Jeg viser til brev av 20.10.2011 med vedlagt
representantforslag om bedre vilkår i ordningen med boligsparing
for ungdom (BSU).
Regjeringen ønsker å legge til rette for at
unge skal få gode muligheter til å komme seg inn i boligmarkedet.
Regjeringens politikk for en stabil økonomisk utvikling som sikrer
høy sysselsetting og unngår unødig høye renter, er vesentlig også
for unges muligheter til å etablere seg med egen bolig. Regjeringen
satser dessuten på ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og
kommunene. Også utvidelsen av BSU- ordningen i 2009 må ses i sammenheng
med dette. I 2009 ble maksimalt årlig sparebeløp utvidet fra 15 000
kroner til 20 000 kroner, mens maksimalt samlet sparebeløp ble økt
fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Satsen for skattefradrag
er 20 pst.
Generelt sett er det viktig å øke den private
sparingen. BSU-ordningen kan bidra til å øke sparingen og dermed
støtte opp under ønsket om at unge skal kunne kjøpe egen bolig,
men den er kun ett element i en helhetlig politikk for å sikre unges
økonomi. Hvor målrettet BSU-ordningen er til å øke sparingen, er
usikkert. Det er grunn til å tro at mange som benytter seg av BSU-ordningen,
uansett ville spart mer enn det som gir grunnlag for skattefradrag.
I mange tilfeller kan BSU-ordningen bidra til omplassering av sparing
og ikke først og fremst til økt sparing. Det er imidlertid positivt
at sparingen målrettes til mer langsiktig sparing til boligformål.
I 2009 hadde om lag 119 000 personer det maksimale
skattefradraget på 4 000 kroner. Om lag 163 000 personer hadde lavere
skattefradrag enn maksimumsbeløpet. Det gjennomsnittlige skattefradraget
for disse var 1 500 kroner. Av den aktuelle aldersgruppen, dvs.
personer i alderen 17-33 år, var det om lag 26 pst. som benyttet BSU-ordningen
i 2009.
Selv om det ligger betydelige økonomiske insentiver
til å spare i BSU-ordningen, er det likevel et stort flertall i
den aktuelle aldersgruppen som ikke benytter seg av ordningen. Dette
har sammenheng med at mange har ingen eller lave inntekter i den
aktuelle alderen. Mange har så lav inntekt at de uansett ikke betaler
skatt, slik at de ikke kan utnytte en skattefradragsordning. For de
med noe høyere inntekter kan de umiddelbare forbruksbehovene være
så store at de ikke har noen realistisk mulighet til å spare. For
andre kan forklaringen være at de ikke har noen aktuelle planer
om å investere i bolig, eller at de allerede har investert i bolig.
En større andel personer med høyere bruttoinntekt og nettoformue sparer
i BSU enn det som er tilfellet for personer med lavere inntekt og
formue. Personer med høyere inntekt har i gjennomsnitt et høyere
skattefradrag for BSU-sparing enn personer med lavere inntekt. BSU-ordningen
gjør det også fordelaktig å låne for å plassere pengene i BSU. Også
denne tilpasningsmuligheten svekker ordningen som et målrettet virkemiddel
for å øke sparingen.
BSU-ordningen, som videreføres i Regjeringens forslag
til skatteopplegg for 2012, har alt relativt vide rammer og gir
betydelige insentiver til å spare i ordningen. Samlet skattefradrag
var om lag 635 mill. kroner i 2010. For 2011 anslås verdien av skattefradraget
til om lag 770 mill. kroner.
Forslagsstillerne ber særskilt om en vurdering
av å øke skattefradraget fra 20 pst. til 28 pst. av spart beløp.
Provenytapet ved å øke satsen til 28 pst. fra 2012 anslås til om
lag 255 mill. kroner påløpt og 205 mill. kroner bokført i 2012.
Det er da ikke tatt hensyn til at omfanget av BSU-sparingen ventelig
vil øke som følge av bedrede vilkår i ordningen. Som nevnt er det
imidlertid usikkert hvor mye av økt BSU-sparing som kun vil være
omplassering fra andre spareformer, og hvor mye samlet sparing vil
øke. For den enkelte sparer vil skattefradraget med dagens grense
for årlig sparing på 20 000 kroner øke fra maksimalt 4 000 kroner
til 5 600 kroner per år hvis fradraget økes til 28 pst.
Regjeringen har startet arbeidet med en stortingsmelding
om boligpolitikken som skal legges fram neste år. Et viktig arbeid
blir å gå gjennom de ulike virkemidlene vi rår over i forhold til unge
mennesker som vil inn i boligmarkedet. Også ordningen med boligsparing
for ungdom vil bli vurdert i den sammenhengen.