EFTA-statene og Colombia undertegnet 25. november
2008 en frihandelsavtale. Avtalen omfatter handel med varer, handel
med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle
rettigheter, konkurranse, tvisteløsning og teknisk bistand.
Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen er å stimulere
til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia vil
gi Norge bedre markedsadgang i Colombia for industrivarer, inkludert
fisk. Frihandelsavtalen innebærer full eliminering av toll for 85
pst. av EFTAs industrivareeksport fra den dagen avtalen trer i kraft. Toll
for de resterende varene fjernes over henholdsvis fire og ni år.
Frihandelsavtalen gir også gode betingelser for eksport av fisk
og marine produkter til Colombia. Norsk eksport av tjenester får
bedre betingelser, inkludert rett til etablering i de fleste sektorer i
Colombia. Norske bedrifter får i tillegg bedre muligheter til å
delta i anbudskonkurranse om offentlige anskaffelser.
Frihandelsavtalen er en avtale mellom Colombia på
den ene siden og EFTA-statene på den andre. Den vil ikke regulere
handelen mellom EFTA-statene. Handelen med ubearbeidede landbruksprodukter
er regulert i en separat bilateral landbruksavtale mellom Norge
og Colombia. Artikkel 1.3 unntar Svalbard fra avtalens virkeområde,
med unntak for handel med varer.
I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter
partene blant annet sitt engasjement og respekt for miljø, grunnleggende
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter, herunder prinsippene
i konvensjoner som partene har tiltrådt under Den internasjonale
arbeidsorganisasjonen (ILO).
EFTA vil, i tråd med etablert praksis, arbeide
for at kapitlet om handel og bærekraftig utvikling tas inn i frihandelsavtalen
i forbindelse med gjennomgang av avtalen i første møte i Den blandede
komité.
Norge og Colombia undertegnet et Memorandum
of Understanding (MoU) om politiske konsultasjoner som inneholder
eksplisitte referanser til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter
17. februar 2014 i Bogotá. MoU-en er ikke direkte knyttet til frihandelsavtalen,
men etablerer en hensiktsmessig mekanisme for jevnlig dialog med
Colombia om arbeidstakerrettigheter.
I og med at frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalen
anses som en sak av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til
ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.
Frihandelsavtalen og den bilaterale landbruksavtalens
hoveddeler i engelsk originalversjon med oversettelse til norsk
følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Vedleggene til avtalene
overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er også tilgjengelig
elektronisk på http://www.regjeringen.no.
Handelen for varer mellom Colombia og Norge er
beskjeden og beløp seg i 2013 til 787 mill. kroner. Norge eksporterte
varer for 222 mill. kroner i 2013, noe som er en økning med hele
71 pst. fra 2012. Norsk eksport til Colombia består i hovedsak av kunstgjødsel
og maskiner. Norge importerer hovedsakelig landbruksprodukter som
kaffe, blomster og frukt fra Colombia. Det er kun et fåtall norske
bedrifter som er etablert i Colombia.
Colombia er det fjerde latinamerikanske landet EFTA
inngår en frihandelsavtale med. EFTA har tidligere inngått frihandelsavtaler
med Mexico, Chile og Peru. Frihandelsavtalen med Colombia legger
til rette for økt økonomisk samkvem med Latin-Amerika.
Situasjonen for menneskerettigheter i Colombia er
alvorlig. De alvorligste overgrepene skjer overfor menneskerettighetsforkjempere
som forsvarer konfliktens ofre, de som arbeider med tilbakeføring
av jord til internt fordrevne, urfolksledere og fagforeningsaktivister.
Alle partene i den komplekse colombianske konflikten, geriljaen,
regjeringshæren og post-paramilitære/illegale væpnede grupper, anklages
for overgrep. Dagens regjering i Colombia berømmes for å erkjenne
problemene i landet og for å ha gjennomført flere viktige reformer
for å styrke rettsstaten og vernet om menneskerettighetene. Gjennomføringskapasiteten
i statsapparatet er imidlertid en utfordring.
Norge har over lengre tid hatt et betydelig
humanitært engasjement i Colombia. De siste årene har det vært bevilget
ca. 80 mill. kroner til humanitære formål, demokratistøtte, menneskerettigheter
og fredsfremmende formål. Regjeringen erkjenner at situasjonen for
menneskerettighetsforkjempere og fagforeningsorganiserte i Colombia
er vanskelig. Derfor har Norge gitt støtte til samarbeidet mellom
LO og CUT (colombiansk LO), til Høykommissæren for menneskerettigheters
kontor i Bogotá, til ILOs arbeid for arbeidstakerrettigheter og
til lokale MR-baserte NGO-er.
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke
regulert i EFTA-konvensjonen. WTOs regelverk forutsetter imidlertid
at frihandelsavtalen skal eliminere toll og andre handelsrestriksjoner
for den vesentlige del av samhandelen. Det er derfor fremforhandlet
individuelle bilaterale avtaler om handel med ubearbeidede landbruksvarer
mellom den enkelte EFTA-stat og Colombia.
I de bilaterale forhandlingene om ubearbeidede landbruksvarer
har det vært en forutsetning at hver avtalepart skal kunne gjennomføre
sin egen nasjonale landbrukspolitikk. Landbruksavtalen medfører
at Norge og Colombia skal gi hverandre tollkonsesjoner på landbruksvarer
(opprinnelsesprodukter fra avtalepartene) som spesifisert i avtalens
vedlegg.
Den bilaterale landbruksavtalen er ellers tilknyttet
bestemmelsene i WTO-avtalen om landbruk. Den bilaterale landbruksavtalen
trer i kraft samtidig som frihandelsavtalen mellom EFTA-statene
og Colombia trer i kraft mellom Norge og Colombia, og opphører dersom
Norge eller Colombia sier opp frihandelsavtalen.
I Prop. 1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og
toll 2014 gis Finansdepartementet fullmakt til å iverksette tollreduksjoner
og andre tollmessige forhold som følger av frihandelsavtaler fremforhandlet
med en annen stat for budsjettperioden 2014. Avtalene med Colombia
vil bli gjennomført ved endring av tolltariffen. De nødvendige endringer
vil også bli gjennomført i Finansdepartementets forskrift av 13. desember
2004 nr. 1702 om preferensielle opprinnelsesregler.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia
og den bilaterale avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge
og Colombia vil ikke medføre budsjettmessige konsekvenser av betydning.
Norske forbrukere vil kunne tjene på økt import fra Colombia gjennom
lavere priser og bredere vare- og tjenesteutvalg. Økt handel med
varer og tjenester vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst for Norge
og Colombia. Ut over vanlige oppgaver i forbindelse med Den blandede
komité samt toll- og opprinnelsesrelaterte spørsmål, vil ikke avtalene
ha administrative konsekvenser av betydning.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia
og avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Colombia
vil bidra til økt handel og verdiskaping. Frihandelsavtalen og avtalen
om handel med landbruksvarer er forelagt samtlige departementer
som alle anbefaler at ratifikasjon finner sted. Nærings- og fiskeridepartementet
tilrår at frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Colombia og avtalen
om handel med landbruksvarer mellom Norge og Colombia ratifiseres.
Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre
Pål Farstad, viser til at frihandelsavtalen mellom EFTA
og Colombia ble signert 25. november 2008, og at avtalen trådte
i kraft mellom Colombia og henholdsvis Sveits og Liechtenstein 1. juli
2011.
Komiteen er meget fornøyd med
at avtalen nå etter nesten seks år kommer til Stortinget for ratifisering.
Det er komiteens mening at avtalen vil kunne åpne
et nytt kapittel i forholdet mellom Norge og Colombia.
Komiteen er kjent med at USA
og Colombia fremforhandlet en frihandelsavtale som ble gjeldende
fra 15. mai 2012, og at frihandelsavtalen mellom EU og Colombia
ble iverksatt fra 1. august 2013. Frihandelsavtalen mellom Norge
og Colombia vil, når den trer i kraft, hindre at norske bedrifter
og selskaper kommer i konkurransevridende situasjoner overfor Colombias
øvrige handelspartnere i USA og EU.
Avtalen inkluderer handel med varer, tjenester, investeringer,
offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, konkurranse,
tvisteløsning og teknisk bistand. Komiteen merker
seg at handelen med ubearbeidede landbruksprodukter er regulert
i en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia, og at samtlige
andre EFTA-land har inngått tilsvarende bilaterale avtaler.
Colombias posisjon i Latin-Amerika har styrket seg
de siste årene, og landet har i samme periode opplevd en økonomisk
vekst som overgår de fleste andre land i regionen. Komiteen merker
seg dette. Colombia har det siste tiåret jobbet intensivt med å internasjonalisere
økonomien blant annet gjennom inngåelse av frihandelsavtaler med
en rekke land. Veksten i direkte utenlandsinvesteringer har også vært
formidabel. Komiteen er kjent med at handelen for
varer mellom EFTA-landene og Colombia og mellom Colombia og Norge
er av relativt begrenset omfang i dag. Norsk eksport til Colombia
omfatter blant annet maskiner og kunstgjødsel, mens Norge importerer
landbruksprodukter som kaffe, frukt og blomster. Det er imidlertid komiteens mening
at inngåelse av en frihandelsavtale har potensial til i betydelig
grad å øke den bilaterale handelen mellom avtalepartene.
Komiteen er positiv til de oppnådde
forhandlingsresultatene, som blant annet innebærer at Colombia fjerner
tollen for de viktigste norske eksportvarene etter at avtalen trer
i kraft. Komiteen er videre positiv til at avtalen
gir Norge betydelig forbedret markedsadgang for industrivarer
og fisk, og at eksport av tjenester fra Norge gis bedre betingelser enn
med WTOs avtale om handel med tjenester (GATS).
Komiteen viser til at handelen
med ubearbeidede landbruksprodukter reguleres i en egen bilateral landbruksavtale. Komiteen mener
det er positivt at Colombia får bedre adgang for sine landbruksprodukter
gjennom denne avtalen enn gjennom det eksisterende GSP-systemet.
Videre merker komiteen seg at avtalen forplikter
partene til å søke ytterligere liberalisering av handelen med landbruksvarer seg
imellom.
For tjenesteområdet merker komiteen seg
at forhandlingsresultatet i det vesentligste svarte til de norske
forventningene. Komiteen vil spesielt trekke frem
skipsfart og maritim sektor som viktig for Norge. Colombia har i
avtalen fjernet alle restriksjoner for internasjonal skipsfart,
samt visse typer innenlandsk sjøtransport. I tillegg muliggjør avtalen at
norske rederier også kan utføre veitransport i Colombia når dette
inngår i det generelle transportoppdraget. Komiteen er
kjent med at norske skipsfartinteresser i Colombia er
relativt beskjedne på det nåværende tidspunkt, men at økt markedsadgang
vil kunne skape større vekst på dette området i fremtiden.
Komiteen viser til at en rekke
petroleumsselskaper, også norske, i økende grad har vist interesse for
Colombia de senere år. Colombia har store forekomster av olje og
gass, og produksjonen har økt. Komiteen er positiv
til at Colombia har forpliktet seg til å sikre markedsadgang for
norske selskaper som tilbydere av et bredt spekter av energirelaterte tjenester.
Komiteen viser til at Colombia
har signert bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler med blant annet
Sveits, Storbritannia og Spania de senere år. Komiteen er
på generelt grunnlag positiv til inngåelse av slike avtaler der
hvor dette er hensiktsmessig og basert på næringslivets behov. Det
er komiteens oppfatning at rettslig bindende investeringsavtaler
bidrar til økt forutsigbarhet og redusert investeringsrisiko for
norsk næringsliv og for investeringslandene. I et globalt og konkurranseintensivt næringsliv
er det særlig viktig at norske bedrifter ikke har svakere investeringsadgang
og -beskyttelse enn konkurrerende bedrifter.
Verdensbankens Doing Business-rapport er en årlig
oversikt og rangering av land som har gjort positive endringer i
rammevilkårene for næringslivet. Komiteen merker
seg at Colombia ifølge Verdensbanken er blant de beste landene i
Latin-Amerika på dette området. Colombia har gjort en rekke positive reformer
de siste årene blant annet knyttet til reduksjon i byråkrati, styrket
etterlevingen av kontrakter og gjort det lettere å etablere bedrifter. Komiteen mener
at det bør vurderes hvorvidt norsk bistand til Colombia i større
grad også bør rettes inn mot tiltak knyttet til næringsliv, investeringer
og handelsfasilitering og at dette kan ses i sammenheng med ratifikasjon
av frihandelsavtalen.
Komiteen er positiv til at regjeringen
i større grad vil samordne og innrette bruken av virkemiddelapparatet
opp mot næringslivets behov i utlandet. I dette mener komiteen at
forutsigbare økonomiske rammevilkår og diplomatisk tilstedeværelse
er av betydning. Komiteen er kjent med at det tidligere har
eksistert et Nordisk Handelskammer i Colombia. Komiteen mener
at et slikt handelskammer, basert på næringslivets behov, kan være
et viktig instrument for både å øke den bilaterale handelen mellom
Norge og Colombia, samt å bistå norske selskaper i Colombia.
Komiteen viser til at Norge gjennom
EFTA har et av verdens mest omfattende nettverk av frihandelsavtaler
med land utenfor EU/EØS. Komiteen er samtidig innforstått
med at flere av landene som EFTA har inngått avtaler med, har til
dels store utfordringer innenfor menneskerettighetsområdet. Dette
gjelder, slik komiteen ser det, også Colombia. Komiteen er
samtidig innforstått med at myndighetene i landet erkjenner og er
åpne for disse utfordringene, og har iverksatt en rekke tiltak for
å bedre situasjonen. Komiteen er kjent med at både USAs
president Barack Obama og EU-kommisjonens president Herman Van Rompuy
har berømmet Colombias regjering for fremskrittene som landet har gjort
innen økonomisk vekst og sosial utvikling de siste årene.
EFTAs ministermøte vedtok sommeren 2010 en felles
plattform for å inkludere miljø og arbeidstakerrettigheter i fremtidige
frihandelsavtaler. Norge og Colombia undertegnet en bilateral Memorandum
of Understanding (MoU) om politiske konsultasjoner med referanser
til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i februar 2014. Komiteen merker
seg dette.
Komiteen er kjent med at Norge
har et betydelig humanitært engasjement i Colombia, både gjennom
bistand til norske, internasjonale og lokale organisasjoner og som
tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom Colombias regjering
og geriljagruppene FARC og ELN. Komiteen støtter
dette engasjementet.
Komiteen merker seg at menneskerettighetsorganisasjonen
Human Rights Watch (HRW) i sin rapport for 2014 slår fast at geriljagruppene
FARC og ELN, til tross for fredsforhandlingene med myndighetene,
fortsetter å begå grove overgrep mot sivile, inkludert drap, bortføringer,
trusler og omfattende rekruttering av barnesoldater. Både FARC og
ELN fortsetter bruken av antipersonell landminer, som ifølge colombianske
myndigheter tok livet av 13 sivile og såret 107 mellom januar og
august 2013. Komiteen merker seg samtidig at det
ifølge HRW har vært en dramatisk reduksjon i påståtte drap begått
av sikkerhetsstyrkene siden 2009.
Komiteen viser til at hovedintensjonen
med frihandelsavtalen er å øke det økonomiske samkvemmet mellom
Norge og Colombia. Avtalen er, slik komiteen ser
det, således ikke primært en avtale som har til hensikt å løse utfordringene
knyttet til menneskerettighetssituasjonen, arbeidstakers rettigheter
m.m. i Colombia. Komiteen viser imidlertid til at
handelsliberalisering kan ha en positiv effekt på beskyttelse av
menneskerettighetene. En studie utført av de to norske forskerne
Eriksen og De Soysa (2009) ved NTNU/PRIO viser at økonomisk frihet, slik
som blant annet måles i den årlige indeksen Economic Freedom of
the World, samvarierer sterkt med bedre vern om menneskerettighetene. Komiteen merker
seg at Colombia er blant landene i Latin-Amerika som har høyest
grad av økonomisk frihet som målt på indeksen. På denne bakgrunn
mener komiteen at frihandelsavtalen med Colombia
vil kunne bedre, heller en svekke situasjonen for menneskerettigheter
og arbeidstakers rettigheter i landet.
Komiteen merker seg at hovedmålsettingen med
frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk
samarbeid mellom partene. Komiteen har merket seg
at handelen med Colombia i utgangspunktet er liten. Da Columbia
er et land i utvikling, er det viktig at en handelsavtale kommer
på plass.
Komiteen viser videre til at
Norge og Colombia har undertegnet et Memorandum of Understanding
(MoU) om politiske konsultasjoner som inneholder eksplisitte referanser
til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter. Komiteen merker
seg at MoU-en ikke er direkte knyttet til frihandelsavtalen, men
at den etablerer en mekanisme for jevnlig dialog med Colombia om
arbeidstakerrettigheter. Ved å sikre MoU vil det bidra til at menneskerettigheter
og arbeidstakerrettigheter blir ivaretatt.
Komiteen ser det som alvorlig
at det fortsatt pågår omfattende overgrep overfor flere sivilsamfunnsorganisasjoner
i Colombia, og har merket seg at situasjonen for menneskerettighetsforkjempere
og fagorganiserte i Colombia er spesielt vanskelig. Komiteen ser
det som positivt at Norge gir støtte til bl.a. ILOs arbeid for arbeidstakerrettigheter
og samarbeidet mellom LO og colombiansk LO (CUT). Komiteen ser
det som positivt at regjeringen varsler at den vil fortsette å benytte
etablerte multilaterale og bilaterale kanaler for å ta opp situasjonen
for menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i Colombia.
Komiteen merker seg også at utenriksministeren
i brev til komiteen datert 13. mai bekrefter at regjeringen aktivt
vil følge opp spørsmål knyttet til arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter
i de kommende konsultasjoner med Colombia. For komiteen er
det viktig at regjeringen holder Stortinget jevnlig orientert om
status for arbeidet knyttet til dette.
Komiteen ser det som positivt
at det er fremforhandlet en MoU som legger til rette for politiske konsultasjoner,
og som har etablert en mekanisme som legger til rette for at norske
myndigheter regelmessig vil kunne diskutere menneskerettigheter
og arbeidstakeres rettigheter direkte med colombianske myndigheter. Komiteen forutsetter
at regjeringen følger dette tett opp.
Komiteen har merket seg synspunktene
som kom fram under høringen om at en ratifisering av avtalen kan
virke forstyrrende på den pågående fredsprosessen. Komiteen merker
seg imidlertid at regjeringen varsler at Norges engasjement i fredsprosessen
skal videreføres og styrkes, og støtter dette. Komiteen merker
seg at statsråden i brevet til komiteen, datert 13. mai 2014, varsler
at for å støtte videre opp om fredsprosessen vil regjeringen videreføre
Norges bidrag gjennom FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner,
samt videreutvikle den nære kontakten med de faglige hovedsammenslutningene og
presidentens menneskerettighetsprogram. Komiteen ser
dette som viktig.
Komiteen viser til at internasjonalt
varebytte og gjensidig forpliktende avtaler om frihandel har hatt
og har meget stor betydning for Norges egen økonomiske utvikling.
Det samme gjelder de fleste av verdens industriland. Komiteen ser
det som viktig at også verdens utviklingsland i større grad kan dra
nytte av gode handelsvilkår, men vil samtidig peke på at utviklings-
og fordelingseffektene også avhenger av de politiske rammevilkårene
i det enkelte land.
Komiteen viser til at forhandlinger
om frihandelsavtaler med stater som preges av mangelfullt utviklet
demokrati og vern om menneskerettighetene, reiser særskilte utfordringer. Komiteen mener
det er viktig med åpenhet og offentlig debatt om innhold og konsekvenser
av internasjonale avtaler generelt – og særlig med land der demokrati
og menneskerettighetsvern står svakt. Komiteen viser
til at det er tilfelle i mange utviklingsland og en rekke land som Norge
allerede har fungerende frihandelsavtaler med.
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia ble
signert i 2008 og trådte i kraft mellom Colombia og Sveits og Liechtenstein
i 2011. Når Norge har ventet med å ratifisere den, har det sammenheng
med menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Den er etter komiteens syn
på flere områder meget alvorlig.
Komiteen vil vise til at man
fra norsk side i de seks årene fra frihandelsavtalen ble signert,
har tatt flere initiativer for å rette søkelyset på menneskerettighetssituasjonen
og på hva som kan gjøres for å forbedre denne.
Komiteen forutsetter at regjeringen
og berørte departementer aktivt vil følge opp og bruke de nye muligheter
som nå er skapt for at Norge kan ta opp og fremme menneskerettighetsvernet
i Colombia med landets myndigheter, herunder ikke minst vilkårene for
menneskerettighetsforkjempere, urfolksledere og fagforeningsaktivister. Komiteen forutsetter
også at Norge viderefører et betydelig humanitært bistandsengasjement
til fremme av demokrati, menneskerettigheter og fred.
Komiteen viser til at frihandelsavtaler
med Mexico, Peru og Chile allerede er på plass, og at Colombia dermed
er det fjerde latinamerikanske landet EFTA inngår en frihandelsavtale
med. Komiteen har for øvrig notert seg at Alltinget
på Island ga sitt samtykke til ratifikasjon av avtalen 15. mai i
år.
Komiteens utkast til innstilling ble 27. mai
2014 oversendt utenriks- og forsvarskomiteen til uttalelse. Utenriks-
og forsvarskomiteen svarer følgende i sitt brev av 4. juni 2014:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
utkast til innstilling datert 27. mai vedrørende Prop. 63 S (2013-2014)
Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene
og Colombia og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia,
begge av 25. november 2008, og har følgende merknader:
Utenriks-
og forsvarskomiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til næringskomiteens utkast til innstilling
til Prop. 63 S (2013-2014) og har ingen ytterligere merknader.
Komiteens
medlem frå Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, viser
til at situasjonen for menneskerettar og arbeidstakarrettar i Colombia
er særs alvorleg. Politiske forfølgingar og drap har vore vanleg
i over 60 år. I følgje høyringsinnspelet frå Norsk Folkehjelp gjekk
talet på drepne fagorganiserte, menneskerettsaktivistar og leiarar
i bonde- og urfolksorganisasjonar opp frå 2012 til 2013. Colombia er
eit av dei farlegaste landa i verda å vere fagorganisert i.
Denne
medlem merkar seg at fagrørsle og sivilsamfunn i Colombia og Noreg
har uttrykt sterk motstand mot avtala. Denne medlem er for handelsavtaler,
men meiner at regjeringa bør føre ein samstemt nærings-, utviklings-
og utanrikspolitikk overfor Colombia, der respekt for menneskerettar
er gjennomgåande integrert.
Denne medlem viser til
at Colombia avviste ei forpliktande avtale med Noreg om menneskerettar og
arbeidstakarrettar. Det er positivt med ein MoU mellom Colombia
og Noreg, men denne gir verken høve til å monitorere eller sanksjonere
utviklinga av situasjonen for menneskerettar og arbeidarrettar framover.
Denne medlem viser til at evalueringar frå arbeidstakarrettsdelen
av frihandelsavtala mellom USA og Colombia, som har ein klausul
om menneskerettar og arbeidarrettar, viser svært dårlege resultat.
Ein evalueringsrapport utført for Kongressen i USA viste at manglande
oppfølging av avtala gjorde at arbeidarrettane i mange tilfelle
har blitt svekka etter at avtala trådde i kraft.
Denne
medlem noterer seg at motstanden mot frihandelsavtaler i Colombia
er omfattande. Motstand mot frihandelsavtala med USA var ein av
hovudparolane i dei store demonstrasjonane i 2013 som var dei største
i nyare colombiansk historie.
Denne medlem noterer
seg at arbeidsforholda i dei eksportretta næringane i landet er
karakterisert av manglande kontraktar, låge lønningar, lange arbeidsdagar
og helsefarlege tilstandar. Høyringsinnspelet frå Handelskampanjen
fortel at etablering av vasskraftanlegg, gruver og plantasjar kan
føre til at urfolk og småbønder blir drive på flukt og fratekne
rettar. Colombia er eit av landa i verda med flest interne flyktningar
og eigarskap til jorda er svært skeivt fordelt.
Denne
medlem viser til at Noreg legg til rette for fredsforhandlingar
mellom colombianske styresmakter og FARC. Denne medlem merkar seg
at det er knytt bekymring til at ei inngåing av frihandelsavtale
vil kunne påverke dei pågåande fredsforhandlingane negativt, då
Noreg inngår ei avtale som er omstridt mellom dei forhandlande partane.
Denne medlem er kjent med at avtala legg opp til symmetrisk
liberalisering og vil understreke at det er uheldig at det blir
stilt like krav til utviklingslandet Colombia og Norge som eit industrialisert
land. Avtala inkluderer investeringar, immaterielle rettar og offentleg
innkjøp i tillegg til handelsliberalisering. Denne medlem meiner
at Colombia som eit utviklingsland skal kunne bruke tilsvarande
politiske verkemiddel som Noreg hadde nytte av då vi utvikla oss
til eit industrialisert velferdsland.
Denne medlem
ser positivt på at Næringskomiteen inviterte til open
høyring om denne avtala. Auka informasjon og debatt vil bidra til
større openheit og ein breiare samfunnsdebatt om frihandelsavtalene.
Denne medlem meiner at grunnleggande menneskerettar,
inkludert arbeidstakarrettar, må bli respekterte og inngå i ein
handelsavtale før Noreg kan ratifisere denne. Denne medlem gir
difor ikkje sitt samtykke til Prop. 63 S (2013-2014) Samtykke til
ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Colombia
og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia, begge
av 25. november 2008.»
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i
ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Colombia
og en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Colombia, begge
av 25. november 2008.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2014
Geir Pollestad
|
Jørund Rytman
|
leder
|
ordfører
|