Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité
med unntak av forslaget til helseregisterloven ny § 6d første til
tredje ledd og femte til sjette ledd som fremmes av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og ny § 6d fjerde ledd
som fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse
av nasjonal kjernejournal m.m.)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd første punktum skal
lyde:
Formålet med denne lov er å bidra til å gi helse- og omsorgstjenesten
og helse- og omsorgsforvaltningen informasjon
og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at tjenestene kan gis
på forsvarlig og effektiv måte.
§ 3 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for
1. behandling av helseopplysninger i helse-
og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten,
som skjer helt eller delvis med elektroniske hjelpemidler for å
fremme formål som beskrevet i § 1, og
2. annen behandling av helseopplysninger i helse- og
omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten til
slike formål, når helseopplysningene inngår eller skal inngå i et
helseregister.
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift bestemme at loven helt
eller delvis skal gjelde for behandling av helseopplysninger utenfor helse-
og omsorgsforvaltningen eller helse- og omsorgstjenesten
for å ivareta formål som beskrevet i § 1.
§ 5 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-7 gjelder
tilsvarende for samtykke etter denne lov.
Ny § 6d skal lyde:
§ 6d Nasjonal kjernejournal
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi bestemmelser om etablering
av nasjonal kjernejournal.
Nasjonal kjernejournal er et sentralt og virksomhetsovergripende
behandlingsrettet helseregister.
Nasjonal kjernejournal skal inneholde et begrenset sett
relevante helseopplysninger som er nødvendig for å yte forsvarlig
helsehjelp.
Opplysninger kan registreres og på annen måte behandles
i nasjonal kjernejournal uten samtykke fra den registrerte. Den
registrerte har rett til å reservere seg mot behandling av helseopplysninger
i registeret. Reglene om samtykkekompetanse i pasient- og brukerrettighetsloven
§§ 4-3 til 4-7 gjelder tilsvarende for retten til å reservere seg.
Helsepersonell med tjenstlig behov ved ytelse av helsehjelp,
kan etter samtykke fra den registrerte gis tilgang til nødvendige
og relevante helseopplysninger fra nasjonal kjernejournal. Når det
er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp, kan Kongen i Statsråd i
forskrift gjøre unntak fra kravet om samtykke. Ved unntak fra samtykke
gjelder helsepersonelloven § 45 første ledd første punktum tilsvarende.
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av nasjonal kjernejournal, drift og behandling av
helseopplysninger, herunder hvilke opplysninger som skal behandles,
hvem som er databehandlingsansvarlig, regler om sletting, tilgang
og tilgangskontroll, samt pasientens rettigheter.
§ 7 andre ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av regionale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i regionale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter folkehelseloven, smittevernloven,
spesialisthelsetjenesteloven og tannhelsetjenesteloven.
§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av lokale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i lokale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter folkehelseloven, helse-
og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.
§ 8 andre ledd første punktum skal lyde:
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om etablering av sentrale helseregistre og behandling av helseopplysninger
i sentrale helseregistre for ivaretakelse av oppgaver etter apotekloven, folkehelseloven, helse-
og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, smittevernloven
og spesialisthelsetjenesteloven, herunder overordnet styring og
planlegging av tjenestene, kvalitetsutvikling, forskning og statistikk.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Særlig om innsamling av
helseopplysninger til sentrale, regionale og lokale helseregistre,
meldingsplikt mv.
Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter tjenester
i henhold til apotekloven, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven,
spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, plikter
å utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrifter
etter §§ 6a, 6c, 6d, 7 og 8 samt etter paragrafen
her.
Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopplysninger
etter §§ 6a, 6c, 6d, 7 og 8, herunder bestemmelser
om hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister, formkrav
og meldingsskjemaer. Den som mottar opplysningene, skal varsle avsenderen
av opplysningene dersom opplysningene er mangelfulle.
§ 22 andre ledd skal lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6a, 6c, 6d, 7
og 8, har den registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon
som nevnt i § 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte som behandles,
og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene
så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.
§ 26 første ledd skal lyde:
Dersom det er behandlet helseopplysninger etter §§ 5, 6a,
6c, 6d, 7 og 8 som er uriktige, ufullstendige eller som
det ikke er adgang til å behandle, skal den databehandlingsansvarlige
av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette de mangelfulle
opplysningene. Den databehandlingsansvarlige skal om mulig sørge
for at feilen ikke får betydning for den registrerte. Dersom helseopplysningene
er utlevert, skal den databehandlingsansvarlige varsle mottakere av
utleverte opplysninger.
II
I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse-
og omsorgstjenesten m.m. skal § 2 sjette ledd lyde:
Når Statens helsetilsyn mottar
varsel etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a,
skal Statens helsetilsyn snarest mulig foreta stedlig tilsyn dersom
dette er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.
III
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 2-2 åttende ledd første punktum
skal lyde:
Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for
oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme sykdommer, kan
kommunelegen, fylkesmannen, Helsedirektoratet,
Statens helsetilsyn og Nasjonalt folkehelseinstitutt kreve opplysninger
fra offentlige kilder eller privat helse- og omsorgstjeneste uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt.
§ 5-9 andre ledd første punktum skal lyde:
Søksmål kan reises av den vedtaket retter seg mot eller
vedkommendes nærmeste, av fylkesmannen eller Statens helsetilsyn.
§ 6-1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Den som søker smittevernhjelp kan påklage avgjørelsen til fylkesmannen i
fylket hvor han/hun mener feil er begått.
§ 7-1 sjette ledd skal lyde:
Kommunens myndighet etter denne lov kan delegeres etter
reglene i kommuneloven eller til et interkommunalt
organ.
IV
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 3-3 andre ledd skal lyde:
Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal uten
hinder av taushetsplikt straks sende melding til Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten om betydelig personskade på pasient
som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en
annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til
betydelig personskade. Meldingen skal ikke inneholde direkte personidentifiserende opplysninger.
§ 3-14 andre ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om gjennomføringen
av opphold ved institusjoner som tilbyr tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelavhengighet. Det kan herunder gis regler
om fastsettelse av husordensregler og regler om pasientens rettigheter
under oppholdet og vern om pasientens personlige integritet. Det
kan dessuten gis regler om følgende tvangstiltak:
a) adgang til å kreve urinprøver for
kontrollformål
b) kontroll av pasientens post
c) forbud mot rusmidler og farlige gjenstander
i institusjonen
d) beslaglegging og tilintetgjøring av rusmidler
og farlige gjenstander
e) kroppsvisitasjon og ransaking av pasientens
rom og eiendeler
f) adgang til å nekte besøk
g) adgang til å nekte permisjoner og annet fravær
h) bruk av tvang i nødssituasjoner i tråd med
alminnelige nødretts- og nødvergebetraktninger.
V
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
gjøres følgende endringer:
§ 2-2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
De regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner
som skal fastsette tidsfrist for å yte helsehjelp som nevnt i §
2-1b andre ledd når pasienten er henvist til tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
§ 2-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Det skal vurderes om pasienten har en slik rettighet overfor
spesialisthelsetjenesten som omtalt i § 2-1b andre
ledd, og eventuelt fastsettes en slik frist som omtalt
i samme ledd tredje punktum.
§ 4A-7 tredje ledd skal lyde:
Fristen for å klage til fylkesmannen er
tre uker fra vedkommende fikk eller burde ha fått kjennskap til vedtaket.
VI
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 9 andre ledd skal lyde:
Helsepersonell må heller ikke motta fra pasient eller
bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som
har mer enn en ubetydelig verdi.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Den som yter helse- og omsorgstjenester,
skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i
pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til
3-4.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Markedsføring
Markedsføring av helse- og omsorgstjenester skal
være forsvarlig, nøktern og saklig.
Ved markedsføring av virksomhet som yter helse-
og omsorgstjenester, gjelder første ledd tilsvarende.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
markedsføring av helse- og omsorgstjenester,
og kan herunder fastsette forbud mot visse former for markedsføring.
§ 16 overskriften skal lyde:
Organisering av virksomhet som yter helse- og
omsorgstjenester
§ 16 første ledd skal lyde:
Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal
organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde
sine lovpålagte plikter.
§ 43 tredje ledd tredje punktum skal lyde
Dersom fylkesmannen mener at sletting
kan være i strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det også innhentes
uttalelse fra Riksarkivaren.
§ 58 første ledd første punktum skal lyde:
Hvis det er grunn til å tro at vilkårene for tilbakekall
er tilstede og helsepersonellet anses å være til fare for sikkerheten
i helse- og omsorgstjenesten, kan Statens helsetilsyn
suspendere autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning inntil
det er tatt endelig beslutning i saken.
§ 61 første punktum skal lyde:
Helsepersonell kan selv gi avkall på autorisasjon, lisens
eller spesialistgodkjenning ved skriftlig erklæring til fylkesmannen.
§ 63 tredje ledd første punktum skal lyde:
Helsepersonell kan selv gi avkall på retten til å rekvirere
legemidler som nevnt i første ledd ved skriftlig erklæring til fylkesmannen.
VII
I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 33 tredje ledd oppheves.
§ 35 nytt tredje ledd skal lyde:
Regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte
pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten
blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 nr. 4 og § 3-5.
VIII
I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid skal
§ 10 tredje ledd første punktum lyde:
Dersom godkjenning eller
vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger,
kan kommunen kreve virksomheten stanset.
IX
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:
§ 6-2 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp etter § 3-5 tredje ledd,
§ 10-2 første ledd skal lyde:
Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for
fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak
ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke
kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd, for
undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake
der i opptil tre måneder.
§ 10-3 første ledd første punktum skal lyde:
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget
samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak,
jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd,
og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av
en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med
skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
§ 10-4 første ledd skal lyde:
Når en rusmiddelavhengig på grunnlag av eget samtykke blir
tatt inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd,
kan institusjonen sette som vilkår at den rusmiddelavhengige kan
holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket.
X
I lov 21. desember 2007 nr. 123 om endringer
i pasientrettighetsloven m.m. oppheves i avsnitt II endringen i
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-14
andre ledd.
XI
Lovendringene trer i kraft straks, med unntak
for endringen i lovvedtakets avsnitt IV i lov 2. juli 1999 nr. 61
om spesialisthelsetjenesten m.m. § 3-14 andre ledd, som trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer.