Det vises til dokumentet der det fremmes forslag om
at Stortinget ber regjeringen om å foreta en grundig utredning med
sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland
av kullselskaper, og legge fram utredningen i forbindelse med den
varslede stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond våren
2014.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sissel Knutsen Hegdal, Sigurd Hille og Heidi
Nordby Lunde, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B.
Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at dokumentet har vært oversendt finansministeren til
uttalelse. Svaret fra finansministeren av 31. januar 2014 er vedlagt
denne innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at finanskomiteen nylig behandlet Dokument 8:6 S (2013–2014)
fra representantene Snorre Serigstad Valen, Karin Andersen, Bård
Vegar Solhjell og Heikki Eidsvoll Holmås om å fase ut investeringene
i fossil energi i Statens pensjonsfond utland. Et av forslagene
i nevnte representantforslag var å be regjeringen om en vurdering
av om det vil være riktig å fase ut investeringer i kull, herunder
utvinning og elektrisitetsproduksjon, gitt målet om å unngå en global
oppvarming på mer enn 2 grader. Vurderingen og forslag legges fram
i forbindelse med den førstkommende meldingen om forvaltningen av
Statens pensjonsfond.
Det er langt på vei det samme forslaget som gjentas
i Dokument 8:16 S (2013–2014) fra stortingsrepresentantene Jonas
Gahr Støre, Marianne Marthinsen og Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet.
Verd å merke seg er imidlertid at Arbeiderpartiet ikke
støttet det ovennevnte forslaget i Dokument 8:6 S (2013–2014), jf.
Innst. 96 S (2013–2014).
Flertallet viser til at et stort
flertall, komiteens medlemmer fra alle partier unntatt Sosialistisk Venstreparti,
slo fast i Innst. 96 S (2013–2014) at eventuelle endringer av fondets
retningslinjer skal skje i forbindelse med den årlige forvaltningsmeldingen
som legges frem hver vår. Flertallet vil derfor påpeke
at det er lite realistisk å be regjeringen om å foreta en grundig utredning
med sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond
utland (SPU) av kullselskaper, og legge fram utredninger i forbindelse med
den varslede stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
våren 2014, all den tid den varslede stortingsmeldingen vil bli
lagt fram kort tid etter at Stortinget har behandlet denne innstilling. Flertallet legger
til grunn at det realistiske tidspunkt for å komme tilbake med vurderinger
av investeringer i kullselskaper derfor er våren 2015.
Flertallet viser til at det i
mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er slått fast
i § 2-1, første ledd:
«Forvaltningen av investeringsporteføljen skal bygge
på målet om høyest mulig avkastning, jf. § 1-2 tredje ledd. God
avkastning på lang sikt anses å være avhengig av en bærekraftig
utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand samt
velfungerende, legitime og effektive markeder.»
Det vises videre til Retningslinjer for observasjon
og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland. Vurderingen
har til nå vært at det ikke er grunnlag for negativ filtrering av
selskaper som produserer kullkraft eller petroleum fra fondet. Eierskapsutøvelse
og påvirkning har vært vurdert som en mer effektiv strategi for
å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer enn utelukkelse.
Flertallet vil også påpeke at
fondets størrelse har vokst betydelig siden de etiske retningslinjene
ble innført. Fondet har vokst fra om lag 850 mrd. kroner ved utgangen
av 2003 til om lag 5 000 mrd. kroner ved utgangen av 2013. Dette innebærer
naturlig nok at fondet er langt mer eksponert i selskaper som produserer
kullkraft og petroleum i dag enn i 2003. I tillegg kommer det faktum
at de globale klimautslippene har økt med om lag 35 pst. i det samme
tidsrommet fra ca. 25 000 mill. tonn til 35 000 mill. tonn CO2. Det aller meste av utslippene skyldes
fossile energikilder som petroleum og kull.
Flertallet mener det er riktig
å ha økt oppmerksomhet på temaer som potensielt kan påvirke langsiktig
avkastning og risiko. Klimaendringer er et slikt tema, og det er
riktig å fortsette å ha oppmerksomhet på dette, både i arbeidet
med investeringsstrategien og i den løpende forvaltningen. Flertallet legger
til grunn at regjeringen rapporterer om arbeidet med disse spørsmålene
i forbindelse med de årlige meldingene. Flertallet har
merket seg at dette også er et tema i rapporten fra Strategirådet for
SPU om hvordan arbeidet med ansvarlig investeringspraksis kan styrkes,
og at rådet anbefaler forskning på slike temaer. Flertallet har også
merket seg at Norges Bank har klimarisiko som ett av sine satsingsområder
i eierskapsutøvelsen. Flertallet mener på denne bakgrunn
at en bør medvirke til forskning som kan avdekke den finansielle
risikoen ved SPUs investeringer i olje- og kullselskaper, sett i
sammenheng med oljens betydelige andel i Norges økonomi for øvrig.
Det er naturlig at kunnskap om denne risikoen blir gjenstand for
regjeringens vurderinger i de årlige stortingsmeldinger om fondets
virksomhet.
Flertallet mener regjeringen
bør vurdere opprettelse av et eget mandat innen fornybar energi med
de samme krav til forvaltning som andre investeringer i SPU. Flertallet imøteser
også oppfølgingen av regjeringens mål om et eget investeringsprogram
med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i
fattige land og framvoksende markeder.
Flertallet mener videre at det
er fornuftig å foreta en ny gjennomgang av om utelukkelse av kull-
og petroleumsselskaper kan være en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse
og påvirkning gjennom SPU for å adressere klimaspørsmål og bidra
til endringer fram i tid. Det er naturlig at gjennomgangen bygger
på konklusjonene fra behandlingen av anbefalingene fra Strategirådet
for SPU om å styrke arbeidet med ansvarlige investeringer.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe.
Gruppen skal vurdere om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper
framstår som en mer effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning
for å adressere klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid.
Ekspertgruppen skal også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse
av denne type selskaper. Ekspertgruppens anbefalinger inngår som
en del av grunnlaget for stortingsmeldingen om forvaltningen av
Statens pensjonsfond våren 2015.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
utgangspunktet for arbeidet med investeringsstrategien i Statens
pensjonsfond utland (SPU) er å søke høyest mulig avkastning over
tid innenfor moderat risiko. God finansiell avkastning over tid
antas å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig
og samfunnsmessig forstand, og av velfungerende, effektive og legitime
markeder.
Disse medlemmer viser til ansvars-
og rolledelingen mellom eier og forvalter og mellom de ulike organene
som fører tilsyn og kontroll med fondet, som er redegjort for i
flere meldinger til Stortinget, jf. Meld. St. 27 (2012–2013) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2012. Disse medlemmer viser
videre til at det er bred enighet i Stortinget om rammeverket for
forvaltningen, jf. Innst. 424 S (2012–2013). Disse medlemmer sier
seg enig med forslagsstillerne i at denne ansvarsfordelingen, der
enkeltvurderinger om lønnsomhet og risiko er tillagt Norges Bank,
bør ligge fast.
Disse medlemmer viser videre
til omtalen av SPU i Meld. St. 27 (2012–2013) og merker seg at investeringsstrategien
er blitt kontinuerlig endret og utviklet siden 1996. Disse
medlemmer er tilfreds med at det i 2004 ble innført etiske
retningslinjer for fondet og at disse ble gjennomgått i 2009. Det
har dermed i over ti år vært etablert praksis for at det skal finnes
etiske grenser for hva SPU skal kunne investere i. Disse
medlemmer viser til at SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksis
som fremmer god selskapsstyring og tar hensyn til samfunnsmessige
og miljømessige forhold, i tråd med beste praksis internasjonalt.
En ansvarlig investeringspraksis støtter opp under målet om å oppnå
god avkastning over tid, i tillegg til å være en forutsetning for
oppslutningen om forvaltningen av fondet i den norske befolkningen.
Disse medlemmer mener det er
naturlig at de etiske standardene for fondet over tid utvikles i tråd
med samfunnets utvikling og folkets holdning til hva som er etisk
bærekraftig. Disse medlemmer mener at signaleffekten
av hva SPU skal kunne investere i, er stor, og viser til at SPUs
retningslinjer påvirker andre investorer. Derfor påligger det fondet
et spesielt ansvar for å ha en investeringsstrategi som er etisk
forsvarlig.
Disse medlemmer sier seg enig
med forslagsstillerne i at det er naturlig at oppmerksomheten på
klima i eierskapsutøvelsen intensiveres ytterligere i årene som
kommer.
Disse medlemmer har merket seg
at begrepet «kullselskaper» kan forstås på ulike måter. Selskaper
som har økonomiske interesser i kullutvinning varierer fra gruveselskaper
som utelukkende utvinner kull, gruveselskaper som utvinner kull
i tillegg til andre mineraler, energiselskaper som omsetter kull
til elektrisk kraft og selskaper som benytter seg av kull for å
produsere andre produkter.
Disse medlemmer merket seg Etikkrådets innlegg
under høringen, der det ble synliggjort to tilnærminger til utelukkelse
av kullselskaper fra fondets investeringsportefølje. Den ene er
en sektorvis tilnærming der fondet ikke investerer i selskaper som
bidrar til kullproduksjon, jf. de etiske retningslinjene for investeringer
i tobakksindustrien. Den andre er en tilnærming som tar sikte på
å redusere CO2-utslippene fra sektoren ved
å etablere en norm for hvilke selskaper det kan investeres i basert
på et fastsatt tak for hvor mye av selskapets CO2-utslipp
som stammer fra kull.
Under høringen informerte Norges Bank Investment
Managements (NBIM) direktør Yngve Slyngstad om at eierskapet i selskaper
som driver kullgruvedrift har vært synkende, men at man gjennom
eierskap i andre typer gruveselskaper, i elektrisitetsproduksjon
og i annen industri har eierinteresser i en rekke selskaper som
bruker og produserer kull. Et regelverk som begrenser SPUs mulighet
til å investere i «kullselskaper» vil derfor kreve klare avgrensninger.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at SPU bør trekkes ut av kullselskaper som har som hovedoppgave
å utvinne kull. Når det gjelder andre typer kullselskaper, ber disse medlemmer regjeringen
om å utrede en eventuell etablering av en norm for hvilke selskaper det
kan investeres i basert på et fastsatt tak for hvor mye av selskapets
CO2-utslipp som stammer fra kull.
Disse medlemmer ber regjeringen
gjøre en særskilt vurdering av uttrekk av SPU fra kullgruveselskap
i forbindelse med årets melding til Stortinget om forvaltningen
av Statens pensjonsfond.
Disse medlemmer merker seg ønsket
fra samarbeidspartiene om å nedsette en ekstern ekspertgruppe. Disse
medlemmer støtter forslaget. Disse medlemmer er
enige med samarbeidspartiene om at det er riktig å ha økt oppmerksomhet
om temaer som potensielt kan påvirke langsiktig avkastning og risiko, herunder
SPUs totaleksponering mot fossil energi. Disse medlemmer mener
imidlertid at denne strategiske vurderingen ikke bør stå i veien
for at Stortinget allerede nå kan gi klar beskjed til regjeringen
om å iverksette de påkrevde prosesser for å trekke SPU ut av investeringer
i kullgruveselskaper som har som hovedoppgave å utvinne kull, allerede
i forbindelse med årets stortingsmelding.
Disse medlemmer registrerer den
manglende viljen fra både regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre til å inngå et bredt forlik i en viktig sak som forvaltningen
av SPU. Disse medlemmer er overrasket over det lave
ambisjonsnivået fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Disse medlemmer slutter seg til
det uforpliktende forslaget samarbeidspartiene har fremmet, og fremmer
i tillegg følgende to forslag:
«Stortinget ber regjeringen i vårens stortingsmelding
om forvaltningen av Statens pensjonsfond å varsle at Statens pensjonsfond
utland trekker seg ut av kullgruveselskaper som har som hovedoppgave
å utvinne kull.»
«Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe.
Gruppen skal utrede hvordan en muliggjør å trekke ut investeringene
til Statens pensjonsfond utland av øvrige kullselskaper, herunder
en norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets CO2-utslipp som stammer
fra kull, og hvordan en kan styrke eierskapsutøvelsen og påvirkningen
i de selskapene en forblir investor i.»
Klimautfordringene er en av vår tids
største globale utfordringer, og komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at FNs klimapanel
Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)s femte hovedrapport
slår fast at man er sikrere enn noensinne på at befolkningens utslipp
påvirker jordens klima, og at tidsvinduet for å snu den globale
utslippstrenden er smalt dersom man skal ha mulighet til å nå togradersmålet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til forvaltningsmeldingen om Statens pensjonsfond
utland 2012, der Kristelig Folkeparti og Venstre skrev følgende:
«Disse medlemmer vil utrede den finansielle og
klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert
i olje- og kullselskaper.»
Disse medlemmer viser til at
merknaden ikke fikk støtte fra noen av de rød-grønne partiene. Først
etter at Arbeiderpartiet har gått ut av flertallsregjeringen, mener
partiet at tiden er inne for å fremme et liknende forslag, riktignok
begrenset til kull. Når samarbeidspartiene offentliggjør at de vil
utrede uttrekk fra både kull og petroleumsselskaper, velger Arbeiderpartiet
å støtte det. Hvis de rød-grønne partiene hadde støttet forslaget
fra Kristelig Folkeparti og Venstre om å utrede dette i fjor vår,
kunne en hatt utredningen på bordet nå i 2014.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker
på at klimautfordringene er vårt tids største utfordring. Dette
medlem viser til at FNs klimapanel Intergovernmental Panel
on Climate Change (IPCC)s femte hovedrapport slår fast at det er
hevet over tvil at klimaet på jorda endrer seg, og at det er ekstremt sannsynlig
at dette skyldes utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet.
IPCC slår videre fast at tidsvinduet for å snu den globale utslippstrenden
er smalt om man skal ha mulighet til å nå det såkalte togradersmålet.
Dette medlem vil peke på at det
ikke er utslipp fra kull alene som forårsaker global oppvarming, men
fossile energikilder generelt. Ifølge Det internasjonale energibyrået
(IEA) må to tredeler av kjente fossile reserver bli liggende urørt
om verden skal ha en mulighet til å unngå at den globale temperaturen
stiger mer enn to grader. En bærekraftig og reell løsning på klimaproblemet
forutsetter at olje- og gassproduserende land som Norge erkjenner
at også olje og gass er en del av problemet. Dette medlem mener
det politiske flertallet i Norge i lang tid har vist en mangel på
slik erkjennelse i utforming av innenlands og utenlands klimapolitikk.
Det er nødvendig med en gjennomgang for å på sikt redusere Statens
pensjonsfond utlands eksponering mot all fossil energi, ikke bare
kull.
Dette medlem vil påpeke at den
viktigste begrunnelsen for det etiske rammeverket for pensjonsfondets
investeringsunivers er å sikre at fellesskapets midler blir forvaltet
i tråd med grunnleggende og allment anerkjente etiske prinsipper.
Dette medlem viser til at et
de facto likelydende forslag ble fremmet og behandlet i Stortinget
i slutten av 2013, og registrerer med glede at oppslutningen i Stortinget
om en mer restriktiv politikk for investeringer i kull på kort tid
har økt. Dette medlem viser i den forbindelse til forslagene
som ble fremmet i Dokument 8:6 S (2013–2014) Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Snorre Serigstad Valen, Karin Andersen,
Bård Vegar Solhjell og Heikki Eidsvoll Holmås om å fase ut investeringene
i fossil energi i Statens pensjonsfond utland, samt til Innst. 96
S (2013–2014).
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering som
tar sikte på å trekke Statens pensjonsfond utland ut av investeringer
i rene fossilselskaper i forbindelse med årets behandling av melding
til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.»
«Stortinget ber regjeringen inkludere en utreding med
sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland
av øvrige fossilselskaper i mandatet til ekspertgruppen, herunder en
norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets virksomhet som kommer fra sterkt forurensende utvinningsmetoder
som tjæresand, og hvor eksponert selskapet er for brå endringer
i oljeprisen.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i vårens stortingsmelding
om forvaltningen av Statens pensjonsfond om å varsle at Statens
pensjonsfond utland trekker seg ut av kullgruveselskaper som har som
hovedoppgave å utvinne kull.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe.
Gruppen skal utrede hvordan en muliggjør å trekke ut investeringene
til Statens pensjonsfond utland av øvrige kullselskaper, herunder
en norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets CO2-utslipp som stammer
fra kull, og hvordan en kan styrke eierskapsutøvelsen og påvirkningen
i de selskapene en forblir investor i.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen gjøre en vurdering som
tar sikte på å trekke Statens pensjonsfond utland ut av investeringer
i rene fossilselskaper i forbindelse med årets behandling av melding
til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen inkludere en utredning med
sikte på å trekke ut investeringene til Statens pensjonsfond utland
av øvrige fossilselskaper i mandatet til ekspertgruppen, herunder en
norm for utelukkelse fra investeringer basert på hvor stor andel
av selskapets virksomhet som kommer fra sterkt forurensende utvinningsmetoder
som tjæresand, og hvor eksponert selskapet er for brå endringer
i oljeprisen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
1. Stortinget
ber regjeringen sette ned en ekspertgruppe. Gruppen skal vurdere
om utelukkelse av kull- og petroleumsselskaper framstår som en mer
effektiv strategi enn eierskapsutøvelse og påvirkning for å adressere
klimaspørsmål og bidra til endringer fram i tid. Ekspertgruppen skal
også gi råd om kriterier for eventuell utelukkelse av denne type
selskaper. Ekspertgruppens anbefalinger inngår som en del av grunnlaget
for stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond
våren 2015.
2. Dokument 8:16 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Marianne Marthinsen
og Torstein Tvedt Solberg om å utrede Statens pensjonsfond utlands
investeringer i kullselskaper – vedlegges protokollen.
Jeg viser til Finanskomiteens brev av 16. januar 2013
vedlagt ovenfor nevnte representantforslag.
Representantene foreslår følgende:
«Stortinget ber regjeringen
foreta en grundig utredning med sikte på å trekke ut investeringene til
Statens pensjonsfond utland i kullselskaper, og legge fram utredninger
i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om forvaltningen av
SPU våren 2014»
Jeg støtter representantenes syn om at SPU ikke skal
være et redskap i utenrikspolitikken eller annen sektorpolitikk.
Jeg er også enig i representantenes utgangspunkt om at det etablerte rammeverket
for forvaltningen av SPU, med en klar ansvars- og rolledeling mellom
eier og forvalter, skal ligge fast.
Det er bred politisk oppslutning om hovedlinjene
for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Investeringsstrategien
for SPU skal bygge på et robust faglig grunnlag som er godt dokumentert
og kommunisert, blant annet gjennom årlige stortingsmeldinger om
forvaltningen av fondet og behandlingen av disse. SPU skal forvaltes
ut fra et ønske om høyest mulig finansiell avkastning over tid gitt
en moderat risiko. Det er også bred enighet om at fondet innenfor
rollen som finansiell investor skal opptre som en ansvarlig investor
og at vi skal ha enkelte etiske minstekrav til selskapene vi investerer
i.
Ordlyden i forslaget kan forstås slik at en
vedtar at «kullselskaper» skal utelukkes fra pensjonsfondet, men
at departementet skal komme tilbake med en avgrensing. Endringer
i forvaltningen av fondet bør bygge på et faglig solid fundament.
Jeg mener vi ikke har tilstrekkelig grunnlag for å fatte det foreslåtte
vedtak nå.
Spørsmålet om utelukkelse kan blant annet ikke løsrives
fra spørsmålet om avgrensing. Avgrensingen bør følge av hva som
er formålet med utelukkelsen. Det bør vurderes nærmere.
Representantene skriver at det er et klima-
og miljøperspektiv som ligger til grunn for forslaget om ikke å
investere i kullselskaper. Samtidig står det: «SPU
er et fond eid av det norske folk, og som samfunn er man ikke likegyldige
til hvor og hvordan fondet investerer, særlig i lys av at fondet
er ment å vare i generasjoner». Det kan derfor også være et
ønske om å ikke tjene penger på visse typer produksjon, en mer etisk
begrunnelse, som ligger til grunn. Ingen av disse mulige formålene
gir i seg selv noen enkel avgrensing av hvilke selskaper som eventuelt
skal utelukkes.
Aksjeinvesteringene i SPU er basert på at fondet eier
en liten andel av hele verdens aksjemarkeder. Det medfører at vi
på sikt kan forvente en avkastning og risiko som tilsvarer utviklingen
i verdens aksjemarkeder. Det bør foreligge tungtveiende grunner
for å avvike fra denne strategien. Det taler også for et bredere beslutningsgrunnlag.
Det ville være en styrke for arbeidet med dette spørsmålet
om en først kunne utrede formålet om utelukkelse, og gitt formålet
vurdere utelukkelse opp mot andre virkemidler. En bør da ha med
seg at når SPU selger, vil noen andre kjøpe. Et nedsalg i de «kullselskapene»
som en eventuelt avgrenser til vil i seg selv verken påvirke produksjonen
eller etterspørselen av kull i verden.
Mange av de viktige tiltakene som skal sørge
for at klimamålene nås ligger utenfor finansmarkedene. Etterspørselen
etter karbonintensive produkter vil påvirkes kanskje særlig ved
tiltak som øker prisen på karbonutslipp. Jeg viser til regjeringens
klimapolitikk. I det tilfelle karbonpris eller reguleringer endres
i klimapositiv retning må en med visse forbehold forvente at markedet
vil bidra til at kapitalen går til de mest bærekraftige virksomhetene.
Før en setter i gang en bred vurdering av formål og
avgrensing bør en videre ha med seg at den etiske dimensjonen har
vært vurdert før. I NOU 2003:22 Forvaltning for fremtiden skrev
det såkalte Graverutvalget:
«Utvalget mener at det
ikke er grunnlag for negativ filtrering av selskaper som produserer kullkraft
eller petroleum fra fondet. Utvalget vurderer at eierskapsutøvelse
og påvirkning vil være en mer effektiv strategi for å adressere
klimaspørsmål og skape endringer enn utelukkelse.»
Utvalget skrev i tillegg at:
«Energiproduksjon basert
på fossile brensler er uomtvistelig miljøbelastende. Like uomtvistelig er
norske myndigheters arbeid for å redusere utslipp av klimagasser
gjennom internasjonalt forpliktende avtaler. Spørsmålet er likevel
om dette gir et tilstrekkelig grunnlag for å hevde at slik produksjon
er så uetisk at man absolutt ikke vil medvirke til den, spesielt
i lys at den norske stat har store eierandeler i to norske oljeselskaper
og er eier av betydelige olje- og gassressurser og infrastruktur
på norsk sokkel.»
Det kan nå være gode grunner til å vurdere konklusjonen
om kullkraft på nytt. Også mer generelt er klimaendringer et område
vi skal ha søkelys på også i forvaltningen av SPU. Viktige rettesnorer
for dette arbeidet må være at prioriteringene gjøres i lys av SPUs
finansielle målsetting eller de overordnede etiske begrensningene vi
har valgt for forvaltningen av fondet.
Det kan for eksempel være hensiktsmessig for
en investor som SPU å søke å påvirke selskapene i porteføljen til
å håndtere den klimarisiko som selskapene selv mener de er utsatt
for på en god måte, slik Norges Bank gjør gjennom forventningene
de stiller til hvordan bedrifter møter klimautfordringen. Dette
er et av satsingsområdene i Norges Banks eierskapsutøvelse, og banken
har i flere år samarbeidet med andre investorer om selskapers håndtering
av klimarisiko. Norges Bank var en av investorene som i oktober
2011 skrev under på «2011 Global Investor Statement on
Climate Change». Banken er også medlem av Carbon Disclosure
Project (CDP), som fremmer selskapsrapportering på klimaområdet.
Norges Bank skriver blant annet i sitt forventningsdokument
at «et markedsbasert avgiftssystem for klimagassutslipp
kan redusere den langsiktige risikoen forbundet med klimaendringer.
Det kan legge til rette for en bedre fordeling av kapital og ressurser
som igjen bidrar til å redusere klimagassutslipp og hjelpe markeder
med å tilpasse seg klimaendringer. NBIM støtter reguleringstiltak
og industristandarder som gjør grønne investeringer mer lønnsomme
og reduserer fondets langsiktige risikoeksponering.»
Banken følger opp forventningene gjennom årlige
statusrapporter. Norges Banks arbeid er rettet mot sektorer, herunder
også kullsektoren, som står for en høy andel av de globale klimagassutslippene,
og som vil være spesielt påvirket av reguleringer som tillegger
klimagassutslipp en økonomisk kostnad. I en vurdering av eventuelle
miljøeffekter av fondets investeringer er det nok nettopp gjennom
bedret praksis hos selskapene i porteføljen over tid, fondet ev.
kan bidra. Det er samtidig vanskelig å måle den isolerte virkningen
av eierskapsarbeidet Norges Bank gjør.
Jeg mener derfor at det er lite hensiktsmessig
å fatte et vedtak om at «kullselskaper» skal utelukkes fra pensjonsfondet
nå. Jeg mener at vi først må utrede nærmere om slike selskaper skal
utelukkes. Gjennomgangen over viser at det ikke er opplagt. Departementet
vil derfor arbeide videre med spørsmål om investeringer i «kullselskaper».
Vi vil omtale dette arbeidet i årets stortingsmelding om forvaltningen
av Statens pensjonsfond, men det vil ikke være tid til å legge fram
en bred gjennomgang av spørsmålet her. Jeg legger derfor opp til
å komme tilbake til spørsmålet også i neste års melding om forvaltningen
av Statens pensjonsfond, som etter planen legges fram våren 2015.
På bakgrunn av overstående mener jeg representantforslaget
ikke bør tas til følge.
Oslo, i finanskomiteen, den 4. mars 2014
Hans Olav Syversen
|
Trygve Slagsvold Vedum
|
leder
|
ordfører
|