Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Stein Erik Lauvås, Nina Mjøberg, Sverre Myrli, Tore
Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Peter N. Myhre, Tom Staahle og Karin S. Woldseth, fra
Høyre, Ivar Kristiansen, Eivind Saga og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen,
viser til skipseksportkampanjen som ble gjennomført i tiden 1976–1980.
Lånet som i den forbindelse ble gitt var på 179 mill. kroner. Regimet
i Burma har i ettertid ikke vist vilje til å betjene lånet. Siden
da er 179 mill. kroner blitt til 3 153 mill. kroner.
Komiteen deler regjeringens syn
når det påpekes at det er viktig at verdenssamfunnet støtter opp
om den positive utviklingen i landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener gjeldsslette
vil gi Burma et bedre utgangspunkt for å videreutvikle menneskerettigheter og
demokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre stiller seg prinsipielt positive til den foreslåtte
gjeldssletten for Burma, men mener at det som del av denne prosessen burde
vært lagt til grunn en grad av kondisjonalitet fra norsk side, særlig
knyttet til videre demokratisk utvikling og myndighetenes respekt for
menneskerettighetene. Disse medlemmer mener at Burma
har vist en rask og positiv utvikling i denne retning, men landets
underliggende maktstrukturer er fortsatt i all hovedsak de samme
som tidligere, med en snever og udemokratisk maktelite og sterke
autoritære trekk. Disse medlemmer mener derfor at Norge,
som del av en prosess for å slette Burmas gjeld, burde sette opp
politiske målpunkter for den videre utviklingen i landet, for eksempel knyttet
til gjennomføringen og implementeringen av folkeavstemningen i 2015,
utviklingen av menneskerettigheter og rettssikkerhet og demokratisk
fremgang, og knytte den konkrete gjeldsslettingen til disse. En
slik fremgangsmåte ville, etter disse medlemmers oppfatning, gitt
et sterkere økonomisk insentiv for positiv utvikling i landet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Norge lenge har vært blant de mest
kritiske til militærdiktaturet i Myanmar. Skiftende regjeringer
har både med boikott-tiltak og støtte til opposisjonen fremmet kampen
for demokrati. På grunn av de politiske forhold har Norge lenge
ventet med å ettergi gjeld som oppstod under den norske skipseksportkampanjen
i 1970-årene. Siden 2011 er det tatt store skritt i riktig retning
i Myanmar, pressefriheten er sterkt forbedret og flere opposisjonelle
fikk plass i parlamentet ved tilleggsvalgene på 49 mandater i 2012.
Landet har imidlertid fortsatt ikke et reelt folkevalgt parlament
eller en demokratisk valgt regjering.
Dette medlem mener det er nødvendig
at Norge viderefører sin klare påvirkningslinje for å føre demokratiseringsprosessen
videre. Myndighetene i Myanmar kjenner den, og de er klar over at
Norges gjeldsslette kommer som følge av den påbegynte demokratiseringsprosessen.
Dette medlem mener den ettergivelsen
av gjeld fra skipseksportkampanjen og støtte til helsehjelp nå er
en naturlig del av den strategien som må følges for å øve innflytelse
slik at demokratiseringsarbeidet føres videre. Det vil styrke den
positive utviklingen å vise at demokratisering lønner seg, men det
må samtidig kommuniseres klart at Norge har klare forventninger
om at parlamentsvalget i 2015 blir fritt og demokratisk og at militæret
må akseptere utfallet.
Dette medlem mener det er viktig
at Norge i praksis viser at engasjementet for demokrati og menneskerettigheter
fortsatt holdes høyt. Når Myanmar nå har åpnet for utenlandske investeringer
og friere samkvem med omverdenen, må det internasjonale samfunn
ikke sette sine økonomiske og geopolitiske interesser foran behovet for
en fullføring av prosessen mot demokrati og menneskerettigheter
i Myanmar.
Komiteen viser også
til anbefalingen fra FNs kommisjon for livreddende medisiner til
kvinner og barn i utviklingsland. Målet er å redde seks millioner
kvinner og barn ved å gjennomføre to typer tiltak, det ene er innkjøp
av medisiner organisert av UNICEF. Det andre er et tiltak for å oppnå
prisreduksjon på prevensjonsimplantater gjennom storinnkjøp og volumgaranti
til produsenter. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
følger opp FNs målsettinger om helsetiltak for kvinner og barn i
utviklingsland.