Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme
3 endelig fastsatt til kr 10 186 479 000, jf. Innst. 2 S (2014–2015).
De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor under rammeområde 3 er
i samsvar med denne netto utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden
§ 43.
Brev av 18. november 2014 fra Kulturdepartementet
om nettoføring av merverdiavgiften i statlige forvaltningsorgan
følger som vedlegg.
Sammenlignende oversikt over regjeringspartienes
og Kristelig Folkepartis forslag innenfor rammen for rammeområde
3 Kultur. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag
til bevilgning.
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP og KrF |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
300 | | Kulturdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 135 571 | 135 437
(-134) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 339 | 2 336
(-3) |
314 | | Kultursamarbeid i
nordområdene og kulturnæring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 192 | 2 190
(-2) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 21 | Forskning og utredning | 11 102 | 11 091
(-11) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 72 618 | 100 018
(+27 400) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 979 | 130 844
(-135) |
| 21 | Forskning og utredning | 9 983 | 9 972
(-11) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 890 | 15 874
(-16) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 1 | Driftsutgifter | 17 432 | 16 415
(-1 017) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 25 821 | 24 321
(-1 500) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | 285 934 | 282 434
(-3 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 46 276 | 49 904
(+3 628) |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 163 858 | 163 696
(-162) |
| 55 | Norsk kulturfond | 247 129 | 258 221
(+11 092) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 123 065 | 124 973
(+1 908) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 72 950 | 72 875
(-75) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 59 892 | 59 833
(-59) |
| 55 | Norsk kulturfond | 132 144 | 131 657
(-487) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 180 864 | 183 451
(+2 587) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 517 001 | 516 469
(-532) |
| 55 | Norsk kulturfond | 172 056 | 177 056
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 694 | 72 394
(+10 700) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 180 | 1 082 552
(+372) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 15 475 | 16 975
(+1 500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 329 383 | 329 053
(-330) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 21 174 | 21 153
(-21) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 154 760 | 154 604
(-156) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 8 765 | 8 756
(-9) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 685 | 23 485
(+800) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 258 246 | 308 246
(+50 000) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 19 846 | 21 346
(+1 500) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 20 931 | 25 031
(+4 100) |
339 | | Lotteri- og stiftelsestilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 64 461 | 64 395
(-66) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 827 | 6 820
(-7) |
| | Sum utgifter, i rammeområde
3 | 10 210 980 | 10 323 334
(+112 354) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med
Tillegg 1 | H, FrP og KrF |
| | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
3339 | | Inntekter fra spill,
lotterier og stiftelser | | |
| 2 | Gebyr-lotterier | 6 698 | 6 691
(-7) |
| | Sum inntekter, i rammeområde
3 | 136 862 | 136 855
(-7) |
| | Sum netto, i rammeområde
3 | 10 074 118 | 10 186 479
(+112 361) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener kulturpolitikken
skal bidra til å gi mennesker mulighet til å delta i og oppleve
et mangfoldig kulturliv av høy kvalitet. Et rikt kulturliv ivaretas
best gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv preget
av frihet og integritet. Flertallet mener en god
kulturpolitikk tar utgangspunkt i den unike egenverdien kultur har
for den enkelte. Kunnskap om og opplevelse av vår felles kulturarv
styrker identitetsfølelse og tilhørighet til samfunnets ulike fellesskap.
Flertallet fremhever at regjeringens
kulturpolitikk bygger på ønsket om et sterkt og selvstendig kulturliv,
og at dette sikrer maktspredning, uavhengighet og fremmer kvalitet.
Et kulturliv som vokser nedenfra forutsetter en politikk som legger
til rette for entreprenørskap i kultursektoren og samarbeid med
private aktører. Kulturlivet må være fritt og i minst mulig grad
avhengig av politisk styring, og skal ikke brukes som redskap for
å oppnå politiske mål på andre områder. Flertallet påpeker
samtidig at regjeringen og Stortinget skal bidra til å opprettholde
viktige kulturtilbud som ikke kan klare seg uten offentlig støtte,
og at Norge bør ha et kulturliv av høy kvalitet, med kulturuttrykk
som holder internasjonal standard. Flertallet vil
påpeke at det offentlige ansvaret for kulturlivet bør starte der
frivilligheten, publikum, private aktører og markedet ikke strekker
til. Flertallet mener derfor at man også i årene
som kommer må sørge for offentlig deltagelse i finansieringen av
kulturlivet, men ser at det å gi et bredere grunnlag for finansieringen
av kulturlivet vil være en berikelse og et viktig demokratisk element. Her
er både gaveforsterkningsordninger, bedre tilrettelegging av finansiering
fra fond og stiftelser, større satsing på næringsbasert kulturutvikling
og forenk-ling av byråkrati og saksbehandling på kulturfeltet viktige
elementer. Disse tiltakene er en del av regjeringens overordnede
mål om å løse viktige oppgaver i dag og ruste Norge for fremtiden.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen på kulturfeltet så tydelig vil øke maktspredningen og stimulere
til vekst og idéskaping nedenfra, med et overordnet mål om høyere
kvalitet og økt fokus på innhold.
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen fullfører opptrappingen av ny tippenøkkel, som innebærer at
en økt del av spilleoverskuddet går til idretts- og kulturformål.
Dette, sammen med økningen i merverdikompensasjon for frivillige
organisasjoner og bygging av idrettsanlegg, vil tilføre betydelig
hjelp til det frivillige lokale feltet.
Flertallet merker seg at gaveforsterkningsordningen
regjeringen lanserte i 2014 har vært en suksess og at ordningen
styrkes ytterligere for 2015. Gaveforsterkningsordningen stimulerer
til økt privat finansiering av kunst og kultur gjennom pengegaver, og flertallet stiller
seg positive til regjeringens varsling om å se etter flere muligheter
til bruk av skatteinsentiver og gaveforsterkningsordninger for å utløse
mer privat kapital i kulturlivet.
Flertallet ønsker også å fremheve
satsingen på bibliotekene som gjennomføres i statsbudsjettet for
2015, og merker seg at regjeringen her fortsetter satsingen på folkebibliotekene.
Flertallet vil uttrykke tilfredshet
med at regjeringen har signalisert at mediepolitisk utvikling står
på dagsorden etter flere års stillstand på dette området. Flertallet har
merket seg at regjeringen tar sikte på å innføre en plattformnøytral
mediestøtte så snart dette er mulig, og vil samtidig påpeke betydningen
av å likestille papiraviser og e-aviser gjennom å etablere en felles,
lav momssats. Arbeidet regjeringen har igangsatt med gjennomgang
av NRK anses som svært viktig. NRK er en svært viktig institusjon, både
mediepolitisk og kulturpolitisk. Flertallet mener
det er viktig at NRK som en stor aktør øker sin andel eksterne produksjoner.
Samtidig er det viktig å begrense NRKs mulighet til å bruke sin
robuste økonomi betalt av fellesskapet til å svekke frie institusjoners
aktivitetsgrunnlag, og viser til Sundvolden-plattformen og regjeringens
mål om å legge frem en stortingsmelding om NRK-lisens og alternative
betalingsordninger.
Flertallet vil peke på at samfunnet
består av mange små og store fellesskap, og at idrett og frivillighet
rommer mange av disse. Flertalleter
opptatt av at det offentlige legger til rette for at både frivillighet,
idrett og lokalkultur stimuleres til vekst nedenfra, samtidig som
topp og bredde lever i en positiv sameksistens på idretts- og kulturfeltet. Flertallet ser
derfor svært positivt på de ulike tiltak for å styrke frivilligheten
som foreligger i statsbudsjettet. Innmeldingsavgiften til Frivillighetsregisteret fjernes
fra 2015 slik at det blir gratis innmelding for de frivillige organisasjonene.
Bevilgningen til frivillighetssentraler styrkes også. Flertallet er
svært positive til regjeringens løfte om å presentere en intensjonserklæring
for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor som vil inneholde
en anerkjennelse av frivillighetens egenart og selvstendige verdi
og bidra til forutsigbarhet i samarbeidet med statlige offentlige
myndigheter.
Også på kor- og sangfeltet har den nye regjeringen
foreslått endringer som styrker det lokale og frivillige kulturengasjementet. Flertallet ser
positivt på regjeringens fortsatte korsatsting som i 2015 vil rette
seg spesielt mot flere kor med særlig høyt kunstnerisk nivå, i tillegg
til fortsatt satsing på krafttak for sang.
Flertallet mener statsbudsjettet
signaliserer en helhetlig orientering mot kulturfeltet, med betydelig
grad av nytenkning på viktige områder, og fundert på en felles kulturpolitisk
enighet som uttrykker verdigrunnlaget regjerings- og støttepartiene
kan stå inne for.
Kap. | Post | Formål | H, FrP og KrF | Budsjettforlik før
fagkomitebehandling |
| | | | |
Omfordelingstabell |
Utgifter (i tusen
kroner) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 415 | 17 415
(+1 000) |
| 50 | Kunst i offentlige rom | 24 321 | 25 821
(+1 500) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design | 282 434 | 285 934
(+3 500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 49 904 | 46 276
(-3 628) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 258 221 | 259 129
(+908) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 124 973 | 123 065
(-1 908) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 131 657 | 132 144
(+487) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 183 451 | 180 864
(-2 587) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 552 | 1 083 680
(+1 128) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 23 485 | 23 085
(-400) |
| | Sum utgifter | 10 323 334 | 10 323 334
(0) |
Kap. | Post | Formål | H, FrP og KrF | Budsjettforlik før
fagkomitebehandling |
| | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 136 855 | 136 855
(0) |
| | Sum netto | 10 186 479 | 10 186 479
(0) |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stoltenberg-regjeringens Kulturløftet som ble lansert i 2005.
Løftet inneholdt store ambisjoner på vegne av kulturlivet, og målet
var å styrke det profesjonelle, bygge opp det frivillige og å gjøre
kultur tilgjengelig for «alle». I etterkant ble kulturbudsjettet
til slutt doblet for å sikre målet om kulturens 1 prosent av statsbudsjettet.
Viktige løft ble tatt på område etter område, og betydningsfulle
signaler gitt om tillitsskapende og utvidede rammevilkår som ga
grunnlag for selvtillit og tro på framtida. Disse medlemmer så
fram til en fortsatt utvikling i tråd med ideen om Kulturløftet
3 og Enger-utvalgets utredning og bidrag. Disse medlemmer vil
understreke kulturens betydning i et samfunn som vektlegger demokrati,
fellesskap, ytringsfrihet og utvikling, og vise til behovet for
kulturuttrykk som utfordrer, forener og får oss til å strekke oss
– som individer og i fellesskap. Samtidig er kulturens egenverdi
udiskutabel. Den betydning kulturopplevelser og deltakelse har for
hver og en og samfunnet som sådan kan neppe overvurderes. For Arbeiderpartiet
er det et mål at vi når alle med kulturtilbud – og at tilbudene
finnes for så vel amatører som elite. Et bredt spekter av stemmer,
meninger og talenter gjør kulturen bedre. Bredde og topp er gjensidig
avhengige av hverandre, og framtidas ypperste utøvere rekrutteres fra
det brede kulturlivet. Disse medlemmer vil vise til
at et sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg i et mangfold
av kulturuttrykk, er en sentral del av et inkluderende og moderne
samfunn.
Disse medlemmer viser til at
bruken av de fleste kulturtilbudene øker med høyere inntekts- og utdanningsnivå.
Flere undersøkelser viser at barn og unge fra familier med lav inntekt
deltar noe mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn.
Undersøkelsene peker i samme retning når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn.
Nettopp for å nå flere, viser disse medlemmer til
initiativene til Den kulturelle spaserstokken, den kulturelle nistepakken, den
kulturelle skolesekken og en time kulturskole gratis.
Disse medlemmer viser nå til
at Kulturløftet er erstattet av budsjettkutt, tro på gaver og sponsing,
uforutsigbarhet og brutte forventninger. Kulturløftet begraves for
alvor, ambisjonene er senket og reaksjonene fra kulturlivet, fagmiljøer,
brukere og ansatte er betydelige.
Disse medlemmer viser til frivillig
sektors uvurderlige bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske
holdninger. Som kanal for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltakelse,
bidrar frivillige organisasjoner til gode oppvekstvilkår, fellesskap
og livskvalitet.
Disse medlemmer viser til ordningen
med momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den totale bevilgningen
til ordningen på 1,2 mrd. kroner for 2014 var og er den største
enkeltsatsing til organisasjonene.
I dette budsjettet øker Arbeiderpartiet bevilgningen
med ytterligere 100 mill. kroner utover prisstigningen.
Disse medlemmer viser til at
idretten er Norges største folkebevegelse. Med sine om lag 2,2 millioner
medlemmer gir den aktiviteter og sosialt fellesskap til folk i alle
aldre, og har dessuten uvurderlig betydning for samfunnet pga. sitt
holdningsskapende arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen idretten har også for fysisk aktivitet og folkehelse,
og at den gjennom å skape engasjement og begeistring bidrar til
å gi økt livskvalitet og trivsel i tillegg til gode oppvekstvilkår
for barn og unge.
Disse medlemmer viser til at
det statlige bidraget er å stimulere til aktivitet, og at den viktigste
finansieringskilden er andelen av overskuddet fra Norsk Tipping.
Ordningen med momskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg er også
av uvurderlig betydning for en anleggsvirksomhet som stadig trenger vekst
i takt med økt aktivitet. Disse medlemmer er overrasket
over regjeringens manglende satsing på så vel momskompensasjon som
anleggsutvikling. Med grunnlag i idrettens egne prioriteringer,
vil disse medlemmer mene at det er behov for å øke innsatsen
betydelig.
Disse medlemmer vil understreke
mediepolitikkens betydning for å sikre ytringsfrihet, mangfold,
norsk språk og kultur. Utfordringene knyttet til en ny teknologisk
tidsalder og en konkurransesituasjon med store og sterke utenlandske
konkurrenter krever vilje til en fornya og virkningsfull mediepolitikk. Disse
medlemmer er overrasket over at regjeringen på ny utfordrer
stortingsflertallet, når det gjelder medieformål. Konsekvensene
av regjeringens avis-politikk og innsnevret handlingsrom overfor
NRK er etter disse medlemmerssyn
ikke forenlig med å bidra til å styrke mediemangfoldet og medienes
demokratiske og kulturelle oppdrag.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen har fulgt opp vedtaket om å endre tippenøkkelen,
slik forutsatt i Meld. St. 26 (2011–2012) Den norske idrettsmodellen.
Spilleoverskuddet har gitt en betydelig styrking av bl.a. tilskuddet
til bygging av idrettsanlegg. Disse medlemmer viser
til at det finnes noen særlig kostnadskrevende idrettsanlegg, som
bob- og akebanen på Lillehammer og skiflygingsbakken i Vikersund,
og foreslår derfor at 10 mill. kroner av spillemidlene øremerkes
til disse anleggene.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det
avsettes 10 mill. kroner innenfor rammen av spillemiddeltildelingen
til driftsstøtte til kostnadskrevende anlegg av en unik nasjonal
og internasjonal karakter, som ivaretar funksjoner for internasjonale
arrangementer.»
Dersom dette krever lovendring i Stortinget,
bes regjeringen om å fremme et slikt forslag.
Disse medlemmer viser til fordeling
av spilleoverskuddet til kulturformål, og ber regjeringen gjøre
følgende endring i fordelingen: Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner
bevilges over post 323.78 og beløpet på 14,445 mill. kroner fordeles
slik:
Film i Den kulturelle skolesekken | 4,0 mill. kroner |
Kulturbygg | 3,945 mill. kroner |
Frifond | 3,5 mill. kroner |
Historiske spel | 0,5 mill. kroner |
Fullriggeren Sørlandet | 1,0 mill. kroner |
Statsråd Lehmkuhl | 0,5 mill. kroner |
Christian Radich | 0,5 mill. kroner |
Hestmanden | 0,5 mill. kroner |
Disse medlemmer viser til regjeringens
forslag om at Norsk kulturråd i 2015 kan omdisponere mellom 55-postene
på kap. 320, 322, 323, 324, 326 og 328. Disse medlemmer merker
seg at departementet åpner for å fravike hovedregelen om at institusjoner
med fast årlig statstilskudd ikke skal innvilges støtte fra Norsk
kulturfond, hvilket støttes. Disse medlemmer er enig
i og positive til at hovedregelen kan fravikes, bl.a. for å fremme
institusjonenes samarbeid med det frie feltet.
Disse medlemmermener
ordningenmed hovedfordeling innenfor
angitte kapitler og poster sikrer at de forskjellige kulturformål
kan ta del i de økninger som følger av den statlige kulturpolitikken, og
er derfor uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015), slik det omtales
på side 51, hvor det fremgår at Kulturrådet skal kunne omdisponere
mellom kapitlene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges
på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi
rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.
Disse medlemmer viser til forslag
til romertallsvedtak nr. VIII, hvor Norsk kulturråd gis fullmakt
til å omdisponere mellom kapitlene, noe disse medlemmer ikke
støtter. Disse medlemmer mener en slik fullmakt,
slik det legges opp til, i realiteten vil bety en sammenslåing av
kapitlene. Dette er et brudd med hovedfordelingsprinsippet, og vil
skape stor usikkerhet hos mange aktører, og det skaper uheldig konkurranse
mellom de ulike kulturformålene. Disse medlemmer mener
det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige
politiske prioriteringer mellom formålene, og vil derfor stemme
imot forslag til romertallsvedtak VIII.
Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning
i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett sammenliknet med Prop.
1 S (2014–2015).
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 3.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 | A |
| | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige
organisasjoner | 1 239 600 | 1 339 600
(+100 000) |
| 71 | Tilskudd til frivilligsentraler | 125 384 | 135 384
(+10 000) |
| 73 | Tilskudd til idrett | 0 | 400 000
(+400 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 753 | 16 753
(+10 000) |
| 82 | Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging
av idrettsanlegg | 72 618 | 132 618
(+60 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 53 | Sametinget | 78 986 | 88 986
(+10 000) |
| 60 | Kulturkort for ungdom | 0 | 35 000
(+35 000) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 210 216 | 265 216
(+55 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 984 | 54 384
(+18 400) |
| 79 | Til disposisjon | 7 641 | 12 641
(+5 000) |
| 85 | Gaveforsterkningsordning | 30 330 | 330
(-30 000) |
| 86 | Talentutvikling | 30 000 | 0
(-30 000) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 177 610 | 182 610
(+5 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 247 129 | 258 129
(+11 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 123 065 | 141 065
(+18 000) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 132 144 | 135 644
(+3 500) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 1 056 593 | 1 062 793
(+6 200) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 482 658 | 487 658
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 180 864 | 187 364
(+6 500) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 172 056 | 177 056
(+5 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 694 | 65 494
(+3 800) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 29 487 | 32 487
(+3 000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 180 | 1 084 180
(+2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 15 475 | 21 975
(+6 500) |
329 | | Arkivformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 8 123 | 11 123
(+3 000) |
334 | | Film- og medieformål | | |
| 73 | Regional filmsatsing | 58 827 | 60 827
(+2 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 22 685 | 23 585
(+900) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 258 246 | 313 246
(+55 000) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 19 846 | 25 346
(+5 500) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 20 931 | 25 931
(+5 000) |
| | Sum utgifter rammeområde
3 | 10 210 980 | 11 001 280
(+790 300) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med
Tillegg 1 | A |
| | | | |
Inntekter rammeområde
3 (i tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde
3 | 136 862 | 136 862
(0) |
| | Sum netto rammeområde
Kultur | 10 074 118 | 10 864 418
(+790 300) |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til 10 191 218 000 kroner, som er en økning i
forhold til regjeringens forslag på 117 100 000 kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 tar utgangspunkt i
budsjettforslaget fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S (2014–2015),
samt tilleggsproposisjoner 1–3.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett fremgår av finansinnstillingen
jf. Innst. 2 S (2014–2015), samt Innst. 14 S (2014–2015), denne
innstillingen, i form av primærstandpunkter i tabell og merknader
under de enkelte kapitler og poster.
Tabellen viser avvikende forslag til bevilgning
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett sammenliknet med
Prop. 1 S (2014–2015).
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg | KrF |
| | | | |
Utgifter (i tusen
kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 79 | Til disposisjon | 3 773 | 1 773
(-2 000) |
320 | | Allmenne kulturformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 35 984 | 40 984
(+5 000) |
| 79 | Til disposisjon | 7 641 | 641
(-7 000) |
322 | | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 90 556 | 96 556
(+6 000) |
323 | | Musikkformål | | |
| 55 | Norsk kulturfond | 247 129 | 297 129
(+50 000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 123 065 | 126 165
(+3 100) |
324 | | Scenekunstformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 180 864 | 182 864
(+2 000) |
326 | | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 694 | 63 194
(+1 500) |
328 | | Museums- og andre
kulturvernformål | | |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 1 082 180 | 1 085 180
(+3 000) |
335 | | Mediestøtte | | |
| 71 | Produksjonstilskudd | 258 246 | 308 246
(+50 000) |
| 73 | Medieforskning og etterutdanning | 19 846 | 21 346
(+1 500) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 20 931 | 24 931
(+4 000) |
| | Sum utgifter | 10 210 980 | 10 328 080
(+117 100) |
Kap. | Post | Formål | Prop 1 S med
Tillegg | KrF |
| | | | |
Inntekter (i tusen
kroner) |
| | Sum inntekter | 136 862 | 136 862
(0) |
| | Sum netto | 10 074 118 | 10 191 218
(+117 100) |
Dette medlem slutter seg til
forslaget som følger av budsjettforliket mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem viser til at budsjettforliket
gir viktige forbedringer for kultur- og mediesektoren på områder
som er viktige for Kristelig Folkeparti.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti vil bygge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt
i vår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdigrunnlaget tar
utgangspunkt i hvert enkelt menneskes uendelige verdi, i vårt kollektive
og personlige ansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljø
og livsgrunnlag for kommende generasjoner. Kultur og åndsliv er
helt grunnleggende i menneskets tilværelse, og det er en viktig
offentlig oppgave å benytte kulturpolitiske virkemidler for å sikre vekst
og utvikling i norsk kulturliv. Dette medlem mener
staten har et stort og viktig ansvar for å bidra til både kvalitativ
og kvantitativ vekst i kulturlivet.
Dette medlem legger kunstens
og kulturens egenverdi til grunn for politikken. Dette medlem vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal bidra
til et mangfoldig tilbud. Dette medlem vil føre en
kulturpolitikk som styrker våre kulturelle røtter, samtidig som
vi stimulerer til nye kulturelle impulser. Dette medlem mener
kulturpolitikken må bidra til å styrke både det profesjonelle og
det frivillige kulturlivet.
Dette medlem viser til at mediene
i Norge er i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter
og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener dette
medlem det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk
styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet om-stilling.
Dette medlem viser til at pressestøtten
er viktig for en rekke papiraviser over hele landet. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag og i stedet styrker
pressestøtten med 50 mill. kroner. Dette medlem viser
til at regjeringen har foreslått moms på både e-aviser og papiraviser. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å gå imot dette forslaget, og i stedet innføre
momsfritak på e-aviser. I forslaget opprettholdes også momsfritaket for
papiraviser. Dette medlem viser ellers til forslag
i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett om å bevilge ytterligere
1,5 mill. kroner til institutt for journalistikk i Fredrikstad,
0,5 mill. kroner til Kristelig pressekontor, samt 4 mill. kroner
til samiske aviser.
Dette medlem viser til at regjeringen
har varslet en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift,
og i mellomtiden forutsetter dette medlem at hovedregelen
om kompensasjon for lønns- og prisveksten ligger fast. Dette
medlem viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde
et godt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres forutsigbare
rammevilkår. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke NRK-lisensen med
73 kroner, noe som er i tråd med NRKs søknad.
Dette medlem mener det er riktig
at momsregimet for aviser og magasiner blir slik at det er en likebehandling
mellom innhold publisert på papir og elektronisk. Dette medlem er
derfor tilfreds med at regjeringen legger til rette for plattformnøytralitet, men dette
medlem mener det skal innføres nullmoms og ikke lav sats
på 8 prosent Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å innføre momsfritak for e-aviser
fra annet halvår i 2015, og hvor momsfritaket for papiraviser videreføres.
Dette medlem viser til at det
er en sterk sammenheng mellom det frivillige kulturlivet og det
profesjonelle kunst- og kulturlivet. Deltakelse i frivillig kulturliv
er av stor verdi både for den enkelte og for samfunnet, og den offentlige
kulturpolitikken må bidra til økt kvalitet, vekst og utvikling på
alle nivå i norsk kulturliv.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Dette
medlem vil også peke på at frivillige organisasjoner og
lag er svært viktige for rekrutteringen til det profesjonelle kulturlivet. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig kulturliv og vil særlig
understreke betydningen av frivillig barne- og ungdomsarbeid på
lokalt nivå. Dette medlem mener derfor det er viktig
å styrke grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjonene, slik
det foreslås i Kristelig Folkepartis alternative budsjett under
rammeområde 2.
Dette medlem viser til den sterke
sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre
år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv,
og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Dette medlem vil
peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival som er en viktig
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element. Dette medlem viser til at Oslo
kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det nå er nødvendig
at staten tar en større del av ansvaret slik at festivalen kan stabiliseres
på et høyt internasjonalt nivå. Dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det bevilges 3,1
mill. kroner til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival.
Dette medlem peker på at kormusikken
i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten. Dette medlem mener
det nå er på tide at korsangen får sin rette plass i norsk kulturpolitikk
og vil gi norsk korbevegelse et skikkelig løft. Mens bevilgningene
til kulturformål er økt senere år, har sang og kormusikk blitt hengende
etter. Det er på tide med et ambisiøst politisk løft for hele korbevegelsen.
Dette medlem er tilfreds med
at Det Norske Solistkor styrkes i regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem mener det nå trengs en helhetlig strategi for korutviklingen
i Norge, herunder radiokor, og dette medlem legger
til grunn at regjeringen vil følge opp dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk kulturråds ordning for tilskudd til musikkensembler med
50 mill. kroner for å gi et løft til kor og musikkensembler i det
frie kulturfeltet.
Dette medlem viser til at Litteraturhusene
i Fredrikstad, Oslo og Bergen er av stor betydning for lokalsamfunn,
for litteraturfeltet og for kulturlivet som sådan. Litteraturhusene
er viktige møteplasser, og dette medlem viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å bevilge 5 mill. kroner til disse tre litteraturhusene.
Dette medlem vil gi et løft for
kunstnerne. Arbeidsstipendene er svært viktige sammen med en rekke
andre virkemidler og statlige ordninger. Dette medlem prioriterer
i år å få på plass en ny ordning for unge billedkunstnere. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det foreslås en kunstnerassistentordning for unge, nyutdannede
billedkunstnere. Ordningen vil bidra til erfarings- og kompetanseoverføring
mellom etablerte og nyutdannede kunstnere. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti ønsker å bevilge 6 mill. kroner til
en slik ordning, og dette medlem legger til grunn
at innretning for ordningen etableres i tett dialog med kunstnerorganisasjonene,
herunder Unge Kunstneres Samfund.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner
til ASSITEJ Norge og 0,5 mill. kroner til Grenland Friteater. Dette
medlem viser til at ASSITEJ - Association Internationale
du Theatre pour I’Enfance et la Jeunesse er en internasjonal sammenslutning
som arbeider for å fremme barn og unges rett til å oppleve god scenekunst.
ASSITEJ Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle
aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å
bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og
unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av profesjonelle
scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale sentre i
ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner og personlige
medlemmer. Dette medlem mener ASSITEJ Norge driver
et viktig arbeid på scenekunstområdet og dette medlem viser
til den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem vil
videre holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette
medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale
kulturentrepenører hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater
preges av høy kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon
med profesjonelle krefter og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser
til at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet
i Grenland, og dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke virksomheten
ved Grenland Friteater.
Dette medlem vil støtte opp om
virksomheten ved Lysbuen museum, og viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1,5 mill. kroner
til Lysbuen museum gjennom en tilsvarende bevilgning til Norsk Industriarbeidermuseum.
Dette medlem viser til omfordelingstabellen ovenfor
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
Komiteen viser til Prop. 1S (2014–2015)
fra regjeringen. Komiteen viser til at departementets hovedoppgaver
er knyttet til utvikling og gjennomføring av den statlige politikken
på kultur-, medie-, idretts- og frivillighetsfeltet. Komiteen viser
til at departementet også har det samlede ansvaret for tros- og
livssynssaker.
Komiteen viser til målsettingen
om å styrke og videreutvikle kulturbasert næringsutvikling, og bidra
til å utvikle kunnskapsgrunnlaget på kultur- og næringsfeltet, samt
styrke og videreutvikle kultursamarbeidet mellom landene i nordområdene.
Komiteen viser til viktigheten
av å etablere kulturnæring knyttet opp mot de ressurser og fortrinn som
allerede finnes i nordområdene. Komiteen viser til
at filmsenteret, Internasjonalt samisk filminstitutt (kap. 334 post
73), over tid har bygd opp en kompetanse og et nettverk på tvers
av landegrensene, og at film er en viktig kulturnæring som har stort
potensial også i nordområdene. Komiteen støtter senterets
arbeid for at en felles nordisk innsats legges til det allerede
etablerte senteret i Kautokeino.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kap. 320 post 53 er økt med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor tidligere tilskudd til Pensjonistforbundet på 1 mill.
kroner, foreslås avviklet på Kulturdepartementets budsjett og midlene
foreslås rammeoverført til Arbeids- og sosialdepartementets ordning
for driftstilskuddet fordi ordningen anses overlappende. Tilskudd
fra denne posten til Dissimilis kultur- og kompetansesenter er flyttet
til Kulturdepartementets kap. 320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, og vil forutsette
at det avsettes midler til pensjonistforbundet på post 320 kap.
78, til den Kulturelle spaserstokken.
Komiteen mener frivilligheten
er en betydelig del av grunnlaget i samfunnet vårt. Ønsket om å
delta og gleden ved å bidra er i sin tur grunnlaget for frivilligheten.
Gjennom enkeltmenneskers personlige utvikling og deltakelse på arenaer
for samarbeid tilføres både samfunnet og enkeltmennesket gjennom
frivilligheten mer i tillegg til de målbare store materielle verdier.
Frivillighet er limet i lokalsamfunnet. Frivillighet er folkehelse,
integrering, og kunnskapsoverføring. Det er også økt livskvalitet
både for aktører og arrangører.
Komiteen viser til at frivillige
organisasjoner bidrar vesentlig til å skape gode lokalsamfunn, og
at deres arbeid bør støttes.
Komiteen viser til
frivillig sektors uvurderlige bidrag til vår samfunnsutvikling over
hele landet. Frivillige organisasjoner bidrar med og til engasjement
og deltakelse, skaper gode oppvekstsvilkår, fellesskap, livskvalitet
og integrering for folk i alle aldre.
Det er komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
sin mening at frivilligheten er best tjent med størst mulig uavhengighet,
noe som også harmonerer med selve begrepet – frivillig.
Flertallet er svært tilfreds
med at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom forslaget til statsbudsjett
og budsjettavtale har gjennomført en vesentlig styrking av nøytrale
rammevilkår for frivillig sektor. Flertallet viser
til at gavefradraget for private gaver til frivillige organisasjoner
økes fra 16 800 kroner til 20 000 kroner, at grensen for lønnsoppgaveplikt
i frivillige organisasjoner heves fra 6 000 til 8 000 kroner, Arbeidsgiveravgiftsgrensen
for frivillige organisasjoner heves fra 45 000 til 50 000 kroner per
ansatt, fra 450 000 til 500 000 kroner per organisasjon.
Flertallet viser også til at
regjeringspartiene og samarbeidspartiene har foreslått å styrke
tilskuddene til frivillige organisasjoners arbeid bl.a. på rusfeltet,
i kriminalomsorgen, mot mobbing og for psykisk helse. Flertallet vil
også påpeke at voksenopplæringsmidlene til studieforbundene, som
også går til en rekke frivillige organisasjoner, videreføres på
samme nivå som i 2014. Flertallet viser videre til
at regjeringen har sendt på høring et forslag om at «herreløs arv»
skal tilfalle frivillige organisasjoner istedenfor staten.
Flertallet mener at det er viktig
å gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet,
med sikte på å redusere byråkrati. Flertallet ber
regjeringen igangsette en gjennomgang av alle regler og støtteordninger
for frivilligheten i samarbeid med de frivillige organisasjonene
med et mål om forenkling og avbyråkratisering.
Flertallet viser til at kommunene
i Nord-Norge er samstemte i at de ønsker å være med på å utvikle
Arctic Race of Norway til et langsiktig årlig arrangement for profileringen
av landsdelen og Norge. Flertallet viser til den
verdien dette arrangementet har både for rekruttering til sykkelsporten
og som markedsføring av Norge internasjonalt, og mener det er viktig
å bidra til langsiktige løsninger for arrangementet.
Flertallet ber regjeringen vurdere
å fremme en egen sak med forslag til hvordan Stortinget kan bidra
til en langsiktig og forutsigbar finansieringsløsning for Arctic
Race.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartieter enige i at Arctic Race er et spennende
prosjekt som bidrar til god markedsføring av Norge, og at det er
en rekke lignende arrangementer både innenfor sykkel, og også andre
som Beachvolleyball i Stavanger, Finnmarksløpet, Bislett Games,
Holmenkollen skifestival, Møbelringen Cup som også bidrar til positiv
norgesreklame. Disse medlemmer viser til de forutsetninger
som ble lagt i idrettsmeldingen, Meld. St. 26 (2011–2012), om at
det er viktig at idrettens organisasjoner har eierskapet til idrettsarrangementer
i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Arbeiderpartiet i finansinnstillingen også har valgt å øke
innsatsen på flere områder som eksempelvis etterslep på idrettsanlegg,
og økt og forutsigbar momskompensasjon sammen med forsterket innsats
for frivillighetssentraler, og reversere regjeringens kutt til voksenopplæringsmidler.
Komiteen viser til arbeidet med
forenkling og avbyråkratisering som fortsettes. Komiteen mener at
det fortsatt er et stort potensial for forenkling for frivillige
organisasjoner. Det vil frigjøre tid til engasjementet, og målet
må være å kunne bruke mindre tid på rapportering og dokumentasjon. Komiteen merker
seg at flere organisasjoner i høringen uttrykker bekymring over
at til tross for gode intensjoner, opplever de økt krav til detaljert
rapportering, og komiteen ber regjeringen intensivere
arbeidet med forenkling. Komiteen understreker at
arbeidet må være målrettet slik at sluttresultatet oppleves som
faktisk forbedring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen øker bevilgningen til ordningen og at den samlet
vil være 1 240 mrd. kroner.
Flertallet støtter opptrappingen
av merverdiavgiftskompensasjonsordningen, og er opptatt av forutsigbarhet
rundt rammevilkårene for frivillig sektor. Flertallet viser
i denne sammenheng til engasjementet Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har vist for å bedre de nøytrale rammevilkårene
for frivillig sektor, hvor merverdikompensasjonsordningen, forenkling
og videreutvikling av frivillighetsregisteret er vesentlige elementer.
Flertallet har støttet økningene
i momskompensasjonsordningen, som er styrket med vel 1 mrd. kroner
siden Frivillighetsmeldingen ble fremlagt. Flertallet har
merket seg at regjeringen i tillegg til å styrke momskompensasjonen
for idrettsanlegg, også har foreslått full prisjustering av den
ordinære momskompensasjonsordningen i budsjettet for 2015.
Flertallet ønsker også å peke
på at med den samlede bevilgningen på 1 240 mrd. kroner, er det opprinnelige
målet for ordningen oppnådd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i realiteten kun prisjusterer bevilgningen til
momskompensasjon, og at dette naturlig nok har skapt sterke reaksjoner
fordi det er flere som søker om refusjon. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å styrke posten
med 100 mill. kroner.
Komiteen viser til frivilligsentralenes
betydningsfulle rolle, som bidragsyter til å skape sosiale møteplasser,
og å legge til rette for lokal frivillig virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at bevilgningen økes med 6,9 mill. kroner til 125,4 mill. kroner.
Flertallet viser til at frivilligsentralene
har som mål å nå ut til brede lag av befolkningen og ivaretar betydningsfulle
oppgaver som en møteplass for personer med ulik sosial bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at frivillighetssentralene er blitt svært vellykkede møteplasser
i mange lokalsamfunn. Disse medlemmerviser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten
med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til at barne-
og ungdomsorganisasjonene aktiviserer barn og unge over hele landet.
De skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge
kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets hovedmerknad hvor disse medlemmer foreslår
en økning i midlene til Frifond over spilleoverskuddet med 3,5 mill.
kroner mer enn regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at det i perioden 2005–2013 ikke ble fremmet forslag
fra regjeringen Stoltenberg II om ekstraordinære budsjettbevilgninger for
å redusere ventetiden før statstilskudd til idrettsanlegg kan utbetales. Flertallet merker
seg at Arbeiderpartiet nå for 2015 foreslår en ny ordning hvor denne
typen tilskudd også skal finansieres over statsbudsjettet. Flertallet merker
seg at heller ikke Arbeiderpartiets forslag til ekstrabevilgninger
synes tilstrekkelige til å fjerne ventetiden.
Flertallet viser til regjeringens
forslag og enigheten i budsjettforliket om å gjennomføre opptrappingen
av idrettens tippenøkkelandel til 64 prosent, som medfører en økning
på over 300 mill. kroner til idretten i 2015. Flertallet vil
samtidig påpeke at regjeringen og samarbeidspartiene gjennom regjeringens
budsjettforslag og budsjettavtalen sørger for at alle idrettslag
får innfridd momskompensasjon for idrettsanlegg fullt ut i 2014,
og at bevilgingen økes til 100 mill. kroner i 2015. Flertallet vil samtidig
påpeke at friluftsliv i tillegg til å være en sentral del av norsk
kulturarv og en kilde til flotte naturopplevelser, også er en verdifull
lavterskelaktivitet som bidrar til å få flere inaktive i aktivitet. Flertallet vil
uttrykke tilfredshet med at regjeringen nå har åpnet for at overnattingshytter
langs kysten også kan få spillemiddelstøtte, i tillegg til fjellhytter. Flertallet finner
det naturlig å vurdere om hytter i lavlandet for øvrig også kan
inkluderes i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er viktig å tilrettelegge for fysisk aktivitet i hele
landet. Ordningen med at overskuddet fra Norsk Tipping har bidratt
til at det bygges ut anlegg til breddeidretten i alle landets kommuner,
samtidig som vi har anlegg som kan huse arrangement for toppidretten.
I de seinere årene har anlegg som også retter seg mot den uorganiserte idretten
blitt delfinansiert av spillemidler, det samme gjelder for eksempel
fjell og sjøhytter i regi av Den Norske Turistforening. Disse
medlemmer viser til at det er langt flere søknader som er
godkjent for å få utbetalt spillemidler enn tilgjengelige midler,
og at det er et betydelig etterslep som varierer mellom fylkene,
og at det er ventetid på opptil 3,5 år.
Disse medlemmer viser til at
mange av disse idrettsanleggene er eid av idrettslag og andre frivillige
organisasjoner og bygget med en betydelig dugnadsinnsats. Etterslepet
for utbetaling av tilskudd gjør at eierne må mellomfinansiere anleggene
med banklån. Etterslepet utgjør om lag 2,2 mrd. kroner og disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der det foreslås
bevilget 400 mill. kroner årlig for å dekke etterslepet.
Dette kommer i tillegg til den opptrapping som ble
foreslått i regjeringen Stoltenbergs «Idrettsmelding», og der en
gradvis opptrapping til idretten med 64 prosent i 2015 ble vedtatt
av Stortinget. Disse medlemmer er tilfreds med at
regjeringen nå gjennomfører siste del av denne opptrappingen, som er
i tråd med vedtatte planer.
Komiteen er opptatt av at frivillighetsregisteret
skal utvikles til å bli et nyttig og enkelt verktøy for de frivillige
organisasjonene.
Komiteen viser til at hensikten
med Frivillighetsregisteret er å forenkle samhandlingen mellom frivillig
og offentlig sektor, og være en kilde til økt kunnskap om frivillig
sektor. Rundt 32 000 organisasjoner er registrert. Komiteen merker
seg at arbeidet med å videreutvikle registeret pågår, og at et av forenklingstiltakene
er å fjerne innmeldingsavgiften for å stimulere til økt innmelding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, er bekymret over utviklingen
i Musikkutstyrsordningen (MUO). Flertallet registrerer
at kontantbeholdningen til MUO har økt mer enn behovet for fri likviditet
tilsier.
Flertallet viser til at tilskudd
til MUO forvaltes av Norsk Musikkråd under post 74. I budsjettforslaget
for 2015 foreslås denne ordningen og andre tilskudd til frivillig
kulturliv, flyttet til tippenøkkelen hvor rammen fastsettes i kongelig
resolusjon. Ordningene fra post 74 vil likevel motta sine fastsatte
tilskudd til samme frister og med samme sikkerhet som tidligere.
Flertallet anbefaler at MUO evalueres
og i den forbindelse sammenlignes med lignende tilskuddsordninger
på feltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til regjeringens forslag om kutt til musikkutstyrsordningen på post
over spillemidlene med 5,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til
det viktige arbeidet Musikkutstyrsordningen bidrar med for den kulturelle
grunnmuren i lokalsamfunnene, og viser til finansinnstillingen hvor
Arbeiderpartiet øker posten øremerket musikkutstyrsordningen med
10 mill. kroner.
Disse medlemmer forutsetter at
midlene bevilges etter de samme ubyråkratiske regler som gjelder
for bevilgninger over spillemidlene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det viktige arbeidet Musikkens studieforbund gjør gjennom tilbudet
«Musikk i fengsel og frihet» (Miff) under straffegjennomføringen,
i ettervernet og som musikktiltak for tidligere straffedømte gjennom
det frivillige musikklivet i hjemkommunene etter soning. Disse
medlemmer viser til at post 79 er til statsrådens egen disposisjon,
og mener det bør være rom innenfor den foreslåtte bevilgningen til
å støtte opp om Miff, og ber regjeringen gå i dialog med Musikkens
studieforbund med sikte på å bidra med midler til satsingen.
Komiteen har merket seg at det
i 2014 ble gitt kompensasjon for om lag 57 prosent av den merverdiavgiften
som idrettslag og foreninger hadde til bygging av idrettsanlegg. Komiteen ber
regjeringen følge søknadstilgangen nøye og vurdere tilleggsbevilgninger. Komiteen har
merket seg at ordningen er under press og ber om at regjeringen
ser på tiltak som kan gjøre ordningen mer forutsigbar.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at regjeringen
Stoltenberg II i sin budsjettproposisjon for 2014 reduserte bevilgningen
med nesten 13 prosent fra 63 til 55 mill. kroner, til tross for
at tilskuddsmottagerne også tidligere i 2012 hadde fått avkortet
sine tilskudd. Flertallet viser til at regjeringen
i revidert nasjonalbudsjett for inneværende år økte bevilgningen
fra 55 til 65 mill. kroner og videre foreslo en økning til 73 mill.
kroner for 2015.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre og er svært
tilfreds med at ordningen blir tilført ytterligere 27,4 mill. kroner
til totalt 100 mill. kroner i 2015. Dette flertallet bifaller
regjeringens ønske om å skape større rom for lokale og frivillige
initiativ, og vil understreke hvor viktig tilgjengelighet til idrettsanlegg
er for at befolkningen skal kunne utøve et mangfold av idretter. Dette
flertallet er opptatt av å bidra til gode rammebetingelser,
slik at lokale idrettslag og foreninger fortsatt kan bidra til bygging
av anlegg og skape idrettsaktivitet i lokalsamfunnene i hele landet. Dette
flertallet vil også vise til nysalderingen 2014 hvor det
ble tilleggsbevilget 48,9 mill. kroner, slik at alle idrettslag
og foreninger som i 2014 mottok avkortet kompensasjon, vil få innvilget
søknadene sine fullt ut.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til svar på spørsmål 261 fra finanskomiteen, der regjeringen bl.a.
skriver:
«Kulturdepartementet finner grunn til å tro at søknadsbeløpet
i 2015 ikke vil være lavere enn søknadsbeløpet i 2014. Gitt et godkjent
søknadsbeløp på samme nivå, 114 mill. kroner, vil den foreslåtte
bevilgningen på om lag 72 mill. kroner i 2015 ikke dekke behovet.
Bevilgningen vil gi en innvilgelse på om lag 63%.».
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten med 60 mill. kroner for
å dekke det reelle behovet.
Disse medlemmer viser til at
posten er betydelig og bevisst underfinansiert, og at dette på sikt vil
føre til at flere anlegg bygges ut av kommuner, eller private selskaper
der merverdiavgiftsreglene medfører at avgiftene refunderes uavkortet.
Disse medlemmer konstaterer at
Kristelig Folkeparti og Venstre i forliket med regjeringen, har sørget
for en klar forbedring av regjeringens forslag til momskompensasjon
for 2015. Disse medlemmene stiller seg likevel uforstående
til at det fortsatt foreslås en underfinansiering. Når det gjelder underfinansieringen
for 2014, vil Arbeiderpartiet bidra til at denne rettes opp i behandlingen
av saldering av statsbudsjettet for 2014.
Komiteen viser til Stortingets
vedtak om å gi statsgaranti og tilsagn om statlig tilskudd til ungdoms-OL
som arrangeres i Lillehammer i 2016. Komiteen besøkte
vertskapet på Lillehammer tidligere i år, og fikk orientering om
planene, arbeidet som er i gang og status for framdrift. Komiteen ser fram
til arrangementet, i tråd med ideen og forutsetningene som lå til
grunn for Stortingets vedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Prop. 1 S (2014–2015) s. 19, der regjeringen varsler at den
vil legge fram sak om OL/PL i Oslo 2022 i løpet av høsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at etter at regjeringspartiene
hadde diskutert muligheten for en statsgaranti til OL/PL i Oslo
2022 i sine stortingsgrupper, valgte Oslo å trekke søknaden før
endelig politisk behandling.
Komiteen er enig i at kultur
er helt nødvendig for et samfunn som vektlegger demokrati, fellesskap, ytringsfrihet
og utvikling. Vi trenger kultur som utfordrer oss, forener oss og
får oss til å strekke oss – som individer og i fellesskap.
Komiteen viser til at i Prop.1 S
(2014–2015) foreslås post 56 og post 74 avviklet. 154,3 mill. kroner
er teknisk overført fra post 74 til andre kapitler og poster på
Kulturdepartementets budsjett.
Komiteen viser til at i Prop.1 S
(2014–2015) gjøres endringer i tippenøkkelen. Tidligere tilskuddsordninger
og tiltak som fikk bevilgninger under post 74 og post 77, kan motta
tilskudd etter kongelig resolusjon om fordeling av andelen av spilleoverskuddet fra
Norsk Tipping AS:
Musikkutstyrsordningen
Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner
Tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter
for skolekorps og barne- og ungdomsorkestre
Tilskuddsordningen for historiske spill/friluftspill
Folkeakademienes Landsforbund
Tilskudd til prosjekt- og utviklingstiltak
for -museums- og arkivfeltet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det frie feltet
er tydelig prioritert i dette budsjettet. Norsk kulturfond vil i
2015 utgjøre totalt 750,1 mill. kroner. Alle midlene i fondet er
fullt ut prisomregnet og det er i tillegg lagt inn en økning på
9 mill. kroner til satsinger innenfor visuell kunst og kulturvern.
Samtidig foreslås Fond for lyd og bilde økt med 10 prosent til 36,7
mill. kroner som alternativ finansieringskilde for det frie feltet.
Komiteen merker seg
at følgende institusjoner som i 2014 fikk tilskudd under post 74,
er fra 2015 foreslått rammeoverført til Kunnskapsdepartementet:
Falstadsenteret, Stiftelsen Arkivet og Freds- og menneskerettssentre,
Midtnorsk Vitensenter, Nordnorsk Vitensenter og VilVite/Bergen Vitensenter.
Komiteen merker seg at bevilgningene
til Norsk kulturfond foreslås samlet på én post, på post 55 under
de respektive fagkapitlene.
Komiteen merker seg at Norsk
kulturråd kan gjøre unntak fra hovedregelen om at institusjoner med
årlig tilskudd over statsbudsjettet ikke skal innvilges tilskudd
fra Norsk kulturfond hvis dette kan fremme samarbeidet med det frie
feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til forslag til romertallsvedtak nr. VIII hvor Norsk kulturråd gis
fullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.
Flertallet mener en slik fullmakt,
slik det legges opp til, i realiteten vil kunne bety en sammenslåing
av kapitlene. Dette vil være et brudd med hovedfordelingsprinsippet
og vil skape stor usikkerhet hos mange aktører, og kan skape uheldig
konkurranse mellom de ulike kulturformålene. Flertallet mener
det tilligger Stortinget et ansvar for å sørge for de nødvendige
politiske prioriteringer mellom formålene. Flertallet forutsetter
at regjeringen i sin gjennomgang av kulturrådets virksomhet sikrer
at disse prinsippene legges til grunn for arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk
kulturråd er tatt inn.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
ordningen med hovedfordeling innenfor angitte kapitler og poster
sikrer at de forskjellige kulturformål kan ta del i de økninger
som følger av den statlige kulturpolitikken, og dette medlem er
uenig i forslaget i Prop. 1 S (2014–2015) slik det omtales på side
51 i proposisjonen hvor det fremgår at kulturrådet skal kunne omdisponere
mellom kapitlene. Dette medlem viser til at regjeringen
legger opp til å videreføre ordningen med at fondsmidlene bevilges
på de respektive fagkapitlene, men at regjeringen samtidig vil gi
rådet en disposisjonsfullmakt til å omdisponere mellom kapitlene.
Komiteen viser til at regjeringen
har varslet Stortinget om en gjennomgang av Norsk kulturråds arbeidsform
og organisering. Komiteen imøteser denne.
Komiteen merker seg behovet for
mer forskning på kulturfeltet og merker seg avsetningen til det
handlingsrettede forskningsprogrammet om kultur- og mediesektoren
som etableres i 2014.
Komiteen merker seg at posten
styrkes i 2015 og at det også er avsatt midler til en kompensasjonsordning
med individuell fordeling til rettighetshavere, jf. kap. 337 post
70.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker
å styrke samisk kulturformål. I tråd med finansinnstillingen foreslo
Arbeiderpartiet å øke støtten med 10 mill. kroner.
Komiteen viser til at flere tiltak
som i 2014 fikk sitt tilskudd under post 74, er fra 2015 overført til
denne post.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om
endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.
Komiteen registrerer at post
60 Kulturkort for ungdom er foreslått avviklet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke at formålet
med kulturkort for ungdom har vært å få ungdom til å benytte seg
oftere av kulturtilbud og rekruttere nytt publikum. Antall fylkeskommuner
som søker ordningen, er så lavt at kulturkortet ikke lenger kan
anses som en nasjonal oppgave og avvikles.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet beklager
at regjeringen legger ned ordningen med Kulturkort for ungdom. Disse
medlemmer viser til at ungdom i mindre grad bruker kulturtilbud,
og mener at en ordning som stimulerer bruken er både riktig og viktig. Disse
medlemmer mener det er nødvendig å gjennomgå dagens ordning,
og å legge til rette for en modernisering av tilbudet, i samråd
med aktuelle ungdomsorganisasjoner. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår 35 mill. kroner
til dette.
Komiteen merker seg at det foreslås
å gi departementet en tilsagnsfullmakt på 745 mill. kroner utover
bevilgningen for 2015 som foreslått i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre,
Fremskrittspartiet og Høyre er satt av 3 mill. kroner til nytt forprosjekt for
nybygg til Saemien Sijte. Dette vil kunne gi mulighet for å få på
plass et rimeligere bygg for å løse de store utfordringene museet
har i dag.
Flertallet har merket seg at
regjeringen Stoltenberg II ved flere anledninger har beskrevet at
prosjektet Saemien Sijte var startet, til tross for at ingenting
ble igangsatt. Flertallet viser til omtalen av tiltak
i Nord-Trøndelag i 2011 på statsbudsjettet.no, hvor regjeringen
Stoltenberg II skrev at det i budsjettforslaget var avsatt midler
til å starte opp byggingen av Saemien Sitje. Flertallet viser
videre til at det under hovedprioriteringene i Kulturdepartementets
budsjettproposisjon for 2012 ble beskrevet at 30 mill. kroner til
Saemien Sijte skulle bevilges. Flertallet registrerer
at ingenting ble igangsatt av forrige regjering til tross for disse
fremstillingene, men at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett
for 2015 nå foreslår en større bevilgning.
Flertallet viser videre til at
Vernebygg M/S Finnmarken, Nordkappmuseet i Honningsvåg, visningssenteret
ved Gamle Bergen og Hvalfangstmuseet i Sandefjord er nye prosjekter
som får oppstartsbevilgning i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at flertallet henviser til prosjekter, som – med unntak for
visningssenteret ved Gamle Bergen – allerede var foreslått tildelt
midler i Prop. 1 for 2014, men som ikke ble prioritert da Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringen
la fram sin tilleggsproposisjon for samme år.
Disse medlemmer viser videre
til at det over flere år har vært jobbet for en realisering av nye Saemien
Sijte, og at det haster med en avklaring. Disse medlemmer viser
til at det forelå en usikkerhetsanalyse 18. november 2013. Disse
medlemmer registrerer at det så langt ikke har kommet noen
signaler fra regjeringen om videre arbeid med prosjektet siden dette. Disse
medlemmer er urolige over signalene om at regjeringspartiene
kun ønsker å sette av 3 mill. kroner til ytterligere utredninger
og nedskalering av prosjektet. Disse medlemmer er
redd for at dette vil føre til at prosjektet blir ytterligere forsinket. Disse
medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen snarest ta
kontakt med Saemien Sijte med sikte på å få en avklaring av status
og videre fremdrift, samt oppstart av bygging i løpet av 2015.
Disse medlemmer påpeker spesielt
Opera- og kulturhus i Kristiansund som skal huse Operaen, Nordmøre
Museum, Kristiansund folkebibliotek samt Kristiansund Kulturskole.
Videre viser disse medlemmer til behovet for nybygg/-bygg
til Telemark museum, Maihaugsalen og Beaivvas.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen,
der Arbeiderpartiet foreslår oppstartsbevilgning til Fylkescene
Fredrikstad med 5 mill. kroner, Saemien Sijte med 20 mill. kroner,
og Helsearkiv Tynset med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at det er et behov for økt tilskudd til drift hos flere
av landets museer. Dette medlem er kjent med Telemark
Museums planer om nybygg i Skien. Telemark Museums nedslagsfelt
dekker tre fjerdedeler av fylkets befolkning, og dette medlem er
positiv til Telemark Museums planer om et nytt, helårsåpent museum.
Komiteen merker seg at posten
foreslås avvik-let.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at posten foreslås nedlagt, og viser til sin hovedmerknad om
endringene i tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd.
Komiteen viser til forslag om
å sette av midler til Et kreativt Europa 2014–2020 og støtter dette.
Komiteen merker seg økning i
posten som har sammenheng med avviklingen av post 74.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i budsjettforliket mellom Kristelig Folkeparti, Venstre,
Fremskrittspartiet og Høyre i rammene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet
er bevilget 30,8 mill. kroner til fylkeskommunene for å gi dem mulighet
til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken.
Flertallet har med tilfredshet
merket seg at regjeringen har sørget for et historisk løft for utviklingen
av våre 428 litteraturhus over hele landet gjennom folkebibliotekene,
og at budsjettforliket gir fortsatt statsstøtte til tre private
litteraturhus. Flertallet vil understreke at bibliotekene
er våre mest brukte og best likte kulturinstitusjoner, og er glade
for at det er enighet om å øke utviklingsmidlene til bibliotek fra
28 til 48 mill. kroner. Dette vil bidra til at folkebibliotekene
kan utvikle sin rolle som kunnskapsformidlere i en digital tid,
og gjøre dem enda bedre i stand til å formidle sitt litteratur-
og kulturtilbud. Flertallet vil understreke at bibliotekene
med sitt lavterskeltilbud utgjør litteraturhus både for barn, unge,
voksne og eldre. Flertallet vil samtidig påpeke at
de private litteraturhusene utgjør et verdifullt supplement til
folkebibliotekene, og viser til at det i budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og samarbeidspartiene er sikret flertall for
fortsatt statlig støtte til litteraturhusene i Oslo, Fredrikstad
og Bergen også i 2015.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at «Den kulturelle spaserstokken» ble innført av regjeringen
Stoltenberg II i 2007. Ordningen bygger på at eldre mennesker og
andre som bor på institusjon har like stort behov for – og rett
til – kunstneriske og kulturelle opplevelser som andre. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å legge ned
tilbudet, og er uenig i det.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen i budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre har
økt rammen til fylkeskommunene uten at midlene er øremerket, for
å gi dem mulighet til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken.
At dette er svaret på det sterke engasjementet fra enkeltmennesker,
Pensjonistforbundet og organisasjoner for øvrig konstaterer disse
medlemmer med undring.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet foreslår å opprettholde tilbudet, og at det
bevilges 15,4 mill. kroner både i Helse- og omsorgsdepartementet
og Kulturdepartementet. I tråd med dette foreslår disse medlemmer at
det bevilges 15,4 mill. kroner
Disse medlemmer viser til at
det opprettes litteraturhus i flere kommuner. Disse medlemmer mener
det er bra at det utvikles arenaer for samfunnsdebatt, men at det
er viktig at kommunene ser slike initiativ i sammenheng med bibliotekene. Disse
medlemmer ber regjeringen komme tilbake med sak om hvordan
litteraturhusene og bibliotekene kan utfylle hverandre. Litteraturhuset
i Oslo har utviklet seg til en av Europas største debattarenaer,
og disse medlemmer mener at dette huset fyller nasjonale
funksjoner og setter derfor av 3 mill. kroner til deres arbeid.
Når det gjelder de øvrige litteraturhusene må disse finansieres
av kommunene på lik linje med bibliotekene, og i tillegg antar disse medlemmer at
de kan søke midler fra posten Prosjekt og utviklingsmidler på Spillemiddeltildelingen. Siden
det ikke fremgår av Prop. 1 S (2014–2015) hvilke retningslinjer
som skal gjelde for posten, videreføres tilskuddene til litteraturhusene
i Bergen og Fredrikstad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til sin merknad under kap. 326 post 78.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, hvor tilskuddet til Ungdommens kulturmønstring
av Arbeiderpartiet foreslås økt med 3 mill. kroner, hvorav økningen
i tilskuddet skal bidra til å fremme talenter som oppdages gjennom
mønstringene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til det viktige arbeid Nobels fredssenter gjør, gjennom formidling
av informasjon om fredsprisvinnerne, Alfred Nobel, Nobels fredspris,
aktuelle konflikter og internasjonal fredsinnsats gjennom dokumentasjon,
utstillinger, forelesninger, konferanser og andre aktiviteter for
barn og voksne. Disse medlemmer viser til at det
er usikkerhet knyttet til senterets lokalisering, og mener det er
nødvendig med en avklaring på dette så raskt som råd.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjonene
og at det innføres en køordning, dersom etterspørselen blir større
enn den foreslåtte rammen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg Kulturutredningens
omtale av privat kapital:
«Det er ønskelig med en økt finansiering av kulturlivet
fra private kilder. Flere finansieringskilder bidrar til å sikre
kulturlivet faglig uavhengighet og fremmer mangfold i kunst- og
kulturproduksjonen. Dels er det også praktiske grunner til å ønske
privat finansiering av kulturlivet velkommen. Utvalget ønsker at
kunst- og kulturproduksjonen skal fortsette å vokse inn i framtida.
For å oppnå dette, er det viktig å utvide finansieringen av kulturlivet
som kommer i tillegg til bevilgningene fra offentlige myndigheter.»
Flertallet vil understreke at
det er lange tradisjoner for privat engasjement og ansvar i norsk
kulturliv, og vil påpeke at privat kapital og privat engasjement
representerer en berikelse for kulturlivet. Flertallet ønsker
derfor privat initiativ og støtte velkommen, og vil fremheve at
et mangfold av finansieringskilder og en bredere finansiering av
kulturlivet vil bidra til spredning av makt og gjøre kulturlivet rikere
og mer mangfoldig.
Flertallet vil her særskilt peke
på gaveforsterk-ningsordningen for museum, som i prøveåret 2014
allerede har mottatt søknader for i alt 17,6 mill. kroner fra nær
halvparten av de berettigede mottakerne, og at 9,1 mill. er delt
ut til 23 museer. Flertallet er derfor glade for
at ordningen blir tredoblet i 2015, slik at bedrifter, privatpersoner,
venneforeninger og andre private givere får sine bidrag forsterket
også når søknadsmengden vokser.
Flertallet vil fremheve at privat
engasjement er avgjørende for samfunnsutviklingen, og at gaveforsterkningsordningen
bidrar til å øke engasjementet for kulturlivet i sivil sektor i
hele landet. Flertallet vil påpeke at kontakten som
oppstår mellom kulturliv og sivilsamfunn, gjør mer enn å åpne for privat
finansiering. Den øker samtidig forståelsen for kunst- og kulturfeltets
betydning og verdi i hele samfunnet.
Flertallet vil understreke at
det tar tid å utbre kjennskap til og bevissthet rundt gaveforsterkningsordninger,
og at arbeidet for økt privat finansiering i kulturlivet er et langsiktig
arbeid. Flertallet deler derfor målet om å legge
til rette for at både andelen privat finansiering og bredden i ulike
typer privat finansiering kan øke i årene fremover. Flertallet har
særlig merket seg at regjeringen også vil utrede skatteinsentiver
og muligheten for flere gaveforsterk-ningsordninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen foreslår en økning i gaveforsterkningsordningen,
for å stimulere til økt privat finansiering av kulturinstitusjoner. Disse medlemmer viser
til svar på finanskomiteens spm. 126, der det ikke kan gis opplysninger
om hvorvidt det er kommet nye bidragsytere som følge av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
privat engasjement og ansvar i norsk kulturliv er både positivt og
viktig.
Disse medlemmer kan imidlertid
ikke støtte en ordning som gjør offentlige bevilgninger avhengig
av hvorvidt man har skaffet private sponsorer. Offentlig støtte
skal gis ut ifra gitte kunst- og kulturfaglige kriterier, som alle
skal kunne søke på. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Arbeiderpartiet foreslår å avvikle posten.
Komiteen merker seg at det settes
av 30 mill. kroner til en målrettet satsing på talentutvikling innen
de ulike kunstfeltene. Komiteen merker seg at satsingen
er tenkt gjennomført i nært samarbeid med private aktører og supplert
med private bidrag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil legge til rette
for at unge talenter gjennom Talent Norge kan få anledning til faglig
utvikling, uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Flertalletmener en god talentutvikling innenfor kunstartene
handler om et helhetlig løp fra man er helt ung til man er etablert
på høyt kunstnerisk nivå. Flertalletmener
også at for å sikre et helhetlig løp bør satsingen også benytte
seg av relevante eksisterende krefter på kulturfeltet, f.eks. frivillige
barne- og ungdomsorganisasjoner for orkester, kunstnerassistentordning,
kor, korps og kunstnerassistentordning.
Flertalletser
at kulturlivet selv sitter på uvurderlig erfaring og kompetanse
knyttet til talentutvikling, og kan være viktige bidragsytere for
utformingen av Talent Norge.
Kunstnerassistentordning er en ordning foreslått av
Unge Kunstneres Samfund, som vil gi nyetablerte kunstnere muligheten
til å jobbe som assistent for en mer etablert kollega. Flertallet mener
at dette er eksempel på forslag som Talent Norge bør se nærmere
på.
Flertallet mener en assistentordning
kan bidra til å fange opp og utvikle nye talenter innen billedkunstfeltet. Flertallet viser
til at en kunstnerassistentordning kan bidra til erfarings- og kompetanseoverføring
mellom etablerte og nyutdannede kunstnere, og at den kan bidra til
å profesjonalisere og øke produksjonsmulighetene for begge parter.
Flertallet ser at dersom begge
parter skal få optimalt utbytte av ordningen, bør den nyutdannede og
den mer etablerte kunstneren i samarbeid kunne søke om midler. Flertallet ser
at kunstnerassistentordningen faller godt sammen med intensjonen
i regjeringens talentutviklingsprosjekt slik det vil kunne komme
til uttrykk i Talent Norge. Flertallet legger til
grunn at innretning og kriterier for en kunstnerassistentordning
innenfor regjeringens talentutviklingsprosjektet utarbeides i tett
dialog med kunstnerorganisasjonene, herunder Unge Kunstneres Samfund
og Norske Billedkunstnere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om å styrke bevilgningen til UKM med 3 mill. kroner,
jf. kap. 320 post 78.
Disse medlemmer viser til at
det allerede er bygget opp god infrastruktur for å fange opp talenter, og
ser ikke behov for et nytt talentprogram. Videre viser disse
medlemmer til at regjeringen har kuttet i reisestøtteordningen
gjennom Utenriksdepartementet – en talentsatsing i praksis, hvor
offentlig støtte kommer kulturaktøren til gode. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen der Arbeiderpartiet foreslår å avvikle bevilgningen
til Talentprogrammet.
Komiteen vil fremholde virksomheten
til Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO), som er et landsdekkende
symfoniorkester for musikktalenter i alderen 13–20 år. Komiteen viser
til at NUSO er et fullstørrelse symfoniorkester som spiller original orkestermusikk
med profesjonelle dirigenter, instruktører og solister. Musikerne
i NUSO er talenter både fra lokale kulturskoler og musikklinjer,
og talenter som allerede får oppfølging fra talentprogrammer på
konservatorier og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti peker på at orkesteret kan styrkes
som sentral talentutvikler på orkesterfeltet. Disse medlemmer viser
til at orkesteret har et stort vekstpotensial for å nå enda flere
unge musikere rundt om i hele landet.
Komiteen merker seg forslag om
nytt statsstipend til Anne Magrethe Helgesen og Geir Uthaug, og støtter
dette.
Komiteen merker seg at posten
foreslås økt med 2 mill. kroner til arbeidsstipend.
Komiteen merker seg at det foreslås
en økning på 24 av antall arbeidsstipend fra 2014. Videre foreslås
det midler til 167 arbeidsstipend for yngre/ny-etablerte kunstnere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at for arbeidsstipend
under post 73 er det for 2015 lagt til grunn 2,32 prosent lønnsjustering,
lik prosentvis økning for ltr. 19 i statens regulativ. Økningen
er fra 205 000 kroner til 210 000 kroner (2,32 prosent gir 4 756
kroner, justert opp til 5 000 kroner). Flertallet merker
seg at dette er i tråd med tidligere praksis, hvor arbeidsstipendets
størrelse har hatt en jevn vekst, med 5 000–6 000 kroner pr. år
sett tilbake til 2010.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti regi-strerer at stipendene ikke
er justert med lønnsstigning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at bevilgningen til stipend ikke er prisjustert. Disse
medlemmer mener at det er naturlig at stipend til kunstnere
justeres i tråd med lønns- og prisstigning, og viser til finansinnstillingen,
hvor det er foreslått en økning på 5 mill. kroner.
Komiteen merker seg at det foreslås
en styrking på 2 mill. kroner til prøveordningen med utstillingshonorar
til kunstnere i statsstøttede institusjoner.
Komiteen påpeker at regjeringen
i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en
gjennomgang av poststrukturen, og redusert antall poster under postgruppene
«overføringer til andre statsregnskap» og «overføringer til private»,
for å gi et forenklet og mer oversiktlig budsjett. Tilskudd til tiltak
under disse postene er flyttet til andre budsjettposter, herunder
55-poster – Norsk kulturfond, 78-poster – Ymse faste tiltak og til
fordeling over overskuddet til Norsk Tipping. Det er samtidig tatt
en omfordeling innad i disse postene.
Komiteen merker seg at regjeringens
overordnede mål om kunstnerisk mål på det visuelle feltet er å legge
til rette for:
produksjon, formidling
og etterspørsel av ulike visuelle kunstuttrykk
at objekter samles inn, sikres, bevares
og forskes på i henhold til oppdaterte planer
Komiteen viser til at posten
skal dekke lønns- og driftsutgifter til Kunst i det offentlige rom,
samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og visse fellestiltak.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6
mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap.
322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres
med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at bevilgningen
skal benyttes til innkjøpsordningen for statlige leiebygg og eldre
statsbygg, samt statlig delfinansiering og stimulans til økt etterspørsel
av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige
uterom. Komiteen bemerker at det er foreslått 5,5
mill. kroner til arbeidet med de tre nasjonale minnestedene etter
22. juli 2011, herunder to permanente og ett midlertidig minnested,
som KORO har det overordnede gjennomføringsansvaret for.
Komiteen viser til at det er
betydelige mengder offentlig eiet billedkunst på lagring og mener
det er viktig å også bruke denne kunsten når offentlige bygninger
skal utsmykkes. Komiteen mener det samtidig må tas
initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelige for allmennheten, privatpersoner,
næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån
og/eller utleie av kunst- og kulturgjenstander.
Komiteen vil påpeke at det er
viktig at kunst som er i det offentlige eie registreres og katalogiseres,
og at dette gjøres på alle nivå. Det er også viktig at eierskapet
sikres. Komiteen mener i tillegg at det er viktig
at sikrings- og bevaringsplaner oppdateres for å sikre kunsten for
framtiden.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6
mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap.
322 post 1 reduseres 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres med
1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill. kroner.
Komiteen påpeker at midlene under
denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og
kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond
er slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes både til enkeltstående
og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer varig karakter. Berettigede
til å søke er profesjonelle kunstnere, kuratorer, produsenter, formidlere,
institusjoner, kunstnerstyrte visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter
er utstillinger og utstillingsrettede prosjekter, kunstfestivaler,
utstillingsprogrammering, workshops, seminarer og konferanser, flerårige
tiltak, forsøksprosjekter og andre tiltak innenfor produksjon og
visning av samtidskunst.
Komiteen bemerker at posten er
økt til 90,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen
i bevilgningen har 42,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen
av kap. 320 post 74. Komiteen viser også til at det
foreslås en økning på 8 mill. kroner under denne posten til styrking
av arrangører i det vis-uelle feltet, i tråd med Meld. St. 23 (2011–2012)
Vis-uell kunst og Innst. 126 S (2012–2013). Økningen muliggjør opprettelse
av en arrangørstøtteordning for visuelle kunstnere.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og støtter dette.
Komiteen bemerker at bevilgningen
under denne posten gjelder driftstilskudd til knutepunktinstitusjonene
Nordnorsk Kunstnersenter og Lofoten internasjonale kunstfestival.
Nordnorsk kunstnersenters (NNKS) primære virksomhetsområder er utstillinger
i eget galleri, kunstnerisk utsmykking, kunstsalg og formidling.
Kunstnersenteret driver en omfattende aktivitet rettet mot barn
og unge gjennom den kulturelle skolesekken. NNKS initierer også kunstprosjekter
utenfor eget galleri, og samarbeider med andre institusjoner om
større prosjekter. Kunstnersenteret fungerer som et kompetansesenter
i spørsmål om kunst, kunstnere, utsmykking og formidling. Gjennom
sitt arbeid skal Nordnorsk kunstnersenter bidra til at Nord-Norge
er en levende og att-raktiv scene for samtidskunst. Lofoten internasjonale kunstfestival
drives av (NNKS) og et eget fagstyre. Festivalen presenterer moderne
kunst av internasjonale artister og avholdes i Lofoten annethvert
år.
Komiteen har merket seg at syv
knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de
ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen
av 2014.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige
knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen
har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at
alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.
Komiteen viser til at bevilgningen
under denne posten gjelder driftstilskudd til Nasjonalmuseet for
kunst, arkitektur og design.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til at regjeringen vil vurdere om Nasjonalgalleriet
kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Flertallet viser
til finanskomiteens innstilling hvor det står at «Stortinget ber
regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design uten en ny totalrenovering».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
at det blir en avklaring av Nasjonalgalleriet, og forutsetter at
det foretas en vurdering av de vedlikeholdsmessige problemstillingene
knyttet til denne avklaringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til avtalen om omfordeling av totalt 6
mill. kroner. Inndekning hentes ved reduksjon av tre poster: kap.
322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres
med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til at bevilgningen
gjelder tiltak innenfor arkitektur og design, herunder Europan Norge,
Oslo Arkitekturtriennale, Designtreff BeyondRisør, ROM for kunst
og arkitektur og offentlig rom, arkitektur og design – andre tiltak.
Komiteen viser til at Europan
Norge er en konkurranse innen arkitektur som først og fremst tar sikte
på å tilby byer og utviklere nye og innovative løsninger. Europan
Norge gir i tillegg unge arkitekter muligheter til videreutvikling
og eksponering. Oslo Arkitekturtriennale (OAT) er Nordens største
arkitekturfestival, og arrangeres hvert tredje år i Oslo. Gjennom
utstillinger, konferanser, debatter, utflukter, publikasjoner og
andre formater skal OAT utford-re fagfeltet, øke bevisstheten hos
publikum og inspirere lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt
arkitektur og byutvikling. Målgruppene er innbyggere og brukere
av arkitekturen og byen, fagpersoner, beslutningstakere, internasjonale
gjester og media. Designtreff BeyondRisør avholdes årlig og arbeider
for å fremme design som verktøy til innovasjon ved å koble designere
med bedrifter og offentlige virksomheter slik at innovasjonsevnen
og kompetansen om bruken av design øker. Målgruppene er designere,
næringsliv og offentlig sektor med spe-sielt fokus på Sørlandet.
ROM for kunst og arkitektur og offentlig rom promoterer innovativ
kunst og arkitektur ved å avholde utstillinger, foredrag, konferanser
og offentlige kunstinstallasjoner og eventer.
Komiteen påpeker at regjeringen
har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak
som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får
bevilget midler under 78-postene.
Komiteen bemerker at tilskuddene
til Bom-uldsfabrikken Kunsthall og Office for Contemporary Art Norway
(OCA) foreslås økt for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel
av ulike visuelle kunstuttrykk regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser
også til at det er avsatt 3 mill. kroner til en ny ordning for kunstgalleriers
utenlandssatsing, som skal forvaltes av OCA. Formålet er å stimulere
etterspørselsperspektivet og bygge opp kunstnerskap internasjonalt.
Komiteen, i samråd med Venstre,
viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er foreslått konsolidert med
Musea i Sogn og Fjordane. Komiteen er positive til
et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene,
men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring
av statens tilskudd eventuelt finner sted.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, overfører 3,628 mill. kroner til kap. 322 post
78, mot tilsvarende reduksjon på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.
Komiteen mener det er viktig
at staten stiller opp og benytter kulturpolitiske virkemidler for
å sikre vekst og utvikling i norsk musikkliv.
Komiteen legger kunstens og kulturens
egenverdi til grunn for politikken, og den offentlige kulturinnsatsen
skal bidra til et mangfoldig tilbud ikke minst på musikkområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er viktig at også staten stiller opp, og gjennom kulturpolitiske virkemidler
bidrar til vekst og utvikling i norsk musikkliv.
Flertallet mener kulturpolitikken
må bidra til å styrke det frivillige musikklivet. Flertallet mener
det er viktig å være bevisst på forskjellen mellom det profesjonelle
og det frivillige innenfor musikklivet. Flertallet mener
det er en viktig oppgave å stimulere til vekst og kvalitativ utvikling
innenfor det frivillige, da dette også vil komme det profesjonelle musikklivet
til gode ved å se dette i sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener kulturpolitikken må bidra
til å styrke både det profesjonelle og det frivillige musikklivet. Disse
medlemmer mener det er viktig å være bevisst på sammenhengen
mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet, og disse
medlemmer mener det er en viktig oppgave å stimulere til
vekst og kvalitativ utvikling innenfor hele spekteret av norsk musikkliv.
Komiteen peker på at korvirksomheten
i Norge har vært en sentral del av vår kultur de siste 200 år. Korbevegelsen
er den største folkebevegelsen etter idretten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettavtalen hvor kulturfondets avsetning på musikkområdet
styrkes med 12 mill. kroner, noe som gir rom for økt støtte til
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival og utvidelse av ensemblestøttens
ramme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk
kulturråd er tatt inn.
Disse medlemmer påpeker viktigheten
av å satse på hele korfeltet. Disse medlemmer har merket
seg at gjennom satsingen på kor i alle nivå, ser man økt aktivitet
i alle ledd. Disse medlemmer vil styrke kor- og vokalfeltet
gjennom ensemble-støtten som forvaltes av Norsk kulturråd. Disse medlemmer påpeker
at alle kor kan søke midler og etter en faglig vurdering kunne få
tildelt støtte.
Disse medlemmer viser videre
til ønsket om å få til en særskilt tilskuddsordning for semiprofesjonelle
kor. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag
i finansinnstillingen som gir rom for å øke både ensemblestøtten
og støtten til semiprofesjonelle kor med 4,5 mill. kroner hver.
Komiteen mener det
trengs en helhetlig strategi for korutviklingen i Norge, og komiteen legger til
grunn at regjeringen vil følge opp dette på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til ensemblestøtten
med 10 mill. kroner for å styrke den delen av ensemblestøtten som
går til kor på høyt nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen
og samarbeidspartienes ønske om å styrke korfeltet. Flertallet er
glad for at korfeltet har blitt ytterligere styrket gjennom budsjettforliket. Flertallet peker på
at kormusikken i Norge har vært en sentral del av vår kultur de
siste 200 år. Korbevegelsen er den største folkebevegelsen etter
idretten. Flertallet mener det nå er på tide at korsangen
får sin rette plass i norsk kulturpolitikk og mener derfor det er
riktig å gi kor på høyt nivå et løft. Mens bevilgningene til kulturformål
er økt de senere år, har korfeltet blitt hengende etter under den
rød-grønne regjeringen. Flertallet vil peke på at
den økte bevilgningen gir rom for at flere kor på høyt nivå kan
motta ensemblestøtte fra kulturfondet. Flertallet mener
ensemblestøtten som forvaltes av Norsk kulturråd er viktig for å
løfte eksisterende ensembler, og flertallet er glad
for at samarbeidspartiene øker rammen slik at flere kor kommer inn
under ordningen.
Flertallet vil forøvrig vise
til at Det Norske Solistkor og Edvard Grieg Kor styrkes i regjeringens budsjettforslag
med økte bevilginger over post 78, noe flertallet er
svært positiv til.
Flertallet vil for øvrig vise
til Oslo Korfestival som gjennom arrangementer og konserter av høy kvalitet
bidrar til fornyelse av norsk kormusikk gjennom årlige bestillinger
og fremføringer, og økt samarbeid og musikalsk utveksling mellom
kor på høyt nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til Oslo Internasjonale
Kirkemusikkfestival med 2 mill. kroner, utover tilsagnet som allerede
er gitt av Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til den sterke sammenhengen
vi har mellom kirke og kultur i Norge. I flere hundre år har kirken
vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet
stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken. Disse
medlemmer vil peke på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
som er en viktig arena for presentasjon og utvikling av både tradi-sjonsmusikk
og ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og
amatører er et viktig element. Disse medlemmer viser
til at Oslo kommune bidrar økonomisk til festivalen, men at det
nå er nødvendig at staten tar en større del av ansvaret slik at
festivalen kan stabiliseres på et høyt internasjonalt nivå.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
holde fram virksomheten til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival,
som har utviklet en kunstnerisk profil som kjennetegnes av stor
bredde og høy kvalitet. Arrangementet har utviklet seg til å bli
en fast begivenhet i hovedstadens kulturkalender, og et møtested
for nasjonale og internasjonale utøvere. Dette medlem mener
det er viktig at Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival styrkes
og videreutvikles slik at festivalen fortsatt kan være en sentral
arena for presentasjon og utvikling av både tradisjonsmusikk og
ny kirkemusikk, hvor også samspillet mellom profesjonelle og amatører
er et viktig element.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i at det er riktig å støtte Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival,
utover det som er foreslått av regjeringen Solberg, og viser til
finans-innstillingen, hvor Arbeiderpartiet øker med 2 mill. kroner.
Komiteen merker seg at Landsdelsmusikerordningen
i Nord-Norge som omfatter Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk
i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter, og som tidligere fikk sitt tilskudd
under post 74, nå er flyttet til post 60.
Komiteen vil påpeke at både tilskuddene
til Oslo-Filharmonien og Stiftelsen Harmonien i Bergen foreslås
økt i 2015 for å styrke produksjon, formidling og etterspørsel av
musikk.
Komiteener
opptatt av å legge til rette for styrket produksjon, formidling
og etterspørsel av musikk i regionene, og
merker seg at tilskuddene til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester,
Trondheim Symfoniorkester og Stavanger Symfoniorkester foreslås
økt.
Komiteen har merket seg at syv
knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de
ni gjenstående institusjonene skal bli ferdig eval-uert innen utgangen
av 2014.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige
knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at regjeringen
har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at
alle knutepunkt-institusjonene er ferdig evaluert.
Komiteen merker seg at regjeringen
også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom økt direkte tilskudd
til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen i Bergen, Teaterhuset
Avant Garden i Trondheim, og Black Box i Oslo. Komiteen merker
seg at dette skjer i tillegg til økningene av Norsk kulturfond og
Fond for Lyd og bilde som også styrker det frie feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket med Venstre om omdisponeringen innenfor rammen,
hvoretter Valdres Sommersymfoni – en klassisk musikk-festival med
internasjonale utøvere og kurs for klassiske musikktalenter – gis
en tilleggstildeling på 1 mill. kroner. Kap. 323 post 55 reduseres
derfor med 0,908 mill. kroner som flyttes til denne post, slik at
Valdres Sommersymfoni til sammen får 1,908 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
dette.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at det statlige bidraget til Rock City nedtrappes
til 1,9 mill. kroner for 2015.
Komiteen, i samråd med Venstre,
viser til de investeringer og den kompetansebygging som etter oppdrag
fra Kulturdepartementet er gjort med Rock City, og mener det er
viktig å ta vare på dette.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen se på de investeringer og
den kompetansebygging som er gjort ved Rock City og vurdere om det
finnes oppdrag som kan legges dit for å ta vare på dette, før det
tas endelig stilling til fremtidig finansiering.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Rock City har mottatt statlig støtte for å utføre nasjonale
oppdrag og mener at det ikke er riktig å avvikle statstilskuddet
i 2016.
Disse medlemmer øker tilskuddet
til Rock City med 2,1 mill. kroner. I tillegg avsettes det 1,0 mill.
kroner til Innlandets Symfonetta, som er et prosjektbasert orkester
med base på Gjøvik. Disse medlemmer er uenig i at
bevilgningen til landsomfattende musikkorganisasjoner bevilges over
spillemiddeltildelingen, og avsetter derfor 14,9 mill. kroner på
denne posten for å sikre en forutsigbar finansiering av disse organisasjonene.
Komiteen viser til at kapitlet
blant annet omfatter den statlige virksomheten til Riksteatret,
avsetning til scenekunst under Norsk kulturfond, fire nasjonale
institusjoner, fjorten region-/landsdelsinstitusjoner, en knutepunktinstitusjon,
syv region- og distriktsoperatiltak og en rekke andre faste tiltak.
Komiteen viser til at Riksteatret
har et bredt repertoar med en rekke oppsetninger årlig på faste spillesteder
over hele landet. Komiteen vil understreke behovet
for et bredt samarbeid – formelt og uformelt – mellom Riksteateret,
andre teatre og frie grupper. Komiteen understreker
Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt
peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre
om å bringe gode oppsetninger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet. Det er i den sammenheng viktig at planlegging
av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. re-gionteatrenes
spilleplaner, slik at de ulike tilbud til publikum blir så komplementære
som mulig.
Komiteen viser til regjeringens
forslag.
Komiteen viser til at avsetningen
til scenekunst under Norsk kulturfond skal nyttes til ordningene
for fri scenekunst – teater og dans, basisfinansiering av frie scenekunstgrupper,
forprosjekt, formidling av scenekunst, regionale dansemiljøer, arrangørstøtte
og andre scenekunsttiltak m.m. Komiteen merker seg
at den samlede avsetningen til scenekunst under Norsk kulturfond
er på 132,1 mill. kroner, og at 4,9 mill. kroner av disse har sammenheng
med avviklingen av post 74. Komiteen viser til at
enkelte tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74, nå er overført
til Norsk kulturfonds avsetning til scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen hvor posten økes med 3,5 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at det er stort behov for å gi tilskudd
til en rekke aktører innen feltet.
Disse medlemmer viser til sin
hovedmerknad hvor omtalen av de foreslåtte endringer i Norsk kulturråd
er tatt inn.
Komiteen viser til at operahuset
i Bjørvika gir store kunstneriske muligheter. Komiteen mener det
er viktig at bygget fylles med kunstnerisk innhold av høy kvalitet. Komiteen ser
positivt på at Den Norske Opera & Ballett har et utstrakt samarbeid med
region- og distriktsoperaene.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at Den Norske Opera & Ballett kan sikres
kvalitativ vekst og utvikling i årene som kommer.
Komiteen viser til at det offentlige
tilskuddet skal bidra til å styrke den kunstneriske virksomheten i
operahuset.
Komiteen mener det er viktig
at Den Norske Opera & Ballett har rammer som gjør det mulig
å rea-lisere høye kunstneriske mål slik at huset kan fylles med
et kunstnerisk innhold som er i tråd med det en kan forvente av
et opera- og balletthus på høyt internasjonal nivå. Komiteen er
enig i at det er en statlig oppgave å sikre at Norge har et flaggskip
innen opera og ballett, og et miljø som kan være referanseramme
og kraftsenter for operamiljøer ellers i landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det derfor er viktig
at det kunstneriske virke ved Den Norske Opera & Ballett styrkes,
og at det statlige engasjementet er på et høyt nivå. Disse
medlemmer mener det er viktig at kommersielle krav ikke
går på bekostning av den kunstneriske kvaliteten, og komiteenmener derfor det er viktig at den offentlige
finansieringen av Den Norske Opera & Ballett blir på et nivå
som sikrer produksjoner av høy internasjonal standard.
Disse medlemmer merker seg at
tilskuddene til Den Norske Opera og Ballett, Den Nationale Scene,
Det Norske Teatret og Nationaltheatret foreslås økt, men disse
medlemmer merker seg samtidig at tilskuddene til samtlige
mottakere under denne posten ikke kompenserer for prisveksten. Disse
medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2015 opereres
med en anslått prisvekst neste år på 2,9 prosent, noe som i realiteten
betyr en reell nedgang i tilskuddet for institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
forundret over at regjeringen legger inn en prisjustering av Nationaltheatret
på 3,3 prosent, mens øvrige 3 nasjonale institusjoner får en pris-justering
på 2,2 prosent Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
der Arbeiderpartiet øker tilskuddene som følger: Den Nationale Scene
+1,7 mill. kroner, Den Norske Opera og Ballett +2 mill. kroner og
Det Norske Teatret +2,5 mill. kroner.
Komiteenviser
til at posten gjelder driftstilskudd til enkelte institusjonsteatre. Komiteen merker
seg at tilskuddene til region- og landsdelsinstitusjonene i varierende
grad er foreslått styrket eller videreført på om lag samme nivå
som for 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke posten med 5 mill. kroner for å styrke teatrenes generelle
økonomi.
Komiteen viser til at bevilgingen
under denne posten gjelder driftstilskudd til Peer Gynt-stemnet.
Komiteen har merket seg at syv
knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de
ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen
av 2014.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige
knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet
har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at
alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.
Komiteen mener det er viktig
at region- og distriktsoperaene styrkes parallelt med satsingen
på Den Norske Opera & Ballett. Gjennom et utstrakt samarbeid
mellom profesjonelle og amatører er region- og distriktsoperaene
med på å bygge den kulturelle grunnmuren rundt i Norge.
Komiteen viser til at operakreftene
i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen OperaNorge. Komiteen mener
dette er meget positivt, ikke minst fordi det bidrar til å skape
en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjoner
over hele landet. Komiteen peker på at OperaNorge
omfatter alle nivåer innen operafeltet i Norge. Så vel regionoperaene
som distriktsoperaene er medlemmer sammen med de fleste av de tidligere
deltakerne i riksoperasamarbeidet. Komiteen mener
det er viktig med god kompetanseutveksling mellom operamiljøene
i Norge for å sikre best mulig ressursutnyttelse hva angår det kunstneriske
så vel som innenfor administrasjon, organisasjon, markedsføring,
sponsorutvikling m.m.
Komiteen merker seg
at departementet legger som forutsetning for det statlige driftstilskuddet
til operatiltakene at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles
mellom de offentlige tilskuddspartene med 70 prosent på staten og
30 prosent på -regionen, jf. forslag til vedtak V, nr. 4 i Prop.
1. S (2013–2014).
Komiteen merker seg at enkelte
tiltak under posten styrkes. Komiteen viser til at
det er gjort enkelte strukturelle grep, slik at enkelte tilskuddsmottakere
som tidligere var inne på kap. 320 post 74 og kap. 315 post 78,
nå er lagt inn under denne posten. Komiteen viser
for øvrig til proposisjonens oversikt over tilskuddsmottakere. Komiteen viser til
at det er avtalt et makeskifte med Oslo kommune om enkelte driftstilskudd,
og at kommunen som følge av dette vil øke tilskuddet til Black Box
Teater og Nordic Black Theatre.
Komiteen viser til det pågående
arbeidet med en gjennomgang av Norsk kulturråd. Det er komiteens forhåpning
at man etter gjennomgangen skal kunne sikre likebehandlingen og
bidra til større forutsigbarhet for det frie feltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
fremheve at regjeringen også styrker det frie scenekunstfeltet gjennom
økt direkte tilskudd til de programmerende scenene BIT Teatergarasjen
i Bergen, Teaterhuset Avant Garden i Trondheim, og Black Box teater
i Oslo. Flertallet merker seg at dette skjer i tillegg
til økningene av Norsk kulturfond og Fond for Lyd og bilde som også
styrker det frie feltet.
Videre viser flertallet til avtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor
rammen hvoretter Akershus Teater styrkes med 0,6 mill. kroner. Denne
og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg
til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap.
322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres
med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen viser til
ASSITEJ – Association Internationale du Theatre pour l´Enfance et
la Jeunesse – er en internasjonal sammenslutning som arbeider for
å fremme barn og unges mulighet til å oppleve god scenekunst. ASSITEJ
Norge er en medlemsorganisasjon som bygger broer mellom profesjonelle
aktører på feltet, og hvor organisasjonens overordnede mål er å
bidra til å styrke, og øke kunnskapen om, scenekunst for barn og
unge. ASSITEJ ble etablert i 1965 av en internasjonal allianse av
profesjonelle scenekunstnere for barn og unge. ASSITEJ har nasjonale
sentre i ca. 80 land, og består av både teatre, ulike organisasjoner
og personlige medlemmer. Komiteen mener ASSITEJ Norge
driver et viktig arbeid på scenekunstområdet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen
slik at bevilgningen til ASSITEJ Norge økes med 1 mill. kroner,
slik at driftsstøtten til ASSITEJ Norge fra post 78 blir 1,487 mill.
kroner. Kap. 324 post 55 reduseres derfor med 0,487 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke posten med 1,5 mill. kroner, som skal gå til øvingslokaler
til Haugesund Teater, som er eneste regionteater uten etablerte
øvingslokaler. Videre økes tilskuddet til Akershus Teater, Avant
Garden, Danse- og skuespilleralliansen og Stella Polaris med 1 mill.
kroner hver. Dessuten Figurteateret i Nordland og Grenland Friteater
med 0,5 mill. kroner.
Videre har disse medlemmer merket
seg at Stella Polaris har fått redusert sitt tilskudd med 20 prosent
i 2014, og får nå en bevilgning på 840 000 kroner, og foreslår derfor
å øke tilskuddet med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
holde frem og gi støtte til virksomheten ved Grenland Friteater. Dette
medlem mener Grenland Friteater er et godt eksempel på lokale kulturentrepenører
hvor små midler gjør stor nytte. Grenland friteater preges av høy
kvalitet, stor grad av frivillig innsats i kombinasjon med profesjonelle krefter
og på et profesjonelt nivå. Dette medlem viser til
at Grenland Friteater har stor betydning for scenekunstmiljøet i
Grenland.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til avtalen mellom samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringer innenfor rammen
slik at bevilgningen til Grenland Friteater økes med 0,5 mill. kroner.
Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper
seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap.
322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres
med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til de overordnede
målene for 2015, og vil særlig understreke at bibliotekene spiller
en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle kulturinstitusjoner,
som en del av kunnskapssamfunnet, og som en del av demokratiet.
Komiteen deler de overordnede
målene for utviklingen, og mener det er viktig å legge til rette
for at bibliotekene kan videreutvikles til å bli enda tydeligere
aktører for formidling og debatt i lokalmiljøene. Komiteen er
opptatt av at kommunene fortsatt må være den viktigste finansieringskilde
for bibliotekene.
Komiteen viser til at bibliotekfeltet
møter mange nye utfordringer, bl.a. i forbindelse med digitalisering,
og at formidling av kunnskap skjer på nye måter. Det er derfor viktig
at det er utviklingsmidler til slikt arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil
påpeke at folkebibliotekene er en lovpålagt oppgave for kommunene,
og vil samtidig fremheve betydningen av god kommuneøkonomi. Flertallet er
derfor glade for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig
Folkeparti og Venstre innebærer en økning i økte frie inntekter
på 4,7 mrd. kroner for kommunene. Flertallet konstaterer
at dette gir kommunene et større økonomisk handlingsrom i 2015,
sammenliknet med foregående år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at en god kommuneøkonomi er avgjørende for at man kan fylle
en slik rolle. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets
forslag til rammer for kommunesektoren i finansinnstillingen.
I forslaget til statsbudsjett er utviklingsmidlene bevilget
over spillemiddelposten, noe disse medlemmer stiller
seg undrende til. Overskuddet fra Norsk Tipping er under press,
og disse medlemmer viser til at regjeringen nå har
på høring nye spillkonsepter som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.
Disse medlemmer mener at bevilgningen under
spillemidlene også må kunne brukes til å utvikle gode skolebibliotek,
som kan fremme barns leselyst.
Komiteen mener Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen vil understreke
at Nasjonalbibliotekets arbeid med å digitalisere samlingene er
svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden og gjøre denne
mer tilgjengelig.
Komiteenmerker
seg at tilskuddet til Offentlig utvalg for punktskrift som forvaltes
av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, foreslås videreført på samme
nivå som 2014.
Komiteen viser til at bevilgningen
til Språkrådet er styrket gjennom de fem foregående budsjetter, og
at Språkrådet gjennom dette er satt i stand til å ivareta funksjonen
som nasjonalt samordningsorgan for utvikling og tilgjengeliggjøring
av spesialisert norsk fagterminologi, og til å drive et mer aktivt
sektorovergripende språkstyrkingsarbeid. Komiteen viser
til at Stortinget gjennom behandlingen av språkmeldingen sluttet
seg til en utvidelse av Språkrådets ansvarsområde til å omfatte
også andre språk enn norsk, slik at Språkrådet nå har et mer helhetlig språkpolitisk
ansvars- og arbeidsområde.
Komiteen peker på at Norge er
et lite språkområde, og at det norske språket er under konstant press.
Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke
at skriftkulturen er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv. Komiteen vil
videre peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske
skriftkulturer.
Komiteen viser til at posten
gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer. Komiteen viser
til regjeringens forslag og støtter dette.
Komiteen viser til at tilskuddet
går til Norsk kulturråds støtteordninger til litteraturformål, for
å stimulere til nyskaping, bredde og spredning av norsk skjønnlitteratur
og sakprosa. Komiteen merker seg at den samlede avsetningen
til litteraturformål under Norsk kulturfond er på 172,056 mill. kroner,
og at 12,7 mill. kroner av disse har sammenheng med avviklingen
av kap. 320 post 74. Komiteen viser til at enkelte
tiltak som tidligere fikk tilskudd fra post 74 nå er overført til
Norsk kulturfonds avsetning til litteraturformål.
Komiteen støtter forslaget om
å inkludere barne- og ungdomsbøker i prøveprosjektet for e-bokdistribusjon. Komiteen viser
også til tiltakene som foreningene «Leser søker bok» og «Les!» driver,
og støtter dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene
hvor det er lagt inn 5 mill. kroner til en innkjøpsordning for litteratur
for barn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen, der posten er
økt med 5 mill. kroner bl.a. til tiltak for e-bokdistribusjon og
foreningene «Leser søker bok» og «Les!».
Komiteen viser til at bevilgningene
under denne posten skal dekke driftsutgifter for Norsk litteraturfestival
– Sigrid Undset-dagene.
Komiteen har merket seg at syv
knutepunktinstitusjoner ble evaluert i perioden 2011–2013, og at de
ni gjenstående knutepunktene skal bli ferdig evaluert innen utgangen
av 2014.
Komiteen uttrykker tilfredshet
med at regjeringen nå sørger for å få fullført evalueringen av samtlige
knutepunktinstitusjoner, og har videre merket seg at Kulturdepartementet
har varslet en gjennomgang av selve knutepunktordningen etter at
alle knutepunktinstitusjonene er ferdig evaluert.
Komiteen viser til at denne posten
tidligere har vært knyttet til Noregs Mållag, og at posten nå er gjort
om til en samlepost for alle språkorganisasjoner som får tilskudd.
Foruten Noregs Mållag vil Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi
for Språk og Litteratur motta tilskudd fra denne posten.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor disse
områdene.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet Det Norske Samlaget gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur, og opprettholde et bredt boktilbud på nynorsk.
Komiteen merker seg at prosjektet
Norsk Ordbok 2014 avsluttes etter avtalen ved utgangen av -februar
2015, og som regjeringens andel av avsluttende prosjektbevilging
foreslås en bevilgning på 3,7 mill. kroner. Komiteen viser
til at regjeringen foreslår en vesentlig opptrapping av tilskuddet
til Det Norske Akademis Store Ordbok (NAOB) ved at det foreslås å
bevilge 15 mill. kroner til NAOB i 2015.
Komiteen viser til at Den internasjonale
Ibsenprisen skal stimulere til kritisk debatt om vesentlige samfunnsmessige
og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig for å honorere en
enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur
som har gjort en ekstraordinær innsats i Ibsens ånd. Komiteen vil
understreke den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for
Norge som kulturnasjon.
Komiteen viser til sin merknad
under kap. 328 post 70.
Komiteen merker seg at tilskuddene
til Kristelig pressekontor og Landssamanslutninga av nynorskkommunar
ikke foreslås videreført i 2015.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til budsjettforliket mellom
samarbeidspartiene hvor støtten til Kristelig pressekontor økes
med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i regjeringens forslag dermed ikke ligger inne noe forslag
om støtte til disse som tidligere har mottatt tilskudd fra denne
posten.
Disse medlemmer mener det er
viktig å ha organisasjoner som bidrar til å fremme nynorsk. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der det avsettes
1,6 mill. kroner til Landssammenslutningen for nynorsk-kommuner
og 2,2 mill. kroner til Nynorsk avissenter.
I tillegg økes post 324,70 med 6,2 mill. for
bl.a. å gi Det norske teatret større muligheter til å formidle forestillinger
på nynorsk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at lyd- og blindebiblioteket til KABB (Kristent arbeid blant
blinde og svaksynte) gir et viktig tilbud til blinde og svaksynte. Flertallet viser
til at KABBs utgivelser er en naturlig del av det samlede nasjonale
tilbudet av bibliotektjenester til blinde og svaksynte, og flertallet viser
til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre øker bevilgningen til KABB med 1
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket hvor samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre øker støtten til Litteraturhusene
med 7 mill. kroner slik at tilskuddene kan styrkes med henholdsvis
1 mill. kroner til Fredrikstad, 4 mill. kroner til Oslo og 2 mill.
kroner til Bergen. Flertallet viser til at litteraturhusene
er viktige møteplasser, sentrale arenaer for litteraturfeltet og
av stor verdi for kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til sin merknad under kap. 320 post 78.
Komiteen viser til at posten
gjelder tilskudd til ymse bibliotek- og litteraturrelaterte tiltak.
Nasjonalbiblioteket forvalter bevilgningen og fastsetter den endelige
fordelingen av tilskuddene på posten etter en faglig vurdering.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ta vare på vår kulturarv. Museene er viktige nasjonale, regionale
og lokale institusjoner der frivillige entu-siaster, fagfolk og
myndigheter i fellesskap tar vare på kulturarven. Komiteen mener
det er viktig at det offentlige legger til rette for det lokale
arbeidet med bevilgninger til drift og investeringer i anlegg. Samspillet
mellom kultur og næring er viktig i det lokale og det regionale
utviklingsarbeidet. Offentlige samlinger bør i større grad rette
seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk
vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til
mange. Komiteen vil stimulere til et utstrakt og
åpent samarbeid mellom våre museale institusjoner og private samlere
med tanke på utstillinger og bruk av frivillige, spesialister og
samlere. Museenes kapasitet til anskaffelse og oppbevaring av samtidsobjekter
bør styrkes med tanke på et større fremtidig utvalg av historiske
objekter.
Komiteen merker seg at regjeringens
overordnede mål for bevilgningene til museumssektoren er å bidra
til utvikling av museene på følgende områder:
Fornying. Museene
skal være profesjonelle og aktuelle og ha en aktiv samfunnsrolle.
Formidling. Museene skal legge til rette
for kunnskap og opplevelser.
Forvaltning. Museenes samlinger skal sikres
og bevares best mulig og gjøres tilgjengelige.
Forskning. Museene skal forestå forskning
og utvikle ny kunnskap.
Komiteen påpeker at regjeringen
i forbindelse med arbeidet med budsjettproposisjonen har foretatt en
gjennomgang og forenkling av poststrukturen. Det er samtidig tatt
en omfordeling innad i disse postene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at midler til prosjekt og utviklingsarbeid på om lag 30 mill.
kroner er overført til spillemiddeloverskuddet.
Overskuddet fra Norsk Tipping er under press, og disse
medlemmer viser til at regjeringen nå har på høring nye
spill som vil utfordre Norsk Tippings overskudd.
Disse medlemmer er kjent med
at Norsk Bergverksmuseum forvalter to spesielt verdifulle samlinger;
Norges Banks samling av mynt, medaljer og produksjonsutstyr og verdens
mest omfattende samling av trådsølv fra det nasjonale kulturminnet Kongsberg
Sølvverk. Disse medlemmer er opptatt av at disse
verdiene sikres, bevares og formidles på en profesjonell måte, og
gjøres tilgjengelig for et bredt publikum. Disse medlemmer viser
til forprosjektet som er ferdigstilt i 2013, og etterlyser signaler
på hvordan prosjektet skal videreføres.
Komiteen påpeker at midlene under
denne posten bevilges av Norsk kulturråd på bakgrunn av kunst- og
kulturfaglige vurderinger. Post 55 og post 56 under Norsk kulturfond
er også i dette kapitlet slått sammen. Post 55 kan derfor nyttes
både til enkeltstående og flerårige prosjekter samt til tiltak av mer
varig karakter. Berettigede til å søke er profesjonelle kunstnere,
kuratorer, produsenter, formidlere, institusjoner, kunstnerstyrte
visningssteder m.fl. Berettigede prosjekter er utstillinger og utstillingsrettede
prosjekter, kunstfestivaler, utstillingsprogrammering, workshops,
seminarer og konferanser, flerårige tiltak, forsøksprosjekter og
andre tiltak innenfor produksjon og visning av samtidskunst.
Komiteen bemerker at posten er
økt til 29,5 mill. kroner i forslaget. Av den foreslåtte økningen
i bevilgningen har 18,6 mill. kroner sammenheng med avviklingen
av kap. 320 post 74.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at det i proposisjonen er slått fast
at det er mange gode prosjekter som det vil være ønskelig å støtte.
Posten har derimot kun en svært beskjeden økning. Disse medlemmene er
enig i at mange tiltak bør støttes, og viser til finansinnstillingen,
der posten ble økt med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser
særskilt til organisasjoner som tidligere fikk bevilgning over post
74.
Disse medlemmer viser til merknaden
i Innst. 14 S (2013–2014), der Arbeiderpartiet uttrykte bekymring
for kuttet til prosjektbasert arbeid innen kulturvern, og viser
til forslaget om evaluering av omleggingen.
Komiteen viser til at bevilgningen
gjelder -ordinært driftstilskudd til museer i det nasjonale -museumsnettverket,
som i 2015 vil bestå av 65 en-heter. Komiteen er
positiv til at budsjettforslaget for 2015 innebærer en samlet økning
på 46,7 mill. kroner og at det foreslås å styrke tilskuddet til
11 av museene i Det nasjonale nettverket. Komiteen -bemerker
at styrkingene i budsjettforslaget er knyttet til formidling, bygningsvern,
samlingsforvaltning og drift.
Komiteen mener det er viktig
at det offentlige legger til rette for det lokale arbeidet med bevilgninger
til drift og investeringer i anlegg. Komiteen viser
til at etablering av nye formidlingsarenaer på Svalbard og i Bergen
er bakgrunnen for styrking av tilskuddene til hhv. Nordnorsk Kunstmuseum
og Museum Vest. Bygningsvern og vedlikehold er bakgrunnen for at
det foreslås å styrke tilskuddene til Anno museum (tidl. Hedmark
fylkesmuseum) og Museum Stavanger. BuskerudMuseene og Vest-Agder-museet
får styrking av tilskuddene knyttet til vedlikehold og drift av
museumsjernbaner, samt vedlikehold av sine kulturhistoriske bygninger.
Samlingsforvaltning ligger til grunn for styrking av tilskuddene
til Mjøsmuseet og Haugalandmuseene. Tilskuddet til Aust-Agder museum
og arkiv styrkes på bakgrunn av økte driftskostnader knyttet til
at nybygget ved Aust-Agder kulturhistoriske senter skal tas i bruk.
Fra 2015 omfatter bevilgningen til Musea i Sogn og Fjordane også
tilskudd til Nordisk kunstnarsenter Dale. Disse midlene ble i 2014
bevilget under kap. 322 post 78. Musea i Sogn og Fjordane skal i 2015
åpne det nye reiselivsmuseet i Balestrand og har for øvrig utfordringer
knyttet til bygningsmessig vedlikehold. Komiteen er
tilfreds med at det på denne bakgrunn foreslås et styrket statlig
tilskudd. Tilskuddene til Nordland Akademi for Kunst og Kultur og
The Thor Heyerdahl Institute som tidligere ble bevilget over kap.
320 post 74 overføres fra 2015 til hhv. Museum Nord og Vestfoldmuseene.
Komiteen bemerker at Ibsen-museet
i Grimstad er landets eldste Ibsen-museum, og åpnet så tidlig som
i 1916. Museet ligger i bygningen hvor Henrik Ibsen arbeidet som
apotekermedhjelper og skrev sitt aller første skuespill Catilina, og er en viktig del av norsk
kulturarv.
Komiteen bemerker samtidig at
også Ibsen-museet i Oslo er en viktig del av norsk kulturarv. Henrik
Ibsens hjem i Arbins gate 1, der han bodde de siste 11 år av sitt
liv, utgjør kjernen i Ibsen-museet. Leiligheten er tilbakeført til
Ibsens tid med dikterens egne møbler og inventar, opprinnelige farger
og dekor. Museet viser også utstillingen «Henrik Ibsen – tvert imot»
som omhandler den internasjonalt kjente dramatikerens liv og diktning. Komiteen ser
med stor interesse at Norsk Folkemuseum ønsker å utvikle Ibsen-museet
i en retning som gjør museet mer attraktivt for skole og tilrettelagt
for turistbesøk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, i
samråd med Venstre, viser til at Nordisk Kunstnarsenter Dale er
foreslått konsolidert med Musea i Sogn og Fjordane. Flertallet er
positive til et nærmere samarbeid mellom disse kunst- og kulturinstitusjonene,
men foreslår at dette utredes nærmere før en formell overføring
av statens tilskudd eventuelt finner sted. Flertallet overfører
3,628 mill. kroner til kap. 322 post 78, mot tilsvarende reduksjon
på kap. 328 post 70 Musea i Sogn og Fjordane.
Komiteen bemerker
at staten etter avtale med Oslo kommune overtar ansvaret for tilskuddet
til Norsk Maritimt museum. Komiteen er positiv til at
tilskuddet til Norsk Maritimt museum er foreslått styrket, blant
annet på grunn av økt behov for rehabilitering og vedlikehold av
museets bygningsmasse, samt behovet knyttet til samlingsmassen.
Komiteen er opptatt av å sikre
en god konsolideringsprosess mellom Norsk Maritimt museum og Stiftelsen
Norsk Folkemuseum (SNF). Komiteen mener det er svært
viktig å komme frem til en løsning som gjør at konsolidering blir
fullført, og som sikrer at den verdifulle samlingen av norsk maritim
kulturarv ved Norsk Maritimt museum og selve museet, kan fortsette.
Komiteen viser til at både The
Thor Heyerdahls institute og Nordland Akademi for kunst og kultur
fyller andre funksjoner enn det museene har, og mener at det mangler
en faglig begrunnelse for endringen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til familie-
og kulturkomiteens omdisponeringsavtale inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre hvor det foreslås å øke bevilgningen
til Norsk Maritimt museum med ytterligere 2,5 mill. kroner.
Denne og de øvrige avtalte omdisponeringer, som
til sammen beløper seg til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon
på følgende tre poster: kap. 322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner,
kap. 322 post 50 reduseres med 1,5 mill. kroner og kap. 322 post
73 reduseres med 3,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet kan
heller ikke se at verken Vestfoldmuseene eller Museum Nord har fått
en økning i sine bevilgninger som tilsvarer de budsjettene disse
har hatt.
Disse medlemmer styrker derfor
posten med 1 mill. kroner til hvert av disse museene, i tråd med
Arbeiderpartiets forslag i finansinnstillingen.
Disse medlemmer merker seg behovet
for økt tilskudd til drift hos flere av landets museer, bl.a. Telemark
Museum som ikke finner rom for hel-årsdrift.
Disse medlemmer merker seg også
at Telemark Museum har meldt inn behov for tilbygg.
Komiteen viser til at samarbeidspartiene
gjennom budsjettforliket styrker arbeidet mot antisemittisme i Norge. Komiteen viser
til at det bevilges 1 mill. kroner til Jødisk museum i Oslo, til
viktig formidlingsarbeid som særlig retter seg mot skolebarn, og
Det jødiske museum i Trondheim løftes for første gang inn i statsbudsjettet
med en bevilgning på 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil støtte opp om virksomheten
ved Lysbuen museum og viser til at museet er styrket med 1,5 mill.
kroner som følge av budsjettforliket mellom samarbeidspartiene Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen har merket seg og vil
verdsette det viktige arbeidet som gjøres av stiftelsen Gamle Eidsfoss
som ble grunnlagt i 1979. Eidsfoss fremstår i dag som et tilnærmet
komplett kulturmiljø med opphav i jernverksdriften. På landsbasis
er Eidsfoss i en særstilling når det gjelder opprinnelighet og autentisitet. Hele
63 bygninger er fra jernverkstiden, hvorav ca. 23 av disse med allmennyttige
formål. I tillegg til bygningene som er restaurert, er det blant
annet en ovnssamling som omfatter ovner laget ved Eidsfoss jernverk
fra siste halvdel av 1700-tallet til 1950-årene. Stiftelsen har
tatt godt vare på viktig industrihistorie som er viktig også i nasjonal
sammenheng.
Komiteen viser til at Stiftelsen
Måløyraid Senteret ønsker å utvikle et nasjonalt og internasjonalt
dokumentasjons- og formidlingssenter for Måløyraidet i Måløy sentrum. Komiteen viser
til at Måløyraidet var verdens første «kombinerte operasjon» der
alle forsvarsgrener angrep samtidig, og hendelsen har stor nasjonal
og internasjonal betydning. Måløyraidet var viktig for krigsforløpet
og for utfallet av 2. verdenskrig. Komiteen viser
også til at Stiftelsen Måløyraid Senteret ønsker å åpne senteret
i 2016 i forbindelse med 75-årsmarkeringen av Måløyraidet.
Komiteen er videre kjent med
at Forsvarsdepartementet har satt av 3,3 mill. kroner til senteret
og at Sparebankstiftelsen tidligere har gitt tilsagn om 1 mill.
kroner til senteret, og ber regjeringen så raskt som mulig avklare
muligheten for nødvendig statlig deltagelse for å realisere senteret,
og om mulig allerede til jubileet.
Komiteen påpeker at regjeringen
har foretatt en opprydding i de ulike tilskuddspostene og at flere tiltak
som tidligere har fått bevilget midler over andre poster, nå får
bevilget midler under denne posten. Komiteen er positiv
til at regjeringen foreslår å øke tilskuddet til hjuldamperen Skibladner
med 1 mill. kroner for å bidra til vedlikehold og stabil drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker seg at det er foretatt
store omlegginger på posten. Flertallet er fornøyd
med at tilskuddet til Skibladner er økt med 1 mill. kroner, og at
tilskuddene til skværriggerne Statsraad Lehmkuhl, Christian Radich
og Sørlandet er flyttet fra denne posten til spilleoverskuddet fra
Norsk Tipping.
Komiteensmedlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at stiftelsene har betydelige utfordringer, og at avsetningen
til skutene på spillemidlene ikke møter denne utfordringen.
Disse medlemmer viser til sitt
forslag til fordeling av spillemidler, hvor bevilgningen til skipene
er økt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merket
seg under høringen at Fortidsminneforeningen er en stor eier av
ulike typer eiendommer, 40 totalt, med over 144 000 besøkende årlig.
Dette dreier seg om flere stavkirker, andre viktige bygg og store
gjenstandssamlinger som er nødvendig å skjøtte for framtiden, og
som trenger kontinuerlig vedlikehold. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det gjøres et meget viktig arbeid, og vil påpeke
at dette er et arbeid som gjøres på vegne av storsamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Lysebuenprosjektet i Tinn og i Notodden er nominert på verdensarvlisten
til Unesco, og foreslår i den sammenheng å bevilge 4 mill. kroner
i tråd med finansinnstillingen.
I tillegg styrkes bevilgningen til handlingsplan mot
antisemittisme med 0,5 mill. kroner, og tilskuddet til håndverksutdanning
med 0,3 mill. kroner.
Komiteen viser til at Kistefos-museet
har -etablert seg som et viktig sted som kombinerer museal drift
av kulturminner, skulpturpark og arena for kunstformidling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
derfor at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.
Videre støtter komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet Jødisk museum i Oslo med 1 mill. kroner,
og tilsvarende museum i Trondheim med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
kjent med at det er store utfordringer når det gjelder å legge til
rette for universell utforming på museumsfeltet pga. bevaringshensyn
og fredningsbestemmelser. Disse medlemmer merker
seg at 75 prosent melder at de har tilrettelagt for teleslynge,
heis eller rullestolramper, mens kun 68 prosent har tilrettelagt
formidling som merking for blindeskrift, tegnspråk, storskrift og
lettlest informasjon. Det er også viktig å merke seg at kun 51 prosent
melder at de følger standardiserte retningslinjene når det gjelder
hvordan informasjon blir gjort tilgjengelig på nettsider. Disse
medlemmer mener målet må være at flere skal tilrettelegge
slik at alle kan få tilgjengelighet og mulighet til å delta, og oppfordrer
regjeringen til at bidra til at underliggende etater samarbeider
bedre om disse utfordringene.
Komiteen merker seg at det har
skjedd en liten forbedring når det gjelder planer for bevaring av samlinger,
en økning på 5 prosent fra 76 prosent til 81 prosent Komiteen merker
seg at det arbeides videre for å forbedre dette, og mener det er
viktig. Komiteen merker seg også at det er store
etterslep når det gjelder arkivsamlingene, men at det arbeides systematisk
for å forbedre dette, noe komiteen mener er viktig.
Komiteen viser til at 65 av 75
museer melder at de har vedtatte planer for sikring. Komiteen mener
det er nødvendig at alle museer vedtar slike planer, slik at det
store behovet for sikringstiltak kan reduseres målrettet.
Komiteen viser til at Norge er
blant de fem land med høyest besøksantall pr. innbygger, og at dette
viser hvor viktig virksomhetene er for befolkningen. Komiteen viser
også til det store antall nyproduserte utstillinger i 2013, 832
i alt.
Komiteen merker seg at kapittelet
bygger opp under regjeringens overordnede mål om å samle inn, bevare,
dokumentere og formidle kulturarv. Målene for bevilgningene til
Arkivverket er å:
For Norsk lokalhistorisk institutt er målet
å fremme lokal- og stedshistorisk arbeid i hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker
seg at arkivloven nå er 24 år gammel, og at det i Meld. St. nr.
7 (2012–2013) om arkiv var en enstemmig innstilling fra komiteen
om at denne burde revideres. Det er slik disse medlemmer ser
det, skjedd store endringer på dette området, spesielt når det gjelder
digitalisering og teknologi, og disse medlemmer ser
fram til at regjeringen legger fram en sak om revisjon av arkivloven for
Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
det er nødvendig å få på plass det nye arkivet på Tynset, og setter derfor
av 30 mill. kroner til oppstart av prosjektet og forventer at regjeringen
foretar de nødvendige avklaringer for å få til oppstart. Disse
medlemmer er også tilfredse med at det er avsatt midler
til utdanning av arkivarer under Kunnskapsdepartementets budsjett.
Komiteen viser til at posten
skal dekke lønns- og driftsutgifter for Arkivverket og Norsk lokalhistorisk
institutt. Fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære
statlige forvaltningsorganer. Dette betyr at merverdiavgift skal
belastes sentralt på Finansdepartementets budsjett, jf. omtale under
Del I, pkt. 1.3. For Arkivverket innebærer dette at 8,1 mill. kroner
bevilges under Finansdepartementets budsjett. Netto vil dette ikke
få noen budsjetteffekt for virksomheten.
Komiteen bemerker at det er overført
arkivoppgaver fra Norsk kulturråd til Arkivverket. I den anledning
er det overført 1,5 mill. kroner fra kap. 320 post 1 til dette kapittelet.
Komiteen viser til at bevilgningene
under denne posten skal dekke utgiftene til Arkivverkets oppdragsvirksomhet.
Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfang som det skaffes inntekter
fra oppdragsvirksomheten.
Komiteen viser til at bevilgningen
under denne posten går til inventar og utstyrsinvesteringer i Arkivverket.
Komiteen viser til at tilskudd
under denne posten er videreført fra 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at det i Prop. 1 S Tillegg (2013–2014) ble foreslått og vedtatt
et kutt på 3 mill. kroner i bevilgningen til Arbeiderbevegelsens
arkiv. Disse medlemmer viser til at dette arkivet
betjener en rekke organisasjoner og privatpersoner, som ellers ville
måttet benyttet seg av Arkivverket, og foreslår derfor å øke posten
med 3 mill. kroner til Arbeiderbevegelsens arkiv.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor regjeringen foreslår enkelte tekniske endringer i
kapitlet f.o.m. 2015. Det har tidligere vært bevilget tilskudd som
forvaltes av Norsk filminstitutt (NFI) under post 50, 71 og 78.
Regjeringen foreslår at de fleste tilskudd som forvaltes av Norsk
filminstitutt samles under post 50. I tillegg foreslår regjeringen
å flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i dette kapitlet
til nyopprettet post 74 Tilskudd til lokalkringkasting i kap. 335
Mediestøtte.
Komiteen viser til at målet for
bevilgningene til filmformål er å legge til rette for et bredt og
variert tilbud av høy kvalitet, solid publikumsoppslutning og en
bærekraftig audiovisuell næring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
det er viktig for film- og TV-bransjen at det gis stabilitet og
langsiktighet, for å sikre den positive utviklingen vi har sett
de siste 10 årene. Dette både med tanke på kvalitet, kontinuitet og
den gode relasjonen til publikum. Disse medlemmer vil
ta til orde for et bredt politisk forlik for å sikre dette.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale i Arbeiderpartiets hovedmerknad, hvor Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge 4 mill. kroner til film i Den kulturelle skolesekken
over spillemidlene.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen ber om fullmakt til å selge statens aksjer i Filmparken AS,
jf. forslag til vedtak VII. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen har varslet en egen stortingsmelding om
film, og at det i den forbindelse vil bli vurdert ulike incentiver
for å tiltrekke flere utenlandske filminnspillinger til Norge. Disse
medlemmer er i likhet med Bransjerådet for film usikre på
om det er klokt å sette i verk en salgsprosess av Filmparken samtidig
som det arbeides med innføring av en eventuell incentivordning,
og ber regjeringen avvente sin egen filmmelding før man tar stilling
til fremtiden for Filmparken AS. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslag til vedtak VII nå. Dersom regjeringen likevel
velger å selge sin aksjepost, bør det etter disse medlemmers mening skje
slik at videre studiodrift sikres.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor posten foreslås økt som følge av at regjeringen foreslår
at bevilgningene for følgende formål flyttes til post 50:
tilskudd til manuskriptutvikling
(flyttes fra kap. 334 post 71)
innkjøpsordninger for norske filmer og
dataspill til bibliotekene (flyttes fra kap. 334 post 71)
tilskudd til regionale filmtiltak for
barn og unge (flyttes fra kap. 334 post 78)
diverse filmkulturelle tiltak og støtte
til deltakelse på kurs (flyttes fra kap. 334 post 78)
Komiteen viser til at det legges
opp til at det er Norsk filminstitutt som selv skal fastsette fordelingen
av midler mellom de ulike ordningene.
Komiteen vil påpeke betydningen
av å tilrettelegge for at synshemmede også skal kunne ta del i film-opplevelser.
Synstolkning er å forklare med ord det som skjer på skjermen i en
film, noe som vil være avgjørende for at blinde og svaksynte kan
følge en visuell handling. Komiteen ser at dette
gjøres i stor utstrekning i andre land og ber regjeringen vurdere hvordan
bruken av dette virkemiddelet kan økes også i norske produksjoner.
Komiteen vil fremheve at regjeringen
i 2014 tildelte egne midler til dette etter at Film & Kino ikke satte
av midler til formålet, og er tilfreds med at regjeringen i budsjettforslaget
for 2015 også setter av egne midler til formålet gjennom et engangstilskudd til
Film&Kino.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til at midlene til Filmfondet
Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble redusert med 31,2 mill. kroner
i 2014, noe som i realiteten medførte et kutt på om lag 100 mill.
kroner i omsetning i norsk film, ifølge tall fra Produsentforeningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ber
regjeringen følge nøye med på utviklingen i støtten til de ulike
tiltak innenfor denne posten. Disse medlemmer er
opptatt av at den samlede støtten til co-produksjon ikke skal gå
ned som følge av endringene.
Disse medlemmer viser til at
ordningen med etterhåndsstøtte til film kan representere en utfordring
for midler til eksempelvis dramaproduksjon. Dissemedlemmer ber regjeringen
vurdere å endre ordningen, slik at filmsuksess som utløser etterhåndsstøtte
ikke skal gå på bekostning av midler til norsk dramaproduksjon. Disse
medlemmer ber samtidig regjeringen vurdere om det kan være hensiktsmessig
å øke innslagspunktet fra 10 000 til 30 000 solgte billetter.
Disse medlemmer er opptatt av
at de statlige tilskuddene til film bidrar til utvikling av et sterkt norsk
produksjonsmiljø. Disse medlemmer viser til budsjettinnspill
fra Norsk Filmforbund, hvor det fremkommer at flere produksjoner
legges til utlandet med tilhørende stab og studiofasiliteter. Disse
medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan intensjonen om
å støtte utviklingen av et sterkt norsk produksjonsmiljø kan ivaretas
bedre.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor regjeringen foreslår at posten reduseres som følge
av at midler til manuskriptutvikling og innkjøpsordningene for norske
dataspill og filmer til bibliotekene foreslås flyttet til post 50.
I tillegg er midler til lokalkringkastingsformål, som forvaltes
av Medietilsynet, foreslått flyttet til kap. 335 post 74. Komiteen viser
for øvrig til regjeringens forslag.
Komiteen viser til at de regionale
filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling
og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling av dataspill,
kompetansetiltak lokalt og tiltak for barn og unge. Komiteen viser
til at de regionale filmfondene skal benytte de statlige tilskuddene
til utvikling og produksjon av kinofilm, kortfilm, dokumentarfilm
og tv-serier og til utvikling av dataspill. Det er en forutsetning
for de statlige tilskuddene til regionale filmfond at regionene
bidrar med minst like mye lokale/regionale fondsmidler.
Komiteen vil påpeke at den norske
samepolitikken er forankret i Grunnloven § 110 a, samt en rekke
internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge.
Den største andelen av den samiske befolkning er i Norge, og dermed
har Norge etter komiteens mening et særskilt ansvar
for å ini-tiere satsinger som løfter samisk språk og kultur. Komiteen mener
i denne sammenheng at omdanningen av Internasjonalt Samisk Filmsenter
til Internasjonalt Samisk Filminstitutt var et viktig grep. Gjennom
filmsatsing har vi en unik mulighet til å løfte samisk identitet
og språk. Komiteen viser til at målgruppen for instituttets
virkemidler er samiske filmarbeidere og produsenter i Norge, Sverige,
Finland og Russland. Komiteen mener det må være et nasjonalt
mål å styrke samisk film, samiske spillefilmer og TV-serier.
Komiteen minner om viktigheten
av oppfølging fra regjeringens side i Nordisk råds behandling av
sak om fellesinnsats og finansiering på dette feltet, og ber regjeringen
arbeide for at den felles nordiske innsatsen legges til det allerede
etablerte senteret i Kautokeino.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti mener det må være et mål at antall
samiske produksjoner kan økes i årene som kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til forslaget om at NFI skal forvalte ordningen med regionale filmtiltak. Disse medlemmer mener
det er viktig å opprettholde en balanse mellom instituttet og regionene,
samt sikre en politisk behandling av tilskudd til filmregionene, og
er derfor imot regjeringens forslag til endring på dette området.
Disse medlemmerviser
til at regional filmsatsing er et viktig bidrag til å øke mangfoldet
i filmproduksjonen i Norge. Gjennom etablering av Filmfond Nord
AS er det vist politisk vilje regionalt til å satse på film. Fondets
formål er å øke antall innspillinger i Nordland og Finnmark, øke
antall arbeidsplasser i filmbransjen og utvikle film som næring. Fondet
har vært i drift fra 2012, og har pr. oktober 2014 investert 2,7
mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Filmfond Nord er det eneste filmfondet som ikke har statlig finansiering,
og setter av 2 mill. kroner til filmfond Nord.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor posten foreslås redusert som følge av at regjeringen
foreslår at tilskudd til regionale filmtiltak for barn og unge,
diverse filmkulturelle tiltak og støtte til deltakelse på kurs foreslås
flyttet til kap. 334 post 50. I tillegg foreslår regjeringen at
tilskudd til SSBs Mediebarometer og tilskudd til Medienorge flyttes
til kap. 335 post 73 Medieforskning og etterutdanning. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at tilskuddet
til New Nordic Films, Nordiske Mediedager og Radiodagene foreslås
avviklet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor tilskuddet
til New Nordic Films opprettholdes.
Videre viser flertallet til avtalen
med Kristelig Folkeparti og Venstre om omdisponeringen innenfor
rammen hvoretter Nordiske Mediedager tildeles 400 000 kroner. Denne
og de øvrige avtalte omdisponeringer, som til sammen beløper seg
til 6 mill. kroner, foretas med reduksjon på følgende tre poster: kap.
322 post 1 reduseres med 1 mill. kroner, kap. 322 post 50 reduseres
med 1,5 mill. kroner, og kap. 322 post 73 reduseres med 3,5 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at Nordiske Mediedager er Nordens største mediekonferanse, og
en viktig møteplass for en bransje i stor omstilling. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslår å bevilge kroner 500 000 til dette arrangementet, samt
400 000 kroner til New Nordic Film.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015). Kapitlet omfatter midler til produksjonstilskudd til
nyhets- og aktualitetsmedier, medieforskning og etterutdanning,
tilskudd til samiske aviser og samiskspråklige sider i andre aviser
og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår enkelte tekniske endringer i kapitlet for å sikre en hensiktsmessig
plassering av tilskudd på ulike poster. Det foreslås å opprette
en ny post i kapitlet – post 74 Tilskudd til lokalkringkasting –
og flytte tilskudd til lokalkringkasting fra post 71 i kap. 334
hit. I tillegg foreslås å flytte tilskudd til SSBs Mediebarometer
og Medienorge fra kap. 334 post 78 til kap. 335 post 73, da disse
hører naturlig inn under formålet medieforsk-ning.
Komiteen viser til at regjeringen
i Prop. 1 S (2014–2015) skriver at bevilgningen på kap. 335 skal legge
til rette for
et mangfold av nyhets-
og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig
journalistikk på alle plattformer
forskning på medieområdet for å oppnå
økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen
Komiteen viser videre til at
regjeringen mener hensynet til presse- og ytringsfriheten tilsier
at staten ikke skal gripe inn i pressemønsteret eller sette mål som
begrenser pressens redaksjonelle frihet. Komiteen støtter
dette.
Komiteen har merket seg regjeringens
forslag om å modernisere det mediepolitiske virkemiddelapparatet
gjennom økt likebehandling av mediene, uavhengig av teknologisk
plattform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener
det er avgjørende for bransjens fremtid at regjeringen og samarbeidspartiene
har kommet til enighet om å notifisere plattformnøytral mediemoms.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at regjeringen i Prop. 1 S (2014–2015) foreslår en reduksjon
i produksjonstilskuddet til aviser på 50 mill. kroner sammenlignet med
2014. I tillegg foreslår regjeringen kutt i tilskuddet til samiske
aviser. Disse kuttene, samtidig med at regjeringen vurderer å foreslå
å innføre 8 prosent moms på papiraviser, samt at regjeringen foreslår
å kutte i midlene til Institutt for journalistikk, vitner etter disse
medlemmers mening om en regjering som ikke forstår den raske
og omfattende krisen deler av norsk mediebransje opplever. Disse
medlemmer ber regjeringen innse at det er flertall for å
utvide dagens nullmoms for papiraviser til også å gjelde digitalt
innhold, innenfor samme avgrensning som foreslått av Mediebedriftenes
Landsforenings (MBL) avgrensningsutvalg, og ber regjeringen gjennomføre
en prenotifikasjon opp mot ESA for å avklare hvorvidt en slik utvidelse
av nullmoms kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på
egnet måte, for en vurdering av handlingsrommet samt hvilken avgrensning
man legger opp til.
Komiteen viser til at produksjonstilskuddet skal
bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier
karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk, inkludert
medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og alternativer til
de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet til
nyhets- og aktualitetsmedier er resultatet av arbeidet med modernisering
av pressestøtten som startet med opprettelsen av Mediestøtteutvalget
i 2009. Den nye plattformnøytrale tilskuddsordningen ble vedtatt
i mars 2014 og ligger til grunn for tildelingen av produksjonstilskudd
for 2014.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået,
og at regjeringen derfor foreslår en reduksjon i produksjonstilskuddet
på 50 mill. kroner sammenliknet med 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til budsjettforliket
med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor produksjonstilskuddet opprettholdes
på 2014-nivå. Flertallet viser til regjeringsplattformen hvor
det er nedfelt at mediestøtten over tid skal reduseres og legges
om. Det er behov for en offensiv mediepolitikk, og flertallet ønsker
å sørge for ordninger som ikke er konserverende, men i stedet bidrar
til innovasjon og støtter opp om utviklingen av nye medieplattformer. Flertallet registrerer
at bransjen i all hovedsak fortsatt ikke har funnet fullgode løsninger
for publisering på andre plattformer enn papir som samtidig ivaretar
nødvendig inntjening fra abonnenter og annonsører.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at mediene i Norge er
i kraftig omstilling. Fallende opplagstall på papirprodukter og
økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener disse medlemmer det
er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet
og bidrar til en fremtidsrettet omstilling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at samfunnet tjener på at aviser med et svakt annonsegrunnlag
får støtte. Lokalavisene er lim i lokalsamfunnene, de informerer
og er nødvendige for den lokale samfunnsdebatten. Forskning har
vist at avisdekning fører til økt valgdeltakelse, ifølge Mediebedriftenes
Landsforening. Forskning har også vist at kommuner som dekkes av
lokale aviser bruker skattepengene mer effektivt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele
landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative statsbudsjett avlyser regjeringens kuttforslag
og i stedet styrker pressestøtten med 50 mill. kroner.
Dette medlem er glad for at samarbeidspartiene
gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker pressestøtten med 50 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke posten
med 55 mill. kroner.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015), hvor tilskuddet til Institutt for journalistikk foreslås nedtrappet
til 3,5 mill. kroner. Komiteen viser videre til at
regjeringen foreslår å avvikle ordningen over tre år.
Komiteen viser til at bevilgningen
også dekker tilskudd til Landslaget for lokalaviser til etterutdanning
og kompetansetiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti forutsetter at disse midlene blir
videreført på minst samme nivå.
Komiteen viser for
øvrig til at bevilgningen på posten foreslås økt som følge av at
regjeringen foreslår at bevilgningene til SSBs Mediebarometer og Medienorges
statistikkdatabase flyttes hit fra kap. 334 post 78.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket som også innbefatter Venstre, hvor tilskuddet
til Institutt for journalistikk økes med 1,5 mill. kroner sammenlignet med
forslaget i Prop. 1 S (2014–2015).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet
til Institutt for journalistikk med 2,5 mill. kroner. Disse
medlemmer ber videre regjeringen om å stoppe planene med
å avvikle ordningen over tre år.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen
hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke tilskuddet til Nynorsk avissenter
med 2,2 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
Landslaget for lokalaviser (LLA) har søkt om midler til en egen
ordning for overgang til digital tidsalder for de minste lokalavisene,
som i dag har utfordringer med å klare overgangen raskt nok. Disse
medlemmer støtter dette arbeidet, og viser til finansinnstillingen,
der Arbeiderpartiet foreslår å bevilge 3 mill. kroner til et slikt
formål. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 335
post 73 økes med 3 mill. kroner, og ber regjeringen samarbeide med
LLA om vilkårene for en slik ordning.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) og at forslaget til bevilgning omfatter tilskudd til
lokalkringkastingsformål. Midlene forvaltes av Medietilsynet. Til
og med 2014 ble midler til lokalkringkastingsformål bevilget over
kap. 334 post 71.
Komiteen viser til at bevilgningen
omfatter tilskudd til samiske aviser, regulert i forskrift fastsatt av
Kulturdepartementet, og at midlene fordeles av Medietilsynet.
Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å legge om mediestøtten over tid og samtidig redusere støttenivået,
og at regjeringen foreslår en reduksjon på posten på 4,1 mill. kroner
sammenliknet med 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre hvor støtten
til samiske aviser justeres opp med 4,1 mill. kroner fra regjeringens forslag
i Prop. 1 S (2014–2015). Flertallet er tilfreds med
at dette svarer på de utfordringer de to samiske avisene Avvìr og
Sagàt presenterte i budsjetthøringen. Videre vil flertallet peke
på at de to avisene avviker noe fra det øvrige avistilbudet i Norge, da
de i større grad belyser samiske spørsmål og rapporterer saker av
samisk interesse. De må også kunne sies å være viktige arenaer for
samisk språk og kultur.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
ikke regjeringens forslag om kutt i tilskudd til samiske aviser. Disse
medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet foreslår
å øke posten med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor regjeringen foreslår å avvikle ordningen med tilskudd
til minoritetsspråklige publikasjoner fra 2015.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til at NRK er
en av Norges viktigste kulturinstitusjoner og et sentralt mediepolitisk
virkemiddel. Målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et
sterkt NRK ved siden av en sunn privat og kommersiell sektor.
Komiteen viser til Prop. 1 S
(2014–2015) hvor regjeringen foreslår at kringkastingsavgiften videreføres
på samme nominelle nivå som i 2014. dvs. 2 527 kroner ekskl. merverdiavgift,
jf. forslag til vedtak VI, nr. 3. Kringkastingsavgiften inkludert
8 prosent merverdiavgift vil etter forslaget utgjøre 2 729 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen
har varslet en melding om NRK. Det er flertallets oppfatning
at NRK har en robust økonomi og at det er rom for effektivisering
uten at det går ut over kvaliteten og oppdraget.
Flertallet ser frem til stortingsmeldingen
og mener NRK må øke andelen eksterne produksjoner, og at NRKs mulighet
til å bruke sin robuste økonomi til å svekke frie institusjoners
aktivitetsgrunnlag, begrenses.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har varslet
en stortingsmelding om NRK og dagens kringkastingsavgift, og i mellomtiden
forutsetter disse medlemmer at hovedregelen om kompensasjon
for lønns- og prisveksten ligger fast. Disse medlemmer viser
til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et godt allmennkringkastingstilbud,
og at NRK derfor må sikres forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at budsjettavtalen fortsatt representerer et kutt i NRKs økonomi
på om lag 100 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til pensjonsforpliktelser
som medfører behov for innsparinger på rundt 100 mill. kroner. Disse
medlemmer frykter dette vil gå ut over tilbudet til seerne,
samt NRKs muligheter til å øke andelen ekstern produksjon. Innsparingen
i lisens vil med andre ord svekke mediemangfoldet i Norge. Disse
medlemmer mener det er uheldig at regjeringen legger opp
til en slik prosess før Stortinget får ta stilling til fremtiden
for NRK gjennom den varslede stortingsmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at samarbeidspartiene gjennom budsjettavtalen i Stortinget øker
NRK-lisensen med 25 kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår
å øke NRK-lisensen med 73 kroner og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å fastsette kringkastingsavgiften
for fjernsynsmottakere til 2 600 kroner ekskl. merverdiavgift.»
Komiteen viser til at fordelingen
av kompensasjonen skjer gjennom et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen
Norwaco. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget
er på samme nivå som i 2014, og en realnedgang justert for forventet
prisstigning. Komiteen viser til at regjeringen begrunner bevilgningsnivået
med at den teknologiske utvikling har medført at det kopieres mindre
enn før.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det selges
adskillig færre CD og DVD hvert eneste år, og fallet i salget øker.
Musikk strømmes i større grad, og musikken som lagres offline fra
strømmetjenester som Wimp og Spotify, kompenseres ikke gjennom denne
ordningen. Flertallet registrerer økningen i kopiering
av audiovisuelle produkter. Dette er i hovedsak opptak som gjøres
på PVR-bokser hvor de er låst til enheten og forsvinner ved abonnementets opphør.
Det er flertallets mening at denne type kopiering
ikke medfører tap for rettighetshaverne på samme måte som kopiering
til varige lagringsmedier. Det er flertallets oppfatning
at også filmer og serier strømmes i økende grad, noe som også medfører mindre
kopiering til privat bruk.
Komiteen peker på viktigheten
av å sikre at inntekter fra pengespill og lotterier skal tilfalle
ideelle formål og videreføre en politikk som ivaretar hensynet til
spilleavhengige. Komiteen viser derfor til viktigheten
av å ha et forsvarlig lotteri- og pengespilltilbud i Norge. Lotteri-
og stiftelsestilsynet sørger for fordelingen av inntekter, forvaltningen
av stiftelser og forvaltningen av ordningene for merverdiavgiftskompensasjon
for frivillige organisasjoner og bygging av idrettsanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at ny lotteriforskrift
som er sendt på høring vil støtte opprettelsen av flere ikke-vanedannende
lotterikonsepter som kan styrke frivilligheten, forutsatt at de
ikke utfordrer EU-unntaket vi har fått for vår enerettsmodell, og
at de store humanitære organisasjonene prioriteres. Videre ber flertallet regjeringen
følge utviklingen nøye for å vurdere om beløpsgrensene for lotterier
kan økes og flere lisenser kan gis etter hvert som dette markedet
utvikler seg. Samtidig ber flertallet regjeringen
vurdere om én aktør kan søke flere lisenser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti støtter ikke forslaget om å åpne
for verken nye lotteri-konsepter eller lisensiering av pengespill. Disse
medlemmer etterlyser også en redegjørelse for den EØS-rettslige
vurderingen av disse forslagene.
Disse medlemmer vil også vise
til den høye oppslutningen om Norsk Tipping og enerettsmodellen.
Dette fremgår senest av Respons Analyses undersøkelse for ExtraStiftelsen,
der kun 12 prosent av de spurte ønsker å slippe til utenlandske
pengespill.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at bingo også
utgjør en viktig inntektskilde for frivillige lag og foreninger
over hele landet. Flertallet registrerer
en reduksjon av frivillige lag og foreningers bingoinntekter som
i verste fall kan bidra til å svekke bingoens funksjon som sosial
møteplass i lokalsamfunnet. Flertallet ser at bingoinntekter
er viktig for flere frivillige organisasjoner og ber regjeringen følge
bingoaktørenes inntektsutvikling nøye, særlig etter at Norsk Tipping
er ferdig med sin utplassering av terminaler i bingohaller.
Komiteen viser til at posten
hovedsakelig gjelder inntekter knyttet til prosjekter i regi av KORO.
I tillegg er det refusjon av utgifter til sykepenger og foreldrepenger.
Komiteen viser til at posten
gjelder salgs- og husleieinntekter i Arkivverket og inntekter fra
ulike samarbeidsprosjekter og konsulenttjenester i Arkivverket og
Norsk lokalhistorisk institutt.
Komiteen viser til at posten
gjelder oppdrags-inntekter i Arkivverket. Størsteparten gjelder
over-føringer for å finansiere driften av interimorganisasjonen
for Norsk helsearkiv.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen viser til regjeringens
forslag og har ingen merknader.
Komiteen merker seg at prognosene
for Norsk Tippings overskudd viser en fallende tendens, og komiteen har
registrert med bekymring at nettspill fra utenlandske aktører i
økende grad inntar det -norske markedet.