Komiteen viser videre
til drøftelsen av behovet for større åpenhet om PSTs virksomhet
i NOU 1998:4, der blant annet følgende uttales:
«En rekke opplysninger om EOS-tjenestens formål må
fortsatt beskyttes. I særdeleshet gjelder dette informasjon om kilder
og metoder, grad av suksess (måloppnåelse) samt detaljer om og oversikt
over ressursmessige, personellmessige, tekniske og kompetansemessige
kapasiteter.»
Komiteen understreker at tross
stadig mer åpenhet rundt PST er dette er en praksis som har vært
– og blir – fulgt av PST og Justis- og beredskapsdepartementet fordi
en kompromittering på detaljnivå av slike opplysninger vil kunne
være helt ødeleggende for PSTs arbeid med å forebygge de alvorlige
kriminelle handlinger som ligger under tjenestens ansvarsområde.
Det har derfor vært forståelse for at det har vært utvist betydelig tilbakeholdenhet
med å gi slike detaljerte opplysninger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til
at Stortinget i Innst. S. nr. 106 (2006–2007), jf. Dokument nr.
8:102 (2005–2006) behandlet spørsmålet om en egen sikkerhetskomité. Flertallet
mente at en sikkerhetskomité vil innebære at Stortinget går langt
inn på den utøvende makts ansvarsområde, og at det kan reises spørsmål
ved om dette vil være i overensstemmelse med Grunnloven § 3. Uavhengig
av en slik vurdering mente flertallet at et slikt stortingsorgan
ikke er egnet til å ha den rollen i rene operative oppgaver på dette
feltet. Videre ble det pekt på at en sikkerhetskomité vil kunne
vanskeliggjøre den etterfølgende kontroll som Stortinget utøver
gjennom EOS-utvalget, idet ansvarsforholdene blir uklare. Flertallet vil peke
på at Stortinget i dag har egnede organer for behandlingen av disse
sakene: justiskomiteen, EOS-utvalget og den utvidede utenriks- og
forsvarskomité.
Flertallet går på denne bakgrunn
imot opprettelse av en egen sikkerhetskomité som kan behandle saker
som er unntatt offentlighet og som berører de hemmelige sikkerhetstjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å vurdere nye måter å involvere Stortinget på i
viktige sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Dagens ordning med den
utvidede utenriks- og forsvarskomité fungerer ikke tilstrekkelig
som politisk diskusjonsforum i spørsmål om nasjonal sivil beredskap
og sikkerhet. Disse medlemmer mener derfor det bør
vurderes å opprette en egen sikkerhetskomité i Stortinget som kan
få informasjon om og behandle spørsmål som i utgangspunktet er unntatt
offentlighet. Bakgrunnen er at Stortinget kan ha behov for å kjenne
til mer om eksempelvis arbeidet til PST for å kunne foreta prioriteringer
som sikrer PST nødvendig ressurstilgang.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Stortingets presidentskap vurdere
opprettelse av en egen sikkerhetskomité som kan behandle saker som
er unntatt offentlighet og som berører de hemmelige sikkerhetstjenester.»