter de
siste årene, og som oppfyller målsettingen om å benytte 20 pst.
av forsvarsbudsjettet til investeringer.
Komiteen viser til at Norge er
en aktiv alliansepartner i NATO og deler målsettingen om å trygge
norsk sikkerhet og å bidra til internasjonal stabilitet gjennom
alliansens felles operasjoner.
Komiteen støtter arbeidet med
å bedre planprosessene og samarbeide sterkere om anskaffelser innad
i alliansen, såkalt «NATO Smart Defence».
Komiteen vil også peke på viktigheten
av å sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO og utvikling av
det strategiske samarbeidet mellom NATO og EU, samt videreutvikling
av samarbeidet med partnerlandene, og med FN, OSSE og AU.
Med bakgrunn i den endrede sikkerhetspolitiske situasjon
i Europa vil komiteen peke på behovet for at Norge
opprettholder den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske
utfordringer, innad i alliansen, med NATOs partnerland, i internasjonale
organisasjoner og med Russland.
Komiteen vil understreke betydningen
av å arbeide for et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russland.
Komiteen støtter regjeringens
ambisjon om å være en aktiv bidragsyter for de globale og folkerettslig
bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC,
CWC og konvensjonell rustningskontroll i OSSE-regi, og vil understreke
betydningen av at disse spørsmålene kommer høyere opp på den internasjonale
dagsordenen.
Komiteen merker seg at Norge
også framover vil være en pådriver for balansert og verifiserbar nedrustning
og legge vekt på at også kjernevåpenstatene bidrar til dette viktige
arbeidet.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge fortsatt bidrar til at man beveger seg mot målet om
en verden uten kjernevåpen med NPT som fundament, også for å hindre
spredning av spaltbart materiale.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av målet om å berede grunnen for et fornyet og modernisert
regime for konvensjonell nedrustning i Europa.
Komiteen viser til at Europarådet
spiller en stadig viktigere rolle i arbeidet for å sikre rettstatsutvikling
og demokrati i medlemslandene. Respekt for menneskerettigheter og innsats
mot korrupsjon, kamp mot intoleranse og hatefulle ytringer, er andre
viktige satsingsområder. Komiteen vil understreke
viktigheten av koordinering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE
og EU.
Komiteen merker seg at Norge
gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å utvide nettverket av frihandelsavtaler,
og ser dette som viktig for å sikre norsk næringsliv god markedsadgang på
nye og voksende markeder.
Komiteen merker seg også at regjeringens
intensiverte arbeid for å redusere etterslepet av rettsakter i EØS-avtalen,
har gitt resultater. Dette er viktig for å sikre et mest mulig harmonisert regelverk
i det indre marked.
Det nordiske samarbeidet er styrket de siste årene,
ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. Komiteen støtter
engasjementet i Nordisk ministerråd for å effektivisere og aktualisere
samarbeidet, bl.a. gjennom et moderniseringsprogram. Komiteen vil
peke på at kjernen i det nordiske samarbeidet er et politisk forpliktende samspill,
basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at dagsordenen settes
av politikere og at det nordiske samarbeidet brukes aktivt for å
fremme livskvalitet og forenkle folks hverdag i Norden. Komiteen vil
også understreke betydningen av det parlamentariske samarbeidet
i Nordisk råd.
Komiteen ser positivt på at Norge
var blant de 50 landene som signerte avtalen om opprettelse av Den
asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB) 29. juni 2015,
og vil gå inn som medlem i banken, forutsatt Stortingets samtykke.
Komiteen viser til norsk deltakelse
i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, WTO og
Østersjørådet og støtter regjeringens forslag til bevilgninger til
de enkelte organisasjoner.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 4 500 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 2 400 000 |
Komiteen viser til
avtalene med EU om en EØS-finansieringsordning og en norsk finansieringsordning
for 2009–2014. Programperioden vil i 2016 gå inn i sin avslutningsfase
og avsluttes i 2017. Utbetalingene i 2016 ventes derfor å bli betydelig
redusert i forhold til 2015, og er grunnen til reduksjonen i budsjettforslaget.
Komiteen viser til at formålet
med EØS-finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av de
økonomiske og sosiale forskjellene i EØS-området. Finansieringsordningene
har gitt viktige bidrag til sosial og økonomisk utjevning på lokalt
nivå og har bidratt på områder hvor det har vært lite tilgjengelige
midler fra EU, som sivilt samfunn, justisreform og kulturarv.
Komiteen vil videre peke på at
EØS-bidragene har bidratt til etableringen av partnerskap mellom
aktører i Norge og i mottakerlandene. Ordningen bidrar derved til
å styrke forbindelsen mellom Norge og mottakerlandene og er således også
et virkemiddel for å ivareta bevisstheten om at Norge gjennom EØS-avtalen
er medlem av det indre marked.
Komiteen har tidligere fremhevet
betydningen av støtten til særskilte tiltak for sårbare grupper og
minoriteter som for eksempel romfolk, og merker seg at EØS-midlene
i Bulgaria har gitt 1 100 barn fra sårbare familier, blant annet
romfolk, tilgang til førskole.
Komiteen støtter regjeringens
beslutning om å suspendere støtten til de fleste prosjekter i Ungarn,
på grunn av brudd på avtalen.
Komiteen viser for øvrig til
bred omtale av resultatene fra EØS-programmet for 2009–2014 i budsjettproposisjonen.
Komiteen viser til at regjeringen
har fremforhandlet nye finansieringsordninger for perioden 1. mai
2014 til 30. april 2021, og at avtalen vil bli forelagt Stortinget
til ratifisering etter at avtalen er undertegnet. Avtalen innebærer
at Norge, Island og Liechtenstein bidrar med 1 548,1 mill. euro
og Norge med 1 253,7 mill. euro i den norske mekanismen i løpet
av perioden, med forbehold om Stortingets samtykke.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti har merka seg at regjeringa
har varsla auka bruk av EØS-midlar til å støtte migrasjons- og integrasjonstiltak
i fleire av mottakslanda av EØS-midlar. Desse medlemene ser
på styrking av mottakskapasiteten til fleire av EU-landa i sør som
meir fornuftig bruk av midlane enn mange andre prosjekt som har
motteke EØS-midlar. Desse medlemene oppmodar regjeringa
om å følgje opp dette, og løyve ein større del av EØS-midlane til
dette føremålet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett, tok til
orde for omfattande kutt i norske bistandsløyvingar. Bistandskutta
regjeringa føreslo omhandla også kutt i allereie inngåtte avtalar. Denne
medlemen peiker på det paradoksale i at medan regjeringa
på den eine sida tek til orde for omfattande kutt i norsk bistand
har ein, på den andre sida inngått ei avtale om auka løyvingar av
EØS-midlar.
Denne medlemen merkar seg at
EØS-midlane dei siste åra er nytta til mange ulike, til dels kuriøse
føremål. Døme på bruk av midlane strekker seg frå oppussing av landemerket
på torget i Krakow, maritimt museum i Gdańsk, flaggermusprosjekt
i Romania og kunstklubb i Hellas.
Denne medlemen understrekar at
Noreg kan motverke fattigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom
å gje løyvingar til EØS-midlar. Denne medlemen viser
til europameldinga, NOU 2012:2 Utenfor og innenfor – Norges avtaler
med EU, der det er nedfelt at store delar av det norske bidraget
i EØS-midlar går til støtte av kulturarv og miljøprosjekt, og at
utvalet stiller spørsmål ved om og eventuelt i kor stor grad det tener
føremålet om utjamning i levekår.
Denne medlemen peikar på at det
i innleiinga til EØS-avtala er slått fast at EØS-avtala skal opprettast
«[…] på grunnlag av likhet og gjensidighet og en samlet balanse
av fordeler, rettigheter og forpliktelse for avtalepartene». Noregs
aukande utgifter til EØS-midlar og EFTA-organ ber ikkje preg av
ein slik balanse. Det finst få, truleg ingen døme på andre handelsavtalar
der ein part blir pressa til å betale pengar til ein annan part,
for at partane skal kunne kjøpe og selje varer og tenester til kvarandre.
At ein part må betale for ein gjensidig marknadstilgong bryt med
EØS-avtalas prinsipp om gjensidigheit og balanse av rettar og plikter.
Denne medlemen peiker på at Noregs
betalingar til EØS-midlar ikkje står i høve til utviklinga i løyvingane
til norsk bistand. For perioden 2009 til 2014 fekk Polen over 50
gangar så mye i EØS-midlar som til dømes Sierra Leone tok imot i
norske bistandsmidlar mellom 2009 og 2013. I Sierra Leone lever
store deler av innbyggjarane i absolutt fattigdom. Det same er ikkje tilfellet
i Polen. Polen fekk meir EØS-midlar for perioden 2009 til 2014 enn
det 80 mottakarland til saman fekk i norsk bistand frå 2009 til
og med 2013.
Denne medlemen vil understreka
at norske styresmakter heile tida har presisert at Noreg ikkje har
ei formell plikt til å vidareføre ordninga med EØS-midlar. Noreg
har framleis ikkje noko forplikting etter EØS-avtala til å bidra
økonomisk til EU-medlemsland.
Denne medlemen vil peike på at
Riksrevisjonen i sin rapport frå 2013 skriv at det er usikkert i
kor stor grad det kan dokumenterast at dei norske EØS-midlane har
medverka til sosial og økonomisk utjamning. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å redusere
Noregs betalingar til EØS-midlar og til EFTA-organ med 500 mill.
kroner i høve til regjering sitt budsjett.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 477 917 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | 471 033 451 507 |
Komiteen vil understreke
at nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde.
Arktis, Polhavet og tilstøtende kystområder har gått fra å være
et sikkerhetspolitisk spenningsområde til å bli et energi- og næringspolitisk
kraftsentrum. Nordområdene er av svært stor betydning for Norge,
både sikkerhetspolitisk og økonomisk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter regjeringens
offensive nordområdepolitikk som vil sikre tydelig nasjonal tilstedeværelse, bærekraftig
forvaltning av naturressursene, styrking av miljøvernberedskapen,
søk- og redning, utbyggingen av infrastruktur og ivaretakelse av
norske interesser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen og samarbeidspartiene har nedjustert sin satsing
på nordområdene. Disse medlemmer etterlyser en sterkere
prioritering av nordområdepolitikken fra regjeringens side, og foreslår
i sitt alternative budsjett å styrke bevilgningen til nordområdesatsingen
med 50 mill. kroner i forhold til budsjettavtalen.
Komiteen støtter regjeringens
prioritering av at tilskuddsmidler skal støtte opp om Norges rolle
som polarnasjon og følge norske prioriteringer innenfor samarbeid
med arktiske stater, våre nordiske naboer, nærstående europeiske land
og aktører med interesse i Arktis. Komiteen vil understreke
betydningen av Norges arbeid i Arktisk råd og støtter det norske
bidraget til Arktisk råds sekretariat og opptrapping av nordområdetiltak
på utenriksstasjonene. Komiteen understreker at økt
verdiskaping må foregå innenfor bærekraftige rammer og at det skal
legges vekt på situasjonen for urfolk og utsatte grupper i nord. Komiteen støtter
regjeringens prioriteringer i nordområdepolitikken med prosjekter
innen internasjonalt samarbeid, økt samhandling over grensen i nord,
kunnskapsbasert næringssatsing, infrastruktur, forskning, utdanning
og kompetanse om nordområdene, kunnskap om klimaendringer, miljø
og naturressurser i nordområdene og styrking innen miljøvern, sikkerhet
og beredskap. Komiteen stiller seg positiv til at
nordområdetiltakene også skal støtte oppunder norsk engasjement
og rolle i Antarktis og utnytte styrken i at Norge har kompetanse
innen begge polområdene.
Komiteen vil understreke at utviklingen
i Russland har gått i en foruroligende retning de senere årene der
demokratiutvikling, menneskerettigheter og sivilt samfunn er under økende
press. Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og destabilisering
av Øst-Ukraina har utløst en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon
i Europa, som også har følger for Norges forhold til Russland.
Komiteen mener det er viktig
å videreføre samarbeidet med Russland når det gjelder folk-til-folk-samarbeidet,
miljøforvaltning, ressursforvaltning, menneskerettigheter og styrking
av det sivile samfunn, helse og forskning og utdanning. Komiteen merker
seg også at støtten til næringssamarbeid med Russland er økt.
Komiteen merker seg at konsentrasjonen
av atominstallasjoner og kjernefysisk materiale i Nordvest-Russland
fremdeles representerer en mulig risiko for radioaktiv fare for
Norge. Komiteen støtter at Norge må bidra til å redusere risiko
for ulykker og forurensning fra russiske kjernefysiske installasjoner
og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveie. Komiteen har
merket seg de positive resultatene etter samarbeidet med Russland
om håndteringen av den radioaktive forurensningen fra atominstallasjoner
og avfallslagrene, og komiteen vil understreke viktigheten
av at Norge deltar videre i dette arbeidet, samt at miljøovervåkningen
av dumpede radioaktive kilder i Barents- og Karahavet videreføres. Komiteen merker
seg at det fortsatt er behov for å sikre og transportere ut det
brukte kjernebrenselet i den nedlagte marinebasen i Andrejevbukta på
Kolahalvøya og at tiltak for å styrke sikkerheten ved Kola- og Leningrad
kjernekraftverk fortsatt er nødvendig. Komiteen støtter
at Norge må styrke forvaltnings- og tilsynsmyndigheten for videreføring
av dette arbeidet. Men komiteen vil understreke at
det er Russland som har hovedansvaret for dette arbeidet og at det
forventes at de fortsetter å ta stadig større del av ansvaret for
den videre oppryddingen. Komiteen vil påpeke at norsk
atominnsats i Ukraina også er viktig for et stabilt og tryggere Europa. Komiteen merker
seg at atomsikkerhetsarbeidet med Ukraina har økt i omfang og at det
fra norsk side er etablert konkrete prosjekter.
Komiteen er kjent
med at sikkerhetssituasjon er vanskelig i store deler av Nord-Kaukasus.
Den sosioøkonomiske utviklingen er svak, med høy arbeidsledighet
og utbredt korrupsjon.
Komiteen støtter arbeidet med
å styrke det sivile samfunnet med mål om større respekt for menneskerettighetene,
støtte til uavhengig journalistikk, bedre levevilkårene for utsatte
grupper og styrking av kvinners juridiske rettigheter samt tiltak
for å bekjempe vold mot kvinner.
Komiteen ser meget positivt på
bevilgningen til reformarbeidet i Europarådet og styrkingen av Den
europeiske menneskerettighetsdomstolen.
Komiteen er kjent med utfordringene
mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros og
støtter arbeidet med forsoningsprosjekter i regi av Institutt for
fredsforskningssenter på Kypros.
Komiteen støtter tiltaket med
å fremme forståelse i Norge for betydningen av internasjonalt samarbeid
for fred, med særlig vekt på en verden fri for atomvåpen. Komiteen støtter
arbeidet for å skape internasjonal enighet om nedrustning og ikke-spredning
og overholdelse av internasjonale forpliktelser som følge av prøvestansavtalen
og støtte til det nordisk-britiske verifikasjonsinitiativet og Norned-samarbeidet.
Komiteen vil understreke
at et miljøsamarbeid i nordområdene er viktig for Norge og ser behovet
for en helhetlig, langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Klima og miljø må forvaltes på en bærekraftig måte og områdets miljøverdier
må ivaretas gjennom økt samarbeid.
Komiteen ser positivt på og støtter
at Norge skal bidra til økt nasjonal og internasjonal forskningskompetanse
på klima og miljø i disse områdene for bedre ressursutnyttelse og
miljøforvaltning. Komiteen understreker viktigheten
av å gjennomføre tiltak for økt kunnskap på miljø- og klimaområdet,
og støtter satsingen på forskning og styrking av formidling og tilgang
til kunnskap og informasjon for mer effektiv klimatilpasning. Komiteen støtter
et videre arbeid for å videreutvikle et globalt kvotemarked og understreker
viktigheten av at Norge bidrar til utfasing av subsidier til fossile
brensler som er skadelige for miljø og klima og som undergraver
en bærekraftig utvikling.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 13 707 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | 14 090 14 088 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å bevilge 14 088 000 kroner på dette kapittelet,
og merker seg at dette er en økning på 381 000 kroner i forhold
til saldert budsjett for 2015.
Komiteen ser at arbeidet mot
globale sikkerhetsutfordringer krever ressurser og vilje til langsiktig
og helhetlig tenkning og tilnærming. Komiteen anerkjenner
at sikkerhet, utvikling, godt styresett og menneskerettigheter må
ses i sammenheng i utformingen av politikk så vel som tiltak.
Komiteen er enig i at globale
sikkerhetsutfordringer er et vidt begrep som blant annet henspiller
på cybertrusler og angrep i det digitale rom, terrorisme, internasjonal
organisert kriminalitet, sjørøvervirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 1 267 057 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) Prop. 1 S Tillegg
1 (2015-2016) | 1 454 885 1 453 639 |
Komiteen viser til
at bevilgningen dekker driftsutgifter til administrasjon av bistandsprosjekter
og utviklingstiltak i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene.
Det betyr bevilgninger som defineres av OECDs DAC-komité som godkjent
Official Development Assistance (ODA). Komiteen vil
understreke betydningen av tilstrekkelig bemanning ved utestasjonene
til å følge opp norske utviklingsprosjekter. Komiteen vil
blant annet vise til at Riksrevisjonen i flere rapporter har pekt
på manglende kontroll av prosjekter ute i felten.
Komiteen har merket seg at utenriksstasjonenes
regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Komiteen har
videre merket seg at departementet ber om samtykke fra Stortinget
til å føre eventuelt kurstap på kap. 140 post 89 og at eventuell
kursgevinst foreslås ført på kap. 3140 post 89, jf. forslag til
romertallsvedtak IV.
Komiteen gir sitt samtykke til
dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettavtalen av 23. november 2015 innebærer at bevilgningen
til Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen økes
med 9,5 mill. kroner og støtter dette. Flertallet viser
til at tilstrekkelig administrativ kapasitet er viktig for å sikre
kvalitet og effektivitet i bistanden.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 236 373 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 234 144 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 233 908 |
Komiteen viser til
at Norad forvalter utviklingsprosjekter på vegne av Utenriksdepartementet. Norad
yter i tillegg faglig rådgivning til hele utenrikstjenesten på 03-området.
I 2016 skal bevilgningen også dekke utgifter til flytting.
Komiteen vil videre vise til
at Norad skal yte faglig rådgivning av høy kvalitet på bestilling
fra departementet og utenriksstasjonene. Dette dreier seg også om
sektorfaglige aspekter ved ulike bistandsformer, og komiteen vil
understreke viktigheten av kompetanse på utviklingspolitiske satsingsområder
og til tverrgående temaer. Komiteen vil vise til
at evalueringsrapporten «Evaluation of Norway's support to women's
rights and gender equality in development cooperation», offentliggjort
av Norad i 2015, avdekker et betydelig behov for opplæring i utenrikstjenesten
om tematikken likestilling. Rapporten peker også på behovet for
styrket likestillingskompetanse i Norad.
Komiteen vil vise til at kvinner
og likestilling er en av hovedpilarene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Det er derfor viktig at Norad gis tilstrekkelige ressurser på dette
feltet for å kunne gjennomføre slik opplæring og veiledning i 2016.
Komiteen viser til at evalueringsrapporten
også dokumenterer at til tross for at likestilling skal være et
tverrgående tema i norsk bistand, har bare 25 pst. av bistanden
likestilling som hovedmål eller delmål. Til sammenligning er tallet
for Sverige 60 pst. Komiteen er opptatt av at Norad
får styrket sin kapasitet på likestilling for å kunne drive faglig
rådgivning og bistå i integrering av likestilling i hele bredden
av norsk utviklingsarbeid.
Komiteen har merket seg at bekjempelse
av økonomiske misligheter skal ha en sentral plass i Norads virksomhet. Komiteen vil
gi sin støtte til dette.
Komiteen har videre merket seg
at Norad skal bistå Klima- og miljødepartementet i forvaltning og
spørsmål i tilknytning til klima- og skogsatsingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår
å øke bevilgningen til kap. 141 post 1 Driftsutgifter med 2,3 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 44 804 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 45 191 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 45 146 |
Komiteen vil vise
til at Fredskorpset bidrar til å skape utvikling ved å bringe folk
sammen for å lære, dele og forstå. Fredskorpset tilrettelegger for
utveksling av unge mellom 18 og 35 år til land i Afrika, Asia eller
Latin-Amerika.
Komiteen vil vise til at Fredskorpset
ikke selv sender ut folk, men bidrar til at representanter for organisasjoner
og bedrifter som er partnere med Fredskorpset kan reise på utveksling.
Ett av målene for Fredskorpset er å bidra til utvikling og styrking
av det sivile samfunn i utviklingsland.
Komiteen mener at Fredskorpset
representerer en unik modell der gjensidig utveksling brukes til
å fremme utvikling og samfunnsendringer. Fredskorpset skal både
bidra til utvikling i land i sør og bedre kunnskapen i Norge om
utviklingsland. Komiteen har merket seg at Fredskorpsets
overordnede satsingsområder de neste årene er helse, næringsliv,
utdanning og sivilsamfunn.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 2 111 900 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 2 111 900 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 1 984 640 |
Komiteen viser til
at Afrika sør for Sahara omfatter mange av verdens aller fattigste
land. Komiteen finner det positivt at mange av disse, riktignok
fra et svært lavt utgangspunkt, har maktet å oppnå en betydelig
økonomisk vekst etter at FNs tusenårsmål ble vedtatt i år 2000.
Både landenes egne anstrengelser og utenlandsk bistand har bidratt
til at mange land i regionen har oppnådd en reduksjon av ekstrem
fattigdom, gitt større del av barnekullene tilgang til utdanning og
bygd ut landenes helsesystemer, særlig med vekt på mor-barn-helse
og sykdomsforebyggende vaksinering. Det er etter komiteens syn
viktig at norsk utviklingspolitikk bidrar til å sikre at denne positive
utviklingen kan fortsette.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i budsjettproposisjonen for 2016 opplyser at «satsingen på utdanning
over regionbevilgningen økes med 140 mill. kroner. I tillegg økes
helsesatsingen med i overkant av 20 mill. kroner». Komiteen støtter
dette. Komiteen understreker betydningen av at opptrappingen
av norsk innsats for utdanning og helse følges opp i samsvar med
Stortingets forutsetninger, blant annet slik de er uttrykt i Innst.
125 S (2014–2015), jf. Meld. St. 25 (2014–2015) Utdanning for utvikling.
Komiteen vil peke på at mye av
den økonomiske veksten i Afrika er knyttet til uttak og forvaltning
av naturressurser. Fallet i oljeprisene og den generelle nedgangen
i råvarepriser skaper derfor usikkerhet om den videre utviklingen. Komiteen mener
det er viktig at det i regionen skapes en bærekraftig og inkluderende
vekst som bidrar til jobbskaping og kommer hele befolkningen til
gode. FNs nye bærekraftsmål, som forplikter både utviklingsland
og industriland til en arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe
ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, gir etter komiteens syn
en viktig, felles plattform i dette arbeidet.
Komiteen viser til at landbruket
er en hovednæring i Afrika sør for Sahara. 60 pst. av afrikanske
arbeidere, hvorav mange er kvinner, er sysselsatt i landbruket.
I Afrika sør for Sahara er en enda høyere andel sysselsatt i landbruket.
Økt produktivitet i landbruket er derfor viktig både for økonomisk
vekst og for å bekjempe fattigdom. Klimatilpasset landbruk er avgjørende
for mange afrikanske land og må også stå sentralt i norsk bistand
til næringsutvikling i regionen. Komiteen vil derfor
på ny understreke at innsatsen for et mer klimarobust og produktivt landbruk
og økt matsikkerhet må styrkes i norsk bistand.
Komiteen har merket seg at regjeringen
i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår å videreføre regionbevilgningen
for Afrika med nominelt samme beløp som i 2015, vel 2,1 mrd. kroner. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
foreslår at bevilgningen reduseres med 127,3 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av å opprettholde norsk langsiktig utviklingsbistand til Afrika
sør for Sahara. Det er verdens fattigste region, og de fleste av
Norges utvalgte fokusland er i denne regionen. Komiteen mener
en prioritering av denne regionen er viktig både i kampen for å
overvinne den ekstreme fattigdommen og for å skape en livssituasjon
hvor fattigdom, konflikt og nød ikke tvinger folk på flukt.
Komiteen viser til budsjettavtalen
mellom de fire samarbeidspartiene og at det bevilges 2094,6 mill.
kroner over kap. 150.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at det i
budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre blir foreslått å øke regionbevilgningen til Afrika med
110 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
i sitt alternative budsjett å øke regionbevilgningen til Afrika
med 23 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til viktigheten av handel og et velfungerende
næringsliv for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst, og dermed
bidra til fattigdomsreduksjon og bærekraftige samfunn.
Komiteen mener at
det trengs bred utviklingssatsing i Afrika, hvor langsiktig bistand, handel,
demokratistøtte og humanitær innsats virker sammen.
Komiteen understreker behovet
for å fremme bedre fordelingspolitikk, jobbskaping og utdanning
som igjen sikrer en mer inkluderende vekst i Afrika slik at økonomisk
vekst i Afrika ikke medfører større ulikheter. Hvis ikke, kan man risikere
mer sosial uro, mer migrasjon og mer ekstremisme. Det bør gjøres
en spesiell innsats for å inkludere kvinner og ungdom i bærekraftig økonomisk
vekst.
Komiteen er derfor enig med regjeringen
i at Norge i bistanden til Afrika sør for Sahara skal styrke innsatsen
for rettferdig fordeling.
Komiteen understreker behovet
for at langsiktig bistand opprettholdes i Sahel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil for
øvrig vise til at budsjettproposisjonen fortsatt mangler tall, selv
indikative tall, om hvordan regionbevilgningen tenkes fordelt på land
i 2016. Flertallet mener indikative tall for hvert
fokusland i det minste ville gi Stortinget en viss informasjon om
hovedinnretning, samtidig som forvaltningen beholder et rom for
mer praktisk tilpasning uten at saken må forelegges Stortinget. Flertallet har
merket seg som positivt at det i budsjettproposisjonen opplyses
hvor stor økning det vil være til utdanning og helse under regionbevilgningen
for Afrika. Flertallet minner for øvrig om at det
var en enstemmig komité som i Innst. 7 S (2014–2015) uttalte at:
«Budsjettstrukturen har dermed fått mer preg av samleposter.
Slike endringer kan vanskeliggjøre Stortingets mulighet for å påvirke
og føre kontroll med hvordan midlene benyttes. Komiteen mener det
nå er grunn til å se nærmere på hvordan budsjettstrukturen og budsjettproposisjonen kan
gi Stortinget bedre informasjon og større mulighet for påvirkning
og kontroll. Komiteen ber regjeringen forberede budsjettekniske
endringer som forbedrer Stortingets mulighet til innsyn, innflytelse
og kontroll med bruken av budsjettmidlene i budsjettet for 2016.»
Flertallet kan ikke se at denne
enstemmige anmodning til regjeringen er fulgt tilstrekkelig opp verken
for kap. 150, Bistand til Afrika, eller de andre regionbevilgningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i Prop. 1 S (2015–2016)
ble foretatt en del endringer i budsjettstrukturen, i hovedsak for
å samordne viktige tematiske innsatsområder og sikre bedre oversikt
over og mer effektiv utnyttelse av midlene. Disse medlemmer viser
til at ettersom Utenriksdepartementets del av bistandsbudsjettet
ble samlet under utenriksministeren, ble enkelte poster som tidligere
var delt mellom utenriksministeren og utviklingsministeren, slått sammen
i budsjettet for 2015. Disse medlemmer viser til
at det i budsjettet for 2016 er lagt vekt på å bygge opp omtalen
i proposisjonen på en slik måte at det gis bedre oversikt over bruken av
bevilgningene. Videre viser disse medlemmer til at
i budsjettet for 2016 er budsjettstrukturen fra 2015 i hovedsak
videreført.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
denne posten med 67,3 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Denne medlemen meiner Noreg må
auka løyvingane til landbruksbistand, og at ein større del av bistanden
til Afrika må nyttast til å sikre auka og berekraftig matproduksjon.
Støtte til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale
område må gjevast auka prioritet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 844 500 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 784 500 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 591 500 |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016). Komiteen merker seg at Asia
som region har opplevd en betydelig økonomisk vekst de siste årene,
og at veksten har holdt seg robust til tross for den økonomiske
krisen i verden. Komiteen har merket seg den positive
utviklingen og at mange av landene i regionen har gått fra å være lavinntektsland
til å få status som mellominntektsland.
Komiteen merker seg at på tross
av den økonomiske veksten har regionen fortsatt noen av verdens
fattigste land, og at selv i de landene som har høy økonomisk vekst,
øker forskjellen mellom den rike og den fattige delen av befolkningen.
Komiteen noterer at Afghanistan,
Myanmar og Nepal er valgt som de tre andre fokuslandene for norsk
bistand i regionen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningene til kap. 151 Bistand
til Asia er redusert, og at det ikke framgår av proposisjonen hvilke
innsatsområder som vil bli nedprioritert.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at fordelingen av bevilgningen
for 2016 vil først bli besluttet når budsjettet for 2016 er vedtatt. Disse
medlemmer støtter regjeringens satsing på blant annet utdanning,
helse, menneskerettigheter og næringsutvikling i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de foreslåtte kutt i regionbevilgningen til Asia og vil understreke
viktigheten av å opprettholde et sterkt engasjement i Afghanistan,
Nepal, Vietnam og Myanmar. Disse medlemmer viser
til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås å øke post 70 Regionbevilgning til
Asia, med 95 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at Nepal er et av seks prioriterte land i utviklingspolitikken.
Nepal er fremdeles i en svært krevende situasjonen etter jordskjelvene
i 2015. Landet har nylig fått vedtatt en grunnlov etter mange års
arbeid, men er også fremdeles preget av høyt politisk konfliktnivå
og i en sårbar fase.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener nivået
på nødhjelp og langsiktig bistand til Nepal bør opprettholdes i denne
svært sårbare situasjonen preget av politisk uro og gjenoppbygging
etter en naturkatastrofe.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge bør forplikte seg i minst tre år framover til et nivå på
bistanden tilsvarende det som ble bevilget i 2015.
Komiteen understreker
at norsk bistand til Afghanistan fortsatt må støtte blant annet
utdanning, helse, menneskerettigheter, næringsutvikling og afghanske
kvinners kamp for likestilling.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at berre 1,3 pst. av Noreg sin bistand over kap. 151, Bistand
til Asia, var landbruksbistand. Denne medlemen meiner
Noreg må bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang
på trygg mat.
Denne medlemen meiner det bør
vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Asia vert løyvd
til landbruksbistand, og at støtte til landbruksorganisasjonar og
andre organisasjonar i rurale område blir prioritert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 556 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 556 000 |
Komiteen er enig
i at hovedformålet med Norges engasjement i Midtøsten er å bidra
til stabilisering samt å forebygge og redusere fremveksten av voldelig
ekstremisme og konflikt.
Komiteen erkjenner at en slik
målsetting er svært utfordrende, da vi ser at området fortsatt opplever
de mest krevende humanitære katastrofer og flyktningestrømmer verden
har sett siden andre verdenskrig.
Komiteen viser til at ekstremisme
truer alle land i regionen, så vel som i Europa. Spesielt utfordrende
er det at oppslutningen om terrororganisasjonen ISIL øker.
Komiteen er enig med regjeringen
i at dette området er blitt den viktigste porten for desperate flyktninger
som strømmer over Middelhavet til Europa. Organisert kriminalitet
er en viktig finansieringskilde for terror-, milits- og opprørsgrupper
og truer regional og internasjonal sikkerhet. Det er spesielt utviklingen
i Syria, Irak, Jemen og Libya, foruten Palestina og særlig Gaza-stripen,
som representerer de største utfordringene.
Gjennom flere tiår har Norges engasjementet
i Midtøsten hatt som hovedformål å bidra til en tostatsløsning der
Israel og en palestinsk stat lever side om side innenfor gjensidig
anerkjente grenser og med en tilfredsstillende sikkerhet for begge
land. Komiteen vil understreke at dette fortsatt
er viktig. Som leder av giverlandsgruppen AHLC (Ad-Hoc Liaison Committee)
har Norge en særlig forpliktelse, både til et aktivt engasjement
for en politisk løsning på konflikten og til et fortsatt høyt nivå
på giverinnsatsen. Dette er svært viktig i en tid hvor Israel-Palestina-konflikten
kommer i skyggen av andre alvorlige kriser og konflikter i regionen. Komiteen deler
regjeringens synspunkter på dette området.
Komiteen deler videre synspunktene
om at det i Midtøsten og Nord-Afrika er nødvendig å bruke langsiktig
utviklingsbistand for å bidra til stabilisering av regionen gjennom
inkluderende politiske prosesser, helse- og utdanningstiltak og økonomisk
utvikling.
Komiteen registrerer at Norge
i en årrekke har bidratt til palestinsk statsbygging gjennom en slik
helhetlig tilnærming. Komiteen er tilfreds med at
Norge også bidrar i land som Tunisia, Marokko og Egypt – gjennom
multilaterale kanaler – til jobbskaping og inkluderende økonomisk
utvikling. Komiteen er tilfreds med at støtte til
kvinners rettigheter og likestilling fortsatt skal ha høy prioritet,
både ved integrering av kjønnsperspektivet i utviklingssamarbeidet
og støtte til særskilte tiltak.
Komiteen deler bekymringen om
at den vedvarende krisen i Syria og effekten dette har på nabolandene
er svært krevende for det humanitære apparatet. Komiteen registrerer
med tilfredshet at Norge bidrar med utviklingsmidler til disse landenes
humanitære innsats overfor de som søker tilflukt der.
Målet er at dette også skal ha en politisk stabiliserende
effekt på regionen, en målsetting komiteen deler.
Konflikten i Syria og den politiske situasjonen i Irak hvor store
folkegrupper over tid har vært nektet innflytelse, har muliggjort
fremveksten av ISIL. Det har forverret forholdene for sivilbefolkningen
ytterligere, noe som bekymrer komiteen.
Komiteen registrerer at Norges
engasjement i dette området er i tråd med grunnleggende utenrikspolitiske
verdier og strategiske interesser. Komiteen registrerer
at det geografiske nedslagsfeltet for budsjettposten omfatter hele
regionen fra Iran til Vest-Sahara. Det er nødvendig å operere med
høy grad av fleksibilitet for bruken av bistandsmidler.
Komiteen vil understreke at bistand
til Midtøsten og Nord-Afrika må ses i sammenheng med innsatser over
andre budsjettkapitler.
Komiteen meiner Noreg må bruke
meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg
mat.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at 0 pst. av Noreg sin bistand over kap. 152 Bistand til Midtausten
og Nord-Afrika, kom i form av landbruksbistand.
Denne medlemen meiner det bør
vere eit mål at minst 10 pst. av Noreg sin bistand til Midtausten
og Nord-Afrika vert løyvd til landbruksbistand, og at støtte til
landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område
blir prioritert.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 144 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 100 000 |
Prop. 1 S med Tillegg 1 (2015–2016) | 30 000 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen av 23. november 2015 som innebærer en
økning av regionbevilgningen til Latin-Amerika.
Flertallet foreslår å øke bevilgningen
over kap. 153 post 78 med 50 mill. kroner til 80 mill. kroner i
2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke bevilgningen på post 78 Regionbevilgning til Latin-Amerika,
med 70 mill. kroner til 100 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
denne posten med 74 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Komiteen viser til
at mange av de latinamerikanske landene har gjennomgått store politiske endringsprosesser
etter overgang fra tidligere tiders mer autokratiske styreformer,
og demokratiet står i dag langt sterkere enn for noen tiår siden.
Til tross for enkelte tilbakeslag er regionen preget av relativ
politisk stabilitet og konstitusjonell maktoverføring. De seneste årenes
valg i Latin-Amerika har vært gjennomført med stadig større profesjonalitet
og troverdighet.
Komiteen viser til at menneskerettighetene
imidlertid er under stort press. Blant utfordringene er direkte
eller indirekte begrensninger i presse- og ytringsfrihet, blant
annet på Cuba, men også i Venezuela og Ecuador. Fattigdom, økonomisk ulikhet
og begrenset sosial mobilitet, representerer både et demokratisk
underskudd og et hinder for videre vekst.
Komiteen registrerer at selv
om nesten alle landene i Latin-Amerika har ratifisert ILO-konvensjonen
169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er fremdeles
urfolks rettigheter utsatt i mange av landene. Komiteen mener
at tiltak som støtter menneskerettigheter, inklusive urfolks rettigheter,
skal prioriteres under denne posten.
Komiteen vil understreke at korrupsjon,
voldskriminalitet, omfattende straffefrihet og svake rettssystemer
fortsetter å utfordre rettsstaten og styrbarheten i latinamerikanske
land. Vold mot kvinner i nære relasjoner og problemer knyttet til kriminalisering
av abort, er også utbredt i regionen.
Komiteen mener at arbeid for
å bekjempe miljøødeleggelser, ekstrem fattigdom og brudd på menneskerettigheter
og urfolksrettigheter, herunder også tiltak for å motvirke det høye voldsnivået
i enkelte land i Latin-Amerika, aktivt må følges opp.
Komiteen noterer at i likhet
med de foregående årene, trappes den tradisjonelle bilaterale bistanden
til mellominntektslandene i Latin-Amerika ytterligere ned i 2016.
Partnerskapet med regionen blir likevel gitt prioritet, blant annet
om utdanning og gjennom det omfattende skog/klima-samarbeidet som
er omtalt under andre budsjettkapitler.
Komiteen merker seg at Haiti
er det fattigste landet på den vestlige halvkule, hvor 25 pst. av befolkningen
lever i ekstrem fattigdom. Synkende bistand til landet kan føre
til en reversering av den beskjedne fremgangen i fattigdomsreduksjon.
I samråd med Haitis myndigheter er det besluttet at den norske innsatsen
skal konsentreres i Departement du Sud, et fylke i sør med ca. 700 000
innbyggere. I bistandssamarbeidet med fokuslandet Haiti satses det
i økende grad på støtte til utdanningssektoren. Støtten vil oppskaleres
i 2016 i hovedsak finansiert over kap. 169 post 73 Utdanning.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti meiner at Noreg må auka løyvingane
til landbruksbistand, og at ei større del av bistanden til Latin-Amerika vert
nytta til å sikre auka og berekraftig matproduksjon. Støtte til
landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar i rurale område
må gjevast auka prioritet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringen reduserer bevilgninger over posten Bistand til
Latin-Amerika med totalt 114 mill. kroner for 2016. Dette
medlem viser videre til det norskstøttede mayaprogrammet
i Guatemala som har vist gode resultater. Støtten til FNs mayaprogram
har bidratt til at mayaindianerne kan kjempe for egne økonomiske
og politiske rettigheter, det gis mulighet til politisk deltakelse
og avklaring av jordrettigheter, og ofre for overgrep og menneskerettighetsbrudd
i mayabefolkningen gis en mulighet til å presentere sine saker for
nasjonale domstoler. Dette medlem mener dette programmet
bør skjermes fra kuttene i bevilgningen på kap. 153 post 78.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 2 146 558 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 815 363 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 822 602 |
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til
at dei nominelle løyvingane til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
vert halde om lag likt som løyvingane frå fjorårets budsjett.
Fleirtalet merkar seg at regjeringa
opphavleg føreslo å redusere posten med 1 324 mill. kroner. Fleirtalet noterer
at dei føreslåtte kutta ville svara til nær to tredelar av overføringane
til sivilt samfunn og demokratibygging for bistandsbudsjettet i
2015.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til disse partienes budsjettforlik og til finansinnstillingen,
der kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling er styrket i forhold
til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) og det er foreslått bevilget
2 119,581 mill. kroner. Budsjettforliket innebærer at bevilgningen
på post 70, Sivilt samfunn, øker med 1 285 mill. kroner. Post 1
Driftsutgifter økes med 12 mill. kroner, noe som styrker administrativ
kapasitet og fører til at Bistandsaktuelt kan fortsette driften.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til
Innst. 7 S (2014–2015), der ein samla komité slo fast at det var
og er eit mål å styrkje sivilt samfunn i utviklingsland.
Fleirtalet understrekar at denne
målsettinga òg må liggje fast for norsk bistandspolitikk i åra framover.
Fleirtalet understrekar at så
store kutt som opphavleg vart føreslått frå regjeringa i støtta
til sivilt samfunn, burde ha vore grunngjeve både politisk og bistandsfagleg.
Dette er ikkje gjort.
Fleirtalet peiker på at Noreg,
gjennom løyvingane til sivilt samfunn, støttar aktørar som bidreg aktivt
i debatten om norsk bistandspolitikk, som uavhengig forsking, frivillige
organisasjonar og fagbladet Bistandsaktuelt. For å heile tida sikre ein
best mogleg bistandspolitikk er det naudsynt at me sikrar kritisk
debatt om norsk bistandspolitikk.
Komiteen viser til
at kvinner og likestilling er en av de prioriterte satsingene for
norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og at kvinners rettigheter er
under press i mange deler av verden. Samtidig var det i 2014 målt
negativ utvikling i oppfyllingen av politiske og sivile rettigheter
i hele 61 land (Freedom House). Global Gender Gap report 2014, fra
World Economic Forum, viser at kvinners politiske deltakelse er
svak i de fleste deler av verden. Komiteen understreker
at støtte til organisasjoner som effektivt bidrar til likestilling
og kvinners deltakelse, er spesielt viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til at budsjettavtalen innebærer at bevilgningen til post
70 Sivilt samfunn, for 2016 økes med 1 285 mill. kroner. Flertallet viser
til at denne økningen innebærer at bevilgningen i 2016 holdes på
om lag samme nivå som i 2015 og støtter dette.
Flertallet har notert seg at
FN-sambandets og UNICEF Norges andel av opplysningsstøtten fra og
med 2016 ikke skal dekkes av denne budsjettposten, men finansieres
over kap. 170 post 76. Det frigjør 31 mill. kroner til annen bruk
under denne posten. Budsjettforliket innebærer videre at støtten
fra denne posten til tenketanker basert i USA reduseres med 15 mill.
kroner. Virkningen av disse to endringer er at i alt 46 mill. kroner
frigjøres til annen bruk under budsjettposten. Flertallet merker
seg at dette i praksis betyr at tilgjengelige ressurser til gjenværende
formål under denne posten blir 1 331 mill. kroner høyere enn foreslått
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Eit anna fleirtal,
alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, viser til
at løyvingane til post 70 Sivilt samfunn, haldas likt som for statsbudsjettet
2015.
Dette fleirtalet merkar seg at
regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslo å redusere
løyvingane til post 70 med nær 1,3 mrd. kroner, samanlikna med løyvingane
i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det
foreslås at post 70 øker med 1 068 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet
og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer
derfor økningen under post 70 til 1 052 mill. kroner for inndekning.
Komiteen vil understreke
at bevilgningen skal videreføre langsiktig bistand via sivilt samfunn for
å bidra til demokratisering, realisering av menneskerettigheter,
bærekraftig ressursforvaltning og reduksjon av fattigdom, i tråd
med målene som er gjengitt i Prop. 1 S (2015–2016).
Komiteen mener Norge har påtatt
seg forpliktelser til å løfte menneskerettighetene til funksjonshemmede
internasjonalt og bidra til at deres rett til utdanning, inkludert
i konflikt, gis en særlig prioritet. Komiteen viser
til viktigheten av å følge opp dette arbeidet og at funksjonshemmedes
rettighetsarbeid må løftes særlig i norsk utenriks- og utviklingssamarbeid.
Komiteen viser til at støtten
til opplysningsarbeid opprettholdes og at 60 mill. kroner øremerkes
til dette under post 70. Formålet med bevilgningen skal være å
bidra til å fremme demokratisk deltakelse, kritisk debatt og kunnskap
om utviklingspolitiske temaer, jf. enstemmig merknad fra utenriks-
og forsvarskomiteen i Innst. 7 S (2013–2014). Komiteen mener støtteavtaler
i økende grad bør gjøres flerårige for å sikre økt forutsigbarhet
og kvalitet i tiltakene. Framtidig støtte til FN-sambandet og UNICEF
Norge flyttes til kap. 170 post 76 og omtales nærmere der. Komiteen har
i arbeidet med oppdelingen av støtteordningen mottatt innspill fra
flere berørte parter, herunder RORG-samarbeidet og fra FN-sambandet. Komiteen støtter
de foreslåtte endringene, som innebærer at beløpet som øremerkes
til opplysningsarbeid under posten reduseres fra 91 til 60 mill.
kroner i 2016.
Komiteen er enig med regjeringen
i at ordningen med demokratistøtte gjennom partier opprettholdes
og foreslår at den videreføres minst på samme nivå som tidligere,
dvs. med minst 8 mill. kroner innen rammen av kap. 160 post 70.
Komiteen viser til at mange av
dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt sitt
utspring frå arbeid i sivile organisasjonar. Eit døme er kvartetten
for nasjonal dialog i Tunisia, som blir tildelt Nobels fredspris
i 2015. Kvartetten for nasjonal dialog viste korleis sivile aktørar
kan medverke til utvikling gjennom sivilt arbeid og samarbeid.
Komiteen peikar på at støtta
via sivilt samfunn går til fleire hundre organisasjonar i utviklingsland.
Desse organisasjonane arbeidar dagleg med mellom anna menneskerettar,
likestilling, matsikkerheit, helse, utdanning og klimatilpassing.
Dei er med på å byggje opp demokratiske strukturar og kjempar mot
fattigdom i praksis.
Komiteen peikar på at mange av
dei sivile organisasjonane som tek imot norsk bistand, arbeidar
i land der menneskerettar står svakt. Innbyggjarane i desse landa
er ofte sårbare for klimaendringar og andre kriser. Eit sterkt og uavhengig
sivilt samfunn er avgjerande for demokratisk utvikling og arbeid
mot fattigdom.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil i lys
av den brutale forfølgelsen av livssynsminoriteter i noen områder,
ikke minst i Midtøsten, be Utenriksdepartementet videreføre og øke
innsatsen for slike gruppers grunnleggende menneskerettigheter og øremerke
minst 15 mill. kroner av Norads forvaltning av kap. 160 post 70
til prosjekter for trosfrihet i 2016.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understrekar at så store kutt
som regjeringa opphavleg føreslo, ville ha råka ei lang rekkje organisasjonar
i utviklingsland og dermed mange millionar menneske som desse organisasjonane
arbeider for å gje eit betre liv.
Desse medlemene peikar på at
støtta via sivilt samfunn har vist seg minst like effektiv som anna
bistand. Den har også vore underlagt meir systematiske faglege vurderingar
og er under streng kontroll med tanke på effektivitet, resultat og
korrupsjonssikring.
Desse medlemene understreker
at det så langt har vore politisk semje om verdien av å støtte sivile
organisasjonar som arbeidar for menneskerettar og demokrati, og
at det ville vore svært uheldig om dette vart endra gjennom årets budsjett.
Desse medlemene viser til ei
studie gjennomført for Norad i 2012 som viser at bistand til funksjonshemma
er halvert frå år 2000 til 2010. Desse medlemene ser
det som viktig at regjeringa sikrar ein vekst i løyvingane til styrking
av funksjonshemma sine rettar.
Desse medlemene viser til at
regjeringa føreslår å redusere bistanden gjennom sivilt samfunn
over kap. 160 post 70 med 66 pst. samanlikna med 2015. Desse
medlemene vil hevde at sivilsamfunnsbistanden leverar effektive
resultat, og bidreg til solidaritetsband mellom folk i ulike land. Desse
medlemene er svært kritiske til dette kuttet, som i praksis
inneber ei fullstendig omlegging av norsk bistand med eit pennestrøk. Desse
medlemene vil understreke at norsk utviklingspolitikk er
god i stor grad på grunn av samarbeidet med eit aktivt sivilsamfunn,
og at sivile samfunnsorganisasjonar utgjer eit unikt supplement
til utviklingsinnsats gjennom myndigheitsapparat og det multilaterale
systemet. Desse medlemene ser på det som alvorleg
at det ikkje er framlagd noko fagleg grunngjeving for eit slikt
kutt, og regjeringa har ikkje kunna vise til at Norad som fagdirektorat
er blitt lytta til i denne prosessen.
Desse medlemene viser vidare
til at regjeringa føreslår å avvikle informasjonsstøtta. I dag er det
om lag 50 norske organisasjonar som mottar støtte for å informere
om globale spørsmål og skape debatt. Desse medlemene viser
til evaluering av informasjonsstøtta kor det er sprikande resultat
på ulike prosjekt, og forstår behov for ei endring i strukturen
til informasjonsstøtta. Desse medlemene er likevel
sterkt kritiske til nedlegging av ordninga utan at det føreligg
ei fagleg grunngjeving eller at det har vore ein større prosess
på dette, og meiner kuttet bør reverserast i vente av ei omlegging
av støtta. Desse medlemene vil peike på at kampanjar
og prosjekt som har hatt stor rekkevidde og bidrege til monaleg
debatt og kunnskapsspreiing i befolkninga om viktige utviklingspolitiske spørsmål,
har hatt støtte frå denne ordninga, og vil med budsjettforslaget
stå utan finansieringsmoglegheit til viktige kampanjar. Desse
medlemene meiner at utanriks- og utviklingspolitikken treng
kompetanse og kritiske røyster, og at desse kutta vil svekke ein fagleg
og kritisk debatt om Noreg si rolle i verda og resultata av norsk
bistand. Desse medlemene vil spesielt framheve at
FN-sambandet som er dekka av informasjonsstøtta, som møter 80 000
skuleelevar kvart år og årleg har 2 millionar vitjingar på sine
nettsider, hovudsakleg frå skuleverket, vil måtte avvikle verksemda
ved årsskiftet med dette budsjettforslaget.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Venstre meiner Noreg bør bruke bistand aktivt for å medverke
til at det blir produsert nok mat i verda og samstundes redusere
klimautsleppa gjennom auka satsing på småskalaproduksjon i landbruket. Desse
medlemene syner til at mellom anna Verdsbanken i sin rapport
for 2008 viser at den mest effektive måten å redusere fattigdom
på er å støtte småbønder i utviklingsland.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at om lag ein av tre personar i Afrika sør for Sahara i dag
er definert som underernært. I dette området er matproduksjonen
redusert dei siste åra, og det er lite rom for å ekspandere jordbruksarealet
i mange land. Samstundes er usikkerheita om framtidas prisar på
den internasjonale matmarknaden stor. Dersom det blir vanskelegare
både å få tak i og betale for mat, vil nasjonal sjølvforsyning bli
viktigare for kvart enkelt land. Dette gjer at det er viktig å styrkje
jordbruket og kvart enkelt land si evne til å produsere mat om tilgangen
på det internasjonale matmarknaden blir redusert.
Denne medlemen viser til tal
frå FNs organisasjon for landbruk og ernæring som indikerer at Afrika
dei seinaste åra har importert om lag ein fjerdepart av sitt matbehov.
I dei siste tiåra har arealekspansjonen i Afrika stoppa opp. Med aukande
folkesetnad og lite industri blir den eksisterande matproduksjonen
delt på stadig fleire. Samstundes vert jorda utarma. Det hastar
med å starte ei utvikling der produktiviteten i jordbruket aukar,
basert på ei berekraftig forvalting av jorda, som kjem heile befolkninga
til gode samt komande generasjonar.
Denne medlemen føreslår på denne
bakgrunn at 150 mill. kroner av post 70 vert øyremerka til landbruksbistand
og til landbruksorganisasjonar og andre organisasjonar og nettverk
som medverkar til å styrkje eit berekraftig, klimavenleg landbruk.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett føreslår å reversere alle regjeringa
sine føreslåtte kutt i løyvingane til sivilt samfunn. Senterpartiet
føreslår å auke løyvingane til kap. 160 med 1,3 mrd. kroner, samanlikna
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Med dette vert støtta til sivilt
samfunn og informasjonsstøtta oppretthaldt på same nivå som i dag.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 629 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 644 000 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 514 000 |
Komiteen viser til
at det etter endringer fremlagt i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
foreslås bevilget 139 mill. kroner. Komiteen tar
til etterretning at enkelte inngåtte avtaler vil måtte avsluttes,
eventuelt må utbetalinger forskyves til neste budsjettperiode. Komiteen viser
til at formålet med bevilgningen er å bidra til bærekraftig økonomisk
vekst, jobbskaping og kompetansebygging i utviklingsland. Norges støtte
skal bidra til gode rammevilkår for ivaretakelse av menneskerettigheter,
arbeidstakerrettigheter, miljø- og antikorrupsjon.
Komiteen stiller seg bak målsettingen
om å fremme utvikling av lønnsom, bærekraftig næringsvirksomhet
i utviklingsland. Handel kan bidra til verdiskapning, økt sysselsetting
og næringsutvikling.
Komiteen merker seg at Norfund
er det viktigste enkeltstående instrumentet for å kunne legge til
rette for økt strategisk samarbeid med næringslivet. Norfund investerer
i nye bedrifter og i utvidelse og modernisering av eksisterende.
Ved utgangen av 2014 var 227 000 mennesker sysselsatt i virksomheter
Norfund hadde investert i. Norfund ble evaluert i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det var stor uenighet rundt resultatet av evalueringen. Blant
forbedringspunktene som Norads evalueringsavdeling trakk frem var
at Utenriksdepartementet bør ha en tydeligere styring med Norfund,
for eksempel gjennom å tydeliggjøre tolkningen av Norfunds mandat,
og vurdere å selge seg ut av investeringer som ligger utenfor kjernemandatet.
Videre ble det tilrådet at en avklarer hvordan utviklingseffekten
av Norfunds investeringer skal rapporteres, og at det vurderes alternative
virkemidler for å bidra med målrettet støtte til de minst utviklede
landene.
Komiteen viser til
at på tross av forbedringer de senere årene, er dårlige rammevilkår
for næringsliv og næringsutvikling fortsatt et problem i mange utviklingsland. Komiteen støtter derfor
arbeidet for å styrke organisasjoner i arbeidslivet som kan fremme
bedre investeringsklima og arbeidsmarkedet i utviklingsland.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
hvor det ble foretatt omprioriteringer i budsjettet for å håndtere
en betydelig økt asyltilstrømming til Norge. Regjeringen foreslo
i Tilleggsproposisjonen å redusere bevilgningen over kap. 161 post
70 med 130 mill. kroner til 139 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse
for at omprioriteringer er nødvendig i en ekstraordinær tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
støtter regjeringens forslag om bevilgninger til grunnfondskapital
i Norfund på post 95 og tilhørende tapsavsetninger på post 75. Flertallet viser
til at formålet med ordningene er at investeringene skal bidra til
næringsutvikling og jobbskaping. For å få dokumentert utviklingseffekten,
ber flertallet om at det i løpet av 2016 redegjøres
på egnet måte om hvilken økning i antall arbeidsplasser eierskapet har
medført i de bedrifter Norfund har ervervet eierskap til, ikke bare
hvor mange som er sysselsatt i bedriftene.
Komiteen viser til
at regjeringens satsing på jobbskaping og næringsutvikling er et
område hvor det spesielt bør satses på kvinner siden disse er mer
ekskludert fra arbeidslivet og formelle finansielle tjenester. Komiteen understreker
at det er behov for å konkretisere og finansiere tiltak som styrker
kvinners økonomiske rettigheter. Satsing på kvinners finansielle
deltakelse, spare- og lånegrupper, voksenopplæring, entreprenørskap
og kvinners eiendoms- og arverettigheter er viktige satsinger.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
denne posten med 65 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Denne medlemen understrekar at ein større
del av midlane på post 70 vert løyvd til landbruk og matproduksjon,
og at det vert prioritert støtte til fattige småbønder og deira
organisasjonar.
Komiteen viser til
at kap. 162 Overgangsbistand i Prop. 1 S (2015–2016) ble foreslått
nedlagt og at nye midler ikke ble foreslått for 2016.
Komiteen er kjent med at flertallet
– Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre – i
budsjettavtalen ble enige om å videreføre budsjettkapitlet for Overgangsbistand
og at bevilgningen for 2016 settes til 200 mill. kroner.
Komiteen viser til at verden
ved terskelen til 2016 står overfor en rekke humanitære krisesituasjoner
av stort omfang. I flere andre sårbare land er det risiko for utvikling
av kriser eller tilbakefall i en skjør situasjon hvor en forsøker
å legge konflikter bak seg for å sikre stabilisering og gjenoppbygging. Komiteen ser
overgangsbistand som et fleksibelt virkemiddel som hurtig kan anvendes
etter voldelige konflikter eller naturkatastrofer. Komiteen mener
kapitlet for overgangsbistand i hovedsak bør brukes i situasjoner
der den akutte krise- og nødssituasjonen er over, men hvor befolkningen
ennå ikke kan hjelpe seg selv, eller i påvente av at mer langsiktig
bistand etableres. Komiteen mener det er viktig å
styrke lokalbefolkningens evne til å håndtere krisesituasjoner,
siden de vil være de første til å måtte respondere på kriser både
i konfliktsituasjoner og naturkatastrofer. Styrking av lokalbefolkningens
evne til å håndtere krisesituasjoner vil også ofte ha forebyggende
effekter.
Komiteen vil understreke betydningen
av å ha midler til disposisjon som kan benyttes på kort varsel og
som kan settes inn der behovet er størst. Støtte til tidlig gjenoppbygging
etter krig eller naturkatastrofer samt hjelp til å fremme kvinners
rettigheter og til å bistå ofre for seksualisert vold har vært og
bør fortsatt være sentrale formål for støtte under bevilgningen
til overgangsbistand. Komiteen støtter at kapitlet
for overgangsbistand opprettholdes og foreslår at det for 2016 bevilges
200 mill. kroner til dette budsjettformålet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 3 717 342 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 4 722 342 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015-2016) | 4 597 342 |
Komiteen viser til
at humanitær hjelp og arbeid for menneskerettigheter er høyt prioritert
i norsk utenriks- og bistandspolitikk og at det overordnede målet
er å bidra til at mennesker i nød får nødvendig beskyttelse og assistanse uavhengig
av faktorer som etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk
tilhørighet.
Komiteen viser videre til at
verden i dag opplever en rekke store, komplekse og vedvarende humanitære
kriser, at Europa er rammet av den største flyktningkrisen siden
andre verdenskrig gjennom at millioner av mennesker er drevet på flukt
og at et økende antall av disse nå søker tilflukt i Norge.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2015–2016) der regjeringen i denne situasjonen foreslo å øke bevilgningene
til nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter med 27,5
pst. tilsvarende 1 005 mill. kroner, slik at det i regjeringens opprinnelige
budsjett for 2016 var foreslått bevilget 4 722 342 000 kroner på
dette kapittelet.
Komiteen viser videre til Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016) der regjeringen foreslo en ytterligere
styrking av bistandsbudsjettet med 1,2 mrd. kroner og en omdisponering
av budsjettmidler på 4,2 mrd. kroner for å dekke mottak av mennesker
på flukt. Som følge av Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) ble bevilgningen
til kap. 163 foreslått redusert til 4 597 432 000 kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre der bevilgningen på kap. 163 er
foreslått til 4 687 342 000 kroner.
Komiteen viser til
at størsteparten av økningen på kap. 163 øremerkes Syria og nabolandene inkludert
Irak. Komiteen understreker alvoret i situasjonen
der krigen i Syria har ført mer enn 4 millioner mennesker på flukt
i tillegg til at over 7,5 millioner mennesker er internt fordrevne.
Videre vil komiteen vise til
at de store krisene fortsatt skal prioriteres høyt samtidig som
nødvendig bistand til befolkning i langvarige kroniske kriser og
i sårbare stater sikres.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peikar på at verda i dag står
ovanfor ei av dei største humanitære krisane sidan 2. verdskrig.
Det er no eit historisk behov for akutt hjelp til fleire menneske
som har svært knapp tilgang til mat, vatn, medisinar eller helsehjelp.
I denne ekstraordinære situasjonen meiner desse medlemene at
Noreg i år må bidra med eit ekstraordinært stort budsjett til naudhjelp
og humanitær bistand, spesielt i Syria, Irak og dei tilhøyrande
nabolanda.
Desse medlemene viser til at
mangelen på ressursar er så stor at mellom anna Verdas matvareprogram
har vore tvinga til å skjære ned distribusjonen av mat. Dei har
kutta ut utdelinga av matkupongar til mange av dei syriske flyktningane
som oppheld seg i nærområda til Syria. I Jordan har over halvparten
av dei som har motteke stønad til mat opplevd å miste den.
Desse medlemene viser til at
mellom anna Redd Barna har vist til at dei humanitære behova er
enorme, samstundes som hjelpearbeidet er grovt underfinansiert. Desse
medlemene viser at Norsk Folkehjelp har slått fast at med
tanke på situasjonen som no finn stad i Syria sine nærområde, burde
regjeringa sine løyvingar til naudhjelp og humanitær bistand ha
vore vesentleg høgare.
Desse medlemene viser til at
Noreg må no sikre eit kraftfullt løft i støtta til naudhjelp og
humanitær bistand. Dermed sikrar me støtte til svært mange flyktningar
som kan hjelpast i flyktningeleirar og i Syria sine nærområde.
Desse medlemene viser til initiativet
som er lansert, og som regjeringa seinare har følgd opp, om å arrangere
en gjevarlandskonferanse for det humanitære arbeidet overfor flyktningar
frå Syria. Desse medlemene understrekar at for at ein
slik gjevarlandskonferanse skal bli ein suksess, må Noreg her gå
føre og legge eit substansielt bidrag på bordet. Det er uakseptabelt
at me har ein situasjon der FN ikkje har midlar til å sikre alle
flyktningane mat.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peikar
på at ei rekkje hjelpeorganisasjonar har understreka at Noreg i
år burde gå føre som eit døme til etterfølging, og løyve 3 mrd.
kroner til naudhjelp og humanitær bistand til Syria sine nærområde. Denne
medlemen viser til at Senterpartiet har følgd opp dette
i sitt alternative statsbudsjett. Det er uheldig at regjeringa ikkje følgjer
opp det same initiativet. I regjeringa sitt opphavlege budsjettforslag
mangla det 1,75 mrd. kroner for å nå dette målet, og med budsjettavtala
mellom samarbeidspartia manglar det framleis 1,7 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettforliket, som innebærer at post 70 Nødhjelp og
humanitær bistand foreslås styrket med 50 mill. kroner utover forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016), til i alt 4 389 042 000 kroner.
Komiteen har merket
seg at regjeringens viktigste partnere og kanaler for nødhjelp og
humanitær bistand er FNs humanitære organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen
og frivillige organisasjoner.
Komiteen viser videre til at
under halvparten av FNs appeller om nødhjelp til Syria er oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen der det foreslås å øke bevilgningene til norsk
nødhjelp, til FNs høykommissær for flyktninger og til Verdens matvareprogram.
Komiteen har merket
seg at Norge vil engasjere seg aktivt og støtte FNs høynivåpanel
på humanitær finansiering som vil gi innspill til Verdens humanitære
toppmøte i mai 2016.
Komiteen viser til at regjeringens
prioritering av utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand,
jobbskaping, fredsbygging i sårbare land samt innsatsen i Midtøsten
og Afrika foreslås skjermet, og støtter dette.
Komiteen viser videre til at
den humanitære innsatsen skal inkludere beskyttelse av sårbare grupper,
integrere kjønnsperspektiv og større respekt for menneskerettigheter
til mennesker på flukt. Komiteen vil spesielt peke
på betydningen av å sikre barn i krise og konflikt tilgang til utdanning. Komiteen har
merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold
skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet
skal vektlegges sterkere.
Komiteen understreker at det
må øremerkes midler til å sikre bedre integrering av kjønn og likestilling
i humanitær innsats. Spesielt bør det satses på å inkludere lokale
kvinneorganisasjoner i humanitære programmer, og å bekjempe kjønnsbasert
vold.
Komiteen viser til den humanitære
innsatsen i Syria og nærområdene. For at hjelpen skal nå de mest
sårbare er innsatsen til internasjonale og lokale frivillige organisasjoner
viktig. Frivillige organisasjoners grensekryssende bistand fra nabolandene,
i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjoner 2139 og 2165, er uvurderlig
og effektiv for å møte de humanitære behovene inne i Syria og å
nå svært sårbare grupper i en stadig forverret krigssituasjon. De
aller fleste av områdene som FN definerer som vanskelig tilgjengelige,
befinner seg i områder kontrollert av opposisjonsstyrker. Komiteen mener
at andelen av den humanitære hjelpen til grensekryssende bistand
bør opprettholdes og vurderes økt.
Komiteen viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) der bevilgningen til post 72 var
foreslått redusert med 125 mill. kroner til 258 300 000 kroner,
noe som ville innebære redusert støtte til initiativ og aktører
på menneskerettighets- og demokratifeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det i budsjettavtalen ble oppnådd
enighet om å styrke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn å øke bevilgningen til post 72 Menneskerettigheter med
40 mill. kroner, slik at bevilgningen for 2016 blir på 298,3 mill.
kroner.
Komiteen viser til
det økte presset på menneskerettigheter internasjonalt og vil understreke
betydningen av at grunnleggende og universelle rettigheter forsvares
og at menneskerettighetsforkjempere støttes aktivt. Komiteen understreker
videre viktigheten av at arbeidet for ytringsfrihet, pressefrihet
og forsamlingsfrihet vil bli gitt høyeste prioritet. Komiteen viser til
at et vern av disse frihetene er avgjørende for realisering av andre
rettigheter som retten til mat og til utdanning.
Komiteen har også merket seg
at en stor del av bevilgningen til arbeidet for å styrke menneskerettighetene
på prioriterte områder kanaliseres gjennom norske og internasjonale
organisasjoner i tillegg til tiltak i regi av enkelte lokale organisasjoner.
I arbeidet for menneskerettigheter under post
72 vil komiteen vektlegge beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere,
inkludert deres arbeid for urfolks rettigheter og for å hindre rettighetsbrudd
knyttet til land- og ressurskonflikter. Komiteen anser
det naturlig at urfolk inkluderes som målgruppe under denne posten.
Komiteen viser avslutningsvis
til at Norge i høst, etter lange og tøffe forhandlinger i FN, til slutt
lyktes med å sikre bred oppslutning om Norges resolusjon om å beskytte
menneskerettighetsforkjempere. Komiteen mener menneskerettighetsforkjemperes
rett og mulighet til å arbeide trygt uten fare for represalier,
er viktig for å bygge og sikre bærekraftige, åpne og demokratiske
samfunn.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at de overordnede mål for bevilgningen er å fremme nasjonal
etterlevelse av de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene
og å bidra til mer effektive internasjonale systemer for fremme
og beskyttelse av menneskerettigheter og demokrati. Flertallet er
enig i at Norge som oppfølging av Innst. 226 S (2014–2015), jf.
Meld. St. 10 (2014–2015), i 2016 blant annet skal vektlegge de satsingsområder
som nevnes i Prop. 1 S (2015–2016):
Individets frihet
og medbestemmelse, med særlig fokus på ytringsfrihet, pressefrihet,
forenings- og forsamlingsfrihet, menneskerettighetsforkjempere og
demokratibygging.
Rettsstat og rettssikkerhet, inkludert
arbeidet mot tortur og dødsstraff.
Likeverd og like muligheter, med særlig
fokus på barn, personer med nedsatt funksjonsevne, seksuelle og
religiøse minoriteters rettigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at til tross
for at Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle verdens stater,
brytes barns rettigheter i stort omfang over hele verden, hver eneste
dag. Gjennom samarbeid og politisk dialog må myndigheter gjøres
oppmerksom på deres ansvar for å innfri barns menneskerettigheter
i eget land. For å sikre en helhetlig oppfølging av arbeidet med
barns rettigheter i utenrikspolitikken etterlyses derfor en handlingsplan
for barns rettigheter. Dette vil også være en naturlig oppfølging
av Innst. 226 S (2014–2015), som har barn som en prioritert sårbar
gruppe.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 1 681 100 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 821 100 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 1 341 100 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslo å bevilge
1 821 100 mill. kroner over kap. 164 Fred, forsoning og demokrati.
Som følge av tilleggsproposisjonen reduseres bevilgningen til 1 341 100
mill. kroner. Etter budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bevilgningen på kapittelet foreslått
til 1 086 100 mill. kroner. Flertallet har i lys
av de store kostnader som følger av flyktningtiltak i Norge funnet
det nødvendig å konsentrere mer av Norges bistand om de fattigste
regioner i verden, humanitære kriseområder og Norges fokusland. Det
medfører innsparinger til tiltak på Balkan og en del globale engasjementer.
Komiteen er enig i
at norsk utenrikspolitikk skal bidra til internasjonal fred og sikkerhet. Kriser
og konflikter langt unna berører også oss, og Norge må bidra både
for å redde liv og for å hindre, dempe og løse konflikter. Komiteen viser
til at FN er den viktigste internasjonale organisasjonen i arbeidet
for å skape en fredeligere verden.
Komiteen er enig med regjeringen
i at det fortsatt skal være et satsingsområde å følge opp sikkerhetsrådsresolusjon
1325 og regjeringens handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet
vedrørende fredsprosesser og fredsforhandlinger, fordi aktiv deltakelse
fra kvinner er nødvendig for å løse konflikter og skape varig fred.
Komiteen støtter satsingen på
stabiliseringstiltak, kapasitetsbygging og tillitsskapende tiltak
i land i endring (Somalia, Myanmar, Syria/Irak og Afghanistan).
Komiteen støtter regjeringens
styrkede innsats mot globale sikkerhetsutfordringer og arbeidet for
å forebygge radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme i
land og områder preget av konflikt, vold og sårbarhet. Komiteen støtter beskrivelsen
om at landene på Vest-Balkan har vært hardt rammet av den økonomiske
krisen. Disse landene ønsker medlemskap i EU og tettere samarbeid
med NATO, for å skape stabilitet og legge grunnlaget for økonomisk
fremgang. Komiteen mener at varig stabilitet og demokratisk
utvikling er et mål i regionen. Komiteen merker seg
reduksjonen til dette formål som følge av tilleggsproposisjonen.
Komiteen støtter regjeringens
vurdering av behovet for innsats for Ukraina, ikke minst fordi det
er et mål å hindre ytterligere destabilisering, og bidra for å avhjelpe
i den humanitære situasjonen i området og landene. Komiteen merker seg
at støtten til Georgia og Moldova også vil bli prioritert. Komiteen merker
seg at støtten til øvrige land i regionen blir redusert som følge
av tilleggsproposisjonen.
Komiteen mener – som regjeringen
– at arbeidet mot spredning av masseødeleggelsesvåpen må være en
hovedprioritering og at det er et mål å arbeide for at utviklingslands
egenkompetanse på nedrustningsspørsmål kan styrkes, slik at disse
kan delta aktivt i internasjonale nedrustningsregimer og nedrustningsinitiativer.
Komiteen merker seg at arbeidet
med å forhindre spredning av masseødeleggelsesvåpen ligger fast,
og komiteen merker seg at regjeringen baserer sin
politikk på det samme grunnlag som redegjort for i regjeringen Stoltenbergs
Prop. 1 S (2013–2014).
Komiteen viser også til viktigheten
av å følge opp Oslo-konferansens perspektiv om humanitære konsekvenser
av kjernevåpen og arbeidet i Det internasjonale atomenergibyrået
(IAEA). Komiteen viser til at diskusjonen i NPT i
New York våren 2015 i stor grad var knyttet til de uakseptable konsekvensene
ved bruk av kjernevåpen
Komiteen understreker at innsatsen
i fredsarbeid må integreres i oppfølgingen av sikkerhetsrådsresolusjon
1325 om kvinner, fred og sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke
betydningen av å styrke det sivile samfunnsengasjementet i internasjonalt
nedrustnings- og ikke-spredningsarbeid og forutsetter at støtten
til organisasjonene som arbeider med disse spørsmålene videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise
til flertallsmerknaden i Innst. 296 S (2014–2015), jf. Dokument
8:72S (2014–2015):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Høyre og Fremskrittspartiet, vil fremheve at Norge må innta en pådriverrolle
i det videre arbeidet med å skape en prosess bygget på balansert
nedrustning, ikke ensidige tiltak og med det langsiktige mål å lage
et juridisk rammeverk som innebærer et forbud mot atomvåpen.»
Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen følger opp flertallsmerknader fra Stortinget i sitt arbeid
internasjonalt.
Komiteen merker seg
at som følge av tilleggsproposisjonen reduseres post 70 Fred, forsoning
og demokratitiltak med 250 mill. kroner til 405,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår i samsvar med denne å redusere
tilskudd over post 70 til amerikanske tenketanker mv. med 15 mill.
kroner, slik at det til post 70 bevilges 390,9 mill. kroner for
2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Norge i mange sammenhenger har vært engasjert som tilrettelegger
og støttespiller for FN i freds- og forsoningsprosesser. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av dette arbeidet
og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås
å øke post 70 med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til kap. 170 post 76, der Arbeiderpartiet går sammen med flertallet
og legger inn 31 mill. kroner til FN-sambandet. Disse medlemmer reduserer
derfor økningen under post 70 til 85 mill. kroner.
Komiteen viser til
at post 71 reduseres i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) med 100 mill.
kroner, til 225 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det etter budsjettavtalen mellom disse partier på posten foreslås
bevilget 175 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til de betydelige utfordringer Balkan-landene står overfor ikke
minst når det gjelder sikring av minoriteter og utsatte gruppers rettigheter
og foreslår i sitt alternative budsjett å avsette 225 mill. under
denne posten.
Komiteen viser til at det i regjeringens
opprinnelige budsjett Prop. 1 S (2015–2016) var foreslått 244,7
mill. kroner på denne posten.
Dette beløp har komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, foreslått redusert med 90 mill. kroner. Posten
beholdes således uendret fra saldert budsjett 2015 med 154,7 mill.
kroner. Flertallet viser til at to nye bistandsprogrammer
som regjeringen vil konkretisere og komme tilbake til Stortinget
med mer detaljerte planer om før beslutning om iverksettelse fattes,
ikke krever egne bevilgninger i 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
en styrket innsats mot organisert kriminalitet, ulovlig handel og
forebygging av radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Disse
medlemmer foreslår å opprettholde regjeringens opprinnelige
forslag på 244,7 mill. kroner til dette formålet.
Komiteen viser til
at posten foreslås bevilget med 465,5 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket og foreslår i Innst. 2 S (2015–2016)
at det på denne posten bevilges 365,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen omfatter land som Ukraina, Georgia, Armenia
og Moldova og gjelder styrking av demokrati, rettssikkerhet mv. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der det foreslås
å sette av 465,5 mill. under denne posten.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 806 717 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) | 786 717 671 577 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 786,717 mill. kroner,
som i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) reduseres med 115,140 mill.
kroner til 671,577 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
mener kapitlet for forskning, kompetanseheving og evaluering er
et viktig instrument for å få mer kunnskap og sikre kvalitet og
effektivitet i bistanden. Flertallet vil derfor øke
bevilgningen til kapitlet med i alt 140 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, foreslår at post 1 Driftsutgifter, økes med 30
mill. kroner til vel 120,5 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2015–2016).
Flertallet foreslår at bevilgningen
til post 70 Forskning, økes med 70 mill. kroner til 148 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
har i budsjettforliket for 2016 foreslått at bevilgningen til post
71 Faglig samarbeid, økes med 40 mill. kroner til 305,9 mill. kroner. Flertallet vil
i forbindelse med Norges faglige bistand for øvrig framheve betydningen
av den internasjonale innsatsen mot ulovlig fiske i afrikanske farvann. Flertallet vil
derfor presisere at støtten til programmet fisk for utvikling må
prioriteres ved disponeringen av bevilgningen.
Komiteen vil understreke
at kunnskap er kjernen i en bærekraftig utvikling av samfunn og næringsliv. Komiteen viser
til at bevilgningene som belastes over dette kapitlet skal dekke kunnskaps-
og kapasitetsutvikling i sør, kunnskapsutvikling om utviklingsrelaterte spørsmål
i Norge og Norden, utviklingssamarbeid, samt faglig styrking og
kvalitetssikring. Etter komiteens mening er dette
fortsatt viktige elementer i norsk utviklingspolitikk.
Komiteen viser til den vedtatte
byggingen av nytt forskningsskip, og ser dette som svært viktig
med tanke på å innhente informasjon om marine ressurser, miljø og
klima, samt bidra til økobasert fiskeriforvaltning på Afrikas kyst.
Komiteen understreker at det
er viktig med videre satsing på kunnskap, erfaringsutveksling og forskning
slik at utviklingspolitikken blir mer kunnskapsbasert, den globale
kompetansen øker og internasjonaliseringen av norske forskningsmiljø
styrkes.
Komiteen viser til at flere land
ønsker å trekke erfaring av norsk erfaring og kunnskap om naturressurser. Komiteen viser
til at videreføring av programmet Olje for utvikling (Ofu) og oppstarten
av programmet fisk for utvikling er sentralt i dette faglige samarbeidet.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 2 037 200 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 642 700 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 872 700 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg
at regjeringen i Prop. 1 S (2015–2016) foreslår en bevilgning på
1 642,7 mill. kroner. Som følge av tilleggsproposisjonen reduseres
posten til 872,7 mill. kroner. I forbindelse med tilleggsproposisjonen,
reduseres bevilgningen til post 72 Internasjonale miljøprosesser
med 250 mill. kroner, til 597,2 mill. kroner, hvor støtte til det
grønne klimafondet og den globale miljøfasiliteten vil bli prioritert.
Post 74 Fornybar energi reduseres med 520 mill. kroner, til 270
mill. kroner. Flertallet merker seg at forslaget
innebærer omlegging av fornybar energibistand til et lavere ambisjonsnivå
og betyr at inngåtte avtaler må avsluttes. Flertallet støtter
at nedtrappingen særlig vil skje på områder der prosjektfremdrift og
oppnådde resultater er svak. Den foreslåtte økningen til Norfund
er uendret, og selskapet investerer om lag halvparten av tilført
kapital i fornybar energi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, og foreslår i samsvar med avtalen å øke de samlede bevilgningene
under dette budsjettkapitlet med 370 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å øke
budsjettkapitlet med samlet 515 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag fordelt med 115 mill. kroner på post 72 og 400 mill. kroner
på post 74.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, oppfatter
at klima, miljø og bærekraftig utvikling er et satsingsområde for
regjeringens utviklingspolitikk. Flertallet ser at
klimaendringene vil kunne føre til økt fattigdom. Lavere matproduksjon
flere steder og dårligere tilgang på vann, kan føre til flere flyktninger. Flertallet ser
det positive i at tiltak mot klimaendringer kan skape utvikling
og arbeidsplasser og bidra til å løfte mennesker ut av fattigdom. Flertallet merker
seg at regjeringen vil fortsette arbeidet med å skaffe til veie mer
miljøvennlige oppvarmings- og matlagingsalternativer gjennom stimulering
til utbygging av elektrisitetsnett og produksjon. Flertallet noterer
at bevilgningen under dette kapitlet i hovedsak skal brukes til
å nå mål på dette feltet.
Komiteen viser til
at økende avfallsmengder og dårlig fungerende avfallhåndtering er
et stort problem i land i Afrika, Asia og i Sør-Amerika. Befolkningsvekst,
økonomisk vekst og urbanisering er viktige strukturelle årsaker
til økt generering av avfall. Det er en sterk befolkningsøkning
i Afrika, Midtøsten og i land i Asia. Samtidig er mer enn 1 milliard
mennesker løftet ut av ekstrem fattigdom siden 1990.
Komiteen vil videre påpeke at
avfall som ikke blir forsvarlig håndtert kan gi store negative helsemessige
og miljømessige konsekvenser, det kan også true annen næringsvirksomhet
som eksempelvis turisme.
Komiteen viser til at i Libanon
har kollaps i avfallshåndteringen ført til demonstrasjoner og uro.
I et land som Tunisia – som er inne i en positiv, men en skjør demokratisk
utvikling – utgjør dårlig fungerende avfallshåndtering en trussel mot
turistindustrien og kan hindre økonomisk vekst.
Komiteen vil videre påpeke at
eksport av farlig EE-avfall fra industriland til utviklingsland
medfører store forsøplingsproblemer med stor helse- og miljørisiko
i mottakerlandene.
Komiteen er videre kjent med
at norsk avfalls- og gjenvinningsbransje har utviklet gode systemer,
tekniske løsninger og modeller for renovasjonstjenester. Eksport
av norsk miljøteknologi og norske avfallssystemer kan bidra til
å løse akutte og langsiktige miljø- og helsemessige problemer, det
kan også styrke næringsutvikling og skape arbeidsplasser i nye og
sårbare demokratier.
Norad skal i sitt arbeid særskilt prioritere
blant annet næringsutvikling og global helse. Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil oppfordre
Norad til også å se til prosjekter for bedre fungerende avfallshåndtering
sett i en slik sammenheng.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, merker seg at Norge støtter
Civil Societies Support Programme (CSSP) i Etiopia – en felles finansieringsordning
etablert sammen med andre givere. CSSP formidler støtte til over
500 etiopiske sivilsamfunnsgrupper i distriktene. En gjennomgang
av resultater i 2014 viser at CSSP har hatt god fremgang, som inkluderer
økt effekt av utdanningsstøtte for unge pastorale kvinner i Borana-regionen,
økonomisk aktivitet for kvinner i Assosa og avfallshåndtering i
Hawassa. Videre merker dette flertallet seg at den
globale miljøfasiliteten (GEF) støtter tiltak som skal bidra til
å forbedre det globale miljøet. Etter kapitalpåfylling våren 2014
forvalter GEF drøyt 4,4 mrd. USD for perioden 2014–2018. Sammen med
øvrige nordiske land har Norge bl.a. vært pådriver for en bredere
tilnærming til kjemikalieområdet, inkludert avfallshåndtering hvor dette
er relevant i forhold til GEFs mandat. Dette ble gjort til eget
hovedområde i GEF under forhandlingene om den sjette kapitalpåfyllingen som
ble avsluttet i 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
foreslår å øke bevilgningen til post 72 Internasjonale miljøprosesser og
bærekraftig utvikling, med 170 mill. kroner, slik at bevilgningen
for 2016 blir på 767,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen foreslår et kutt på 350 mill. kroner i denne posten
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Det framgår av budsjettavtalen
mellom regjeringen og støttepartiene at kuttet reduseres noe, men
vil fremdeles være i størrelsesorden 175 mill. kroner. Det framgår ikke
av budsjettforslaget hvordan det vil bli prioritert på denne posten.
Disse medlemmer mener at dette
er et svært uheldig signal bare dager før det store klimatoppmøtet
i Paris. Det er grunn til å være bekymret for at kuttet blant annet
vil kunne ramme støtten til fattige lands tilpasning til klimaendringene
og arbeidet for sikker mattilgang. Disse medlemmer mener
også det er grunn til å frykte at dette vil kunne ramme det viktige
arbeidet for å bekjempe miljøkriminalitet. Miljøkriminalitet er
et alvorlig problem for fattige land. Ulovlig fiske, ulovlig tømmerhugst
og ulovlig jakt og fangst rammer miljøet, men også fattige lands
ressursforvaltning og skatteinntekter. Miljøkriminalitet har ofte
forgreininger til internasjonal alvorlig kriminalitet og ulovlige
internasjonale pengestrømmer.
Disse medlemmer viser til at
rike land har lovet minst 100 mrd. dollar årlig i klimastøtte til fattige
land innen 2020. Løftet har vært svært viktig for å bygge tillit
mellom rike og fattige land i internasjonalt klimasamarbeid, og
Norge har fram til i høst vært en pådriver for at løftene skal innfris.
Derfor er det viktig at Norge øker sin støtte til det grønne fondet
og annen klimafinansiering, og disse medlemmer vil
særlig prioritere støtte til klimatilpasning.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
løyvingane til post 72 med 125 mill. kroner samanlikna med Prop.
1 S Tillegg 1 (2015–2016). Denne medlemen viser til
at midlane vert løyvd til å støtte FN sitt grøne klimafond, forvalting
av vatn- og jordressursar og klimatiltak i utviklingsland.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 72
økes med 900 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1
S Tillegg 1 (2015–2016), og 730 mill. kroner sammenlignet med budsjettavtalen
med støttepartiene. Dette begrunnes i at det er nå Norge må vise
lederskap og ambisjon i internasjonale klimaforhandlinger, og sende
et tydelig signal om at vi er villige til å gå med på betydelige
forpliktelser hva gjelder klimafinansiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen som 23. november 2015 ble inngått mellom
samarbeidspartiene, og foreslår å øke bevilgningen med 200 mill.
kroner til 470 mill. kroner. Dette er nær en dobling i forhold til forslaget
i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Flertallet er
kjent med at det er gjennomført en evaluering som gir relativt kritiske
merknader til den tidligere fornybarsatsingen og at departementet
derfor arbeider med en ny strategi som sikrer bedre kvalitet og
resultater i utbyggingen av fornybar energi. Flertallet imøteser
dette som et viktig grunnlag for å øke innsatsen ytterligere på
dette viktige feltet.
Flertallet vil understreke nødvendigheten
av ren energi for å skape en økonomisk utvikling som er bærekraftig
i et klimaperspektiv. Flertallet vil ved disponeringen
av disse tilleggsmidlene vektlegge støtte til både småskala fornybarløsninger
og vektlegging av stabil og sikker energiforsyning som grunnlag
for økonomisk vekst, sysselsetting og sosiale formål som sikker
strømforsyning til sykehus mv. Det er viktig å mobilisere private
aktører og sørge for bred økning i tilgangen på fornybar energi.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
løyvingane til fornybar energi med 260 mill. kroner samanlikna med
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor post 74
økes med 895 mill. kroner utover regjeringens forslag i Prop. 1
S Tillegg 1 (2015–2016), og 695 mill. kroner sammenlignet med budsjettavtalen
med støttepartiene.
Komiteen vil peke
på at satsing på fornybar energi i utviklingsland kan bety at en
kan sikre en stabil strømforsyning, for eksempel til et sykehus
hvor operasjoner gjennomføres uten strømavbrudd, vaksiner kan oppbevares
kjølig, mat kan lagres forsvarlig og kuvøser og medisinsk utstyr kan
få tilgang til strøm. For skolebarn handler det både om tilgang
til leselys og til ny teknologi som bruk av data. Fornybar energisatsing
gjør at folk kan lade mobilen sin og dermed få tilgang til tjenester
som bank og værvarsling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kuttene
er svært alvorlige og at Norge nå går feil vei. Dette vil trolig
gå ut over all norsk støtte, både bilateralt, gjennom sivilsamfunn
og gjennom internasjonale organisasjoner.
Disse medlemmer viser til at
Norge kan komme til å bryte pågående samarbeid i fattige land som
Liberia, Nepal og Tanzania. For knappe to måneder side kunne Liberia
erklære seg ebolafritt, og i disse dager skal arbeidet med å skaffe
elektrisitet gjenopptas. Nå står støtten fra Norge i fare for å
nedskaleres eller forsinkes. Det er også grunn til å tro at avtalen
med Tanzania om elektrifisering av landsbygda kanskje må brytes.
Videre kan Norge komme til å svikte jordskjelvrammede Nepals satsing
på fornybar energi. Det samme gjelder støtten til lavtliggende øystater. Disse
medlemmer mener det er kortsiktig og uklokt av regjeringen
å gjøre store endringer og reduksjoner i viktige utbyggingsprosjekter
som allerede er i gang.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
til nå har vært pådriver internasjonalt for at tilgang til energi
er viktig for utvikling. Ved å bidra til tilgang til fornybar energi
kan fattige land slippe omveien det er å investere i fossil infrastruktur
i en verden som vil streve mot reduserte klimagassutslipp.
Komiteen mener at
lærdommen fra tusenårsmålene var at klare tallfestede mål bidro til
økt kanalisering av både offentlig og privat finansiering. Derfor
var det viktig for Norge å få et eget mål for energitilgang. Norge
og utenriksminister Børge Brende ledet den internasjonale kampanjen
for å sikre at man i de globale bærekraftsmålene skulle ha et eget
mål for energitilgang. Innsatsen lyktes, og mål nr. 7 lyder nå:
«Ensure access to affordable, reliable, sustainable
and modern energy for all.»
Komiteen mener at bistanden må
brukes strategisk til å legge til rette for de enorme investeringene
som trengs for å sikre folk i fattige land tilgang til fornybar
energi, og at dette arbeidet fortsatt bør prioriteres høyt.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 1 689 197 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 615 698 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 7 326 430 |
Komiteen syner til
at etter OECD/DAC sine retningsliner kan visse flyktningutgifter
knytta til opphald i Noreg og heimreise til sine heimland klassifiserast
som offisiell utviklingshjelp (ODA). Posten dekkar også enkelte
utgifter knytta til reintegrering i opphavsland, herunder finansiering
av omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar.
Komiteen syner elles til at tiltaka
administrativt ligg under hhv. Justis- og beredskapsdepartementet,
Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Komiteen merkar seg at det i
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) er foreslått løyvd 7 326,4 mill. kroner. Komiteen noterer
seg at post 21 har auka med 5 637,2 mill. kroner i forhold til Prop. 1
S (2014–2015). Denne vesentlege auka skuldast den ekstraordinære
flyktningsituasjonen Europa står overfor og den auka tilstrøyminga
til Noreg.
Komiteen vil peike på at spesielt
konfliktane i Syria og Irak har skapt ei ekstraordnær flyktningkrise.
Samstundes aukar også tilstrøyminga av flyktningar frå fleire andre
land, mellom anna Afghanistan, Eritrea og Etiopia. Noreg har eit ansvar
for å medverke til å sikre vern til menneske som treng det. I tillegg
medverkar Noreg til å avlaste mellom anna Irak og Syria sine naboland
som i dag tek imot svært mange flyktningar.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet understreker at den ekstraordinære
flyktningsituasjonen krever ekstraordinære tiltak. Det er nødvendig
å omdisponere bistandsmidler for å dekke mottak av mennesker på
flukt. Regelverket for rapportering av offisiell utviklingshjelp
innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant
annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet.
Dette er i tråd med praksis i en rekke OECD-land, inklusive våre naboland
Sverige, Danmark og Nederland. Disse medlemmer støtter
den historiske satsingen på humanitær bistand til Syria og nabolandene, hvor
Norge er blant de største giverne.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til den pågåande ODA-reforma i OECD/DAC, der land diskuterer alternative
definisjonar av offisiell utviklingshjelp. Dei siste ti åra har
OECD/DAC-landa brukt gjennomsnittleg 3–4 pst. av bistandsbudsjetta
på flyktningutgifter i eige land. Desse medlemene understrekar
at Noreg må arbeide for å halde ein føreseieleg kurs for den langsiktige
bistanden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at OECD/DAC er et forum hvor giverlandene innen OECD-kretsen forsøker
å sette opp normer og anbefalinger om bistand og hva som i OECDs
egne statistikker kan godkjennes innrapportert som offentlige bistandsoverføringer,
det vil si Official Development Assistance (ODA). Flertallet understreker
at disse regler ikke er satt av FN eller et globalt forum hvor utviklingslandene
er representert, men at reglene til dels er utfall av kompromisser
mellom giverland.
Flertallet viser videre til at
det gjennom en del år er godkjent at oppholdsutgifter for asylsøkere og
flyktninger det første året i mottakerland etter nærmere regler
kan bli godskrevet som ODA i OECDs statistikk. Flertallet viser
videre til den pågående ODA-reformen i OECD/DAC, der landene diskuterer
eventuelle endringer i hva som skal kunne rapporteres inn som offentlige bistandsoverføringer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at dersom dette regelverket blir utvannet, enten ved å utvide tidsperioden
for hvor lenge en kan føre flyktningutgifter som ODA, eller ved
at andre typer utgifter som for eksempel utgifter til militære formål
blir inkludert, vil det kunne føre til en reduksjon av reelle overføringer
til sosial og økonomisk utvikling – som har vært hovedmålsettingen
for det offentlige utviklingssamarbeidet i mange tiår. Dette vil
kunne få alvorlige konsekvenser for bistanden som reelt overføres til
utviklingsland.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter
at regjeringen følger opp en sterke norsk tradisjon om å gå imot
utvanning og liberalisering av hva OECD skal godta bokført som offentlig
utviklingshjelp (ODA).
Flertallet ser i dagens situasjon
en stor risiko for at flere andre OECD-land kan finne det opportunt
å liberalisere OECD/DACs regelverk og mener regjeringen aktivt må
motvirke en slik utvanning fordi den kan gå ut over reelle overføringer
til langsiktig bistand, klimatiltak i fattige land og humanitær
hjelp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at Norge må arbeide for en forutsigbar kurs for den
langsiktige bistanden både i det internasjonale arbeid med OECD/DACs
regelverk og i norsk bistandsbudsjettering. I tilfeller hvor det måtte
komme brå økninger i flyktningutgifter i Norge, mener disse
medlemmer at utgiftene primært bør dekkes inn ved å øke
bistandsbudsjettets totalramme, slik at man beholder en rimelig
forutsigbar og stabil kurs for omfanget av norske bistandsoverføringer
til utviklingsland, dvs. bistandsbudsjettet kapitler bortsett fra
kap. 167 Flyktningtiltak i Norge. Siden flyktningtiltak i Norge
jevnt over har ligget rundt 5–7 pst. av bistandsbudsjettet, bør
det vurderes å sette et tak på for eksempel ca. 10 pst. av bistandsbudsjettet for
hvor mye som kan tas innenfor programområde 03 Utviklingshjelp.
Disse medlemmer vil vise til
at om det trengs ytterligere midler til flyktningtiltak i Norge,
så kan det bevilges over de respektive budsjettposter i de departementer
som har ansvar for de ulike tiltak uten at disse bevilgningene inndekkes
ved overføringer fra kap. 167 på bistandsbudsjettet. Disse
medlemmer vil vise til at en slik budsjetterings- og inndekningspraksis
allerede i dag er den gjeldende for flyktningtiltak i Norge som
går ut over OECDs regelverk for ODA-godkjente formål.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 313 500 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 313 500 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 263 500 |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016) og til reduksjonen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) som
innebærer at regjeringen i alt foreslår å bevilge 263,5 mill. kroner. Komiteen ser
at dette innebærer en noe lavere støtte til likestillingsformål
i 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen som innebærer en styrking av den foreslåtte
rammen på kap. 168 sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
med 30 mill. kroner, til 293 500 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjettet for 2016 hvor det
foreslås at post 70 økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Komiteen har merket
seg at innsatsen på området primært finansieres gjennom andre budsjettposter,
mens kap. 168 er innrettet mot særskilte strategiske innsatser og
i større grad skal brukes til å støtte gjennomføringen av kvinners
rettigheter og likestilling i fokuslandene for norsk bistands- og
utviklingssamarbeid.
Komiteen viser til at kvinners
rettigheter og likestilling skal fremmes og styrkes gjennom målrettede
tiltak og integreres i alt utviklingsarbeid. Videre viser komiteen til
viktigheten av at Norge viderefører sin aktive pådriverrolle og gjennom
politisk lederskap, diplomati og økonomisk støtte for gjennom det
å bidra til styrking av kvinners rettigheter globalt.
Komiteen viser til at bevilgningen
skal bidra til å styrke kvinners deltakelse, godt styresett, økonomisk
og sosial endring. I et likestillingsperspektiv vil komiteen understreke
betydningen av at utviklingspolitikken generelt fremmer demokratiutvikling,
utdanning, vekst, arbeidsplasser og fattigdomsbekjempelse.
Komiteen viser videre til at
bevilgningen skal brukes til å støtte jenters utdanning globalt
gjennom bl.a. FN-systemet. Komiteen vil understreke
viktigheten og de langsiktige effektene når det gjelder likestilling
av å sikre jenters og kvinners rett til utdanning, jf. Innst. 125
S (2014–2015) til Meld. St. 25 (2013–2014) Utdanning for utvikling,
et arbeid der Norge har påtatt seg en global lederrolle.
Komiteen er bekymret for en utvikling
der kvinners rettigheter og likestilling svekkes i en rekke av FNs
medlemsland og i områder preget av krig og konflikt. Komiteen understreker
betydningen av viktige innsatsområder som kvinners økonomiske og
politiske rettigheter, seksuell og reproduktiv helse og arbeidet
med å forebygge særlig seksualisert vold mot kvinner.
Komiteen viser videre til arbeidet
for å styrke barns og kvinners helse gjennom særlig vaksinealliansens
arbeid som også omfatter reproduktiv helse og tiltak rettet mot
å redusere mødre- og spedbarnsdødelighet, der Norge er en av hovedbidragsyterne.
Videre vektlegger komiteen styrket arbeid mot kjønnslemlestelse, vold
i nære relasjoner, seksualisert vold spesielt i konflikt, seksuell
trakassering og partnerdrap og menneskehandel.
Komiteen viser videre til de
norske føringer om at også den humanitære innsatsen skal inkludere
beskyttelse av sårbare grupper og integrere kjønnsperspektivet. Komiteen har
merket seg at arbeidet mot seksuelle overgrep og kjønnsbasert vold
skal trappes opp og at kvinners deltakelse i alle faser av nødhjelpsarbeidet
skal vektlegges sterkere. Komiteen vil vise til betydningen
av arbeidet mot barneekteskap og tvangsekteskap i relasjon til arbeidet
for styrking av menneskerettigheter og likestilling, og anmoder
regjeringen om fortsatt å ta en pådriverrolle internasjonalt i dette
arbeidet.
Komiteen understreker at denne
bevilgningen skal blant annet støtte lokale organisasjoner med fokus
på kvinners rettigheter og likestilling.
Kvinners rettigheter er under press i stadig
flere land og kvinner er spesielt utsatt for konflikt og kriser,
inkludert klimarelaterte kriser som skjer i mange regioner.
Komiteen understreker at tiltak
for å engasjere gutter og menn for likestilling er viktige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser
til Norges rolle som foregangsland innen arbeid for likestilling og
kvinners rettigheter, og at denne rollen forplikter. Det betyr en
aktiv og synlig promotering av kvinners rettigheter i seg selv og
at kjønnsperspektivet integreres i all utenriks- og utviklingspolitikk. Disse
medlemmer forutsetter at Norge fortsatt skal være en progressiv
kraft internasjonalt for å sikre kvinner rett til prevensjon og
trygge aborter. Kjønnsperspektivet i øvrig politikk må sikres gjennom
gode analyser, konsekvensutredninger og systematisk rapportering.
Disse medlemmer merker seg at
ordlyden i omtalen av seksuelle og reproduktive rettigheter er noe
endret fra tidligere, og vil advare mot at omforent språk og nødvendige
kompromisser i forbindelse med utviklingen av FNs bærekraftsmål
smitter over på selvstendige norske posisjoner. Norges rolle som
forsvarer av og pådriver for kvinners seksuelle og reproduktive helse
og rettigheter, er av stor betydning i møte med tradisjoner og normer
som begrenser kvinners frihet på dette området. Disse medlemmer forutsetter
at Norges innsats for å sikre kvinner kontroll over egen kropp,
seksualitet og reproduksjon og for tilgang på prevensjon og trygge
aborter, fortsetter som før og at man vil henvise til kvinners seksuelle
og reproduktive helse og rettigheter i videre arbeid.
Disse medlemmer viser til at
rapporten «Evaluation of Norway’s support to women’s rights and
gender equality in development cooperation» påpeker at kvinnebevilgningen
har fungert som en katalysator for prosjekter og organisasjoner
som ellers ville hatt store problemer med å få finansiering over
andre budsjettposter. Bevilgningen har vært et effektivt tiltak
for å fremme likestilling, og en oppskalering er en av hovedanbefalingene
fra rapporten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti viser til at
1/3 av post 70 Kvinners rettigheter og likestilling er øremerket jenters
utdanning. Prioriteringen av jenters skolegang er viktig, men disse
medlemmer mener at midlene til dette må tas av de ca. 1,7 mrd.
kroner på kap. 169 Global helse og utdanning, post 71 Utdanning,
og ikke i praksis redusere den eneste rene likestillingsposten på budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener
at arbeid for å avskaffe vold mot kvinner er en helt riktig strategisk
prioritering av denne posten. Det er imidlertid vanskelig å finne
en beskrivelse av hvordan dette arbeidet er tenkt gjennomført. Disse
medlemmer ber om at Stortinget forelegges en rapport av
hvordan likestillingsprioriteringene er fulgt og pengene brukt.
Komiteen peikar på
at likestilling er eit område der Noreg kan bidra med særskild kompetanse. Komiteen slår
fast at ei særs viktig sak for å fremje likestilling er kampen mot
barneekteskap. Barneekteskap fører til vald mot born og det er i
tillegg i mange land den viktigaste årsaka til at jenter ikkje tek
høgare utdanning.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at regjeringa i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) føreslår å kutte
Noreg sine løyvingar til kvinner og likestilling med 50 mill. kroner. Denne
medlemen peiker på at dette kan bidra til at likestillinga
blir enda dårlegare i land der kvinner sine rettar allereie står
svakt.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative statsbudsjett føreslår å auke posten til kvinner
og likestilling med 100 mill. kroner, for å sikre ei målretta satsing
på likestilling og styrking av kvinners rettar.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 4 573 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 4 812 974 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 4 812 966 |
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår for 2016 å bevilge 4 812 966 mill. kroner.
Komiteen støtter regjeringens
hovedsatsing på utdanning og helse i utenriks- og utviklingspolitikken,
og merker seg at statsministeren har ledet FNs generalsekretærs
pådrivergruppe for FNs tusenårsmål. De to satsingsområdene ses i
sammenheng, og oppnåelse av bærekraftsmålene for helse og utdanning
er styrende for arbeidet som dekkes under dette kapitlet.
Komiteen støtter også at arbeidet
med disse to satsingsområdene gjensidig styrker hverandre og gir
en merverdi. Særlig for jenter og mødrehelse og reduksjon av barnedødelighet
har utdanning er stor betydning. Komiteen viser til
at oppnåelse av likestilling og kvinners rettigheter i det hele
er viktig i norsk utenrikspolitikk. Det vil være nødvendig å sikre
kvinners og jenters rett til utdanning og helse, inkludert seksuell-
og reproduktiv helse, og å fremme likestilling mellom kjønnene for
å nå bærekraftsmålene for utdanning, helse og likestilling innen
2030.
Komiteen viser særlig også til
at hensynet til barn med nedsatt funksjonsevne er viktig og støtter
regjeringen i at dette må være gjennomgående i alt som gjøres, samtidig
som barn i krise- og konfliktområder må sikres kvalitetsutdanning.
Komiteen støtter regjeringens
økning på 150 mill. kroner som er knyttet til opptrappingen av bidraget
til vaksinealliansen Gavi, og merker seg at innsatser under Post
70 Global Helse skal være langsiktige og forutsigbare.
Komiteen merker seg videre at
for 2016 foreslås bevilget 1 732 mill. kroner på post 73 Utdanning,
men at utdanningsbistand også inngår i flere budsjettposter slik
at samlete bevilgninger anslåes til 2,9 mrd. kroner i 2016. Bevilgning
til utdanning i krise og konflikt inngår hovedsakelig i bevilgningene
på kap. 163 Nødhjelp og humanitær bistand. Utdanningssatsing gjennom
sivilt samfunn bevilges over kap. 160 post 70 Sivilt samfunn. Videre
inngår bistand til utdanningsformål også i regionbevilgningene (kap.
150 og 152), kap. 164 Fred, forsoning og demokrati, og kvinner-
og likestillingsbevilgningen (kap. 168).
Komiteen viser til at Norge også
har forpliktet seg til på sikt å bidra til å doble støtten vi gir
til GPE (Global Partnership for Education) fra 290 mill. kroner
i 2014 til 590 mill. kroner i 2017. For 2016 foreslås det 490 mill.
kroner til dette formålet. Hovedformålet med dette partnerskapet
er å bidra til at FNs tusenårsmål for utdanning nås. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til
regjeringens satsing på helse og utdanning som hovedområder. Komiteen mener
det bør være en målsetting for helsearbeidet å bygge offentlige
helsesystemer som er tilgjengelige for alle og er bærekraftige på lang
sikt. Det er videre avgjørende at arbeidet bygger opp under nasjonale
helseplaner og ikke ensidig har et fokus på vertikale tiltak i helsevesenet
i utviklingsland. Erfaringene fra ebolakrisen viser nettopp dette,
at stabile institusjoner i helsevesenet er avgjørende for hvordan
et land vil håndtere komplekse helseutfordringer. Komiteen viser
til WHOs anbefaling om at fattige land bør bruke 20 pst. av sitt
helsebudsjett på helsepersonell, og at Redd Barna har beregnet at
dette nivået i dag ligger omtrent på 2 pst.
Komiteen er klar over at verden
ifølge WHO mangler 7,2 millioner helsearbeidere og at helsepersonell
er bærebjelken i fungerende helsesystemer. Komiteen er
også klar over at mangelen på helsepersonell globalt truer bærekraften i
den framgangen vi har sett innen barne- og mødrehelse de siste tiårene.
Dette er et arbeid Norge har prioritert sterkt. Komiteen mener
derfor det er riktig at regjeringen prioriterer den internasjonale
innsatsen for å motvirke helsepersonellkrisen, også sett i lys av
at en global strategi for å løse denne krisen fram mot 2030 vil
bli lagt fram for verdenshelseforsamling (WHO) i mai 2016.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber også
regjeringen tydeliggjøre hvordan helsepersonellinnsats skal vektlegges
sterkere, inkludert gjennom bevilgningene til de globale fondene, Verdensbanken
og andre finansieringskanaler knyttet til global helse, og at regjeringen
er en aktiv pådriver for at dette faktisk skjer.
Komiteen viser til
Global Monitoring Report 2013–2014 som avdekker at 250 millioner
barn verden over kan ikke lese og regne i tiårsalderen, over halvparten
til tross for at de har gått 3 år på skolen. Retten til utdanning
er oppfylt først når de faktisk lærer i skolen. De fattigste og
mest marginaliserte lider mest under dårlig kvalitet. Komiteen viser
videre til at lærere er en viktig del av løsningen, og at ifølge
UNESCO må 11 millioner lærere utdannes de neste fem årene. I Meld.
St. 25 (2013–2014) om utdanning og utvikling, jf. Innst. 125 S (2014–2015),
varslet regjeringen et globalt lærerløft, og komiteen ber
derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget om dette på en egnet
måte.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 3 525 600 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 3 413 100 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 2 793 100 |
Komiteen viser til
at det i regjeringens opprinnelige budsjett Prop. 1 S (2015–2016),
var foreslått bevilget 3 413 100 000 kroner på dette kapittelet.
Dette beløpet har komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, i finansinnstillingen foreslått å redusere med
289 mill. kroner.
Komiteen henviser
til fordelingen på poster i finansinnstillingen og slutter seg til
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
peker på at den samlede bevilgningen for 2016 under dette kapittelet
blir 3 124 100 000 kroner.
Flertallet merker seg at Norge
fortsatt forblir en av de største økonomiske bidragsyterne til FN,
og mener at dette uttrykker en solid prioritering og vilje til et
handlekraftig FN.
Komiteen understreker
viktigheten av at FNs ulike organisasjoner samlet og hver for seg
ivaretar sine kjernemandater, og utfører sine oppgaver på en effektiv,
velkoordinert og kompetent måte.
Komiteen mener en robust kjernefinansiering er
en forutsetning for at organisasjonen kan drives effektivt og planmessig,
og at FN kan være operativ i de mange tilfeller som krever handling
i krise- og nødstilfeller. Komiteen vil likevel peke
på at det i organisasjonen er store ulikheter knyttet til resultat
og effektivitet. Derfor er det komiteens oppfatning
at FNs evne til kontinuerlig effektivitet og resultater må styrkes. Komiteen forutsetter
derfor at Norge er en pådriver i arbeidet med å gjøre FN mer effektivt
og resultatorientert.
Komiteen merker seg at bevilgningen
til Verdens helseorganisasjon (WHO) nå er ført over en egen post
83, med 208 000 000 kroner, og at post 76 FN og globale utfordringer
er redusert tilsvarende.
Medlemene i komiteen frå Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understrekar
tydinga av eit sterkt FN som evnar å løyse globale utfordringar
gjennom eit internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske
nasjonalstatar. Desse medlemene peikar på at i ei
tid der FN sitt budsjett er under sterkt press, er det særs uheldig
at regjeringa, gjennom sitt forslag til statsbudsjett for 2016,
tek til orde for å kutte Noregs løyvingar til FN. Det er i Noreg
si interesse å medverke for å sikre naudsynt finansiering av eit
sterkt FN.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ønsker
velkommen de ambisiøse nye bærekraftige utviklingsmålene som ble
vedtatt i FN i september 2015, og som Norge har forpliktet seg til å
oppnå. Målene gjelder for alle land, rike som fattige. De favner
store politikkområder, fra klima, til ulikhet og ekskludering, til
helse og utdanning, og til ekstrem og relativ fattigdom. De vil
derfor kreve innsats både hjemme og ute i 15 år fremover. Gitt rekkevidden
av målene for norsk politikk både hjemme og globalt, ber flertallet regjeringen
om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte vedrørende Norges arbeid
for bærekraftsmålene, så snart som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig og Venstre, viser
til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår
å øke bevilgningen til post 70 UNDP, med 130 mill. kroner, slik
at bevilgningen for 2016 løftes til 565 mill. kroner.
Komiteen viser til
at UNDP som ansvarlig og stedlig koordinatorsystem spiller en nøkkelrolle i
internasjonal koordinering av bistand på landnivå. UNDP har også
vært sentral i utviklingen av FNs nye bærekraftmål for perioden
2015–2030, og vil i tiden framover ha et spesielt ansvar for å rådgi
og bistå medlemsstatene i gjennomføringen av målene og i rapporteringen
om måloppnåelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått at post 70 økes med 110 mill. kroner til 545 mill.
kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at UNDP er det største av FNs program med eit utviklingsmandat. Denne
medlemen peiker på at organisasjonen gjer eit viktig arbeid i
å støtte land i å utrydde fattigdom og vesentleg redusere ulikheter
og ekskludering.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til UNDP
med 225 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015 og foreslår
å øke bevilgningen til post 71, FNs befolkningsfond (UNFPA) med
20 mill. kroner til 401 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til UNFPAs ledende rolle i arbeidet for reproduktive rettigheter,
mødrehelse, familieplanlegging, seksualundervisning, bekjempelse
av vold mot kvinner og jenter og mot kjønnslemlestelse og barne-
og tvangsekteskap. Disse medlemmer viser til sitt
alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det er foreslått
at post 71 økes med 50 mill. kroner til 431 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett føreslår å auke
løyvingane til FNs befolkningsfond med 50 mill. kroner, samanlikna
med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016). Dermed vert dagens støtte oppretthalde
for å sikre støtte til mellom anna mødrehelse, familieplanlegging,
motverking av vald mot kvinner og jenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til post
72, FNs barnefond (UNICEF), med 30 mill. kroner til 505 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at UNICEF er verdas største hjelpeorganisasjon for barn og gjer
ein viktig jobb med å sikre barn sine rettar over heile verda.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til UNICEF
med 50 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått en økning på 25 mill. kroner på denne posten utover regjeringen
forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at disse partier i budsjettavtalen for 2016 ble enig om
å øke bevilgningen til FNs høykommissær til flyktninger med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke UNHCRs viktige oppgave med å trygge rettigheter og velferd
for verdens flyktninger og foreslår i sitt alternative budsjett
for 2016 at posten økes med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener UNRWA spiller en viktig rolle i regionen både for å sikre palestinske
flyktningers grunnleggende behov og for stabilitet. Norge vil fortsette
å være en av UNRWAs største givere, slik vi over mange år har vært
en betydelig giver til kjernebudsjettet over kap. 170 post 75. I
tillegg har det vært gitt prosjektmidler både over det humanitære
budsjettet og over regionbevilgningen for Midtøsten og Nord-Afrika.
UNRWA er i en vanskelig økonomisk situasjon, noe som for en stor
del skyldes en økende flyktningbefolkning og økte behov i regionen,
og er i en prosess der de ser på ulike innsparingstiltak. UNRWA
arbeider også med å utvide donorbasen. Tradisjonelle givere, som
Norge, kan ikke bære ansvaret for UNRWAs økonomiske situasjon alene.
Norge vil fortsette å være en viktig politisk støttespiller for
UNRWA og støtter organisasjonens reformarbeid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti merker seg at støtten til FNs
organisasjon for palestinske flyktninger er redusert med 25 mill. kroner
sammenlignet med 2015. Dette til tross for at generalkommissær for
UNRWA, Pierre Krähenbühl, gjentatte ganger i løpet av de to siste
årene har gitt sterkt uttrykk for at UNRWA er på knærne finansielt.
Den palestinske befolkningen utenfor det palestinske området er
i mange tilfeller helt avhengige av UNRWA for støtte til grunnleggende
behov som utdanning og helse. Spesielt gjelder dette i Libanon,
hvor palestinerne ikke har rettigheter på linje med libanesiske
borgere og har begrensninger på mobilitet, yrkesvalg og utdanning.
Det gjelder også den palestinske befolkningen på Gaza etter den
massivt ødeleggende krigen for bare et drøyt år siden, hvor gjenoppbyggingen
er kommet svært kort både med tanke på ødeleggelsene etter krigen
og den humanitære situasjonen før krigen. Disse medlemmer mener
dette er en svært uheldig prioritering og vil kunne svekke FNs rolle
i å oppfylle grunnleggende behov for en av verdens lengstværende
flyktningbefolkninger, og at støtten burde blitt betydelig økt,
ikke redusert.
Komiteen viser til
at FN er en av hovedpilarene i norsk utenrikspolitikk. FN-sambandet
har i etterkrigstiden hatt et spesielt ansvar for informasjon om
FN til norsk offentlighet generelt og til det norske skoleverket
i særdeleshet. Også UNICEF Norge driver en omfattende informasjonsvirksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
foreslår å øke bevilgningen til post 76 med 31 mill. kroner slik
at den for 2016 blir på 223,3 mill. kroner. Flertallet foreslår
at fra og med budsjettet for 2016 flyttes Utenriksdepartementets
tilskudd til FN-sambandets og UNICEF Norges opplysningsarbeid fra
kap. 160 post 70 til kap. 170 post 76 FN og globale utfordringer.
For 2016 øremerkes til sammen 31 mill. kroner til FN-sambandets
og UNICEFs opplysningsvirksomhet om FN, FNs nye bærekraftsmål og
andre aktuelle utviklingspolitiske spørsmål.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet, og har som oppgåve
å betre levevilkåra og arbeidsforholda til arbeidstakere over heile verda.
ILO er mellom anna ansvarleg for å sette opp og ha tilsyn med internasjonale
arbeidsstandardar.
Denne medlemen viser til at FAO
arbeider for økt kunnskap om matvaresikkerhet og ernæring. Organisasjonen
sitt overordna mål er å sikre alle nok og næringsrik mat.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til post
75 med 50 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Dermed vert støtta til FN sine særorganisasjonar som ILO og FAO
oppretthalde på same nivå som i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår at bevilgningen til post 77, FNs
aidsprogam, økes med 20 mill. kroner til 120 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2016 hvor det
er foreslått å øke posten med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen og foreslår å øke bevilgningen til post 83,
Internasjonal landbruksforskning. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016)
er bevilgningen foreslått nedsatt til 25 mill. kroner. Flertallet foreslår
å øke bevilgningen med 80 mill. kroner til i alt 105 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet understrekar
at det å syte for at alle menneske får dekka sine mest grunnleggjande
behov må ha høgaste prioritet i bistandspolitikken. Senterpartiet
ynskjer at Noreg brukar meir ressursar på å gje fleire menneske
sikker tilgang på trygg mat.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til internasjonal
landbruksforsking med 115 mill. kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Dermed vert heile regjeringa sitt føreslåtte kutt
reversert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre,
viser til budsjettavtalen som ble inngått 23. november 2015, og foreslår
å øke bevilgningen til post 82 UN Women med 20 mill. kroner til
75 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås at posten økes med
40. mill. kroner i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til at FNs organisasjon for likestilling og kvinner sine rettar
er ein forkjempar for kvinner og jenter, basert på visjonane om
likestilling i FN-pakten.
Denne medlemen viser til at Senterpartiet
i sitt alternative budsjett føreslår å auke løyvingane til FN sin
organisasjon for likestilling og kvinner sine rettar med 40 mill.
kroner, samanlikna med Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016).
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 2 022 500 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 1 949 000 |
Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) | 1 797 000 |
Komiteen mener utviklingsbankene
har viktige funksjoner i det internasjonale utviklingssamarbeidet.
De er både viktige finansieringskilder, kompetente rådgivere og sentrale
aktører i utviklingsdebatten. Komiteen vil framheve
Verdensbanken og de regionale utviklingsbankenes innsats for å bekjempe
fattigdom. Blant annet har Verdensbankens fond for de fattigste
landene (IDA) det siste tiåret bidratt til å gi over 100 millioner
barn muligheten til å gå på skole.
Komiteen deler det syn at Norge,
sammen med nordiske land, må bruke sin innflytelse i Verdensbanken,
de regionale utviklingsbankene og IMF til å sikre at disse institusjonene
skjerper innsatsen for godt styresett, inklusive finansiell åpenhet
og anti-korrupsjon, privat sektor-utvikling og jobbskaping, ikke-diskriminering
og menneskerettigheter, samt miljø og klima. I lys av tidligere
forsømmelser, vil komiteen understreke betydningen
av at utviklingsbankene både i sine skoleinvesteringer og andre
programmer ivaretar funksjonshemmedes behov og sikrer deres rettigheter.
Komiteen har merket seg at den
norske samfinansieringsstøtten til Verdensbanken og de regionale
utviklingsbankene lenge har vært brukt strategisk for å påvirke
og utvikle bankenes politikk og operasjoner i tråd med norske utviklingspolitiske
prioriteringer. Komiteen mener Norge aktivt må arbeide
for at de multilaterale finansinstitusjonene bidrar til realiseringen
av FNs nye bærekraftsmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet
og stoppe klimaendringene innen 2030.
Komiteen deler det syn at man
fra norsk side må bruke sin innflytelse til å sikre at bankene i større
grad vektlegger inkluderende og jobbskapende vekst, klima, likestilling
og anti-korrupsjon. Komiteen er enig i at Norge må arbeide
for at utviklingsbankene legger økt vekt på utdanning, utvikling
av privat sektor og jobbskaping, samt arbeid mot ulovlig kapitalflyt
og skatteunndragelser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at en ny likestillingsstrategi er under utarbeidelse i Verdensbanken.
Den nordisk-baltiske gruppen har i sitt innspill til strategiprosessen
lagt vekt på betydningen av et langt sterkere rettighetsfokus og
en tydelig referanse til CEDAW (Kvinnekonvensjonen). Gruppen har
også etterlyst en kobling til kvinners seksuelle og reproduktive
helse og rettigheter (SRHR) og betydningen SRHR har for å øke kvinners økonomiske
deltakelse.
Flertallet understreker viktigheten
av et tydelig fokus på kvinners rettigheter og ikke minst SRHR i
den videre strategiprosessen i Verdensbanken.
Komiteen viser til
at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) foreslår å redusere
bevilgningen til strategisk samarbeid med multilaterale utviklingsbanker
og finansinstitusjoner til 110 mill. kroner i 2016. Komiteen noterer
seg at det meste av reduksjonene gjelder samarbeid med Verdensbanken.
Komiteen viser til at målet dette
strategiske samarbeidet er å styrke de multilaterale institusjonenes
innsats innenfor områder som er i tråd med norske politiske prioriteringer. Komiteen har
merket seg at det i Prop. 1 S (2015–2016) samt i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016) bare opplyses om hvilken bevilgningssum som foreslås og
at det i forslaget for 2016 ikke gis opplysninger om hvilke formål
bevilgningen tenkes anvendt til.
Komiteen har ut fra regnskapene
for tidligere år merket seg at rundt halvparten av bevilgningen
da var knyttet til utdanning, men dette antas nå endret siden det
er etablert en egen budsjettlinje under kap. 169 for utdanningssatsingen. Tilsvarende
er det også etablert egen budsjettlinje for global helse under kap.
169. Dessuten gir kap. 166 en egen bevilgningslinje for klima- og miljørettet
bistand.
Komiteen mener fortsatt satsing
på godt styresett er viktig og ber regjeringen videreføre støtten
til viktige tiltak som Extractive Industries Transparency Initiative
og African Legal Support Facility (ALSF) gjennom det strategiske
samarbeidet på post 72, eventuelt over andre relevante kapitler
dersom det er nødvendig for å opprettholde den norske støtten. Komiteen støtter
under denne forutsetning forslaget til bevilgning for 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen
reduserer denne posten med 104 mill. kroner i Prop. 1 S Tillegg
1 (2015–2016). Disse medlemmer viser til at Africal Legal
Support Facility (ALSF), som er støttet gjennom denne posten, har
bidratt til å styrke kapasiteten til myndigheter og afrikanske jurister til
å forhandle komplekse kontrakter, ofte i land med svært lav juridisk
kapasitet. Disse medlemmer viser også til støtten
til Extractive Industries Transparency Initiative, som gjennom å bidra
med informasjon om betalingsstrømmer, skatt, lisenser, kontrakter,
produksjon og andre nøkkelelementer i utvinningsindustrien har hjulpet
for eksempel Brasil til å avdekke hundrevis av avvik i bruk av offentlige
midler og Nicaragua til å avdekke hvitvasking. Disse medlemmer mener
disse prosjektene er gode eksempler på kostnadseffektiv bistand
og at arbeidet kan sikre at fattige land sitter igjen med mer av
verdiene fra sine naturressurser. Disse medlemmer mener
at disse prosjektene fortsatt bør få støtte.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 250 000 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 270 000 |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2015–2016) og regjeringens prioriteringer av internasjonal gjeldspolitikk,
og at disse videreføres. Komiteen viser til at Norge
i flere år har arbeidet for at gjeldsbyrden til de fattigste og
mest gjeldtyngede landene skal ned på et håndterbart nivå, og at
frigjorte betalingsplikter blir omdisponert til utviklingsfremmende
og fattigdomsreduserende tiltak.
Komiteen merker seg at for de
fattigste, mest gjeldsrammede landene tilsier dette fortsatt sletting
av både den bilaterale gjelden, landenes gjeld til internasjonale
finansinstitusjoner og landenes gjeld til private kreditorer. Komiteen viser
til at internasjonal økonomisk uro de siste åra har forsterket behovet
for å være ansvarlige långiver, og for å styrke fattige lands kapasitet
til å drive ansvarlig gjeldshåndtering og makroøkonomisk politikk.
Utgifter | I tusen kroner |
Saldert budsjett 2015 | 417 892 |
Forslag Prop. 1 S (2015–2016) | 450 905 |
Komiteen viser til
sine merknader til Prop. 1 S (2015–2016) Svalbardbudsjettet for
budsjettåret 2016.