Kapittel 2 Nye prosjekter for godkjenning (kap. 1710)

Komiteen er kjent med at Forsvaret ønsker å erstatte dagens seks stasjoner for grensevakten i Sør-Varanger med to større stasjoner som skal dekke hver sin del av den norsk-russiske grensen – en på Svanvik og en i nærheten av Storskog/Jarfjord.

Komiteen er kjent med at mye av bygningsmassen ved dagens seks grensestasjoner er gammel og til dels uhensiktsmessig, og at en ved å bygge to nye stasjoner får en moderne og langt mer hensiktsmessig bygningsmasse. Dette vil bidra til å effektivisere og forbedre grensevakten.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 268 mill. kroner.

Komiteen er videre kjent med at det er behov for større forlegningskapasitet som en følge av vedtaket om i størst mulig grad å samle fagmiljøene innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen.

Komiteen støtter derfor prosjektet for nye befalsforlegninger og fritidsmesse innenfor en kostnadsramme på 147 mill. kroner.

Kapittel 3 Nye prosjekter for godkjenning (kap. 1760)

Komiteen viser til kapittel 3 i proposisjonen, til svar fra forsvarsministeren på en rekke spørsmål fra komiteen og til den åpne komitéhøringen som ble gjennomført 6. juni 2011 med forsvarsminister Grete Faremo og seks høringsinstanser.

Komiteen forutsetter at det holdes sterkt fokus på kostnadsstyringen i et så stort og omfattende prosjekt som kampflyprosjektet, og ber om at regjeringen prioriterer dette frem til regjeringen våren 2012 vil legge frem et oppdatert og fullstendig beslutningsgrunnlag for kampflyanskaffelsen for Stortinget.

Komiteen registrerer at det er gjennomført endringer i det flernasjonale utviklingsprogrammet for F-35, noe som medfører forsinkelser i utviklingsfasen. Dette påvirker også det norske F-35-programmet. Som en følge av dette foreslås det å anskaffe fire F-35 treningsfly for leveranse i 2016 mens hovedleveransen av nye kampfly vil skje fra 2018.

Komiteen ser at anskaffelse av fire F-35 treningsfly i 2016 er med på å sikre en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell overgangsfase mellom F-16 og F-35, samtidig som de er med på å bidra til at Norge opprettholder en tilfredsstillende kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser som deltok i høringen 6. juni 2011 ga sin støtte til at det nå bør fattes vedtak om anskaffelse av fire F-35 treningsfly og om utvikling av Joint Strike Missile (JSM) trinn 2.

Komiteen viser videre til at flere av høringsinstansene mente at en burde bruke tiden fra vedtak foreligger om anskaffelse av treningsfly og utvikling av JSM trinn 2, og frem til endelig vedtak om hovedanskaffelse i 2012, til å få på plass flere kontrakter for norsk industri. Komiteen deler høringsinstansenes oppfatning om at industrielle leveranser for norsk industri er svært viktig, og vil nok en gang understreke betydningen av at den industrielle verdiskapingen i tilknytning til anskaffelse av nye kampfly med tilhørende system for Norge, må være i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.

Komiteen vil vise til at regjeringen etter en grundig vurdering mener at Norge må anskaffe treningsfly i tråd med den opprinnelige leveranseplan i 2016. Komiteen viser til at bestillingsprosessen som leder frem til leveranse av kampfly i 2016, er regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On MOU) som Norge ved forsvarsministeren skrev under i januar 2007. Komiteen vil videre vise til at leveranse av treningsfly i 2016 betinger at Norge både oppdaterer Norges leveranseplan i august 2011 og leverer en bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at en utsettelse av beslutningen om anskaffelse av treningsfly til 2012, vil innebære at tidligste tidspunkt for levering av treningsfly vil være i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det som i regjeringens svar av 1. juni 2011 på komiteens spørsmål nummer 1 fremstår som en teknisk justering for prisvekst, i realiteten er en betydelig økning av kostnadsrammen for anskaffelsen. Uavhengig av om prisendringer skyldes valutaendringer eller andre forhold, er det like fullt en reell prisøkning, og burde av departementet eksplisitt fremstilles som det for Stortinget. Flertallet har også merket seg at anskaffelseskostnadene (P85), inkludert usikkerhetsavsetning, er beregnet å kunne bli opp til 72 mrd. 2011-kroner.

Flertallet viser til at flyvåpenet er en meget viktig del av Norges forsvar og at det er avgjørende viktig å unngå en underfinansiering av forsvarsstrukturen. Flertallet anser en fornyelse av Norges kampflykapasitet som et vitalt ledd i den framtidige forsvarsstruktur. Det er derfor bekymringsfullt at utviklingen av Lockheed Martins kampflyprosjekt F-35 er blitt flere år forsinket og dyrere enn planlagt. Flertallet viser til de vesentlige kostnadsøkninger og utfordringer for kampflyprosjektet som nylig er kommet fram gjennom undersøkelser gjort av United States Government Accountabiliy Office (GAO). Flertallet finner ikke at de kritiske vurderinger som amerikanske myndigheter har anført, er reflektert på en rimelig måte i den foreliggende investeringsproposisjonen.

Flertallet viser videre til den åpne høringen med statsråd Grete Faremo 6. juni 2011, der det ble redegjort for innkjøpet. Flertallet er av den oppfatning at statsråden ikke i tilfredsstillende grad kunne svare på komiteens spørsmål, og vil spesielt understreke at et oppdatert anslag for levetidskostnader ikke ble forelagt komiteen. Den store nominelle økningen i innkjøps- og anskaffelseskostnaden siden 2008 gjorde flertallet bekymret for om de anslåtte levetidskostnadene fra 2008 fortsatt var gjeldende, eller om også dette anslaget ville måtte justeres kraftig opp.

Flertallet mener at prosessen rundt innkjøp av kampfly ikke har vært så åpen og tilgjengelig som forutsatt. Dette er spesielt viktig fordi kampflyprosjektet samlet sett representerer tidenes største investeringsprosjekt for Fastlands-Norge. I lys av det store omfang av beslutningen både politisk og økonomisk, mener flertallet at investeringsproposisjonen ikke gir den grundige beslutningsinformasjon som man må forutsette i en slik sak. Den mangelfulle informasjonen har ført til at komiteen har sett seg nødt til å organisere en åpen høring samt sende en lang rekke spørsmål i et forsøk på å få fram vesentlige faktaopplysninger som burde vært tilgjengelig i proposisjonen fra regjeringen.

Flertallet finner det svært lite tilfredsstillende at det verken i den foreliggende proposisjonen, gjennom komiteens spørsmål til departementet, eller gjennom komiteens høring om saken, er blitt gitt oppdaterte og tilfredsstillende beregninger om svært sentrale spørsmål, herunder flyenes totale levetidskostnader og implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur.

Flertallet finner likevel å måtte ta til etterretning at departementet anfører stor risiko for at Luftforsvaret ikke vil kunne opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne for kampflyvåpenet dersom Stortingets samtykke ikke gis nå og bestilling, dvs. Participant Procurement Request av fire treningsfly, gjøres i høst. Ut fra departementets svar må flertallet legge til grunn at Norge og andre partnerland ikke har mulighet til å få levert treningsfly i løpet av 2016 dersom denne tidsplan ikke følges. På denne bakgrunn vil flertallet støtte vedtak om anskaffelse av de fire treningsflyene, selv om beslutningsgrunnlaget langt fra er tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kapittel 3.1.6 i proposisjonen og til svar fra forsvarsministeren på spørsmål 1 fra komiteen av 25. mai 2011 der det fremkommer at anskaffelseskostnadene som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 36 (2008–2009) for å velge F-35 i 2008, var beregnet til å være på om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner. Med teknisk justering for prisvekst, endring i valutakurser og uten neddiskontering, tilsvarer dette om lag 60 mrd. 2011-kroner, mens anskaffelseskostnadene (P50) nå er beregnet til 61 mrd. 2011-kroner. Altså er anskaffelseskostnadene økt med 1 mrd. kroner siden beregningene i 2008.

Disse medlemmer viser til at inkludert usikkerhetsavsetting (P85) er kostnadsrammen for totalanskaffelsen beregnet til 72 mrd. 2011-kroner.

Disse medlemmer vil understreke at pris var blant hovedkriteriene for valg av F-35 som Norges nye kampfly. Disse medlemmer viser til at kostnadsbildet regjeringen benyttet i St.prp. nr. 36 (2008–2009) vil ligge til grunn for anskaffelsen, og at det må opereres med klare øvre kostnadsrammer i kontraktsforhandlingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti minner om at nedvalget av flytype bl.a. var basert på sterke anbefalinger om at F-35 var «best og billigst». Når både regnestykker og regnemåter endres gjennom prosessen, er det svært krevende for bevilgende myndighet å bedømme den kostnadsutvikling som har funnet sted i prosjektet. Selv etter den åpne høringen og gjentatte runder med spørsmål til statsråden, finner disse medlemmer beslutningsgrunnlaget for Stortinget i denne saken utilfredsstillende. Disse medlemmer vil minne om statsrådens ansvar for å legge frem saker tilstrekkelig utredet og underbygget, slik at Stortinget sikres et forsvarlig grunnlag for sine beslutninger. Det har gjennom prosessen ikke vært mulig for Stortinget å få noe tilfredsstillende svar på verken totalkostnader over flyenes levetid eller implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur av anskaffelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har gjennom hele anskaffelsesprosessen vært skeptiske til beslutningsgrunnlaget for valget av nye kampfly, og viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet fremmet følgene forslag:

«St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret sendes tilbake til regjeringen som bes om å presentere et langt bedre, grundigere gjennomarbeidet og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for Stortinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hverandre kostnadsmessig og militært.»

Spesielt har disse medlemmer stilt en rekke spørsmål knyttet til kostnadsberegninger og tallgrunnlag. Disse medlemmer merker seg nå at regjeringen ønsker å fremskynde en tidliganskaffelse av fire treningsfly før kontraktsinngåelse om kjøpet av F-35 er ferdig forhandlet og gitt tilslutning til av Stortinget. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke samsvarende med den av Stortinget vedtatte rekkefølge for kontraktsinngåelse om kjøp av nye kampfly. Disse medlemmer registrerer regjeringens argumentasjon for kjøp av fire treningsfly knyttet opp til innfasingen av F-35, men finner det lite gunstig å inngå en slik avtale om kjøp før det totale kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen er endelig avklart. Disse medlemmer merker seg at regjeringen står fast på sine beregninger for anskaffelses- og driftskostnader, slik de ble beregnet i 2008. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke i samsvar med de vurderinger og beregninger som har fremkommet gjennom undersøkelser gjort av United States Government Accounability Office (GAO).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at departementet også i denne saken har unnlatt å gi informasjon som burde vært gjort tilgjengelig for Stortinget allerede i proposisjonen. Det vises til at hele Prop. 110 S (2010–2011) er seks sider lang, mens omtalen av treningsflyene kun opptar to sider. For et innkjøp som binder oss i enda sterkere grad enn før til Fastlands-Norges største investering noensinne, fremstår for disse medlemmer to sider svært mangelfullt. Det var på denne bakgrunn at disse medlemmer tok initiativ til en åpen høring med statsråden om anskaffelsen, som ble avholdt 6. juni 2011. Det vises videre til at komiteen så seg nødt til å stille departementet flere titalls spørsmål, både før og etter høringen, for å tilegne seg helt grunnleggende informasjon om anskaffelsen av treningsfly og om hovedanskaffelsen av kampfly. Spørsmålene omhandlet blant annet pris, prisutvikling siden 2008, leveringstid, status for JSF-prosjektet i USA og andre partnerland, mv. Dette er informasjon som disse medlemmer mener burde være tilgjengelig allerede i den foreliggende proposisjonen. Disse medlemmer mener en slik saksbehandling fra departementets side i en så viktig sak ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer legger til grunn at departementet etter den kritikken som her fremkommer, leverer grunnleggende og essensiell informasjon på en detaljert måte i kommende proposisjoner. Dette gjelder spesielt proposisjonen om hovedanskaffelsen av kampfly som er forventet i 2012.

Disse medlemmer mener det optimale tidspunkt for vurdering av anskaffelse av treningsfly ville vært våren 2012, da et oppdatert anslag for levetidskostnader og den neste langtidsplanen for Forsvaret foreligger. Forsvarets neste langtidsplan vil, som departementet selv understreker i sine svar til komiteen, ha stor betydning for rammene for driften av kampflyene og driften i resten av Forsvaret.

Disse medlemmer er av den mening at Forsvarets utvikling de seneste årene har understreket behovet for å se innkjøp av kampfly i sammenheng med sannsynlige driftskostnader og sannsynlige økonomiske rammer for Forsvaret generelt. Den vedtatte forsvarsstrukturen er fortsatt betydelig underfinansiert, og et innkjøp av kampfly til en levetidskostnad på 145 mrd. 2008-kroner eller mer, fordrer at man setter av tilstrekkelige midler til å kunne utnytte investeringen fullt ut. Disse medlemmer forutsetter også at drift av kampfly ikke skal gå ut over driften av den øvrige forsvarsstrukturen. Det er derfor av stor viktighet å se kampflykjøpet i sammenheng med neste langtidsplan, som Stortinget skal behandle våren 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), der det understrekes at selv om innstillingen kun gir regjeringen fullmakt til å forhandle med Lockheed Martin om kampflykjøp, innebærer innstillingen at reelt valg av kampfly er tatt. Det vises videre til at Høyre i den samme innstillingen gjorde det klart at selv om det var uoverensstemmelser rundt prisen på de to alternativene som ble vurdert, var ikke pris utslagsgivende for Høyre da bare ett av kampflyalternativene oppfylte norske fagmilitære og operative krav. Disse medlemmer er fortsatt av den klare oppfatning at F-35 er det rette fly for det norske Forsvaret.

Disse medlemmer viser også til at Høyre i Innst. S. nr. 299 (2008–2009) understreket at prosessen rundt innkjøp av kampfly hadde vært lukket og utilgjengelig, også for Stortinget.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), der Høyres medlem skrev følgende:

«Dette medlem anser at de økonomiske konsekvensene av anskaffelsen av kampfly, både i form av anskaffelses- og levetidskostnader, nødvendiggjør at saken vurderes i perspektiv av inneværende og fremtidige langtidsplaner for Forsvaret og de økonomiske forutsetningene for disse. Uavhengig av selve anskaffelseskostnaden, som skal dekkes utenfor rammen, vil dette medlem påpeke at driftskostnadene man kan forvente ved en optimal drift av et nytt og moderne kampflyvåpen vil være en betydelig utfordring innenfor dagens budsjettramme. Dette medlem viser i den forbindelse særlig til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og vil understreke at dette medlem anser at den vedtatte forsvarsstrukturen allerede er underfinansiert med de vedtatte budsjettrammer, og frykter at strukturen ikke vil kunne realiseres med en operativ evne som forutsatt. Anskaffelsen av nye kampfly aktualiserer etter dette medlems oppfatning derfor nødvendigheten av en gjennomgang og styrking av forsvarsbudsjettets nødvendige utvikling og størrelse.»

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål nummer 5 fra komiteen av 6. juni 2011, der departementet skriver følgende:

«Totalt sett er det Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet, herunder de totale levetidskostnadene, ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.»

Disse medlemmer innehar ikke samme utredningskapasitet som departementet, og må derfor legge departementets vurdering til grunn. Disse medlemmer forutsetter at kostnadsbildet ikke er vesentlig endret siden 2008.

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål nummer 13 fra komiteen av 6. juni 2011, der departementet skriver følgende:

«Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveres i 2017. F-16 vil med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholds status på det tidspunktet.»

Disse medlemmer forutsetter at departementets opplysninger er korrekte, og at treningsfly ikke kan fremskaffes i 2016 med mindre Stortinget tar en avgjørelse i denne saken i inneværende sesjon.

Disse medlemmer mener det ikke vil være akseptabelt dersom en utsettelse vil kunne føre til at man i en overgangsfase mellom F-16 og F-35 ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne. Opplysningene departementet har fremskaffet angående pris, overlapping mellom kampflysystemene og konsekvenser for beredskapsevnen, er av disse medlemmer tillagt avgjørende betydning. De er en betingelse for at disse medlemmer støtter regjeringens forslag om innkjøp av treningsfly nå.

Komiteen er enig i at det anskaffes fire treningsfly, innenfor en kostnadsramme på 4,8 mrd. kroner.

Komiteen viser til at utvikling og integrering av Joint Strike Missile (JSM) til F-35 er en vesentlig del av Norges kampflyanskaffelse med tilhørende system. Komiteen merker seg at trinn 2 i utvikling av JSM innebærer en videreutvikling av missilet, slik at det tilfredsstiller kravet til å bli integrert i F-35. Komiteen merker seg videre at JSM fremstår som det eneste antioverflatevåpenmissilet som vil kunne være tilgjengelig rundt 2020, som kan bæres innvendig i F-35, og som oppfyller de kravene som er utarbeidet i F-35-programmmet. Komiteen vil også understreke at JSM er en vesentlig komponent for å sikre Norge den nødvendige industrielle verdiskaping i forbindelse med kampflykjøpet. Komiteen merker seg for øvrig at regjeringen vurderer det som et realistisk mål å få etablert et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen av JSM etter trinn 2.

Komiteen støtter prosjektet om utvikling av Joint Strike Missile, trinn 2, med en kostnadsramme på 1 029 mill. kroner.

Kapittel 4 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Komiteen er kjent med at det såkalte Logistikkprosjektet er det tredje og siste store prosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Komiteen har merket seg at gjennomføringen av dette prosjektet overstiger den tidligere vedtatte kostnadsrammen. Komiteen er enig i at en av hensyn til å få et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret, ikke kan avslutte prosjektet nå. Komiteen stiller seg likevel kritisk til den omfattende kostnadsøkningen som har vært i prosjektet.

Komiteen velger å støtte den økte kostnadsrammen på totalt 786 mill. kroner for Logistikkprosjektet i LOS-programmet.

Kapittel 5 Saker til informasjon

Komiteen har ingen merknader og tar disse informasjonssakene til etterretning.