Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen, Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A. Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, understreker at lovforslaget er et viktig ledd i arbeidet med å bedre reguleringen av finansmarkedene i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen. Lovforslaget innebærer at forvaltere av en rekke kollektive investeringsstrukturer som i dag ikke er underlagt særskilt regulering, blir lovregulert. Det gjelder forvaltere av blant annet aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. I tillegg vil forvaltere av nasjonale fond, herunder hedgefond, som etter gjeldende rett er regulert i verdipapirfondloven, bli omfattet av den foreslåtte nye loven.

Komiteen viser til at PE-fond og hedgefond er måter å gjøre veddemål på likviditet på. Illikvide selskaper skal i utgangspunktet gi høyere avkastning, for å kompensere for at investorene ikke kan selge posisjonene sine umiddelbart. PE-fond og hedgefond kjøper slike selskaper for å nyte godt av høyere avkastning. Det er kurant så lenge fondene ikke selv er avhengige av kortsiktig kapital. De kom i trøbbel da krisen kom og investorer ville ut av fondene, eller meklere trakk tilbake utlån. Det samme skjedde da hedgefondet Long Term Capital Management kollapset i 1998: Markedet falt og investorene ville inn i likvide eiendeler og ut av illikvide eiendeler som fondet satt på. På denne måten kan fondene medvirke til finansiell ustabilitet og forsterke finanskriser.

Komiteen viser til at PE-industrien også har bidratt til gjeldsoppbygging. PE-fondenes virksomhet handler om å kjøpe et selskap, refinansiere det, som regel ved å ta opp mer gjeld, for så å selge det videre til en høyere pris. PE-fondene er kritisert for å strippe selskaper for eiendeler, sparke ansatte og forvalte for kortsiktig profitt på bakgrunn av fradragsberettiget gjeld.

Komiteen viser til at PE-forvalterne selv vil hevde at de sørger for at interessene til administrative ledere og investorer blir mer like, og at de bare tjener penger når deres kunder gjør det bra. De vil hevde at de ikke bare kutter kostnader, men også sørger for at selskapene vokser slik at de kan bli verdt mer.

Komiteen viser til at det likevel er uklart om disse PE-fondene samlet sett gir en positiv samfunnsgevinst, eller om de i snitt faktisk gir meravkastning for investorene, når belåningen og den generelle veksten i aksjemarkedet tas i betraktning. Derfor er det positivt at det foreliggende lovforslaget gir investorene et bedre grunnlag for å vurdere PE-fondenes risiko.

Komiteen viser til at rammevilkårene har vært svært gunstige for alternative investeringsfond de siste 25 årene. De har nytt godt av lave renter, stigende aksjemarkeder og sjeldne økonomiske nedgangstider. Investorer har også søkt dem, for å diversifisere inn i alternative eiendeler. Det er imidlertid ikke sikkert at de neste 25 årene blir like gunstige for disse fondene. Mange investorer er mer forsiktige nå etter finanskrisen, og man kan se tendenser til japanske tilstander, der selskapene reduserer gjelden sin og hamstrer kontanter fremfor å gjøre investeringer. Komiteen viser til at man uansett med bedre lovregulering som sikrer økt åpenhet og gjennomsiktighet, sikrer investorene og samfunnet bedre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til lov om forvaltning av alternative investeringsfond.

Flertallet viser til at forslaget innebærer at alternative fond skal møte strenge krav til åpenhet og styring. I mange tilfeller vil dette innebære at selskapene må ruste opp risikofunksjonen sin, i tillegg til å gjøre markedsføringen og kommunikasjonen sin mer detaljert. Dette vil øke gjennomsiktigheten i markedene og styrke investorvernet.

Flertallet viser til at dette er nødvendige endringer. Noen av årsakene til finanskrisen var mangel på gjennomsiktighet og investorvern og generelt høy belåning. Alternative investeringsfond som private equity (PE) og hedgefond kjennetegnes av nettopp disse karakteristikaene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et formål med direktivet å legge til rette for et internt marked i EØS-området for forvaltning og markedsføring av alternative investeringsfond på tvers av landegrensene. Det åpnes også for markedsføring av alternative investeringsfond, herunder spesialfond, til ikke-profesjonelle kunder. Dette medlem mener at denne kombinasjonen av tiltak vil innebære et betydelig frislipp for forvaltere av alternative investeringsfond, inkludert internasjonale spesialfond (hedgefond). Dermed legger regjeringen opp til at spesialfond, som inntil for bare noen få år siden var forbudt å etablere og markedsføre i Norge, nå skal kunne tilbys ikke-profesjonelle kunder. Da forbudet mot spesialfond ble opphevet, var det en forutsetning at dette kun skulle gjelde profesjonelle aktører. En slik åpning for økt spekulasjon vil øke risikoen for at enkeltpersoner foretar investeringer med stor risiko. Dette kan få uheldige virkninger på både individ- og systemnivå. Dette medlem viser også til høringsuttalelsen fra LO datert 18. juni 2013, som slår fast at «denne type fond var en medvirkende årsak til spekulasjonsbølgen som utløste finanskrisa. Overdreven spekulasjon utløser kriser med massearbeidsledighet til følge, og det er derfor god grunn til å begrense denne aktiviteten mest mulig.» Dette medlem slutter seg til denne kritikken og går imot regjeringens forslag om at alternative investeringsfond skal kunne tilbys ikke-profesjonelle aktører.

Dette medlem viser til at det også i dag er mulig for ikke-profesjonelle kunder å foreta dårlige investeringsvalg med høy og ukjent risiko. Det er likevel vanskelig å se at dette er en god begrunnelse for at flere typer fond med høy eller ukjent risiko skal kunne tillates. Mange av fondene i kategorien alternative investeringsfond framstår som direkte uegnet som investeringsvalg for ikke-profesjonelle kunder. Nær historie viser at bank- og finansnæringen ved flere anledninger har utnyttet privatkunders informasjonsunderskudd ved å overdrive gevinster og underslå farene. Også kjente store banker er dømt for denne typen adferd overfor småsparere. Det er all grunn til å frykte at det i framtiden vil dukke opp flere saker av denne typen.

Dette medlem peker på at selv om det i denne proposisjonen foreslås enkelte begrensninger, vil dette ikke på langt nær være nok til å veie opp for de negative konsekvensene. Å legge til rette for økt spekulasjon vil ikke tilføre økt nytte for samfunnet som helhet. Dette medlem støtter de forslagene til innstramminger som er foreslått i denne proposisjonen, men vil samtidig påpeke at det er nødvendig med en strengere regulering av alternative investeringsfond enn det regjeringen her legger opp til. Det er også nødvendig med forbud mot den mest spekulative typen fond.

Dette medlem viser til LOs høringsuttalelse hvor de tar til orde for å forby rene spekulasjonsfond, gjerne også på europeisk nivå. Det kan eventuelt vurderes unntak dersom det finnes alternative investeringsfond som kan bidra positivt. LO trekker også fram at Norge bør arbeide for dette internasjonalt. Dette medlem støtter innspillet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbud mot spesialfond i Norge.

  • 2. Stortinget ber regjeringen jobbe for et forbud mot rene spekulasjonsfond, som spesialfond, på europeisk nivå.»