Salg av forsvarsmateriell (B-materiell) til
Libya i 2010 omfattet dataprogram for radionettverk, planlegging
og frekvenstildeling (HF, VHF, UHF mv.). Datasystemet forenkler
radioplanlegging under både sivile og militære operasjoner. Lisensen
ble utstedt 27. oktober 2009 og utløp 30. mars 2010.
Videre ble det gitt lisens til lysforsterkere
(nattutstyr). Disse er bygd opp rundt et spesielt billedrør som
forsterker synlig og nærinfrarødt lys. Slikt utstyr gir brukeren
mulighet til å observere et område som er dårlig opplyst. Denne
kapasiteten er særlig relevant i forbindelse med grensekontroll,
samt militære operasjoner. Lisensen ble utstedt 17. desember 2009
og utløp 31. desember 2010.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på skriftlig spørsmål
nr. 1970 (2010-2011) fra representanten Skei Grande, samt til svaret
på spørsmål nr. 3 nedenfor.
Det har vært åpnet for eksport av B-materiell
til Saudi-Arabia siden 1970-tallet. Etter en søknad om forhåndstilsagn
for eksport av sjømålsraketten Penguin (A-materiell) i 1992, ble
det besluttet at eksportlisens kunne påregnes til en rekke land,
herunder Saudi-Arabia. Denne praksisen løp frem til 1997 hvor Stortinget
enstemmig vedtok en presisering av eksportkontrollregelverket som
innebar økt vekt på menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett
ved vurderingen av lisenssøknader. En direkte konsekvens av denne
presiseringen var at departementet de påfølgende år har avslått
eksport av A-materiell til Saudi-Arabia. Saudi-Arabia har siden
1998 hatt status som mottaker av B-materiell. En søknad om å åpne
for A-materiell i 2009 ble avslått.
Eksporten til Saudi-Arabia har gjennom årene
i tillegg til lysforsterkere (jfr. beskrivelse ovenfor) bestått
av militære bredbåndsradioer, svitsjer og rutere inklusive strømforsyning, kabler
mv. til slike, samt radiolinjeutstyr, antenner, krypteringsmoduler
mv. for sikker kommunikasjon.
Omfanget av eksporten har vært fremstilt i de
årlige meldingene til Stortinget. Verdien av eksporten har variert
fra år til år; i 2007 var verdien av eksporten omkring 100 mill.
kr, i 2008 om lag 170 mill. kr, i 2009 nær 33 mill. kr og i 2010
om lag 21 mill. kr.
Søknader om eksporttillatelse for forsvarsmateriell
er gjenstand for nøye vurderinger i tråd med de foreliggende retningslinjer
– som bl.a. innebærer nøye vurderinger av sikkerhetspolitiske forhold,
om det er borgerkrig i det aktuelle mottakerlandet, om det er krig
eller om krig truer i området.
Øvrige viktige kriterier er respekt for menneskerettighetene
og internasjonal humanitærrett, herunder om det foreligger en uakseptabel
fare for at det aktuelle utstyret kan benyttes for intern undertrykking
eller for å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd.
Viktig i denne sammenheng er også kriteriene
i EUs felles holdning om eksport av militær teknologi og utstyr,
som er tatt inn i Vedlegg A i Utenriksdepartementets retningslinjer.
Også det aktuelle produktets beskaffenhet, bruksområde og militære
betydning vurderes nøye.
De nevnte kriterier knyttet til bl.a. grunnleggende
menneskerettigheter, internasjonal humanitærrett og risikoen for
at utstyr kan brukes til undertrykkelse, gir et solid grunnlag for
å foreta en bred, grundig og helhetlig vurdering av både innenriks-
og utenrikspolitiske forhold i et aktuelt mottakerland.
Retningslinjene, herunder Vedlegg A, angir prinsipper
som skal legges til grunn ved vurderingene av hvilke land som kan
motta forsvarsmateriell fra Norge, og de definerer hvilke kategorier
materiell som kan eksporteres til de forskjellige landgruppene.
Spørsmålet om å åpne for eksport av A- eller B-materiell til et
gitt land gjøres på grunnlag av konkrete lisenssøknader, og avgjørelsen
i enkeltsaker danner i utgangspunktet presedens for senere søknader innenfor
samme kategori. Dette sikrer likebehandling og forutsigbarhet for
eksportbedriftene.
Innenfor de rammer som eksportkontrollregelverket
setter, er Regjeringen opptatt av å ta hensyn til norske eksportbedrifters
muligheter på det internasjonale markedet og bedriftenes behov for
forutsigbarhet i anvendelsen av regelverket. Norsk forsvarsindustri
har lange tradisjoner og besitter viktig nisjekompetanse. Teknologiutviklingen
på området har stor betydning – også for utvikling innenfor sivil
sektor. Regjeringen er opptatt av at forsvarsindustrien fortsatt
skal ha nødvendig forutsigbarhet og konkurransedyktige rammevilkår.
Den senere tids utvikling i Midtøsten og Nord-Afrika
gjorde at Regjeringen allerede på vårparten i år tok initiativ til
en gjennomgang av status mht. eksport av forsvarsmateriell til berørte land
i området. Innvilgede lisenser ble samtidig stilt i bero.
Gjennomgangen har vist at det er ført en restriktiv
praksis overfor de aktuelle landene. Dette ble det også redegjort
for i Den utvidede utenriks- og forsvarskomité 11. april 2011.
Det har ikke vært aktuelt å tilbakekalle lisenser. Det
har samtidig funnet sted en gradvis åpning for gjenopptakelse av
leveranser iht. allerede innvilgede lisenser. Avgjørelse om nye
lisenser baseres på en vaktsom holdning til utviklingen i regionen.
Dette er en tilnærming som også vil bli fulgt i tiden fremover.