Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 26. mars 2015.

Utenriks- og forsvarskomiteen uttaler følgende i brev av 3. juni 2015:

«Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Svein Roald Hansen, lederen Anniken Huitfeldt, Marit Nybakk, Kåre Simensen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, Regina Alexandrova, Sylvi Graham, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Fremskrittspartiet, Kristian Norheim, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser til at situasjonen i Middelhavet synes å ha forverret seg fra 2014 til 2015, slik det var varslet. I 2014 druknet over 3 500 mennesker i forsøket på å ta seg over havet. Flere enn 1 750 mennesker fryktes å ha mistet livet i båtulykker utenfor Libya hittil i år.

Komiteen viser til at statsminister Erna Solberg den 30. april redegjorde om situasjonen i Middelhavet og de humanitære krisene i Syria og Irak.

Komiteen mener at situasjonen i Middelhavet er kompleks. Det er en blandet gruppe mennesker av både migranter og flyktninger som drar fra sine hjemland. I fjor anslo FN at 40 pst. av dem som drar ut på den farefulle ferden over Middelhavet, kommer fra Eritrea og Syria. Så langt i år har de fleste kommet fra Gambia og Senegal, etterfulgt av Somalia, Syria og Mali. Men dette endrer seg fra år til år og fra måned til måned. Det er likevel en klar trend som viser at stadig flere forsøker å ta seg til Europa.

Komiteen viser til at FNs høykommissær for flyktninger i fjor rapportert at 51,2 millioner mennesker er på flukt i verden. Ikke siden 2. verdenskrig har så mange mennesker i verden vært på flukt.

Komiteen mener at situasjonen i Middelhavet ikke kan løses bare gjennom styrket innsats der. Det krever innsats på mange områder. Fredsarbeid, nødhjelp, bistand til land i regionen rundt kriseområder, innsats mot menneskesmugling, beskyttelse til mennesker på flukt og opphold til flyktninger er alle områder som henger sammen.

Komiteen mener Norge må ta sin del av ansvaret gjennom å støtte gode og samordnede internasjonale tiltak med FN, EU, AU (Den afrikanske union) og de mest erfarne hjelpeorganisasjonene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet peiker på at EU diskuterer ulike tilnærmingar til migrasjonsutfordringane over Middelhavet. Mellom anna starta EU sine utanriks- og forsvarsministere den 18. mai å planleggje ein militær maritim CSDP-operasjon som eit mogleg tiltak. EU er i dialog med FNs sikkerhetsråd angåande muligheitene for et sikkerhetsrådsmandat til en slik operasjon.

Denne medlemen understreker at Noreg ikkje skal avgi militære styrkar til internasjonale operasjonar utanfor Nato utan forankring i FN-pakta og eit klart FN-mandat. Denne medlemen peiker på at ved ein eventuell forespørsel om militære bidrag frå Noreg vil måtte krevje ei grundig nasjonal handsaming før Noreg eventuelt takkar ja.

Komiteen viser til at som en følge av Schengensamarbeidet er Middelhavet vår yttergrense og at ca. hvert 20. skip som opererer i området er norsk. Det betyr at vi har et ansvar for å bistå i regionen.

Komiteen viser til at regjeringen nå vil bistå med et skip og mannskap i operasjon Triton. Det vil bidra både til styrket grensekontroll og større kapasitet for søk- og redningsoperasjoner. I tillegg er den humanitære innsatsen som respons på krigen i Syria trappet betydelig opp.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti understrekar at eit ytterligare norsk bidrag skal ha som føremål å redde liv og redusere den humanitære katastrofen i Middelhavet.

Komiteen viser til at Middelhavet er i dag verdens farligste grense mellom land som ikke er i krig, og situasjonen beskrives som en av de største humanitære krisene i vår del av verden. Gjennom EØS-avtalen og Schengensamarbeidet, er Middelhavet også Norges grense. Derfor hviler det et stort ansvar også på Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bidraget vi nå sender er prisverdig, men svært begrenset. Italias Mare Nostrum operasjon som ble lagt ned i november 2014 reddet over 150 000 mennesker i havsnød i over 400 redningsoperasjoner over to år. I begynnelsen av mars hadde Triton-operasjonen i Frontex-regi kun reddet 6 000 av de 19 000 menneskene som var reddet siden november. I følge FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, er EUs operasjon Triton er en fullstendig utilstrekkelig erstatning for Italias Mare Nostrum.

Dette medlem viser til Innst. 16 S (2014–2015) og forslag 27 fra Sosialistisk Venstreparti, og understreker at regjeringen bør initiere en omfattende internasjonal søk- og redningsaksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet. Videre må regjeringen sørge for at norske bidrag i hovedsak styrker søk- og redning i fellesoperasjonene i Middelhavet.

Dette medlem mener Norge bør bidra til å styrke Schengenlandenes felles søk – og redningsoperasjoner i Middelhavet økonomisk og praktisk i større grad enn i dag.

Komiteen understreker at det også er viktig å ta tak i de underliggende årsakene. Migrasjon må ses i sammenheng med utviklingssamarbeidet i sentrale opprinnelsesland hvorav flere er norske fokusland; f.eks. Mali og Somalia. Utvikling og fattigdomsbekjempelse er avgjørende for at mennesker finner et livsgrunnlag og forblir hjemme. Satsing på utdanning og bidrag til fred og forsoning er nødvendig. Komiteen viser til at Norge er en betydelig bidragsyter i så måte. Komiteen viser videre til at situasjonen i Sahel-området i Nord-Afrika preges av ekstrem fattigdom, mangel på framtidsutsikter for en sterkt voksende, ung befolkning og svak myndighetskontroll over store landområder – ikke minst i Libya. Dette bidrar til at migrasjonen øker. Norge har styrket sitt engasjement overfor Sahel-området. Dette er et ansvar som Norge må ta sammen med det internasjonale samfunnet. Vårt arbeid springer ut fra vår støtte til Den Afrikanske Union og til de fire afrikanske landene Egypt, Sudan, Etiopia og Eritrea for å bekjempe menneskehandel. Norge trapper nå opp bistanden til mennesker på flukt fra Midtøsten og Afrikas Horn til Nord-Afrika for å forhindre at mennesker legger ut på en meget farefull ferd og betaler menneskesmuglere for å frakte dem til Europa. Komiteen viser til Innst. 7 S (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 350 S (2014–2015), jf. Meld. St.2 (2014–2015).

Komiteen viser til det globale konfliktbildet i 2015 som tilsier at antallet mennesker på flukt vil fortsette å øke i årene som kommer. Situasjonen vi ser i Middelhavet i dag er en utenrikspolitisk utfordring som vil være sentral for Europa i de kommende årene.

Komiteen understreker at situasjonen illustrerer svakhetene som i dag ligger i Dublin-avtalen og den europeiske ansvarsfordelingen av felles migrasjonsutfordringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at Norge bør være med å gå i front i arbeidet med å sikre en bredere reform av migrasjonslovgivningen i Europa, da spesielt asyllovgivningen og reguleringene i Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil be regjeringen i budsjett for 2016 sette av midler til å initiere og styrke arbeidet med søk og redning i Middelhavet, samt ta initiativ til en bred reform av migrasjonslovgivningen i Europa med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at dagens ulike nasjonale systemer for behandling av asylsøknader er lite egnet for å gi asylsøkere en behandling basert på like kriterier. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å få etablert et felles permanent europeisk mottakssenter for mennesker som søker asyl. Et slikt senter bør opprettes i FN regi og finansieres av FNs medlemsland i fellesskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil be regjeringen i kontakten med EU for å få til en europeisk samordning for å løse situasjonen i Middelhavet, spesielt ta opp spørsmålet om byrdefordeling i Europa, innsats mot menneskesmuglere og beskyttelse langs fluktveier. Regjeringen bør også vurdere om det er hensiktsmessig med en bilateral avtale med Italia.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil be regjeringen fortløpende holde Stortinget orientert om behovet for humanitær innsats.»