Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt
av representantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk,
Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen, gjelder
endring i Grunnloven § 97.
Forslagsstillerne fremmer forslag til et nytt
annet ledd i Grunnloven § 97 om unntak fra tilbakevirkningsforbudet
for handlinger som var straffbare etter folkeretten.
Forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven
§ 97 har stått uendret siden 1814, og bestemmelsen lyder som følger:
«Ingen lov må gis tilbakevirkende
kraft.»
Menneskerettighetsutvalget, som ble nedsatt
av Stortingets presidentskap 18. juni 2009 for å «utrede og fremme
forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke
menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale
menneskerettigheter grunnlovs rang», foreslo at bestemmelsen skulle
stå uendret. Om den nærmere begrunnelse for utvalgets forslag vises
det til Dokument 16 (2011–2012) s. 135 flg.
Grunnloven § 107, ved siden av ekspropriasjonserstatningsbestemmelsen
i § 105, er den grunnlovsbestemmelsen som har vært mest påberopt for
domstolene. Bestemmelsen omfatter et tilbakevirkningsforbud både
på strafferettens og sivilrettens område. Innenfor strafferetten
har forbudet mot tilbakevirkning vært ansett som absolutt. Lovgiver
kan altså ikke knytte straffansvar eller strengere straff til en
tidligere handling.
Bestemmelsen må sees i sammenheng med Grunnloven
§ 96, om at det kreves hjemmel i lov og domstolsbehandling for å
kunne straffe.
Forslagsstillerne foreslår et nytt annet ledd
i bestemmelsen, der det gjøres et svært begrenset unntak fra tilbakevirkningsforbudet
på strafferettens område for handlinger som på gjerningstidspunktet
var forutberegnelig straffbare i overensstemmelse med menneskerettighetene og
direkte straffbare etter folkeretten.
Forslagene i Dokument 12:36 (2011–2012) er fremsatt
i det som var gjeldende språkdrakt da forslagene ble fremsatt samt
på moderne bokmål og nynorsk. Stortinget fattet 6. mai 2014 vedtak om
språklig fornyelse av Grunnloven og en versjon av Grunnloven på
nynorsk. Under henvisning til dette fremmes samtlige forslag i denne
innstillingen både på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag til
§ 97 nytt annet ledd. Alternativ 1 B bygger på forslag fra Dommerforeningens
menneskerettighetsutvalg og slår fast at forbudet er absolutt på
strafferettens område, men slik at det gjøres et begrenset unntak
for handlinger som på gjerningstidspunktet var forutberegnelig straffbare
i overensstemmelse med menneskerettighetene og direkte straffbare
etter folkeretten.
I alternativ 2 B er det ikke sagt noe om det nærmere
innholdet av tilbakevirkningsforbudet i første ledd, det slås kun
fast at forbudet ikke gjelder for handlinger som på gjerningstidspunktet
var forutberegnelig straffbare i overensstemmelse med menneskerettighetene
og direkte straffbare etter folkeretten.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Ǥ 97 nytt annet ledd skal lyde:
Alternativ 1 B (bokmål
og nynorsk):
Tilbakevirkningsforbudet er absolutt på strafferettens
område, med unntak for en handling som på gjerningstidspunktet var
forutberegnelig straffbar i overensstemmelse med menneskerettighetene
og direkte straffbar etter folkeretten.
–
Tilbakeverknadsforbodet er absolutt på området for
strafferett, så nær som handlingar som på gjerningstidspunktet var
venteleg straffbare i samsvar med menneskerettane og direkte straffbare
etter folkeretten.
Alternativ 2 B (bokmål
og nynorsk):
Tilbakevirkningsforbudet gjelder ikke for handlinger
som på gjerningstidspunktet var forutberegnelig straffbare i overensstemmelse
med menneskerettighetene og direkte straffbare etter folkeretten.
–
Tilbakeverknadsforbodet gjeld ikkje for handlingar
som på gjerningstidspunktet var venteleg straffbare i samsvar med
menneskerettane og direkte straffbare etter folkeretten.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at det fremmes forslag
om et nytt annet ledd i Grunnloven § 97, tilbakevirkningsforbudet.
Forslagsstillerne har fremmet to alternative forslag
til annet ledd. Alternativ 1 bygger på forslaget fra Dommerforeningens
menneskerettighetsutvalg og slår fast at forbudet er absolutt på
strafferettens område, men at det gjøres et begrenset unntak for
handlinger som på gjerningstidspunktet var forutberegnelig straffbare
i overensstemmelse med menneskerettighetene og direkte straffbare
etter folkeretten. I alternativ 2 er det ikke sagt noe nærmere om
innholdet av forbudet i første ledd.
Komiteen viser til at Grunnloven
§ 97 har stått uforandret siden 1814. Det er alminnelig antatt at strafferetten
må anses som kjerneområdet for bestemmelsen, altså at den verner
den enkelte mot at lovgiver med tilbakevirkende kraft vedtar straffeansvar
eller hever strafferammen etter at et lovbrudd er begått. Utenfor
strafferettens område er det alminnelig enighet om at § 97 ikke forbyr
all tilbakevirkning.
Komiteenviser
til at Høyesteretts dom i den såkalte krigsforbrytersaken fra 2010
bekreftet at vi har et mangelfullt regelverk i Norge for pådømmelse
av internasjonale forbrytelser begått før 2008. Forslagsstillerne
har ønsket å endre Grunnloven slik at den blir mer i overensstemmelse
med EMK art. 7 og SP art. 15 nr. 2 der det heter at
«intet i denne artikkel skal være til hinder for
at noen tiltales eller straffes for en handling eller unnlatelse
som på den tid da den ble begått, var straffbar etter de alminnelige
rettsprinsipper som anerkjennes av folkerettssamfunnet.»
Menneskerettighetsutvalget har i sin rapport drøftet
Grunnloven § 97 på tilsvarende bakgrunn og kommet frem til at det
i lys av utvalgets mandat om å styrke menneskerettighetene i Grunnloven,
ikke bør foreslås endringer i bestemmelsen. Det begrunnes i flere
forhold, men komiteen vil legge særlig vekt på utvalgets
poengtering av at presiseringer på enkelte rettsområder trolig vil
kunne øke presset om krav til presiseringer også på andre områder. Komiteen er
enig i at slike presiseringer i realiteten vil kunne snevre inn
vernet i Grunnloven § 97.
Komiteen vil også understreke
at ny straffelov, kapittel 16 om folkemord, forbrytelse mot menneskeheten
og krigsforbrytelse, ble vedtatt og trådte i kraft 7. mars 2008.
Det innebærer at forbrytelser av denne art begått etter 2008 fanges opp
uten hinder av tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97. Et nytt
annet ledd i § 97 vil ut ifra disse betraktningene kun være av midlertidig
art. Komiteen mener dette svekker argumentet bak
forslaget om et nytt annet ledd i Grunnloven § 97.
Gjennom de høringene og seminarene komiteen har
hatt om menneskerettighetene i Grunnloven, har det også fra flere
hold blitt uttrykt skepsis mot den foreslåtte endringen i § 97 andre
ledd.
På denne bakgrunn foreslår komiteen at forslaget
om å tilføye et nytt ledd i Grunnloven § 97 ikke bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 12:36 (2011–2012) – grunnlovsforslag
fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen,
Hallgeir H. Langeland og Per Olaf Lundteigen om endring i Grunnloven
§ 97 (unntak fra tilbakevirkningsforbudet for handlinger som var
straffbare etter folkeretten), alternativ 1B og 2B – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
5. mai 2015
Martin Kolberg |
leder og ordfører |