Det vises til brev, datert 24. april d.å. fra
Helse- og omsorgskomiteen der den ber om min uttalelse vedrørende
ovennevnte representantforslag. De konkrete forslagene er som følger:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringen legge fram en plan for å redusere aborttallene med en
tredel på ti år.
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringen utarbeide en mer målrettet og systematisert seksualundervisning.
Forslag 3: Stortinget ber
regjeringen bygge ut informasjons og veiledningstjenester om prevensjon og
uønsket graviditet, som internett- og telefontjenester, helsestasjoner
for ungdom, studenthelsetjenester og veiledningstjenester.
Forslag 4: Stortinget ber
regjeringen utarbeide spesielle målrettede tiltak overfor utvalgte
grupper der aborthyppigheten er høy.
Forslag 5: Stortinget ber
regjeringen iverksette kompetansehevende tiltak om langtidsvirkende,
reversible prevensjonsmidler (LARC) for fastleger, jordmødre og
helsesøstre.
Forslag 6: Stortinget ber
regjeringen utvide ordningen med gratis hormonell prevensjon til
16-19-åringer til også å gjelde LARC.
Forslag 7: Stortinget ber
regjeringen gradvis utvide ordningen med gratis prevensjon til å
gjelde opp til og med 24 år.
Forslag 8: Stortinget ber
regjeringen utvide jordmødres og helsesøstres forskrivningsrett
til prevensjonsmidler
Forslag 9: Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter knyttet
til arbeidslivet bedre økonomiske vilkår gjennom en opptrapping
av engangsstønaden til 2 G.
Forslag 10: Stortinget
ber regjeringen øke forskningen på årsakene til variasjoner i abortraten
mellom alders grupper og over tid, og hvilke tiltak som har effekt
på abortraten, herunder forskning for kunnskap om det er forsvarlig
at hormonelle prevensjonsmidler kan kjøpes reseptfritt på apotek.
Representantene peker på viktige problemstillinger
og utfordringer når det gjelder seksuell helse. Det er en målsetting
for denne regjeringen å fortsette det allerede omfattende arbeidet
med å forebygge uønskede svangerskap og abort. Vi vet at god seksuell helse
er viktig for et godt liv. Vi arbeider på forskjellige måter for
å møte utfordringene knyttet til seksuell helse, og for å nå det
overordnede målet at alle skal ha et best mulig utgangspunkt for
et trygt og godt seksualliv.
Slik forslagstillerne peker på, er seksualundervisningen
i skolen et viktig virkemiddel for å forebygge uønskede svangerskap
og seksuelt overførbare infeksjoner. Det er skolen som er ansvarlig
for seksualundervisningen til elevene. Skolehelsetjenesten skal,
i henhold til forskrift, bistå skolene i den utstrekning skolene
ønsker dette. Et tett samarbeid mellom skole og helsetjeneste er
nødvendig for å forebygge sykdom og fremme god helse.
Seksualundervisning som begrep er ikke hjemlet i
læreplanverket som et eget hovedområde, men det er kompetansemål
i ulike fag som ivaretar dette. Kompetansemål knyttet til seksualitet,
kjærlighet og samliv finnes særlig i samfunnsfaget på 7. og 10 årstrinn
og i naturfag på 4. 7. og 10. årstrinn. I læreplanverket slås det
fast at elevene gjennom opplæringen skal få god allmenndannelse
og utvikle en bred og god kompetanse i samhandling med andre mennesker.
God allmenndannelse innebærer blant annet at elevene skal lære å
respektere egne og andres grenser, og få kompetanse til å tolke
andres grensesetting. God opplæring om seksualitet hører inn under
dette.
Tall fra Helsedirektoratet viser at i nesten
samtlige av landets kommuner deltar skolehelsetjenesten i skolens
seksualundervisning. Jeg vil også understreke at alle elever skal
ha mulighet til å oppsøke skolehelsetjenesten for de helsemessige
problemer og spørsmål de måtte ha. Dette gjelder også spørsmål knyttet
til seksualitet. Regjeringen legger opp til at kommunene får en
vekst i frie inntekter på om lag 4 mrd neste år. kroner. Av denne
veksten er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og
skolehelsetjenesten. Midlene skal bidra til en prioritering av tjenester
til barn og unge i kommunene. En god og tilgjengelig skolehelsetjeneste
er viktig for å møte de unges behov.
Det ble for 2014 bevilget 32,3 mill. kroner
til oppfølging av Handlingsplan for forebygging
av uønskede svangerskap og abort – strategier for bedre seksuell
helse. Helsedirektoratet har ansvar for oppfølging av planen.
I kjølvannet av Handlingsplanen for forebygging av uønskede svangerskap
og abort 2010-2015, har Helsedirektoratet utviklet større undervisningsprogrammer
til bruk i skolen som supplerer hverandre.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand peker på viktigheten av gode informasjons- og veiledningstjenester
både for ungdom og for tjenestene. Slike tiltak inngår som en viktig
del av handlingsplanen. Sex og samfunn – senter for ung seksualitet
er et gratis lavterskeltilbud til ungdom og unge voksne i Oslo.
Senteret samarbeider med utdanningsetaten i Oslo om undervisning
av skoleklasser i ungdomsskolen. I tillegg har klinikken nasjonale funksjoner
finansiert over statsbudsjettet. Blant de nasjonale oppgavene er
råd og veiledning av helsepersonell, foreldre og ungdom og unge
voksne. Klara-Klok er et nasjonalt lavterskeltilbud til ungdom og unge
voksne på nett. Et bredt fagpanel gir svar på spørsmål om alle typer
helse- og livsproblemer, herunder samliv, seksualitet og seksuelt
overførbare sykdommer. Ung.no har god informasjon om det samme.
Begge er offentlig kvalitetssikrede tjenester, som er mye brukt
av landets ungdom. En høy andel av brukerne er unge gutter. I tillegg
bygges helsenorge.no opp som helsemyndighetenes helseportal, og inkluderer
informasjon om seksuell helse.
Jeg er enig med representantene i at lett tilgjengelig
informasjon om prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og seksualitet
er viktig, særlig for ungdom. Kvalitetssikret informasjon om seksuell helse
er i dag lett tilgjengelig på internett. Men også radioprogrammet
Juntafil på Nrk P3 er en viktig kanal for å nå unge i aldersgruppen
19-25 år. På Juntafil kan unge sende inn spørsmål på sms om alt
som vedrører samliv og seksuell helse. Vi vet at unge gutter vegrer
seg for å oppsøke de ordinære tjenestene. Tall fra Helsedirektoratet
viser at Klara-klok.no og Ung.no har hver mellom 600 000-850 000
besøk i måneden (mellom 5.6 mill og 6. mill besøk i 2013). Brukerne
er ungdom i alderen 13-25 år jevnt fordelt på alle landets fylker.
Cirka en tredjedel av de som stiller spørsmål til Klara-klok.no
er gutter, mens kun ti prosent av guttene personlig oppsøker helsestasjonen
for spørsmål. Flere kommuner har prøvd ut egne guttetilbud på ungdomshelsestasjonen,
med vekslende hell. Via spørreundersøkelser og guttekonferanser vet
vi at gutter ønsker og helst bruker tjenester der de selv har styring,
kan være anonyme og som er tilgjengelige akkurat når de trenger
dem. Informasjons- og veiledningstjenester på nettet, samt den anonyme sms-tjenesten
på Juntafil er derfor viktige arenaer for unge gutter.
I 2002 fikk jordmødre og helsesøstre, ansatt
ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, adgang til å rekvirere
p-piller til kvinner i alderen 16-19 år. I 2006 ble rekvireringsretten
utvidet til å omfatte alle korttidsvirkende hormonelle prevensjonsmidler.
Rekvirering av langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC), er fortsatt
forbeholdt leger.
Regjeringen ønsker en mer hensiktsmessig og
rasjonell bruk av de samlede personellressursene i kommunene. Det
jobbes med en melding til Stortinget om fremtidens primærhelsetjenester.
Denne skal forelegges Stortinget våren 2015. I meldingen vil vi blant
annet ha særlig oppmerksomhet på primærhelsetjenestene til barn,
unge og familier, herunder helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Meldingen vil også se på hvordan man kan innføre kompetansekrav i
ulike deler av primærhelsetjenesten.
En annen måte å gjøre prevensjonsmidler tilgjengelig
på, vil være å la farmasøyter få forskrive enkelte legemidler. Å
innføre en ordning med farmasøytforskrivning av enkelte reseptpliktige
legemidler er til vurdering i departementet, og vil bli omtalt i
legemiddelmeldingen som vi skal legge frem for Stortinget våren
2015.
Når det gjelder utviklingen av kunnskapen om hvilke
prevensjonsmetoder som er mest effektive og brukervennlige, foregår
det et kontinuerlig arbeid. WHO anbefaler særlig økt bruk av de
langtidsvirkende prevensjonsmetodene (LARC) fordi de kan brukes
av mange kvinner uavhengig av deres alder og om de har født. Samtidig
har de lav risiko for bivirkninger. I Norge har det helst vært kvinner
over 30 år som har benyttet LARC metodene, fortrinnsvis spiral.
Siden 2009 har Helsedirektoratet lagt ekstra vekt på å fremme bruken
av langtidsvirkende prevensjon. Og selv om p-stav og spiral fortsatt
utgjør en liten andel av totalforbruket av prevensjon blant kvinner,
viser tall fra reseptregisteret en økning på 100 prosent i antall
kvinner i aldersgruppen 16-24 år som benyttet metodene i perioden
2010-2012. Langtidsvirkende prevensjon er trolig underutnyttet i
Norge blant unge kvinner. Slike legemidler kan være en god løsning for
jenter som synes det er vanskelig å huske å ta p-piller hver dag,
og sammenlignet med korttidsvirkende prevensjon er implantat og
hormonspiral rimeligere. Økt bruk av disse prevensjonsmetodene vil kunne
gi et ytterligere bidrag til forebygging av uønskede graviditeter.
Hormonspiral ble tidligere ikke anbefalt til kvinner som ikke har
født, men studier har vist at spiral er et godt alternativ også
for unge kvinner. Departementet jobber med å se på muligheten for
å utvide dagens bidragsordning for subsidiert prevensjon for jenter
i alderen16-19 år til også å omfatte langtidsvirkende prevensjon
(herunder hormonspiral og implantat), men dette vil være en budsjettsak
som vil bli håndtert i de årlige budsjettrundene. En utvidelse av
bidragsordningen til å gjelde kvinner opp til og med 24 år vil kreve
en større budsjettsatsing, og forslaget må prioriteres opp mot andre
gode tiltak på helseområdet.
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand ber om en plan for å redusere aborttallene og viser til
Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010-2015.
Handlingsplanen har som hovedmålsetting å redusere aborttallene.
Forebygging av uønskede svangerskap og abort er et viktig ledd i
folkehelsearbeidet.
Sentrale indikatorer på seksuell helse antyder
en positiv utvikling siden handlingsplanen ble lansert. De siste
tallene fra Folkehelseinstituttet viser at abortforekomsten har
falt blant tenåringer de siste ti årene. Statistikken viser også
et lite fall i den aldersgruppen som får utført flest aborter, det
vil si aldersgruppen 20-24 år. Aborttallene blant tenåringer er
i dag er lavere enn på 1980-tallet, da tallet lå mellom 20 og 23
per 1000 kvinner. Etter 2005 har aborttallene for tenåringene variert
mellom 11,4 og 18,0 aborter per 1000 kvinner. Fra 2010 har ratene
vært under 15 per 1000. Ratene på 12,7 i 2011 og 11,4 i 2012 er de
laveste som er registrert for tenåringer siden abortregistreringen
startet i 1979.
En rekke tiltak er satt i verk for å redusere
antall svangerskapsavbrudd, særlig i de yngste aldersgruppene. Tiltakene
gjelder først og fremst informasjon om kropp og seksualitet og lett
tilgang til prevensjon, samt tilbud om reseptfri nødprevensjon.
Helsesøstre og jordmødre har fått forskrivningsrett for hormonell prevensjon
(p-piller) til tenåringer. Andre tiltak er gratis kondomer, gratis
opplysningstelefon om seksualitet, styrking av studenthelsetjenesten
og opprettelse av helsestasjoner for ungdom.
Det er en målsetting å få på plass en samlet
strategi for god seksuell helse fra 2015. Strategien skal omfatte
områder som dekkes av henholdsvis Handlingsplan for forebygging
av uønsket svangerskap og abort 2010–2015 – Strategier for bedre
seksuell helse og Aksept og mestring – nasjonal hivstrategi (2009–2014)
forlenget til 2015. Det skal legges vekt på samordning og spissing
av virkemidler og tiltak, og vi vil vurdere om det er behov for
egne delstrategier og handlingsplaner for eksempel på hiv-området.
Åpenhet og kunnskap om hiv må ligge til grunn for
å gjøre gode vurderinger knyttet til prevensjon. Arbeidet med uønskede
svangerskap og forebygging av hiv må sees i sammenheng. Det er viktig
å gjøre helsetjenesten tilgjengelig for innvandrergrupper og sikre
god informasjon om hiv. Ved flere helsestasjoner er det etablert
egne grupper for innvandrerkvinner hvor prevensjonsveiledning er
ett av flere tema som det informeres om. Det er også ved helsestasjon for
ungdom etablert egne grupper for innvandrerungdom, i de områdene
der innvandrerpopulasjonen er spesielt høy.
Regjeringen har i sin politiske plattform sagt
at den ønsker en økning av engangsstønaden. Satsen for engangsstønaden
har derfor også økt, dels som en del av budsjettbehandlingen i Stortinget.
Med virkning fra 1. januar 2014 er engangsstønaden på 38 750 kroner.
Det er stadig flere foreldre som opptjener rett
til foreldrepenger, og det er gode muligheter til å opptjene foreldrepengerettigheter
også i svangerskapstiden. Det er 9000-10 000 engangsstønadsmottakere årlig,
men andelen er synkende. Engangsstønadsmottakere er en svært sammensatt
gruppe, som blant annet består av studenter, hjemmeværende og yrkesaktive
med for lav/kort opptjening. Et forslag om å øke satsen for engangsstønaden
vil måtte gjelde alle som føder eller adopterer barn og er uten
foreldrepengerettigheter. En økning til 2G vil være svært kostbart.
Representantene har satt tiltaket om å øke engangsstønaden
i sammenheng med andre tiltak for å redusere antall aborter. Det
er etter min vurdering tvilsomt om en økning av engangsstønaden
vil være et hensiktsmessig virkemiddel for å nå målet om færre aborter.
Som representantene omtaler i sitt forslag er det få studier som
har sett på årsakene til at kvinner velger abort. I den grad slike
studier finnes, pekes det bl.a. på vanskeligheter knyttet til utdannelse,
jobb og økonomi. Engangsstønaden utbetales i forbindelse med fødselen,
og selv et beløp på 2G (per i dag 170 490 kroner) vil være en kortsiktig
løsning; det vil ikke være et egnet virkemiddel for å løse det mer langsiktige
behovet for en god økonomi for disse kvinnene.
Jeg kan på denne bakgrunn ikke se at det som ledd
i en handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap og redusere
antall aborter vil være aktuelt fra regjeringens side å foreslå
opptrapping av engangsstønaden til 2G for alle kvinner uten opptjening til
foreldrepenger. For øvrig vil engangsstønaden på vanlig måte bli
vurdert i budsjettsammenheng
Representantene Bollestad, Eide, Hjemdal, Ropstad
og Tyvand fremhever viktige forskningstemaer. Jeg er enig med representantene
at det er viktig å få kunnskap om ulike spørsmål relatert til uønskede svangerskap.
Departementet ønsker at forskningsfinansiering
i størst mulig grad skal ivaretas gjennom de ordinære systemer for
å sikre krav til legitimitet, habilitet og kvalitet på den forskningen
som gjennomføres. Departementet allokerer derfor i hovedsak forskningsmidler
gjennom Norges forskningsråd og gjennom et øremerket tilskudd til
de regionale helseforetakene. Helseforetakene har et særlig ansvar
for den kliniske pasientrettede forskningen, i tillegg tildeles
tilskuddsmidler gjennom Helsedirektoratet. Departementet kan gi
styringssignaler til de programmene vi finansierer gjennom Norges
forskningsråd, og vi kan gi styringssignaler til de regionale helseforetakene, men
departementet ønsker ikke å legge føringer for hvilke enkeltprosjekter
eller problemstillinger som skal prioriteres av årsaker som er nevnt
over.
De fleste av de programmene departementet finansierer
gjennom Norges forskningsråd i dag avsluttes i 2015. Departementet
vil i prosessen med nye programmer, sammen med forskningsmiljøer,
tjenesten, brukerne med mer, bestrebe seg på at vår programportefølje
fortsatt er bred og åpner for forskning på ulike fagområder og pasientgrupper.
Jeg vil oppsummere med å si at som denne redegjørelsen
illustrerer, har regjeringen stort oppmerksomhet på å utvikle gode
og tilgjengelige tjenester for barn og unge i kommunene og vi jobber
på mange måter for å nå målet om en sunn seksuell helse i befolkningen.
Uønskede svangerskap kan være en stor belastning
for kvinner. Derfor er arbeidet med forebygging og støtte viktig
å fortsette.