Etter departementets vurdering bør voldsofre
få hjelp til inndriving av idømt erstatning for personskade, uavhengig
av om erstatningskravet er fastsatt i straffesak eller i sivil sak.
For mange som har vært utsatt for en straffbar handling som har
krenket liv eller helse, vil det oppleves som urimelig byrdefullt
at de selv må stå for innkreving av erstatningen. Skadelidte som
er tilkjent erstatning i sivile saker vil allerede kunne ha forklart
seg om den skadevoldende handlingen tre ganger, først til politiet
og så til domstol i straffesaken, og deretter til domstol igjen
i erstatningssaken. Det er da særlig god grunn til å avlaste den
skadelidte i den etterfølgende innkrevingsprosessen.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at
det bør være adgang til å be om bistand fra Statens innkrevingssentral
til å kreve inn erstatningskrav som omfattes av voldsoffererstatningsloven,
også dersom kravet er idømt i en sivil sak.
Det saklige virkeområdet for voldsoffererstatningsordningen
framgår av voldsoffererstatningsloven § 1. Det følger av hovedbestemmelsen
i § 1 første punktum at den som har lidt personskade som følge av
en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten,
og dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning. Slik erstatning
ytes likevel ikke for skader som omfattes av bilansvarslova.
Forslaget innebærer at erstatning for annet
enn personkrenkelser ikke kan kreves innfordret gjennom Statens
innkrevingssentral. Det kan tenkes mange ulikeartede krav i den
kategorien skader som faller utenfor ordningen, for eksempel erstatning
for tingsskade etter en henlagt straffesak. Den utvidede adgangen
til å få innkrevingsbistand vil videre ikke gjelde for andre skadelidte
enn den som er påført skaden og dennes etterlatte. For tredjepersoner
som har erstatningskrav som følge av den straffbare handlingen,
for eksempel en arbeidsgiver som har utbetalt lønn under skadelidtes
sykefravær, eller et forsikringsselskap som har krav på regress
etter skadeutbetaling til forsikret skadelidt, vil det normalt ikke oppleves
like belastende å inndrive kravet på ordinær måte gjennom de alminnelige
namsmyndighetene.
Som nevnt i avsnitt 3.4.2 i proposisjonen går
departementet inn for at det i medhold av loven om Statens innkrevingssentral
skal gis en egen forskrift om hvilke krav SI har ansvar for å kreve
inn. Bestemmelsen om innkreving av erstatning tilkjent i sivil sak bør
etter departementets vurdering gis i denne forskriften.
Komiteen er enig i
departementets vurdering av at for mange som har vært utsatt for
straffbar handling som har krenket liv eller helse, vil det oppleves
som urimelig byrdefullt at de selv må stå for innkreving av erstatningen. Komiteen er
enig med departementet i at det bør være adgang til å be om bistand
fra Statens innkrevingssentral til å kreve inn erstatningskrav som
omfattes av voldsoffererstatningsloven, også dersom kravet er idømt
i en sivil sak.