Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Morten Høglund, Mazyar Keshvari, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine
M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, viser til at formålet med proposisjonen er å
få Stortingets godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekter
og å endre et tidligere godkjent prosjekt, samt å orientere Stortinget
om noen andre prosjekter og tiltak.
Komiteen er kjent med at Forsvaret
ønsker å erstatte dagens seks stasjoner for grensevakten i Sør-Varanger
med to større stasjoner som skal dekke hver sin del av den norsk-russiske
grensen – en på Svanvik og en i nærheten av Storskog/Jarfjord.
Komiteen er kjent med at mye
av bygningsmassen ved dagens seks grensestasjoner er gammel og til
dels uhensiktsmessig, og at en ved å bygge to nye stasjoner får
en moderne og langt mer hensiktsmessig bygningsmasse. Dette vil bidra
til å effektivisere og forbedre grensevakten.
Komiteen støtter prosjektet innenfor
en kostnadsramme på 268 mill. kroner.
Komiteen er videre kjent med
at det er behov for større forlegningskapasitet som en følge av vedtaket
om i størst mulig grad å samle fagmiljøene innen informasjons- og
kommunikasjonsteknologi i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen.
Komiteen støtter derfor prosjektet
for nye befalsforlegninger og fritidsmesse innenfor en kostnadsramme
på 147 mill. kroner.
Komiteen viser til
kapittel 3 i proposisjonen, til svar fra forsvarsministeren på en
rekke spørsmål fra komiteen og til den åpne komitéhøringen som ble
gjennomført 6. juni 2011 med forsvarsminister Grete Faremo og seks
høringsinstanser.
Komiteen forutsetter at det holdes
sterkt fokus på kostnadsstyringen i et så stort og omfattende prosjekt
som kampflyprosjektet, og ber om at regjeringen prioriterer dette
frem til regjeringen våren 2012 vil legge frem et oppdatert og fullstendig
beslutningsgrunnlag for kampflyanskaffelsen for Stortinget.
Komiteen registrerer at det er
gjennomført endringer i det flernasjonale utviklingsprogrammet for
F-35, noe som medfører forsinkelser i utviklingsfasen. Dette påvirker
også det norske F-35-programmet. Som en følge av dette foreslås det
å anskaffe fire F-35 treningsfly for leveranse i 2016 mens hovedleveransen
av nye kampfly vil skje fra 2018.
Komiteen ser at anskaffelse av
fire F-35 treningsfly i 2016 er med på å sikre en mest mulig kostnadseffektiv
og rasjonell overgangsfase mellom F-16 og F-35, samtidig som de
er med på å bidra til at Norge opprettholder en tilfredsstillende
kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.
Komiteen viser til at samtlige
høringsinstanser som deltok i høringen 6. juni 2011 ga sin støtte til
at det nå bør fattes vedtak om anskaffelse av fire F-35 treningsfly
og om utvikling av Joint Strike Missile (JSM) trinn 2.
Komiteen viser videre til at
flere av høringsinstansene mente at en burde bruke tiden fra vedtak
foreligger om anskaffelse av treningsfly og utvikling av JSM trinn
2, og frem til endelig vedtak om hovedanskaffelse i 2012, til å
få på plass flere kontrakter for norsk industri. Komiteen deler
høringsinstansenes oppfatning om at industrielle leveranser for
norsk industri er svært viktig, og vil nok en gang understreke betydningen
av at den industrielle verdiskapingen i tilknytning til anskaffelse
av nye kampfly med tilhørende system for Norge, må være i samme størrelsesorden
som anskaffelseskostnadene.
Komiteen vil vise til at regjeringen
etter en grundig vurdering mener at Norge må anskaffe treningsfly
i tråd med den opprinnelige leveranseplan i 2016. Komiteen viser
til at bestillingsprosessen som leder frem til leveranse av kampfly
i 2016, er regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment
and Follow-On MOU) som Norge ved forsvarsministeren skrev under
i januar 2007. Komiteen vil videre vise til at leveranse
av treningsfly i 2016 betinger at Norge både oppdaterer Norges leveranseplan
i august 2011 og leverer en bestilling, en såkalt PPR (Participant
Procurement Request), innen utgangen av 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
en utsettelse av beslutningen om anskaffelse av treningsfly til
2012, vil innebære at tidligste tidspunkt for levering av treningsfly
vil være i 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
understreke at det som i regjeringens svar av 1. juni 2011 på komiteens spørsmål
nummer 1 fremstår som en teknisk justering for prisvekst, i realiteten
er en betydelig økning av kostnadsrammen for anskaffelsen. Uavhengig
av om prisendringer skyldes valutaendringer eller andre forhold,
er det like fullt en reell prisøkning, og burde av departementet eksplisitt
fremstilles som det for Stortinget. Flertallet har
også merket seg at anskaffelseskostnadene (P85), inkludert usikkerhetsavsetning,
er beregnet å kunne bli opp til 72 mrd. 2011-kroner.
Flertallet viser til at flyvåpenet
er en meget viktig del av Norges forsvar og at det er avgjørende
viktig å unngå en underfinansiering av forsvarsstrukturen. Flertallet anser
en fornyelse av Norges kampflykapasitet som et vitalt ledd i den
framtidige forsvarsstruktur. Det er derfor bekymringsfullt at utviklingen
av Lockheed Martins kampflyprosjekt F-35 er blitt flere år forsinket
og dyrere enn planlagt. Flertallet viser til de vesentlige
kostnadsøkninger og utfordringer for kampflyprosjektet som nylig
er kommet fram gjennom undersøkelser gjort av United States Government
Accountabiliy Office (GAO). Flertallet finner ikke
at de kritiske vurderinger som amerikanske myndigheter har anført,
er reflektert på en rimelig måte i den foreliggende investeringsproposisjonen.
Flertallet viser videre til den
åpne høringen med statsråd Grete Faremo 6. juni 2011, der det ble
redegjort for innkjøpet. Flertallet er av den oppfatning
at statsråden ikke i tilfredsstillende grad kunne svare på komiteens
spørsmål, og vil spesielt understreke at et oppdatert anslag for
levetidskostnader ikke ble forelagt komiteen. Den store nominelle
økningen i innkjøps- og anskaffelseskostnaden siden 2008 gjorde flertallet bekymret
for om de anslåtte levetidskostnadene fra 2008 fortsatt var gjeldende,
eller om også dette anslaget ville måtte justeres kraftig opp.
Flertallet mener at prosessen
rundt innkjøp av kampfly ikke har vært så åpen og tilgjengelig som
forutsatt. Dette er spesielt viktig fordi kampflyprosjektet samlet
sett representerer tidenes største investeringsprosjekt for Fastlands-Norge.
I lys av det store omfang av beslutningen både politisk og økonomisk,
mener flertallet at investeringsproposisjonen ikke
gir den grundige beslutningsinformasjon som man må forutsette i
en slik sak. Den mangelfulle informasjonen har ført til at komiteen
har sett seg nødt til å organisere en åpen høring samt sende en
lang rekke spørsmål i et forsøk på å få fram vesentlige faktaopplysninger
som burde vært tilgjengelig i proposisjonen fra regjeringen.
Flertallet finner det svært lite
tilfredsstillende at det verken i den foreliggende proposisjonen, gjennom
komiteens spørsmål til departementet, eller gjennom komiteens høring
om saken, er blitt gitt oppdaterte og tilfredsstillende beregninger
om svært sentrale spørsmål, herunder flyenes totale levetidskostnader
og implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur.
Flertallet finner likevel å måtte
ta til etterretning at departementet anfører stor risiko for at Luftforsvaret
ikke vil kunne opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne
for kampflyvåpenet dersom Stortingets samtykke ikke gis nå og bestilling,
dvs. Participant Procurement Request av fire treningsfly, gjøres
i høst. Ut fra departementets svar må flertallet legge
til grunn at Norge og andre partnerland ikke har mulighet til å
få levert treningsfly i løpet av 2016 dersom denne tidsplan ikke
følges. På denne bakgrunn vil flertallet støtte vedtak
om anskaffelse av de fire treningsflyene, selv om beslutningsgrunnlaget
langt fra er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kapittel
3.1.6 i proposisjonen og til svar fra forsvarsministeren på spørsmål
1 fra komiteen av 25. mai 2011 der det fremkommer at anskaffelseskostnadene
som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 36 (2008–2009) for å velge
F-35 i 2008, var beregnet til å være på om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner.
Med teknisk justering for prisvekst, endring i valutakurser og uten
neddiskontering, tilsvarer dette om lag 60 mrd. 2011-kroner, mens
anskaffelseskostnadene (P50) nå er beregnet til 61 mrd. 2011-kroner. Altså
er anskaffelseskostnadene økt med 1 mrd. kroner siden beregningene
i 2008.
Disse medlemmer viser til at
inkludert usikkerhetsavsetting (P85) er kostnadsrammen for totalanskaffelsen
beregnet til 72 mrd. 2011-kroner.
Disse medlemmer vil understreke
at pris var blant hovedkriteriene for valg av F-35 som Norges nye
kampfly. Disse medlemmer viser til at kostnadsbildet
regjeringen benyttet i St.prp. nr. 36 (2008–2009) vil ligge til
grunn for anskaffelsen, og at det må opereres med klare øvre kostnadsrammer
i kontraktsforhandlingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti minner om at nedvalget av flytype
bl.a. var basert på sterke anbefalinger om at F-35 var «best og
billigst». Når både regnestykker og regnemåter endres gjennom prosessen,
er det svært krevende for bevilgende myndighet å bedømme den kostnadsutvikling
som har funnet sted i prosjektet. Selv etter den åpne høringen og
gjentatte runder med spørsmål til statsråden, finner disse
medlemmer beslutningsgrunnlaget for Stortinget i denne saken
utilfredsstillende. Disse medlemmer vil minne om
statsrådens ansvar for å legge frem saker tilstrekkelig utredet
og underbygget, slik at Stortinget sikres et forsvarlig grunnlag
for sine beslutninger. Det har gjennom prosessen ikke vært mulig
for Stortinget å få noe tilfredsstillende svar på verken totalkostnader over
flyenes levetid eller implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur
av anskaffelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
gjennom hele anskaffelsesprosessen vært skeptiske til beslutningsgrunnlaget
for valget av nye kampfly, og viser til Fremskrittspartiets merknader
i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet fremmet
følgene forslag:
«St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret
sendes tilbake til regjeringen som bes om å presentere et langt
bedre, grundigere gjennomarbeidet og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag
for Stortinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hverandre
kostnadsmessig og militært.»
Spesielt har disse medlemmer stilt
en rekke spørsmål knyttet til kostnadsberegninger og tallgrunnlag. Disse
medlemmer merker seg nå at regjeringen ønsker å fremskynde
en tidliganskaffelse av fire treningsfly før kontraktsinngåelse
om kjøpet av F-35 er ferdig forhandlet og gitt tilslutning til av
Stortinget. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke
samsvarende med den av Stortinget vedtatte rekkefølge for kontraktsinngåelse
om kjøp av nye kampfly. Disse medlemmer registrerer regjeringens
argumentasjon for kjøp av fire treningsfly knyttet opp til innfasingen
av F-35, men finner det lite gunstig å inngå en slik avtale om kjøp
før det totale kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen er endelig
avklart. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
står fast på sine beregninger for anskaffelses- og driftskostnader, slik
de ble beregnet i 2008. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
ikke i samsvar med de vurderinger og beregninger som har fremkommet
gjennom undersøkelser gjort av United States Government Accounability
Office (GAO).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at departementet
også i denne saken har unnlatt å gi informasjon som burde vært gjort
tilgjengelig for Stortinget allerede i proposisjonen. Det vises til
at hele Prop. 110 S (2010–2011) er seks sider lang, mens omtalen
av treningsflyene kun opptar to sider. For et innkjøp som binder
oss i enda sterkere grad enn før til Fastlands-Norges største investering
noensinne, fremstår for disse medlemmer to sider
svært mangelfullt. Det var på denne bakgrunn at disse medlemmer tok
initiativ til en åpen høring med statsråden om anskaffelsen, som
ble avholdt 6. juni 2011. Det vises videre til at komiteen så seg
nødt til å stille departementet flere titalls spørsmål, både før
og etter høringen, for å tilegne seg helt grunnleggende informasjon
om anskaffelsen av treningsfly og om hovedanskaffelsen av kampfly. Spørsmålene
omhandlet blant annet pris, prisutvikling siden 2008, leveringstid,
status for JSF-prosjektet i USA og andre partnerland, mv. Dette er
informasjon som disse medlemmer mener burde være
tilgjengelig allerede i den foreliggende proposisjonen. Disse
medlemmer mener en slik saksbehandling fra departementets side
i en så viktig sak ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer legger
til grunn at departementet etter den kritikken som her fremkommer, leverer
grunnleggende og essensiell informasjon på en detaljert måte i kommende
proposisjoner. Dette gjelder spesielt proposisjonen om hovedanskaffelsen
av kampfly som er forventet i 2012.
Disse medlemmer mener det optimale
tidspunkt for vurdering av anskaffelse av treningsfly ville vært
våren 2012, da et oppdatert anslag for levetidskostnader og den
neste langtidsplanen for Forsvaret foreligger. Forsvarets neste
langtidsplan vil, som departementet selv understreker i sine svar
til komiteen, ha stor betydning for rammene for driften av kampflyene og
driften i resten av Forsvaret.
Disse medlemmer er av den mening
at Forsvarets utvikling de seneste årene har understreket behovet
for å se innkjøp av kampfly i sammenheng med sannsynlige driftskostnader og
sannsynlige økonomiske rammer for Forsvaret generelt. Den vedtatte
forsvarsstrukturen er fortsatt betydelig underfinansiert, og et
innkjøp av kampfly til en levetidskostnad på 145 mrd. 2008-kroner
eller mer, fordrer at man setter av tilstrekkelige midler til å
kunne utnytte investeringen fullt ut. Disse medlemmer forutsetter også
at drift av kampfly ikke skal gå ut over driften av den øvrige forsvarsstrukturen.
Det er derfor av stor viktighet å se kampflykjøpet i sammenheng
med neste langtidsplan, som Stortinget skal behandle våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), der det understrekes
at selv om innstillingen kun gir regjeringen fullmakt til å forhandle med
Lockheed Martin om kampflykjøp, innebærer innstillingen at reelt
valg av kampfly er tatt. Det vises videre til at Høyre i den samme innstillingen
gjorde det klart at selv om det var uoverensstemmelser rundt prisen
på de to alternativene som ble vurdert, var ikke pris utslagsgivende
for Høyre da bare ett av kampflyalternativene oppfylte norske fagmilitære
og operative krav. Disse medlemmer er fortsatt av
den klare oppfatning at F-35 er det rette fly for det norske Forsvaret.
Disse medlemmer viser også til
at Høyre i Innst. S. nr. 299 (2008–2009) understreket at prosessen
rundt innkjøp av kampfly hadde vært lukket og utilgjengelig, også
for Stortinget.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009),
der Høyres medlem skrev følgende:
«Dette medlem anser at de økonomiske konsekvensene
av anskaffelsen av kampfly, både i form av anskaffelses- og levetidskostnader,
nødvendiggjør at saken vurderes i perspektiv av inneværende og fremtidige
langtidsplaner for Forsvaret og de økonomiske forutsetningene for disse.
Uavhengig av selve anskaffelseskostnaden, som skal dekkes utenfor
rammen, vil dette medlem påpeke at driftskostnadene man kan forvente
ved en optimal drift av et nytt og moderne kampflyvåpen vil være
en betydelig utfordring innenfor dagens budsjettramme. Dette medlem
viser i den forbindelse særlig til flertallets merknader i Innst.
S. nr. 318 (2007–2008), og vil understreke at dette medlem anser
at den vedtatte forsvarsstrukturen allerede er underfinansiert med
de vedtatte budsjettrammer, og frykter at strukturen ikke vil kunne
realiseres med en operativ evne som forutsatt. Anskaffelsen av nye kampfly
aktualiserer etter dette medlems oppfatning derfor nødvendigheten
av en gjennomgang og styrking av forsvarsbudsjettets nødvendige utvikling
og størrelse.»
Disse medlemmer viser videre
til departementets svar på spørsmål nummer 5 fra komiteen av 6. juni
2011, der departementet skriver følgende:
«Totalt sett er det Forsvarsdepartementets vurdering
at kostnadsbildet, herunder de totale levetidskostnadene, ikke er
vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008,
både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.»
Disse medlemmer innehar ikke
samme utredningskapasitet som departementet, og må derfor legge
departementets vurdering til grunn. Disse medlemmer forutsetter
at kostnadsbildet ikke er vesentlig endret siden 2008.
Disse medlemmer viser videre
til departementets svar på spørsmål nummer 13 fra komiteen av 6. juni
2011, der departementet skriver følgende:
«Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire
treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveres i 2017.
F-16 vil med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det
vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med
i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet
til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16
og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde
en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholds
status på det tidspunktet.»
Disse medlemmer forutsetter at
departementets opplysninger er korrekte, og at treningsfly ikke
kan fremskaffes i 2016 med mindre Stortinget tar en avgjørelse i
denne saken i inneværende sesjon.
Disse medlemmer mener det ikke
vil være akseptabelt dersom en utsettelse vil kunne føre til at
man i en overgangsfase mellom F-16 og F-35 ikke vil klare å opprettholde
en tilfredsstillende beredskapsevne. Opplysningene departementet
har fremskaffet angående pris, overlapping mellom kampflysystemene
og konsekvenser for beredskapsevnen, er av disse medlemmer tillagt
avgjørende betydning. De er en betingelse for at disse medlemmer støtter
regjeringens forslag om innkjøp av treningsfly nå.
Komiteen er enig i
at det anskaffes fire treningsfly, innenfor en kostnadsramme på
4,8 mrd. kroner.
Komiteen viser til
at utvikling og integrering av Joint Strike Missile (JSM) til F-35
er en vesentlig del av Norges kampflyanskaffelse med tilhørende
system. Komiteen merker seg at trinn 2 i utvikling
av JSM innebærer en videreutvikling av missilet, slik at det tilfredsstiller kravet
til å bli integrert i F-35. Komiteen merker seg videre
at JSM fremstår som det eneste antioverflatevåpenmissilet som vil
kunne være tilgjengelig rundt 2020, som kan bæres innvendig i F-35,
og som oppfyller de kravene som er utarbeidet i F-35-programmmet. Komiteen vil også
understreke at JSM er en vesentlig komponent for å sikre Norge den
nødvendige industrielle verdiskaping i forbindelse med kampflykjøpet. Komiteen merker
seg for øvrig at regjeringen vurderer det som et realistisk mål å
få etablert et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen
av JSM etter trinn 2.
Komiteen støtter prosjektet om
utvikling av Joint Strike Missile, trinn 2, med en kostnadsramme
på 1 029 mill. kroner.
Komiteen er kjent
med at det såkalte Logistikkprosjektet er det tredje og siste store
prosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Komiteen har merket
seg at gjennomføringen av dette prosjektet overstiger den tidligere
vedtatte kostnadsrammen. Komiteen er enig i at en
av hensyn til å få et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret, ikke
kan avslutte prosjektet nå. Komiteen stiller seg
likevel kritisk til den omfattende kostnadsøkningen som har vært
i prosjektet.
Komiteen velger å støtte den
økte kostnadsrammen på totalt 786 mill. kroner for Logistikkprosjektet
i LOS-programmet.
Komiteen har ingen
merknader og tar disse informasjonssakene til etterretning.