Forslagsstillerne er bekymret for omfanget av den
samlede overvåkningen som norske borgere utsettes for. Hjemlene
for overvåkning er de siste årene betydelig utvidet i norsk lov.
Samtidig har det skjedd en rask utvikling i teknologien og tjenestene
formidlet via data- og telekommunikasjon. Antallet tjenester og
mengden persondata har økt formidabelt. Forslagsstillerne frykter
at overvåkningstrykket på norske borgere har blitt høyere enn ønskelig
og at omfanget av ulovlig overvåkning har økt.
Forslagsstillerne er videre urolige over avsløringene
om omfattende overvåkningsprogrammer rettet mot mennesker verden
over.
Forslagsstillerne mener det trengs en grundig fremstilling
av summen av overvåkning som norske borgere utsettes for. En granskning
og fremstilling bør undersøke hvordan overvåkningen foregår, og
hvordan den har utviklet seg over tid, samt konsekvensene overvåkningen
har for ytringsfrihet, personvern og tilliten i samfunnet.
Forslagsstillerne finner det naturlig at det
også gjøres en vurdering av den offentlige ikke-militære data- og
informasjonssikkerheten, og av næringslivets data- og informasjonssikkerhet.
Forslagsstillerne mener det bør nedsettes en kommisjon
som grundig kartlegger og vurderer overvåkningssituasjonen fra fem
perspektiver:
1. Den enkelte borgers
situasjon, særlig forholdet til retten til privatliv.
2. Overvåkningens innvirkning på ytringsfrihet, personvern
og tillit i samfunnet.
3. Fremmede staters overvåkning av norske borgere.
4. Statlig, ikke-militær data- og informasjonssikkerhet.
5. Næringslivets data- og informasjonssikkerhet, herunder
vern mot industrispionasje.
Forslagsstillerne anser at kommisjonens sammensetning
vil være av stor betydning. Oppdraget er spesielt krevende og berører
kontroversielle politiske spørsmål. Forslagsstillerne mener medlemmene
bør ha variert bakgrunn, og at aktive politikere ikke bør være medlemmer
i kommisjonen. Medlemmene bør ha yrker og posisjoner som muliggjør
frie og uavhengige vurderinger, uten frykt for karriere, stilling
eller fremtidige offentlige oppdrag. Dette gjelder særlig kommisjonens
leder.
Forslagsstillerne mener kommisjonen må sikres adgang
til innsyn i kilder som er unntatt offentlighet, herunder (ikke
uttømmende) arkiver i vid forstand, data- og telenettverk, serverparker
og kontrollsentraler. Kommisjonen må kunne gjennomføre intervjuer/avhør
der de som høres overfor kommisjonen, er unntatt taushetsplikt.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget anmodes om, i henhold til § 18 i Stortingets
forretningsorden, å nedsette en særskilt komité som skal avgi innstilling
til Stortinget om oppnevning av, og mandat for, en kommisjon som
skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske borgere
er utsatt for.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Are Helseth og lederen Martin Kolberg, fra Høyre,
Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen
og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, og fra Miljøpartiet De
Grønne, Rasmus Hansson, er enig med forslagsstillerne i
at det er avgjørende å tilse at all overvåkning foregår lovlig og
er under demokratisk kontroll i Norge. Komiteen mener
at en forutsetning for de hemmelige tjenestene er at de under enhver henseende
er under demokratisk kontroll og demokratisk styring. Den demokratiske
kontrollen utføres av EOS-utvalget, som rapporterer direkte til
Stortinget. Det daglige styringsansvaret er tillagt statsråden,
jf. sikkerhetsloven § 4. Med dette ansvaret følger en rett og en
plikt til å være informert om hva de hemmelige tjenestene i enhver
henseende bedriver, og stå til ansvar overfor Stortinget for dette.
Komiteen mener at den stadige
teknologiutvikling, stiller høye krav til at den demokratiske kontroll
av de hemmelige tjenester kontinuerlig må være i stand til å oppfylle
sitt mandat.
EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med
etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste)
som utøves av offentlige myndigheter, eller under styring av eller
på oppdrag fra offentlige myndigheter. EOS-utvalgets mandat er gitt
i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
(EOS-loven) – og i instruks om kontroll med disse tjenestene (EOS-instruksen).
Lov og instruks ble sist endret i juni 2009. Lov om forebyggende
sikkerhetstjeneste, lov om Etterretningstjenesten og Instruks om
sikkerhetstjeneste i Forsvaret viser alle til EOS-loven og slår
fast at tjenestene er underlagt EOS-utvalgets kontroll.
Utvalgets sentrale oppgave er å kontrollere
at EOS-tjenestene ikke begår urett mot den enkelte. Utvalget skal
påse at tjenestene arbeider innenfor rammen av lov, direktiver og
ulovfestet rett og i samsvar med menneskerettighetene. Kontrollen
skjer primært gjennom inspeksjoner av tjenestenes arkiver, datasystemer
og installasjoner. Kontrollen med enkeltsaker og operasjoner skal
være etterfølgende. Men utvalget har i prinsippet full innsynsrett
og skal holdes løpende orientert om viktige pågående saker.
Noen langsiktige nasjonale, internasjonale og tekniske
utviklingstrekk av betydning for de hemmelige tjenestene ble framhevet
i EOS-utvalgets forrige årsmelding, jf. Dokument 7:1 (2012–2013).
Flere av disse utviklingstrekkene og utfordringene er tydelige også
i dag, og deles av forslagsstillerne. Det gjelder blant annet grensene
og sammenhengene mellom sivile og militære trusler og det sterkere
samarbeidet mellom PST og E-tjenesten, den økende informasjonsutvekslingen
mellom norske og andre lands tjenester og den hurtige teknologiske
utviklingen.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
i årsmeldingen peker på en utvikling i retning av nærmere samarbeid
mellom de hemmelige tjenestene, særlig mellom PST og E-tjenesten.
Dette er et samarbeid som komiteen mener det er viktig
å videreutvikle, men understreker EOS-utvalgets påpekning av at
dette også vil medføre behov for mer og kanskje annerledes kontrollvirksomhet
fra utvalgets side. Komiteen mener det er viktig
dersom Stortinget vedtar nye samarbeidsmønstre og nye hjemler for
mer effektive undersøkelser fra EOS-tjenestenes side, å sikre tilsvarende
styrke på kontrollen med de samme tjenestene.
Komiteen viser til at det i dag
skal foreligge en klar og tydelig ansvarsdeling mellom PST og E-tjenesten. Komiteen vil
understreke at selv om EOS-utvalget i årsmeldingen peker på en utvikling
i retning av nærmere samarbeid mellom de to hemmelige tjenestene,
må en slik utvikling ikke medføre tvil om de respektive hemmelige tjenesters
definerte ansvarsområde.
Komiteen mener EOS-utvalget har
en viktig funksjon som bidrar til å sikre at de hemmelige tjenestene
opererer innenfor lov og instruks, samtidig som kontrollvirksomheten
bidrar til å skape tillit til de hemmelige tjenestene. For å ivareta
tilliten til EOS-tjenestene er det avgjørende at EOS-utvalget har
det mandat og de verktøy som er nødvendig for å utføre sitt oppdrag.
Komiteen mener videre det er
viktig for et liberalt samfunn å ha funksjonelle hemmelige tjenester
som opererer til beste for rikets sikkerhet, kombinert med effektive
kontrollrutiner. Komiteen mener den modellen som
er valgt for kontroll av de hemmelige tjenestene med direkterapportering
fra et uavhengig kontrollorgan til Stortinget, er god.
Komiteen viser til at medlemmene
i den forrige kontroll- og konstitusjonskomiteen, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, 3. juni 2013 sendte brev til presidentskapet.
I brevet ble det vist til komiteens merknader i Innst. 376 S (2012–2013),
jf. EOS-utvalgets årsmelding for 2012, og presidentskapet ble bedt
om å se nærmere på behovet for en justering av hvordan kontrollen
med de hemmelige tjenester fungerer. I brevet ble presidentskapet
særlig bedt om å se nærmere på følgende problemstillinger:
«At EOS-utvalget bør ha ubegrenset adgang til å kreve
innsyn i alle dokumenter utvalget måtte mene er relevante. I dag
har EOS-utvalget ikke hjemmel til å kreve innsyn i departementenes
interne dokumenter, selv om utvalget måtte mene at de er relevante
for kontrollen. Dette innebærer en potensiell begrensing i EOS-utvalgets
kontrollmulighet. Hvem skal foreta den endelige vurderingen av i
hvilken grad det er nødvendig med innsyn i slike opplysninger? Bør
det, i de tilfeller det oppstår tvil eller uenighet mellom utvalget
og tjenesten om utvalgets innsynsrett, for eksempel gis EOS-utvalget
en rett til å bringe spørsmålet inn for Stortinget?
At
prinsippet om at etatene selv kan bestemme overfor utvalget hvorvidt
dokumenter kan av- eller nedgraderes, kan innebære en potensiell
begrensing i EOS-utvalgets rapporteringsmuligheter. Gjennom EOS-loven
§ 9 tredje ledd har EOS-utvalget mulighet til å be om av- eller nedgradering
av dokumenter, men «[h]vis utvalget er i tvil om graderingen av
opplysninger i uttalelse eller meldinger, eller mener at av- eller nedgradering
bør skje, forelegger det spørsmålet for vedkommende etat eller departement.
Forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget». At etatene
selv kan bestemme overfor utvalget hvorvidt dokumenter kan av- eller
nedgraderes, innebærer en potensiell begrensing i EOS-utvalgets
kontrollmulighet, ved at det er etatene og ikke utvalget som har
siste ord i en uenighet.
At alle enheter i Forsvaret
som driver med etterretning følger lovgrunnlaget som E-tjenesten
for øvrig forholder seg til, inkludert etterretningsloven. De ulike
våpengrenene i Forsvaret har egne etterretningsbataljoner, men har
i praksis ikke vært underlagt samme kontroll som de ordinære hemmelige
tjenestene. Hærens etterretningsbataljon ble som kjent kontrollert
etter et konkret tips, ikke etter regulære kontroller fra EOS-utvalget.
Presidentskapet bør vurdere hvordan disse tjenestene bedre og mer
rutinemessig kan innlemmes i den ordinære kontrollen av de hemmelige
tjenestene enn i dag.
Bruk av personer som tidligere
har virket i EOS-tjenestene som bistandspersoner. I dag er det begrensinger
på hvem EOS-utvalget kan benytte seg av i kontrollen av de hemmelige
tjenestene. Tidligere ansatte i de hemmelige tjenestene kan for
eksempel ikke antas som bistandspersoner. Vi ber Presidentskapet
vurdere om dette fortsatt er en hensiktsmessig begrensing, eller
om kontrollen av de hemmelige tjenestene kan bli bedre om denne
begrensingen oppheves.
De hemmelige tjenestenes forhold
til sivile informanter, hva angår forhold som rutiner for hvem som
velges som slike informanter, hvordan de velges mv.
De
hemmelige tjenestenes bruk av sivile informanter er i liten grad
behandlet som selvstendig problemstilling i et kontrollperspektiv.
Presidentskapet bes å vurdere hvorvidt det bør utvikles bedre rutiner
for kontroll av – og dermed grunnlag for – hvordan informanter velges,
hva slags sikkerhet som gjelder for sivile informanter under og
etter deres virke, hva slags kompensasjon de har rett til i arbeid,
og hvilke rettigheter som gjelder for informanter i ettertid.»
Komiteen er kjent med at presidentskapet
er i ferd med å sette ned et utvalg som skal evaluere EOS-utvalgets
arbeid og de rettslige rammer det arbeider innenfor. Utvalget vil
i tillegg få i mandat å se på de problemstillingene som ble påpekt av
medlemmer fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i brev av 3. juni
2013. Komiteen støtter dette.
Komiteen er i likhet med forslagsstillerne
bak representantforslaget opptatt av at de hemmelige tjenester skal
operere med respekt for ytringsfrihet og personvern. Dette er avgjørende
for at tjenestene skal ha tillit i samfunnet. Det er også viktig
for Stortinget at det blir sett nærmere på hvilke muligheter Norge
har for å ivareta statlig, ikke-militær data- og informasjonssikkerhet,
så vel som næringslivets data- og informasjonssikkerhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener imidlertid
at det ikke er behov for å sette ned en egen kommisjon for å belyse
disse spørsmålene, slik det foreslås i representantforslaget. Etter flertallets oppfatning
kan perspektivene som fremsettes i representantforslaget ivaretas
ved en utvidelse av mandatet til utvalget som skal evaluere EOS-utvalget.
Komiteen ber om at
det nye utvalget som skal evaluere EOS-utvalget blir gitt i oppgave
å drøfte følgende forhold:
Gjennomgang av EOS-utvalgets
mandat og verktøy
Struktur for samarbeidet mellom EOS-utvalget og
de hemmelige tjenestene
Norges mulighet for kontroll av de hemmelige tjenesters
forvaltning av personvernet, og næringslivets data- og informasjonssikkerhet
Hvordan sikre norsk demokratisk kontroll
av fremmede staters overvåkning av norske borgere
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne, mener forslaget om å nedsette en
egen kommisjon eller utvalg som skal undersøke og vurdere summen
av overvåkning som foregår, er interessant. Flertallet mener
det er viktig å undersøke hvordan overvåkningen foregår i dag, for
å vurdere eventuelle konsekvenser for ytringsfrihet, personvern
og tilliten i samfunnet. Utviklingen i samfunnets digitale sårbarhet
bør beskrives, med vekt på beredskap mot ulykker og alvorlige anslag
mot vår sikkerhet. Dersom disse spørsmålene ikke kan bli tilstrekkelig
belyst av presidentskapets arbeid, ber flertallet regjeringen
vurdere om det er behov for et slikt utvalg, og i så fall hvilken
form det bør ha.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er viktig at mandatet til utvalget som skal evaluere EOS-utvalget,
blir utvidet, og dette medlem støtter en slik utvidelse. Dette
medlem mener det likevel er behov for en kommisjon eller
utvalg som foreslått i representantforslaget, som har et mye bredere mandat
enn utvalget som skal evaluere EOS-utvalget. Dette medlem fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget anmodes om, i henhold til § 18 i Stortingets
forretningsorden, å nedsette en særskilt komité som skal avgi innstilling
til Stortinget om oppnevning av, og mandat for, en kommisjon som
skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen som norske borgere
er utsatt for.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget anmodes om, i henhold til § 18 i
Stortingets forretningsorden, å nedsette en særskilt komité som
skal avgi innstilling til Stortinget om oppnevning av, og mandat
for, en kommisjon som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen
som norske borgere er utsatt for.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:9 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken
om en kommisjon som skal undersøke og vurdere den samlede overvåkningen
som norske borgere er utsatt for – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. mars 2014
Martin Kolberg
|
Jette F. Christensen
|
leder
|
ordfører
|