Ytterligere tilleggsspørsmål
til Forsvarsdepartementet i forbindelse med behandlingen av Prop.
110 S (2010–2011).
I svar på spørsmål av 6. juni 2011 redegjøres
det for oppjusteringen av priser fra 2008-nivå til 2011-nivå. Det
vises i svar på spørsmål 3 til at prisveksten på teknologi, herunder
kampfly, er omtrent dobbelt så høy som KPI (4,5 %). Det vises videre
til at dette ble tatt hensyn til ved beregning av total anskaffelseskostnad
(svar på spørsmål 3, 4. ledd, 1. punktum). Man har så vidt vi forstår
ikke forutsatt at flyene skulle leveres i 2008 til 2008-priser,
men tvert i mot på det faktisk estimerte leveransetidspunktet, og
til prisene på dette tidspunktet. Dette finner vi i så fall betryggende.
Så vidt vi forstår er prisene deretter (implisitt eller eksplisitt)
nedjustert til 2008-kroner med utgangspunkt i forventet KPI. Når
man så senere oppjusterer prisene igjen, må man selvfølgelig bruke
samme indeks. Kostnadsestimatet vil dermed følge KPI, slik det er
redegjort for i svar på spørsmålet 3, 5. ledd: ” I grunnkalkylen
for den forventede anskaffelseskostnaden er det tatt høyde for en
prisvekst på tilsvarende nivå. Dette innebærer at fremtidig teknisk prisjustering
av den presenterte anskaffelseskostnaden på nå 61 milliarder reelle
2011-kroner vil være på nivå med den normale inflasjonen.”
Normal prisjustering ved omregning fra 2008-kroner
til 2011-kroner vil altså være en ren KPI-justering, tilsvarende
omtrent halvparten av oppjusteringen på 12,8 %. Av de omtrent 6
mrd dette utgjør i endret prisestimat, mener vi derfor at det bare
er redegjort for en endring på omtrent 3 mrd. De resterende 3 mrd
reelle 2011-kroner fremstår derfor som en reell kostnadsøkning det ikke
er redegjort for.
På tross av at departementet har redegjort for
at teknisk prisjustering vil være på nivå med den normale inflasjonen,
har man valgt å oppjustere prisen med en teknologiindeks på nesten
det dobbelte av inflasjonen.
Den tekniske justeringen som i sum utgjør 6
milliarder kroner inneholder to komponenter. Den ene er justering
for inflasjon i perioden. Den andre kommer som en følge av at neddiskonteringstidspunktet
er endret fra 2008 til 2011. Begge elementer er derfor tekniske
justeringer.
I fremtidige prisjusteringer med utgangspunkt
i anskaffelseskostnader oppgitt i reelle kroner, herunder den oppdaterte
anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner, vil kun
effekten av inflasjonen gjøre seg gjeldende. Effekten av endret
diskonteringstidspunkt vil kun inntreffe når utgangspunktet er i
nåverdikroner (neddiskonterte pengestrømmer).
- - - - - - - - - -
Leveransen i prosjektet har blitt forsinket
med to til tre år i forhold forutsetningene i kostnadsberegningene
fra 2008. I en sektor med forventet realprisvekst, og uten inngåtte
fastprisavtaler, vil man normalt forvente at en slik forsinkelse
fører til en kostnadsvekst i anskaffelsen (målt i reelle kroner)
tilsvarende forventet kostnadsvekst i sektoren. Forsinkelsen i leveranseprogrammet burde
slik sett føre til en forventet reell kostnadsøkning på mellom 2
og 3 mrd utover det som skyldes forskyvning av anskaffelsen i forhold
til læringskurven i produksjonslinjen.
Ja, alle beregningskomponenter i kostnadsmodellen
er tidsfastsatt og har tilknyttet en konkret vurdering av realprisvekst.
I den oppdaterte kostnadsberegningen, slik den er presentert i Prop. 110
S (2010-2011), er den oppdaterte leveranseplanen lagt til grunn.
Den realkostnadsveksten det spørres om er derfor tatt hensyn til.
Nei, kostnadsøkningen som følge av endret leveranseplan,
sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning
på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop.
110 S (2010-2011).
Det er i utgangspunktet to reelle effekter som inntreffer
som følge av forsinkelsen i leveranseplanen. Den ene er en endret
lærekurveeffekt. Den andre er prisvekst. Begge er det tatt høyde for
i den oppdaterte kostnadsberegningen.
6. Dersom
overskridelsen ikke skyldes forsinkelse i leveranseprogrammet slik
som skissert over, kan departementet redegjøre for hvorfor man mener
at forsinkelsen ikke vil føre til en slik kostnadsvekst, eller hvorfor
man ikke har valgt å ta hensyn til dette i det nye estimatet?
Konsekvensene av forsinkelsen i leveranseplanen,
sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning
på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop.
110 S (2010-2011).
Forventet realprisvekst er med i det oppdaterte kostnadsbildet
som er presentert i Prop. 110 S (2010-2011). Dette kostnadsbildet
skal derfor ikke økes ytterligere.
- - - - - - - - - -
I svar på tidligere spørsmål 2 av 6.juni, er
det redegjort for at neddiskonteringen er gjennomført med en realrentefot
på 2 %. Dette faller omtrent sammen med realprisveksten på teknologivarer, og
et forsinket leveranseprogram skulle derfor ikke forventes å gi
utslag på et nåverdiestimat. Normal prisjustering ved omregning
fra 2008-kroner til 2011-kroner vil igjen utgjøre omtrent halvparten
av den angitte prisjusteringen på 6 mrd i nåverdiberegningen. Vi
har lagt til grunn at de resterende 3 mrd, som det ikke er redegjort for,
skyldes endret diskonteringsperiode. Vi er i så fall enige i at
dette er en teknisk justering, og ikke en reell kostnadsvekst.
Slik Forsvardepartementet oppfatter den ovennevnte
fremstillingen, vurderes den å være korrekt.
I departementets svar på skriftlig spørsmål
nr. 13 fra komiteen av 6. juni opplyses følgende:
”Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire
treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveranse i 2017.
F-16 vi med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det
vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med
i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet
til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16
og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare på
opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s
vedlikeholdsstatus på dette tidspunktet.”
Ved leveranse av fire treningsfly i 2016 vil
vi være i stand til å utdanne et antall instruktører i årene 2016
og 2017, som gjør oss i stand til å oppnå en nødvendig konverteringstakt
av piloter ved start av hovedleveransen av fly i 2018. De fire
første flyene av hovedleveransen i 2018 vil også leveres til det
internasjonale treningssenteret i USA hvor vi da vil ha åtte fly
og et antall instruktører, som innebærer at vi kan oppnå en så hurtig
konvertering av flygere som mulig fra F-16 til F-35. Alle pilotene
som skal konverteres fra F-16 til F-35 er avhengig av å holde kontinuiteten
og ferdighetene vedlike frem til de starter konverteringskurs på
F-35, noe som må gjøres på F-16.
Ved å utsette leveransen av fire treningsfly
til 2017 vil vi ha for få utsjekkede instruktører ved inngangen
til 2018 til å oppnå en optimal konverteringstakt av pilotene og
det vil dermed ta lengre tid å fullføre konverteringen. Resultatet av
en lavere konverteringstakt er behov for å operere F-16 lengre for
å sikre kontinuitet på piloter og derigjennom en operativ kampflykapasitet. Etter
våre beregninger vil en utsettelse av leveransen av treningsfly
medføre at hele F-16 bufferen må benyttes, med de usikkerheter dette innebærer.
Alle partnerland forholder seg til den samme prosessen
regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On
Development MOU) som beskriver bestilling, kontraktsfesting og leveranser
av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk. Norge
har gjennom signeringen av denne avtalen i januar 2007 forpliktet
seg til å følge denne prosessen.
Som denne prosessen beskriver betinger flyleveranse
i 2016 at vi både oppdaterer vår leveranseplan i august 2011 og
leverer en formell bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement
Request), innen utgangen av 2011.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål 1 i
komiteens brev av 9. juni i år.
I departementets svar av 8. juni på spørsmål
13 som ble oversendt fra komiteen 6. juni 2011 står følgende:
”Hovedhensikten med å beslutte anskaffelse av fire
treningsfly i 2011 er å sikre en tilfredsstillende kampflykapasitet
i vekslingsfasen mellom F-116 og F-35. Kampfly er en avgjørende
kapasitet for Norges forsvarsevne, og hvis kampflyvåpenets operative
evne går under et visst nivå vil vår evne til å hevde vår suverenitet
bli betydelig svekket.”
Betyr dette at statsråden
mener at en utsettelse av gjeldende sak til et bredere beslutningsgrunnlag
foreligger våren 2012 vil føre til at ”vår evne til å hevde vår
suverenitet vil bli betydelig svekket”?
En utsettelse av anskaffelsen av fire fly til
treningsformål vil forsinke utfasingen av F-16 og kan medføre at
kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende
beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholdsstatus helt mot slutten
av flyets levetid.
Dette vil i sin tur kunne medføre at vår evne
til å hevde suverenitet i norsk luftrom vil bli betydelig svekket.