Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Eidsvoll Holmås, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til at en genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper. Norge har en restriktiv holdning til genmodifisert mat og fôr. Komiteen viser til at genteknologiloven har som formål å sikre at framstilling av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger.

Komiteen viser til svarbrevet fra klima- og miljøminister Tine Sundtoft 4. desember 2014, hvor statsråden redegjør for behandlingen av de genmodifiserte maislinjene NK603 og T25. Disse ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge. Norske myndigheter kan imidlertid forby eller begrense omsetning i Norge, men det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25 eller NK603.

Komiteen har merket seg at maislinje T25 ble i 2005 godkjent i EU etter den såkalte mat- og fôrforordningen (1829/2003), samtidig som godkjenningen etter utsettingsdirektivet ble opphevet. Komiteen har videre merket seg at statsråden, fordi forordningen ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen og heller ikke gjennomført i norsk rett, mener at nåværende EU-godkjenning for maislinje T25 pr. i dag ikke har virkning i Norge. Dette vil imidlertid endre seg ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. Ifølge statsrådens brev ble forordningen vurdert av daværende regjeringer i 2005 og 2011 med konklusjon om innlemmelse, og med forbehold om Stortingets godkjenning.

Komiteen har videre merket seg at etter departementets lovforståelse har maislinje NK603 vært tillatt å omsette i Norge i flere år. NK603 ble direktivgodkjent allerede i 2004, og ingen regjering har nedlagt forbud siden.

Komiteen viser til at fagmiljøene er splittet i synet på maislinjene T25 og NK603. Miljødirektoratet har vurdert dem til lav miljørisiko, og flertallet i Bioteknologirådet anbefalte nasjonale forbud mot maislinjene T25 og NK603.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er av den oppfatning at føre-var-prinsippet fortsatt må ligge til grunn ved eventuell godkjenning av genmodifisert mat og fôr. Maislinjen NK603 er genmodifisert for å tåle store mengder sprøytemidler. Flertallet mener dette ikke er et bidrag til bærekraftig utvikling.

Flertallet vil peke på at klima- og miljøministerens forståelse av loven gjør at regjeringen anser maislinjen NK603 som lovlig uten at noen norsk myndighet har gjort eksplisitt vedtak om dette. Dette skjer i en situasjon der søkerselskapet fortsatt ikke har levert tilstrekkelig informasjon til at søknaden kan vurderes i forhold til norsk genteknologilov.

Flertallet mener at usikkerheten som er oppstått er et argument for at Stortinget skal gjøre et enkeltvedtak om å forby NK603.

Flertallet foreslår:

«Stortinget ber regjeringen legge ned forbud mot omsetning av maislinjen NK603.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener dette først og fremst er et faglig spørsmål, og at det derfor ikke er naturlig at det er Stortinget som skal gjøre denne vurderingen i enkeltsaker, slik forslagsstillerne i Dokument 8:30 S (2014–2015) foreslår.

På denne bakgrunn støtter ikke disse medlemmer forslag 1 i Dokument 8:30 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen Stoltenberg ikke sluttbehandlet søknaden om de to maislinjene som er omtalt i forslaget i Dokument 8:30 S (2014–2015). Bakgrunnen var at Norge avventet mer relevant informasjon fra genteknologiselskapene for å kunne vurdere søknadene opp mot tilleggskravene i den norske genteknologiloven.

Disse medlemmer viser videre til at Norge gjennom EØS-avtalen har fått varig unntak på GMO-området, slik at den norske genteknologiloven (GTL) kan legges til grunn ved behandling av søknader om dyrking eller omsetning av GMO i Norge. Disse medlemmer understreker betydningen av at det gjennom norsk lov stilles krav om at en GMO bare kan godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- eller helsemessige skadevirkninger. I tillegg skal det legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det i EØS-området finnes flere GMO-er som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv. I flere år har det vært uklarhet rundt flere juridiske problemstillinger knyttet til godkjenning av GMO-er i Norge. Disse medlemmer viser til at selv om en GMO blir godkjent i ett land innenfor EU, og dermed er tillatt å omsette innenfor hele EØS-området, har Norge anledning til å nedlegge forbud mot GMO-en dersom det skulle vise seg å være hensiktsmessig etter norske myndigheters vurdering. Disse vurderingene kan være at myndighetene mener GMO-en medfører en risiko for helse eller miljø, eller at omsetningen er i strid med genteknologilovens formål. Dette har kun skjedd én gang siden 2000. Disse medlemmer vil også påpeke at det må nedlegges forbud dersom genteknologilovens grunnvilkår ikke er oppfylt.

Disse medlemmer viser til forestående implementering av EUs GMO-regelverk i Norge (forordning 1829/2003 om genmodifisert mat og fôr). Forordningen er vurdert og vedtatt implementert av tidligere regjeringer i 2005 og 2011 – med forbehold om Stortingets samtykke.

Disse medlemmer viser til at implementeringsprosessen dessverre ikke går så raskt som norske myndigheter skulle ønske. Dette grunnet manglende progresjon hos EFTA-landet Island.

Disse medlemmer viser til at norske myndigheter legger opp til at det ved implementering av forordningen vil være slik at godkjente GMO-er vil kreve eksplisitte ja-vedtak fra norsk side for å være tillatt. Flesteparten av GMO-ene til behandling i EU vurderes nå under forordningen, ikke direktivet. Disse medlemmer mener en slik behandling vil sikre at ingen GMO-er vil bli godkjent i Norge i fremtiden uten å være i tråd med det norske regelverket på området.

Disse medlemmer viser til at klima- og miljøministeren, i sitt svarbrev til komiteen 4. desember 2104, slår fast at det ikke er varslet noen ny GMO-politikk fra regjeringen. Det viser seg derimot at det har vært behov for en tydeligere behandlingsprosess rundt GMO-er etter flere år med uklarhet. Disse medlemmer er derfor positive til at statsråden har satt i gang en prosess for å gjøre vurderinger av hvorvidt 9 produkter, som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, men ikke nedlagt forbud mot, bør forbys.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at den nåværende godkjenningen av T25 etter departementets syn ikke gjelder i Norge, men vil bli gjeldende ved innlemmelse av mat- og fôrordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett. NK603 er derimot å anse som tillatt, og har vært det i flere år. Det betyr ikke at myndighetene ikke har anledning til å nedlegge forbud, noe departementet kan vurdere.

Disse medlemmer viser til at maissortene T25 og NK603 ble godkjent i EU for over 10 år siden. Norske myndigheter har ikke tidligere på noe tidspunkt funnet behov for å nedlegge forbud mot disse. Disse medlemmer påpeker at det må kunne forstås som at disse maissortene har vært tillatt å omsette etter genteknologiloven. Den rød-grønne regjeringen hadde med andre ord full anledning til å legge ned forbud mot disse maissortene, men unnlot å gjøre dette.

Disse medlemmer viser til at departementet ikke aktivt har godkjent maissortene T25 og NK603. Derimot har de gjort rede for hvordan loven, etter departementets syn, er å forstå.

Komiteen viser til at bakgrunnen for usikkerheten om regjeringens GMO-politikk kom på bakgrunn av et konkret spørsmål fra pressen, hvor departementet ga uttrykk for en lovforståelse om at direktivgodkjente GMO-er er tillatt omsatt i Norge, med mindre Norge har nedlagt forbud ved forskrift om forbud mot omsetning i Norge av bestemte genmodifiserte produkter under genteknologiloven.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev 4. des. 2014 understreker at dette ikke varsler noen ny GMO-politikk.

Komiteen har merket seg at statsråden vil se nærmere på hvordan en kan forbedre og effektivisere behandlingen, slik at sakene avklares raskere i tråd med gjeldende rutiner. Komiteen viser videre til at EU-parlamentet nylig vedtok et direktiv som gir hvert enkelt medlemsland rett til å forby dyrking av genmodifiserte planter innenfor sine landegrenser, selv om plantene er godkjent av EU.

Komiteen mener dette tilsier et behov for en gjennomgang av hva dette vil bety for Norge.

Komiteen understreker at det er viktig at regjeringen arbeider for at Norge gjennom implementering av mat- og fôrordningen sikres en tilpasning til norsk lovverk som gjør at GMO-er skal vurderes ut fra kriteriene bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk – slik de er nedfelt i norsk genteknologilov, før Norge bestemmer om GMO-en skal tillates eller om det skal legges ned forbud mot dette. Stortinget kan først vurdere om Norge har fått en tilfredsstillende tilpasning når man blir forelagt saken etter at forhandlingene er sluttført. Man vet ikke når dette vil skje.

Komiteen peker på at også etter eventuell implementering av mat- og fôrordningen vil det fremdeles være GMO-er som kommer inn til vurdering via utsettingsdirektivet. Den siste GMO-søknaden som kom på høring og som det ble søkt om godkjenning for under utsettingsdirektivet, var en genmodifisert blomst i 2014.

Komiteen ber regjeringen også for denne typen saker sikre en saksbehandling som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud, før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.

Komiteen fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en saksbehandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener det er behov for en redegjørelse om regjeringens GMO-politikk, herunder saksbehandling og vedtakspraksis av GMO-saker.

Flertallet tar derfor opp forslag 2 fremsatt i Dokument 8:30 S (2014–2015).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gjeldende lovverk og tidligere stortingsbehandling er dekkende for disse medlemmers syn på GMO, og mener det ikke er behov for at Stortinget behandler disse spørsmålene på nytt. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslag 2 i Dokument 8:30 S (2014–2015).

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med arbeidet for å klargjøre rettssituasjonen for GMO-er i Norge ønsker nå departementet å gå nærmere inn i de juridiske problemstillingene tilknyttet godkjenningen av GMO-er. Dette stiller disse medlemmer seg positive til, da det er behov for en klargjøring av prosessene.

Disse medlemmer viser videre til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen skriver at hun vil se nærmere på hvordan man kan forbedre og effektivisere behandlingen av GMO-er, slik at sakene kan avklares raskere. Statsråden redegjør også for hvordan denne prosessen er i dag. Etter disse medlemmers syn har statsråden i sitt svarbrev dermed allerede gjort rede for saksbehandlingsrutiner og vedtakspraksis rundt GMO-er. Statsråden har heller ikke varslet en ny GMO-politikk fra regjeringens side.

Disse medlemmer ser derfor ikke behovet for en egen sak til Stortinget som omhandler dette. Norske myndigheter har allerede anledning til aktivt å nedlegge forbud mot GMO-er dersom myndighetene vurderer det som hensiktsmessig. At denne muligheten ikke har blitt benyttet oftere av tidligere regjering betyr ikke nødvendigvis at prosessene i dag ikke er tilstrekkelige, men heller at den ikke har blitt gjennomført på en god nok måte tidligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mener behandlingstiden i GMO-saker har vært lang, og at det er ønskelig med kortere behandlingstid. I disse sakene blir søkerselskapene bedt om å framskaffe dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere søknaden opp mot formålet i den norske genteknologiloven om bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etisk forsvarlighet i et internasjonalt perspektiv.

Flertallet viser til at jusprofessor Ole Kristian Fauchald sier følgende om klima- og miljøministerens forståelse av loven:

«Når produktene blir automatisk godkjent, har produsenter og importører ikke noen interesse av å eksponere de negative sidene.»

Flertallet viser til at professor Fauchald mener at myndighetene med dette påfører seg selv bevisbyrden, og at det vil kunne bety at det lønner seg for selskapene å trenere saken. For at formålet med genteknologiloven skal ivaretas, mener flertallet det er viktig at man fremdeles krever eksplisitt vedtak fra norske myndigheter før en GMO er lovlig i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til betydningen av at genteknologiselskapene gir relevant og tilstrekkelig informasjon, slik at søknaden kan vurderes i forhold til norsk lov så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener dagens lovgivning har fungert i tråd med intensjonene. Disse medlemmer mener likevel at behandlingstiden i de to maislinjene som forslaget omtaler, har vært lang, og at det er nødvendig med kortere behandlingstid i slike saker.

Disse medlemmer mener bakgrunnen for forslaget i Dokument 8:30 S (2014–2015) er nært knyttet til lovforståelsen som ble lagt til grunn, hvor norske myndigheter må dokumentere om en GMO er i tråd med krav til bærekraft og samfunnsnytte eller ikke. Disse medlemmer mener det er viktig at bevisbyrden ligger hos selskapene som søker om godkjenning. Disse medlemmer er svært skeptisk til en ordning der eventuelt en GMO blir automatisk godkjent, og mener en slik praksis vil være svært uheldig.