Forslagsstilleren påpeker at årsrapporten til
Statens pensjonsfond utland (SPU) viser at fondet ved utgangen av
2010 hadde investert minst 16 mrd. kroner i 38 selskaper som er
involvert i regnskogsrasering. Verdien av investeringene i disse
selskapene har økt dobbelt så raskt som fondets øvrige investeringer.
SPU tjener store penger på næringer som er ansvarlige for ødeleggelsen
av enorme regnskogsområder, slik som tømmerhogst, gruvedrift, visse
typer oljeutvinning samt produksjon av palmeolje, cellulose og kjøtt
i regnskogsområder.
Forslagsstilleren viser til at de etiske retningslinjene
for SPU ble fastsatt 19. november 2004. Retningslinjene bygger på
forslag fra det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget som la fram
sin rapport sommeren 2003. Utvalget identifiserte to etiske forpliktelser
for forvaltningen av SPU. For det første skal fondet forvaltes med
sikte på høy avkastning. For det andre skal grunnleggende rettigheter
hos dem som berøres av selskaper fondet er investert i, respekteres.
Denne delen av de etiske forpliktelsene er ment å fremmes både gjennom
eierskapsutøvelse og utelukkelse av selskaper fra fondets investeringsunivers.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging
i utviklingsland, og hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen
bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av
klimagasser fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold
og skoginnvåneres menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige
endringer i rammeverk og forvaltningspraksis for fondets etiske
retningslinjer.
2. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Etikkrådets uavhengighet opprettholdes og styrkes,
samt begrense Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller
trenere Etikkrådets tilrådinger. Regjeringen bes vurdere om Etikkrådet
bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon
fra SPUs investeringsunivers.
3. Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet systematisk
gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade
er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes
om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av
saker.
4. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Finansdepartementet og Norges Banks eierskapsarbeid
blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig
å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Thor Lillehovde,
lederen Torgeir Micaelse-n, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ida Marie Holen, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth
Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve
Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
forslaget som ble oversendt finansministeren til uttalelse. Svarbrevet
av 19. april 2012 følger vedlagt.
Komiteen viser til at de etiske
retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) er blitt utvik-let
over tid, og vil ventelig også utvikles videre framover ved behov,
i takt med utvikling av investeringsstrategien og øvrige rammer
for forvaltningen av fondet. Fra SPU fikk anledning til å investere
i aksjer i 1998 og til i dag er det skjedd mye med utviklingen av
og interessen for de etiske sidene ved forvaltningen av SPU. I 2001
innførte Finansdepartementet en ordning med utelukkelse av folkerettsstridige
investeringer, etter råd fra Petroleumsfondets folkerettsråd, og
i 2004 ble de etiske retningslinjene for SPU innført og Etikkrådet
etablert. Bruk av eierrettigheter ved eierskapsutøvelse ble et virkemiddel
i tillegg til utelukkelse. I 2009 ble de etiske retningslinjene
evaluert, noe som resulterte i innføringen av en mer helhetlig strategi
for ansvarlig investeringspraksis i 2010. Denne strategien retter
seg både mot Etikkrådets arbeid, men også mot Norges Bank. Arbeidet
med ansvarlige investeringer omfatter derfor både internasjonalt
samarbeid for å utvikle beste praksis, miljørelaterte investeringer,
forskning og utredning, eierskapsutøvelse og observasjon og utelukkelse
av selskaper. Det er nå blitt større vektlegging av mulighetene
for å bidra til endringer i positiv retning, slik evalueringen pekte på
behovet for. Komiteen mener dette viser at arbeidet
med å utvikle rammeverket for etisk eierskapsutøvelse har pågått
hele tiden og vil ventelig også gjøre det framover når det er behov for
det.
Komiteen har merket seg at det
er stor oppmerksomhet og debatt om SPU og forholdet til de etiske
retningslinjene, noe som er bra og som også bidrar til at dette
området utvikles videre. Fokuset i debatten er noe forskjellig,
for mens noen er opptatt av å utvide de etiske retningslinjene og
utelukke flere selskaper, er andre opptatt av hva utelukkelse av
selskaper koster Norge. I media senere tid er det fokusert på at
oljefondets etiske regelverk har gitt fondet 10,6 mrd. kroner mindre
i avkastning siden 2005 på grunn av utelukkelse av særlig tobakksselskaper.
Beregningene er utført av Norges Bank, og beløpet går fram av stortingsmeldingen
om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland som ble lagt fram
i mars.
55 selskaper er i dag utestengt på grunn av
brudd på fondets etiske regelverk. 2 av selskapene er utelukket
på grunn av ulovlig hogst og alvorlig miljø-skade i tropisk regnskog.
Komiteen viser til at SPU er
en finansiell investor med investeringer i over 8 000 selskaper. Det
er bred enighet om at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte,
og fondet har en strategi for ansvarlig investeringspraksis. SPU
er brukt som forbilde av blant andre IMF og OECD. Det er også bred
enighet om at fondet ikke skal brukes som et utenrikspolitisk verktøy.
Komiteens flertall,
alle unntatt komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at aksjekjøp, med unntak av ved emisjon, ikke tilfører selskap
nye midler til økt aktivitet. Det kan således være vanskelig å vurdere om
SPU påvirker avskoging i utviklingsland. Flertallet vil
imidlertid vise til at 2 selskaper i 2010 ble utelukket på grunn
av ulovlig hogst og alvorlig miljøskade i tropisk regnskog. I tillegg gir
aksjekjøp stemmerett og mulighet til å drive eierskapsutøvelse.
Norges Bank har klima som et prioriteringsområde i sin eierskapsutøvelse
og har utarbeidet et eget forventningsdokument på dette feltet.
Gjennom eierskapsutøvelse kan vi i noen tilfeller bidra til endring
i selskapenes atferd.
Flertallet viser til at Etikkrådet
er både formelt og reelt uavhengig, og at rådet selv foretar egne prioriteringer
av sine ressurser. Flertallet støtter dagens arbeidsdeling,
hvor Finansdepartementet foretar en selvstendig prøving av saker etter
råd fra Etikkrådet.
Flertallet viser til det prinsipielle
utgangspunktet at Etikkrådet selv prioriterer sine ressurser. Flertallet viser
til Innst. 436 S (2010–2011), hvor flertallet uttrykte at det:
«er opptatt av at Etikkrådet i sitt arbeid bidrar
til å identifisere bransjer eller områder hvor risiko for brudd
på de etiske retningslinjene er størst, og dermed prioriterer ressursene
slik at investeringer i selskaper som bryter de etiske retningslinjene
fanges opp på et tidligst mulig tidspunkt.»
Flertallet viser for øvrig til
Etikkrådets årsmelding, hvor det framgår at forslagsstillernes ønsker
om kartlegging virker å være ivaretatt i Etikkrådets igangsatte
arbeid.
Flertallet tar finansministerens
beskrivelse av Etikkrådes ressurssituasjon til etterretning.
Flertallet viser til at Statens
pensjonsfond utland er et av verdens mest åpne fond. En stor grad
av åpenhet er viktig for fondets legitimitet i befolkningen. Flertallet ser
imidlertid behovet for en fornuftig avveining mellom allmennhetens
behov for innsyn og fondets mål om å oppnå langsiktig høy avkastning
til moderat risiko.
Flertallet viser til finansministerens
svarbrev og ovennevnte og støtter ut ifra dette ikke representantforslaget. Flertallet foreslår
dermed at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at til tross for gode intensjoner bak de
etiske retningslinjene, har ikke rammebetingelsene for å sette dem
ut i livet holdt tritt med fondets enorme vekst. I dag investerer
SPU i over 8 000 selskaper, og med Etikkrådets begrensede budsjett
og størrelse er det umulig å gjøre noe mer enn å skrape i overflaten
på problemet. Etikkrådet er prisverdig for sin grundighet og etterrettelighet
i arbeidet med tilrådinger om eventuell utelukkelse av selskaper fra
fondets investeringsunivers. Imidlertid har rådet altfor små ressurser
tilgjengelig, slik at vurderingen av hvert selskap tar svært lang
tid, ofte mange år. Et eksempel er det spanske oljeselskapet Repsol
YPF, som Regnskogfondet i 2007 klaget inn for Etikkrådet for å utsette
ukontaktede urfolksgrupper i regnskogen i Peru for livsfare. Til
tross for at en lang rekke troverdige kilder har bevitnet at disse
indianerstammene risikerer å utryddes som følge av selskapets aktiviteter
i deres leveområder, har etterforskningen av Repsol YPF tatt hele
fem år uten at Finansdepartementet har fattet noe vedtak i saken.
Det er dessverre stor fare for at det har skjedd uopprettelig skade
på liv og helse i dette tidsrommet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Regnskogfondets høringsinnspill til Meld. St. 17 (2011–2012)
om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland hvor det framkommer
at den gjeldende forvaltningen av SPU undergraver Norges forsøk
på å bevare regnskog, og er i strid med Norges forpliktelser under
FNs klimaavtale fra Cancún.
Regnskogfondet og Norges Naturvernforbund la nylig
fram rapporten «Beauty and det beast: Norway’s investment in rainforest
protection and rainforest destruction», hvor det framgår at SPU
ved årsskiftet 2011/2012 hadde aksjer for nesten 82 mrd. kroner
i 73 selskaper i bransjer hvor avskoging og annen skogødeleggelse
er svært utbredt. Verdien av investeringene i disse høyrisikobransjene
økte ifølge rapporten med 13,6 prosent i 2011, i et år hvor fondets
aksjeinvesteringer som helhet tapte 8,8 prosent. Det er selvfølgelig
ikke alle disse investeringene som medfører brudd på, eller mistanke
om brudd på, de etiske retningslinjene i SPU, men det er nær umulig
å få en oversikt over hvilke selskaper som bryter retningslinjene
og hvilke som opererer akseptabelt. Det er derfor etter disse
medlemmers syn nødvendig med en systematisk gjennomgang
av alle investeringer i disse bransjene.
Som et eksempel på Norges «dobbeltmoral» på området
peker Regnskogfondets og Naturvernforbundets rapport på Indonesia
hvor Norge gjennom bilateral avtale har lovet Indonesia inntil 6
mrd. kroner for å redusere landets avskoging. Samtidig investerer
SPU 3,8 mrd. kroner i 21 plantasjeselskaper i palmeoljebransjen,
som er den viktigste årsaken til avskoging i Sørøst-Asia. Mange
av selskapene SPU har investert i, er anklaget for ulovlig avskoging
og annen miljøkriminalitet i Indonesia.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en bred gjennomgang av forvaltningen av de etiske
retningslinjene i SPU, for å kunne identifisere nødvendige tiltak
for at etikkforvaltningen skal kunne holde tritt med veksten i fondet. Finansdepartementet
og Norges Bank bør fortsatt benytte seg av både uttrekk og aktivt
eierskap i etikkarbeidet, men kan med noen grep gjøre forvaltningen
bedre og mer effektiv.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging
i utviklingsland, og klargjøre hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen
bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser
fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres
menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk
og forvaltningspraksis for fondets etiske retningslinjer.
2. Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet systematisk
gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade
er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes
om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av
saker.
3. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Finansdepartementets og Norges Banks eierskapsarbeid
blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig
å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.»
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å utrede Statens pensjonsfond
utlands påvirkning på avskoging i utvik-lingsland, og klargjøre
hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen bør undersøke konsekvensene
av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser fra avskoging og
skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres menneskerettigheter,
samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk og forvaltningspraksis for
fondets etiske retningslinjer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet
systematisk gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig
miljøskade er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen
bes om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere
behandlingstid av saker.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen treffe tiltak for
å sikre at Finansdepartementets og Norges Banks eierskapsarbeid
blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig
å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:81 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande om reduksjon av Statens
pensjonsfond utlands investeringer i selskaper som ødelegger tropisk
skog – vedtas ikke.
Jeg viser til Finanskomiteens brev av 12. april 2012
vedlagt ovenfor nevnte representantforslag.
Representantforslaget inneholder fire konkrete forslag:
1. Stortinget ber regjeringen
om å utrede Statens pensjonsfond utlands påvirkning på avskoging
i utviklingsland, og klargjøre hvordan situasjonen kan bedres. Utredningen
bør undersøke konsekvensene av SPUs investeringer på utslipp av klimagasser
fra avskoging og skogforringelse, biologisk mangfold og skoginnvåneres
menneskerettigheter, samt foreslå hensiktsmessige endringer i rammeverk
og forvaltningspraksis for fondets etiske retningslinjer.
2. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Etikkrådets uavhengighet opprettholdes og styrkes,
samt begrense Finansdepartementets mulighet til å overprøve eller
trenere Etikkrådets tilrådinger. Regjeringen bes vurdere om Etikkrådet
bør gis myndighet til selv å fatte bindende vedtak om eksklusjon
fra SPUs investeringsunivers.
3. Stortinget ber regjeringen påse at Etikkrådet systematisk
gjennomgår alle SPUs investeringer i bransjer hvor alvorlig miljøskade
er utbredt, med særlig oppmerksomhet på regnskog. Regjeringen bes
om å øke bevilgningene til Etikkrådet for å muliggjøre raskere behandlingstid av
saker.
4. Stortinget ber regjeringen treffe tiltak
for å sikre at Finansdepartementets og Norges Banks eierskapsarbeid
blir mer åpent og gir mulighet for innsyn, slik at det blir mulig
å kontrollere framdrift og kvalitet på arbeidet.
Arbeidet med ansvarlig investeringspraksis
i pensjonsfondet er svært viktig. God avkastning over tid avhenger
av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og sosial forstand. Over
tid har vi utvidet dette arbeidet med flere virkemidler og satsningsområder.
I tråd med utviklingen internasjonalt er det over tid blitt lagt større
vekt på å integrere hensyn til god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige
forhold i investeringsvirksomheten. Arbeidet med ansvarlige investeringer
omfatter nå områdene:
internasjonalt samarbeid
og bidrag til utvikling av beste praksis,
miljørelaterte investeringer,
forskning og utredning,
eierskapsutøvelse og
observasjon og utelukkelse av selskaper.
Både Finansdepartementet, Norges Bank, Folketrygdfondet
og Etikkrådet engasjerer seg i den internasjonale debatten om ansvarlig
investeringspraksis og samarbeider med andre aktører om å bidra
til utvikling av beste praksis og forskning innenfor sine områder.
Å følge med på og bidra til utviklingen av beste praksis er et viktig element
i strategien for ansvarlige investeringer for Statens pensjonsfond.
Ansvarlig investeringspraksis er et felt som er i rask utvikling
internasjonalt.
Før jeg besvarer de enkelte spørsmålene har
jeg følgende generelle kommentarer:
I Dokument 8-forslaget skriver representantene:
ӌrsrapporten til Statens pensjonsfond utland (SPU)
viser at fondet ved utgangen av 2010 hadde investert minst 16 mrd.
kroner i 38 selskaper som er involvert i regnskogsrasering.”
Siden forslagsstilleren ikke angir hvilke selskaper
det er tale om, er det vanskelig for meg å kommentere dette direkte.
Norges Bank publiserte beholdningslister for 2011 i forbindelse med
framleggelsen av bankens årsmelding om fondet 16. mars 2012. Tallene
som Dokument 8 forslaget viser til er derfor ikke oppdaterte.
Forslagsstilleren skriver videre:
”Verdien av investeringene i disse selskapene har
økt dobbelt så raskt som fondets øvrige investeringer.”
Dette er det vanskelig for meg å kommentere. Forslagsstilleren
har ikke opplyst hvilke selskaper eller hvilket tidsrom det skal
være snakk om. Generelt kan jeg si at fondet de siste årene har
vokst mye som følge av store overføringer og en positiv markedsutvikling
siden de store markedsfallene i 2008. Det er videre slik at fondets
investeringer i aksjer i land med regnskog har økt mer enn fondet
samlet sett de siste årene som følge av økt aksjeandel og økt andel
av investeringer i framvoksende markeder. Med dagens strategi for
forvaltningen av fondet, med vekt på bred spredning av risiko og
et begrenset innslag av aktiv forvaltning, vil en slik økning i en
aktivaklasse og region bety at investeringene øker i alle selskapene
som er notert i disse markedene, uavhengig av virksomhetsområde.
I representantforslaget synes det videre å være
et underliggende premiss at fondet bidrar direkte til avskogning
gjennom sine investeringer. Bl.a. heter det i representantforslaget
at:
”SPU finansierer altså den samme ulovlige avskogingen
som Norge og den indonesiske regjeringen prøver å bekjempe.”
Videre heter det at:
”Norges desidert største bidrag til avskoging er investeringene
til Statens pensjonsfond utland, (…)”
Generelt er det slik at investorer ikke tilfører friske
penger til selskapet ved kjøp av aksjer i annenhåndsmarkedet. Ved
slike aksjekjøp tilfaller kjøpesummen den selgende aksjonær. Det
kan derfor ikke settes likhetstegn mellom en slik investering og
økt aktivitet hos selskapet. I de tilfeller der selskapet henter
inn ny egenkapital gjennom nyutstedelse av aksjer må en ha med seg
at mange selskaper har flere forretningsområder, slik at den nye
kapitalen bidrar til å finansiere ulike former for virksomhet.
Aksjeinvesteringer gir imidlertid stemmerett. Stemmeretten
gjør at investorer kan påvirke selskapets atferd og dermed øve innflytelse
på selskapets drift. Mindretallsaksjonærer kan ikke på egen hånd
diktere beslutninger om selskapers drift, men kan, sammen med andre
og over tid, øve en positiv påvirkning på selskaper gjennom utøvelse
av sine aksjonærrettigheter.
Finansdepartementet har, med Stortingets tilslutning,
satt en minimumsstandard for selskaper hvor vi ikke ønsker å være
inne på eiersiden. Fondets investeringsstrategi er slik at Norges Bank
investerer kapitalen i et bredt utvalg av verdipapirer ut fra hvilke
selskaper som inngår i fondets referanseindeks. Dette gjøres uten
noen etisk forhåndsvurdering. I medhold av de etiske retningslinjene
kan vi etter råd fra Etikkrådet trekke oss ut av selskaper som er
ansvarlige for eller medvirker til uetiske handlinger etter kriteriene
i de etiske retningslinjene. Det følger av NOU 2003:22 ”Graver-rapporten”,
som ligger til grunn for retningslinjene, at det er de groveste formene
for normbrudd som bør danne grunnlag for uttrekk.
Når departementet mottar en tilrådning om uttrekk,
skal departementet i henhold til retningslinjene foreta en bredere
vurdering hvor bl.a. normbruddets alvor og omfang, selskapets innsats
og eventuelle positive bidrag overfor de som er rammet kan vektlegges.
Departementet skal også gjøre en vurdering av om bruk av andre virkemidler,
som observasjon eller eierskapsutøvelse, kan være bedre egnet til
å redusere risikoen for fortsatte normbrudd, jf. retningslinjene
for utelukkelse og observasjon § 2 tredje og fjerde ledd som ble
gjort gjeldende fra 1. mars 2010. Det vises til nærmere omtale av
retningslinjene i Meld. St. 10 (2009-2010).
I representantforslaget skriver forslagsstilleren følgende
i tilknytning til et selskap som Regnskogfondet i 2007 klaget inn
for Etikkrådet:
”Det er dessverre stor fare for at det har skjedd uopprettelig
skade på liv og helse i dette tidsrommet.”
Bemerkningen indikerer at forslagsstilleren mener
at eventuell skade på liv og helse forårsaket av et selskap SPU
er investert i kunne vært unngått dersom selskapet hadde vært trukket
ut av fondet. Dette mener jeg at det ikke er grunnlag for å si.
Et uttrekk kan ha uheldige omdømmevirkninger for et selskap, men
det ikke realistisk å forvente at uttrekksbeslutninger fører til
at den uetiske virksomheten i selskapet opphører.
Utøvelse av eierrettigheter er et viktig virkemiddel
i arbeidet med ansvarlig investeringspraksis. Eierskapsutøvelsen
i pensjonsfondet er basert på FNs Global Compact, OECDs prinsipper
for eierstyring og selskapsledelse (OECD Principles of Corporate
Governance) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
(Guidelines for Multinational Enterprises). Disse internasjonale
prinsippene angir normer for god selskapsstyring og stiller krav
til god selskapspraksis i håndteringen av miljømessige og samfunnsmessige
forhold. Norges Bank har utarbeidet egne retningslinjer for sin
utøvelse av eierrettigheter i tråd med dette. Eierskapsutøvelsen
i Norges Bank har blitt utviklet over tid. Banken har bl.a. publisert
egne forventningsdokumenter innenfor utvalgte områder som for eksempel
klima, og deltar også i samarbeid med andre store finansielle investorer
for å sette viktige saker på dagsorden. Et eksempel på dette er at
Norges Banks støtte til Forest Footprint Disclosure Project, som
har til formål å øke rapporteringen og informasjonstilfanget fra
selskaper med aktivitet innenfor produksjon av soya, palmeolje,
tømmer, kveg og biodrivstoff.
Departementet er forøvrig kjent med at Norges Bank
vurderer hvorvidt og i hvilket omfang utford-ringer i tilknytning
til regnskogen skal behandles i bankens arbeid med ansvarlig investeringsvirksomhet
og eierskapsutøvelse.
Jeg vil nå gå over til å behandle de enkelte forslagene
i representantforslaget.
Når det gjelder forslag nr. 1 om å utrede SPUs påvirkning
på avskoging i utviklingsland, viser jeg til beskrivelsen ovenfor
av sammenhengen mellom investeringer og selskapers virksomhet. Som
det der er pekt på, er det liten påvirkning eller kausalitet mellom
aksjeinvesteringer av den typen fondet utfører og finansiering av
selskapets aktiviteter. På denne bakgrunn anser jeg det ikke nødvendig
å foreta noen utredning som nevnt, og dermed heller ikke å endre
rammeverket og forvaltningspraksis for fondet.
Til forslag nr. 2 vil jeg påpeke at Etikkrådet
er både formelt og reelt uavhengig. Etikkrådet er tildelt egne ressurser
og foretar sine egne prioriteringer av disse. Etikkrådets oppgave
er å gi råd til Finansdepartementet, og ordningen bygger på at departementet
skal foreta en selvstendig prøving av saken. Jeg mener dette er
en prinsipielt riktig arbeidsdeling. Departementet er etter lov om
Statens pensjonsfond ansvarlig for forvaltningen av fondet. Uttrekk
av et visst omfang har potensial til å påvirke forholdet mellom
avkastning og risiko og bør ikke ses løsrevet fra det øvrige arbeidet
med ansvarlig investeringspraksis.
Det er også naturlig at det er departementet
som har ansvaret for å gjøre den endelige vurderingen av hvilket
virkemiddel som skal brukes, bl.a. på bakgrunn av den bredere vurderingen
av selskapet og saksforholdet som følger av retningslinjene. Det
er her ikke snakk om å ”overprøve eller trenere” som forslagsstilleren
formulerer det i sitt spørsmål, men å foreta den vurderingen som retningslinjene
gir anvisning på.
Når det gjelder tidsbruk, er det flere grunner
til at sakene i noen tilfeller tar lang tid å behandle. Departementet
gjør en selvstendig vurdering av alle tilrådningene. I henhold til
retningslinjene skal departementet sørge for at saken er tilstrekkelig
opplyst før beslutning om utelukkelse treffes. Saksforholdet er
ofte komplisert, og Etikkrådets tilrådinger grundige. I flere saker
har departementet ønsket å få tilleggsinformasjon fra Etikkrådet.
I andre saker er det prinsipielle problemstillinger som kommer til
behandling for første gang. For øvrig vil jeg peke på at tidsbruken
har variert mye – avhengig av sakenes karakter. Siden nedsalgsfristen
er to kalendermåneder, er det uansett vanskelig å se for seg en minimum
saksbehandlingstid på mindre enn fire måneder, for å få tilstrekkelig
kvalitet på beslutningsgrunnlaget. I Lingui-saken tok det om lag
5 måneder fra tilråding ble mottatt til beslutningen ble offentliggjort.
I produktsaker kan saksbehandlingen være enda raskere. Historisk
har de aller fleste saker blitt behandlet på mellom 6 og 12 måneder.
I bakgrunnen for spørsmålet viser forslagsstilleren
til behandlingen av det kinesiske selskapet PetroChina. Representantene
skriver:
”…grunn til å tro at regjeringens ønske om å formalisere
forholdet til Kina lå bak avgjørelsen om ikke å ekskludere det statseide
selskapet PetroChina.”
Jeg vil understreke at det avgjørende for beslutningen
om ikke å utelukke PetroChina var en prinsipiell vurdering av at
tilknytningen mellom PetroChina og handlingene saken gjaldt ikke
var tilstrekkelig sterk. Menneskerettsbruddene som Etikkrådet bygget
sin tilrådning på, var knyttet til et annet selskap enn det fondet
hadde eierandeler i, nemlig et datterselskap av CNPC (majoritetsaksjonæren
i PetroChina). I henhold til tidligere praksis kan morselskaper
utelukkes på grunnlag av datterselskapers handlinger og unnlatelser.
Denne saken var første gang det oppstod spørsmål om et datterselskap
som vi har eierandeler i, kan utelukkes på grunn av virksomhet som
et morselskap hvor vi ikke har eierandeler, eventuelt er ansvarlig
for. På prinsipielt grunnlag sa departementet at datterselskaper
normalt ikke vil anses ansvarlig for hva morselskaper gjør. Departementet
tok dermed ikke nærmere stilling til spørsmålet om det andre selskapet
medvirket til menneskerettighetsbrudd.
Til slutt vil jeg vise til at jeg flere ganger
har sagt at de etiske retningslinjene ikke skal brukes som et utenrikspolitisk
redskap. I tråd med dette mener jeg at det ikke er riktig å la Norges
engasjement med hensyn til tiltak rettet mot bevaring av regnskog
føre til en prinsipielt annerledes eller strengere behandling av
selskaper med drift innenfor denne sektoren. De må vurderes opp
mot kriteriene i de etiske retningslinjene på samme måte som selskaper
med andre former for drift.
I forslag nr. 3 ber forslagsstilleren om at regjeringen
skal påse at Etikkrådet systematisk skal gjennomgå investeringer
i bransjer hvor alvorlig miljøskade er utbredt, med særlig oppmerksomhet
på regnskog. Jeg vil først minne om det prinsipielle utgangspunktet
om at Etikkrådet selv prioriterer sine ressurser. Til informasjon viser
jeg for øvrig til Etikkrådets årsmelding for 2011 hvor rådet varsler
om planene for videre arbeid de nærmeste årene. Det heter i årsmeldingen:
”Studier på miljøområdet
I
årsmeldingen for 2010 informerte Etikkrådet om at en ville gå gjennom
noen sektorer og virksomhetstyper der risikoen for alvorlig miljøskade
vurderes å være særlig stor. Etikkrådet vil i løpet av de nærmeste
årene gjennomgå følgende områder:
noen former for oljeproduksjon
med store lokale forurensningsproblemer
visse typer gruveaktiviter der avfallshåndtering innebærer
særlig risiko
ulovlig skogshogst og annen særlig ødeleggende hogst
ulovlig fiske og annen særlig ødeleggende
fiskeriaktivitet
noen former for særlig forurensende kullkraftproduksjon
særlig forurensende anlegg innen smelteverk
og prosessering av mineraler og metaller
noen typer kjemisk industri med utslipp
av spesielt miljø- og helseskadelige miljøgifter
svært ødeleggende damprosjekter
aktiviteter med omfattende konsekvenser
på særlig verdifulle verneområder (f. eks. verdensarvområder)
Formålet med slike studier er både å identifisere hvilke
problemstillinger som utgjør en særlig miljø-risiko, og å identifisere
selskaper i Statens pensjonsfond utland (SPU) som har aktiviteter
i disse sektorene eller virksomhetstypene. Hvorvidt disse studiene
vil resultere i tilrådninger om uttrekk eller observasjon, og eventuelt
hvor mange, er fortsatt uklart. Ters-kelen for uttrekk er høy, og
bare en liten del av Etikkrådets arbeid munner ut i tilrådninger
og blir offentliggjort. Studier ble i 2011 igangsatt innen blant
annet følgende områder: oljeproduksjon med store lokale forurensningsproblemer,
gruvevirksomhet der avfallshåndtering utgjør en særlig risiko, ulovlig
hogst og annen særlig ødeleggende hogst, ulovlig fiske og annen
særlig miljøskadelig fiskeriaktivitet, svært ødeleggende damprosjekter
og virksomhet som påvirker særlig verdifulle verneområder. Disse stu-diene
videreføres i 2012 og er kort omtalt nedenfor.”
Om Ulovlig hogst og annen særlig ødeleggende hogst
uttaler Etikkrådet videre i årsmeldingen:
”Etikkrådet har kartlagt selskaper i SPU som synes
å være involvert i hogst eller konvertering av tropisk skog til
plantasjer i Sørøst-Asia og Afrika. Det er ikke gjennomført en tilsvarende studie
for Latin-Amerika fordi selskaper i SPU i liten grad er direkte
involvert i hogst eller etablering av plantasjer i denne delen av
verden. I alt ser det ut til å være ca 40 selskaper i SPU som driver
hogst og/eller har plantasjedrift i Asia og Afrika. Det er et klart
inntrykk at hogst som næring er nedadgående i Sørøst-Asia, mens
det er en betydelig vekst i anlegg av plantasjer, og da særlig palmeolje
og massevirke, der Indonesia og Malaysia er de viktigste landene.
Etablering av plantasjer på bekostning av naturskog er også en viktig
problemstilling i flere land i Afrika, blant annet i Republikken
Kongo, Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og Liberia. Etikkrådets
undersøker enkelte selskapers virksomhet videre.”
På bakgrunn av det ovenstående antar jeg at forslagsstillerens
ønsker om kartlegging allerede i stor grad er ivaretatt av Etikkrådet
igangsatte arbeid. Jeg minner også om at to malaysiske skogselskaper
har blitt utelukket etter råd fra Etikkrådet.
Når det gjelder forslaget om økte ressurser
til Etikkrådet, vil jeg vise til at Etikkrådets ressurser har blitt
styrket jevnt siden opprettelsen. I tillegg til et faglig kompetent
råd disponerer rådet et godt kvalifisert sekretariat. Rådet benytter
seg dessuten av innkjøp av tjenester og konsulenter når det gjelder
overvåking og innhenting og analyse av informasjon. Ressursinnsatsen
og kapasiteten er derfor større enn antall årsverk isolert sett
indikerer.
I forslag nr. 4 ber forslagstilleren regjeringen
om å treffe tiltak for å sikre at Finansdepartementets og Norges
Banks eierskapsarbeid blir mer åpent og gir mulighet for innsyn.
Først vil jeg presisere at departementet, i
henhold til ansvarsfordelingen i mandatet for forvaltningen av SPU,
aldri driver eierskapsutøvelse overfor selskaper i porteføljen.
Dette arbeidet er delegert til Norges Bank.
I bakgrunnen for spørsmålet reises det kritikk mot
det forslagsstilleren oppfatter som manglende åpenhet om eierskapsutøvelsen.
Det heter bl.a.:
”Det er ingen åpenhet om hvilke selskaper NBIM er
i dialog med om etiske problemstillinger, ei heller om målsetning
eller innhold i selskapsdialogene. Den totale mangel på åpenhet og
innsyn gjør det umulig både for Stortinget, Riksrevisjonen og det
norske sivilsamfunnet å følge med på om etikkarbeidet som gjøres
er godt nok.”
Jeg viser til at Norges Banks eierskapsarbeid består
av flere ulike typer virkemidler. Dette gjelder bl.a. stemmegivning,
aksjonærforslag, samarbeid med andre investorer, dialog og innspill
til regulerende myndigheter, rettslige skritt for å fremme sine
posisjoner, deltagelse i forskning og dialog med selskaper. Det
er stor åpenhet om utøvelsen av mange av disse virkemidlene. All
stemmegivning publiseres på Norges Banks nettsider, der finner man
også høringsuttalelser som banken har avgitt og opplysninger om
hvilke investorsamarbeid og organisasjoner som banken deltar i eller
støtter. Norges Bank publiserer videre flere styrende dokumenter
på dette området, slik at offentligheten kan få innsyn i strategier,
prioriteringer og virkemiddelbruk. Eierskapsutøvelsen er gjenstand
for rapportering, både i de kvartalsvise rapportene og i årsrapporten.
Norges Bank har også publisert forventningsdokumenter
innenfor sine tre satsingsområder, barns rettigheter, klima og vannforvaltning.
Som oppfølging av disse dokumentene foretar Norges Bank hvert år
undersøkelser av en rekke selskaper i særlig utsatte industrier
for å undersøke i hvilken grad selskapene oppfyller bankens forventninger.
Hvert år publiseres det sektorrapporter med resultater av undersøkelsene.
Ved konkrete selskapsdialoger gjør spesielle hensyn
seg gjeldende. Selskapsstyrene har ingen plikt til å gå i dialog
med den enkelte mindretallsaksjonær, og mulighetene både for tilgang
og gjennomslag i dialogen kan være bedre dersom banken kan love
konfidensialitet. Det må også tas hensyn til at opptreden i én dialog
kan få betydning for muligheten for og resultater i senere dialoger.
Det vanligste internasjonalt synes å være at
man ikke rapporterer detaljert fra avsluttede eierskapsdialoger,
og det virker også å være en utbredt praksis ikke å informere om
innholdet i igangværende dialoger. Ønsket om å oppnå resultater
må avveies opp mot allmennhetens behov for innsyn og legitimitetsbetraktninger. Finansdepartementet
synes generelt det er positivt med stor åpenhet om alle deler av
eierskapsarbeidet. Den konkrete vurderingen av om og eventuelt hvordan
dialoger skal offentliggjøres, må ligge til Norges Bank som er nærmest
til å vurdere de relevante hensynene.
Oslo, i finanskomiteen, den 31. mai 2012
Torgeir Micaelsen |
Irene Johansen |
leder |
ordfører |