Regjeringa foreslår lovendringar på skatte-, avgifts-
og tollområdet:
Overgangsregelen
til endringa i friinntekta i petroleumsskatten for samla prosjekt
for utbygging og transport blir utvida. Det blir òg foreslått å
innføre ei tidsavgrensing slik at overgangsregelen endeleg sluttar
å gjelde frå og med inntektsåret 2021.
Inntekter som har sitt opphav i solidaransvaret for
arbeidsgivarplikter etter skipsarbeidslova, overfor arbeidstakarar
m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor arbeidstakarar m.m.
om bord på ikkje tillatne fartøy, skal skattleggjast på lik linje
med finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga.
Meirverdiavgiftsreglane for frivillig registrerte for
utleige av fast eigedom m.m.: Søknadskravet for allereie avgiftsregistrerte
blir oppheva. Verknadstidspunktet blir endra slik at utleigarane
får noko lengre tid til å områ seg.
Likningslova § 8-8: Opplysningar om kven
som har søkt i skattelista blir tilgjengeleg for skattytar elektronisk
på skatteetaten.no.
Offentleglova § 26: Opplysningar i aksjonærregisteret
unnatekne frå innsyn.
Folketrygdlova § 23-2: Offentleggjering
av differensiert arbeidsgivaravgift.
A-opplysningslova § 12 a gir departementet heimel
til i forskrift å fastsetje særskilde reglar om tilpassa innføring
og prøvedrift.
Likningslova § 2-1: Departementet kan nemne opp
særskilde skattekontor for handsaming av bestemde grupper av skattytarar.
Klargjeringar og opprettingar utan realitetsendringar
i lovtekst.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at regjeringens vurderinger og forslag er utfyllende omtalt
i Prop. 94 LS (2013–2014). For nærmere omtale av bakgrunnen for
og vurderingene knyttet til de ulike forslagene, vises det til selve
proposisjonen. I kapitlene nedenfor begrenses saksomtalen til oppsummerende
sammendrag.
Komiteen viser for øvrig til
Innst. 260 S (2013–2014) kapittel 4 der regjeringens forslag til
avgiftsendringer i Prop. 94 LS (2013–2014) kapittel 5 (båtmotoravgift),
kapittel 6 (avgiftsfrie innførselskvoter) og kapittel 7 (elavgift)
behandles.
Regjeringa foreslår nokre endringar i overgangsregelen
til friinntektsendringa i lov 21. juni 2013 nr. 66 del IV. Ved behandlinga
av revidert nasjonalbudsjett for 2013 vedtok Stortinget å redusere
satsen for friinntekt i lov 13. juni nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskattelova) § 5 frå 7,5 pst.
til 5,5 pst. over fire år. Endringa har verknad for kostnader til
erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai 2013. Samstundes
vart det vedteke ein overgangsregel som inneber at den reduserte
friinntektssatsen ikkje skal gjelde kostnader pådratt til erverv
av driftsmiddel omfatta av plan eller søknad etter petroleumslova §§ 4-2
og 4-3, kommen inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013.
Overgangsregelen omfattar likevel berre kostnader pådratt seinast
i året for produksjonsstart for petroleumsførekomsten, eller året
for driftsstart for innretninga.
Regjeringa foreslår å utvide overgangsregelen
til å gjelde for samla prosjekt for utbygging og transportanlegg
sjølv om berre plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for
anlegg og drift (PAD) for den eine delen av det samla prosjektet er
kommen inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Når
det er ein naudsynt samanheng mellom utbyggings- og røyrleidningsprosjektet,
bør det samla prosjektet omfattast av overgangsregelen. For å fjerne
uvisse når det gjeld EØS-retten, foreslår departementet vidare at
overgangsregelen blir utvida så han på nærare vilkår får verknad
for tilsvarande investeringar i EØS-statar. Til slutt gjer departementet
framlegg om ei endeleg tidsavgrensing for overgangsregelen så han
ikkje får verknad for kostnader pådratt frå og med inntektsåret
2021.
Provenytapet ved høg friinntektssats over investeringsperioden
for dei prosjekta departementet kjenner til, blir anslått til 1,1
mrd. kroner målt som noverdi. For 2014 blir provenytapet anslått til
35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført.
Utvidinga av overgangsregelen vil krevje auka oppfølging
frå skattestyresmaktene, medan endeleg opphøyr av overgangsregelen
for kostnader pådratt frå og med inntektsåret 2021 inneber ei lette
i oppfølginga.
Endringane i overgangsregelen skal etter forslaget
gjelde straks med verknad for kostnader pådratt frå og med 5. mai
2013.
Departementet viser til forslag til endring
i ledd nr. 2 til nr. 6 i del IV i endringslov 21. juni 2013 nr.
66 til petroleumsskattelova.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringa foreslår at inntekter som har sitt
opphav i solidaransvaret for arbeidsgivarplikter etter skipsarbeidslova,
overfor arbeidstakarar m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor
arbeidstakarar m.m. om bord på ikkje tillatne fartøy, skal skattleggjast
på lik linje med finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga.
Selskap som driv verksemd i form av drift og
utleige av visse typar fartøy, kan velje å skattleggjast etter den
særskilte reiarlagskatteordninga, jf. skattelova §§ 8-10 til 8-20.
Ordninga inneber at det ikkje skal gjennomførast skattlegging av skipsfartsinntekter,
heller ikkje ved utdeling av utbytte eller når selskapa trer ut
av ordninga. Netto finansinntekter i selskapa skal skattleggjast,
jf. skattelova § 8-15. Selskapa skal i tillegg svare ein særskild
tonnasjeskatt, jf. skattelova § 8-16.
I den nye skipsarbeidslova er det teke inn reglar om
reiarlaga sitt solidaransvar overfor arbeidstakarar m.m. som ikkje
er selskapet sine eigne tilsette, men som arbeider om bord på eit
av skipa i reiarlagkonsernet. Skattelovforskrifta (forskrift 19. november
1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven
av 26. mars 1999 nr. 14) blei i august 2013 justert i samsvar med
dette, slik at solidaransvaret blei tillate innanfor reiarlagskatteordninga.
EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har i ettertid gitt
uttrykk for at ansvaret er for omfattande til at det kan godkjennast
som tillaten verksemd innanfor reiarlagskatteordninga. Finansdepartementet
sende derfor 3. desember 2013 på høyring eit forslag om å innskrenke
høvet for reiarlagsskatta selskap til å ha eit solidaransvar for arbeidsgivarplikter.
Dette kunne gjennomførast ved ei endring i skattelovforskrifta.
Norges Rederiforbund hadde innvendingar mot forslaget
og viste til at det inneber at nokre reiarlag må omorganisere seg.
Regjeringa foreslår derfor ei ny løysing som
går ut på at inntekter frå solidaransvaret overfor arbeidstakarar
m.m. i ikkje tillaten verksemd eller overfor arbeidstakarar m.m.
om bord på ikkje tillatne fartøy skal skattleggjast ordinært som
finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga. Dette fører til at
føresegna i skattelova om skattepliktig finansinntekt innanfor reiarlagskatteordninga
må endrast.
Departementet viser til forslag til endring
av skattelova § 8-15 andre ledd.
Departementet foreslår at endringa i skattelova tek
til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet fremjar forslag om endringar
i meirverdiavgiftsregelverket for frivillig registrering av næringsdrivande
og offentleg verksemd som leiger ut bygg eller anlegg.
Forslaget inneber at kravet til søknad om frivillig registrering
for allereie avgiftsregistrerte utleigarar av bygg eller anlegg
blir fjerna. I tillegg fremjar departementet forslag om endring
i verknadstidspunktet for når den frivillige registreringa skal
gjelde frå. Dette vil gi utleigarane noko meir tid på å områ seg
utan å miste retten til tilbakegåande avgiftsoppgjer.
Formålet med forslaget er å modernisere reglane i
meirverdiavgiftslova om frivillig registrering slik at dei skal
vere enkle, oversiktlege og gi minst moglege uheldige utslag.
Forslaga i proposisjonen er i overeinskomst
med forslaga som er foreslått i høyringsnotat 24. september 2013,
bortsett frå at også frivillig registrering for bortforpaktarar
av landbrukseigedom og utleigar av jordbruksareal utan bygningar
blir omfatta av forslaga.
Meirverdiavgiftsregelverket om fast eigedom
er omfattande. Sidan meirverdiavgiftsreforma i 2001 er det arbeidd
kontinuerleg med ulike rettslege spørsmål på dette området. Ulike
aktørar har teke opp ei rekkje enkeltspørsmål, og Stortinget har
mellomanna gjennom skriftlege spørsmål retta søkjelyset mot ulike
sider ved denne delen av regelverket. Fleire av desse spørsmåla
har vore retta mot den generelle ordninga for frivillig registrering
i Meirverdiavgiftsregisteret av verksemd med utleige av fast eigedom
til avgiftspliktige leigetakarar.
Den nærare bakgrunnen for fleire av desse spørsmåla
er at den frivillige ordninga kan gi enkelte uheldige utslag. Dette
heng mellomanna saman med at den frivillige ordninga krev ei aktiv
handling frå den næringsdrivande. I nokre tilfelle har dette ført
til at næringsdrivande som er ordinært registrerte for avgiftspliktig
verksemd, utan særskild registrering har opptredd som om verksemda
òg er frivillig registrert for utleige av fast eigedom. Ei slik
manglande frivillig registrering, til dømes gjennom utelaten avkryssing
i registreringsmeldinga, kan gi store avgiftsmessige konsekvensar
for dei det gjeld. Denne problemstillinga blei teken opp i fleire
spørsmål frå stortingsrepresentantar. I eit representantforslag 8. mars
2012 frå stortingsrepresentantane Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen,
Christian Tybring-Gjedde og Jørund Rytman blei det fremja forslag
om endringar i meirverdiavgiftsregelverket for fast eigedom, jf.
Dokument 8:75 S (2011–2012). Forslagsstillarane framheva at reglane om
frivillig registrering for utleige av fast eigedom i mange tilfelle
skaper problem og unødige kostnader for næringsdrivande. Det blei
nemnt at problemet er at reglane er for strenge, og at dei økonomiske
konsekvensane av å trå feil, er store. Forslagsstillarane ønskte
å rette opp dette. Ifølgje det førebels synet til forslagsstillarane
var det enklaste tiltaket å innføre ei generell meirverdiavgiftsplikt
for utleige av fast eigedom til avgiftspliktig verksemd. I tillegg
blei det i dokumentet føreslått enkelte endringar knytt til reglane
om tilbakegåande avgiftsoppgjer, og at det burde bli enklare å kontrollere
kva slag avgiftsregistrering ein har.
I brev 18. april 2012 til finanskomiteen sa
tidlegare finansministeren Sigbjørn Johnsen seg einig i stortingsrepresentantane
sitt prinsipale forslag om at det bør vurderast generell meirverdiavgiftsplikt
ved utleige av fast eigedom til meirverdiavgiftspliktig verksemd,
men at utgreiinga bør vere breiare og undersøkje om reglane kan
betrast for fleire verksemder som driv næring med utgangspunkt i
fast eigedom. I svaret blei det vidare vist til at Finansdepartementet
har starta eit breitt utgreiingsarbeid.
I Innst. 277 S (2011–2012) slutta finanskomiteen seg
til at det er fleire gode argument for å innføre ei generell meirverdiavgiftsplikt
ved utleige av fast eigedom til avgiftspliktig verksemd. Finanskomiteen
delte finansministeren sitt syn om at det er behov for å sjå konsekvensar
og moglege lovendringar i ein større samanheng. Utgreiingsarbeidet
er omfattande, og et eventuelt forslag om å utvide meirverdiavgiftsplikta
må inngå i dei årlege budsjetta. Finanskomiteen ba derfor Finansdepartementet
jobbe vidare med denne problemstillinga slik at eventuelle endringar
i tråd med intensjonane i representantforslaget og finansministeren
sitt brev til komiteen, kan leggjast fram for Stortinget. Finanskomiteen
ba samtidig regjeringa om å ha tett dialog med ulike delar av næringslivet
for å sikre at alle sider av saka blir belyste.
I tråd med ei einstemmig innstilling frå finanskomiteen
vedtok Stortinget samla at representantforslaget skal leggjast ved
protokollen.
I Statsbudsjettet for 2014 blei det gitt ei
omtale av arbeidet med meirverdiavgift og fast eigedom, sjå Prop.
1 LS (2013–2014) punkt 25.1 og Prop. 1 LS (2012–2014) Tillegg 1
punkt 2.3. Finanskomiteen tok omtalen til orientering, sjå Innst.
4 LS (2013–2014) punkt 33.3.
Departementet har sett i gang eit større arbeid med
å greia ut moglegheitene for å utvide meirverdiavgiftsplikta til
å omfatte omsetnad av nye bygningar med meir og utleige av næringseigedom.
Dette er eit omfattande utgreiingsarbeid som det for tida ikkje
er mogleg å angi kor tid vil vere sluttført. I påvente av denne
større gjennomgangen er det etter departementet si meining naudsynt
å gjere enkelte justeringar i den frivillige registreringsordninga
av utleigar av bygg eller anlegg.
Finansdepartementet sende på denne bakgrunn forslag
til endringar i meirverdiavgiftslova om frivillig registrering av
utleige av bygg eller anlegg på høyring 24. september 2013. Som
det går fram av punkt 4.2 i proposisjonen har Stortinget vist interesse
for meirverdiavgiftsregelverket knytt til fast eigedom, og særleg
dei uheldige utslaga som er knytte til den frivillige registreringsordninga.
Departementet foreslo i høyringsnotatet at kravet
om søknad for frivillig registrering for allereie avgiftsregistrerte
utleigarar av bygg eller anlegg blir oppheva. Etter forslaget vil
ikkje ein eksplisitt søknad vere påkravd for å bli frivillig registrert
for utleigarar som allereie er ordinært registrerte i Meirverdiavgiftsregisteret.
For slike utleigarar vil det vere tilstrekkeleg at leigeforholdet
er handsama som om det er meirverdiavgiftspliktig. I tillegg til
dette foreslo departementet å endre verknadstidspunktet for når
ein skal bli rekna som frivillig registrert, slik at utleigar får
ytterlegare seks månader på å syte for at utleiga kan handsamas
med meirverdiavgift.
Høyringsfristen var sett til 6. januar 2014.
Høyringsnotatet blei sendt til 27 høyringsinstansar. Departementet
fekk 18 høyringsfråsegner, og 12 av desse inneheldt konkrete innspel
til høyringsnotatet.
Høyringsinstansane stiller seg positive til forslaget
om at kravet om søknad for frivillig registrering for allereie avgiftsregistrerte
utleigarar av bygg eller anlegg blir oppheva, og til forslaget om
endring av verknadstidspunktet for når den frivillige registreringsordninga
skal gjelde frå. Nokre høyringsinstansar er likevel av den oppfatning
at forslaga kunne ha gått lenger i ei oppmjuking av dagens regelverk.
Det blir mellom anna vist til fråsegn frå NHO og NARF.
Høyringsinstansane tek opp fleire spørsmål om og
konsekvensar av forslaga som er fremja i høyringsnotatet. Fleire
av instansane tek særleg opp spørsmål knytt til rekkjevidda av at
søknadskravet blir oppheva, og spørsmål knytt til ikraftsetjing
av lovforslaget. Desse innspela blir omtala i samband med handsaminga
av dei aktuelle spørsmåla i dei etterfølgjande kapitla.
Skattedirektoratet viser i høyringsmerknaden
sin til at også bortforpaktarar av landbrukseigedom og utleigarar
av jordbruksareal utan bygningar som kan frivillig registrerast,
bør bli omfatta av lovforslaga.
Departementet har sett i gang eit større arbeid med
å greia ut moglegheitene for å utvide meirverdiavgiftsplikta til
å omfatte omsetnad av nye bygningar med meir og utleige av næringseigedom,
sjå ovanfor. Dette er eit omfattande utgreiingsarbeid, og for tida
er det ikkje mogleg å angi kor tid dette arbeidet vil vere sluttført. Eventuelle
forslag til endringar i meirverdiavgiftslova vil bli sende på alminneleg
høyring før eit lovforslag kan sendast til Stortinget.
I påvente av denne større gjennomgangen av meirverdiavgiftsreglane
for fast eigedom er det etter departementet si meining naudsynt
å gjere enkelte justeringar i den frivillige registreringsordninga
av utleigar av bygg eller anlegg. Lovforslaga som blir fremja nå,
er ei oppfølging av departementet sitt høyringsnotat 24. september 2013.
Forslaga blir nærare presenterte i punkta 4.6.2 og 4.6.3 i proposisjonen.
I høyringsrunden har enkelte av høyringsinstansane
komme med merknader som ikkje direkte er knytte opp mot forslaga
som blir lagt fram i denne proposisjonen. Departementet har ikkje gått
nærare inn på desse innspela.
Forslaget om oppheving av søknadskravet for frivillig
registrering for utleigarar av anlegg og bygg som allereie har ei
avgiftsregistrering, vil føre til ei viss innsparing for næringslivet.
Utanom at det ikkje vil vere krav om søknad, vil endringa kunne
føre til at færre næringsdrivande får tilbakeført frådrag for inngåande
meirverdiavgift som følgje av manglande søknad om frivillig registrering.
Verksemdene vil likevel framleis ha tilgang til å sende inn søknad
om frivillig registrering. Det er vanskeleg å talfesta kor mange
som vil nytte seg av tilgangen til å bli frivillig registrert utan
særskilt søknad.
For skatteetaten kan forslaget føre til at utplukk til
kontrollar for verksemder som er frivillig registrerte, bli meir
arbeidskrevjande. Det kan også vere meir arbeidskrevjande å fastslå
om ei verksemd er frivillig registrert basert på ei skjønnsmessig
vurdering som lovforslaget legg opp til, enn ved frivillig registrering
etter søknad.
For utleigarar fører forslaget til meir tid
å områ seg på, for å kunne gjere fortløpande frådrag etter meirverdiavgiftslova
§ 8-1 og tilbakegåande avgiftsoppgjer etter meirverdiavgiftslova
§ 8-6. Dette kan gi ein viss negativ likviditetseffekt for staten.
Departementet antar at lovforslaget ikkje vil
ha nemneverdige provenyverknader.
Departementet foreslår at lovendringane blir sette
i kraft med verknad frå 1. juli 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringens forslag om å oppheve båtmotoravgiften
behandles i punkt 4.1 i Innst. 260 S (2013–2014).
Regjeringens forslag om endring av avgiftsfrie kvoter
ved privat innførsel av alkohol og tobakk behandles i punkt 4.2
i Innst. 260 S (2013–2014).
Regjeringens forslag om elavgift – redusert
sats til industrien m.m. og fritak for treforedlingsindustrien –
behandles i punkt 4.3 i Innst. 260 S (2013–2014).
Se proposisjonens kapittel 8 med innledning (8.1),
regjeringens arbeid for å styrke rettssikkerheten for skattyter
(8.2), arbeidet med ny skatteforvaltningslov (8.3), klagesystemet
(8.6) og skattehjelpen (8.7)
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Regjeringa legg fram forslag til innstrammingar i
reglane om offentlege skattelister. Gjeldande ordning med utlegging
av skattelista på skatteetaten si heimeside på Internett inneber
ei heilt anna spreiing og bruk av opplysningane enn då lista blei
lagt ut i papirform på dei lokale likningskontora. Fleire opplever
ubehag ved at opplysningane blir offentlege på Internett. For å
betre personvernet til den einskilde skattytar, sende departementet
derfor 24. januar 2014 på høyring eit forslag til innstrammingar
i reglane om offentlege skattelister.
I punkt 8.4.2 i proposisjonen er det ei omtale
av gjeldande rett, medan det under punkt 8.4.3 i proposisjonen er
gjord reie for høyringa. Departementet har under punkt 8.4.4 vurdert
alternativ for innstrammingar i reglane om offentlege skattelister.
Dei forslaga som departementet tilrådde i høyringsnotatet, er med
einskilde justeringar ført vidare i denne proposisjonen.
Departementet foreslår å oppretthalde ordninga med
offentleggjering av skattelista på skatteetaten sine heimesider
på Internett, men då slik at opplysningar om kven som har søkt i
skattelista blir gjort tilgjengeleg for skattytaren elektronisk på
skatteetaten.no. Dessutan foreslår departementet at skattytar skal
ha tilgang til informasjon om kven som har fått opplysningane òg
ved skriftleg utlevering av skattelisteopplysningar. Dette gjeld
berre når opplysningane skriftleg blir gitt til andre enn ektefelle,
dødsbu, konkursbu eller domstol. Departementet foreslår òg at opplysningar
i ei viss utstrekning skal kunne givast til offentleg styresmakt
utan at skattytar blir gitt informasjon om dette. Departementet
foreslår at dette blir lovfesta i likningslova § 8-8. Departementet
sitt forslag er nærare omtala under punkt 8.4.5, 8.4.6 og 8.4.7
i proposisjonen.
Departementet foreslår ikkje endringar i ordninga
med at pressa blir gitt tilgang til ein elektronisk kopi av skattelista,
men det vil bli lagt opp til å gi informasjon på skatteetaten sine
heimesider på Internett om kva for redaksjonar som har fått ein
kopi. Det er ikkje naudsynt med lovendring for å gjere dette offentleg.
Forslaget er likevel kort omtala under punkt 8.4.8 i proposisjonen.
Skattelista for upersonlege skattytarar (aksjeselskap
m.m.) blir òg lagt ut til alminneleg gjennomsyn. Etter departementet
si vurdering gjer ikkje omsynet til personvern seg gjeldande i same
grad ved offentleggjering av skattelistene for aksjeselskap og andre
upersonlege skattytarar. Departementet foreslår derfor ikkje innstrammingar
i dei reglane.
Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil for etaten
i første rekkje knytte seg til utvikling av ny dataløysing og seinare
drift og vedlikehald av denne. Kostnadene til utvikling av løysinga
er berekna til om lag 2 mill. kroner i 2014, sjå punkt 8.4.9 i proposisjonen.
Departementet foreslår i punkt 8.4.10 i proposisjonen at lovendringane tek
til å gjelde straks, men at dei først vil gjelde for skattelista
for 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartietviser til regjeringens
forslag til innstramminger i reglene om offentlige skattelister. Disse
medlemmer viser til Innst. 430 L (2010–2011) om endringer
i skatte- og avgiftsreglene mv., og de innstramminger som den rød-grønne
regjeringen gjorde i måten skattelisten gjøres offentlig på. Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet la vekt på at offentliggjøring
av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet, og bidrar
til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene. De
rød-grønne partiene på Stortinget vektla samtidig at hensynet til
åpenhet må balanseres mot andre samfunnsmessige interesser. Disse
medlemmer mener at dagens løsning gjør det på en god måte,
og støtter derfor ikke regjeringens endringsforslag. Disse
medlemmerstøtter følgelig heller
ikke at det prioriteres 2 mill. kroner i 2014 til utvikling av ny dataløsning,
og senere drift og vedlikehold av denne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å opprettholde
åpenheten rundt skattelistene og går derfor imot regjeringens forslag
til innstramminger. Disse medlemmer mener at regjeringens
politikk på dette området fører til mindre åpenhet og reduserer mulighetene
som blant andre frilansjournalister og organisasjoner har for å
undersøke og synliggjøre konsekvensene av skatteendringer.
Det er brei semje om at opplysningar om eigarar i
aksjeselskap skal vere tilgjengelege for publikum. Aksjeeigarbøkene
hos aksjeselskapa er og skal framleis vere offentleg tilgjengelege.
Pressa og frivillige organisasjonar bidreg med sine undersøkingar
til viktige debattar om eigarskap og økonomiske forhold. Skattestyresmaktene
har òg fordel av det arbeidet pressa gjer, til dømes når ny kunnskap
om skatteunndraging blir kjend. Regjeringa vil derfor setje i verk
tiltak for å sikre betre offentlegheit om aksjeeigarskap, både samanlikna
med det aksjeeigarbøkene i dag gir eller det aksjonærregisteret
til Skattedirektoratet vil kunne gi.
I motsetning til aksjeeigarbøkene hos aksjeselskapa
har opplysningar i likningssystemet for aksjonærar (aksjonærregisteret)
aldri vore offentleg tilgjengelege. Opplysningane i aksjonærregisteret
er heller ikkje jamleg oppdaterte slik som aksjeeigarbøkene. Aksjonærregisteret
er ikkje eigna for offentleg innsyn og skattestyresmaktene avslår
i dag førespurnader om innsyn med heimel i offentleglova § 9. Dersom
skattestyremaktene skal gi innsyn i aksjonærregisteret, vil det
måtte gjerast tekniske endringar, og ei slik teneste vil vere til
fortrengsel for andre oppgåver for skattestyresmaktene. Regjeringa vil
derfor istaden syte for ei offentleg tilgjengeleg, digital løysing
for innsyn i dei jamleg oppdaterte aksjeeigarbøkene til selskapa.
Den konkrete utforminga av løysing må utgreiast nærare.
Departementet legg fram forslag om endring i offentleglova
slik at det går klarare fram at det kan gjerast unntak frå innsyn
for opplysningane i aksjonærregisteret til Skattedirektoratet. Siktemålet
er mellom anna å unngå at skattestyresmaktene må byggje eit system
for spreiing av opplysningar skattestyresmaktene har innhenta for
likningsføremål. Eit anna omsyn er å gi Skattedirektoratet eit klarare
regelverk å vise til når dei får spørsmål om innsyn og slik motverke urimeleg
bruk av ressursar.
Føremålet med tiltaket som er varsla og forslaget som
departementet legg fram no, er såleis å gjere det enklare å få informasjon
om eigarar i aksjeselskap, og unngå å bruke ressursar på ei dårlegare
løysing i Skattedirektoratet. Etter departementet sitt syn vil den
foreslåtte løysinga sikre betre offentlegheit og rett bruk av ressursane.
Forslaget vil òg bidra til å avklare dei rettslege spørsmåla om
opplysningane i aksjonærregisteret. Departementet foreslår at regelen
skal setjast i verk straks.
Departementet viser til forslag til offentleglova § 26
nytt sjette ledd.
Komiteen påpeker at
det er bred enighet på Stortinget om at opplysninger om eiere i
aksjeselskaper skal være tilgjengelige for publikum. Komiteen viser
til at alle aksjeselskaper allerede er pålagt å ha aksjeeierbok
etter § 4-5 i aksjeloven, og at aksjeeierboken skal være tilgjengelig
for enhver i henhold til § 4-6 i samme lov. Allmennaksjeloven har
tilsvarende bestemmelser i § 4-4 og § 4-5. Komiteen viser til
at de som ønsker å kartlegge eierforhold i næringslivet dermed har
mulighet til å skaffe seg informasjon som er mer oppdatert enn Skattedirektoratets
aksjonærregister. Komiteen vil videre påpeke at årsmeldingene
for alle norske selskaper er tilgjengelige i Brønnøysundregistrene. Komiteen ser
at det kan være behov for å sentralisere informasjonen for å sikre
bedre brukervennlighet. Dette vil bedre allmennhetens mulighet til
å få oversikt over eierstrukturer i næringslivet, og styrke journalisters
mulighet til å utøve undersøkende journalistikk. Komiteen vil
samtidig vise til at Skattedirektoratets aksjonærregister kun inneholder
opplysninger om forhold i selskapet frem til utgangen av inntektsåret
det rapporteres for, og derved er mindre egnet til å løse utfordringen
med at det i dag ikke finnes noe offentlig register, digital plattform eller
standardisert løsning for innhenting av aksjonæropplysninger.
Komiteen mener at det er viktig
med åpenhet, og mener at regjeringen så snart som mulig bør iverksette
tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper,
både sammenlignet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med
opplysningene i Skattedirektoratet aksjonærregister. Komiteen mener at
det er på tide at Nærings- og fiskeridepartementet sammen med Finansdepartementet
vil utrede en løsning som gir bedre tilgjengelighet for opplysninger
om aksjeeiere. Komiteen viser til at dette forslaget
støttes av Norsk Redaktørforening i deres høringsuttalelse til Prop.
94 LS (2013–2014). Komiteen vil på denne bakgrunn fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.»
Komiteen mener at det ikke er
nødvendig å endre offentlighetsloven § 26.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at norske skattemyndigheter allerede utveksler store mengder
informasjon med skattemyndighetene i andre land, og at internasjonalt
skattesamarbeid bygger på en forutsetning om at opplysningene holdes
fortrolig. Flertallet viser til at andre land har
strengere forutsetninger om personvern og fortrolighet enn Norge. Flertallet viser
til at OECD har utviklet en standard for automatisk informasjonsutveksling
mellom statene (CRS – Common Reporting Standard) som ytterligere underbygger
behovet for konfidensialitet om skatteopplysninger. Flertallet viser
til at det er viktig at Norge tilfredsstiller de internasjonale kravene
til konfidensialitet om skatteopplysninger, men at det foreløpig
ikke er nødvendig å styrke de konfidensialitetsbestemmelsene som
allerede gjelder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
regjeringen vil opprette et nytt aksjonærregister. I det nye registeret
skal man få tilgang til eierskapsinformasjon, men ikke skattemessige forhold. Disse
medlemmer er svært betenkt over at regjeringen har signalisert
vilje til å begrense innsynsmuligheten. Disse medlemmer vil
understreke at opplysninger om aksjeposter og eierinteresser er
offentlig informasjon, tilgjengelig blant annet gjennom selskapenes
aksjebøker. Disse medlemmer har merket seg kritikken
til så vel endringene som prosessen.
Finansdepartementet legg fram forslag om å etablere
ein heimel for å offentleggjere statsstøtte i form av redusert differensiert
arbeidsgivaravgift. Forslaget har si årsak i at EU-kommisjonen og
EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) har vedteke nye retningslinjer
for regionalstøtte (Guidelines on Regional State Aid for 2014–2020).
Artikkel 135 i retningslinjene stiller krav om at statsstøtte etter
desse retningslinjene blir offentleggjort. Dette inneber mellom anna
at statsstøtte i form av redusert differensiert arbeidsgivaravgift
må gjerast offentleg tilgjengeleg.
Opplysningar om statsstøtte skal gjerast offentleg
tilgjengelege på Internett. Departementet foreslår å gjere opplysningar
om redusert differensiert arbeidsgivaravgift tilgjengelege på skatteetaten.no.
I dag har vi ikkje ein felles nettstad for offentleggjering av opplysningar
om alle ordningar kor det blir gitt statsstøtte i Noreg. Om det
seinare blir etablert ein felles nettstad for offentleggjering av
statsstøtte, vil det bli vurdert om opplysningar om redusert differensiert
arbeidsgivaravgift òg skal gjerast offentlege på denne nettstaden.
Offentleggjeringa må omfatte opplysningar om støttemottakar,
støttebeløp og støtteintensitet. Det er støtte i form av redusert
avgift, dvs. differansen mellom avgift berekna etter full sats og
redusert sats, som må gjerast offentleg. Grunnlaget for utrekninga
av avgifta skal ikkje gjerast offentleg.
Opplysningane skal gjerast offentlege etter avgjerd
om tildeling. Opplysningane må takast hand om i minst ti år og dei
må vere tilgjengelege for publikum utan restriksjonar.
Departementet foreslår at det blir lovfesta
i folketrygdlova at statsstøtte i form av redusert differensiert
arbeidsgivaravgift kan gjerast offentleg, og at det i føresegna
blir presisert at opplysningane kan gjerast offentlege utan hinder av
teieplikt.
Departementet foreslår vidare å lovfeste at
det i forskrift kan bli gitt nærare reglar om gjennomføring av ordninga.
Myndigheita til å fastsetje forskrifta er foreslått lagt til departementet. Føresegna
vil gi heimel til å fastsetje nærare reglar om kva for opplysningar
som skal vere offentlege og om kor og korleis offentleggjering skal
skje. Føresegna vil òg gi heimel for å fastsetje nærare reglar om
når opplysningane skal leggjast ut og om kor lenge opplysningane
skal vere offentleg tilgjengelege på Internett.
Retningslinjene om regionalstøtte tek til å
gjelde frå 1. juli 2014. Departementet foreslår at lovendringa gjeld
frå same tid, dvs. frå 1. juli 2014.
Dei økonomiske kostnadene ved ordninga vil bli dekt
innan skatteetaten sitt ordinære budsjett.
Departementet viser til endring i folketrygdlova § 23-2
nest siste ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet la i Prop. 112 L (2011–2012)
fram forslag til lov om ei ny felles ordning (a-ordninga) for arbeidsgivar
si innrapportering av tilsetjings- og inntektstilhøve m.m. til skatteetaten,
arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Lovforslaget blei vedtatt av Stortinget og a-opplysningslova blei sanksjonert
22. juni 2012. Lova tek til å gjelde frå det tidspunktet Kongen
bestemmer. Ordninga skal etter planen bli innført for dei opplysningspliktige
frå 1. januar 2015.
Av omsyn til dei opplysningspliktige og for
å få til ei mest mulig smidig innføring av ordninga, vil det kunne
vere behov for at det blir gitt særskilte føresegner for einskilde
opplysningspliktige i ein overgangsperiode. Det vil òg kunne vere
behov for nærare reglar om prøvedrift. Departementet foreslår derfor
at det blir gitt ei overgangsføresegn i a-opplysningslova som gir departementet
heimel til i forskrift å fastsetje særskilte reglar om tilpassa
innføring og prøvedrift.
Det blir vist til ny § 12 a i a-opplysningslova. Departementet
foreslår at endringa tek til å gjelde straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Likningslova § 2-1 slår fast at skattekontoret
er likningsstyresmakt i første instans. Landet er delt opp i fem
regionar med eitt skattekontor i kvar region.
Kvart skattekontor består av fleire kontoreiningar.
Sentralskattekontoret for storbedrifter har fram til 31. desember
2013 vore ei kontoreining i regionen Skatt Øst. Eininga har ansvar
for liknings- og avgiftshandsaminga av dei største selskapa og konserna
i landet. Frå og med 2014 er Sentralskattekontoret for storbedrifter
skilt ut som eit eige skattekontor direkte underlagt Skattedirektoratet.
Den organisatoriske endringa er omtala i Prop. 1 S (2013–2014) for
Finansdepartementet side 81.
Likningslova § 2-1 gir føresegner om organiseringa
av skatteetaten. Sentralskattekontoret for storbedrifter er skilt
ut som eit sjølvstendig skattekontor med landsdekkjande verkeområde.
Departementet foreslår derfor ei lovendring slik at den nye organiseringa
vert uttrykkeleg forankra i lova. Det har lenge vore ei særskilt
skatteklagenemnd som handsamar saker som høyrer inn under Sentralskattekontoret
for storbedrifter, nemnd opp av departementet med heimel i likningslova
§ 2-2. Utskiljinga av kontoret til eit eige skattekontor gir ikkje
behov for å endre lovgivinga om nemnda.
Departementet viser til forslag til ny føresegn
i likningslova § 2-1 tredje punktum.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I statsbudsjettet for 2014 blei det vedteke
å frita leasing av elbilar og omsetning av elbilbatteri frå meirverdiavgift
(null-sats), sjå Innst. 4 L (2013–2014). Iverksetjinga blei satt
til den tid departementet fastset. Utsatt iverksetjing blei grunngitt med
at vedtaket kunne reise EØS-rettslege problemstillingar, og at ein
måtte fastsetje dei regeltekniske sidene i forskrift. Finansdepartementet
har no klarlagt dei regeltekniske sidene av saka. Departementet
har i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet også nøye vurdert
fritaka opp mot EØS-avtalen. Etter departementa si meining bør tiltaka
notifiserast til EFTA sitt overvakingsorgan (ESA). Dersom ESA finn
at ein må rekne tiltaka som støtte vil ESA heilt eller delvis kunne
godkjenne dette som lovleg støtte.
Finansdepartementet har i samråd med dei aktuelle
departementa starta arbeidet med å notifisere fritaka for leasing
av elbilar og omsetning av elbilbatteri. I same høve vil departementet
også notifisere det eksisterande fritaket for omsetning av nye elbilar.
Iverksetjinga av dei nye fritaka vert utsett til utfallet av notifikasjonen
er klar.
I statsbudsjettet for 2014 blei det budsjettert
med eit provenytap for fritaka for leasing av elbilar og omsetning
av elbilbatteri på 47 mill. kroner bokført. I anslaget vart det
lagt til grunn at fritaka blei innført frå 1. januar 2014. Provenytapet
i 2014 vert mindre når innføringa av fritaka skjer seinare. Det
er for tidleg å seie når notifikasjonsprosessen kan vere ferdig,
og dermed når ein eventuelt kan setje fritaka i verk. Provenytapet blir
redusert med om lag 28 mill. kroner påløpt og bokført i 2014 dersom
ein set fritaka i verk frå 1. juli 2014. Fordi prosessen med ESA
kan ta tid, kan iverksetjinga likevel bli seinare enn dette.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Selskapa som driv utvinning og røyrleidningstransport
av petroleum på norsk kontinentalsokkel, blir skattlagt etter særreglane
i petroleumsskattelova.
Kostnader til erverv av røyrleidning og produksjonsinnretning
med dei installasjonar som er ein del av eller tilknytt slik innretning,
kan avskrivast lineært med inntil 16 2/3 pst. per år, dvs. over
6 år, jf. petroleumsskattelova § 3 b andre punktum.
For å sikre utbygging av Snøhvit-feltet i Barentshavet
blei det i 2001 vedteke ein særleg regel for avskriving med inntil
33 1/3 pst. per år, dvs. over 3 år, av investeringar i nytt storskala
LNG-anlegg, jf. Ot.prp. nr. 16 (2001–2002). Ordninga blei klaga
inn for EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) med ein påstand om at ho
var i strid med statsstøttereglane. For å sikre ei rask avklaring, og
for å klargjere rammevilkåra for Snøhvit-utbygginga, blei særregelen
i petroleumsskattelova endra til å gjelde nytt storskala LNG-anlegg som
ligg i Finnmark fylke eller i kommunane Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa
eller Kvænangen i Troms fylke, jf. petroleumsskattelova § 3 b tredje
punktum.
Departementet viser til Ot.prp. nr. 84 (2001–2002)
for ein nærare omtale av den geografisk avgrensa særregelen i petroleumsskattelova. Ordninga
blei godkjent av ESA i 2002 og 2006 som ei regional støtteordning
etter EØS-avtalen artikkel 61 tredje ledd.
Gjeldande retningslinjer frå ESA om regionalstøtte
gjeld fram til 30. juni 2014. På det same tidspunktet fell godkjenninga
frå ESA om støtte etter petroleumsskattelova § 3 b tredje punktum bort.
Regjeringa ønskjer å vidareføre den geografiske avgrensa
særregelen i petroleumsskattelova. Da må ordninga notifiserast og
bli godkjend av ESA for ein ny periode.
ESA har fastsatt nye retningslinjer for regionalstøtte
med verknad frå 1. juli 2014. Energisektoren er ikkje lenger omfatta
av dei nye retningslinjene for regionalstøtte. Støtte til denne
sektoren skal i staden bli handsama etter retningslinjene for miljø-
og energistøtte. Retningslinjene frå EU-kommisjonen av 9. april 2014
om miljø- og energistøtte fastset likevel at oppstraums petroleumsverksemd
ikkje er omfatta av reglane.
Utviklinga i reglane om tillaten statsstøtte
gjer det usikkert om ordninga i petroleumsskattelova vil bli godkjend
av ESA for ein ny periode med verknad frå 1. juli 2014. Regjeringa
fortset arbeidet med å kartleggje handlingsrommet for støtte til
energisektoren med sikte på å få støtteordninga i petroleumsskattelova
godkjend etter reglane i EØS-avtalen om statsstøtte.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Ved fjerning av arveavgifta ved lov 13. desember
2013 nr. 110, blei det innført eit kontinuitetsprinsipp ved arv
og gåve. Kontinuitet inneber at mottakar overtek føregjengarens skattemessige
verdi på eigedelar, og andre skatteposisjonar. Etter skattelova
§ 9-7 første ledd gjeld kontinuitetsprinsippet for dødsbu og einearving.
Det følgjer av første ledd andre punktum at det også gjeld for attlevande
ektemake som tek over buet uskifta. Etter arvelova kapittel III
A har også ein attlevande sambuar rett til å ta over visse eigedelar
i uskifta bu. Det er ingen grunn til at attlevande sambuar i uskifta bu
skal komme i ei anna stilling enn attlevande ektemake, og det er
ein feil at sambuar ikkje er nemnd på linje med ektemake i lovteksten
i skattelova § 9-7 første ledd andre punktum. Departementet foreslår
at dette vert retta opp.
Etter skattebetalingslova § 11-5 skal rentetillegg og
rentegodtgjering ved skatteavrekninga reknast ut med rentesats etter
skattebetalingslova § 11-6 andre ledd andre punktum som er lik styringsrenta
i Norges Bank, redusert med 28 pst., dvs. styringsrenta minus skatt.
Som følgje av at skattesatsen for alminneleg inntekt er redusert frå
28 pst. til 27 pst., foreslår departementet at skattebetalingslova
§ 11-5 blir endra slik at det ved utrekninga blir teke utgangspunkt
i styringsrenta, redusert med 27 pst. Departementet foreslår vidare
å endre skattebetalingslova § 11-5 tredje ledd bokstav b då det
ved ein feil er vist til likningsåret i staden for inntektsåret.
Ved lov 13. desember 2013 nr. 122 blei skattebetalingslova
§ 1-1 bokstav c endra ved at lova også omfattar tvangsmulkter etter
lov 19. mai 1933 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter som gjeld motorkjøretøy og båtar § 5a og tollova § 16-16.
Tvangsmulkt etter desse føresegnene gjeld ved bokføringspålegg,
jf. Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 kapittel
18. Skattebetalingslova 1-1 bokstav c omfattar også andre tvangsmulkter.
For desse følgjer det av skattebetalingslova § 10-51 når dei forfell
til betaling. Tilsvarande reglar vart ikkje gitt for dei krav som
vart tatt inn i skattebetalingslova § 1-1 bokstav c ved lov 13. desember
2013 nr. 122. Departementet foreslår no tilsvarande reglar om betaling
i § 10-51, og foreslår dette ved ei endring av § 10-51 bokstav a.
I staden for at det i § 10-51 blir vist til det enkelte krav foreslår
departementet at det blir vist til tvangsmulkter som omhandla i
§ 1-1 bokstav c. Bokstav g i § 10-51 kan da opphevast.
Tollova § 3-3 regulerer meldeplikt for fartøy
til stad i tollområdet. Ved ein inkurie under handsaminga i Stortinget
av Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014 er overskrifta
til § 3-3 blitt misvisande, jf. Innst. 3 S (2013–2014). Departementet
viser til forslag til oppretting av overskrifta til tollova § 3-3.
I samband med budsjettet for 2014 fjerna Stortinget
omregistreringsavgifta for kjøretøy med tillaten totalvekt på 7 500
kg eller meir, sjå Innst. 4 L (2013–2014). Endringa vart gjennomført
ved ei endring i stortingsvedtaket om omregistreringsavgift § 1
avgiftsgruppe c, der ein presiserte at omregistreringsavgifta berre
omfattar motorvogner med tillaten totalvekt inntil 7 500 kg.
Meirverdiavgiftslova § 6-6 andre ledd fritek kjøretøy
som er omfatta av stortingsvedtaket om omregistreringsavgift frå
meirverdiavgift. Det kan derfor sjå ut som om fritaket no ikkje
lenger omfattar kjøretøy med tillate totalvekt på 7 500 kg eller
meir. Dette har ikkje vore meininga. Departementet foreslår derfor
å endre § 6-6 andre ledd slik at det kjem klart fram at fritaket
også omfattar kjøretøy med tillate totalvekt på 7 500 kg eller meir.
Departementet viser til forslag til oppretting av meirverdiavgiftslova
§ 6-6 andre ledd. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde
straks.
Overgangsstønad til einsleg mor og far er lagt om
for nye mottakarar frå 1. april 2014 og for alle mottakarar frå
2017. Stønaden skal skattleggjast som lønnsinntekt, og ikkje som
pensjonsinntekt som tidlegare. Nivået på stønaden er auka frå 2
gonger grunnbeløpet til 2,25 gonger grunnbeløpet for å kompensere
for høgare skatt. Frå same tid er reglane for avkorting av overgangsstønaden
mot arbeidsinntekt endra slik at stønaden vert redusert med 45 pst.
av arbeidsinntekt over halvparten av grunnbeløpet. For mottakarar
av stønaden før 1. april skal stønaden framleis skattleggjast som
pensjonsinntekt. Desse beheld stønadsnivået på 2 gonger grunnbeløpet
og avkortingssats på 40 pst.
Forslag til endringane i skattelova blei fremja
i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Forslag til endringane i nivået for overgangsstønaden
blei fremja i Prop. 198 L (2012–2013). Her står det at endringane
skal gjelde for nye tilfelle, og at dei tidlegare reglane skal gjelde for
einsleg mor og far som har søkt og fyller vilkåra for overgangsstønad
før regelendringane trer i kraft. Utfyllande reglar er gitt av Arbeids- og
sosialdepartementet i forskrift 13. mars 2014 nr. 270 om overgangsregler
i forbindelse med endringer i folketrygdloven kapittel 15 frå 1. april
2014.
Departementet har blitt merksam på at det ikkje er
heilt samsvar mellom føresegna om iverksetjing av endringane i skattelova
og folketrygdlova. For å unngå tvil om kva tilfelle som skal skattleggjast
som lønnsinntekt, vil departementet presisere at endringane i skattereglane
berre gjeld for dei som har motteke overgangsstønad etter satsen
på 2,25 gonger grunnbeløpet. For mottakarar av overgangsstønad som
fell inn under overgangsreglane av 13. mars 2014, skal stønaden
skattleggjast som pensjonsinntekt til og med inntektsåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slike
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 2-1 nytt tredje punktum skal lyde:
Departementet kan oppnevne særskilte skattekontor
for behandling av særskilte skattytergrupper.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjer ein følgjande endringar:
§ 8-8 nr. 3 skal lyde:
3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig
på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av skatteliste kunngjøres. Den
enkelte skattyter skal ha tilgang til opplysninger om søk foretatt
på egen person.
På anmodning skal opplysninger fra skattelisten om den
enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dødsbo,
konkursbo eller domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig utstrekning
gis skriftlig til andre. Når opplysninger gis til andre
etter foregående punktum, skal den enkelte skattyter ha tilgang til
informasjon om hvem som har fått opplysningene utlevert. Skattekontoret
kan gjøre unntak fra plikten til å informere skattyter når opplysningene
gis til offentlig myndighet.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II tek til å gjelde straks,
med verknad frå og med skattelista for inntektsåret 2013.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 23-2 nest siste ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften.
Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk differensiert. Det kan
fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet innen nærmere
angitte næringer. Statsstøtte i form av redusert differensiert
arbeidsgiveravgift kan offentliggjøres uten hinder av taushetsplikt.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om
offentliggjøringen.
II
Endringa under I tek til å gjelde frå 1. juli
2014.
C.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 8-15 andre ledd nytt fjerde og
femte punktum skal lyde:
Inntekter fra aktivitet i forbindelse med solidaransvar
som nevnt i skipsarbeidsloven § 2-4 tredje ledd og omsorgsplikter
som nevnt i skipsarbeidsloven kapittel 8 skattlegges som finansinntekt
etter dette ledd. Forrige punktum gjelder ikke inntekter fra aktivitet
i forbindelse med rederiers plikter og ansvar overfor arbeidstakere
og oppdragstakere i virksomhet som nevnt i § 8-13 om bord på fartøy
som nevnt i § 8-11 første ledd a og b.
§ 9-7 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som
overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses
som arvet.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2014.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein følgjande
endringar:
§ 10-51 bokstav a skal lyde:
a) Tvangsmulkt etter § 1-1 tredje ledd
bokstav c
§ 10-51 bokstav g oppheves.
§ 11-5 skal lyde:
§ 11-5. Rentetillegg og rentegodtgjørelse
ved skatteavregningen
(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetillegget beregnes
med rentesats etter skattebetalingsloven § 11-6 annet ledd annet
punktum, redusert med 27 %. Rentetillegget beregnes
fra 1. juli i inntektsåret for personlige skattytere og fra 15.
mars i året etter inntektsåret for upersonlige skattytere, og fram
til forfallsfristen for første termin av restskatten.
(2) Personlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger
utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) For overskytende forskuddstrekk og overskytende
utskrevet forskuddsskatt innbetalt innen utgangen av inntektsåret,
samt negativ skatt, gis rentegodtgjørelse med rentesats etter §
11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %,
beregnet fra 1. juli i inntektsåret og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd
som blir innbetalt senest 31. mai i året etter inntektsåret, gis
rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert
med 27 %, beregnet fra 31. mai og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt overskytende
forskudd på skatt etter skattebetalingsloven kapittel 7, eller som
får utbetalt negativ skatt som følge av at fastsatt fradrag overstiger
utlignet skatt, gis rentegodtgjørelse etter følgende regler:
a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest
31. mai i året etter inntektsåret overstiger utlignet skatt, gis
rentegodtgjørelse for det overstigende beløpet med rentesats etter
§ 11-6 annet ledd annet punktum redusert med 27 %,
beregnet fra 15. mars i året etter inntektsåret og fram til skatteoppgjøret
blir sendt skattyter.
b) Ved avregning etter forhåndsligning gis rentegodtgjørelse
etter tredje ledd bokstav a bare når avregning skjer senere enn
31. mai i året etter inntektsåret.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteavregningen.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjer ein følgjande endring:
Overskrifta til § 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Meldeplikt om ankomst
til bestemmelsessted i tollområdet
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
F.
Vedtak til lov
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endring:
§ 6-6 andre ledd skal lyde:
(2) Omsetning av kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak
om omregistreringsavgift, er fritatt for merverdiavgift dersom kjøretøyet
har vært registrert her i landet. Fritaket omfatter også
kjøretøy som nevnt i vedtaket § 1 avgiftsgruppe c og som har tillatt totalvekt
på 7 500 kg eller mer. Departementet kan gi forskrift
om at fritaket i dette ledd omfatter andre varer enn selve kjøretøyet
og arbeid som utføres på kjøretøyet.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjer ein følgjande endringar:
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Næringsdrivende og offentlig virksomhet som driver
utleie som nevnt i første eller annet ledd og er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
anses som frivillig registrerte dersom leieforholdet behandles som merverdiavgiftspliktig.
Noverande tredje til sjette ledd blir fjerde til
nytt sjuande ledd
§ 3-11 andre ledd bokstav k skal lyde:
k) utleie av fast eiendom og omsetning av rettighet til
fast eiendom som er omfattet av en frivillig registrering etter
§ 2-3 første, annet, tredje, fjerde og sjette ledd
§ 14-1 tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:
(3) Fellesregistrering og frivillig registrering
etter § 2-3 fjerde til sjette ledd kan tidligst skje med virkning
fra og med den oppgaveterminen den elektroniske søknaden om registrering
blir loggført i mottakssentralen som godkjent. Godkjenning bekreftes ved
elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir, kan
registreringen tidligst skje med virkning fra og med den oppgaveterminen
søknaden ble postlagt.
(4) Frivillig registrering etter § 2-3 første
og annet ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin
som utløp de siste seks måneder før den elektroniske søknaden om
registrering ble loggført i mottakssentralen. Godkjenning bekreftes
ved elektronisk kvittering. Dersom søknaden er levert på papir,
kan registreringen tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin
som utløp de siste seks måneder før søknaden ble postlagt.
(5) Frivillig registrering etter § 2-3 tredje
ledd kan tidligst skje med virkning fra og med en oppgavetermin
som utløp de siste seks måneder før avgiftsbehandling av utleieforholdet
ble tilkjennegitt.
Noverande fjerde ledd blir nytt sjette ledd.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II tek til å gjelde 1. juli
2014
G.
Vedtak til lov
om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven)
I
I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold med mer (a-opplysningsloven)
gjer ein følgjande endring:
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Overgangsbestemmelser
Departementet kan i forskrift gi regler om en frivillig
prøveordning.
Departementet kan i forskrift gi regler som etter vedtak
fritar enkelte arbeidsgivere fra pliktene etter loven i en overgangsperiode.
Vedtak om fritak treffes av Skattedirektoratet, som kan sette vilkår
for å ivareta hensynet bak ordningen.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringar i lov
13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 21. juni 2013 nr. 66 om endringar i lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. gjøres følgende endringar:
Del IV ledd nr. 2 til nytt ledd nr.
4 skal lyde:
(2) Endringen under I gjelder ikke for kostnader til
erverv av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b omfattet
av
a. plan for utbygging og drift etter
petroleumsloven § 4-2 første ledd som er nødvendig for gjennomføringen
av et samlet prosjekt der plan for anlegg og drift etter petroleumsloven
§ 4-3 første ledd, jf. annet ledd, er innkommet til Olje- og energidepartementet
før 5. mai 2013, eller
b. plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3
første ledd, jf. annet ledd, som er nødvendig for gjennomføringen
av et samlet prosjekt der plan for utbygging og drift etter petroleumsloven §
4-2 første ledd er innkommet til Olje- og energidepartementet før
5. mai 2013.
Dette ledd gjelder likevel bare dersom det ikke har
vært produksjonsstart eller driftsstart for plan innkommet til Olje-
og energidepartementet før 5. mai 2013 på det tidspunktet den tilknyttede
planen etter bokstav a. eller b. kommer inn til Olje- og energidepartementet.
(3) Endringen under I gjelder ikke for kostnader til
erverv av driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b beliggende
i en EØS-stat, men som ikke er omfattet av plikten til å levere
plan eller søknad etter petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3. Dette
gjelder likevel bare dersom investeringen er av en slik karakter,
og er kommet i en slik fase, at den ville ha oppfylt ett av alternativene
i ledd nr. 1 bokstav a til d dersom investeringen var omfattet av
petroleumsloven § 4-2 eller § 4-3.
(4) Ledd nr. 1, 2 og 3 gjelder bare
kostnader pådratt senest i året for produksjonsstart for petroleumsforekomsten
eller året for driftsstart for innretningen. Hvis plan eller søknad
etter ledd nr. 1 til 3 gjelder tilleggsinvestering
på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon, omfatter ledd
nr. 1 til 3 bare kostnader pådratt senest i året for driftsstart
for tilleggsinvesteringen.
Noverande ledd nr. 3 i del IV blir nytt ledd nr.
5.
Del IV nytt ledd nr. 6 skal lyde:
(6) Overgangsregelen skal opphøre å gjelde med virkning
for kostnader pådratt fra og med inntektsåret 2021.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai
2013.
I.
Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning
med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet,
med etablering i løpet av 2015.
Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni 2014
Hans Olav Syversen
|
Siri A. Meling
|
leder
|
ordfører
|