Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Renter og utbytte
mv. |
5611 | | Aksjer i NSB AS | 176 000 000 |
| 85 | Utbytte | 176 000 000 |
5616 | | Kommunalbanken AS | 252 800 000 |
| 85 | Aksjeutbytte | 252 800 000 |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | 217 000 000 |
| 85 | Utbytte | 217 000 000 |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | 438 000 000 |
| 85 | Utbytte | 438 000 000 |
5625 | | Renter og utbytte
fra Innovasjon Norge | 403 500 000 |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 000 |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen
| 5 000 000 |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 000 |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 000 |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | 38 502 000 |
| 85 | Statens overskuddsandel | 38 500 000 |
| 86 | Utbytte | 2 000 |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og matdepartementet | 5 000 000 |
| 85 | Utbytte | 5 000 000 |
5652 | | Statskog SF – Renter
og utbytte | 49 800 000 |
| 80 | Renter | 19 800 000 |
| 85 | Utbytte | 30 000 000 |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | 13 622 853 000 |
| 85 | Utbytte | 13 622 853 000 |
5680 | | Innskuddskapital i
Statnett SF | 38 000 000 |
| 85 | Utbytte | 38 000 000 |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | 13 887 000 000 |
| 85 | Utbytte | 13 887 000 000 |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. . | 900 000 |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 000 |
| | Sum inntekter rammeområde
22 | 29 129 355 000 |
| | Netto rammeområde
22 | 29 129 355 000 |
Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en
forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet i konsernet etter
skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk
tatt ut et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner, jf. Prop. 111
S/Innst. 375 S (2011–2012). I 2013 foreslås det budsjettert med
et utbytte fra NSB AS på 176 mill. kroner. Endelig utbytte fastsettes
av selskapets generalforsamling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at NSB står overfor store investeringer. Disse medlemmer mener
at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med
176 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens
forslag om utbytte fra NSB i 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn
det regjeringen legger opp til og foreslår å redusere utbyttet med
100 mill. kroner.
Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes
for en periode på 3 år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet
satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede
avkastningen staten kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering
med tilsvarende risiko. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen
selskapet har på egenkapitalen etter skatt.
Aksjeutbytte settes til en gitt andel av verdijustert egenkapital,
maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør
utgjøre om lag halvparten av avkastningskravet.
Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt
for 2011 på 725 mill. kroner, mot 741 mill. kroner i 2010.
Kommunalbankens aksjekapital ble økt med 924 mill.
kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012, jf. kap.
2427 post 90. Samtidig ble det vedtatt å avstå fra utbytte fra Kommunalbanken
for regnskapsåret 2011. Bakgrunnen for styrkingen av egenkapitalen
var Finanstilsynets krav om at bankene skal ha en kjernekapitaldekning
på 9 pst. innen 1. juli 2012.
Utbytte for 2012, som bevilges på statsbudsjettet 2013,
foreslås satt til 252,8 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger
på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.
Avkastningskravet for Kommunalbanken for perioden 2013–2015 foreslås holdt
uendret på 10 pst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Kommunalbanken AS til 50 pst., tilsvarende
en økning på 301 mill. kroner.
Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt.
For regnskapsåret 2011 ble det tatt ut et utbytte på 276 mill. kroner
fra Posten, jf. Prop. 111 S/Innst. 375 S (2011–2012). Dette tilsvarer om
lag 74 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt. Det økte
utbyttet dekte inn økte utgifter i 2012 til kjøp av post- og banktjenester,
da det ikke var mulig å oppnå budsjettert innsparing i 2012 knyttet
til den planlagte omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester
i ekspedisjonsnettet.
Det foreslås budsjettert med et utbytte fra
Posten på 217 mill. kroner i 2013. Utbyttet utgjør om lag 66,8 pst.
av selskapets prognostiserte konsernresultat etter skatt. Som for
2012 er det økte utbyttet knyttet til at planlagt innsparing i 2013
ved omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester, ikke
oppnås som opprinnelig lagt til grunn. Endelig utbytte fastsettes
på selskapets generalforsamling i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer
et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter
skatt. For regnskapsåret 2011 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken
tatt ut et utbytte på 421,8 mill. kroner fra Avinor, jf. Prop. 111
S/Innst. 375 S (2011–2012). Det foreslås budsjettert med et utbytte
fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013. Endelig utbytte fastsettes
på generalforsamlingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser
til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet
i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet.
Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen,
utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på
Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene,
og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse
medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen ikke
å ta utbytte fra Avinor på 438 mill. kroner i 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Avinor står foran en rekke omfattende utbyggings- og opprustningsvedtak
knyttet til flyplassnettet. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å redusere utbytte med et prosentpoeng, tilsvarende 8,8
mill. kroner og foreslår overfor Avinor AS at disse midlene benyttes
til prosjektering av utvidelse av rullebanene ved Alta og Kirkenes
lufthavner.
Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til
valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer
med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere
omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Til sammen foreslås
en bevilgning på 380 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert,
og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse
med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.
Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon
Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer
med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes
innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene
er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin
for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 5 mill. kroner i 2013.
Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2013.
Staten tar utbytte fra ordningen da den drives
på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet,
begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet
av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill.
kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner.
Utbyttet i 2012, som kommer til utbetaling i 2013, er anslått til
18 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå
bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren
2013.
Det foreslås en bevilgning på 500 000 kroner
i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2012 med utbetaling
i 2013. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke
forventer realisering av investeringer i 2012. Regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Statens andel i 2012 av driftsoverskuddet i
Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære
poster og etter vinmonopolavgift, se kap. 5572 post 71 Vinmonopolavgift.
Andelen foreslås uendret i 2013, jf. forslag V Diverse fullmakter,
nr. 3. Forslaget bygger på en vurdering av selskapets framtidige
kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelsen av butikknettet,
økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.
Foreslått beløp er beregnet ut fra budsjettert resultat for 2011.
Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner
ved utgangen av 2011. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til
5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2 500 kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Landbruks- og matdepartementet og underliggande
verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk
oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Instrumenttjenesten AS,
ITAS Eierdrift AS Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS.
I 2013 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå
VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre
selskapa.
Eitt mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår
langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten
har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det
sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011)
der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt
under pkt. 5.4.1.
Statleg investering i selskapa under Landbruks- og
matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men
med andre føremål enn avkastning og utbytte til eigarane. Sentralt
for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester
til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærmare avkastningskrav
eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett
frå Graminor AS, som har utarbeidd ein strategi basert på at ein
stor del av det årlege overskottet skal haldast tilbake til finansiering av
planteforedlingsaktivitet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard
skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk
føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010–2011).
Rentene på lånet vil vere på om lag 19,8 mill. kroner i 2013. Avdrag
på lånet er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av
statleg eigarskap.
I Prop. 11 S (2010–2011), blei det varsla ein
gjennomgang av avkastnings- og utbyttekrava til føretaket. Statskog
sitt kjøp av skogeigedommane frå Orkla ASA var grunna på forretningsprinsipp,
og føresetnadane for staten sitt kapitalinnskott var at investeringa
skulle gi ei marknadsbasert avkastning.
På oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet har
PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomført ei verdivurdering og vurdering
av avkastningskrav og kapitalsituasjonen til Statskog SF. Det er
forventa store svingingar i resultata til Statskog i åra framover, og
konsulentfirmaet peikar på at det ville vere utfordrande å følgje
opp Statskog SF med utgangspunkt berre i årleg avkastning på eigenkapitalen.
PwC tek derfor til orde for å betre oppfølginga av måla og drifta
til Statskog SF gjennom å vurdere andre økonomiske avkastningstal,
andre måltal for føretaket si måloppnåing og drift og å implementere
måltal i styringa av verksemda, irekna budsjettering og rapportering.
I det vidare arbeidet med å fastsetje nye avkastningskrav
og styrkje eigarstyringa av Statskog SF, vil tiltak for betre oppfølging
av Statskog SF sine mål og drift vurderast. Departementet vil komme
tilbake med vurderingane sine rundt avkastningskrav og eigarstyring
av Statskog SF på eigna måte.
Staten sine forventningar om utbytte skal vise kva
eigaren meiner er rett balanse mellom utbytte og tilbakehalde overskot
for å nå målet om størst verdiskaping over tid. Omsynet til at selskapet
har ein eigenkapital som er tilpassa verksemda sine mål, strategi
og risikoprofil står sentralt ved fastsetjinga av utbyttet.
Gjeldande utbyttepolitikk for Statskog SF er
at det blir teke ut eit årleg utbytte på 75 pst. av årsresultatet
etter skatt, inntil beløpet tilsvarar staten si innlånsrente multiplisert
med bokført eigenkapital.
PwC har utført analysar av kapitalsituasjonen
for Statskog SF ved ulike alternativ for utbyttepolitikken og investeringsnivå.
Analysene viser at det er mogleg å vidareføre den gjeldande utbyttepolitikken
utan at det oppstår eit udekka kapitalbehov i analyseperioden.
Det er regjeringa si vurdering at utbyttepolitikken
for Statskog SF for 2013 bør gjennomførast utan korrigeringar i
utbyttegrunnlaget. Det er i dag tilstrekkeleg likviditet i føretaket
til å nedbetale det statlege lånet innanfor ein slik utbyttepolitikk.
Departementet foreslår derfor at utbyttet frå Statskog SF blir sett
til 75 pst. av årsresultatet etter skatt inntil beløpet tilsvarar
staten si innlånsrente multiplisert med bokført eigenkapital. Staten
si innlånsrente blir fastsett årleg på grunnlag av gjennomsnittleg
rente på 5-årige statsobligasjonar. Det blir budsjettert med eit utbytte
for 2012 på 30 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli
utrekna i samsvar med utbyttepolitikken når årsresultatet for 2012
føreligg, og vil bli teke inn i revidert nasjonalbudsjett for 2013.
Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår
2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten i Statskog SF til 50 pst., tilsvarende en
økning på 25 mill. kroner.
Ved Stortingets vedtak 15. juni 2012 ble bevilgningen
under post 85 redusert med 877,8 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og
Innst. 375 S (2011–2012).
Det budsjetteres med 13 622,853 mill. kroner
i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets
forvaltning i 2013. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for
regnskapsåret 2012 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DNB
ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International
ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra
Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS og GIEK Kredittforsikring
AS.
Det er ikke budsjettert med utbytte fra Eksportfinans
ASA, Electronic Chart Centre AS, Norsk Eiendomsinformasjon AS, Raufoss
ASA under avvikling, SAS AB, Secora AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani
AS.
For børsnoterte selskaper har ikke regjeringen beregnet
egne anslag på utbytte i 2013, men har teknisk videreført utbetalt
utbytte per aksje i 2012.
For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom
AS, Flytoget AS og Mesta Konsern AS er det teknisk budsjettert med
utbytte på henholdsvis 300, 485, 77 og 135 mill. kroner. For Statkraft
SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat
etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster
og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et
utbytte på 5 270 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke utbytteprosenten fra Entra Eiendom AS til 75 pst., tilsvarende
en økning på 242,5 mill. kroner. Disse medlemmer legger
også opp til en forsiktig økning i utbytteprosenten for Statkraft
SF til 95 pst., tilsvarende en økning på 620 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom
og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på hhv. 310 mill. kroner
og 200 mill. kroner, sammenliknet med regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre legger til
grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene
Entra Eiendom og Statkraft enn det regjeringen legger opp til. Samlet
foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen
552,5 mill. kroner eller tilsvarende 4 pst. i forhold til regjeringens
forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble
post 85 Utbytte økt med 24 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst.
375 S (2011-2012).
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012) ble den
etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets
årsresultat etter skatt forlenget fram til og med regnskapsåret
2015.
For regnskapsåret 2012 vil et utbytte på 50
pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring
i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 38 mill. kroner
basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes
på foretaksmøte våren 2013 basert på faktisk resultat for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets vedtak av 15. juni 2012 ble
post 85 Utbytte økt med 534 mill. kroner, jf. Prop. 111 S og Innst.
375 S (2011–2012).
OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere
som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig
av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget
har i 2013 gitt kongen fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1800 post 21, til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar
og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning
samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil
ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten i 2013, jf. Forslag
til vedtak III.
Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer
med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte
fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen
kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av
styret.
Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det
er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et
nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig
fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring
av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:
«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling,
målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende
inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm,
investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet
ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte,
vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for
å øke aksjonærenes totalavkastning.»
Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon
med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges
det i budsjettet for 2013 til grunn det beløp som ble utbetalt i
utbytte fra Statoil ASA i 2012 for regnskapsåret 2011. På denne
bakgrunn er det budsjettert med 13 887 mill. kroner i utbytte fra
Statoil ASA i 2013. Det understrekes at budsjettert utbytte er en
teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA
for 2011. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2012 fattes på Statoil
ASAs generalforsamling våren 2013. Utbetaling av utbytte vil bli
presentert i revidert budsjett for 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er tidligere lagt til grunn at staten skal
ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet,
jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette
er det for 2012 fastsatt et utbyttekrav på 927 000 kroner. Utbyttekravet
er fastsatt med utgangspunkt i en femårig statsobligasjonsrente.
For 2013 er det derfor budsjettert med et utbytte på 0,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens
forslag:
Inntekter (i hele
tusen kroner) |
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
5611 | | Aksjer i NSB AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 176 000 | | -176 000 | | -100 000 | |
5616 | | Kommunalbanken AS | | | | | | |
| 85 | Aksjeutbytte | 252 800 | | | +301 000 | | |
5618 | | Aksjer i Posten Norge
AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 217 000 | | | | | |
5622 | | Aksjer i Avinor AS | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 438 000 | | -438 000 | | | -8 800 |
5625 | | Renter og utbytte
fra
Innovasjon Norge | | | | | | |
| 80 | Renter på lån fra statskassen | 380 000 | | | | | |
| 81 | Rentemargin, innovasjonslåneordningen | 5 000 | | | | | |
| 85 | Utbytte, lavrisikolåneordningen | 18 000 | | | | | |
| 86 | Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland
og Øst-Europa | 500 | | | | | |
5631 | | Aksjer i AS Vinmonopolet | | | | | | |
| 85 | Statens overskuddsandel | 38 500 | | | | | |
| 86 | Utbytte | 2 | | | | | |
5651 | | Aksjer i selskaper
under Landbruks- og
matdepartementet | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 5 000 | | | | | |
5652 | | Statskog SF -
Renter og utbytte | | | | | | |
| 80 | Renter | 19 800 | | | | | |
| 85 | Utbytte | 30 000 | | | +25 000 | | |
5656 | | Aksjer i selskaper
under NHDs forvaltning | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 622 853 | | | +862 500 | +510 000 | +552 500 |
5680 | | Innskuddskapital i
Statnett SF | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 38 000 | | | | | |
5685 | | Aksjer i Statoil ASA | | | | | | |
| 85 | Utbytte | 13 887 000 | | | | | |
5693 | | Utbytte av aksjer
i diverse selskaper mv. | | | | | | |
| 85 | Utbytte fra Folketrygdfondet | 900 | | | | | |
| | Sum utgifter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | Sum inntekter | 29 129 355 | 0 | -614 000 | +1 188 500 | +410 000 | +543 700 |
| | Sum netto | -29 129 355 | 0 | +614 000 | -1 188 500 | -410 000 | -543 700 |