Sammendrag

I representantforslaget fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en tiltakspakke for å innhente vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene basert på statlig tilskudd og overføring av midler til fylkeskommunene. Tiltakspakken innarbeides i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014.»

Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeider-partiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte uttalelse, datert 22. april 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til behandlingen av Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at forfallet på norske riks- og fylkesveier nå er et sted mellom 45–75 mrd. kroner på fylkesvegnettet og mellom 25–40 mrd. kroner på riksvegnettet. Dette viser med all tydelighet at det er et enormt forfall som man ikke vil kunne klare å ta igjen på mange tiår dersom man ikke iverksetter ekstra tiltak og bevilgninger til dette. Disse medlemmer vil også peke på at svært mye av transportarbeidet innenfor vare- og tjenestesektoren foregår på riks- og fylkesveinettet. Disse medlemmer vil peke på at det store forfallet som vi nå har på både riks- og fylkesveinettet, kan påvirke både trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Samtidig er det svært dårlig økonomi for eierne av veinettet å fortsette å la veinettet forfalle fordi kostnadene ved utbedringene kan bli langt høyere enn dersom man hadde tatt tak i forfallet på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer er kjent med at mange steder er forfallet kommet så langt nå at man må totalrenovere veien. Disse medlemmer registrerer også flere henvendelser om at deler på biler/vogntog og andre kjøretøy må repareres og skiftes, noe som ikke skjer noen andre steder i verden. Dette underbygger det veldig mange nå opplever over hele landet: et vegnett som er i ferd med å råtne på rot mange steder. Disse medlemmer vil derfor peke på at det nå er viktig å få på plass en strategi for hvordan vi skal innhente vedlikeholdsetterslepet på vegnettet. Disse medlemmer mener at det samtidig også må settes en forpliktende, seneste dato for når forfallet skal være tatt igjen. Disse medlemmer vil peke på at staten må stille opp og sørge for at også fylkesveiene får tilført midler slik at veiene kan rustes opp. Disse medlemmer vil peke på at slik det er i dag, er ikke fylkene i stand til å ta det løftet man trenger for å ta igjen forfallet på de veiene som staten overførte ansvaret til fylkene i 2010, og som var i svært dårlig forfatning.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for hvordan regjeringen har tenkt å ta igjen forfallet på riks- og fylkesveinettet.»

«Stortinget ber regjeringen fastsette en dato for når forfallet på riks- og fylkesveinettet skal være fjernet.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for hvordan regjeringen har tenkt å ta igjen forfallet på riks- og fylkesvei-nettet.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fastsette en dato for når forfallet på riks- og fylkesveinettet skal være fjernet.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen viser til representantforslaget og merknaden og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:78 S (2012–2013) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å etablere tiltak for å innhente vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 26. april 2013

Dokument 8:78 S (2012-2013) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å etablere tiltak for å innhente vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene

Jeg viser til brev av 12. april 2013 fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité med Dok. nr. 8:78 S (2012-2013) som vedlegg hvor det bes om uttalelse fra Samferdselsdepartementet.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

”Stortinget ber regjeringen utrede en tiltakspakke for å innhente vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkes-veiene basert på statlig tilskudd og overføring av midler til fylkeskommunene. Tiltakspakken innarbeides i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014.”

Regjeringens planer for å fjerne vedlikeholds-etterslepet på riks- og fylkesveiene er vist i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023, som ble lagt fram for Stortinget 12. april 2013. For å få en samlet oversikt over det samlede behovet knyttet til forfall og tilhørende oppgraderinger på riks- og fylkesvegnettet har Statens vegvesen, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, kartlagt forfallet. Denne kartleggingen omfatter forfall pga. utilstrekkelig vedlikehold og kostnader for å gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger. Den viser at behovet for midler til nødvendig fornyelse på riksvegnettet er mellom 30 og 45 mrd. kr og at det er behov for mellom 45 og 75 mrd. kr for å ta igjen forfallet på fylkesvegnettet.

Når det gjelder å ta igjen etterslepet på riksvegnettet, står det bl.a. følgende på side 113 i meldingen:

”Etter regjeringens syn er det nødvendig å redusere forfallet gjennom et eget fornyingsprogram for vegnettet. Noen av tiltakene som er rettet inn for å redusere forfallet, bidrar også til oppgradering og standardheving som det er naturlig å betrakte som investeringer. Regjeringen planlegger å bruke gjennomsnittlig 1 040 mill. kr årlig til fornyingstiltak slik at forfallet på riksveger kan reduseres. Sammen med midler på post 23 vil dette innebære at forfallet reduseres i løpet av tiårsperioden.”

I forbindelse med etterslepet på fylkesvegnettet står det bl.a. følgende på side 115 i meldingen:

”På bakgrunn av dette vil regjeringen styrke rammetilskuddet slik at fylkene kan fornye og ruste opp fylkesvegnettet. Rammen settes til 10 mrd. kr i perioden, og vil være del av det fylkeskommunale ramme-tilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, fordelt over Tabell C. Midlene fordeles med 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode.”

Det nye tilskuddsprogrammet for fylkesvegnettet kommer i tillegg til midler til vedlikehold av fylkesveger gjennom det ordinære rammetilskuddet til fylkes-kommunene.

Midler til skredsikring er også et virkemiddel for å redusere vedlikeholdsetterslepet gjennom bygging av bedre og sikrere veger. Innsatsen til skredsikring samlet sett for riks- og fylkesvegnettet har aldri vært høyere enn de siste fire årene og det som er planlagt de neste 10 årene. Midler til skredsikring i perioden 2010-2013 samlet for riks- og fylkesveger er overoppfylt med nesten 100 mill. kr i forhold til planrammen som var på historisk høyt nivå med årlig 1 mrd. 2009-kr. I Nasjonal transportplan 2014-2023 legges det opp til en årlig gjennomsnittlig ramme på om lag 870 mill. kr, inkl. kompensasjon for økt mva, til skredsikring på riksvegnettet og 750 mill. kr til skredsikring på fylkesvegnettet i tiårsperioden.

I tillegg til ovennevnte vil jeg også vise til ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene som også er omtalt i ny nasjonal transportplan. Siden det legges inn betydelige midler i ovennevnte nye tilskuddsprogram til fylkesveger, så vil det ikke bli lagt inn kompensasjon for nye investeringsrammer etter 2013. Staten vil imidlertid oppfylle forpliktelsene knyttet til de rammene som er lagt til grunn i perioden 2010-2013. I planperioden 2014-2023 legges det opp til en økonomisk ramme på om lag 228 mill. kr i gjennomsnitt pr. år for å dekke allerede inngåtte forpliktelser.

De årlige bevilgninger fastsettes gjennom det enkelte års statsbudsjett.