Statens pensjonsfond ble med virkning fra 1. januar
2006 etablert som en overbygning over Statens pensjonsfond utland
(SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Statens pensjonsfond
har ikke eget styre eller egen administrasjon, og er ingen juridisk
person. SPU og SPN forvaltes av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet
innenfor mandater fastsatt av Finansdepartementet.
I denne meldingen legger Finansdepartementet fram
resultater for og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2012. Samtidig legges det fram vurderinger av investeringsstrategien,
og det gjøres rede for arbeidet med å videreutvikle rammeverket
for forvaltningen.
Fondet oppnådde et godt resultat i 2012. Avkastningen
av SPU var 13,4 pst. og av SPN 12,2 pst., før fradrag for forvaltningskostnader.
Avkastningen av SPU er målt i fondets valutakurv, mens avkastningen av
SPN er målt i norske kroner. Den aktive forvaltningen både i Norges
Bank og Folketrygdfondet bidro positivt til avkastningen. Forvaltningskostnadene
i SPU og SPN utgjorde i 2012 henholdsvis 0,06 pst. og 0,09 pst.
av gjennomsnittlig kapital. Ved utgangen av året var den samlede
verdien av Statens pensjonsfond 3 961 mrd. kroner, en økning på
520 mrd. kroner sammenliknet med verdien ved inngangen til året.
Resultatene gjenspeiler den gode utviklingen
i verdens aksje- og obligasjonsmarkeder i 2012. Aksjekursene steg
gjennom året, blant annet som følge av at pengepolitiske tiltak
i euroområdet bidro til økt risikovillighet blant investorene. Videre
bidro fall i rentene på statspapirer med lang løpetid til kursstigning
og høy avkastning på obligasjoner.
Det er fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske
utviklingen internasjonalt. En må være forberedt på at verdien av
fondet vil kunne svinge betydelig i årene som kommer.
Avkastningen i 2012 var vesentlig bedre enn
departementets langsiktige forventninger, men godt innenfor det
som må regnes som normale svingninger i avkastningen fra år til
år. Fra januar 1998 til desember 2012 er det oppnådd en gjennomsnittlig
årlig avkastning før forvaltningskostnader på 5,0 pst. i SPU og
6,6 pst. i SPN. Svingningene i avkastningen har vært betydelige.
I løpet av denne 15-årsperioden har den årlige avkastningen variert
mellom -23 pst. og 26 pst. for SPU, og mellom -25 og 34 pst. for
SPN.
Etter fradrag for inflasjon og forvaltningskostnader
har den gjennomsnittlige realavkastningen av SPU fra januar 1997
til desember 2012 vært 3,2 pst., mot 2,7 pst. målt ved utgangen
av 2011. Den realiserte realavkastningen er nokså nær forventningen
om 4 pst. realavkastning over tid, gitt normale svingninger i gjennomsnittlig
avkastning.
Resultatene som er oppnådd i forvaltningen av SPU
siden 1998 viser at avkastningen av obligasjoner i denne perioden
har vært historisk høy og høyere enn for aksjer. Dette innebærer
at investorene ikke er blitt kompensert for den risikoen som følger
av at aksjer gjennomgående svinger mer i verdi enn obligasjoner.
De siste 15 årene har rentenivået gjennomgående falt samtidig som
finansmarkedene har vært gjennom flere store kriser.
Selv om totalavkastningen i fondet varierer
mye fra år til år, er de løpende inntektene fra aksjer, obligasjoner
og eiendom i form av utbytte, rentekuponger og leieinntekter mer
stabile. De løpende inntektene til SPU utgjør for tiden i størrelsesorden
110 mrd. kroner per år eller om lag 3 pst. av fondskapitalen, mens
de løpende inntektene til SPN utgjør om lag 6 mrd. kroner, svarende
til knapt 4,5 pst. av kapitalen.
Siden det første innskuddet i SPU i 1996 var
den samlede avkastningen av fondets investeringer ved utgangen av
2012 på 1 087 mrd. kroner, etter fradrag for forvaltningskostnader.
Avkastningen av investeringene i SPN siden januar 1998 utgjør 136
mrd. kroner. Den høye avkastningen i kroner sett i forhold til SPNs
nåværende størrelse må ses i sammenheng med innfrielse av kontolån
i desember 2006 til en verdi av 101,8 mrd. og tilbakebetaling av
et tilsvarende beløp til staten. Dette førte til at fondets kapital
ble om lag halvert.
Departementet legger vekt på en kostnadseffektiv
forvaltning av Statens pensjonsfond. Sammenlikninger med andre fond
viser at forvaltningskostnadene for SPU og SPN er lave. Fra 1999
til 2012 har de årlige forvaltningskostnadene i SPU falt fra 0,09
pst. av kapitalen til 0,06 pst., mens de i SPN har økt fra 0,02
pst. til 0,09 pst. Økningen i forvaltningskostnader i SPN må blant
annet ses i sammenheng med nedjusteringen av kapitalen i 2006, jf.
ovenfor, og en betydelig økning i kostnader til nye styringssystemer
i Folketrygdfondet, jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2010.
Investeringsstrategien for Statens pensjonsfond bygger
på formålet med fondet, oppfatninger om finansmarkedenes virkemåte
og hvilke særtrekk og fortrinn fondet kan ha. Utgangspunktet for
arbeidet med strategien er å søke høyest mulig avkastning over tid
innenfor moderat risiko. Departementet legger vekt på fondets rolle
som ansvarlig investor. God finansiell avkastning over tid antas
å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig
forstand, og av velfungerende, effektive og legitime markeder.
Statens pensjonsfond har en svært lang tidshorisont.
Fondet har ikke klart definerte forpliktelser, og det er lite sannsynlig
at staten vil behøve å ta ut store beløp av fondet over en kort
tidsperiode. Disse særtrekkene gir fondet i utgangspunktet større
evne til å bære risiko enn mange andre investorer.
Fondets investeringsstrategi kjennetegnes særlig ved
at en søker å utnytte fondets lange tidshorisont og tjene på risikopremier
over tid, ved en bred spredning av investeringene, en ansvarlig
investeringspraksis, kostnadseffektivitet, et moderat innslag av aktiv
forvaltning og en klar styringsstruktur. Det gjøres nærmere rede
for investeringsstrategien til SPU i kapittel 2 i meldingen, og
for strategien til SPN i kapittel 3.
Fondets investeringsstrategi er basert på vurderinger
av forventet avkastning og risiko på lang sikt og at en må akseptere
en viss risiko for å oppnå tilfredsstillende forventet avkastning
over tid. Erfaringene fra forvaltningen av SPU og SPN de siste årene viser
at en må være forberedt på perioder med betydelig uro i markedene,
der fondenes investeringer kan svinge mye i verdi. En har evnet
å holde fast ved investeringsstrategien selv om det har vært betydelige
svingninger i fondets avkastning. I avsnitt 2.5 i meldingen er det
gjort nærmere rede for analyser av risikoen i SPU.
Over tid er det gjort flere viktige valg i strategien for
SPU. Fondets investeringer er gradvis blitt utvidet til å inkludere
nye typer investeringer, land og selskaper. Ved å øke aksjeandelen
fra 40 pst. til 60 pst. har forventet avkastning og risiko økt.
I Meld. St. 15 (2010–2011) trakk departementet opp
perspektiver for videreutvikling av strategien for SPU. Det ble
blant annet pekt på at SPU har en vesentlig lavere andel investert
i unoterte aksjer og infrastruktur enn andre store fond internasjonalt.
Videre ble det vist til at fondets størrelse og lange tidshorisont
gjør det naturlig å vurdere slike investeringer. Samtidig var vurderingen
at det er usikkert om SPU vil kunne oppnå tilfredsstillende risikojustert
avkastning etter kostnader av slike investeringer. Departementet
la vekt på å bygge erfaring fra det største og mest utviklede unoterte
markedet, markedet for fast eiendom, først. Det ble samtidig pekt
på at SPUs særtrekk gjør det naturlig å komme tilbake til spørsmålet om
unoterte aksjer og infrastruktur senere.
I 2012 vedtok departementet flere endringer
i investeringsstrategien for SPU, jf. Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2011. Det ble fastsatt en ny, forenklet
referanseindeks for obligasjonsporteføljen. Noen typer statsrelaterte
og pantesikrede obligasjoner ble tatt ut av referanseindeksen, samtidig
som den ble utvidet med statsobligasjoner fra framvoksende økonomier.
Det ble fastsatt en ny geografisk fordeling av referanseindeksen for
aksjer som innebar en bredere spredning av investeringene. Endringene
innebar i sum et skift i referanseindeksens fordeling på geografiske
regioner. Endringene gjennomføres over tid. Høsten 2012 fastsatte departementet
en ny regel for rebalansering i SPU som innebar forenklinger og
økt åpenhet i forvaltningen, jf. Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet 2013.
I årets melding legges det ikke opp til større
endringer i fondets investeringsstrategi. Derimot drøftes flere
sider ved strategien og vi følger opp beslutninger som er tatt de
senere årene.
Et tema i årets melding er sammensetningen av aksjeinvesteringene
i SPU og egenskapene ved strategier som søker å utnytte systematiske
risikofaktorer. Ett eksempel på en slik faktor er «verdi», som viser
til at selskaper med lav verdsettelse over tid har hatt høyere avkastning
enn selskaper med høy verdsettelse. Et annet eksempel er «størrelse»,
som viser til at små selskaper over tid har hatt høyere avkastning
enn store selskaper. I avsnitt 2.2 i meldingen gjøres det rede for
analyser av systematiske risikofaktorer i fondets aksjeportefølje
og det drøftes hvordan investeringer rettet mot slike risikofaktorer
eventuelt kan gjennomføres.
Departementets vurdering er at referanseindeksen
for SPU ikke bør justeres for systematiske risikofaktorer. Eventuelle
strategier for å utnytte systematiske risikofaktorer bør være del
av Norges Banks operative forvaltning.
Et annet tema i meldingen er om referanseindeksen
for obligasjoner i SPU bør forenkles ytterligere ved å ta ut såkalte
realrenteobligasjoner, i tråd med Norges Banks råd i brev til departementet
9. august 2012. Dette spørsmålet drøftes i avsnitt 2.3 i meldingen.
Analysene departementet har foretatt så langt tyder på at slike
obligasjoner fortsatt bør inngå i referanseindeksen til SPU. Det
kan imidlertid bli aktuelt å vurdere dette spørsmålet på nytt senere,
i lys av en bredere vurdering av hvordan endringer i inflasjon kan
påvirke avkastning og risiko i fondet samlet sett.
Norges Bank er i ferd med å bygge opp en portefølje
av eiendomsinvesteringer i SPU. I avsnitt 2.4 i meldingen legger
departementet fram analyser av avkastning og risiko som sammenlikner
ulike måter å investere i eiendom på. Analysen tar for seg egenkapitalinvesteringer
i unotert eiendom og i noterte eiendomsselskaper.
Departementet legger vekt på at midlene i Statens
pensjonsfond skal forvaltes på en ansvarlig måte. Forvaltningen
må derfor innrettes slik at vi oppnår god avkastning over tid, samtidig
som vi ivaretar rollen som ansvarlig investor.
Arbeidet med ansvarlig investeringspraksis,
herunder eierskapsutøvelsen og observasjon og utelukkelse av selskaper,
er en integrert del av forvaltningen av fondet og er nærmere omtalt
i avsnitt 4.4. Det er høstet bred erfaring fra dette arbeidet de
siste ti årene, og strategien for ansvarlig investeringspraksis er
blitt utviklet over tid. De etiske retningslinjene ble innført i
2004. Retningslinjene ble evaluert i 2009. Evalueringen tilsa at
det skulle legges større vekt på muligheten for å bidra til positive
endringer i selskapers atferd, og at samvirket mellom eierskapsutøvelsen
og utelukkelse av selskaper burde styrkes. I 2010 ble det fastsatt
et nytt mandat til Norges Bank for ansvarlig investeringspraksis
og nye retningslinjer for observasjon og utelukkelse.
Departementet har som ambisjon at alle deler
av forvaltningen av SPU og SPN skal være i tråd med ledende praksis
internasjonalt. Departementet arbeider derfor videre med strategien
for ansvarlig investeringspraksis, se også Meld. St. 17 (2011–2012).
Departementet ga i januar 2013 Strategirådet
for SPU i oppdrag å lage en rapport om fondets overordnede strategi
for ansvarlig investeringspraksis. Det er opparbeidet verdifull
kompetanse i Etikkrådet, Norges Bank og Finansdepartementet. Strategirådet
skal i sin rapport blant annet vurdere hvordan de samlede ressursene
og kompetansen best kan utnyttes for å styrke arbeidet med ansvarlig
investeringspraksis. Et viktig utgangspunkt for arbeidet er en ambisjon
om å lukke eventuelle avvik fra beste praksis internasjonalt slik
at fondet er en pådriver for utviklingen. Rådet kan foreslå endringer
det mener kan styrke arbeidet med ansvarlig investeringspraksis,
herunder operasjonelle og institusjonelle endringer. Rapporten blir
lagt fram høsten 2013. Mandatet til Strategirådet er nærmere omtalt
i avsnitt 4.4 i meldingen.
En bred forankring av forvaltningen av Statens pensjonsfond
er viktig for at vi evner å stå fast ved den langsiktige strategien,
særlig når det er uro i markedene. En langsiktig og god forvaltning
er en forutsetning for at inntektene fra petroleumsressursene skal komme
både dagens og kommende generasjoner til gode.
Departementet legger vekt på at risikoen som
tas i forvaltningen av fondet kommuniseres, styres og kontrolleres
på en klar og god måte. Samtidig viser erfaringene at det er krevende
å avdekke alle former for risiko. I avsnitt 4.3 er det gjort rede
for kontrollberegninger av avkastningstall og uavhengige gjennomganger
av rammeverk og prosesser for styring og kontroll av risiko.
Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred
tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond. Departementet
søker å legge til rette for en bred debatt om viktige sider ved
fondets investeringsstrategi. Vesentlige endringer legges fram for
Stortinget. En grundig beslutningsprosess er en styrke for investeringsstrategien.
Sammen med den løpende rapporteringen fra Norges
Bank og Folketrygdfondet er denne meldingen ment å bidra til åpenhet
og bred debatt om forvaltningen av fondet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar
omtalen til orientering og viser til de respektive merknader nedenfor. Komiteen viser til
at det ble avholdt åpen høring 30. april 2013 som ledd i behandlingen
av saken. Særskilt inviterte høringsinstanser var Finansdepartementet
ved finansminister Sigbjørn Johnsen, Norges Banks representantskap
ved leder Reidar Sandal, Norges Bank ved sentralbanksjef Øystein
Olsen, Norges Bank Investment Management (NBIM) ved direktør Yngve Slyngstad
og Folketrygdfondet ved styreleder Erik Keiserud og direktør Olaug
Svarva.
Komiteen viser til meldingen
som er lagt fram om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2012 som
omtaler resultater og vurderinger av forvaltningen i 2012 og videreutvikling
av fondets investeringsstrategi framover.
Komiteen viser til at fondet
oppnådde et godt resultat i 2012. Avkastningen av SPU var 13,4 pst.
og av SPN 12,2 pst, før fradrag for forvaltningskostnader. Ved utgangen
av året var den samlede verdien av Statens pensjonsfond 3 961 mrd.
kroner, en økning på 520 mrd. kroner sammenlignet med verdien ved inngangen
til året. Det har vært betydelige svingninger i fondets verdi de
senere årene. Også i framtiden forventes det at verdien på fondet
kan svinge. På grunn av størrelsen og en langsiktig horisont har
fondet i utgangspunktet større evne til å bære risiko enn mange
andre investorer. En forutsetning for at vi skal evne å stå fast
ved den langsiktige strategien, er åpenhet rundt beslutninger og
bred tillit til forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Komiteen viser til at utgangspunktet
for arbeidet med investeringsstrategien for Statens pensjonsfond
er høyest mulig avkastning over tid til moderat risiko. Det legges
stor vekt på at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte. I 2004
ble det derfor innført etiske retningslinjer for fondet. Retningslinjene
ble evaluert i 2009 og 2010. Departementet innførte nye retningslinjer
for ansvarlig investeringspraksis 1. mars 2010, som avløste de etiske
retningslinjene av 2004. Dagens retningslinjer for uttrekk og observasjon
er en del av dette, og innebærer at selskaper der det er en uakseptabel
risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for
brudd på grunnleggende etiske normer, utelukkes fra fondet. Komiteen viser
til at departementet har som ambisjon at alle deler av forvaltningen
av SPU og SPN skal være i tråd med ledende praksis internasjonalt.
Som et ledd i dette arbeidet ga departementet i januar 2013 Strategirådet
for SPU i oppdrag å lage en rapport om fondets overordnede strategi
for ansvarlig investeringspraksis. Strategirådet skal blant annet
vurdere hvordan Etikkrådet, Norges Bank og Finansdepartementet best
kan utnytte sine samlede ressurser og kompetanse for å styrke arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis.
Statens pensjonsfond ble etablert i 2006 som
en overbygning over Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens
pensjonsfond Norge (SPN). Den første pengeoverføringen til SPU ble
gjort i 1996, da fondet het Statens petroleumsfond. Bakgrunnen for
etableringen av fondet var en bred politisk enighet om at oljeinntektene
skulle fases gradvis inn i økonomien i stedet for kortsiktig disponering
i hvert års statsbudsjett. Fra 2001 har bruken av petroleumsinntektene vært
underlagt handlingsregelen som innebærer at disse, målt ved det
strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, over tid skal være lik
forventet realavkastning av SPU, anslått til 4 prosent av fondskapitalen.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og
produksjonstoppen er antakeligvis passert, jf. Meld. St. 12 (2012–2013)
Perspektivmeldingen 2013. En ansvarlig forvaltning av pensjonsfondet
sikrer at fremtidige generasjoner får ta del i inntektene fra denne midlertidige
inntekten. I statsbudsjettet for 2013 er det lagt opp til et strukturelt,
oljekorrigert underskudd på 125,3 mrd. kroner. Komiteen understreker
at dette øker handlingsrommet på statsbudsjettet betydelig og muliggjør
en sterkere satsing enn det som ellers ville vært mulig på blant
annet velferd, infrastruktur, forskning, utdanning og helse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
har vært bred politisk tilslutning til handlingsregelen. Dette sikrer
forutsigbarhet i budsjettpolitikken og en langsiktig forvaltning
av de finansielle verdiene. Å begrense bruken av oljeinntekter er
også viktig av hensyn til konkurranseutsatt industri, som vil kunne
få betydelige utfordringer med en kraftig styrket krone.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at petroleumsinntektene investeres i dag for å legge til
rette for framtidig velstand og velferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse
medlemmers merknader til Perspektivmeldingen, hvor disse
medlemmer understreket at den veksten i handlingsrommet
som økte oljeinntekter gir, skal brukes i tråd med Stortingets føringer
fra handlingsregelen 2001. Dette innebærer prioritering av investeringer
i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer flere ganger de siste årene har tatt til orde for
at det bør foretas en vurdering av om den valgte organiseringen
av Statens pensjonsfond utland er optimal sett i forhold til fremtidige
utfordringer og til de mål som er satt for forvaltningen, og ønsker
en utredning av alternative måter å organisere fondet på. En slik
vurdering bør også omfatte spørsmålet om det i fortsettelsen skal
være ett eller flere fond. Disse medlemmer mener
fortsatt at dette er en aktuell problemstilling og fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland foreta en utredning av
alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet om
etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank slik at Hovedstyret
i større grad kan konsentrere kompetansen om kapitalforvaltning
eller en modell hvor forvaltningen av SPU skilles fra Norges Bank,
samt om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
ved flere anledninger påpekt svakheter ved handlingsregelen. Disse
medlemmers hovedinnvending er at regelen ikke skiller mellom
forbruk og investeringer. Disse medlemmer mener man
må ha en regel, men at denne må holde samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer utenfor, og at disse kan gjennomføres ut fra en kapasitetsbetraktning. Disse
medlemmer viser til mer utfyllende omtale av dette i Representantforslag
8:105 S (2011–2012) om et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken,
jf. Innst. 37 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener også det
er viktig å begrense bruken av oljeinntekter av hensyn til konkurranseutsatt
industri, som vil kunne få betydelige utfordringer med en kraftig
styrket krone. Men en del tiltak, som investeringer i infrastruktur,
kan være pressdempende og styrke norske bedrifters konkurransekraft.
Slikt tar handlingsregelen ikke innover seg, og regelen blir etter disse
medlemmers syn for naiv.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å redusere klimautslippene og mener det bør etableres
et investeringsfond med formål om å investere i bedrifter og prosjekter
innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende
og miljøvennlig energiteknologi.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter
og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt
på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom
sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.»
Dette medlem viser til behovet
for en grundigere gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske
retningslinjer for statsobligasjoner, der åpenhetskriterier hos
utstederlandene ligger til grunn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny og
mer grundig gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer
for statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene
ligger til grunn.»
Dette medlem viser til representantforslagene
Dokument 8:22 S (2009–2010) og Dokument 8:62 S (2012–2013) fremmet
av representanter fra Kristelig Folkeparti. Dette medlem viser
til at det i disse representantforslagene foreslås at regjeringen foretar
en grundig vurdering av hvilke ressurser som etikkarbeidet i Statens
pensjonsfond utland vil kreve de nærmeste år, og at regjeringen
fremmer forslag om økte ressurser til etikkarbeidet i Statens pensjonsfond
utland.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at store inntekter fra petroleumssektoren
har bidratt til at den norske stat nå forvalter en betydelig finansiell
formue gjennom SPU. Disse medlemmer mener formålet
med SPU er en lønnsom forvaltning av fellesskapets formue, som sikrer
trygg finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter på lang sikt.
Disse medlemmer ønsker at SPU
i større grad investerer i samfunnsansvarlige og bærekraftige virksomheter
og i fremtidsrettede sektorer som fornybar energi og annen klima-
og miljøvennlig virksomhet. I tillegg bør fondet investere mer i
fremvoksende markeder, noe som de siste årene har vist seg å gi
langt bedre avkastning enn investeringer i rike land.
Disse medlemmer mener målet om
avkastning ikke må gå på bekostning av menneskerettigheter eller
miljøet. Disse medlemmer vil derfor utrede den finansielle
og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU i dag er tungt investert
i olje- og kullselskaper. SPU bør ikke foreta investeringer som ikke
er forenlige med den globale klimamålsettingen om maksimalt to graders
temperaturøkning. I tillegg vil disse medlemmer styrke
fondets etikkarbeid. Etikkrådet trenger større ressurser slik at
rådet kan behandle flere saker og sørge for at selskaper utelukkes
fra fondet hvis de bryter med fondets etiske retningslinjer. I tillegg
ønsker disse medlemmer å ta i bruk en «best i klassen-filtrering»
for en del av fondets portefølje, slik at selskapet også aktivt investerer
i de mest bærekraftige selskapene, og ikke kun har fokus på å unngå
de verste.
I dag investerer SPU en sjettedel av formuen
i statsobligasjoner. Denne formen for utlån reguleres ikke av norske
eller internasjonale retningslinjer. Derfor mener disse medlemmer at
et krav om åpenhet i politiske beslutningsprosesser i utstederlandet
må være en forutsetning for at fondet investerer i statsobligasjoner.
Disse medlemmer vil at det skal
settes av kapital fra oljefondet til investeringer innenfor to prioriterte
områder. Den ene delen skal ha et utviklingsmandat og investere
i infrastruktur og selskaper som kan bidra til bærekraftig vekst
i utviklingsland der det er gode avkastningsmuligheter og akseptabel
risiko. Den andre delen skal ha et klimamandat og investere i fornybar
energi og annen klimavennlig virksomhet både i rike og fattige land. Disse
medlemmer vil at disse investeringene ikke skal inngå i
mandatet til SPU, men investeres og forvaltes ut fra et mandat og
en akseptabel risikoprofil som er tilpasset målene om bærekraftig
utvikling og reduserte klimagassutslipp, med sikte på langsiktig
lønnsomhet.
Investeringsstrategien for SPU er blitt utviklet over
tid og bygger på omfattende faglige vurderinger. Sentrale valg i
utviklingen av strategien er lagt fram for Stortinget. Figur 2.1
i meldingen viser milepæler i utviklingen av investeringsstrategien.
Den langsiktige investeringsstrategien for SPU angir
en fast andel aksjer på 60 pst. Fram til 2010 var andelen obligasjoner
40 pst. I 2010 ble mandatet endret. Norges Bank skal over tid plassere
inntil 5 pst. av fondets kapital i en egen eiendomsportefølje. Andelen
obligasjoner reduseres tilsvarende. Fordelingen på aksjer, obligasjoner
og eiendom gjenspeiles i fondets strategiske referanseindeks. Referanseindeksen
er en detaljert beskrivelse av hvordan fondets kapital i utgangspunktet
vil være investert hvis Norges Bank ikke skal trekke på rammen for
avvik fra indeks.
Utgangspunktet for arbeidet med investeringsstrategien
for SPU er å søke å oppnå en høyest mulig internasjonal kjøpekraft
av kapitalen i fondet innenfor et moderat nivå på risiko. Strategien
er basert på vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt
og avledet av formålet med fondet, fondets særtrekk og antakelser
om finansmarkedenes virkemåte.
Finansdepartementet som fondets eier og Norges Bank
som forvalter har over tid utviklet en investeringsstrategi som
særlig kjennetegnes ved:
å tjene på risikopremier
over tid
å spre investeringene
å utnytte fondets lange tidshorisont
en ansvarlig investeringspraksis
kostnadseffektivitet
et moderat innslag av aktiv forvaltning
og
en klar styringsstruktur
Investeringsstrategien bygger på at en må akseptere
en viss risiko for å oppnå tilfredsstillende forventet avkastning
over tid.
Valget av aksjeandel er det valget som i størst grad
bestemmer fondets samlede risiko. Andre risikopremier er blant annet
obligasjoners rentebindingsperiode (terminpremie) og risikoen for
at låntaker misligholder sine forpliktelser (kredittrisiko).
Forvaltningen av fondet sikter ikke mot at svingningene
i avkastningen skal bli minst mulige. En strategi med dette som
formål ville gitt vesentlig lavere forventet avkastning. SPU har
en større evne til å bære risiko enn mange andre investorer. Det
må blant annet ses i sammenheng med at fondet ikke har klart definerte
forpliktelser i framtiden og den svært lange tidshorisonten.
Ved å spre investeringene på mange verdipapirer kan
den samlede risikoen bli lavere enn summen av risikoen ved hver
enkelt investering. Fondets investeringer er over tid blitt spredt
på flere aktivaklasser, og fondet er nå investert i både aksjer,
obligasjoner og eiendom. Fondets investeringer er også spredt på markeder
i mange land. I hvert marked fordeles investeringene på en rekke
enkeltselskaper og obligasjonsutstedere. De nye referanseindeksene
for aksjer og obligasjoner omtalt ovenfor og et globalt mandat for
eiendomsinvesteringer bidrar til at investeringene spres enda bredere
på ulike land og regioner.
Investeringene i SPU er langsiktige. Det er
lite sannsynlig at staten vil behøve å ta ut store beløp fra fondet
i løpet av en kort periode. Fondet er et instrument for generell
sparing, og det er ikke øremerket særskilte forpliktelser slik som
tradisjonelle pensjonsfond. Det er heller ikke avhengig av kortsiktig finansiering
eller underlagt reguleringer som kan tvinge fram salg på uønskede
tidspunkter.
Den lange tidshorisonten gjør det lettere å
tåle betydelige svingninger i fondets avkastning fra år til år.
Langsiktigheten støtter derfor opp under beslutningen om å investere
60 pst. av fondet i aksjer. Aksjeplasseringene, som gir oss eierandeler
i verdens produksjonskapasitet, ventes å gi vesentlige bidrag til
avkastningen over tid. Samtidig fører de til større svingninger
i resultatene.
Strategien for SPU utnytter også langsiktigheten ved
å investere i aktiva som i korte eller lengre perioder er mindre
omsettelige. Unoterte eiendomsinvesteringer er et eksempel på et
stort marked som forutsetter en lang tidshorisont, blant annet som
følge av lav omsettelighet. Studier av andre fonds strategier viser
at store investorer har en høyere andel unoterte investeringer enn
små investorer. Det kan tyde på at det er stordriftsfordeler i forvaltningen
av slike investeringer. Disse kan komme både fra lavere kostnader
og høyere avkastning.
Den lange tidshorisonten er også utnyttet ved
å ha en strategi der aksjeandelen opprettholdes over tid gjennom
såkalt rebalansering.
SPU skal følge en ansvarlig investeringspraksissom fremmer god selskapsstyring og tar
hensyn til samfunnsmessige og miljømessige forhold, i tråd med beste
praksis internasjonalt. En ansvarlig investeringspraksis støtter
opp under målet om å oppnå god avkastning over tid, i tillegg til
å være en forutsetning for oppslutningen om forvaltningen av fondet
i den norske befolkningen. Fondets rolle som ansvarlig investor
kommer blant annet til uttrykk i retningslinjer for observasjon
og utelukkelse av selskaper av 1. mars 2010. Etikkrådet gir departementet råd
om observasjon og utelukkelse basert på disse retningslinjene. Norges
Bank utøver fondets eierskap basert på internasjonalt anerkjente
prinsipper og standarder. Eierskapsutøvelsen skal bidra til bedre sammenfall
mellom selskapenes interesser og SPUs interesser som langsiktig
investor. Videre skal Norges Bank integrere hensyn til god selskapsstyring, miljø-
og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten. Arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis er nærmere omtalt i avsnitt 4.4
i meldingen.
I mandatet som er gitt til Norges Bank, heter
det at banken skal søke å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader.
Det er i tråd med ønsket om å oppnå stordriftsfordeler i forvaltningen.
Samtidig er det ikke lave kostnader i seg selv, men høy netto avkastning
som er målet. Sammenlikninger med andre store fond viser at Norges
Banks forvaltningskostnader er relativt lave. Over tid har forvaltningskostnadene som
andel av fondskapitalen falt, jf. omtale i avsnitt 4.1 i meldingen.
Forvaltningskostnadene i unoterte markeder vil variere mer enn i
noterte markeder og kan være høye. Samtidig har store investorer
historisk hatt lavere forvaltningskostnader enn små investorer målt
i forhold til forvaltet kapital.
Mandatet for SPU inneholder rammer for forvaltningen.
Det er blant annet fastsatt referanseindekser for aksjer og obligasjoner.
Det meste av risikoen i fondet følger over tid av utviklingen i
disse referanseindeksene. Samtidig er det i mandatet også fastsatt
rammer for avvik fra referanseindeksene, som innebærer et moderat
innslag av aktiv forvaltning i fondet.
Norges Bank skal oppnå høyest mulig avkastning innenfor
de rammer mandatet setter. Banken beskriver sin strategi gjennom
NBIMs strategiplan. Norges Bank legger opp til at deres forvaltere
analyserer enkeltaksjer eller -obligasjoner ut fra fundamentale
forhold for å identifisere verdipapirer som forventes å gi god inntjening
og avkastning over tid. Ved endringer i de strategiske referanseindeksene
og ved tilførsel av ny kapital til fondet tilpasser Norges Bank
fondet på en mest mulig effektiv måte, blant annet ved å unngå unødvendige
transaksjonskostnader.
Norges Bank har utviklet operative referanseporteføljer
for forvaltningen av fondet. Disse er et verktøy for å styre og
kommunisere langsiktige tilpasninger banken gjør i forvaltningen
av aksje- og obligasjonsinvesteringene relativt til referanseindeksen
fra Finansdepartementet. Målet er å oppnå et bedre forhold mellom
forventet avkastning og risiko etter kostnader.
Forvaltningen av SPU tar utgangspunkt i en klar styringsstruktur
der Stortinget, Finansdepartementet, Norges Banks hovedstyre, forvaltningsenheten NBIM
og interne og eksterne forvaltere har ulike roller og ansvar. Delegering
av oppgaver og fullmakter går nedover i systemet, mens rapportering
av resultater og risiko går oppover, jf. omtale i kapittel 5 og
i Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2010.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen merker seg Finansdepartementets vurderinger
av systematiske risikofaktorer i aksjeporteføljen. Departementet
slår fast at «en vridning mot systematiske risikofaktorer i aksjeporteføljen best
gjøres som en del av den operative forvaltningen, snarere enn gjennom
endring i fondets referanseindeks». Komiteen slutter
seg til departementets vurdering og merker seg at Norges Bank har
valgt å innføre en operativ referanseportefølje for aksjer som blant
annet innebærer en viss vridning mot risikofaktorene verdi og størrelse.
Komiteen tar redegjørelsen av
eiendomsaksjers rolle i eiendomsporteføljen og realrenteobligasjoners
rolle i referanseindeksen for obligasjoner til orientering.
Komiteen viser til at investeringsstrategien for
SPU er utviklet over tid og bygger på omfattende faglige vurderinger.
Den langsiktige investeringsstrategien angir en fast andel aksjer
på 60 pst. Målet for andelen obligasjoner er 35 pst., og en egen
eiendomsportefølje skal utgjøre 5 pst. Referanseindeksen for obligasjoner
er delt inn i en statsdel (70 pst.) og en selskapsdel (30 pst.).
Ved å spre investeringene og holde på en langsiktig strategi skal
fondet oppnå høyest mulig avkastning over tid til en moderat risiko. SPU
skal følge en ansvarlig investeringspraksis som fremmer god selskapsstyring
og tar hensyn til samfunnsmessige og miljømessige forhold, i tråd
med beste praksis internasjonalt. En ansvarlig investeringspraksis
er også en forutsetning for oppslutningen om forvaltningen av fondet
i den norske befolkningen.
Komiteen viser til at investeringsstrategien
i SPU kjennetegnes ved å tjene på risikopremier over tid, risikospredning,
en lang tidshorisont, ansvarlig investeringspraksis, kostnadseffektivitet,
et moderat innslag av aktiv forvaltning og en klar styringsstruktur.
Investeringsstrategien bygger på at en må akseptere en viss risiko
for å oppnå tilfredsstillende forventet avkastning over tid. Valget
av aksjeandel er det valget som i størst grad bestemmer fondets
samlede risiko. Andre risikopremier er blant annet obligasjoners
rentebindingsperiode (terminpremie) og risikoen for at låntaker
misligholder sine forpliktelser (kredittrisiko). Den lange tidshorisonten
gjør det lettere å tåle betydelige svingninger i fondets avkastning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dette
støtter opp under beslutningen om at aksjer skal utgjøre 60 pst.
av fondets kapital. Aksjeandelen opprettholdes over tid gjennom
såkalt rebalansering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende
markeder ble inkludert i Statens pensjonsfond utlands referanseindeks
for aksjer første gang i 2000, og at man de siste år har investert
mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder
bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner
likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller
investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede
markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget
og Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne
prosessen, og ønsker at det opprettes et program for investeringer
i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det har vært kritisert at Statens pensjonsfond utland låner
penger til land der risikoen er høy og avkastningen lav. Disse
medlemmer viser til et oppslag på DN.no 16. mai 2013 der
det opplyses at japansk statsgjeld er oljefondets nest største enkeltinvestering.
Investeringen gir høy risiko, mens japansk statsgjeld med både fem
og ti års løpetid har i dag en rente på mindre enn én prosent. I
årets første kvartal ga de japanske obligasjonslånene som fondet
er investert i en negativ avkastning på 4,1 prosent. Disse
medlemmer mener man burde endre investeringsuniverset slik
at man i større grad unngår ukloke investeringer.
Slik den internasjonale økonomiske situasjon
nå er og vil være i mange år, med mange land på konkursens rand
og land som aktivt løser sine økonomiske problemer ved å bruke seddelpressen,
er det imidlertid fortsatt slik at både statsobligasjoner og aksjer kan
stupe i verdi. Da vil det være fornuftig med nye analyser om fondets
aktiva kan spres noe mer enn i dag i andre eiendomsformer og med
nye strategier.
Disse medlemmer vil foreslå at
det iverksettes et arbeid med å vurdere nye former for investeringer
i tillegg til de tradisjonelle som også kan bidra til å sikre den
langsiktige økonomiske situasjonen for landet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for en utredning
og vurdering av oljefondets forvaltningsstrategi, samt hvorvidt
man skal utvide investeringsuniverset til også å omfatte andre investeringsobjekter.»
Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge (SPN)
stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen
av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Kapitalen
i SPN er plassert som innskudd i Folketrygdfondet som forvalter
midlene i eget navn og etter et mandat fastsatt av departementet.
Avkastningen av SPN overføres ikke til statskassen, men legges løpende
til kapitalen. Det er således ingen overføring mellom statsbudsjettet
og SPN, og det er heller ingen overføringer av kapital mellom SPU
og SPN. Markedsverdien av SPN utgjorde 145 mrd. kroner ved utgangen
av 2012.
Hoveddelen av midlene i SPN er plassert i det norske
aksje- og obligasjonsmarkedet. Fondets særtrekk, slik som størrelse
og langsiktighet, skiller SPN fra mange andre investorer i det norske
kapitalmarkedet. Størrelse gir visse fordeler, blant annet muligheten
til å utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen. Samtidig medfører
fondets størrelse visse begrensninger på muligheten for store skift
i porteføljens sammensetning over kort tid. Det norske markedet
er for øvrig kjennetegnet ved lav omsettelighet av aksjene og obligasjonene
til flere selskaper. Det forsterker utfordringene ved å foreta store
tilpasninger i porteføljen på kort sikt.
SPN er en betydelig eier og långiver i det norske kapitalmarkedet.
Den norske aksjeporteføljen utgjør vel 10 pst. av markedsverdien
til Oslo Børs hovedindeks (justert for eierandelene som ikke er
fritt omsettelige, såkalt fri flyt), noe som gjør fondet til en
av de største investorene på børsen. I det norske obligasjonsmarkedet
utgjør den norske delen av SPNs obligasjonsportefølje om lag 5 pst.
av verdien av referanseindeksen. SPNs store, langsiktige eierpost
i det norske aksje- og obligasjonsmarkedet bidrar til stabilitet
i markedet. Reglene for rebalansering er en viktig del av dette.
De innebærer at fondet kjøper seg opp i den aktivaklassen som har
falt i verdi, for å opprettholde den fordelingen mellom aksjer og
obligasjoner som departementet har fastsatt. Fondet kjøper dermed
aksjer i perioder der andre selger og bidrar på den måten til å
tilføre markedet likviditet.
Finansdepartementet har fastsatt en referanseindeks
for investeringene i SPN. Referanseindeksen gjenspeiler departementets
valg av investeringsstrategi. Indeksen er en detaljert beskrivelse
av hvordan fondets kapital i utgangspunktet skal være investert. Den
strategiske referanseindeksen er fordelt på aksjer (60 pst.) og
obligasjoner (40 pst.), og er videre fordelt på to geografiske regioner,
Norge (85 pst.) og Norden for øvrig utenom Island (15 pst.).
Folketrygdfondet har innenfor visse rammer anledning
til å avvike fra referanseindeksen. Formålet med slike avvik er
å oppnå meravkastning. Departementet har i mandatet for SPN stilt
krav om at Folketrygdfondet skal legge opp forvaltningen med sikte på
at det annualiserte standardavviket til differanseavkastningen mellom
faktisk portefølje og faktisk referanseindeks på ex ante basis (forventet
relativ volatilitet) ikke overstiger 3 prosentenheter. Gitt visse forutsetninger
om normalfordeling innebærer dette kravet at den forventede avkastningsforskjellen
mellom fondet og referanseindeksen i to av tre år er inntil 3 prosentenheter.
I ett av tre år er den forventede forskjellen høyere enn 3 prosentenheter.
Metoden for beregning av forventet relativ volatilitet må godkjennes
av departementet. I tillegg er det fastsatt flere supplerende risikorammer,
jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2010.
Mandatet som departementet har fastsatt for SPN,
åpner for at fondsmidlene kan investeres i selskaper som ikke er
børsnoterte (unoterte selskaper) i de tilfeller hvor styret har
uttrykt en intensjon om å søke om notering på regulert markedsplass.
Det er således ikke åpnet for at fondets midler kan investeres i
unoterte aksjer på generell basis.
Reglene for rebalansering er en viktig del av
investeringsstrategien for SPN. I Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2011 ble det redegjort for erfaringene
med rebalansering i SPU. Departementet la vekt på at rebalansering
har som formål å sikre at risikoen i fondet over tid ikke avviker
vesentlig fra det som er forankret i valget av fondets langsiktige
fordeling på aktivaklasser. Samtidig pekte departementet på at rebalansering
har et visst motsyklisk trekk ved at fondet kjøper seg opp i den
aktivaklassen som relativt sett har falt i verdi. Departementet
konkluderte med at rebalansering bør videreføres, men at en ville
arbeide videre med den mer detaljerte utformingen av reglene. I
Nasjonalbudsjettet 2013 ble det orientert om de nye reglene om rebalansering
i SPU, jf. Meld. St. 1 (2012–2013).
I lys av endringene i reglene for rebalansering
i SPU vil departementet, etter råd fra Folketrygdfondet, vurdere
om det er behov for å justere gjeldende rebalanseringsregler også
for SPN. Departementet vil i så fall orientere Stortinget om dette.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at grunnkapitalen
i SPN i hovedsak stammer fra overskudd på trygderegnskapene i årene
etter innføringen av folketrygden i 1967. Markedsverdien av SPN
utgjorde 145 mrd. kroner ved utgangen av 2012. Avkastningen overføres
ikke til statskassen, men legges løpende til kapitalen. Hoveddelen
av midlene i SPN er plassert i det norske aksje- og obligasjonsmarkedet.
SPN er en betydelig eier og långiver i det norske kapitalmarkedet.
Komiteen viser til at den store,
langsiktige eierposten i det norske aksje- og obligasjonsmarkedet bidrar
til stabilitet i markedet. Reglene for rebalansering fører til at
fondet kjøper seg opp i den aktivaklassen som har falt i verdi,
for å opprettholde den fordelingen mellom aksjer og obligasjoner
som departementet har fastsatt. Fondet bidrar på denne måten til
å tilføre markedet likviditet og har dermed en motsyklisk virkning
som bidrar til stabilitet i markedet.
Statsgjeldskrisen og usikkerhet rundt europeiske bankers
finansieringsmuligheter var med på å prege utviklingen i finansmarkedene
i 2012. Ved inngangen til året var det stor usikkerhet i markedene.
I løpet av første kvartal annonserte europeiske myndigheter tiltak
for å dempe uroen. Samtidig viste den amerikanske økonomien flere
tegn til bedring, blant annet ved at indikatorer for forbrukertilliten
steg og arbeidsledigheten falt til sitt laveste nivå på tre år.
Videre varslet en rekke sentralbanker, inkludert den amerikanske,
europeiske, japanske og kinesiske, nye tiltak for å holde rentene
lave og stimulere økonomisk vekst. Dette bidro til at uroen i aksje-
og rentemarkedene avtok gjennom kvartalet.
I andre kvartal var det tegn til svakere vekst
i verdensøkonomien og fornyet frykt for en forverring av den europeiske
statsgjeldskrisen. Dette reduserte på nytt investorenes risikovilje.
Flere sentrale institusjoner senket sine vekstanslag etter svakere
utvikling enn ventet i både Europa, USA og Kina. Kinesiske myndigheter
opplyste i april at landets økonomiske vekst falt til vel 8 pst.
i første kvartal, det laveste nivået på nesten tre år. Samtidig
vekket svakere vekstutsikter i Europa bekymring for lavere etterspørsel etter
kinesiske produkter i Kinas største eksportmarked. OECD advarte
i mai om mulige alvorlige konsekvenser for verdensøkonomien dersom
myndighetene ikke gjennomførte tiltak for å stimulere veksten og hindre
en spredning av gjeldskrisen. Spania og Kypros ble i juni henholdsvis
det fjerde og femte eurolandet siden 2010 som måtte be om finansiell
støtte fra myndighetene i euroområdet og IMF. Aksjemarkedene falt
betydelig gjennom kvartalet som følge av den økte usikkerheten.
Rentene på statsobligasjoner fra blant annet USA, Tyskland og Storbritannia
falt til rekordlave nivåer, drevet av stigende etterspørsel fra
investorer som søkte sikrere plasseringer. Rentene på statsobligasjoner
fra Italia og Spania, euroområdets tredje og fjerde største økonomier,
gikk til gjengjeld opp på grunn av økende frykt for mislighold av
landenes gjeld.
I juli uttalte sentralbanksjefen i ESB at banken ville
bruke alle midler på å nedkjempe statsgjeldskrisen i Europa og redde
euroen. En rekke andre sentralbanker, inkludert den amerikanske
og kinesiske, annonserte i andre halvår flere tiltak for å holde
aktiviteten oppe. Frykten for at den økonomiske veksten i Kina ville
stagnere avtok også i andre halvår. Dette bidro til at aksjemarkedene
steg betydelig gjennom andre halvår 2012.
Slutten av fjoråret var preget av den utfordrende budsjettsituasjonen
i USA.
Det vises til meldingen for omtale av
fondets markedsverdi
avkastning
risiko og rammer
kostnader
miljørelaterte investeringer
operative referanseporteføljer
departementets vurderinger
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til at den internasjonale
statsgjeldkrisen og usikkerhet rundt europeiske bankers finansieringsmuligheter
var med på å prege utviklingen i finansmarkedene i 2012. Det er
fortsatt stor usikkerhet knyttet til utviklingen i den internasjonale økonomien.
Komiteen viser til den langsiktige
investeringsstrategien hvor målet er at investeringene skal fordeles
mellom aksjer, obligasjoner og eiendom. Ved utgangen av 2012 var
den faktiske fordelingen i SPU henholdsvis 61,2 pst., 38,1 pst.
og 0,7 pst. Andelen aksjer i referanseindeksen økte i 2012 på grunn av
en høyere avkastning i aksjemarkedet enn i obligasjonsmarkedet.
Som en følge av flere endringer i strategien for SPU øker andelen
verdipapirer fra framvoksende markeder framover. Om lag 40 pst.
av den tilførte kapitalen i 2012 ble investert i framvoksende markeder.
Komiteen viser til at SPU samlet
fikk en avkastning på 13,4 pst. i 2012, målt i fondets valutakurv og
før fradrag for forvaltningskostnader. Aksjeporteføljen oppnådde
en avkastning på 18,1 pst. i 2012, mens obligasjonsporteføljen fikk
en avkastning på 6,7 pst. Samlet avkastning på eiendomsinvesteringene
var på 5,8 pst.
Komiteen viser til at forvaltningskostnadene
i SPU er betydelig lavere enn andre fond, jf. omtale i avsnitt 4.1.5.
Forvaltningskostnadene falt i 2012 til 2,2 mrd. kroner fra 2,5 mrd.
kroner i 2011. De forholdsvis lave kostnadene skyldes i hovedsak
at SPU har få investeringer i aktivaklasser hvor kostnadene er høye,
som for eksempel unoterte aksjer og eiendom, samt at mesteparten
av midlene forvaltes internt i Norges Bank.
I 2009 ble det besluttet å etablere særskilte
mandater for miljørelatert investeringer i SPU. Det er lagt opp
til at investeringene normalt skal være i intervallet 20–30 mrd.
kroner. Dette har ført til økte investeringer innen blant annet
fornybar energi, miljørelatert teknologi, vannforvaltning og avfallshåndtering. Samlet
avkastning av de miljørelaterte investeringene var om lag 9 pst.
i 2012, målt i fondets valutakurv. Samtidig bør det forventes at
investeringene i fornybar energi vil fortsette å vokse på verdensbasis
i årene som kommer. Om en internasjonal klimaavtale kommer på plass,
vil dette kunne utløse enda større investeringsbehov i miljørelaterte
investeringer framover, samtidig som verdien av investeringer i selskaper
som investerer i fossil energi kan falle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at det er behov for en gjennomgang av erfaringene
med de miljørettede investeringene i SPU. Flertallet ber
derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik gjennomgang.
Det vises til meldingen for omtale av
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Det vises til meldingen for omtale av
Norges Banks rammeverk
for eiendomsinvesteringer i SPU
sikkerheten i IT-infrastrukturen i Norges
Bank
uavhengig gjennomgang av avkastningstallene
i SPU
ansvarlige investeringer i SPU
santiago-prinsippene
Folketrygdfondets rammeverk for risikostyring og
kontroll av motpartsrisiko
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Investeringene i Statens pensjonsfond er finansielle.
Departementet legger til grunn at god avkastning på lang sikt er
avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og
samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive
markeder. Finansdepartementet var tidlig ute med å innføre etiske
retningslinjer sammenliknet med mange andre fond. I tråd med utviklingen
internasjonalt er det over tid blitt lagt større vekt på å integrere hensyn
til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i investeringsvirksomheten.
Det er også blitt lagt vekt på at virkemidlene en har til rådighet
som ansvarlig investor må benyttes på en samordnet, forutsigbar
og konsistent måte.
Figur 4.32 i meldingen viser de viktigste milepælene
i utviklingen av strategien for ansvarlig investeringspraksis i
SPU. I 2008 og 2009 evaluerte departementet de etiske retningslinjene
for SPU. Det ble som følge av evalueringen iverksatt flere nye tiltak og
virkemidler for å styrke fondets ansvarlige investeringspraksis.
Departementet innførte nye retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis
1. mars 2010, som avløste de etiske retningslinjene av 2004.
Strategien for ansvarlig investeringspraksis
i forvaltningen av Statens pensjonsfond omfatter for tiden følgende
områder:
internasjonalt samarbeid
og bidrag til utvikling av beste praksis
miljørelaterte investeringer
forskning og utredning
eierskapsutøvelse og
observasjon og utelukkelse av selskaper
Som følge av evalueringen av de etiske retningslinjene
ble det opprettet særskilte miljørelaterte investeringer. Investeringene
gjøres innenfor samme rammeverk som fondets øvrige investeringer
i aksjer og obligasjoner. Resultatene for de miljørelaterte investeringene
er nærmere omtalt i avsnitt 4.1.6 i meldingen.
Både Finansdepartementet, Norges Bank, Folketrygdfondet
og Etikkrådet deltar i den internasjonale debatten om ansvarlig
investeringspraksis og samarbeider med andre aktører om å bidra
til utvikling av praksis og forskning innenfor sine områder. Denne typen
samarbeid er nyttig fordi det kan bidra til utvikling og klargjøring
av praksis internasjonalt, samtidig som det gir kunnskap for utviklingen
av egen strategi. Strategirådet for SPU i 2013 skal se nærmere på
fondets overordnede strategi for ansvarlig investeringspraksis og
blant annet vurdere hvordan en kan lukke eventuelle avvik fra beste
praksis internasjonalt slik at fondet er en pådriver for utviklingen. Strategirådets
mandat og sammensetning er nærmere omtalt i avsnitt 4.4.5 i meldingen.
I 2012 har både Finansdepartementet og Folketrygdfondet
deltatt i arbeidet med å nylansere Norsif – Forum for bærekraftige
og ansvarlige investeringer. Norsif er en uavhengig forening for
kapitaleiere, forvaltere og tjenestetilbydere som ønsker å bidra
til ansvarlig og bærekraftig forvaltning.
Utøvelsen av eierrettigheter for SPU og SPN bygger
på en felles plattform av internasjonalt anerkjente prinsipper.
Norges Bank og Folketrygdfondet har nedfelt egne prinsipper for
utøvelsen av eierrettigheter med utgangspunkt i disse grunnprinsippene.
Eierskapsarbeidet er et sentralt virkemiddel
i forvaltningen av Statens pensjonsfond. I takt med den internasjonale
utviklingen på området har både Norges Bank og Folketrygdfondet
utvidet sitt eierskapsarbeid og økt samspillet mellom eierskapsarbeidet
og den øvrige forvaltningen. Eierskapsarbeidet i Norges Bank og
Folketrygdfondet er nærmere omtalt i avsnittene 4.4.2 og 4.4.3 i
meldingen.
Selskaper skal utelukkes fra fondet dersom de produserer
nærmere angitte produkter. Selskaper kan også utelukkes dersom det
foreligger en uakseptabel risiko for at de medvirker til eller selv
er ansvarlig for grovt uetiske forhold slik dette er definert i
retningslinjene. Utelukkelse av selskaper er et virkemiddel forbeholdt
særlige tilfeller. Observasjon kan besluttes der det er tvil om
vilkårene for utelukkelse er oppfylt, om utviklingen framover i
tid eller der det av andre grunner finnes hensiktsmessig. Utgangspunktet for
vurderingen av om et selskap skal settes til observasjon, er de
konkrete kriteriene for utelukkelse i retningslinjene. Det er ikke
tilstrekkelig at det er en generell risiko for at noe kan gå galt
i et prosjekt eller et område. Vurderingen bør knytte seg til om
vilkårene i det eller de aktuelle uttrekkskriteriene blir oppfylt
dersom en konkret risiko materialiserer seg.
Etikkrådets arbeid med observasjon og utelukkelse
av selskaper fra SPU er beskrevet nærmere i avsnitt 4.4.4 i meldingen.
I avsnitt 4.4.6 i meldingen gis en vurdering av Etikkrådets ressurssituasjon.
Det vises til meldingen for nærmere omtale av
ansvarlig investeringspraksis
og eierskapsarbeid i SPU
ansvarlig investeringspraksis og eierskapsarbeid i
SPN
observasjon og utelukkelse av selskaper
strategirådet for SPU
etikkrådets ressurssituasjon
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til omtalen av
utviklingen av strategien for ansvarlig investeringspraksis i SPU,
og departementets vektlegging av at god avkastning på lang sikt
er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig
og samfunnsmessig forstand, samt av velfungerende, legitime og effektive markeder.
I 2012 har Finansdepartementet og Folketrygdfondet deltatt i arbeidet
med å nylansere Norsif – Forum for bærekraftige og ansvarlige investeringer. Komiteen viser
til at eierskapsarbeidet tar utgangspunkt i FNs Global Compact,
OECDs retningslinjer for eierstyring og selskapsledelse og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper. En annen viktig del av arbeidet med
ansvarlig investeringspraksis er kontakt med enkeltselskaper og
en klar kommunikasjon av forventninger fra Norges Bank.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg nedsalget
i 23 selskaper som etter bankens vurdering «ikke produserte palmeolje
på en bærekraftig måte». Dette gjaldt en rekke selskaper som bidro
til tropisk avskoging gjennom virksomhet i palmeoljeindustrien i Malaysia
og Indonesia. Flertallet mener dette sender et viktig
signal til markedet og ser positivt på beslutningen.
Flertallet viser til at Norges
Banks forventninger til selskaper i 2012 er utvidet til også å inkludere
risiko ved tropisk avskoging. Det slås fast at «Norges Bank forventer
at selskaper som bidrar til slik avskoging skal innføre tiltak for
å redusere avskoging eller plante ny tilvekst». Flertallet ser positivt
på denne utvidelsen, men vil samtidig presisere at nyplanting i
form av treplantasjer ikke oppveier skadene knyttet til ødeleggelse
av regnskog og derfor ikke skal sidestilles med eller erstatte redusert avskoging. Flertallet mener
det er viktig at forventningene konkretiseres, blant annet med sikte
på å unngå avskoging.
Flertallet viser til at forvaltningen
av Statens pensjonsfond har hatt en positiv utvikling med mer åpenhet
og klare retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis. Under
den åpne høringen til meldingen vektla flere høringsinstanser at
det er behov for mer åpenhet rundt eierskapsutøvelse i SPU. Flertallet er
positiv til at praksisen med mest mulig åpenhet og klare retningslinjer
rundt eierskapsutøvelsen videreutvikles.
Flertallet merket seg også at
enkelte organisasjoner under høringen hevdet at det i noen saker har
tatt lang tid fra Etikkrådet har kommet med tilråding om uttrekk
til uttrekket blir iverksatt av regjeringen. Flertallet vil
understreke at det ikke bør ta lengre tid enn nødvendig fra en anbefaling
av uttrekk tas av Etikkrådet til en beslutning tas i regjering.
Finansdepartementet er i lov om Statens pensjonsfond
gitt ansvaret for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Fondet
består av to deler, Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens
pensjonsfond Norge (SPN). Den operasjonelle forvaltningen av de to
delene av fondet ivaretas av henholdsvis Norges Bank og Folketrygdfondet.
Forvaltningen er regulert gjennom egne mandater fastsatt av departementet. Mandatene
inneholder bestemmelser om plasseringsrammer, ansvarlig investeringspraksis,
risikostyring og rapportering. Departementets regulering av forvaltningen
av Statens pensjonsfond er rammepreget og prinsippbasert, og forutsetter
at Norges Bank og Folketrygdfondet fastsetter mer detaljerte interne
regler.
Rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond
bygger på en klar ansvars- og rolledeling både mellom eier og forvalter
og mellom de ulike organene som fører tilsyn og kontroll med fondet.
I flere meldinger til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond
er det gjort nærmere rede for dette rammeverket, jf. Meld. St. 10
(2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, Meld.
St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010
og Meld. St. 17 (2011–2012) Forvaltningen av Statens pensjonsfond
i 2011. Det er bred enighet i Stortinget om rammeverket for forvaltningen
av Statens pensjonsfond, jf. Innst. S. nr. 277 (2008–2009), Innst.
373 S (2009–2010), Innst. 138 S (2010–2011), Innst. 246 S (2010–2011)
og Innst. 361 S (2011–2012).
Departementet arbeider løpende med å videreutvikle
rammeverket for forvaltningen av Statens pensjonsfond. Siktemålet
er at rammeverket gjenspeiler investeringsstrategien på en god måte
samtidig som styringsstruktur og regulering er i tråd med ledende praksis
internasjonalt.
Det samlede rammeverket for forvaltningen av Statens
pensjonsfond er tilgjengelig på departementets internettsider (www.regjeringen.no/spf).
Utfyllende regler om forvaltningen fastsatt av hovedstyret i Norges
Bank og styret i Folketrygdfondet er tilgjengelige på forvalternes
respektive internettsider (www.nbim.no og www.ftf.no).
I avsnitt 5.2 er det gjort rede for enkelte
endringer i mandatet for forvaltningen av SPU. Endringene trådte
i kraft 1. januar 2013.
Departementet fastsatte retningslinjer for investeringer
i eiendom 1. mars 2010, jf. Meld. St. 10 (2009–2010). Retningslinjene
innebærer at Norges Bank over tid skal plassere inntil 5 pst. av
kapitalen i en egen eiendomsportefølje. Andelen investert i obligasjoner
skal reduseres tilsvarende. Som beskrevet i Meld. St. 10 (2009–2010),
er det forventet at det vil ta flere år å bygge opp en eiendomsportefølje
som utgjør 5 pst. av fondets kapital.
Finansdepartementet har med virkning fra 1. januar 2013
presisert i mandatet for SPU at eiendomsporteføljen kan investeres
globalt. Investeringene var fram til årsskiftet konsentrert om Europa,
fordi det har vært usikkert hvordan eiendomsinvesteringer utenfor
Europa og da spesielt i USA, vil kunne påvirke fondets skattekostnader,
jf. brev fra Norges Bank 12. oktober 2009.
Denne avgrensningen ble omtalt i Meld. St. 15 (2010–2011).
Det ble der vist til at departementet og Norges Bank arbeidet med
å avklare skattemessige og rettslige forhold i Asia, Oseania og
Amerika. Videre ble det vist til at departementet tok sikte på å
utvide fordelingen på land etter hvert som en fant det forsvarlig
å inkludere nye markeder.
I brev 2. oktober 2012 til Finansdepartementet skriver
Norges Bank at den skattemessige usikkerheten er tilstrekkelig redusert
til at det bør åpnes for globale investeringer i eiendomsporteføljen.
I USA legger Norges Bank opp til at investeringer
kan gjøres i unoterte Real Estate Investment Trusts (REITs) hvor
amerikanske partnere eier mer enn 50 pst. Den skisserte investeringsformen
er innenfor mandatets bestemmelser og ligger nært opp til investeringsformene
som hittil er benyttet i Europa. Nye investeringer i eiendom vil
være betinget av at Norges Bank foretar en grundig investeringsgjennomgang
av blant annet skattemessig risiko, jf. mandatet for SPU.
I likhet med hva som gjøres i forbindelse med
eiendomsinvesteringer i Europa, legger banken opp til å opprette
datterselskaper ved investeringer i nye land. Slike selskaper bidrar
til å avgrense og klargjøre risiko og ansvar. Begrensning av økonomisk
risiko er viktig ved alle former for investeringer. Ved å opprette
datterselskaper for eiendomsinvesteringene begrenses det økonomiske
ansvaret til kapitalen i datterselskapet. Norges Banks valg av selskapsstrukturer
for eiendomsinvesteringene i Europa ble omtalt i Meld. St. 17 (2011–2012).
For investeringene i USA legger banken opp til
å opprette datterselskap i den amerikanske delstaten Delaware. Nesten
halvparten av alle noterte selskaper i USA har deler av selskapsstrukturen
i Delaware. I likhet med Luxembourg, der banken også har opprettet
datterselskaper, vurderes Delaware å ha gode og forutsigbare juridiske
rammevilkår for næringsvirksomhet.
I mandatet til Norges Bank stilles det krav
om hvor eiendomsselskaper og -fond i eiendomsporteføljen kan være
etablert. Det kreves at unoterte selskaper og fond skal være etablert
i land som Norge har skatteavtaler med eller i andre land som Norge
i medhold av annen folkerettslig overenskomst kan kreve skatteopplysninger
fra. USA tilfredsstiller disse kravene.
Bankens avtaler og selskapsdokumenter sikrer nødvendig
innsyn i selskapene både for bankens internrevisjon, som er hovedstyrets
tilsynsorgan, for bankens eksterne revisjon, og for representantskapet, som
er Stortingets tilsynsorgan for Norges Bank, jf. omtale i avsnitt
4.3.1.
Som følge av at det er åpnet for globale eiendomsinvesteringer
er det også foretatt enkelte andre justeringer i mandatet for SPU.
Blant annet er det presisert at avkastningsmålet for eiendomsporteføljen som
Norges Banks oppnådde avkastning sammenliknes med, er endret til
en global eiendomsindeks fra IPD. Videre er rammene for investeringer
i land, sektorer mv. endret slik at det er delegert til Norges Bank å
fastsette rammer som begrenser risikoen i eiendomsporteføljen. Det
er stilt krav om at disse risikorammene skal legges fram for departementet
før ikrafttredelse, tilsvarende det som gjelder for aksje- og obligasjonsporteføljen
i SPU.
Norges Bank har som følge av endringene i mandatet
fastsatt nye supplerende risikorammer i hovedstyrets investeringsmandat
for leder av NBIM med virkning fra 1. januar 2013. Endringene er,
i tråd med mandatet for SPU, blitt lagt fram for departementet, som
har tatt disse til etterretning. I det følgende omtales noen av
de endrede rammene.
Norges Bank har fastsatt rammene for eiendomsporteføljens
investeringer i land og sektorer som andeler av den strategiske
allokeringen til eiendom på inntil 5 pst.
Investeringer i enkeltland er i utgangspunktet
begrenset til 10 pst. av den strategiske allokeringen til eiendom.
Det betyr at investeringene i ett land kan utgjøre inntil 0,5 pst.
av fondets kapital. For USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland
er grensen satt til 35 pst. Det betyr at inntil 1,75 pst. av fondets
verdi kan være investert i hvert av disse landene.
Banken har fastsatt den øvre grensen for eiendomsporteføljens
samlede investeringer i framvoksende markeder til 10 pst. av den
strategiske allokeringen til eiendom på inntil 5 pst.
Rammene for investeringer i sektorer er fastsatt slik
at investeringer i kontorbygg og detaljhandel hver for seg ikke
kan overstige 60 pst. av den strategiske allokeringen til eiendom,
mens investeringer i de andre sektorene ikke kan overstige 30 pst.
I forkant av nye investeringer i alle markeder
vil banken vurdere ulike sider ved risikoen ved eiendomsinvesteringen.
Norges Bank har fastsatt at investeringer i
renteinstrumenter og i noterte egenkapitalinstrumenter hver for
seg ikke kan overstige 25 pst. av den strategiske allokeringen til
eiendom på inntil 5 pst. Tidligere har denne grensen vært satt som
andel av den til enhver tid gjeldende størrelse på eiendomsporteføljen.
Banken har opplyst at endringene vil sikre tilstrekkelig
fleksibilitet for å fase inn en global eiendomsportefølje.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen viser til beslutningen
om å endre retningslinjene for SPU slik at inntil 5 pst. av fondskapitalen
kan plasseres i eiendom. Andelen investert i obligasjoner skal reduseres
tilsvarende. Det er forventet at det vil ta flere år å bygge opp
en eiendomsportefølje av denne størrelsen, og ved utgangen av 2012
var 0,7 pst. av fondskapitalen investert i eiendom.
Komiteen merker seg at Finansdepartementet har
presisert i mandatet for SPU at eiendomsporteføljen kan investeres
globalt, gjort gjeldende fra 1. januar 2013, og slutter seg til
dette. Som følge av åpningen for globale eiendomsinvesteringer er
det også foretatt andre justeringer i mandatet for SPU. Det er blant
annet presisert at avkastningsmålet for eiendomsporteføljen som
Norges Banks oppnådde avkastning sammenliknes med, er endret til
en global eiendomsindeks fra IPD. Videre er rammene for investeringer
i blant annet land og sektorer endret slik at det er delegert til
Norges Bank å fastsette rammer som begrenser risikoen i eiendomsporteføljen.
Disse risikorammene skal legges fram for departementet før ikrafttredelse,
tilsvarende det som gjelder for aksje- og obligasjonsporteføljen
i SPU.
Til tross for omfattende forskning er det ikke enighet
om hva som forklarer historisk dokumenterte mønstre i avkastningen
av aksjer. Både risiko- og atferdsbaserte forklaringer er blitt
foreslått. For enkelte mønstre, slik som for verdi og størrelse,
framstår de risikobaserte forklaringene som mer relevante enn for
andre mønstre, slik som for momentum og lav volatilitet. Generelt
er det imidlertid påfallende hvor vanskelig det er å identifisere
hvilke typer risiko investorer krever kompensasjon for. Dersom mønstrene
er kompensasjon for risiko, burde det være relativt enkelt å avdekke
hva den risikoen faktisk bestod i.
Atferdsbaserte forklaringer gir nyttig innsikt
i hvordan irrasjonell atferd kan bidra til å skape systematiske
mønstre i aksjekursene, men teorigrunnlaget framstår som fragmentert.
Dersom investorene har irrasjonelle trekk, burde hvert av de irrasjonelle
trekkene gjenspeiles i alle deler av finansmarkedene, og ikke bare
i ett enkelt marked.
Mange av mønstrene har vært kjent i over 20
år. Hvis mønstrene ikke reflekterer risiko, burde de tiltrukket
ny kapital inntil den positive avkastningen forsvant. Det faktum
at mønstrene fortsatt eksisterer kan tyde på at det å utnytte mønstrene
er krevende eller forbundet med en eller annen form for risiko.
Komiteen tar temaartikkelen
til orientering.
Som beskrevet i avsnitt 2.4 i meldingen inngår aksjeinvesteringer
i noterte eiendomsselskaper i investeringsuniverset til både SPUs
aksjeportefølje og eiendomsportefølje. Ved utgangen av 2012 var
det kun aksjeporteføljen som hadde investeringer i noterte eiendomsselskaper.
Totalt utgjorde eiendomsselskaper 3,5 pst. av
aksjeporteføljens referanseindeks i januar 2013. Hoveddelen av eiendomsselskapene,
om lag 2 pst. av aksjereferansen, er såkalte Real Estate Investment Trusts
(REITs). Dette er selskaper som investerer i og forvalter fast eiendom
eller eiendomslån. Det som skiller REITs fra andre aksjeselskaper
er at de ikke betaler selskapsskatt av den delen av overskuddet som
utbetales til aksjonærene så lenge de opererer innenfor bestemte
krav.
Tall for løpende avkastning av unotert eiendom er
av begrenset kvalitet. I avsnitt 2.4 i meldingen ble det vist til
at det er en nær sammenheng mellom avkastning og risiko for noterte
REITs og unotert eiendom på lang sikt. Analyser av noterte REITs
kan derfor gi nyttig innsikt i de langsiktige avkastningsegenskapene
til både notert og unotert eiendom.
Komiteen tar temaartikkelen
til orientering.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
neste evaluering av Statens pensjonsfond utland foreta en utredning
av alternative måter å organisere fondet på, herunder spørsmålet
om etablering av egen pengepolitisk komité i Norges Bank slik at
Hovedstyret i større grad kan konsentrere kompetansen om kapitalforvaltning
eller en modell hvor forvaltningen av SPU skilles fra Norges Bank,
samt om det i fortsettelsen skal være ett eller flere fond.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sørge for en utredning og
vurdering av oljefondets forvaltningsstrategi, samt hvorvidt man
skal utvide investeringsuniverset til også å omfatte andre investeringsobjekter.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsfond med formål å investere i bedrifter
og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt
på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom
sin virksomhet underbygge Norges posisjon som energinasjon.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen foreta en ny og mer grundig
gjennomgang av muligheten for å utvikle etiske retningslinjer for
statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene ligger
til grunn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Meld. St. 27 (2012–2013) – om forvaltningen
av Statens pensjonsfond i 2012.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
Geir-Ketil Hansen |
leder |
ordfører |