Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
13. november 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til
Stortinget om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse. Komiteens
adgang til å åpne saker på eget initiativ følger av Stortingets
forretningsorden § 15 første ledd.
Saken startet med at komiteen 9. oktober 2012 sendte
brev til nærings- og handelsminister Trond Giske med spørsmål om
flere forhold knyttet til Entra Eiendom AS. Bakgrunnen var opplysninger
i media om prosessen rundt ansettelse av ny administrerende direktør
i selskapet.
Entra Eiendom er et statlig heleid eiendomsselskap,
og eierskapet forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. I henhold
til Statens eierberetning 2011, er formålet med Entra Eiendom å
drive «utvikling, utleie, forvaltning, drift og kjøp og salg av
fast eiendom i Norge». Videre fremgår det at «Selskapets hovedformål
er å tilby lokaler for å dekke statlige behov, og å drive etter
forretningsmessige prinsipper». I 2011 hadde selskapet 155 ansatte.
Stortinget vedtok 9. juni 2011 å gi Nærings- og handelsdepartementet
fullmakt til å redusere eierskapet i Entra Eiendom ned mot 33,4
prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet
jf. Innst. 392 S (2010-2011) og Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt
eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi).
Fokuset på administererende direktør i Entra Eiendom
startet med et nyhetsinnslag i Dagsrevyen tirsdag 2. oktober 2012,
der det ble opplyst at direktøren fikk en lønn på 5,3 mill. kroner i
2011. Det ble videre opplyst at ny direktør ville få samme lønn,
men lavere bonus og pensjon enn sin forgjenger.
I de følgende dagene kom det frem opplysninger i
media om at Entra-styrets behandling av ansettelse av ny direktør
hadde vært problematisk. 5. oktober 2012 skrev blant annet Dagsavisen
at ansettelse av ny administererende direktør var oppført som en
orienteringssak på Entra-styrets møte 26. september 2012. Saken
var dermed ikke på dagsordenen som ordinær sak. Styret var på dette
tidspunktet midt i en ansettelsesprosess med et eksternt firma som
rådgiver, og hvor fire kandidater var aktuelle til jobben. Likevel
ble det på styremøtet 26. september 2012 fattet vedtak om å ansette
Rune Olsø som ny administrerende direktør. Tre av styrets medlemmer,
herunder leder og nestleder, stemte mot ansettelsen. De øvrige fire
styremedlemmene støttet ansettelsen av Olsø.
Rune Olsø ble ansatt i Entra i 2006. Han hadde bakgrunn
som Arbeiderparti-politiker fra Trondheim, og ble omtalt som nærings-
og handelsminister Trond Giskes «nære venn» (Dagsavisen 5. oktober
2012). Da administrerende direktør gikk av i april 2012, ble Olsø
konstituert som direktør.
Media opplyste også om nære relasjoner mellom statsråd
Giske og Kjetil Fjerdingen, som var ett av de fire styremedlemmene
som sto bak ansettelsen av Olsø.
Styreleder Siri Hatlen opplyste til NTB at hun hadde
orientert Nærings- og handelsdepartementet om at «ansettelsen av
ny direktør har vært en krevende situasjon for styret». Hun opplyste videre
at hun var blitt orientert om at det skulle oppnevnes settestatsråd
for Giske.
Statsråd Trond Giske hadde fått sin habilitet
vurdert av Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling i april
2012. De konkluderte med at Giske ikke var inhabil når det gjaldt
håndteringen av Entra Eiendom på generelt grunnlagt, men at han
ville være inhabil i saker hvor avgjørelsen kunne innebære særlig
fordel, tap eller ulempe for Rune Olsø.
Tirsdag 9. oktober 2012 ble det holdt statsråd, hvor
eneste sak var følgende:
«Oppnevning av statsråd Bård Vegar Solhjell som settestatsråd
for statsråd Trond Giske ved behandlingen av saker vedrørende Entra
Eiendom AS hvor statsråd Giske på grunn av sin relasjon til Rune
Olsø anses inhabil eller ønsker å fratre fordi det foreligger omstendigheter
som medfører at han er nær grensen for inhabilitet.»
Komiteens brev til nærings- og handelsministeren
av samme dag tok høyde for at statsråden var inhabil, og det ble
innledningsvis i brevet presisert at henvendelsen ikke dreide seg
om ansettelsen av ny administrerende direktør. Komiteen stilte følgende
fem spørsmål:
«1. Hvordan vil statsråden karakterisere prosessen
og styrets handlemåte i forbindelse med ansettelse av ny administrerende
direktør generelt, uten hensyn til selve valget av ny administrerende
direktør?
2. Forholdet mellom administrerende direktør
og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt
tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er
ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et
selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er
viktig for statlig eide selskaper?
3. På hvilken
måte har statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder
seg til den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide
selskaper?
4. Er statsråden enig i at et styre som
ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge
ved nyansettelse av selskapets leder, ikke er egnet til å styre
statlige selskapet?
5. Komiteen er opptatt av at
statlige selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den
nødvendige kompetansen for å lede store statlige bedrifter og at
det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer for å
ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting
i ledende posisjoner.
På hvilken måte forsikrer
statsråden seg om at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av
styrerepresentanter i hel- eller deleide statlige selskaper?»
Statsråden svarte i brev av 23. oktober 2013.
På spørsmål en og to viste statsråden til de formelle rammene for
et styres funksjoner ved ansettelse av ny administrerende direktør.
Han presiserte at det er viktig at et styre legger til rette for
gode prosesser og prosedyrer, og at forholdet mellom styreleder
og administrerende direktør er basert på en konstuktiv og tillitsfull
dialog. Statsråden viste til sin inhabilitet i saken og fant det
ikke riktig å kommentere Entra-saken nærmere.
Komiteens spørsmål tre og fire omhandlet lederlønninger
i statlig eide selskaper. Statsråden viste til statens forventninger
som fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011 (Meld. St. 13 (2010-2011)
og regjeringens retningslinjer som ble introdusert i 2006 og sist
fastsatt i mars 2011. Det er strammet inn på sluttvederlag og på
pensjonsytelser over 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og regjeringens
forventninger til nivået på lederlønner er tydelig kommunisert. Statsråden
opplyste også at han i august 2012 hadde avholdt et møte med styreledere
i statlige eide selskaper der tema var lederlønninger. Styrenes
forhold til retningslinjene er også ett av kriteriene som inngår
i departementets styreevalueringer.
I brevet gjorde statsråden også rede for prosessene
med valg av medlemmer til styrene i statlig eide selskaper, og presiserte
at det er valgt inn styremedlemmer med bred samfunnsmessig erfaring
og også med politisk erfaring fra ulike politiske partier.
Settestatsråd Bård Vegar Solhjell innkalte til
ekstraordinær generalforsamling i Entra Eiendom 15. oktober 2012.
Generalforsamlingen vedtok endringer i selskapets styre. Styreleder
og nestleder fortsatte i styret, og i alt ble tre styremedlemmer
skiftet ut.
To dager senere ble det kjent at Rune Olsø trakk seg
som administererende direktør. Det nye Entra-styret fattet i desember
2012 enstemmig vedtak om å ansette Klaus-Anders Nysteen som ny administrerende
direktør.
Parallelt med saken om Entra Eiendom ble det
i media rettet oppmerksomhet mot prosessen med valg av styremedlemmer
også i to andre selskaper der staten er største eier – Telenor ASA der
statens eierandel er 53,97 prosent, og Kongsberg Gruppen ASA der
staten eier 50,001 prosent (Statens eierberetning 2011). Det er Nærings-
og handelsdepartementet som forvalter det statlige eierskapet i
begge disse selskapene.
Ifølge NTB 23. oktober 2012 «krevde Giske i fjor
å få sin venn og partikollega Tore O. Sandvik plassert i styret
i Telenor, men uten å lykkes». Ifølge samme NTB-melding skal Giske:
«ha presset teknologikonsernet Kongsberg Gruppen
til å gi LO-leder Roar Flåthen plass i styret. Styret var ikke på
valg og det forelå ingen planer om endringer. Saken endte med at
Flåthen fikk en nyopprettet posisjon som varamedlem. Han får dermed
delta på møtene, men uten å ha stemmerett. Honoraret er på 195 000
kroner året.».
Det ble kjent at Telenors nominasjonskomité foretok
intervju med Tore O. Sandvik, som er fylkesordfører i Sør-Trøndelag.
Komiteen fant at han ikke hadde de nødvendige kvalifikasjonene til
en styreposisjon i Telenor. Han fikk plass i bedriftsforsamlingen.
Det ble også rettet kritikk mot at departementets innspill om å
innstille Sandvik som nytt medlem i Telenors styre, kom svært sent
i prosessen.
I Innstilling fra valgkomiteen i Kongsberg Gruppen
ASA 2012 (vedlegg til sak 7, 11 og 12 på agendaen til selskapets
generalforsamling) fremgår det at:
«Valgkomiteen har mottatt forslag fra Staten ved Nærings-
og handelsdepartementet, om at Roar Flåthen velges inn som nytt
medlem av styret i Kongsberg Gruppen ASA.»
Ingen av de sittende fem medlemmene i styret var
på valg, og selskapets vedtekter gir bare rom for fem styremedlemmer.
Valgkomiteen kom til at Flåthen kunne gis plass i styret som fast varamedlem,
med møte- og talerett, men uten stemmerett. Selskapets vedtekter
åpner for en slik løsning. Flåthen ble derfor innstilt som fast varamedlem,
og valgt med funksjonstid til neste ordinære generalforsamling i
2013. I tråd med innstilling fra valgkomiteen ble han gitt en godtgjørelse
tilsvarende et ordinært styremedlem.
På bakgrunn av de fremkomne opplysningene sendte
komiteen et nytt brev til nærings- og handelsministeren 25. oktober
2012, og ba om kommentarer til de påstandene som var fremkommet i
media om nominasjonskomiteenes arbeid i Telenor og Kongsberg Gruppen.
I tillegg ba komiteen om svar på følgende spørsmål:
«1. Har statsråden forståelse for at «innspill»
fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor har lagt frem sine
forslag, kan bli oppfattet som press?
2. Ifølge
Aftenposten 23/10 var ønsket fra statsråd Giske formulert på en
måte som gjorde at nominasjonskomiteen oppfattet dette som et krav.
Hvordan forsikret statsråden seg om at det ikke skulle oppfattes
som et krav, men utelukkende som et innspill uten videre føring?
3.
Hva var grunnen til at Giske oppfattet Tore O. Sandvik som særlig
kvalifisert til styreverv i Telenor?
4. Ble statsråd
Giske forelagt en innstilling fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef
Mette Wikborg stod bak?»
I statsrådens svarbrev av 5. november 2012 ble det
innledningsvis gitt en redegjørelse for rammene for en nominasjonskomités
arbeid, herunder at det over lengre tid har vært praksis for at
det velges inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet til
valgkomiteene i de børsnoterte selskapene der staten ved departementet
har en eierandel. Disse styremedlemmene deltar på linje med øvrige medlemmer
og har også en viktig rolle i å formidle viktige synspunkter og
vurderinger fra departementet.
Videre opplyste statsråden at:
«Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger
på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får
god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er
det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet
om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings-
og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper
hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel
vært enstemmige.»
Statsråden svarte også at nominasjonskomiteens arbeid
først er avsluttet når dens innstilling er offentlig, og at innspill
derfor kan komme helt frem til dette tidspunktet. Videre fremhevet statsråden
at synspunkter fremmet av Nærings- og handelsdepartementets medlem,
naturlig vil bli tillagt stor vekt i selskaper der staten er en stor
eier. Samtidig ble det lagt vekt på at det er viktig med enstemmighet
i nominasjonskomiteene. For øvrig opplyste statsråden at departementet
ikke kommenterer enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner.
Som ledd i behandlingen av saken ble det avholdt
åpen kontrollhøring 19. desember 2012. Følgende var invitert og
møtte til høring:
Nærings- og handelsminister
Trond Giske
Ekspedisjonssjef Mette I. Wikborg, Nærings-
og handelsdepartementet
Tidligere leder av Telenors nominasjonskomité, Jan
Erik Korssjøen
Nominasjonskomiteen i Telenor, representert ved
leder Anders Skjævestad og medlemmene Rune Selmar og Silvija Seres.
Tidligere styreleder i Telenor, Harald
Norvik
Styreleder i Telenor, Svein Aaser
Valgkomiteen i Kongsberg Gruppen, representert
ved leder Sverre Valvik og medlem Alexandra Morris
Tidligere styreleder i Entra Eiendom, Grace Reksten
Skaugen
Styreleder i Entra Eiendom, Siri Hatlen
Styreleder i Mesta, Børge Brende
Under høringen ønsket komiteen å få belyst problemstillinger
i tilknytning til «Den praktiske utøvelsen av eierskapspolitikken
med utgangspunkt i de konkrete hendelser som er refert i media.»
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteens
korrespondanse med Nærings- og handelsdepartementet følger også
som vedlegg.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen,Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til den norske stats betydelige eierinteresser i norsk næringsliv.
Ifølge Statens eierberetning for 2011 forvalter staten verdier for
minst 600 mrd. kroner i selskaper der staten har en eierandel. Regjeringen
forvalter midler på vegne av fellesskapet og har innflytelse over
styringen av store selskaper med tusenvis av arbeidsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil understreke at dette er et betydelig ansvar, og sammen med dette
ansvaret følger en klar forpliktelse til å følge de retningslinjer
som Stortinget har vedtatt for statens eierskapsforvaltning.
Flertallet minner om hensikten
med å ha regler for statens eierskapsforvaltning. Målet er å redusere
risiko som kan oppstå som følge av politisk skapt usikkerhet. Politisk
risiko kan stamme fra følgende forhold:
Uklarhet om statens
rolle. Dette er en kilde til interessekonflikter. Når regjeringen
opptrer både som lovgiver, kontrollorgan og eier, skaper det usikkerhet
om de langsiktige rammevilkårene for et statsselskap.
Svekket vern av minoritetsaksjonærenes
interesser. Konsentrasjon av eiermakt på statlig hånd fører til
uheldig maktkonsentrasjon. Det hemmer utviklingen av de kompetente
private eiermiljøene som er nødvendig for å sikre konkurransekraften
til en moderne blandingsøkonomi som Norge.
Ansettelser eller utpekelser som ikke er
merittbaserte. Manglende kompetanse reduserer selskapets potensiale
for verdiskaping.
Manglende endringsvilje. Statlig eierskap
er mindre dynamisk enn privat eierskap. Empiriske undersøkelser
antyder at produktivitetsutviklingen i heleide og deleide statsbedrifter
er svakere enn i private bedrifter.
Børsnoterte selskaper kan også ha lavere
verdi dersom staten er inne på eiersiden. Dette omtales ofte som
den såkalte «statsrabatten».
Flertallet viser til at den generelle
hensikten med å utforme en eierskapspolitikk er å sørge for forutsigbarhet
for statens medinvestorer spesielt og næringslivet generelt. Dersom
det statlige eierskapet blir styrt som et rent flertallsvelde, svekkes
fellesskapets verdier i selskapene der staten er eier.
Flertallet understreke at denne
saken er opprettet for å kontrollere om regjeringens eierskapspolitikk
er ryddig. Når statsråd Giske hevder i Dagens Næringsliv den 16. januar
2013 at komiteens hensikt er «å lage mest mulig støy», er dette
en misforståelse og en undervurdering av Stortingets kontrolloppgave.
Flertallet viser til at Meld.
St. 13 (2010–2011) («Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i
en global økonomi») av 1. april 2011 er den gjeldende «eierskapsmeldingen»,
og at det gjennom Stortingets behandling av meldingen, jf. Innst. 392
S (2010–2011), er fastlagt retningslinjer for statens eierskapspolitikk.
Regjeringen skal følge disse retningslinjene, som blant annet inkluderer spesifisering
av
kriterier for valg
av styremedlemmer i statlige selskaper
statens prinsipper for eierstyring
beskrivelse av virksomheten, samfunnsansvar, mål,
mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at man i løpet av sakens gang har kunnet
fastslå at det har forekommet brudd på retningslinjene gitt i Meld. St.
13 (2010–2011). Dette ble mulig å stadfeste fordi det kom frem ny
informasjon under kontrollhøringen den 19. desember 2012. Disse medlemmer viser
til statens prinsipper for eierstyring. «Aksjonærer skal likebehandles,»
er det første av 10 hovedprinsipper. Det innebærer at aksjonærene
skal ha like rettigheter i aksjonærstyrte prosesser, som for eksempel
i en styrenominasjon. Meld. St. 13 (2010–2011) vektlegger også behovet
for et likeverdig samarbeid når det gjelder styrenominasjoner i
statlige selskaper (side 66):
«Forarbeidet til valget av styremedlemmer i børsnoterte
selskaper skjer gjennom egne valgkomiteer (nominasjonskomiteer),
hvor staten i samarbeid med representanter for resten av aksjonærfellesskapet
søker å finne frem til en best mulig sammensetning av selskapenes
styrende organer.»
Meld. St. 13 (2010–2011) gjør det også klart
at det er kvalifikasjoner og kompetanse, heller enn partitilhørighet,
som skal vektlegges ved nominasjon til styrer i selskaper med forretningsmessige
mål (side 67):
«For selskaper med forretningsmessige mål legges
det vekt på å velge representanter med bred erfaring fra næringsliv
og industri samtidig som de har kompetanse eller erfaring innenfor
et eller flere av områdene ledelse, bransjeerfaring, finansiell
kompetanse, internasjonal erfaring, juridisk kompetanse, revisjonskompetanse, erfaring
fra fusjoner og oppkjøp, erfaring fra større omstillingsprosesser,
samfunnsansvar, samfunnsforståelse mv.».
Det kan stilles spørsmål ved om regjeringen
har vektlagt disse hensynene i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer viser til at
kontrollhøringen den 19. desember 2012 ga ny informasjon som stadfester
brudd på retningslinjene i stortingsmeldingen. Hovedprinsippet er
at aksjonærer skal likebehandles. Forklaringene gjør at disse
medlemmer med all tydelighet kan slå fast at det har foregått
en forskjellsbehandling blant aksjonærene i de statlige selskapene,
og at forskjellsbehandlingen kan ha ført til en svekkelse av minoritetsaksjonærenes
stilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener
at Telenor-saken er et klart eksempel på forskjellsbehandling av
aksjonærer. Flertallet viser til at nominasjonskomiteen
hadde mellom 60 og 70 kandidater da den startet prosessen med å
finne nye styremedlemmer. Prosessen var basert på klart definerte
kriterier, og nominasjonskomiteen hadde også engasjert et London-basert
firma som rådgiver. Etter 23 møter hadde nominasjonskomiteen kommet
frem til syv kompetente kandidater, som den hadde intervjuet. Etter
at denne grundige prosessen var avsluttet, krevde departementet
å få inn to kandidater i Telenors styrende organer. Begge kandidatene hadde
nær tilknytning til Arbeiderpartiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener denne åpenbare forskjellsbehandlingen gjør
at departementet brøt forutsetningene i Meld. St. 13 (2010–2011),
og at departementet på denne måten skapte usikkerhet rundt det statlige
eierskapet.
Disse medlemmer viser til at
Nærings- og handelsdepartementets representant i nominasjonskomiteen
kun forholdt seg til nominasjonskomiteens kriterievalg i løpet av
prosessen, før departementet i siste del av prosessen kom med nye
utspill. Disse medlemmer finner også at nominasjonskomiteens
kriterievalg var i tråd med «Statens prinsipper for godt eierskap» punkt
6, jf. eierskapsmeldingen.
Disse medlemmer mener at Nærings-
og handelsdepartementet ikke forholdt seg til den fastlagte prosessen
i nominasjonskomiteen. Minoritetsaksjonærene var forespeilet en
bred prosess med forutsigbarhet rundt kandidatutvelgelsen. Innspillet
fra Nærings- og handelsdepartementet var ikke i samsvar med den
fastlagte prosessen, og var i strid med prinsippet om likeverdig
og åpent samarbeid i aksjonærfellesskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at daværende leder av nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen,
i kontrollhøringen fortalte at han aldri før har opplevd at det
kommer innspill på kandidater så sent i prosessen. Korssjøen sa
videre at:
«Jeg har vært gjennom mange innstillinger, og ved
at vi har en representant fra departementet i komiteen, har vi hatt
en løpende godkjenning av kandidatene.»
Flertallet understreker betydningen
av at staten har en profesjonell eierskapsforvaltning, og viser
til tidligere styreleder i Telenor, Harald Norviks, uttalelse i
kontrollhøringen i Stortinget den 19. desember 2012. Norvik sa
følgende:
«…når staten velger å invitere andre inn som eiere
ved siden av seg, pålegger det staten en plikt å opptre i henhold
til de prinsippene som gjelder for blandet eierskap, og for de prinsippene
som staten selv har lagt opp til.»
Flertallet mener videre at Nærings-
og handelsdepartementets innspill førte til at tidligere kulturminister
for Arbeiderpartiet, Hallvard Bakke, ikke ble vurdert på vanlig
måte av nominasjonskomiteen før han fikk fast plass i styret i Telenor
i april 2011. Flertallet finner at denne fremgangsmåten
representerer en «egen vei» inn i styret, som øvrige aksjonærer
ikke ville hatt tilgang til.
Flertallet mener at dette ikke
er profesjonelt eierskap fra departementets side.
Flertallet viser til at det under
kontrollhøringen også ble tatt opp forhold rundt Telenors salg av
TV2-aksjer. I den forbindelse understreket Harald Norvik følgende:
«Jeg har selv vært utsatt for utidig press av statsråden,
og det er godt kjent for komiteen, for det har dere behandlet tidligere.
Det var et press for å ta en annen avgjørelse enn det styret hadde bestemt
seg for å ta, en avgjørelse som styret selv har ansvar for å ta,
i henhold til styringsprinsippene til staten. Det er utidig press.
Det har skjedd, det kan komme til å skje igjen, og det er et forhold
som man er nødt til å snakke om i offentligheten, fordi det er et
brudd med statens eierstyringsprinsipper.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyredeler Norviks syn på
dette punkt og mener det press Norvik ble utsatt for i den aktuelle
saken, var et brudd på statens eierstyringsprinsipper.
Disse medlemmerregistrerte
også at Norvik i kontrollhøringen bekreftet at det var en direkte sammenheng
mellom den aktuelle saken og hans avgang som styreleder for Telenor. Disse medlemmer mener
denne typen saker vil sette selskapsstyrers integritet i fare, ved
at styreledere som setter selskapets interesser foran Nærings- og
handelsdepartementets interesser, vil bli fjernet. En slik praksis
vil være ødeleggende for tilliten til selskaper hvor staten er stor
eier og er etter disse medlemmersmening
i strid med de statlige eierstyringsprinsippene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til saken om Kongsberg Gruppen ASA. Innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet
om at LO-leder Roar Flåthen skulle inn i styret, selv om ingen av
de fem aksjonærvalgte medlemmene av styret var på valg, kom til
valgkomiteen i Kongsberg Gruppen samme dag eller dagen etter at
valgkomiteens arbeidsfrist gikk ut. Flertallet vil understreke
at dette er en uryddig fremgangsmåte, og viser til at valgkomiteens
leder, Sverre Valvik, uttalte følgende i kontrollhøringen:
«Jeg oppfatter ikke prosessen som fullstendig ryddig
når det gjelder dette med tidspunktet…»
Løsningen som ble valgt var at Roar Flåthen
ble varamedlem til styret med full godtgjørelse, men uten det ansvar
som følger med styremedlemskap. Dette ble betegnet som et kompromiss. Staten
var representert i valgkomiteen og var selv med på å sette hele
tidsplanen for prosessen. Flertallet viser til at
statens representant ikke kom med noe navneforslag under prosessen.
Flertallet understreker at representantene
fra valgkomiteen ga klart uttrykk for at det valgte kompromiss ikke
var noen optimal løsning for selskapet. Begge representantene for
valgkomiteen bekreftet at de aldri før har vurdert noen tilsvarende
løsning og at de ikke trodde de ville komme opp i en lignende situasjon
senere. Flertallet viser videre til at valgkomiteens
representanter bekreftet at andre aksjonærer ville være avskåret
fra å ha denne formen for innflytelse på valgkomiteens arbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det har vært en diskusjon om
hvorvidt det er utøvd press i denne saken. Disse medlemmer viser
til følgende spørsmål i kontrollhøringen:
«Men åpenbart da ikke i tråd med det som dere egentlig
mente, for dere var jo ferdig med arbeidet deres? Kolberg prøver
å få dette til å fremstå som om dette ikke er noe press, at dette
er noe dere gjør av fri vilje, at dette egentlig er tatt fra deres
hoder – er det en riktig beskrivelse av situasjonen?»
Disse medlemmer merket seg valgkomitémedlem
Alexandra Morris' entydige svar på spørsmålet: «Nei».
Disse medlemmer vil videre vise
til at hverken valgkomiteens representanter eller statsråd Trond
Giske hadde kjennskap til at andre selskap har en konstruksjon hvor
et varamedlem uten styreansvar får godtgjørelse på samme nivå som
et fast styremedlem med styreansvar.
Disse medlemmer har merket seg
at statsråden til media har sagt at han ikke ser en slik konstruksjon
som unaturlig når det er forventet at varamedlemmet deltar på alle styremøter
i selskapet. Det har ikke lyktes disse medlemmer å
få oversikt over om varamedlem Flåthen har deltatt på alle møter
i selskapet, men registrerer at statsrådens forutsetning ifølge
media ikke samstemmer med varamedlemmets faktiske oppmøtefrekvens. Disse
medlemmer viser til at dette vil bli klart når selskapets
årsberetning foreligger.
Disse medlemmerforstår
at slike unaturlige konstruksjoner som kommer i stand etter press fra
Nærings- og handelsdepartementet, bidrar til spekulasjoner om motivet
for presset fra departementet. Den usikkerheten kan representere
en fare for det berørte selskapet og troverdigheten til staten som
stor eier.
Disse medlemmer vil bemerke at
eierskapsutøvelsen i Kongsberg Gruppen ASA ble preget av innspill
på overtid og uryddighet fra statsrådens side.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til saken om Entra Eiendom. Stillingen som administrerende direktør
i Entra Eiendom ble aldri utlyst. Ansettelsen av Rune Olsø, tidligere
leder av Trondheim Arbeiderparti, som administrerende direktør i
Entra Eiendom på styremøte den 26. september 2012, var ikke ønsket
av tre av styrets syv medlemmer, herunder styrets leder og nestleder.
Disse mente at det var andre kandidater som var bedre kvalifisert
enn Olsø.
Flertallet viser til at Justisdepartementets lovavdeling
allerede i april 2012 fant at statsråd Giske ville være inhabil
i saker hvis avgjørelsen innebar «særlig fordel, tap eller ulempe»
for Olsø.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det til tross for statsrådens inhabilitet
har vært kontakt mellom både tidligere og nåværende styreleder og
departementet, hvor ansettelse av ny administrerende direktør ble
tatt opp. Både tidligere og nåværende styreleder bekrefter at det
er naturlig at en drøfter ansettelse av ny administrerende direktør
i et heleid statlig selskap med eier før ansettelse, selv om det
ikke endrer de formelle ansvarsforholdene. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til følgende spørsmål og svar i kontrollhøringen:
«Spørrer: Men det kan
være aktuelt å ha en diskusjon om den typen forhold med eier – det
er spørsmålet – selv om ansvaret formelt ligger i styret?
Grace Reksten Skaugen: Ja, det kan det,
nettopp med det eksemplet kunne man være i en situasjon hvor en
settestatsråd alltid måtte behandle den type spørsmål.
Spørrer: Er det en oppfatning du deler,
Hatlen?
Siri Hatlen: Generelt
vil jeg si at i et 100 prosent statlig eid selskap er det etter
min oppfatning og min praksis, vanlig at man orienterer eier i forkant
av at styret fatter sitt endelige vedtak om en ansettelse. Det er
jo også for den saks skyld at det skulle finnes informasjon styret
ikke var kjent med, som eier sitter på.»
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at det må være kjent for statsråd Giske at det i slike
saker kan være nødvendig med tett dialog med eier. Disse
medlemmer mener det er statsråd Giskes eget ansvar å be
om at det oppnevnes settestatsråd i tilfeller hvor han er inhabil, og
i saker som departementet på en eller annen måte vil risikere å
måtte diskutere eller ta stilling til.
At statsråden først gjorde selskapet oppmerksom på
sin inhabilitet i august, fire måneder etter at statsråden erklærte
seg inhabil, er en uforståelig unnlatelse.
Disse medlemmer viser til at
tidligere styreleder Reksten Skaugen allerede i mai 2012 informerte
eier om de store interne utfordringene i styret knyttet til ansettelse
av ny administrerende direktør. På det tidspunktet hadde statsråden
allerede erklært seg inhabil. Kontakt med eier om forhold knyttet
til ny administrerende direktør, skulle derfor gått under en settestatsråds
ansvar.
Ny styreleder informerte om konfliktene knyttet til
ansettelse av administrerende direktør i slutten av mai. Det ble
videre avholdt møte mellom ny styreleder og eier 12. juni 2012,
der det også ble orientert om prosessen knyttet til ansettelse av
ny administrerende direktør. Styreleder Hatlen var på disse tidspunktene
ikke kjent med at statsråden var inhabil og at hun egentlig var avskåret
fra å ha slik dialog med eier under statsråd Giske. Hun ble først
gjort oppmerksom på dette 17. august 2012. Hatlen bekreftet også
i kontrollhøringen at denne situasjonen ble krevende både for selskapet
og for eier.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ble utnevnt som settestatsråd
for statsråd Giske den 9. oktober 2012. Flertallet påpeker
at den uavklarte situasjonen i Entra Eiendom skapte uklarhet i selskapets
styrende organer.
Flertallet merker seg at regjeringen
brukte lang tid på å oppnevne settestatsråd for statsråd Giske. Flertallet mener
at dette skapte uklarhet i de styrende organer, og derved svekket
den statlige eierstyringen av Entra Eiendom.
Flertallet mener det er statsråd
Trond Giske som må bære ansvaret for at settestatsråd ikke ble oppnevnt
tidligere og at han ved denne unnlatelse frarøvet selskapet muligheten
til dialog med eier om en svært vanskelig situasjon for selskapet. Flertallet mener
dette ikke er tilfredsstillende håndtering fra en statsråds side.
I kontrollhøringen den 19. desember 2012 kom det
også frem at utkastet til styreprotokollen fra 7. mai 2012 som daværende
styreleder Grace Reksten Skaugen skulle hatt til signering, hadde blitt
endret. Reksten Skaugen uttalte følgende i kontrollhøringen:
«Jeg har nå fått en scannet kopi av protokollen, og
det er ikke mitt utkast.»
Flertallet har merket seg dette,
og mener at uklarhetene rundt styreprotokollen føyer seg inn i rekken
av eksempler på uryddighet i Entra Eiendom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det statlige eierskapet i
Norge kommer til å eksistere i lang tid fremover. I enkelte tilfeller
kan det være et viktig verktøy, for eksempel når det gjelder fellesskapets
eierskap til naturressurser eller strategisk kontroll for å holde
hovedkontorfunksjoner i Norge. Imidlertid viser denne saken at det
statlige eierskapet har utfordringer som må adresseres.
Disse medlemmer vil understreke
nødvendigheten av en mer profesjonell utøvelse av statens eierskapspolitikk
i tråd med Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St. 13 (2010–2011)
Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.
Disse medlemmer mener Nærings-
og handelsdepartementet bør gå gjennom sin praksis med hensyn til
valg av styremedlemmer i selskaper der staten har store eierinteresser.
Disse medlemmer mener det er
et klart behov for en parallell prosess i Nærings- og handelsdepartementet
ved utvelgelse av styremedlemmer, som sikrer at alle kandidater
undergis den samme kvalitetssikringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber Nærings- og handelsdepartementet
gjennomgå sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper
der staten har store eierinteresser, og sikre at Stortingets forutsetninger
følges opp.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til kontrollhøringen og det som kom frem
fra flere av de inviterte om at staten generelt var altfor sen til
å komme med sine innspill til styrekandidater. Dette medlem vil
understreke at det er viktig at departementet opptrer ryddig i sin
eierskapsutøvelse og når det gir sine innspill på kandidater. Dette
medlem støtter på denne bakgrunn forslaget til vedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse
medlemmer stemte imot at denne saken skulle tas opp til
behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det forelå ingen
indikasjoner på at nærings- og handelsministeren hadde gått utover
sine fullmakter og sitt ansvar som statsråd. Verken i forbindelse
med oppslagene om Entra Eiendom, Kongsberg Gruppen eller Telenor
var det fremkommet fakta i mediene som tilsa at statsråden hadde
håndtert selskapsforvaltningen i strid med god embetsutøvelse eller
de etablerte rammene for statens eierskapspolitikk slik de fremgår
av eierskapsmeldingen, jf. Innst. 392 S (2010–2011) og Meld. St.
13 (2010–2011). Det er også svært uvanlig at kontroll- og konstitusjonskomiteen
åpner sak på bakgrunn av ubekreftede oppslag i mediene. Disse
medlemmer mener en slik sak var unødvendig og i strid med
komiteens rolle og oppgave.
Disse medlemmer konstaterer at
behandlingen av saken og den gjennomførte kontrollhøringen til fulle
har bekreftet at dette var en riktig konklusjon. I kontrollhøringen
fremkom ingen påstander eller opplysninger som underbygde behovet
for en slik sak i komiteen. Tvert imot bekreftet kontrollhøringen
det statsråden allerede hadde svart på skriftlige spørsmål fra komiteen.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å gå
inn i ordinære saker det er politisk uenighet om. Disse hører hjemme
i den vanlige politiske debatten i de ulike fagkomiteer og i Stortinget
i plenum. Fagkomiteene har også et selvstendig ansvar for å føre
kontroll med den politiske håndteringen av saker i de ulike departementer. At
kontroll- og konstitusjonskomiteen reiser og behandler en sak som
denne, undergraver den rolledelingen som må være mellom kontroll-
og konstitusjonskomiteen og Stortingets øvrige komiteer og deres
arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
at kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke skal misbrukes, da komiteens
kontrollfunksjon er av stor betydning, og komiteens autoritet og
seriøsitet ikke bør bringes i miskreditt. Behandlingen av denne
saken har bidratt til det. Komiteens anseelse tåler ikke mange slike
saker før det også rammer komiteens troverdighet og tyngde i de store
og seriøse kontrollsakene som hører hjemme i komiteen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringspartiene var imot at det i forbindelse med høringen også
ble sendt invitasjon til valgkomiteene i delstatlige selskaper.
En valgkomité eller nominasjonskomité i et børsnotert selskap er
et av selskapets organer, forankret i selskapets vedtekter.
Arbeidet i en valgkomité er ikke en del av statsrådens
embetsutøvelse som han er ansvarlig for overfor Stortinget. Valgkomiteens
interne arbeid er dermed heller ikke gjenstand for kontroll av Riksrevisjonen.
Arbeidet i en valg- eller nominasjonskomité
er preget av fortrolig samarbeid med andre representanter for aksjonærfellesskapet.
Dette er avgjørende for å kunne gjennomføre arbeidet. Det er også
nødvendig med fortrolighet om de personer som blir vurdert og drøftet
i komiteen.
En praksis der valgkomiteer blir bedt om å redegjøre
for sitt arbeid i Stortinget, bryter med denne fortroligheten. Om
praksisen med fortrolighet endres i selskapene med statlig eierandel, og
det dermed ikke kan garanteres fullstendig fortrolighet, må det
forventes at mange vil se det som lite ønskelig å være kandidater
til styreverv. Dette vil innebære en særegen praksis i strid med hva
som er normalt for profesjonell selskapsstyring og vil kunne skade
rekrutteringen til selskapenes styrer. Det vil igjen kunne svekke selskapenes
stilling og verdien av selskapene. Det som i denne saken virkelig
bryter med god statlig eierskapsforvaltning, er å presse valgkomiteer
til å legge ut om sitt arbeid i en åpen kontrollhøring i kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
En konsekvens av en slik praksis, dersom staten krever
at det gis innsyn i dialogen i nominasjonskomiteer og mellom komiteer
og staten, kan bli at staten ikke lenger kan delta i komiteene.
Det vil svekke muligheten for å videreføre en seriøs og profesjonell
statlig eierskapsforvaltning i tråd med hva man gjør i dag. Valg
av styremedlemmer er blant de aller viktigste beslutningene som en
eier i et selskap er involvert i. Derfor er det avgjørende viktig
at staten kan delta i arbeidsformer som er nødvendig for at nominasjonskomiteene
kan arbeide på en god måte.
På dette grunnlaget mener disse medlemmer at
det verken er tjenlig for å ivareta statens eierinteresser eller
formelt korrekt at Stortinget går inn i interne drøftinger i valgkomiteene
i selskaper hvor staten har eierinteresser.
Disse medlemmer registrerer at
representanter fra opposisjonspartiene i ulike sammenhenger har
fremmet sterke påstander og beskyldninger i denne saken. Høyre og
Fremskrittspartiet har ved Erna Solberg, Per Sandberg og Siv Jensen
brukt ord som «rystende», «mafiatilstander» og «korrupsjon». Disse
medlemmer konstaterer at disse påstandene verken ble gjentatt
eller forsøkt dokumentert gjennom komiteens behandling eller kontrollhøring.
Det kom heller ikke fram noen opplysninger som underbygget Høyre
og Fremskrittspartiets beskyldninger. Disse medlemmer konstaterer
at Høyre og Fremskrittspartiet har lagt seg til en arbeidsform hvor
det først fremmes alvorlige beskyldninger i mediene med krav om
behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, for deretter ikke
å følge disse beskyldningene opp i det formelle kontrollarbeidet.
En slik arbeidsmetode forsterker ytterligere inntrykket av at Høyre
og Fremskrittspartiet driver negativ politisk kampanje og ikke et
reelt kontrollarbeid.
Disse medlemmer konstaterer at
Nærings- og handelsdepartementet og nærings- og handelsministeren
i høringen fikk svært gode skussmål for utøvelsen av statens eierskapsforvaltning.
Tidligere president i NHO og nåværende styreleder i Telenor, Svein
Aaser sa at:
«Når det gjelder forholdet til Nærings- og handelsdepartementet
i Oslo, er min oppfatning at de utøver eierskap på en veldig profesjonell måte,
på linje med de eiermiljøer som jeg ellers kjenner.»
Tidligere Høyre-statsråd Børge Brende sa at:
«Jeg opplever at kommunikasjonen mellom eier og selskapet
har vært etter boka og korrekt.»
Brende sa også at:
«Når jeg da omtaler departementet, innebærer det
også en karakteristikk av den konstitusjonelt ansvarlige statsråd,
og vi har opplevd en profesjonell oppfølging av Mesta som konsern.»
Disse medlemmer konstaterer at
kontrollhøringene viste at ingen av de innkalte valgkomiteene mente
at statsråden hadde brutt prinsippene for god eierstyring. Utover
et synspunkt om at innspill på styremedlemmer hadde kommet noe sent,
hadde ikke medlemmene i valgkomiteen noe negativt å si om eierskapsutøvelsen
til statsråden og Nærings- og handelsdepartementet. Samtidig ble det
understreket at også de sene innspillene ble behandlet på en god
og korrekt måte i valgkomiteene.
Nåværende leder i Telenors nominasjonskomité, Anders
Skjævestad sa i høringen at:
«Det står jo ingenting i retningslinjene eller i eierskapsmeldingene
om tidsfrister og om når disse innspillene skal komme, så det finnes
ikke noen konkret veiledning for det. Nominasjonskomiteen i Telenor
var av den oppfatning på det tidspunktet at det kom sent. Det var
ikke ønskelig. Men vi må også understreke at vi mener at vi håndterte
situasjonen riktig.»
Tidligere leder i nominasjonskomiteen, Jan Erik Korssjøen,
sa at:
«Det som har kommet fram her, er at dette innspillet
om navn kom veldig sent. Men som vi har sagt: Det må vi akseptere.
Som det også er blitt sagt: Jeg mener at vi håndterte det på en
god måte.»
Medlem i valgkomiteen i Kongsberg, Alexandra Morris,
kommenterte i høringen statens innspill på styremedlemmer slik:
«Dette er ikke noe uvanlig for en stor eier. Det
er vanlig for en stor eier å uttrykke meninger om medlemmer av styret.
Det var tidspunktet som var litt uheldig.»
Morris sa også at:
«Vi hadde jo flere valg, som jeg sa innledningsvis.
Men vi kom frem til en god løsning for selskapet. Alle vet jo at
staten har majoritet. Men jeg følte ikke noe press. Jeg følte bare
at dette var en situasjon, og her måtte vi finne en god løsning,
som også ivaretok alles interesser.»
Leder i valgkomiteen i Kongsberg, Sverre Valvik
sa dette i høringen:
«Hele bakgrunnen er selvfølgelig at vi fikk et forslag
på bordet om at Roar Flåthen skulle velges som styremedlem. Vi fant
at det var vanskelig å imøtekomme, men kom fram til et kompromiss.
Bakgrunnen for det er at vi ønsket å ta hensyn til samtlige aksjonærers,
også statens, ønsker i denne sammenhengen, og da fant vi at i tillegg
til den kompetansen som var i styret fra tidligere, ville Flåthens
kompetanse bidra positivt.»
Disse medlemmer konstaterer at
løsningen med å velge Roar Flåthen som fast møtende varamedlem i
styret i Kongsberg med vanlig styrehonorar, ikke var et forslag
fra Nærings- og handelsdepartementet, men et kompromiss foreslått
av valgkomiteen. Lederen i valgkomiteen i Kongsberg sa i høringen
at:
«Vi fulgte ikke departementets innspill, for det var
nemlig å velge Flåthen som styremedlem.»
På spørsmål fra representanten Bekkevold om avlønningen
av dette varamedlemmet var en beslutning som valgkomiteen tok alene,
eller om det var et innspill fra den største aksjonæren, svarte
Valvik:
«Nei, det var valgkomiteen.»
Disse medlemmer konstaterer at
etter komiteens saksbehandling og en full dags kontrollhøring er
det ikke fremkommet et eneste brudd på statens retningslinjer for
god eierstyring. Den eneste negative anmerkningen som gjenstår er
at Nærings- og handelsdepartementet ved to anledninger har kommet
med innspill på kandidater noe sent, men disse medlemmer konstaterer at
heller ikke dette er et brudd med retningslinjene, og at begge valgkomiteene
håndterte forslagene på en god og profesjonell måte, og kom fram
til enstemmige innstillinger.
Disse medlemmer konstaterer at
i retningslinjene inntatt i norsk anbefaling for eierstyring bes
valgkomiteen om å «gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og
forankre sin innstilling hos de største aksjeeierne». Det er dermed
spesifikt nedfelt at de største aksjonærene skal få mulighet til
å gi til kjenne eventuelle innvendinger, synspunkter og forslag
til nominasjonskomiteens innstilling i en slik forankringsprosess. Disse
medlemmer viser til at en slik forankring skal være en reell
prosess hvor staten utøver sitt eierskap på en grundig måte. At
det i en slik prosess kan fremkomme synspunkter fra staten som stor
eier som divergerer fra valgkomiteens foreløpige innstilling, er
derfor helt legitimt. Det vil ikke være i statens interesse som
eier at en slik forankringsprosess blir sett på som en ren sandpåstrøing
uten reell mulighet for innflytelse på den endelige innstillingen.
Disse medlemmer viser til nærings-
og handelseministerens redegjørelse i høringen hvor han sa:
«At staten har klare oppfatninger, betyr ikke at
vi stiller ultimative krav eller kommer med en ferdig innstilling.
Vi legger opp til en åpen og bred prosess i nominasjonskomiteen
– det er en av grunnene til at vi ikke kommer tidlig i prosessen med
en forhåndsdeklarert løsning – og vi jobber for å finne brede kompromisser
som alle kan slutte seg til, og som vinner bred oppslutning blant
aksjonærene.
Alle innstillinger til styrevalg fra
alle nominasjonskomiteer i alle selskaper under Næringsdepartementet,
i alle år jeg har vært næringsminister, har vært enstemmig. Jeg
er også glad for at valgkomiteene både i Kongsberg og i Telenor
ikke har underbygd denne påstanden om et utidig press fra Næringsdepartementet, men
tvert imot gitt ros – bortsett fra at vi av og til er sent ute –
for måten vi jobber på for å få enstemmige og gode løsninger i nominasjonskomiteene.»
Disse medlemmer konstaterer at
komiteens behandling av saken og avholdte kontrollhøring gir full
dekning for statsrådens redegjørelse.
Disse medlemmer konstaterer at
nærings- og handelsministeren i spørsmålet om ansettelse av ny konsernsjef
i Entra ikke har vært involvert overhodet. Allerede i april 2012
ba statsråden om en vurdering av sin inhabilitet, og fikk svar på
dette fra Justisdepartementet samme måned. Styreleder i Entra, Siri
Hatlen, redegjorde for at hun var kjent med denne inhabilitetsvurderingen allerede
på forsommeren, og at styret i Entra også ble orientert om dette
i et brev fra departementet i august. Disse medlemmer konstaterer
at saksbehandlingen og høringen gir grunnlag for å slå fast at statsråden
har forholdt seg til inhabiliteten på en korrekt måte, og at departementet har
respektert rollefordelingen mellom departementet og selskapet. Det
er klart nedfelt i aksjeloven at det er styret som har ansvar for
å ansette en ny konsernsjef. Dette er ikke til hinder for at Nærings-
og handelsdepartementet kan gi faglige råd om hvordan en ansettelsesprosess
bør gjennomføres, slik det også ble gjort i dette tilfellet.
Disse medlemmer viser til nærings-
og handelsministerens svar i høringen hvor han sa:
«Det er styrets fulle og hele ansvar å ansette en ny
daglig leder. Det betyr ikke at man ikke kan snakke med eierskapsavdelingen
på vanlig måte – og det gjorde de også – om prosesser rundt dette
rent faglig. Eierskapsavdelingen er en faglig rådgiver for f.eks.
å innhente mange kandidater, bruke eksterne rådgivere og den slags dialog.
Det er ikke å blande seg inn i hvem som blir ansatt. Det er ikke
departementet inhabil i. Men det å blande seg borti hvem som blir
ansatt, er ikke bare et brudd med inhabiliteten, men et brudd med
aksjeloven. Det å sette inn en settestatsråd for å bryte med aksjeloven
er en veldig uhensiktsmessig idé.»
Disse medlemmer ser det som avgjørende viktig
at det statlige eierskapet ivaretar de særegne oppgavene som hel-
eller deleide statlige selskaper skal sikre og videreutvikle på
vegne av fellesskapet. Statlig hel- eller deleie innebærer altså
langt mer enn høyest mulig aksjekurs slik det er for børsnoterte
selskaper. Statlig eierskap er også et strategisk eierskap.
Disse medlemmer konstaterer at
synet på statlige eierskap er en dyp konfliktlinje mellom regjeringspartiene
på den ene siden og Høyre og Fremskrittspartiet på den andre. Regjeringspartiene
er dypt uenige i Høyre og Fremskrittspartiets forslag om kraftig
nedsalg i det statlige eierskapet. I stedet bør det statlige eierskapet
opprettholdes og utøves på en aktiv måte. Disse medlemmer konstaterer
at dette synet har bred oppslutning i Norge, og at Høyre og Fremskrittspartiet
ikke har folkelig støtte for sine privatiseringsforslag. Disse
medlemmer konstaterer at det derfor er mer opportunt for Høyre
og Fremskrittspartiet å angripe utøvelsen av det statlige eierskapet.
Klarer man å svekke tilliten til det statlige eierskapet, vil det
kunne gjøre en privatiseringsprosess lettere å gjennomføre. Disse
medlemmer konstaterer at det er legitimt at Høyre og Fremskrittspartiet
står for en slik privatiseringspolitikk og vil kjempe for det. Disse
medlemmer fastslår samtidig at kontroll- og konstitusjonskomiteen
ikke skal være arenaen for en slik kamp.
Disse medlemmer viser til at
etter allmennaksjeloven er styret ansvarlig for fastsettelse av daglig
leders lønnsbetingelser. Disse medlemmer mener derfor
at staten må ha en aktiv rolle i utvelgelsen av styremedlemmer for
å sikre at styrene følger opp statens retningslinjer for samlet
økonomisk godtgjørelse for ledere og en moderat lederlønnsutvikling.
Komiteen viser videre
til at i henhold til allmennaksjelovens bestemmelser legger styret
i et allmennaksjeselskap på selskapets generalforsamling fram en
redegjørelse om lederlønn, pensjonsytelser og ev. andre godtgjørelser
for selskapets ledelse. I flere heleide statlige selskaper/foretak
har ledelsens samlede økonomiske godtgjørelse nådd et for høyt nivå. Komiteenvil peke på at stortingsflertallet ved flere
anledninger de siste årene har påpekt behovet for en samlet, moderat
økonomisk godtgjørelse for ledelsen i selskaper/foretak hvor staten
er eier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber på denne
bakgrunn om at berørte departementer på kommende generalforsamlinger
om nødvendig fremmer protokolltilførsel slik at styret gis i oppdrag
å gå gjennom de samlede økonomiske godtgjørelser for administrativ
leder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til statsråd Giskes gjentatte forsikringer overfor Stortinget om
at lederlønninger i statlige selskaper ikke skal være lønnsledende,
og forutsetter at dette blir fulgt opp.
Flertallet har merket seg regjeringspartienes angrep
på komiteens kontrollarbeid i denne innstillingen. Flertallet mener
det ikke finnes noe relevant grunnlag for en slik politisering og ser
det som alvorlig at regjeringspartiene forsøker å undergrave komiteens
viktige kontrollfunksjon i en sak som åpenbart er en kontrollsak
og klart innenfor komiteens arbeidsområde og fullmakter.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
I
Stortinget ber Nærings- og handelsdepartementet
gjennomgå sin praksis med hensyn til valg av styremedlemmer i selskaper
der staten har store eierinteresser, og sikre at Stortingets forutsetninger
følges opp.
II
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse – vedlegges
protokollen.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
har merket seg medias omtale av flere forhold knyttet til Entra
Eiendom AS. Komiteen har registrert at statsråden har erklært seg
inhabil i forhold til spørsmålet om tilsetting av ny administrerende
direktør og understreker at komiteens henvendelse ikke dreier seg
om den konkrete ansettelsen.
Det er et klart eieransvar å sikre at styrene
i statlige selskaper innehar nødvendig kompetanse til å lede selskapene.
Ved utnevnelse av styrer skal eier sørge for at slik kompetanse
er til stede og at utvelgelse av styrets medlemmer er basert på kompetansekrav
og ikke utenforliggende forhold som vennskap, kjennskap, partitilhørighet eller
lignende. Den prosessen som media omtaler knyttet til rekruttering
av ny administrerende direktør, mer enn antyder at styrets kompetanse ikke
er tilfredsstillende.
1. Hvordan vil statsråden
karakterisere prosessen og styrets handlemåte i forbindelse med
ansettelse av ny administrerende direktør generelt, uten hensyn
til selve valget av ny administrerende direktør?
2. Forholdet mellom administrerende direktør
og styreleder er i de fleste selskaper svært viktig. Et fundamentalt
tillitsforhold mellom styreleder og administrerende direktør er
ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet ledelse i et
selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det samme er
viktig for statlig eide selskaper?
Det vises til Innst. 246 S (2010-2011) hvor
en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité understreker følgende:
«Komiteen mener at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper
med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende».
Dette synet sammenfaller med tidligere forutsetninger fra Stortingets side.
Komiteen viser også til høring i forkant av fremleggelse av nevnte
innstilling.
Komiteen viser videre til Innst. 255 S (2011-2012)
hvor komiteen enstemmig understreket behovet for å gjennomføre enigheten
om begrensning i lederlønnsutviklingen: «Komiteen vil understreke
viktigheten av at departementet sørger for at bestemmelsene i retningslinjene
for lederlønn etterleves, særlig sett i lys av fjorårets høring
i komiteen om lederlønninger i staten.»
Ifølge oppslag i diverse medier har styret i
Entra Eiendom AS ikke tatt hensyn hverken til Stortingets forutsetninger
eller til regjeringens styringssignaler ved fastsettelsen av lønn
til ny administrerende direktør. Styret skal ha tilbudt en lønnspakke
som klart overgår nivået som kreves for konkurransedyktighet og
fremstår som klart lønnsledende i bransjen. Spørsmålet stilles uavhengig
av hvem som er tilbudt stillingen, slik at statsråden ikke anses
inhabil til å besvare spørsmålet.
3. På hvilken måte har
statsråden sørget for at styrer han oppnevner forholder seg til
den tverrpolitiske forventingen til lederlønninger i statlig eide
selskaper?
4. Er statsråden enig i at et styre som
ikke følger opp disse klare signalene fra et samlet politisk Norge
ved nyansettelse av selskapets ledelse, ikke er egnet til å styre
statlige selskaper?
Komiteen er opptatt av at statlige selskapers styrer
er sammensatt slik at det innehar den nødvendige kompetansen for
å lede store statlige bedrifter og at det ikke skal være grunnlag
for å mistenke selskapsstyrer for å ta hensyn til andre forhold,
eksempelvis partitilhørighet, ved tilsetting i ledende posisjoner.
Jeg viser til henvendelse fra kontroll - og
konstitusjonskomiteen av 9. oktober 2012 hvor komiteen ber om svar
på angitte spørsmål med bakgrunn i forhold knyttet til situasjonen
i Entra Eiendom AS. Jeg viser også til at komiteen i sitt brev har
registrert at jeg i april ba Lovavdelingen i Justisdepartementet
vurdere min habilitet. Lovavdelingen konkluderte blant annet med
at jeg var innhabil i saker som kunne innebære særlig fordel, tap
eller ulempe for den tidligere konstituerte administrerende direktøren
i Entra Eiendom AS. Dette er lagt til grunn for min håndtering av
saken.
På denne bakgrunn gis nedenfor mine svar på
de spørsmål komiteen har stilt.
Som det fremgår av selskapslovgivningen, jf. aksjeloven
§ 6-2 annet ledd, er det styret som har ansvaret for å ansette administrerende
direktør.
På generelt grunnlag er det viktig at styret
legger til rette for gode prosesser og prosedyrer ved ansettelse
av administrerende direktør.
Med bakgrunn i min inhabilitet i saken, finner jeg
det ikke riktig av meg å kommentere den konkrete prosessen og styrets
handlemåte i denne saken nærmere.
2. Forholdet
mellom administrerende direktør og styreleder er i de fleste selskaper
svært viktig. Et fundamentalt tillitsforhold mellom styreleder og administrerende
direktør er ofte en forutsetning for en forsvarlig og god samlet
ledelse i et selskap. Mener statsråden, på generelt grunnlag, at det
samme er viktig for statlig eide selskaper?
Statlig eide selskaper som driver på forretningsmessig
grunnlag skal operere innenfor de samme rammebetingelser og strukturer
som andre kommersielle selskaper. Dette innebærer blant annet at
det er styret og daglig ledelse i selskapet som har ansvaret for
den forretningsmessige driften av selskapet.
Styreleder og administrerende direktør har i form
av sine roller et særskilt ansvar og betydning for driften av selskapet,
og for at det er en konstruktiv og tillitsfull dialog mellom selskapets
styre og daglige ledelse til beste for selskapet. Dette gjelder
for alle selskaper, uavhengig av hvem som er eier.
Statens forventninger når det gjelder lederlønn, fremgår
av eierskapsmeldingen fra 2011 og i regjeringens retningslinjer
for lederlønn som ble fastsatt i mars 2011. I retningslinjene fremgår
det blant annet at «lederlønningene i selskaper
med helt eller delvis statlig eierskap skal være konkurransedyktige,
men ikke lønnsledende sammenlignet med tilsvarende selskaper» og
at «selskapene skal bidra til moderasjon i
lederlønningene».
Denne regjeringen over tid har strammet til
retningslinjene for lederlønn. Da retningslinjene ble introdusert
i 2006 var det viktig å klargjøre at staten ville stemme mot fremtidige
opsjonsordninger i de børsnoterte selskap og at det ble satt et
tak på hva den enkelte kan motta i variabel lønn som f.eks bonus.
I eierskapsmeldingen i 2011 ble det strammet ytterligere inn ved
at pensjonsytelser over 12 G skulle organiseres som innskuddspensjon
med et tak på 30 pst, rett til sluttvederlag ble ytterligere begrenset
til 12 måneder, og de heleide selskapene ble pålagt å rapportere
om sin lederlønnspolitikk.
Regjeringens forventninger til lederlønn er
tydelig kommunisert til selskapenes styrer gjennom ulke fora. Våren
2011 ble statens forventninger til lederlønn kommunisert gjennom
egne protokolltilførsler på selskapenes generalforsamlinger og jeg
har også sendt brev til styrelederne i selskapene for å tydelig
kommunisere regjeringens forventninger.
Videre ble det på initiativ fra meg i august avholdt
et eget møte med styrelederne i selskapene hvor jeg klart kommuniserte
hvilke forventninger vi har til selskapenes lederlønnspolitikk. For
å skjerpe styrenes fokus på arbeidet med lederlønnsvilkårene, og
samtidig gi staten som eier og allmennheten bedre innsikt i lederlønningene i
statlig eide selskaper, er det også gjennomført vedtektsendringer
i selskapene som sørger for at alle statsdominerte selskaper behandler
styrets retningslinjer for lederlønn på generalforsamlingen.
Videre er styrets håndtering av statens forventninger
når det gjelder lederlønn ett av elementene som vurderes i forbindelse
med departementets styrevalgsarbeid. Vi har i eierskapsmeldingen
gjort det klart at oppfølging av statens retningslinjer vil være
et av kriteriene i styreevalueringen i forkant av generalforsamlingene
i selskapene.
Som det fremgår av eierskapsmeldingen fra 2011
har styret «et vesentlig ansvar for at selskapet
forvaltes forsvarlig» og at «dette innebærer at
styret må være sammensatt slik at det er i stand til å håndtere
det som anses som selskapets viktigste oppgaver og utfordringer».
Videre fremgår det at «staten vil gjennom sine
representanter i valgkomiteene se til at styrene representerer et
mangfold av kompetanse og erfaring, har tilstrekkelig kapasitet
til å utøve sine verv og er satt sammen på en måte som kan sikre
de hensyn til langsiktig verdiskaping og andre mål staten har for
sitt eierskap».
Dette innebærer at regjeringen forventer at
selskapenes styrer har et bevisst forhold til statens retningslinjer
for lederlønn og hvordan disse følges opp i de lederlønnsavtalene
som inngås. Hvordan styret har forholdt seg til retningslinjene
er ett element som inngår i evalueringen av styret.
5. Som
bakgrunn for sitt femte spørsmål viser komiteen til den er opptatt
av at selskapers styrer er sammensatt slik at det innehar den nødvendige
kompetansen og at det ikke skal være grunnlag for å mistenke selskapsstyrer
for å ta hensyn til andre forhold, eksempelvis partitilhørighet, ved
tilsetting i ledende posisjoner. På bakgrunn av dette stiller komiteen
følgende spørsmål:
På hvilken måte forsikrer statsråden seg om
at disse forutsetningene ivaretas ved oppnevning av styrerepresentanter
i hel- eller deleide statlige selskaper?
Valg til organene i selskaper med statlig eierandel,
skjer på generalforsamling eller i foretaksmøte. I enkelte allmennaksjeselskap
skjer styrevalget gjennom bedriftsforsamlingen. Forarbeidet til
valget av styremedlemmer i børsnoterte selskaper skjer gjennom egne
valgkomiteer (nominasjonskomiteer), hvor staten i samarbeid med
representanter for resten av aksjonærfellesskapet vurderer ulike
kandidater og søker å finne frem til en best mulig sammensetning
av selskapenes styrende organer.
Regjeringen har som mål at styret i det enkelte selskap
samlet sett representerer den ønskede kompetansen ut fra selskapets
virksomhetsområde og utfordringer, de valgte personers kompetanse
samt statens formål med eierskapet.
Regjeringen vektlegger forskjeller i erfaringsbakgrunn
i styresammensetningen da vi mener at et kompetent og relevant mangfold
gir et bredere beslutningsgrunnlag, og at dette vil heve kvaliteten
på styrearbeidet.
Verken i de hel- eller deleide selskapene blir kandidater
«nominert» inn til valgkomiteen eller departementet. Derimot vurderes
i disse prosessene svært mange navn, med mål om å sette sammen et
godt styre med god og bred kompetanse. For at man skal kunne vurdere
flest mulige kandidater på fritt grunnlag er det i slike prosesser ikke
offentlig hvem som vurderes, eller hvilke innspill/vurderinger de
enkelte valgkomitémedlemmer har. Dette er i tråd med etablert praksis
også under tidligere regjeringer. Det er selvsagt offentlig hvem
som i kjølevannet av prosessen blir foreslått og valgt til styreverv.
Når det gjelder politisk bakgrunn viser jeg
til eierskapsmeldingen fra 2011 hvor det står: «Stortinget
har bestemt at stortingsrepresentanter ikke bør velges til verv
i bedrifter som er underlagt Stortingets kontroll, med mindre det
kan forutsettes at representanten ikke stiller til gjenvalg. Det
er også en uskreven regel at statsråder, når de trer inn i regjeringen,
frasier seg slike verv. Tilsvarende gjelder for statssekretærer.
Ut over disse begrensningene må det være relevant kompetanse for
styrevervet, ikke politisk tilhørighet eller aktivitet, som avgjør
styrevalg. Politisk deltakelse og erfaring kan være nyttig kompetanse
i et bredt sammensatt styre.» Stortinget
hadde ingen merknader til dette ved behandlingen av eierskapsmeldingen.
På denne bakgrunn har det blitt valgt inn flere styremedlemmer
i de statlig eide selskapene som har en bred samfunnsmessig erfaringsbakgrunn, herunder
også politisk erfaring fra ulike partier.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til
brev av 9. oktober og statsrådens svar av 23. oktober 2012 vedr.
Entra Eiendom. Komiteen viser videre til reportasje i TV2-nyhetene
mandag 22. oktober hvor det fremkom en rekke påstander om eierskapsutøvelsen
i forbindelse med valg av styre for Telenor. Blant påstandene var
at statsråden skulle ha presset på for at en bestemt kandidat skulle
innstilles av valgkomiteen som nytt styremedlem og at vedkommende
var en nær venn av statsråden.
Komiteen ber om statsrådens skriftlige redegjørelse
på de påstandene som fremkom i TV2-reportasjen med eventuell foreliggende
dokumentasjon. Det bes i den sammenheng om oversikt over departementets
kommunikasjon med Telenor om denne saken, både skriftlig og eventuell
muntlig dialog samt oversikt over hvem som hadde denne dialogen
med selskapet. Dersom noe av informasjonen eller dokumentasjonen
helt eller delvis er unntatt offentlighet, ber komiteen om at denne
informasjonen gis komiteen i egnet form.
I tillegg ber komiteen om konkret svar på følgende
spørsmål:
1. Har statsråden forståelse
for at «innspill» fra NHD etter at nominasjonskomiteen i Telenor
har lagt frem sine forslag, kan bli oppfattet som press?
2. Ifølge Aftenposten 23/10 var ønsket
fra statsråd Giske formulert på en måte som gjorde at nominasjonskomiteen
oppfattet dette som et krav. Hvordan forsikret statsråden seg om
at det ikke skulle oppfattes som et krav, men utelukkende som et
innspill uten videre føring?
3. Hva var grunnen til at Giske oppfattet
Tore O. Sandvik som særlig kvalifisert til styreverv i Telenor?
4. Ble statsråd Giske forelagt en innstilling
fra nominasjonskomiteen som også ekspedisjonssjef Mette Wikborg
stod bak?
Dersom det er annen relevant informasjon komiteen
bør ha kjennskap til, bes det om at også denne overbringes komiteen.
Komiteen ber om svar innen 5. november 2012. Videre
bes det om at en word-fil av svarbrevet sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no.
Jeg viser til henvendelse fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 25. oktober 2012 vedrørende Nærings- og handelsdepartementets eierskapsutøvelse.
Som en del av mitt svar og som grunnlag for
å svare på de konkrete spørsmålene komiteen har stilt, finner jeg
det hensiktsmessig å redegjøre for rammene for en nominasjonskomité
sitt arbeid og for hvilken rolle staten, som en stor aksjonær, har
i en slik prosess.
En nominasjonskomité (ofte også betegnet valgkomité)
har som hovedoppgave å avgi innstilling til de selskapsorganene
som har vedtaksmyndighet om valg av aksjonærvalgte styremedlemmer
og eventuelle varamedlemmer, om valg av aksjonærvalgte medlemmer
og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen dersom selskapet har det,
og om valg av medlemmer til nominasjonskomiteen. Komiteen innstiller
også på godtgjørelse til medlemmer av disse selskapsorganene. For
selskaper som har bedriftsforsamling, slik som Telenor, velges de
aksjonærvalgte styremedlemmene av bedriftsforsamlingen. Har ikke
selskapet bedriftsforsamling, er det generalforsamlingen som velger
de aksjonærvalgte styremedlemmene.
Nominasjonskomiteens medlemmer velges av generalforsamlingen.
Vervet som medlem i nominasjonskomiteen er et personlig verv og gjelder
for en gitt tidsperiode.
Ordningen med nominasjonskomité er ikke lovregulert,
men komiteen og rammene for dets arbeid er ofte formalisert i selskapenes
vedtekter. Det foreligger også anbefalinger knyttet til komiteen
og dens arbeid og sammensetning fra Norsk utvalg for eierstyring
og selskapsledelse (NUES). Ofte, herunder i Telenor, har generalforsamlingen
dessuten vedtatt en egen en instruks for komiteens arbeid.
Gitt nominasjonskomiteens oppgaver og for å sikre
legitimitet og at komiteens sammensetning reflekterer interessene
til aksjonærfellesskapet, er det god praksis for at de største aksjonærgruppene
er representert i komiteen, enten direkte, eller gjennom medlemmer
som har en viss tilknytning til de største aksjonærene.
Det er på denne bakgrunn at det over lengre
tid har blitt valgt inn medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet
i nominasjonskomiteer i de børsnoterte selskapene hvor staten ved Nærings-
og handelsdepartementet har eierandeler. Medlemmene i nominasjonskomiteer
fra Nærings- og handelsdepartementet, deltar i komiteen på linje
med øvrige medlemmer, men har også en viktig rolle i å formidle
viktige synspunkter og vurderinger fra Nærings- og handelsdepartementet
og så langt som mulig bidra til at nominasjonskomiteens endelige
innstilling er forankret hos staten som aksjonær.
Dette er også konsistent med anbefalingene fra NUES,
som også ligger til grunn for den statlige eierskapsutøvelsen, jf.
Eierskapsmeldingen (Meld. St. 13 (2010-2011)). I NUES’ anbefalinger
inntatt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse fremgår
det under kapittel 7 blant annet at «Valgkomiteen
bør sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets interesser
blir ivaretatt» og at «Valgkomiteen bør
i sitt arbeid gjøre aktive søk mot aksjonærfellesskapet og forankre
sin innstilling hos de største aksjeeierne».
Komiteenes arbeid tar utgangspunkt i et mål
om å fremme forslag til en styresammensetning som gjør at selskapet
vil ha et kompetent og velfungerende styre tilpasset selskapets
virksomhet og de utfordringene selskapet står overfor. Som et ledd
i dette arbeidet identifiseres hvilke kompetanseområder som bør
være godt dekket i styret. Det gjøres en vurdering av den eksisterende
styresammensetning opp mot kompetansebehovet, for å komme frem til
hvilke områder som bør styrkes. Dét kan favne bredt, som for eksempel
internasjonal forretningsdrift, bransjekunnskap, bred samfunnsforståelse
eller finansiell kompetanse. Komiteen søker så å identifisere personer
som kan være aktuelle ut fra de identifiserte behov, og vurderer
typisk mange kandidater i en slik prosess. I komiteens vurdering
av hvem som til slutt bør innstilles, tas det hensyn til at styret
skal fungere godt også som et helhetlig kollegium. Medlemmet fra Nærings-
og handelsdepartementet bidrar i dette arbeidet på linje med øvrige
medlemmer og trekker blant annet veksler på den innsikt departementet
har om selskapets utfordringer fremover og den oversikt departementet
løpende har over kandidater som kan være aktuelle for selskapene departementet
forvalter eierskap i.
Innenfor denne rammen fremmer staten sine innspill
og synspunkter til nominasjonskomiteen. Dette skjer ved at medlemmet
fra Nærings- og handelsdepartementet tar med seg synspunkter fra
departementet og eventuelt regjeringen i diskusjonene i nominasjonskomiteen.
Det kan gjelde både hvilke kompetanseområder som bør styrkes og
vurderinger av ulike kandidater.
Nominasjonskomiteen fremmer sine anbefalinger
gjennom en innstilling, som offentliggjøres i forkant av selskapets
generalforsamling. I den grad noen av medlemmene ikke kan stille
seg bak komiteens innstilling, vil dette fremgå ved dissenser i
innstillingen.
Arbeidet i komiteen som leder frem til en innstilling,
i form av diskusjoner, innhenting av innspill og egne løpende vurderinger,
er en del av komiteens virke som selskapsorgan og offentliggjøres
ikke. Dette er ikke en del av departementets saksbehandling.
Arbeidet i nominasjonskomiteen er preget av
et nødvendig fortrolig samarbeid og fortrolig dialog mellom medlemmene
i nominasjonskomiteen og med aktører fra selskapet og aksjonærfellesskapet
frem til innstillingen er klar. Det er også nødvendig med fortrolighet knyttet
til de personer som blir vurdert og drøftet i komiteen. Det må forventes
at mange vil se det som lite aktuelt å være kandidater til styreverv dersom
det ikke kan garanteres fortrolighet. En offentliggjøring av vurderinger
av enkeltpersoner vil være uheldig også av hensyn til personvernet.
Så langt som mulig tilstrebes det at innspillene foreligger
på et tidspunkt i prosessen som gjør at nominasjonskomiteen får
god tid til å vurdere innspillene og eventuelle kandidater. Samtidig er
det et generelt mål fra statens side å bidra til at det oppnås enstemmighet
om innstillingene fra nominasjonskomiteene. I min periode som nærings-
og handelsminister har samtlige innstillinger til valg i selskaper
hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet har en stor eierandel
vært enstemmige.
De rammene som er skissert over har også ligget til
grunn for statens håndtering i styrevalgsprosessen i Telenor i 2011.
Utgangspunktet for staten i denne prosessen har vært å bidra til
at Telenor har et kompetent og bredt sammensatt styre som er tilpasset
selskapets virksomhet og utfordringer. Dette synes jeg også man
har lyktes med.
På denne bakgrunn gis nedenfor mine svar på
de spørsmål komiteen har stilt.
Komiteens arbeid er ikke avsluttet før innstillingen
er gjort offentlig, og innspill til komiteen kan i utgangspunktet
fremmes så lenge komiteen ikke har avsluttet sitt arbeid. Som det
fremgår over er det nominasjonskomiteens endelige innstilling, som
er offentlig, som gjør rede for komiteens vurderinger og også eventuelt
om det er enkeltmedlemmer som ikke kan stille seg bak flertallets
vurderinger.
Samtidig er det, som jeg også har fremhevet over,
viktig å bidra til gode prosesser i nominasjonskomiteene, blant
annet ved at innspill fremmes på et tidspunkt som gjør at komiteen
får vurdert innspillene på en tilfredsstillende måte.
Jeg viser til omtalen overfor. Det er Nærings-
og handelsdepartementets ansvar som forvalter av statens eierskap
å bidra med vurderinger i arbeidet med å sette sammen gode styrer
med relevant kompetanse og bredde i de ulike selskapene. I selskaper
hvor staten har stor eierandel, vil synspunkter og vurderinger fremmet
av Nærings- og handelsdepartementets medlem i nominasjonskomiteen
naturlig tillegges stor vekt. Samtidig søker Nærings- og handelsdepartementets
medlem i nominasjonskomiteen å bidra til å oppnå enstemmighet i
nominasjonskomiteen.
Nominasjonskomiteens medlemmer mottar innspill
fra mange hold, ikke bare fra Nærings- og handelsdepartementet.
På denne bakgrunn gjør nominasjonskomiteen den endelige vurdering
av sin innstilling. Alle innstilinger på valg av styremedlemmer
har vært enstemmige i inneværende stortingsperiode, også i Telenor.
Nærings- og handelsdepartementet kommenterer
ikke enkeltpersoner og deres kvalifikasjoner. Kandidatene som innstilles
av nominasjonskomiteen fremgår av nominasjonskomiteens innstilling.
Nominasjonskomiteens arbeid er ikke ferdig før alle
medlemmene har avklart sin endelige holdning og komiteens endelig
innstilling foreligger. For medlemmet i komiteen fra Nærings- og
handelsdepartement betyr dette også å ha forankret de ulike vurderinger
med statsråden, som er ansvarlig for utøvelsen av eierskapet på
statens vegne.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 19. februar 2013
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |