Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
å flytte gjeldande regulering av epikriseutsending frå helse- og
omsorgstenesta frå pasientjournalforskrifta og inn i helsepersonellova.
Endringa er i all hovudsak regelteknisk og ei rettskjeldemessig
forsterking ved at føresegna blir flytta frå forskriftsnivå til
lovnivå.
Vidare blir det foreslått å endre helsepersonellova
slik at det blir opna for eit avgrensa høve til å utlevere teiepliktige
opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring.
Departementet foreslår òg nokre omgrepsmessige
og tekniske endringar i helseberedskapslova, helseregisterlova og
folkehelselova.
Høyringsnotatet med forslag til lovendringar blei
sendt på høyring i november 2012 med høyringsfrist i januar 2013.
Helse- og omsorgsdepartementet har fått inn høyringsfråsegner frå
50 instansar.
Plikta til å sende ut epikrise er i dag regulert
i pasientjournalforskrifta. Helsepersonellova inneheld inga eksplisitt
regulering av dette, sjølv om slikt høve til utlevering til ein
viss grad kan tolkast inn i dei generelle reglane i helsepersonellova,
jf. for eksempel § 25 og § 45.
Departementet foreslår at det i helsepersonellova blir
teke inn ei ny føresegn som i all hovudsak vidarefører den reguleringa
av epikrisar som i dag er teken inn i pasientjournalforskrifta § 9.
Departementet foreslår at føresegna blir teken inn som ny § 45 a
i helsepersonellova.
Samanlikna med pasientjournalforskrifta § 9
blir det i ny § 45 a foreslått nokre språklege og redigeringsmessige
endringar som ikkje har noko å seie reint materielt, jf. mellom
anna at rekkjefølgja på dei ulike ledda i dei gjeldande reglane
i forskrifta blir foreslått endra i forslaget til lovregel.
Det blir òg foreslått nokre endringar som til
ein viss grad kan seiast å vere av materiell art. Etter departementet
si vurdering kan forholdet mellom første ledd og tredje ledd i § 9
i pasientjournalforskrifta framstå som uklart og dels overlappande.
Det blir derfor foreslått at det i første ledd andre punktum i føresegna
går fram at det ved utskriving frå helseinstitusjon skal «oversendes
epikrise til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det
helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten
forsvarlig oppfølgning, og til pasientens faste lege». Det er nytt
i forslaget til ny lovregel at det blir tydeleg presisert at epikrisen skal sendast til dei tre nemnde personellkategoriane.
Departementet foreslår òg at det i § 45 a blir
teke inn ein forskriftsheimel i tredje ledd i føresegna.
Helse- og omsorgsdepartementet har fått fleire førespurnader
frå helsepersonell og personellorganisasjonar som meiner at det
er uheldig at læringsarbeid og kvalitetssikring blir gjort vanskeleg
på grunn av at reglane om teieplikt i helsepersonellova i dag er
snevre når det gjeld utlevering av opplysningar.
Eit eksempel på situasjonar der det ut frå ein lærings-
og kvalitetssikringstankegang kan vere ønskjeleg med utlevering
av teiepliktige opplysningar, er når ambulansepersonell har frakta ein
pasient til sjukehus og etterpå ønskjer å få stadfesta om dei helsefaglege
undersøkingane, vurderingane og behandlingstiltaka dei gjorde, var
korrekte. Etter gjeldande lovregulering har sjukehuset berre i avgrensa
grad høve til å utlevere slike opplysningar.
Eit anna eksempel som illustrerer denne problemstillinga,
gjeld personell ved akuttmottaka ved sjukehusa. Ut frå ein lærings-
eller kvalitetssikringstankegang vil helsepersonell i akuttmottaket
ha behov for å få stadfesta om dei helsefaglege undersøkingane,
vurderingane og behandlingstiltaka som blei gjorde, var korrekte.
Også tilsette på ein sjukeheim som medverkar
til at ein bebuar blir innlagd på sjukehus, eller sjukepleiarar
som arbeider ved ei kommunal legevakt, kan ha interesse av å få
tilbakemelding frå sjukehuset om dei vurderingane, undersøkingane
og behandlingstiltaka som er gjorde, var korrekte.
Det kan òg tenkjast situasjonar innanfor den kommunale
helse- og omsorgstenesta der det kan vere ønskjeleg med utlevering
av opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring, for
eksempel når ambulansepersonell vel å frakte ein pasient til ei
kommunal legevakt i staden for til akuttmottaket ved eit sjukehus,
og etterpå ønskjer å få stadfesta om den vurderinga dei gjorde ved
ikkje å frakte pasienten direkte til sjukehus, var korrekt.
Ein kan òg tenkje seg situasjonar der pasientar etter
undersøking ved akuttmottaket ved sjukehuset får melding om at vidare
undersøking og behandling kan skje ved den kommunale legevakta.
I desse situasjonane kan personell i akuttmottaket ha behov for
opplysningar frå den kommunale legevakta for å få stadfesta at dette var
ei helsefagleg korrekt vurdering.
Departementet foreslår å endre helsepersonellova
slik at det blir innført eit avgrensa høve til å utlevere teiepliktige
opplysningar i samband med læring og kvalitetssikring. Ei slik regulering blir
foreslått i form av ein ny § 29 c i helsepersonellova.
Det blir vist til at eit slikt høve til å utlevere
opplysningar kan innebere ei viss svekking av personvernet til den
enkelte pasienten. Det blir derfor foreslått at høvet til å utlevere
opplysningar skal avgrensast slik at inngrepet i personvernet til
den enkelte blir minst mogleg. Mellom anna blir det foreslått at
opplysningar berre skulle kunne utleverast dersom det kan grunngivast
ut frå lærings- og kvalitetssikringsomsyn, og at opplysningar berre
skal kunne utleverast til helsepersonell som har teke del i den
totale ytinga av helsehjelp til pasienten før anna personell eller
behandlingsnivå har teke over behandlingsansvaret for pasienten.
Det blir vidare foreslått at det ikkje skal
vere høve til å utlevere opplysningar dersom den det gjeld, motset
seg dette. Departementet meiner imidlertid at det ikkje skal vere
eit vilkår for utlevering at ein har innhenta eksplisitt samtykke frå
pasienten.
Departementet foreslår at det i forslaget til
ny § 29 c andre ledd blir teke inn ei presisering om at det i pasientjournalen
skal dokumenterast kven som har fått utlevert opplysningar, og kva for
opplysningar som i så fall er utleverte.
Det blir foreslått presisert i lovregelen at
det uansett ikkje skal utleverast fleire opplysningar enn det som
er nødvendig og relevant for formålet.
Departementet peiker på at i dei tilfella som
den foreslåtte § 29 c skal regulere, er ikkje helsehjelp til den
enkelte pasienten formålet med utleveringa av opplysningar. Formålet
er læring og kvalitetssikring for helsepersonell som ikkje skal medverke
i den vidare helsehjelpa til pasienten. Slik departementet vurderer
det, vil derfor ikkje helsepersonellova § 40 gi heimel for mottakaren av
opplysningane til å behandle opplysningar om pasienten og helsehjelpa.
Dette tilseier at opplysningane ikkje kan lagrast i personidentifiserbar
form, og at mottekne opplysningar i personidentifiserbar form må
slettast fortløpande. Departementet legg vidare til grunn at mottekne
opplysningar ikkje skal kunne danne grunnlag for eit register der
det inngår opplysningar om fleire pasientar vedkomande helsepersonell
tidlegare har ytt helsehjelp til.
Departementet legg til grunn at både førespurnaden
om å få utlevert opplysningar og sjølve utleveringa av opplysningar
skal kunne skje anten munnleg eller skriftleg.
Forslaget om lovregulering av høve til utlevering
av teiepliktige opplysningar til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring
kan ha visse personvernmessige konsekvensar. Det som er nytt med
forslaget, er at slike opplysningar skal kunne utleverast til helsepersonell
som har avslutta sitt bidrag til helsehjelpa.
Departementet legg til grunn at dei personvernmessige
konsekvensane må seiast å vere små og at det her er snakk om utlevering
av opplysningar med eit legitimt og svært viktig formål. Departementet
viser òg til at det i forslaget til ny § 29 c i helsepersonellova
blir foreslått ei presisering av at det i pasientjournalen skal
dokumenterast kven som har fått utlevert opplysningar, og kva for
opplysningar som er utleverte. Departementet legg til grunn at dei
personvernmessige konsekvensane av forslaget må seiast å vere så små
at dei fordelane ein kan oppnå ved forslaget i form av læring og
kvalitetssikring, veg klart tyngre.
Etter departementet si vurdering vil forslaga
i proposisjonen samla sett ha avgrensa administrative og økonomiske
konsekvensar.
Departementet foreslår at § 2-2 første ledd
blir endra slik at kommunen sitt ansvar for planlegging og krav
til beredskapsførebuingar innanfor miljøretta helsevern går fram
av helseberedskapslova direkte.
Departementetforeslår
at omgrepet «sertifisering» blir teke inn i det som etter endring
22. juni 2012 er helseregisterlova § 16 femte ledd. Helseregisterlova
§ 6 tredje ledd viser til § 16 fjerde ledd. Som følgje av at § 16
fjerde ledd ved Stortingets lovvedtak 72 (2011–2012) blei flytta til
§ 16 femte ledd, foreslår departementet at tilvisinga i § 6 tredje
ledd blir endra til § 16 femte ledd.
Departementet foreslår at § 13 andre ledd om gransking
blir endra slik at ordlyden blir tilsvarande det som sto i den tidlegare
kommunehelsetenestelova § 4 a-7, dvs. at setninga om at «kommunen
kan videre pålegge virksomhet å innhente ny vurdering som nevnt
i § 10 annet ledd», blir teken inn som nytt tredje punktum.