I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om finansiering
og gjennomføring av en straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende
veiprosjekter i Oslo-området, tiltak som kan gjennomføres raskt
og rimelig.»
Det vises til dokumentet for nærmere grunngiving
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte
uttalelse, datert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til behandlingen av
Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at befolkningsveksten i Oslo og Akershus er langt høyere enn
i landet for øvrig, noe som gir mer trafikk. Biltrafikken i Oslo
gikk litt ned i 2008 og 2009, men har økt igjen fra og med 2010.
I 2012 var økningen 1,3 pst. En fortsatt vekst på 1,3 pst. vil gi
en dobling av bilbruken på 55 år.
I Akershus var økningen i bilbruk i 2012 på
2,1 pst. som gir en dobling på bare 21 år. Antallet passasjerer
i kollektivtrafikken øker også sterkt, men kollektivtrafikkens andel
av motorisert trafikk øker ikke lenger. I Oslo har kollektivandelen
gått litt ned, og var på 44 pst. i 2011. (Jf. Ruters årsrapport
for 2011).
Disse medlemmer viser til at
dette peker i retning av at bilbruken vil fortsette å øke i årene fremover.
Uten tiltak på veinettet vil dette føre til enda mer kø, mindre
effektivitet, mer forurensning og dårligere fremkommelighet både
for bil, buss og varetransport. Det er ingen tjent med.
Disse medlemmer viser til at
prosjektene i Oslopakke 3 er blitt vesentlig dyrere enn det som
var grunnlaget da Stortinget vedtok Oslopakke 3 den 13. mars 2008.
Dette gjør det nødvendig med en helt ny finansieringsmodell. I mellomtiden
aktualiseres effektiviseringstiltak på det eksisterende veinettet,
slik det beskrives i representantforslaget.
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om finansiering
og gjennomføring av en straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende
veiprosjekter i Oslo-området, tiltak som kan gjennomføres raskt
og rimelig.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
finansiering og gjennomføring av en straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende
veiprosjekter i Oslo-området, tiltak som kan gjennomføres raskt
og rimelig.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 8:48 S (2012–2013)
– representantforslag fra stortingsrepresentantene Peter N. Myhre, Ib
Thomsen, Christian Tybring-Gjedde og Hans Frode Kielland Asmyhr
om enkle tiltak for å øke kapasiteten på riksveinettet i Oslo-området
– vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 10. april 2013, vedlagt
ovennevnte Dokument 8:48 S (2012-2013). I brevet bes om uttalelse
til et representantforslag om finansiering og gjennomføring av en
straksplan for enkle, kapasitetsforsterkende vegprosjekter i Oslo-området, tiltak
som kan gjennomføres raskt og rimelig.
Utviklingen av vegtransportsystemet i Oslo-området
skjer til stor del gjennom arbeidet med Oslopakke 3. Dette er en
finansieringsplan som bygger på en lokalpolitisk vedtatt avtale
og som er behandlet av Stortinget. Oslopakke 3 inneholder både riksvegtiltak
og lokale veg- og kollektivtiltak. Disse finansieres med bompenger,
statlige, fylkeskommunale og kommunale midler. I Oslopakke 3 finansieres
også investerings- og driftstiltak for kollektivtransporten med
midler fra bompengeinnkrevingen. I tillegg gjøres investeringer
i jernbanen, men disse finansieres kun med statlige midler.
I riksvegnettet finansieres både store prosjekt
og programområdetiltak gjennom Oslopakke 3. Den type tiltak som
stortingsrepresentantene omtaler i sitt forslag, faller normalt
under potten for programområdetiltak. Det finnes altså allerede
en plan for finansiering og gjennomføring av enkle, mindre tiltak
på riksvegnettet i Oslo-området. Prioriteringen av tiltak i Oslopakke
3 skjer etter de føringer som Stortinget har vedtatt.
Stortinget har sluttet seg til at Oslopakke
3 skal styres gjennom porteføljestyringen der mål- og resultatstyring
er en viktig del. Hovedmålet for Oslopakke 3 er i henhold til St.meld.
nr. 17 (2008-2009) god framkommelighet for alle trafikantgrupper.
For å nå dette må biltrafikken begrenses og andelen av reiser med
kollektivtrafikk, sykkel og til fots økes. Gjennom Stortingets behandling
av klimameldingen, jf. St.meld. nr. 21 (2011-2012) er det nå lagt
til grunn at veksten i persontransporten i Oslo-området skal skje med
kollektivtrafikk, sykling og gange. De lokale partene i Oslopakke
3-arbeidet har stilt seg bak dette målet.
For å få god måloppfyllelse og stor samfunnsøkonomisk
nytte prioriteres kollektivtrafikktiltak i Oslopakke 3. I vegsystemet
prioriteres derfor tiltak som kan bedre kapasiteten og framkommeligheten
for busstrafikk, men også næringstrafikk og gang- og sykkeltrafikanter.
Tiltak for bedre trafikksikkerhet og miljø er også prioritert.
Dette er imidlertid ikke et hinder for også
å gjennomføre enkle og kostnadseffektive tiltak som kan redusere
avviklingsproblem, kødannelser og forsinkelser for biltrafikken.
Statens vegvesen har gode erfaringer av for eksempel tilfartskontroll
ved påkjøring til hovedveger og andre løsninger med hjelp av ITS-teknologi.
Statens vegvesen vil arbeide videre med å utvikle denne typen enkle
løsninger der dette er hensiktsmessig og i overenstemmelse med målene for
Oslopakke 3.
Representantforslaget nevner noen spesielle
geografiske steder med tanke på enkle løsninger i sitt forslag.
Disse løsningene er imidlertid ikke like enkle å gjennomføre.
E18 forbi Lysaker og Lysaker Vest (Granfoss/Fornebu)
er en kort strekning på om lag 1 km der det allerede i dag er to
avkjøringer og to påkjøringer til E18 i hver retning. Det betyr
at rampene kommer svært nær hverandre, og vesentlig nærmere enn
hva vegnormalkravene til en slik veg tilsier. Nye ramper på E18
ved Lysaker/Fornebu innebærer dermed at det blir så tett mellom
rampene på denne strekningen at resultatet kan bli dårligere trafikksikkerhet
og lavere framkommelighet på E18.
Koblingen til Granfosstunnelen er trafikksikkerhetsmessig
meget krevende. Ramper mellom E6 og Strømsveien ved Teisenkrysset
er vurdert, men er ikke prioritert fordi det innebærer at påkjøringen
fra Tvetenveien må flyttes. Videre vurdering vil skje ved planleggingen
av E6 Manglerudprosjektet. Ved Ryenkrysset prioriteres nå å bygge
kollektivfelt for busstrafikken.
På denne bakgrunnen mener jeg at det ikke er
behov for en straksplan for finansiering og gjennomføring av enkle
kapasitetsforsterkende vegprosjekter i Oslo-området.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 28. mai 2013
Knut Arild Hareide |
Anne Marit Bjørnflaten |
leder |
ordfører |