Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 10. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 10. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

Ytterligere tilleggsspørsmål til Forsvarsdepartementet i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011).

Spørsmål fra Høyre:

I svar på spørsmål av 6. juni 2011 redegjøres det for oppjusteringen av priser fra 2008-nivå til 2011-nivå. Det vises i svar på spørsmål 3 til at prisveksten på teknologi, herunder kampfly, er omtrent dobbelt så høy som KPI (4,5 %). Det vises videre til at dette ble tatt hensyn til ved beregning av total anskaffelseskostnad (svar på spørsmål 3, 4. ledd, 1. punktum). Man har så vidt vi forstår ikke forutsatt at flyene skulle leveres i 2008 til 2008-priser, men tvert i mot på det faktisk estimerte leveransetidspunktet, og til prisene på dette tidspunktet. Dette finner vi i så fall betryggende. Så vidt vi forstår er prisene deretter (implisitt eller eksplisitt) nedjustert til 2008-kroner med utgangspunkt i forventet KPI. Når man så senere oppjusterer prisene igjen, må man selvfølgelig bruke samme indeks. Kostnadsestimatet vil dermed følge KPI, slik det er redegjort for i svar på spørsmålet 3, 5. ledd: ” I grunnkalkylen for den forventede anskaffelseskostnaden er det tatt høyde for en prisvekst på tilsvarende nivå. Dette innebærer at fremtidig teknisk prisjustering av den presenterte anskaffelseskostnaden på nå 61 milliarder reelle 2011-kroner vil være på nivå med den normale inflasjonen.”

Normal prisjustering ved omregning fra 2008-kroner til 2011-kroner vil altså være en ren KPI-justering, tilsvarende omtrent halvparten av oppjusteringen på 12,8 %. Av de omtrent 6 mrd dette utgjør i endret prisestimat, mener vi derfor at det bare er redegjort for en endring på omtrent 3 mrd. De resterende 3 mrd reelle 2011-kroner fremstår derfor som en reell kostnadsøkning det ikke er redegjort for.

På tross av at departementet har redegjort for at teknisk prisjustering vil være på nivå med den normale inflasjonen, har man valgt å oppjustere prisen med en teknologiindeks på nesten det dobbelte av inflasjonen.

• 1. Kan departementet forklare hvorfor det skulle være riktig å gjøre dette ved denne konkrete oppjusteringen?

Svar:

Den tekniske justeringen som i sum utgjør 6 milliarder kroner inneholder to komponenter. Den ene er justering for inflasjon i perioden. Den andre kommer som en følge av at neddiskonteringstidspunktet er endret fra 2008 til 2011. Begge elementer er derfor tekniske justeringer.

• 2. Kan departementet forklare hvorfor de eventuelt samme forutsetningene ikke skulle inntreffe i fremtiden, slik at estimatet også da må oppjusteres med vesentlig mer enn inflasjonen?

Svar:

I fremtidige prisjusteringer med utgangspunkt i anskaffelseskostnader oppgitt i reelle kroner, herunder den oppdaterte anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner, vil kun effekten av inflasjonen gjøre seg gjeldende. Effekten av endret diskonteringstidspunkt vil kun inntreffe når utgangspunktet er i nåverdikroner (neddiskonterte pengestrømmer).

- - - - - - - - - -

Leveransen i prosjektet har blitt forsinket med to til tre år i forhold forutsetningene i kostnadsberegningene fra 2008. I en sektor med forventet realprisvekst, og uten inngåtte fastprisavtaler, vil man normalt forvente at en slik forsinkelse fører til en kostnadsvekst i anskaffelsen (målt i reelle kroner) tilsvarende forventet kostnadsvekst i sektoren. Forsinkelsen i leveranseprogrammet burde slik sett føre til en forventet reell kostnadsøkning på mellom 2 og 3 mrd utover det som skyldes forskyvning av anskaffelsen i forhold til læringskurven i produksjonslinjen.

• 3. Har man i de oppdaterte kostnadstallene for anskaffelsen tatt hensyn til realkostnadsveksten på teknologivarer som følge av forsinkelsen i leveranseprogrammet?

Svar:

Ja, alle beregningskomponenter i kostnadsmodellen er tidsfastsatt og har tilknyttet en konkret vurdering av realprisvekst. I den oppdaterte kostnadsberegningen, slik den er presentert i Prop. 110 S (2010-2011), er den oppdaterte leveranseplanen lagt til grunn. Den realkostnadsveksten det spørres om er derfor tatt hensyn til.

• 4. Kan departementet bekrefte at denne kostnadsøkningen er inkludert i kostnadsøkningen på 3 mrd i estimatet, som det hittil ikke er redegjort for?

Svar:

Nei, kostnadsøkningen som følge av endret leveranseplan, sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop. 110 S (2010-2011).

• 5. Kan departementet redegjøre for hva som ligger til grunn eventuelle deler av kostnadsøkningen som ikke kan forklares med realprisøkning i forsinkelsesperioden til leveranseprogrammet?

Svar:

Det er i utgangspunktet to reelle effekter som inntreffer som følge av forsinkelsen i leveranseplanen. Den ene er en endret lærekurveeffekt. Den andre er prisvekst. Begge er det tatt høyde for i den oppdaterte kostnadsberegningen.

• 6. Dersom overskridelsen ikke skyldes forsinkelse i leveranseprogrammet slik som skissert over, kan departementet redegjøre for hvorfor man mener at forsinkelsen ikke vil føre til en slik kostnadsvekst, eller hvorfor man ikke har valgt å ta hensyn til dette i det nye estimatet?

Svar:

Konsekvensene av forsinkelsen i leveranseplanen, sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop. 110 S (2010-2011).

• 7. Dersom kostnadsveksten i henhold til forventet bransjespesifikk vekst som følge av forsinkelsen ikke er tatt med i det oppdaterte estimatet – bør estimatet i så fall økes ytterligere med inntil 3 mrd kroner?

Svar:

Forventet realprisvekst er med i det oppdaterte kostnadsbildet som er presentert i Prop. 110 S (2010-2011). Dette kostnadsbildet skal derfor ikke økes ytterligere.

- - - - - - - - - -

I svar på tidligere spørsmål 2 av 6.juni, er det redegjort for at neddiskonteringen er gjennomført med en realrentefot på 2 %. Dette faller omtrent sammen med realprisveksten på teknologivarer, og et forsinket leveranseprogram skulle derfor ikke forventes å gi utslag på et nåverdiestimat. Normal prisjustering ved omregning fra 2008-kroner til 2011-kroner vil igjen utgjøre omtrent halvparten av den angitte prisjusteringen på 6 mrd i nåverdiberegningen. Vi har lagt til grunn at de resterende 3 mrd, som det ikke er redegjort for, skyldes endret diskonteringsperiode. Vi er i så fall enige i at dette er en teknisk justering, og ikke en reell kostnadsvekst.

• 8. Kan departementet bekrefte denne fremstillingen, eller alternativt redegjøre for den resterende økningen på 3 mrd i nåverdiestimatet av anskaffelseskostnaden?

Svar:

Slik Forsvardepartementet oppfatter den ovennevnte fremstillingen, vurderes den å være korrekt.

Spørsmål fra KrF:

Spørsmål 1:

I departementets svar på skriftlig spørsmål nr. 13 fra komiteen av 6. juni opplyses følgende:

”Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveranse i 2017. F-16 vi med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare på opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholdsstatus på dette tidspunktet.”

• a) Hvordan underbygges en slik påstand, dvs at utsettelse med ett år av leveransen av treningsfly vil føre til at hele bufferen på to år spises opp?

Svar:

Ved leveranse av fire treningsfly i 2016 vil vi være i stand til å utdanne et antall instruktører i årene 2016 og 2017, som gjør oss i stand til å oppnå en nødvendig konverteringstakt av piloter ved start av hovedleveransen av fly i 2018. De fire første flyene av hovedleveransen i 2018 vil også leveres til det internasjonale treningssenteret i USA hvor vi da vil ha åtte fly og et antall instruktører, som innebærer at vi kan oppnå en så hurtig konvertering av flygere som mulig fra F-16 til F-35. Alle pilotene som skal konverteres fra F-16 til F-35 er avhengig av å holde kontinuiteten og ferdighetene vedlike frem til de starter konverteringskurs på F-35, noe som må gjøres på F-16.

Ved å utsette leveransen av fire treningsfly til 2017 vil vi ha for få utsjekkede instruktører ved inngangen til 2018 til å oppnå en optimal konverteringstakt av pilotene og det vil dermed ta lengre tid å fullføre konverteringen. Resultatet av en lavere konverteringstakt er behov for å operere F-16 lengre for å sikre kontinuitet på piloter og derigjennom en operativ kampflykapasitet. Etter våre beregninger vil en utsettelse av leveransen av treningsfly medføre at hele F-16 bufferen må benyttes, med de usikkerheter dette innebærer.

• b) Departementets svar på spørsmål nr 13 fra komiteen må forstås slik at det utelukkes at Norge eller andre partnerland ikke kan få levert eller stilt til disposisjon kampfly til treningsformål i 2016 dersom endelig bestilling ikke gjøres i år. Formell kontraktsinngåelse vil etter de planer departementet viser til uansett ikke skje før i 2014. Hvordan underbygger departementet påstanden om at en raskere innfasing ikke er mulig?

Svar:

Alle partnerland forholder seg til den samme prosessen regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On Development MOU) som beskriver bestilling, kontraktsfesting og leveranser av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk. Norge har gjennom signeringen av denne avtalen i januar 2007 forpliktet seg til å følge denne prosessen.

Som denne prosessen beskriver betinger flyleveranse i 2016 at vi både oppdaterer vår leveranseplan i august 2011 og leverer en formell bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 1 i komiteens brev av 9. juni i år.

Spørsmål 2

I departementets svar av 8. juni på spørsmål 13 som ble oversendt fra komiteen 6. juni 2011 står følgende:

”Hovedhensikten med å beslutte anskaffelse av fire treningsfly i 2011 er å sikre en tilfredsstillende kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-116 og F-35. Kampfly er en avgjørende kapasitet for Norges forsvarsevne, og hvis kampflyvåpenets operative evne går under et visst nivå vil vår evne til å hevde vår suverenitet bli betydelig svekket.”

Betyr dette at statsråden mener at en utsettelse av gjeldende sak til et bredere beslutningsgrunnlag foreligger våren 2012 vil føre til at ”vår evne til å hevde vår suverenitet vil bli betydelig svekket”?

Svar:

En utsettelse av anskaffelsen av fire fly til treningsformål vil forsinke utfasingen av F-16 og kan medføre at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholdsstatus helt mot slutten av flyets levetid.

Dette vil i sin tur kunne medføre at vår evne til å hevde suverenitet i norsk luftrom vil bli betydelig svekket.