I Dokument 12 (2011–2012) er det fremsatt to forslag
om ny § 103 i Grunnloven om rett til å stifte familie. Begge forslagene
behandles i denne innstillingen.
Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak
6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både på bokmål og
nynorsk.
Grunnlovsforslag 34 er fremsatt av Per-Kristian Foss,
Anders Anundsen, Per Olaf Lundteigen og Geir Jørgen Bekkevold og
omhandler en ny § 103 i Grunnloven om rett til å stifte familie
mv.
Forslaget er fremsatt på bakgrunn av forslaget
i Dokument 16 (2011–2012).
Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni 2009
å nedsette et utvalg til å utrede og fremme forslag til en begrenset
revisjon av Grunnloven med det formål å styrke menneskerettighetenes stilling
i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs
rang.
Utvalget ble gitt følgende mandat:
«Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg som
skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven
med det mål å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett
ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets
arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser i anledning
Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014.
Grunnloven regulerer
enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med
enkeltrevisjoner av bestemmelser gjør at både tema og innfallsvinkel
kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger
det flere grunnlovsforslag blant annet om diskriminering, retten
til bolig og rett til asyl.
Det er derfor nødvendig
å se de ulike grunnlovsbestemmelsene om menneskerettigheter i en sammenheng
med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens
forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder
at respektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser
om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.'
Norge
har inkorporert en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner
i sin lovgivning som i dag har forrang i forhold til annen lovgivning,
hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir foretatt
en prinsipiell og samlet vurdering av menneskerettighetenes plass
i Grunnloven, hvor også forholdet til menneskerettslovens forrangsregel
og spørsmålet om rettighetene skal kunne påberopes for domstolene,
trekkes inn.
Hensikten med gjennomgangen vil være
å sikre de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i Grunnloven,
og ikke få en opplisting av enkeltrettigheter, som naturlig hører
hjemme i ordinær lovgivning.
Utvalget vurderer på
dette grunnlag hvordan Grunnlovens vern av menneskerettighetene
bør utformes.
Det forutsettes at den politiske avtalen
som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april 2008
om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008))
ligger til grunn for utvalgets arbeid.
Forslag til
nye bestemmelser skal ta utgangspunkt i norsk grunnlovstradisjon,
og dagens grunnlov skal være retningsgivende med hensyn til tekstens
omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget kan foreslå nødvendige
redigeringsmessige endringer som følge av de materielle endringer
som foreslås.
Utvalgets rapport avgis til Stortingets
presidentskap innen 1. januar 2012.»
Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt:
Inge Lønning (leder),
professor emeritus i teologi ved Universitetet i Oslo og tidligere
president i Lagtinget.
Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident i
Stortinget.
Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Hilde Indreberg, høyesterettsdommer.
Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark.
Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat,
Bergen.
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
ved Universitetet i Oslo.
Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere
utvalgsmedlem Grete Faremo etter at Faremo ble utnevnt til forsvarsminister
høsten 2009.
Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport
til Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som Dokument 16
(2011–2012).
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en
ny § 103 i Grunnloven om ektefellers rettigheter og vern om familien.
Ekteskapet og familien er omtalt i Verdenserklæringen, i SP og ØSK.
Samlet gir disse bestemmelsene uttrykk for at familien er den grunnleggende
enhet i samfunnet, at staten har særlig plikt til å bistå barnefamilier,
at familien har rett til beskyttelse fra staten, at den enkelte
har rett til å stifte familie og selv velge sin ektefelle, og at
ektefeller skal ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i
ekteskap og ved oppløsning av ekteskap.
Utvalget viser til at ordet «familie» i dag
byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent med. Mens
man før gjerne siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien»,
er familielivet i dag preget av større mangfold. Utvalgets mindretall, Kari
Nordheim-Larsen, mente at det ikke bør nevnes særskilt i Grunnloven
at familien er en grunnleggende enhet.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises
det til Dokument 16 (2011–2012) s. 180 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslagene både i
gjeldende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og nynorsk. Stortinget
fattet 21. mai 2012 vedtak om å be presidentskapet legge til rette
for å få utarbeidet nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål
og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg som fikk i mandat
å «utarbeide nye, språklig oppdaterte versjoner av Grunnloven på
tidsmessig bokmål og nynorsk». Utvalget skulle også «omsette grunnlovsforslagene
utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget i Dokument 16 (2011–2012)
til nynorsk, og språklig kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets
forslag utformet på tidsmessig bokmål.»
Forslagene i dette dokumentet bygger på forslaget
i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovsspråkutvalget om
utarbeidelse av språklig oppdaterte tekstversjoner av Grunnloven
på bokmål og nynorsk.
Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsutvalgets
forslag til § 103.
Følgende forslag fremmes:
Ǥ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ A (originaltekst):
§ 103
Familien er en grundlæggende Enhed i Samfundet.
Enhver, som har opnaaet giftefærdig Alder, har Ret til at stifte
Familie, indgaa Ægteskab og opløse Ægteskab i Henhold til nærmere
Bestemmelser givne ved Lov. Ægteskab kan kun indgaaes med Ægtefællernes
Samtykke og frie Vilje.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Familien er en grunnleggende enhet i samfunnet. Enhver
som har oppnådd gifteferdig alder, har rett til å stifte familie,
inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold til nærmere bestemmelser gitt
ved lov. Ekteskap kan bare inngås med ektefellenes samtykke og frie
vilje.
§ 103
Familien er ei grunnleggjande eining i samfunnet.
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett til å skipe familie,
gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare føresegner gjevne i
lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå ektemakane.»
Grunnlovsforslag 35 er fremsatt av Martin Kolberg,
Marit Nybakk. Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland og Trine
Skei Grande og omhandler ny § 103 i Grunnloven (rett til å stifte familie
mv.)
Forslaget fremmes på bakgrunn av forslaget i Dokument
16 (2011–2012) Rapport fra Stortingets menneskerettighetsutvalg
om menneskerettigheter i Grunnloven.
Menneskerettighetsutvalget har foreslått en
ny § 103 i Grunnloven om ektefellers rettigheter og vern om familien.
Ekteskapet og familien er omtalt i Verdenserklæringen, i SP og ØSK.
Samlet gir disse bestemmelsene uttrykk for at familien er den grunnleggende
enhet i samfunnet, at staten har særlig plikt til å bistå barnefamilier,
at familien har rett til beskyttelse fra staten, at den enkelte
har rett til å stifte familie og selv velge sin ektefelle, og at
ektefeller skal ha like rettigheter ved inngåelse av ekteskap, i
ekteskap og ved oppløsning av ekteskap.
Utvalget viser til at ordet «familie» i dag
byr på en del utfordringer som tidligere tider var ukjent med. Mens
man før gjerne siktet til «kjernefamilien» eller «storfamilien»,
er familielivet i dag preget av større mangfold. Utvalgets mindretall, Kari
Nordheim-Larsen, mente at det ikke bør nevnes særskilt i Grunnloven
at familien er en grunnleggende enhet.
Om den nærmere begrunnelsen for forslaget vises
det til Dokument 16 (2011–2012) s. 180 flg.
Forslagsstillerne fremmer forslaget fra mindretallet
i Menneskerettighetsutvalget, Kari Nordheim-Larsen.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
Ǥ 103 oppheves.
Ny § 103 skal lyde:
Alternativ A (originaltekst):
§ 103
Enhver, som har opnaaet giftefærdig Alder, har Ret
til at stifte Familie, indgaa Ægteskab og opløse Ægteskab i Henhold
til nærmere Bestemmelser givne ved Lov. Ægteskab kan kun indgaaes
med Ægtefællernes Samtykke og frie Vilje.
Alternativ B (bokmål og
nynorsk):
§ 103
Enhver som har oppnådd gifteferdig alder, har rett
til å stifte familie, inngå ekteskap og oppløse ekteskap i henhold
til nærmere bestemmelser gitt ved lov. Ekteskap kan bare inngås
med ektefellenes samtykke og frie vilje.
§ 103
Alle som har nådd gifteferdig alder, har rett
til å skipe familie, gifte seg og skilje seg i samsvar med nærare
føresegner gjevne i lov. Giftarmål krev fri vilje og samtykke frå
ektemakane.»