Regjeringen uttrykker i meldingen høye ambisjoner
for norsk forskning og høyere utdanning. Forskning i Norge er av
god kvalitet, og det norske systemet fungerer godt. Men det er et
potensial for å heve kvaliteten og for å skape noen flere forsknings-
og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Regjeringen vil
legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet
og i utviklingen av næringsliv og offentlig sektor. Videre ønsker
regjeringen å få til en sterkere internasjonalisering i deler av
systemet og et bedre samspill om utvikling og bruk av kunnskap.
Regjeringen vil legge vekt på forutsigbarhet, åpenhet
og langsiktighet i de nasjonale kunnskapsinvesteringene. Det krever
tid og stabile rammer å bygge opp så gode forskningsmiljøer at Norge
kan hevde seg internasjonalt på noen prioriterte områder.
Regjeringen vil derfor utarbeide en nasjonal langtidsplan
for forskning og høyere utdanning. Planen skal inneholde politiske
prioriteringer i et tiårs-perspektiv, med oppdatering hvert fjerde år.
Disse prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter
investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater
og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse
innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn. Planen
skal videre angi retning for investeringer i kunnskap ut fra framtidige
kompetansebehov på viktige områder. Her er tidshorisonten 30 år.
Samtidig skal planen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende
forskning som kan gi fundamentalt ny erkjennelse på lang sikt. Regjeringen
vil etablere et system der alle sentrale aktører får anledning til
å spille inn sine prioriteringer.
Regjeringen tar sikte å legge fram «Kunnskap 2020
– en langtidsplan for forskning og høyere utdanning» i 2014, i forbindelse
med Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2015.
Regjeringen viderefører de forskningspolitiske målene
i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S.
nr. 354 (2008–2009). Forskningspolitikken skal rettes inn mot fem
strategiske mål, der forskningen skal bidra til å møte globale utfordringer,
særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi. Den skal
videre bidra til god helse, mindre sosiale helseforskjeller og helse-
og omsorgstjenester av høy kvalitet, samt forskningsbasert velferdspolitikk og
profesjonsutøvelse i velferdstjenestene, og til et kunnskapsbasert
næringsliv i hele landet, samt næringsutvikling innenfor områdene
mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT
og nye materialer/nanoteknologi. For å oppnå dette skal Norge ha
et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy
grad av internasjonalisering i forskningen og en effektiv utnyttelse
av forskningsressursene og -resultatene.
Regjeringen gjennomgår status for innsatsen
innenfor hvert av disse målområdene i meldingen. Som bidrag til
å få en god koordinering på tvers av sektorene er det innhentet
redegjørelser fra hvert av departementene om deres strategi for forskning
og kompetanseutvikling. Disse er gjengitt i vedlegg til meldingen.
Regjeringen understreker spesielt betydningen av
utdanningskvalitet for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne.
Behovet for god kvalitet i høyere utdanning, sammen med behovet
for god og riktig kompetanse, skal derfor integreres tydeligere
i regjeringens forskningspolitikk.
Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene
i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske
målene for norsk forskning. Samtidig skal den stimulere til økt
FoU-innsats i næringslivet.
Den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen
skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Regjeringens ambisjon
for offentlige forskningsbevilgninger er at disse skal utgjøre ca.
1 prosent av BNP, det vil si ca. en tredel av det som er målsettingen
for forsknings- og utviklingsinnsatsen samlet sett.
For å nå de forskningspolitiske målene er vi avhengige
av god gjensidig kunnskapsflyt, internasjonalt og nasjonalt, mellom
samfunns- og næringsliv og aktørene i forskningssystemet. Videre
må samspillet mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon fungere
godt. Et generelt høyt utdanningsnivå bidrar til en omstillingsvillig
og -dyktig arbeidsstyrke. Vi har mer medarbeiderdrevet innovasjon
enn land med tyngre hierarkiske strukturer. Disse trekkene ved den norske
modellen legger godt til rette for samspill og kunnskapsflyt og
blir viktige konkurransefortrinn. Regjeringen går inn for en politikk
som stimulerer denne kunnskapsflyten, med internasjonalt samarbeid
som en tettere integrert del.
Godt samspill må hvile på god forskningsetikk. Regjeringen
vil styrke samarbeidet mellom etikkomitésystemet og forsknings-
og utdanningsinstitusjonene. Et godt samspill forutsetter også tilgjengelige
forskningsresultater. Regjeringen vil kreve at alle vitenskapelige
artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres
åpent (open access) eller egen-arkiveres etter avtale med utgiver.
For å heve kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning
ytterligere må internasjonalt samarbeid integreres tettere i flere
norske forskeres hverdag. Samarbeidet med Europa er viktig uavhengig
av hvilken tilknytningsform Norge skulle velge med hensyn til EUs
nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Regjeringen
vil derfor utarbeide en strategi for forskningssamarbeidet med EU,
som inneholder tydelige prioriteringer for samarbeidet. Regjeringen
vil også følge opp tydeligere forskningssamarbeid med land der Norge
allerede har inngått bilaterale avtaler, framfor å inngå nye avtaler.
Dette utelukker ikke at det kan utvikles samarbeid med andre land
der dette har særlige kunnskaps-, nærings- eller utenrikspolitiske
interesse.
Regjeringen peker på at arbeidsmarkedet endrer seg
stadig raskere. Dette gir grunn til å rette bred oppmerksomhet mot
nye kunnskaps- og kompetansebehov. Regjeringen understreker utdanningskvalitetens
betydning for samfunnets omstillings- og innovasjonsevne. For å
støtte opp om samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og samfunnets
behov for god og riktig kompetanse vil regjeringen etablere et system for
analyse av framtidige kompetansebehov. Regjeringen vil også utrede
en ordning tilsvarende nærings-ph.d. for offentlige virksomheter.
Meldingen viser til at det er gått ti år siden Kvalitetsreformen
ble innført. Ett av hovedmålene med reformen var å heve kvaliteten
i høyere utdanning gjennom tettere oppfølging av studentene. I statusmeldingen
om evalueringen av reformen i 2007 ble det slått fast at det var
for tidlig å måle om reformen hadde økt kvaliteten i høyere utdanning
og om de overordnede målene var nådd. Regjeringen varsler derfor
en evaluering av de elementer i Kvalitetsreformen som er knyttet
til utdanningskvalitet.
Forskning og høyere utdanning, sammen med bedre
utnyttelse av arbeidskraften gjennom økt kunnskap, kompetanse og
bruk av teknologi, vil fortsatt være nøkkelfaktorer i regjeringens innsats
for økt verdiskapning og omstilling i norsk økonomi. Regjeringen
vil fortsatt prioritere et bredt sett av virkemidler, både åpne
forsknings- og innovasjonsvirkemidler og tematiske satsinger på
områder der Norge har strategiske fortrinn, som den marine forskningen.
Tilsvarende spiller forskning og høyere utdanning en sentral rolle
i utviklingen av offentlig sektor. Regjeringen framhever helse-
og omsorgstjenestene, sammen med klima, som felt der forskningsbasert
kunnskap må spille en viktig rolle for utviklingen framover.
Regjeringen understreker at kjernen i forskning og
høyere utdanning er folk. For å bidra til kunnskapsutvikling og
kunnskapsdeling vil regjeringen derfor legge til rette for økt mobilitet av
forsknings- og utviklingspersonale mellom institusjoner, sektorer
og land. Videre understreker regjeringen betydningen av at universiteter
og høyskoler har en strategisk forankret og transparent personalpolitikk,
som bidrar til at institusjonene er attraktive arbeidsplasser. Regjeringen
vil målrettet følge opp tiltak for å redusere andelen midlertidig
tilsatte, blant annet gjennom særskilt oppfølging av institusjoner som
ikke har gode nok resultater. Bruk av økonomiske virkemidler kan
bli aktuelt.
For å styrke rekrutteringen av særlig talentfulle forskere
innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin
og odontologi, vil regjeringen etablere en prøveordning med innstegsstillinger
med en kvote på opptil 300 tilsettingsforhold.
Regjeringen ser differensiering og profilering
av virksomheten ved universiteter og høyskoler som et viktig grep
for å nå målene om økt kvalitet og gjennomslagskraft for norsk forskning
og høyere utdanning. Profilering og spesialisering skal samlet sett
gi et system for høyere utdanning kjennetegnet av mangfold. Det
trengs god tilgang til høyere utdanning og høykompetente kunnskapsmiljøer
i alle deler av landet. Regionenes behov for utdanningstilbud og kompetent
arbeidskraft er et viktig argument for kvalitetsfremmende spesialisering.
I kommende fireårsperiode vil regjeringen derfor rette spesiell
oppmerksomhet mot at det i Norge utvikles noen internasjonalt ledende
utdannings- og forskningsinstitusjoner som skårer høyere i internasjonale
evalueringer. Videre mener regjeringen at vi må konsentrere innsatsen
for å styrke kompetanse og forskning i profesjonsfagene.
Regjeringen mener vi trenger finansielle virkemidler
som i tilstrekkelig grad bidrar til kvalitetsutvikling gjennom profilerte
universiteter og høyskoler, til god arbeidsdeling, til god faglig
konsentrasjon og til at hver institusjon satser der de har særlig
fortrinn. Regjeringen vil derfor vurdere innretningen av finansieringen
av universiteter og høyskoler i sin helhet, herunder forholdet mellom
de direkte bevilgningene og ekstern forskningsfinansiering gjennom
EU og Norges forskningsråd.
Regjeringen mener det ikke bør gjøres vesentlige
endringer i norsk instituttpolitikk. Vurderingen grunner seg på
ny innhentet kunnskap om forskningsinstituttene. På overordnet nivå
fyller instituttsektoren sin rolle og oppnår gode resultater. Regjeringen
vil imidlertid forenkle basisfinansieringssystemet for forskningsinstituttene.
Norges forskningsråd ble evaluert høsten 2012. Hovedkonklusjonen
er at Forskningsrådet fungerer godt og har tillit blant brukerne.
Forskningsrådet er regjeringens viktigste iverksetter av nasjonale
forskningspolitiske prioriteringer. Det er også det fremste virkemiddelet
for å utvikle hele forskningssystemet. Organisasjonen må videreutvikle
sine virkemidler og arbeidsmåter med mål om å styrke kvaliteten
i norsk forskning ytterligere. Forskningsrådet må derfor ha arbeidsmåter,
virkemidler og prosedyrer som er tilpasset ulike brukergrupper.
Forskningsrådet må videre styrke kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet,
videreutvikle sitt strategiske arbeid for å utvikle instituttsektoren,
bidra til tydeligere profilering av universiteter og høyskoler,
samt bidra til tydeligere prioriteringer i det internasjonale forskningssamarbeidet.
Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser,
varsler ikke meldingen radikale omlegginger. Regjeringen går inn
for å styrke norsk forskning med utgangspunkt i dagens struktur.
Høyere utdanning og forskning betraktes som sentrale virkemidler
i vår framtidige omstillingsevne. Forskningsbevilgningene skal fortsette
å øke i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de ni
forskningspolitiske målene og stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.
Det foreslås en nasjonal langtidsplan, som skal gjelde for 10 år
og rulleres hvert fjerde.
Foruten å angi retningen for videre politikkutvikling
varsler regjeringen en rekke tiltak i meldingen. Flere av disse
gjelder evaluering av viktige virkemidler og gjennomgang av særskilte
områder. Blant annet varsles en helhetlig gjennomgang av finansieringen
av høyere utdanning og forskning og en forenkling av finansieringssystemet
for forskningsinstituttene. Regjeringen kommer tilbake til konkretisering og
iverksetting av tiltak i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.