Utenriksdepartementet viser til at avtalen mellom
Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater ble undertegnet
i Stockholm 29. juni 2011. Formålet med avtalen er å sikre utbygging av
ny fornybar kraftproduksjon fram til 2020, i et langsiktig og tett
samarbeid mellom Norge og Sverige, gjennom et felles marked for
elsertifikater. På norsk side utgjør det felles markedet et nytt
tiltak, mens det på svensk side innebærer en utvidelse av elsertifikatordningen
som har eksistert siden 2003.
Det felles systemet er planlagt å ha oppstart 1. januar
2012 og varighet fram til april 2036. Partenes felles mål er å utløse
26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder i Norge
og Sverige i 2020. Avtalen fastsetter hvordan en rekke elementer
i dette samarbeidet skal håndteres.
Avtalen innebærer at statene skal tilstrebe
at det for perioden fra 1. januar 2012 til 31. desember 2035 blir
annullert elsertifikater tilsvarende 198 TWh hos hver part fra anlegg
som blir godkjent etter avtalens ikrafttredelse. Det felles elsertifikatmarkedet
innebærer at elsertifikater utstedt i det ene landet kan benyttes
til oppfylling av elsertifikatplikten i det andre landet.
I forbindelse med fornybardirektivet skal partene
som hovedregel tilregnes halvparten hver av den fornybare energiproduksjonen.
Dersom en part tildeler elsertifikater til produksjon uten at dette
gir uttelling under fornybardirektivet, for eksempel ved torvbasert
elektrisitetsproduksjon, skal dette komme til fratrekk i partens
rapportering.
Hver part kan bestemme om anlegg som kommer
i drift etter 2020 skal innlemmes i ordningen, forutsatt at det
ikke gis elsertifikater senere enn for utløpet av år 2035. En part
kan fastsette at elsertifikatmarkedet skal kunne støtte torvbasert
elektrisitetsproduksjon.
Grunnprinsippet i avtalen skal være at elsertifikater
skal utgjøre tilstrekkelig støtte for å drive fram investeringer
i anlegg for fornybar energiproduksjon, anlegg bør derfor ikke få
støtte i tillegg til elsertifikatene. Avtalen begrenser av den grunn
statenes muligheter til å gi annen støtte i kombinasjon med elsertifikatene.
Etter avtalen fastsetter partene selv hvem som
er elsertifikatpliktige og hvilket elektrisitetsforbruk som skal
inngå i fastsettelsen av elsertifikatkvotene for de enkelte årene.
Hver part har rett og plikt til å gjøre nødvendige justeringer eller
endringer i nasjonale regler om elsertifikatplikten slik at forpliktelsen
etter avtalen nås.
Hvis en elsertifikatpliktig aktør ikke annullerer et
tilstrekkelig antall elsertifikater, skal det pålegges et gebyr,
som partene etter avtalen skal bestrebe seg på blir basert på en
lik struktur.
Avtalen pålegger partene å opprette registre
for elsertifikatene og å føre tilsyn med elsertifikatmarkedet. Partenes
energimyndigheter skal samordne offentliggjøring av informasjon
til markedet. Avtalen har bestemmelser om samarbeid på departementsnivå
i et råd, og mellom energimyndighetene i en komité.
Avtalens ikrafttredelse forutsetter at EØS-komiteen
har besluttet å innlemme Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/28/EF
om å fremme bruken av fornybar energi og om endring og senere oppheving
av direktiv 2001/77/EF og 2003/30/EF (fornybardirektivet) i EØS-avtalen. Avtalen
forutsetter at EØS-komiteens beslutning trer i kraft innen 1. juni
2012. Det felles elsertifikatmarkedet vil regnes med for hver av partenes
måloppnåelse etter direktivet. Samtidig med denne proposisjonen
fremmes også Prop. 4 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning
i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF
om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet).
Avtalen blir ansett å være en sak av særlig
viktighet og Stortingets samtykke til inngåelse er nødvendig, jf.
Grunnloven § 26 annet ledd.
Regjeringen vil i medhold av lov om elsertifikater
av 24. juni 2011 nr. 39 fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring
av avtalen. Forskriftene vil omfatte utfyllende regler om blant
annet godkjenning av produksjonsanlegg, krav knyttet til måling
og rapportering av elektrisk energi i forbindelse med elsertifikatene,
beregningsrelevant mengde elektrisk energi, oppfyllelse av elsertifikatplikten,
elsertifikatregisteret, omsetning av elsertifikater, annullering av
elsertifikater, kontroll, gebyrer mv. Det tas sikte på vedtagelse
av forskriftene i løpet av høsten 2011. Det vil ikke være behov
for ytterligere lovvedtak for gjennomføring av avtalen.
Avtalen i norsk originaltekst følger som trykket vedlegg
til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Espen Granberg Johnsen, Tor-Arne Strøm, Eirin
Sund og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Jon
Georg Dale og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Hen-riette Hjemdal, viser til
at en avtale mellom Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater
ble undertegnet i Stockholm 29. juni 2011. Avtalen har til formål
å sikre utbygging av fornybar kraftproduksjon fram til 2020, i et
langsiktig og tett samarbeid mellom Norge og Sverige, gjennom et
felles marked for elsertifikater.
Komiteen viser til at avtalens
ikrafttredelse forutsetter innlemming av det såkalte fornybardirektivet. Komiteen viser
videre til at Prop. 4 S (2011–2012) Samtykke til deltakelse i en beslutning
i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2009/28/EF
om å fremme bruken av energi fra fornybare kilder (fornybardirektivet),
er fremlagt for Stortinget samtidig med prop.5 S (2011–2012).
Komiteen viser til Prop. 101
L (2010–2011) Lov om elsertifikater, og Stortingets behandling av
denne. Her er økonomiske og administrative konsekvenser av ordningen
omtalt.
Komiteen viser videre til at
regjeringen vil – i medhold av lov om elsertifikater – fastsette
forskrifter til gjennomføring av avtalen.
Komiteen mener det er svært viktig
at Norge tar i bruk virkemidler som stimulerer til ny fornybar kraftproduksjon,
og at en med det også bidrar til å oppfylle kravene og avtalene
vi forplikter oss til ved implementering av fornybardirektivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at grunnprinsippet
ved avtalen er at elsertifikatene skal utgjøre tilstrekkelig støtte
til å utløse investeringer i anlegg for fornybar energiproduksjon,
og at anlegg derfor ikke bør få støtte i tillegg til elsertifikatene.
Dette innebærer at avtalen begrenser statens muligheter til å gi annen
støtte i kombinasjon med elsertifikatene.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at det legges til rette for at mest mulig av målet
om 26,4 TWh ny fornybarproduksjon kan investeres i Norge, siden
norske forbrukere uansett skal finan-siere halvparten av elsertifikatmarkedet.
Dette innebærer at fokus må rettes mot effektive konsesjonsprosesser
for energianlegg og infrastruktur, og tilrettelegging for et større
marked gjennom en styrking av kapasiteten for kraftutveksling med
våre naboland.
Komiteen viser til at partenes
mål er å utløse 26,4 TWh ny elproduksjon basert på fornybare energikilder
i Norge og Sverige i 2020.
Komiteen støtter avtalen.
Utenriks- og forsvarskomiteen viser til energi- og
miljøkomiteens utkast til innstilling datert 1. desember 2011 og
til de respektive partiers merknader vedrørende Prop. 5 S (2011–2012).
Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til energi- og miljøkomiteens utkast til innstilling til Prop.
5 S (2011–2012) og har ingen ytterligere merknader.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i inngåelse av avtale
mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering
om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 5. desember 2011
Erling Sande |
Espen Granberg Johnsen |
leder |
ordfører |