Svar på spørsmål vedrørende redegjørelse om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport – spørsmål i forbindelse med komitébehandlingen

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål i forbindelse med komitebehandlingen. Komiteen har bedt om å få svar på følgende spørsmål:

Hvor mange beredskaps- og krisehåndteringsøvelser, - spill, simuleringer med videre har henholdsvis statsråden, resten av politisk ledelse og statsrådens nærmeste stab deltatt i gjennom perioden 2005 – 2012? Hvilke scenarioer og metodikk er lagt til grunn for eventuelle øvelser, hvilke evalueringer er gjort, og hvordan er eventuelle funn implementert i departementet?

Svar:

Antall øvelser

Forsvarsdepartementet tillegger øvelser på departementsnivå betydelig vekt. Departementets prioritering av øvelser reflekterer forsvarssektorens selvstendige beredskapsrolle knyttet til sikkerhetspolitisk krise og bistandsrollen ift. sivil krisehåndtering, herunder behovene for å ivareta samarbeid på tvers av sektorer. I perioden 2005 – 2012 har Forsvarsdepartementets politiske ledelse og administrative ledelse til sammen aktivt deltatt i 36 øvelser på departementsnivå. Dertil kommer deltakelse i øvelse Tyr 2012, som gjennomføres 29. oktober - 1. november. Forsvarsdepartementets egen øvingsaktivitet ligger på et vesentlig høyere nivå i perioden 2005 – 2012 sammenliknet med tidligere år. Av ovennevnte 36 øvelser har forsvarsministeren deltatt i 10 øvelser. I tillegg kommer øvelser der politisk ledelse er blitt orientert om status underveis i pågående øvelser på departementsnivå. Statssekretær og politisk rådgiver har blitt orientert om aktuelle øvelser, men har ikke vært direkte involvert som deltakere i øvelser i løpet av perioden.

Forsvarsdepartementets krisestabskonsept er basert på en funksjonell sammensetning av personell fra fagavdeling. Krisestaben settes sammen fleksibelt, avhengig av krisens omfang og karakter. Departementets krisestabsfunksjon har deltatt i de aller fleste øvingsaktiviteter på departementsnivå i løpet av perioden, unntatt øvingsseminarer med forberedte problemstillinger for administrativ ledelse, og ved øvelser knyttet til håndtering av luftbåren terror i såkalte «renegade» - situasjoner. Krisestabsfunksjonen har vært øvd også uten at departementets administrative ledelse eller politiske ledelse selv har deltatt i øvelsen.

Scenarier, metodikk, evaluering og implementering av funn

Involveringen i øvelser på departementsnivå har omfattet følgende seks scenariokategorier:

  • Sikkerhetspolitisk krise og krig, herunder styring av Forsvaret fra strategisk nivå.

  • Utfordringer, trusler og anslag mot norsk personell i forbindelse med internasjonale operasjoner.

  • Utfordringer, trusler og anslag som følge av cyberaktivitet.

  • Håndtering av luftbåren terror i «renegade» - situasjoner, der Forsvaret har et selvstendig ansvar.

  • Terroranslag der Forsvaret bistår politiet gjennom bistandsinstruksen.

  • Sivile kriser som følge av ikke tilsiktede hendelser der sivilsamfunnet har behov for bistand fra Forsvaret.

Øvelsene har foregått som beslutningstrening og dilemmatrening for ledelsesnivå, og som trening i situasjonsoversikt, analyse, vurdering og beslutningsstøtte for fagpersonell i krisestab. Aktivitetene har blitt gjennomført både i form av øvingsseminarer med angitte problemstillinger, og gjennom prosedyremessig øvelse av departementets krisestabsfunksjon. Forsvarsministeren har vært øvd regelmessig i sitt selvstendige ansvar knyttet til «renegade». Øvelser for departementsnivå har regelmessig også omfattet prosedyrer for styring og samvirke fra strategisk beslutningsnivå i departementet og Forsvarsstaben opp mot utøvende nivå i Forsvaret. Interdepartemental koordinering har vært et ledd i denne type flernivå-øvelser, eksempelvis i forbindelse med kontra-terrorøvelsene Gemini.

Det er fast prosedyre å utarbeide evalueringsrapporter til de fleste øvelsene som departementet deltar i. Rapportene benyttes som en del av forberedelsene til - og gjennomføring av senere øvelser. Implementering av funn etter en gjennomført øvelse innrettes særlig med sikte på å forbedre og utvikle prosedyrer innenfor departementets krisestabskonsept. I tillegg er det fokusert på erfaringer knyttet til å sikre en mest hensiktsmessig faglig beslutningsstøtte via ansvarlig fagavdelingssjef til departementets øverste ledelse. Erfaringene er også brukt i arbeidet med å utvikle samvirket mellom krisestabsfunksjonene i Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. I tillegg er erfaringer fra øvelser benyttet som innspill fra Forsvarsdepartementet til videreutvikling av nasjonale krisehåndteringsmekanismer på departementsnivå.