2.1 Sammendrag

Endringene i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven foreslås for å gjennomføre nye regler om nemndbehandling av tvister mellom finansforetak og deres kunder. De foreslåtte reglene vil for det første innebære hjemmel for Kongen til å bestemme i forskrift at finansforetak skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1. Det foreslås også at et finansforetak skal, dersom det ikke følger en uttalelse fra en klagenemnd i tvist med en forbrukerkunde, dekke egne og motpartens nødvendige sakskostnader ved domstolsbehandling i første instans av samme tvist mellom de samme partene. Dette vil gjelde tilsvarende for behandling i høyere rettsinstanser dersom finansforetaket er den ankende part. Forslagene er bygget på utkast og initiativ fra Banklovkommisjonen og Finanskriseutvalget, jf. henholdsvis NOU 2011:8 og NOU 2011:1.

Etter lovforslaget kan Kongen bestemme at finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap (finansforetak) skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1. Dersom et foretak blir pålagt tilslutning til en klagenemnd, kan det innebære kostnader for foretaket, f.eks. ved at driftskostnadene til nemnden finansieres av de tilsluttede foretakene. Slik tilslutning kan imidlertid ha en ikke ubetydelig verdi både for foretakets kunder og for foretaket selv.

Finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i sin disfavør, risikerer etter lovforslaget å måtte dekke forbrukernes rettskostnader. De senere årene har det vært få tilfeller der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør i nemnden for banksaker under Finansklagenemnda, både i absolutte og relative termer. De fleste av tilfellene de senere årene der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør, knytter seg til uttalelser i de tre forsikringsnemndene under Finansklagenemnda, der det som nevnt i kapittel 2 i proposisjonen er en bransjenorm om dekning av sakskostnader. De direkte økonomiske virkningene av en bestemmelse i tråd med lovforslaget kan på denne bakgrunn antas å være begrensede. En slik bestemmelse vil også få direkte virkning for et begrenset antall forbrukere, i den grad utviklingen fremover ikke blir vesentlig annerledes enn utviklingen de senere årene.

Bestemmelsen om dekning av sakskostnader kan gjøre det mer attraktivt for forbrukerkunder å henvende seg til en nemnd og få sin sak behandlet der. Følgelig kan antall saker for nemndene øke. Finansforetakenes plikt til å dekke eventuelle sakskostnader ved en etterfølgende domstolsbehandling dersom forbrukeren har fått medhold i nemnden, kan videre innebære at finansforetaket finner det hensiktsmessig å benytte større ressurser i hver enkelt nemndsak. Nemndene kan bli viktigere for rettspraksisen på de fagområdene nemndene opererer på hvis finansforetakene i større grad etterlever nemnduttalelser i sin disfavør.

Se proposisjonens kapittel 2 for omtale av forslag med bestemmelser om nemndbehandling av tvister.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til endringer i finansieringsvirksomhetsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirfondloven for å gjennomføre nye regler om nemndbehandling av tvister mellom finansforetak og deres kunder.