(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2011-2012) |
Utgifter i hele kroner |
Fiskeri- og kystdepartementet |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 131 015 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 111 544 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 721 000 |
| 70 | Tilskudd diverse formål, kan overføres | 500 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 250 000 |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 10 250 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 10 250 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 353 696 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 347 080 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 4 949 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
| 1 667 000 |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 69 280 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 13 700 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres
| 50 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan overføres | 1 440 000 |
|
Statsbankene |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan overføres | 40 000 000 |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 23 923 000 |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 102 000 |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 17 991 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 871 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 4 949 000 |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 000 |
| | Netto rammeområde 10 | 580 308 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2012 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 580 308 000.
Dette er likt med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Noreg er ein havnasjon med lang kystlinje og eit stort tilfang
av marine ressursar. Det har lagt grunnlag for ei omfattande utvikling
innan fiskeri, havbruk og sjømat. Sjømatnæringa står for ein eksportverdi
på over 53 mrd. kroner og skaper om lag 46 000 årsverk i kystområda
våre om ein reknar med ringverknader. Fleirtalet er
positiv til visjonen om at Noreg skal bli verdas fremste sjømatnasjon.
Fleirtalet merker seg at regjeringa
ser eit potensial for auka verdiskaping ved differensiering, produktutvikling
og betre utnytting av råstoffet og ser positivt på at det blir lagt
til rette for ei slik utvikling.
Eit reint, rikt og produktivt hav kombinert
med ei berekraftig forvalting av fiskeressursar og havbruk er ein
ufråvikeleg føresetnad for sjømatnæringa. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa legg stor vekt på å sikre eit forskingsbasert grunnlag
for forvalting og politikkutforming, samt å delta i internasjonale
fora og utvikle berekraftig forvalting. Fleirtalet støttar
arbeidet med å få gjennomslag internasjonalt for føre-var-prinsippet,
prinsippet om berekraftig bruk og økosystembasert forvalting.
Fleirtalet legg vekt på å ha
ein variert flåte og ei rettferdig fordeling av fiskeressursane
som medverkar til å sikre sysselsetting og busetting i kystsamfunna.
Verdiskapinga av våre felles fiskeressursar må i størst mogeleg
grad komme dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Det er viktig
å ha ordningar som sikrar lokal vidareforedling og tar vare på dei
lokalt forankra aktørane i fiskeri- og havbruksnæringa. Fleirtalet ser
føringstilskot som eit godt tiltak for å oppretthalde lokale fiskerimiljø.
Regjeringa har over fleire år hatt eit sterkt
fokus i arbeidet mot utkast av fisk både nasjonalt og internasjonalt. Fleirtalet ser
positivt på det arbeidet regjeringa gjer for å hindre ulovleg utkast av
fisk i norske farvatn og legg til grunn at regjeringa følgjer utviklinga
nøye.
Havbruksnæringa er i vekst. I 2010 vart det
for første gang produsert meir enn ein million tonn sjømat. Det
er ei dobling på 10 år og ei tidobling på 20 år. Helse- og miljøtilstanden
i norsk havbruksnæring er generelt god, men det er knytt utfordringar
til særleg lakselus og rømming. Havforskingsinstituttet har i sine
risikovurderingar avdekka utfordringar i høve til berekraft for alle
fylke frå Rogaland til og med Finnmark knytt til miljøverknader
av lakseoppdrett. Det gjeld spesielt lakselus og genetisk påverknad
av rømt laks. Fleirtalet ser det som en føresetnad
for å kunne nytte potensialet for vidare vekst i næringa at havbruksnæringa
vert drive på ein berekraftig og miljøtilpassa måte, og at dette
kan dokumenterast.
Det er viktig å ha berekraftutfordringane under kontroll
for å kunne vidareutvikle næringa. Fleirtalet vil
peike på det ansvaret næringa sjølv har for å møte berekraftsutfordringane
på ein offensiv måte og utvikle ei berekraftig næring. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa prioriterer oppfølging av berekraftstrategien høgt. Fleirtalet har
merka seg at konkrete effektindikatorar og mål for kva som er akseptabel miljøpåvirkning
skal utviklast, bl.a. med omsyn til rømt oppdrettsfisk og lakselus.
Det skal òg utviklast betre kriterier for kor oppdrettsanlegg kan
lokaliserast, basert på ei breiare økosystemtilnærming. Fleirtalet viser
også til arbeidet som er i gang med å følgje opp rapporten frå Arealutvalget,
som skal danne grunnlag for ein meir hensiktsmessig arealstruktur
i havbruksnæringa. Fleirtalet vil peike på at forsking
og teknologiutvikling som kan medverke til å få kontroll med lakselus
og rømming er svært viktig i arbeidet for å utvikle ei berekraftig
næring. Fleirtalet har merka seg at regjeringa har
som ambisjon å ha eit teknologinøytralt regelverk slik at forsøk
med oppdrett i lukka anlegg kan prøvast ut, og at ein kan gi spesialtillatelse
(FoU-tillatelse) til utprøving i storskala.
Marin bioprospektering kan gi grunnlag for auka verdiskaping
i sjømatnæringa og bidra til nyvinningar innan andre område som
medisin og helse og miljøvennlege industri- og energiprosessar. Ein
ser no dei første kommersielle resultata av denne forskingsinnsatsen
i form av bedrifter og produkt. Fleirtalet ser positivt
på at regjeringa vil vidareføre satsinga på bioprospektering.
Fleirtalet har merka seg at regjeringa
vil legge fram ei stortingsmelding om sjømat og ser fram til ein
brei diskusjon om norsk sjømatnæring i samband med meldinga.
Noreg har ansvar for forvaltning av store havområde
i nord. Den strategiske interessa for desse områda er aukande blant
anna på grunn av klimaendringane. Fleirtalet konstaterer
at regjeringa legg vekt på å etablere BarentsWatch som eit heilskapleg
overvakings- og informasjonssystem for dei nordlege hav- og kystområda.
Det er viktig å gjere relevant informasjon tilgjengeleg for styresmakter
og for ulike brukargrupper i dette viktige og sårbare området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste
næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen
er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både
effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på
konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelse
som er optimal for maksimal uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander
det fiskes på. I den forbindelse er det svært viktig at vi har et
så godt beslutningsgrunnlag som det er mulig å fremskaffe om de
enkelte bestander og hvilken forfatning disse er i. Dersom dette
skal kunne oppnås må det satses på et enda bredere samarbeid med aktørene
i næringen, da den enkelte fiskeskipper som er ute på feltet sitter
inne med betydelig kunnskap både om hvor mye fisk det er i de enkelte
områder på den tid fiskeriene pågår og ikke minst hvordan det ser
ut når det gjelder fiskens vandringsmønster. Dersom en på en god
måte klarer å sammenstille næringsaktørenes informasjon med de resultater
som fremkommer av de forskjellige forskningstokter og beregninger, skulle
en kunne klare å komme frem til en så god og optimal kvotefastsettelse
som mulig av de enkelte bestander. Disse medlemmer mener
at regjeringen i for liten grad prioriterer dette samarbeidet. Disse
medlemmer vil samtidig oppfordre til at en satser mer på
forskning knyttet til det marine området, herunder mageprøvetaking
av fisken, for å få se den totale sammenhengen mellom de forskjellige
bestander knyttet til hvordan de enkelte bestandene påvirker hverandre.
Det er også viktig at en har sterk fokus på viktigheten av å begrense
bestandene av sjøpattedyr all den tid disse står for et høyere uttak
av havets biomasse hva gjelder fisk enn det vi høster innenfor villfisknæringen.
Når det gjelder oppdrettsnæringen,
viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til
at dette er en næring som de senere år har stått overfor en rekke
store utfordringer knyttet til rømming av fisk fra anleggene samt
at en til tider har hatt et for høyt antall lakselus på oppdrettsfisken.
Dette har igjen medført at man har fått en betydelig konflikt mellom
de som driver oppdrett og de som arbeider for en så sterk villaks-stamme
som mulig. Det er etter disse medlemmers mening helt
åpenbart at det må tas hensyn til begge disse interesser dersom
en skal kunne ha en bærekraftig utvikling hva gjelder oppdrett i
fremtiden. Dette innebærer at det må forskes betydelig mer for å
kunne komme frem til en vaksine som innebærer at lakselusen ikke
vil feste seg på oppdrettsfisken, samt at man må intensivere arbeidet
med å komme fram til en måte å sterilisere laksen på slik at oppdrettslaksen
ikke kan formere seg med villaksen og dermed utvanne villaksens
genmateriale. Disse medlemmer er glade for den innsatsen
som næringen selv har igangsatt på dette feltet og har stor tro
på at man vil finne frem til gode løsninger i samarbeid med de myndigheter
som skal overvåke og kontrollere at næringen driftes på en sunn
måte. Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor
oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler.
Det må derfor åpnes for at det kan tillates en økning i MTB (maksimalt
tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått
den tidligere varslede 5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen,
slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende
når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse
medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye
konsesjoner når forholdene ligger til rett for det. Disse
medlemmer mener at det nå er på høy tid at regjeringen avklarer
hva som skal være gjeldende politikk innen oppdrettsfeltet, og ikke
minst hvem er det som uttaler seg på vegne av regjeringen. Vi ser
gang på gang at det kommer forskjellige signaler fra de enkelte
statsråder og ikke minst fra de enkelte direktorater om hva som
vil være retningsgivende for den fremtidige politikken hva gjelder
havbruk. Det er på tide at en nå får en avklaring som gjør det mulig
for bransjen å vite om en fortsatt skal kunne forvente rammevilkår
som gjør det mulig å få til en fremtidig vekst i næringen, eller
om en nå kan forvente en lengre stans i nye tildelinger slik det
ser ut som om regjeringen legger opp til. Disse medlemmer mener
at verdensmarkedet kommer fortsatt til å etterspørre mer fisk. Dersom ikke
norske leverandører er i stand til å kunne levere, er det andre
som vil ta disse markedsandelene. Vi ser blant annet at norsk laks
og ørret nå blir mer og mer utfordret av andre og billigere fiskeslag
i det internasjonale markedet. Dette skjer samtidig som at vi har
problemer med å få solgt laks og ørret til Kina og at Chile er i
ferd med å bygge seg opp igjen hva gjelder økt produksjon. Disse
medlemmer mener det må satses enda mer på markedsføring
både innenlands og utenlands for å få solgt mer laks og ørret.
Disse medlemmer mener videre
at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner
slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder
der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode lokaliteter
for å kunne drive med oppdrett. Det må videre gjøres en betydelig
innsats for å kunne redusere det konfliktnivået en ser mellom oppdrettsmotstandere
og næringen. Det må legges til rette for en vekst i denne næringen
dersom Norge skal kunne klare å opprettholde sin posisjon som en
av verdens største aktører innen laks- og ørretoppdrett. Det må
videre også legges til rette for at det kan skje en videre utvikling
og vekst innenfor oppdrett av andre marine arter.
Disse medlemmer mener at det
skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet
må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye
tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til
offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene
opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling innen oppdrettsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv
innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Dette innebærer
at vi må ha en variert fiskeflåte som er best mulig egnet til å
kunne operere på alle fiskefelt. Dette innebærer at vi må ha både
de store havgående fartøyene som har stor rekkevidde og effektive
redskap og de mindre fartøyene som kan operere lenger inne på kysten
og i fjordene. Det er imidlertid viktig at man klarer å opprettholde
lønnsomhet i alle ledd, uavhengig at fartøyets størrelse. Norsk
fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet.
Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd
i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet
inn i alle ledd mener disse medlemmer at de også må vurderes å starte
med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten,
da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens
små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre
sjarkene var.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at de fiskebestandene Norge fisker på i all hovedsak er
fellesbestander vi har med andre land. Det er derfor viktig at vi
klarer å få til enighet landene imellom om hvor stort uttak av biomasse
de enkelte bestander kan tåle, og hvordan totalkvoten skal fordeles
landene imellom. I den forbindelse er det grunn til å vise til den
uenighet som kommer til overflaten når det gjelder å få på plass
en forhandlingsavtale mellom Norge, EU, Island og Færøyene knyttet
til makrell. Her ser det ut som om man har kjørt seg opp i et hjørne.
Island har på eget initiativ fastsatt en kvote for hva de velger
å ta ut, uten å skjele til at dette er fellesbestander, som det
tidligere har vært, og uten å skjele til hvilke uttak andre nasjoner
tar av biomasse fra makrellstammen. Da gjenstår det å se om man
kommer til enighet. Disse medlemmer mener at myndighetene ikke
må la seg presse til å gi innrømmelser overfor bl.a. Island slik
at det er norske fiskere som må betale regningen for det vi nå ser.
Her må man bruke de mulighetene man har. Disse medlemmer forventer
at man tar ytterligere initiativ overfor EU, for å ha en felles
forståelse for hvilke restriksjoner det er mulig å kunne få på plass
overfor Island og Færøyene. Et tiltak er også å få EU til å iverksette
et landingsforbud for denne fisken slik Norge har gjort tidligere.
EU har selv sagt at man vurderer landingsforbud av makrell. Dette
er imidlertid ennå ikke kommet på plass. Her er det viktig at vi
spiller på lag, for det er klart at når det gjelder Island og Islands forhold
til EU, så sitter de faktisk i forhandlinger om mulig EU-medlemskap.
Det er viktig at denne konflikten finner sin løsning, slik at vi
kan få et optimalt uttak av biomasse knyttet til makrellen.
Disse medlemmer viser til at
toktene oppe i Barentshavet viser gode bestander av både torsk og
hyse. Vi har vel også sett at vi har gode seibestander. Men når
det gjelder kysttorsken er det et kapittel med store utfordringer
som vi også må finne løsning på. Det er mange fiskere nedover langs
kysten som nettopp er avhengige av denne bestanden. Da må vi se
på hvordan vi ivaretar også denne for å få til lønnsomhet i fisket.
Disse medlemmer er glade for
at vi har de aller fleste fiskebestander i god forfatning. Det er bra
at vi har et godt samarbeid med Russland. Men det er helt åpenbart
at man ser utfordringer knyttet til Barentshavet, knyttet til eventuell dumping
av fisk og hvordan man skal håndtere det man får om bord i fartøyene.
Her kommer det nok flere utfordringer. Disse medlemmer mener
også det er viktig at EU tar til fornuft når de nå skal behandle
den endelige fiskeripolitikken slik at de kan gå inn for et forbud
mot knyttet til utkast av fisk. I den forbindelse er det gledelig å
registrere at de skandinaviske landene nå er kommet til enighet
om et slikt forbud i Skagerrak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
uttrykke bekymring for det manglende fokus som regjeringen og stortingsflertallet
har hatt på området hva gjelder fangst på sjøpattedyr. Dette dreier
seg både om selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling
der stadig færre skuter går i isen for å fangste. Dette gjør at
bestanden av sel vokser i et ukontrollert omfang. Dette gjør også
at faren for at vi kan få nye selinvasjoner inn mot kysten vår, øker,
med dertil dårligere kvalitet og sykdommer på fisken i den nære
kystsonen. I tillegg til dette spiser selen ekstreme mengder med
fisk. Disse medlemmer vil slå fast at det er mennesket som
er øverst i næringskjeden og ikke selen eller hvalen, selv om en
skulle tro det var motsatt når man hører enkelte motstandere av
denne fangsten uttale seg. Regjeringen må gjøre en betydelig større
internasjonal jobb knyttet til forståelsen av hvorfor vi fangster
sel og hval. Dette gjelder ikke bare det faktum at sjøpattedyrene
spiser mye fisk, men også det faktum at hvis vi får mer sel på kysten
vår, vil det også kunne påvirke kvaliteten på fisken som fiskes
og som skal selges videre til et kvalitetsbevisst marked. Fra myndighetenes
side dreier det seg i denne saken selvfølgelig om å legge forholdene til
rette for at disse skutene skal kunne gå i isen. Der har det vært
veldig fram og tilbake – vi har sett problemer knyttet til mottakssituasjonen, hvilke
skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Disse medlemmer vil
videre påpeke viktigheten at en legger forholdene til rette slik
at også hvalfangsten har gode rammevilkår. Dette innebærer at regjeringen
må endre dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og
når. Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes
en totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping
i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring,
noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale
finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også
fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens
rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse
medlemmer vil vise til at Høyre har fremmet en rekke forslag
i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er for eksempel
forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten, jf. Dokument
8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten til fiskerne,
jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag om endring
av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet og tilpasning
til markedets ønske om fersk fisk hele året og om samfiske for kystflåten,
jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse medlemmer har
også fremmet forslag om samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:58
S (2009–2010). Disse medlemmer viser til representantforslag
om like struktureringsmuligheter for kystfiskefartøy over 15 meter
som nå er til behandling i Stortinget, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener havbruksnæringen
er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs kysten
og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse medlemmer har
derfor ved flere anledninger funnet grunn til å kritisere regjeringen
Stoltenbergs håndtering av næringen i form av rot ved tildeling
av konsesjoner, regelverksendringer som utfordrer rettssikkerheten
og svært blandede signaler fra ulike ministre om næringens utviklingsmuligheter. Disse
medlemmer mener det er rom for videre vekst i havbruksnæringen,
men vil understreke at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig
og miljøvennlig måte. I den anledning finner disse medlemmer det
nødvendig å påpeke det problematiske i de divergerende budskap som
gis fra Miljøverndepartementet kontra Fiskeri- og kystdepartementet. Disse
medlemmer mener en mer enhetlig kommunikasjon vil styrke
både næringens miljømessige og økonomiske bærekraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det
norske synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig
voksende bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig
forvaltning er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store
mengder fisk. Disse medlemmer registrerer også at
Norge etter lang tids nøling fra regjeringen Stoltenberg har valgt
å benytte muligheten til et såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU
om eksport av selprodukter. Dette mener disse medlemmer er positivt,
og det forutsettes at regjeringen har en mer proaktiv holdning i
denne saken enn det man så langt har kunnet observere. Disse
medlemmer vil særlig vise til den sviktende involvering fra
regjeringens side forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst
er det synergier å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold
til fangstsoner og -perioder.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede
norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge
må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner,
da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet
både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse
medlemmer er bekymret over de signaler som kommer fra ledende
personer i den rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto
i flere EØS-saker. Disse medlemmer mener selvfølgelig
ikke at den såkalte vetoretten ikke skal benyttes, men mener det
er uheldig at det trues med vetorett i så mange saker. Disse
medlemmer er bekymret for at dette på sikt kan undergrave
EØS-avtalen og forholdet til EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner
til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser
til at nettopp i tider med urolige utemarkeder, er det viktig å stimulere
hjemmemarkedet. De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten
av å spise sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre
interesser. Disse medlemmer er også kjent med den
faglige uenighet som eksisterer knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen
utgjør en trussel mot villaksen, blant annet som en følge av rømming
og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen
har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber
og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser
ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget
10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskeribestandene stort sett er i god forfatning sammenliknet
med for eksempel EU.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober
utgjør 24 mrd. kroner. Dette er en nedgang på 831 mill. kroner i
forhold til samme periode i fjor, og skyldes reduserte verdensmarkedspriser.
Dette viser at det er behov for å ha et særlig fokus på utfordringene knyttet
til eksport av laks.
Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for
muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen
på sikt. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti
sitt alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 40 mill.
kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling
for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012), og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
Utgifter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 111 544 | 111 544 (0) | 96 544 (-15 000) | 101 544 (-10 000) | 111 544 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 9 250 | 9 250 (0) | 0 (-9 250) | 9 250 (0) | 9 250 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 347 080 | 347 080 (0) | 312 080 (-35 000) | 347 080 (0) | 347 080 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 25 000 (-25 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til Eksportutvalget for fisk, markedsføring av
sjømat i Norge | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 40 000 | 40 000 (0) | 50 000 (+10 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 | 604 241 (0) | 529 991 (-74
250) | 604 241 (0) | 604 241 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 | 23 933 (0) | 23 933 (0) | 23 933 (0) | 23 933 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 580 308 | 580 308 (0) | 506 058 (-74
250) | 580 308 (0) | 580 308 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringen Stoltenberg
IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene
under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 131 015 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Det foreslås bevilget kr 111 544 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at det fra regjeringens side legges
opp til økning i departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter
fra 106 160 000 kroner i saldert budsjett 2011 til 111 544 000 kroner
i 2012. Dette tilsvarer en vekst i budsjettet på 5,1 pst. i endring
11/12.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan
en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer
effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år kunnet merke seg
at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger
og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer kuttet.
Et slikt eksempel kan være de krav som bl.a. stilles til Nofima
AS og de endringer de står overfor. Disse medlemmer mener
at det må være fullt ut mulig å kunne effektivisere deler av driften
i departementet uten at dette i nevneverdig grad vil måtte gå utover
det tilbudet som i dag gis til næringen. Det er fullt ut mulig å
spille mer på den kompetanse og arbeidskraft som finnes både i diverse
direktorater og i ytre etater for å kunne avlaste departementet
på en del områder. Det forventes også effektiviseringsgevinster
innen rasjonalisering blant annet knyttet til tiltak innen ENØK
og gjennom gunstigere rammeavtaler ved offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer viser til at
forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre
arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak, forventer disse medlemmer en
effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse
medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres
innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 15 000 000 kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»
«Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift
om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyre sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer
i Innst. 2 S (2011–2012), hvor det fremmes forslag om å redusere
posten med 10 000 000 kroner.
Det foreslås bevilget kr 9 721 000 på post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som
gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig
fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak en fra norsk side
har knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid
som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år
ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske
fartøy. Dette viser at man har lykkes med å få til noe positivt
innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med
det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke år
med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid
viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår
oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fiske livs, enten
det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, så er dette et konstant
arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å
øke bevilgningen på denne posten med 3,25 mill. kroner for å dekke
økte kostnader til utredninger og utgifter i forbindelse med det
norske formannskapet i Nordisk Ministerråd. Disse medlemmer mener
at regjeringen i liten grad synliggjør i innstillingen hva disse
midlene skal brukes til, og hvilke utredninger innen fiskeriene
det er tale om å utføre. Det er viktig at regjeringen på en god
måte synliggjør hva slike midler skal gå til når de omtales på denne
måten i et budsjettforslag.
Det foreslås bevilget kr 9 250 000 på post 71.
Komiteen mener at
det er verdt å ta vare på mye av den fantastiske kystkulturen som
finnes slik at en kan bringe videre til senere generasjoner et bilde
av hva som ligger bak alt det fantastiske vi ser langs kysten. Vi
har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig
ut ifra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet fra.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser
det, viktig at man sørger for at ansvaret for denne kulturen blir
ivaretatt på samme måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd
om og med de samme muligheter for finansiering som der finnes.
Komiteensmedlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn at
ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri- og kystdepartementets
område, skal finansieres via Kulturdepartementets budsjetter og
tilskuddsordninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 9 250 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 10 250 000 på kap.
1001 post 70.
Komiteen viser til
at verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Forskere
peker på at hvis vi sammenligner dagens mengde store fisk i verdenshavene
(torsk, sei, flyndre, tunfisk og liknende), med mengden i 1950,
er det nå bare 10 pst. igjen. Dette skyldes ikke-bærekraftig fiske
fra en rekke land. Komiteen er derfor svært opptatt
av at Norge, med vår stort sett gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse
i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling
og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er
medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører
at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale
organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av
å være med innen de mange organisasjoner som er med å utforme den
fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller
er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.
Disse medlemmer viser til at
det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom
finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser.
Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være
medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen),
som er på kollisjonskurs med de standpunkt og den forvaltning Norge
ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå
av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst
og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand
som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er
tjent med å være medlem av denne organisasjonen i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.»
Det foreslås bevilget kr 353 696 000 på kap. 1030.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Fiskeridirektoratet er det sentralt utøvende forvaltningsorganet
for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål
er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Flertallet er tilfreds med at
direktoratet fortsatt vil arbeide med å videreutvikle elektroniske verktøy
og samtidig oppdatere, kvalitetssikre og vedlikeholde sine ulike
registrer. Opplæring og kvalitetssikring av saksbehandling i ytre
etat skal gis høy prioritet. Videre merker flertallet seg
at for å øke kvaliteten i kontrollarbeidet har direktoratet utviklet
og tatt i bruk informasjon fra elektronisk rapportering.
Flertallet viser til at Norge
er med i en rekke internasjonale fora der forvaltning av levende marine
ressurser er tema. Fiskeridirektoratet vil følge relevante internasjonale
prosesser, gi råd og bidrag og følge opp internasjonale forpliktelser.
Flertallet er tilfreds med at
samarbeidet med Kystvakta er forsterket gjennom videreutvikling av
inspeksjonsdatabasen og i samarbeid med innføring av elektronisk
operative risikovurderinger.
Flertallet er fornøyd med at
Fiskeridirektoratet har fokus på kunnskapsbasert, lønnsom og bærekraftig
havbruksforvaltning og at Fiskeridirektoratet gjennom sitt arbeid
skal bidra til at havbruksnæringen utvikles og drives slik at miljøpåvirkningene
er innenfor akseptable rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet,
lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av kystområder minimeres. Flertallet er tilfreds
med at Fiskeridirektoratet også i 2012 prioriterer høyt arbeidet
med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
I tillegg har flertallet merket seg at Direktoratet
gjennom helhetlig tilnærming og kompetanse skal sikre at felles
ressurser i kystsonen og til havs kan benyttes innenfor bærekraftige
rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår en liten økning i budsjettet til Fiskeridirektoratet på
i overkant av 7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2011. Denne økningen kommer i all hovedsak under posten Driftsutgifter
som går til dekning av lønns- og driftsutgifter. Fiskeridirektoratet
er en meget viktig aktør innenfor området havressursforvaltning,
og har på dette feltet en rekke forskjellige oppgaver. Disse
medlemmer har merket seg at hovedmålet for direktoratet
er å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom
bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse på mange forskjellige
felt enten man har dette innenfor egne rekker eller ved at man innhenter
kunnskap fra andre kilder. Disse medlemmer har videre
merket seg at direktoratet viderefører sin organisasjonsstruktur
og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og regionkontorene i
Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.
Disse medlemmer vil vise til
at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og
kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting
og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander
og marine habitat, så er det svært viktig at man finner fram til
gode reguleringsmodeller som også ivaretar interessene til aktørene
innenfor fiskerinæringen. Det er svært viktig at reguleringer som
foretas også sikrer et mest mulig optimalt uttak av den biomasse
som de enkelte bestander kan tåle. I den forbindelse er også samarbeidet
med Havforskningsinstituttet svært viktig for å kunne vite med høyest
mulig grad av sikkerhet hva de enkelte bestander kan tåle. Det er
i den forbindelse også viktig at en får innhentet mageprøver innenfor
fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette
er viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.
Disse medlemmer mener det arbeidet
som gjøres for å kunne sikre langsiktighet innen fiskeriforvaltningen
og derigjennom økt lønnsomhet, må være en prioritert oppgave.
Disse medlemmer har videre merket
seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med
at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for
villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet
til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at
samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling
av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets
side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller
innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter både på land
og ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter
som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis
har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver
tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at
konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende
myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.
Disse medlemmer har også merket
seg de oppgaver Fiskeridirektoratet har knyttet til havbruksforvaltningen
og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært
en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping
for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:
En kunnskapsbasert
havbruksforvaltning
Et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig
havbruksnæring
Oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer
at regelverk følges
Komiteen mener det
arbeidet som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet
med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene
og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy
prioritet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er et faktum at det vil være avtrykk
i naturen også i forbindelse med oppdrett av marine arter, slik
det også blir i forbindelse med næringsaktivitet på land. Det som
er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette avtrykket er
innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig at de vedtak
og reguleringer som fattes skjer ut ifra kunnskapsbasert forskning
og utredning, og der alle parter blir hørt. Disse medlemmer har
videre merket seg det arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning
og de utfordringer en der står overfor. Disse medlemmer er
også glad for at direktoratet har fokus på å ha en brukerrettet, rasjonell
og effektiv saksbehandling. Dette er svært viktig i en tid der beslutninger
innen næringslivet ofte må fattes relativt raskt for å kunne være
konkurransedyktig. Disse medlemmer mener at direktoratet
må ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet
må bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende
tjenesteleveranse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem viser til at lakseoppdrett
er en næring i sterk vekst. Større oppdrettsenheter og mer eksponerte
lokaliteter gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi,
samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen i fremtidens
lakseoppdrett.
Dette medlem ønsker en sterk
oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er
en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport
av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk
bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette
medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet: genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan
bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten bare av laks i 2011 pr. oktober
utgjør 24 mrd. kroner. Dette medlem mener derfor
at oppdrettsnæringen har råd til å pålegges de tiltak som må til
for å sikre en miljøvennlig næring som er bygget på fornybare ressurser
og som kan bidra til verdiskaping langs kysten i Norge i mange år
fremover. Dette medlem mener forpliktende miljøtiltak
er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter
for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen
og sjøørreten i Norge.
Dette medlem ser positivt på
den villaksinnsatsen det legges opp til i 2012. Det er viktig at
man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen. Dette forutsetter
en videreføring av behandlingen av Vefsna og oppstart med bygging
av fiskesperre i Driva.
Videre vil dette medlem anmode
regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning
med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping
kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping
av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk
mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores
tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.
Dette medlem har merket seg utviklingen
når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den
sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) Representantforslag fra
Line Henriette Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke
om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239
S (2010–2011). I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen
fremme forslag om forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig
forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen innen 2013, samt
at det skulle legges frem en plan for overgang til en miljømessig
bærekraftig oppdrettsnæring med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak
for å oppnå et tilsvarende sikkerhetsnivå innen 2020. Stortingets
flertall vedtok 21. mars 2011 at forslagene skulle vedlegges protokollen.
Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus
for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for
oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak
for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.
Det foreslås bevilget kr 347 080 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om forenklings- og effektiviseringstiltak av næringens
rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse medlemmer mener
at arbeidet med ressurskontroll og ulovlig fiske skal prioriteres
innenfor rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 23 923 000 på kap. 4030.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Fiskeridirektoratet har en rekke
forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere deler av
virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette området
er mindre å hente i 2012 enn det var sett i forhold til revidert
budsjett 2011, all den tid det ikke legges opp til inntekter knyttet
til vederlag for oppdrettskonsesjoner da regjeringen ikke legger
opp til at det skal kunne tildeles nye oppdrettskonsesjoner i 2012.
I 2011-budsjettet var det lagt opp til inntekter knyttet til utvidelse
av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i Troms og Finmark på 60 mill.
kroner. Disse medlemmer mener det også i 2012 burde
vært lagt opp til en utvidelse av MTBen i de områdene som kan dokumentere
lave lakselustall og lite rømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det også i 2012 vil kunne være rom for å tildele nye konsesjoner
til oppdrett av laks og ørret i de områder der en kan fremvise at en
har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener
at dersom en i områder verken har resistent lus mot de avlusningsmedikamenter som
brukes og at oppdrett kan drives på en god og bærekraftig måte,
så skulle det ikke være grunn til at man av prinsipielle grunner
sier nei til nye konsesjoner eller utvidelse av eksisterende. Disse
medlemmer mener at det er på høy tid å intensivere arbeidet
med å redusere konfliktnivået mellom tilhengere og motstandere av
oppdrett. Det viktigste ankepunktet mange fremviser i den sammenheng
er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks er det en fare for at
denne fisken vil kunne formere seg med villfisken og derigjennom
endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener at
dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villlaksbestand. Disse
medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner for
laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon
for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre ord
helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse
medlemmer mener at i de områder der villaksen er særlig
utsatt bør det kunne tildeles rene ørretkonsesjoner all den tid
den ørret som brukes i oppdrettsnæringen ikke kan formere seg med
villaksen i elvene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det ikke bør innvilges nye oppdrettskonsesjoner
før lakselusproblemene og rømningene er under kontroll. Dette
medlem peker på at det er et faktum at større oppdrettsenheter
og mer eksponerte lokaliteter utgjør større risiko for rømming og
spredning av lakselus, og gjør at det må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi
samt mer robuste operasjoner for å mestre lusesituasjonen og forhindre
rømming i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem viser til Representantforslag
38 S (2010–2011) om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen,
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Dette medlem mener det er behov for en
plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende
sikkerhetsnivå innen 2020. En eventuell fremtidig kapasitetsøkning
kan for eksempel forbeholdes dem som driver lukkede anlegg eller anlegg
med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lakseoppdrett
er en næring i sterk vekst. Det ble produsert en million tonn oppdrettsfisk
i 2010, noe som tilsvarer 10 millioner måltider hver dag, gjennom
hele året. Dette medlem mener oppdrettsnæringen har råd
til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig
næring som er bygget på fornybare ressurser, og som kan bidra til
verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette
medlem mener forpliktende miljøtiltak er avgjørende både
for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig
og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten
i Norge.
Dette medlem mener at Norge har
alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende
på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for
langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen.
Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere
SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser
til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er
det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.
Det foreslås bevilget kr 69 280 000 på kap. 1050.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til ordningene
med føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner og er fornøyd
med at ordningene videreføres. Målet med ordningene har vært å bidra
til en variert flåte, lokale fiskemiljø og at ressursene blir utnyttet
i områder uten mottak i nærheten, og at ordningen med tilskudd til
føring av fisk og skalldyr fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg
skal prioriteres.
Det er viktig å sørge for at føringsmidlene
administreres effektivt og prioriteres til de mest formålstjenelige
ordningene. Flertallet registrerer at Fiskeri- og
kystdepartementet på bakgrunn av en ekstern evaluering av ordningene
i 2008 og erfaringene fra finanskrisen i 2009 og 2010 vil gjennomgå
dagens system og se om det er muligheter for forbedring som kan
gi en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål.
Et av de meget viktige områdene som mottar 13,7 mill. kroner er
sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all
den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende.
Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet
for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Disse
medlemmer vil videre vise til at det også foreslås å bevilge
50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. De områdene
som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet
garantitilskott, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner,
tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse
medlemmer mener det er svært viktig å opprettholde en så
stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den
forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi
i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat
på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU har fattet
et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Det er viktig,
slik disse medlemmer ser det, at regjeringen jobber
internasjonalt for å oppheve dette forbudet all den tid sel ikke
er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon
av selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi
lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige
av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Disse
medlemmer ser dessverre at det er det motsatte som skjer,
og stadig færre skuter drar i isen for å fangste. Disse medlemmer ber
regjeringen iverksette tiltak for å snu den negative trenden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet
gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen
av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert
i 2009 og 2010, nå vil gjennomgå både organiseringen og administreringen
av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv
og harmonisert forvaltning. Disse medlemmer vil vise
til at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet
og frem til kjøper så må dette være en del av den avtalen som må
treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten
skulle måtte gå inn for å subsidiere både mottak og selve føringen
av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil
vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig
og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt
ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner
i fremtiden.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor
dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor
den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter
med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd
til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst
og opprydding av tapte fiskeredskaper.
Disse medlemmer viser til at
kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri-
og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert
over fiskeriavtalene.
Disse medlemmer vil også vise
til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster.
Dette skjer også i en tid der det ennå ikke er kommet på plass et
mottak for sel på land. Disse medlemmer er av den
oppfatning at regjeringen må fremme en egen sak for Stortinget knyttet
til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres.
I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å
få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse
medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig
dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Disse medlemmer mener at det
ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin
monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser ikke tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene som en prioritert oppgave. Disse
medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor
fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner,
regelverk og lavere skatter og avgifter.
Disse medlemmer mener at det
som et kortsiktig tiltak må settes av et større beløp til selfangst.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er underlig at sjømats betydning for
folkehelsen blir så lite fokusert av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i
denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2012 bevilget
10 mill. kroner til markedsføring av sjømat i Norge.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsomme næringer i hele landet og utløse ulike distrikters og
regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering.
Komiteen viser til
at Marint verdiskapingsprogram har som mål å bidra til å øke verdien
av sjømat produsert i Norge og styrke sjømatnæringens evne til å
utnytte de markedsmessige konkurransefortrinnene som ligger i marint
kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået i Norge,
og samtidig bidra til strategisk samarbeid i verdikjeden for å oppnå
økt verdi på sjømatprodukter i sluttmarkedet.
Komiteen registrerer at hoveddelen
av midlene i Marint verdiskapingsprogram har gått til tiltak i næringen
som er internasjonalt rettet og til bedrifter med spredt geografisk
lokalisering. Kompetansetilbudet i programmet omfatter et ettårig kompetanseprogram
ved Norges Handelshøyskole, et internasjonaliseringsprogram rettet
mot bedrifter med høy kompetanse, Navigator Sjømat, samt regionale
kompetansetilbud.
Komiteen viser til at Stortinget
i 2010 vedtok å videreføre garantier for førstehåndsomsetning av
fisk i ytterligere ett år. Samtidig ble garantiavtalen tilpasset
for å ta høyde for realiserte tap innenfor avtalene i 2009 og 2010.
Komiteen er tilfreds med Innovasjon
Norges erfaringer med garantiordningen rettet mot førstehåndsomsetning
av fisk, da den kompenserte noe for industriens problemer med lange
betalingstider i markedene, økt kapitalbinding og redusert vilje
til å delta fra bankene. Komiteen er fornøyd med
at det ikke er registrert større tap på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at de midler
som blir overført fra Innovasjon Norge knyttet til Marint verdiskapingsprogram,
har blitt betydelig redusert sett i forhold til det som fremkommer
av regnskapet for 2010. I 2010 ble det på dette feltet forbrukt 74 084 000
kroner, men det for statsbudsjettet for 2012 foreslås en bevilgning
på 40 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen nå foreslår å avskaffe ordningen med garantier for
førstehåndsomsetning av fisk over Fiskeri- og kystdepartementets
budsjett fra og med 31. desember 2011, som forutsatt når ordningen
ble innført. Disse medlemmer støtter dette, all den
tid det er viktig at fiskerinæringen skal være en næring uten behov
for statlige ordninger av denne typen over tid. Disse medlemmer vil
be om at regjeringen opprettholder en tett dialog med hele fiskerinæringen
i tiden som kommer da det er stor sannsynlighet for at også norsk
fiskerinæring vil kunne bli rammet av finanskrisen vi nå ser i Europa.
Dette vil først merkes hos eksportørene, men det er all mulig grunn
til å frykte at dette da i neste omgang vil ramme hele fiskerisektoren.
Disse medlemmer har merket seg
at Marint verdiskapingsprogram består i hovedsak av 5 hovedmål.
Disse hovedmålene er som følger:
Styrke kunnskapsgrunnlaget
og bistå bedriftene i å bygge kompetanse om markedskrav og internasjonalisering
Omsette markedskompetanse til strategisk kunnskap
og handling i bedriftene
Fremme ei sjømatnæring som øker verdiskapingen
gjennom å ta opp i seg forskningsresultater og nye ideer
Bedre koordineringen av den samlede offentlige innsatsen
for marin verdiskaping
Disse medlemmer mener alle de
opplistede hovedmålene er viktige satsningsområder dersom vi skal
kunne lykkes med å videreutvikle norsk fiskerinæring i årene som
kommer. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved om i hvilken
grad en har klart å samordne de forskjellige tiltakene og programmene
som foregår innen dette feltet fra offentlig side på den beste måten. Disse
medlemmer mener at en kunne fått betydelig mer ut av dette
området dersom en hadde lagt til rette for et bedre skattesystem
for bedriftene slik at den enkelte bedrift selv, og ved bruk av
egne midler, kunne fått enda større anledning til å iverksette tiltak
for å øke verdiskapingen i egen bedrift gjennom en bedre Skattefunn-ordning
eller lavere formuesskatt. På denne måten hadde en kunnet unngå
å måtte gå igjennom lange søknadsprosesser og unødig venting. Disse
medlemmer mener at når en skal vurdere hvilke tiltak som
kan igangsettes og hvor, så skal dette utelukkende gå på ideen og prosjektets
mulighet for å lykkes og dermed vurderes etter objektive kriterier. Disse
medlemmer mener det også er viktig med en kontinuerlig prosess
for å vurdere hvilken effekt en får ut av disse midlene og om hvordan
den videre utviklingen skjer i den enkelte bedrift som mottar støtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke post 75 med 10 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring
av sjømat overfor konsumenter innenlands så vel som utenlands.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2012.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 604 241 | 604 241 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 23 933 | 23 933 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 580 308 | 580 308 (0) |
| | Ingen avvik | | |