Motorvogner som berre nyttar elektrisitet til framdrift
(elbilar), har i dag fritak for eingongsavgift. Dette følgjer av
Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i. Fritaket gjeld
ikkje bilar der ein kan lade batteriet av ein separat forbrenningsmotor
under kjøring.
I Stortingets vedtak om engangsavgift § 4 første ledd
er det gitt ei særlig lemping i avgifta for hybridbilar (bilar som
nyttar både elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekta av elektromotor og
batteri, samt effekten frå elektromotoren ikkje er med i berekningsgrunnlaget.
Ordninga gjeld i dag berre motorvogner som nyttar stempeldrevet
forbrenningsmotor i samvirke med elektrisk motor til framdrift.
Motorvogner som utelukkande nyttar elektromotoren til framdrift, mens
forbrenningsmotoren berre lader bateria, fell utanfor. Lempinga
for hybridbilar som kan ladast gjennom straumnettet, såkalla «plug-in» hybridar,
gjeld i dag berre når både elektromotor og forbrenningsmotor verkar
direkte på drivlinja, elles ikkje.
Avgrensinga i § 4 blei laga ut frå dei hybridbilane
som var på marknaden då regelen blei innført. Forskjellsbehandlinga
mellom hydridbilar der forbrenningsmotoren verkar direkte på drivlinja,
og dei kor forbrenningsmotoren bare nyttast som generator, var derfor
ikkje tilsikta. Departementet foreslår no å endre vedtaket § 4 slik
at kravet om at forbrenningsmotoren må vere til framdrift, blir
tatt ut. For å sikre teknologinøytralitet blir også kravet om at
forbrenningsmotoren må vere stempeldrevet tatt bort. Fritaket for
elbilar i vedtaket § 5 første ledd bokstav i anna punktum blir justert
tilsvarande.
Endringa inneber store lettingar i eingongsavgifta
for dei bilane det gjeld. Til dømes kan dei bilane som er venta
å komme på marknaden i 2011, få ei avgiftslette på opp mot 70 000
kroner. Total eingongsavgift for desse bilane kan då komme ned i
omkring 15 pst. av gjennomsnittleg eingongsavgift, noko som tilsvarar
15 000–20 000 kroner. Desse tala avheng av dei endelige spesifikasjonane
bilane får. Det er usikkert kor mange slike bilar det vil bli selt
i år. Dersom det til dømes blir selt 100 slike bilar i løpet av
dei to siste månadene av 2011, kan ein anslå at endringa gir eit
provenytap på 2 mill. kroner påløpt og 1 mill. kroner bokført i
2011. Dette utgjer 12 mill. kroner i heilårsverknad. Det er i anslaget antatt
at dei som kjøper desse bilane, ville kjøpt ein annan tilsvarande
bil dersom endringa ikkje vart gjennomført. Den framtidige utviklinga
i denne typen teknologi er usikker, til dømes når det gjeld utviklinga
i kostnader og priser. Provenytapet kan bli større over tid dersom
slike bilar får ein større del av marknaden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Flertallet viser til at utvidelsen
av definisjonen av hybridbiler som foreslås av regjeringen, vil
redusere engangsavgiften for enkelte nye bilmodeller som har både
elektrisk motor og motor drevet av fossil energi. Gjennom et sjablongfradrag
på vekt og fradrag for motoreffekten fra elmotoren kompenseres disse
bilene for ekstra vekt og to sett med motorer. Sammen med det generelle
CO2-elementet i engangsavgiften medfører dette en betydelig økonomisk
stimulans av biler som forurenser langt mindre enn gjennomsnittet.
Det er viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring
og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen
i framtidige avgifter. Flertallet viser til at regjeringen
i nasjonalbudsjettet for 2011 varslet en helhetlig gjennomgang av
avgiftene på både kjøretøy og drivstoff, og vil følgelig komme tilbake
til spørsmålet om avgiftsmessig behandling av de minst forurensende
bilene i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter
det som positivt at regjeringen foreslår lettelser i engangsavgiften
på nye plug-in hybridbiler. Disse medlemmer mener
imidlertid avgiftsreduksjonen er for liten og tror ikke den i tilstrekkelig
grad vil gi insentiver til å anskaffe slik bil. I dag reduseres
engangsavgiften for hybridbiler sjablongmessig ved at vektkomponenten
i engangsavgiften reduseres med 10 pst. for å kompensere for vekten
av batteri og elektrisk motor. Disse medlemmer foreslår
å øke denne sjablongreduksjonen til 50 pst. for plug-in hybridbiler
og 30 pst. for andre hybridbiler. Reduksjonen foreslås differensiert ettersom
plug-in hybridbiler har tyngre batteripakke og elmotorvekt. Disse
medlemmer er klar over at reduksjonssatsene ikke korrekt
reflekterer vekten av batteri og elektrisk motor, men disse
medlemmer anser dette som en praktisk tilnærming for å redusere
engangsavgiften for slike biler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I Stortingets vedtak 25. november 2010 om særavgifter
til statskassen for budsjetterminen 2011 Om avgift på motorvogner
mv. I. Engangsavgift (kap. 5536 post 71) gjøres følgende endring:
§ 4 første ledd nytt annet punktum ledd skal lyde:
Sjablongmessig reduksjon i avgiften for elektromotor
og batteripakke settes til 50 pst. for plug-in hybridbiler og 30
pst. for øvrige hybridbiler.»
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i kapittel 19 i denne innstillingen under budsjettkapittel kap.
5536 post 71.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er glade for at regjeringen følger
opp det påtrykk som er kommet bl.a. gjennom skriftlig spørsmål fra
representanten Kambe i Dokument 15:1234 (2010–2011). Disse
medlemmer ser imidlertid på de foreslåtte regelendringene
som et foreløpig tiltak for å bøte på at avgiftsreglene ikke holder
tritt med den teknologiske utviklingen. Disse medlemmer har
merket seg at vektkomponenten i avgiftssystemet, som allerede gjør
viktig sikkerhetsutstyr urimelig dyrt, også er til hinder for salg
av minimumsutslippsbiler. Disse medlemmer ser frem
til en helhetlig gjennomgang av avgiftssystemet for kjøretøy og
drivstoff i forbindelse med statsbudsjettet 2012, og ber regjeringen
særlig se på om det er hensiktsmessig å opprettholde vektkomponenten
i et fremtidsrettet avgiftssystem.