Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i energiloven kapittel 2 om saksbehandling. Det vises
til Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbyggingen av
strømnettet (nettmeldingen), der det ble varslet en endring av konsesjonsbehandlingen
for større kraftledningssaker. I tråd med nettmeldingen foreslår
departementet at vedtakskompetansen i større kraftledningssaker
flyttes til Kongen i statsråd. Det foreslås samtidig at vedtakskompetansen
også flyttes i kraftledningssaker som behandles sammen med en sak
etter vassdragslovgivningen hvor vedtakskompetansen er lagt til Kongen
i statsråd.
Det er også varslet i nettmeldingen at det skal innføres
et krav om ekstern kvalitetssikring i større kraftledningssaker,
og at departementet avgir en uttalelse til søkerens vurdering av
behov og konseptvalg. Det foreslås i denne proposisjonen at disse
endringene skal fremgå i energiloven.
Nettmeldingen forutsetter tre endringer i konsesjonsprosessen
for store kraftledningsprosjekter. For det første forutsettes det
et krav om at nettselskapene får ansvar for å få utført ekstern
kvalitetssikring av sine konseptvalgsutredninger. For det andre
forutsettes det en uttalelse fra departementet før prosjektet kan
meldes etter bestemmelsene om konsekvensutredninger. En tredje endring
er at vedtakskompetansen for enkelte kraftledningsprosjekter flyttes
fra NVE i første instans og departementet i andre instans, til vedtak
direkte av Kongen i statsråd.
I Meld. St. 14 (2011–2012) er store kraftledninger
definert som kraftledninger på spenningsnivå fra og med 300 kV og
oppover, og som er lenger enn 20 km og som omfattes av konsekvensutredningsforskriften
etter plan- og bygningsloven.
Regjeringen foreslår å innføre krav om ekstern kvalitetssikring
av store kraftledningsprosjekter. Formålet med kvalitetssikringen
er å styrke energimyndighetenes styring med konseptvalget ved å
sikre den faglige kvaliteten av beslutningsgrunnlaget.
Den eksterne kvalitetssikringen skal gjennomføres
etter at nettselskapet har identifisert et behov for tiltak og har
bestemt seg for hvilket konsept som er egnet for å møte behovet.
Den eksterne kvalitetssikringen vil være det siste steget før prosessen
går over fra planleggingsfasen til konsesjonsbehandlingen av prosjektet.
Olje- og energidepartementet har hjemmel til
å fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser søkeren må sørge
for i søknaden og hjemmel til å gi forskrifter til gjennomføring
og utfylling av loven og dens virkeområde. Når det gjelder kompetansen
til å fatte vedtak etter energiloven, er denne med visse unntak
lagt til departementet. I nettmeldingen ble det lagt opp til at
vedtakskompetansen for større kraftledninger skal flyttes til Kongen
i statsråd.
Det foreslås i proposisjonen at vedtakskompetansen
for større kraftledningsanlegg fastsettes i forskrift og sammen
med endringen av vedtakskompetanse for kraftledninger som behandles
i tilknytning til søknader etter vassdragslovgivningen. Konsesjoner
etter energiloven om bygging av anlegg for produksjon, omforming
og overføring av elektrisk energi, foreslås samordnet – og skal
avgjøres av samme myndighet som etter vassdragslovgivningen når
tiltakene behandles samlet.
Forslaget medfører at klageadgangen på NVEs vedtak
etter energiloven bortfaller sammenlignet med dagens ordning, og
NVE vil avgi innstilling til departementet istedenfor å fatte vedtak.
Dette medfører ikke andre konsekvenser for de berørte enn at klageadgangen
erstattes med en reell adgang til å komme med merknader til NVEs
innstilling.
Det foreslås videre at vedtaksmyndigheten etter energiloven
fastsettes i forskrift sammen med endringene av vedtakskompetanse
for større kraftledningsanlegg. Bestemmelsen er inntatt i nytt annet
punktum i energiloven § 2-2 første ledd.
Departementet viser til at formålet med de endringer
som foreslås i proposisjonen, blant annet er å få en tidligere politisk
involvering i de store kraftledningssakene og en mer effektiv konsesjonsprosess. Det
vil fortsatt være en omfattende behandling både av NVE og av departementet
før tilråding fremmes for Kongen i statsråd. Nettselskapene vil
få noe økte kostnader til ekstern kvalitetssikring av behov og konseptvalg.
Departementets ressursbruk på saksbehandling i en slik tidlig fase
vil i noen grad øke. På den annen side vil bortfall av den innledende
klagebehandling i NVE redusere behovet for saksbehandlingskapasitet.
Samordning av behandlingen av vannkraftsaker hvor
Kongen i statsråd fatter vedtak og tilhørende kraftledninger, vil
føre til at det ikke er nødvendig å behandle kraftledningssaken
etter at det er gitt konsesjon i vannkraftsaken. Dette vil føre
til en mer rasjonell bruk av saksbehandlingskapasitet, og vil redusere
saksbehandlingstiden.
En oppsummering av høringsinstansenes syn på de
foreslåtte endringene i energiloven er inntatt i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, mener sikker og forutsigbar levering
av elektrisk kraft er avgjørende for samfunnet. I dag er tilgang
til elektrisitet en forutsetning for de fleste prosesser både i
husholdningene, det offentlige og næringslivet. Følgelig mener komiteen at
utviklingen av kraftnettet er en prioritert oppgave, og at konsesjonsbehandlingstiden
og effektiviteten i konsesjonsbehandlingsprosessen for nettprosjekter
bør styrkes.
Komiteen viser til at endringene
som foreslås i Prop. 41 L (2012–2013) ble varslet av regjeringen
i Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbyggingen av strømnettet
(Nettmeldingen). Komiteen viser derfor til behandlingen
av nettmeldingen i Innst. 287 S (2011–2012).
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lovtil lov om endringer i energiloven
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring,
omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:
§ 2-1 tredje ledd annet punktum og nytt tredje
punktum skal lyde:
Departementet kan fastsette hvilke opplysninger eller undersøkelser
søkeren må sørge for, herunder krav om gjennomføring av
ekstern kvalitetssikring. Kreves gjennomføring av ekstern kvalitetssikring, skal
departementet avgi en uttalelse om behov og konseptvalg før prosjektet
kan meldes og omsøkes.
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter vassdragslovgivningen
skal det som regel innsendes søknad om bygging av anlegg for produksjon, omforming
og overføring av elektrisk energi.
§ 2-2 første ledd skal lyde:
Vedtak etter denne lov fattes av departementet. Kongen
kan fastsette forskrifter om at nærmere bestemte vedtak etter §
3-1 skal fattes av Kongen i statsråd. Konsesjon etter
denne lov kan ikke erstattes av rettslig bindende planer etter plan-
og bygningsloven.
§ 9-7 oppheves.
II
1. Loven trer i kraft fra
det tidspunkt Kongen bestemmer.
2. Endringene i § 2-1 tredje ledd annet punktum og nytt
tredje punktum får ikke anvendelse for saker som er meldt til konsesjonsmyndighetene
på tidspunktet for lovens ikrafttredelse.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. desember 2012
Erling Sande |
Eirin Sund |
leder |
ordfører |