Ved avgjerd i EØS-komiteen nr. 54/2014 av 8. april
2014 vart vedlegg XX (Miljø) til EØS-avtala endra. Endringa vart
gjord for å innlemme kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 av 14. august
2013 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 66/2010 om EU-miljømerket.
EU-miljømerket er ei frivillig merkeordning. Produkt,
dvs. varer og tenester, kan få miljømerket når dei tilfredsstiller
visse minstekrav som er fastsette i såkalla kriteriedokument. Kriteria
skal utformast slik at det i størst mogleg grad vert teke heilskapleg
omsyn til miljøaspekta ved det einskilde produktet. Produsentar
som søkjer om å få merkt produkta sine med miljømerket, må dokumentere
at produkta tilfredsstiller ei rekkje strenge helse- og miljøkrav.
Føremålet med miljømerkeforordninga var å skape
eit heilskapleg og effektivt miljømerkesystem i Europa. Gjennom
informasjon om korleis produkt verkar inn på miljøet, skulle forbrukarane
bli i stand til å treffe gode miljøval. Det var òg venta at ordninga
ville stimulere til produksjon og marknadsføring av dei produktalternativa
som har minst negativ innverknad på miljøet.
Bakgrunnen for kommisjonsforordninga er mellom
anna å auke bruken av EU-miljømerket og oppmuntre dei som har produkt
som fyller kriteria for merket. For å oppnå dette bør kostnadene som
er knytte til bruk av merket, vere så låge som mogleg, men likevel
tilstrekkelege til at dei dekkjer kostnadene til drift av ordninga. Miljømerkeforordninga
gjer det mogleg å auke høgstegebyra der dette er naudsynt og føremålstenleg.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette
Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen,
og fra Kristelig Folkeparti, Dag Sele, viser til proposisjonen. Komiteen påpeker
at god miljømerking er viktig for at kundene skal kunne gjøre gode
valg ved kjøp av varer, og at felles europeisk merking og kriterier
er et godt tiltak i så henseende.
Komiteen har merket seg at den
europeiske merkingen ikke har oppnådd på langt nær samme deltagelse
som den nasjonale merkingen med Svanemerket. Større deltagelse fra
norske produsenter i den europeiske merkingen vil kunne bidra til
at norske produkter totalt sett får en bedret konkurranseposisjon. Komiteen merker
seg at endringene i betalingsregime anslås å gi behov for noe økt
statlig støtte til administrasjon, og viser til at ordningen er
ment å være selvfinansierende. Komiteen forventer
at økt tilrettelegging vil føre til økt bruk, og derved over tid
bedre økonomien i merkeordningen.
Komiteen slutter seg til ønsket
om å legge til rette for at flere skal ta i bruk merkingen på sine produkter,
og at det stimuleres til dette gjennom å gi virksomhetene differensiert
betaling knyttet opp til størrelse og omsetning. Komiteen slutter
seg derfor til forslagene i saken.
Komiteens utkast til innstilling har blitt forelagt utenriks-
og forsvarskomiteen som i brev av 22. oktober 2014 uttaler:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til familie- og kulturkomiteens utkast til innstilling til Prop.
126 S (2013–2014) og har ingen ytterligere merknader.»
Komiteen viser til
proposisjonen og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning
av vedtak i EØS-komiteen nr. 54/2014 om innlemming i EØS-avtalen
av forordning (EU) nr. 782/2013 om EU-miljømerket.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den
4. november 2014
Svein Harberg |
leder og ordfører |