Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 854
post 21 med 8 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 854 post
60.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det er bevilget 240 mill. kroner på posten i saldert
budsjett til en øremerket satsing på det kommunale barnevernet.
Midlene fordeles til kommunene etter søknadsbehandling hos Fylkesmannen.
I forbindelse med satsingen påløper det utgifter til administrasjon
hos fylkesmennene og i BLD, og disse midlene foreslås flyttet til kap.
854 post 21. Midlene til administrasjon utgjør vel tre prosent av
satsingen. Forslaget innebærer at midlene til administrasjon plasseres på
relevant budsjettpost og påvirker ikke bruken av disse.
Det foreslås å redusere bevilgningen på kap.
854 post 60 med 8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap.
854 post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det fortsatt er store utfordringer
for barnevernet. Disse medlemmer viser til kommunenes
rapportering på barnevernsområdet for 2010 hvor det blant annet fremkommer
at antallet bekymringsmeldinger til barnevernet økte med om lag
10 pst. i 2010, om lag 10 pst. mangler tilsynsfører og at kravene
om antall tilsynsbesøk for barn i fosterhjem bare blir oppfylt for
61 pst. Det er videre store fylkesvise forskjeller når det gjelder
henleggelser av meldinger, fristoversittinger og mangelfullt tilsyn. Disse
medlemmer mener det finnes mange gode svar og forslag til
tiltak som vil løse flere av de utfordringene vi ser i barnevernssektoren
i dag. Disse medlemmer stiller seg undrende til at
regjeringen ikke legger opp til å iverksette flere, eller styrke
eksisterende, tiltak for å bedre situasjonen i barnevernet. Disse medlemmer viser
til at barns menneskerettigheter brytes i Norge i dag, og at barn
som ikke får de oppvekstbetingelsene de fortjener og har krav på
ikke har tid til å vente på gode intensjoner og stortingsmeldinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det fortsatt er store
behov for økte ressurser, økt kapasitet og økt kompetanse i det
kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser til
at kommunenes rapportering viser at det i 2010 var en fortsatt stor
økning i antall bekymringsmeldinger og undersøkelsessaker i det
kommunale barnevernet. Ifølge rapporteringen er det ansatt flere
i det kommunale barnevernet, men økningen i stillinger er mindre
enn økningen i saksmengden. Det er fortsatt store forskjeller mellom
fylkene, både når det gjelder saksmengde, kapasitet, kompetanse
og fristbrudd.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for å sikre
full dekning i alle ledd, og viser i denne sammenheng til forslag
fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:21 S (2009–2010) om en opptrappingsplan
for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017, en
plan som blant annet også må sikre nok behandlingskapasitet i det
kommunale barnevernet.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner
til en styrking av det kommunale barnevernet. Disse medlemmer viser
til at 93 pst. av alle kommuner/bydeler har søkt om stillinger.
I øremerkingen ble det også satt av penger til kompetanseløft for
ansatte i det kommunale barnevernet. Flere kommuner har søkt og
fått innvilget midler til å øke kompetansen. 81 pst. av kommunene
har fått tilsagn om stillinger eller midler til kompetanse. 81 pst.
av landets kommuner har altså fått styrket sin barneverntjeneste,
enten med flere ansatte eller med økt kompetanse på andre måter. Disse
medlemmer viser til at kommunene i utgangspunktet søkte
om 674 stillinger. Nå er 400 nye stillinger fordelt. Dette gir en
økning i antall ansatte på om lag 12 pst. dersom alle stillingene
besettes. Disse medlemmer vil understreke at Kristelig Folkeparti
mener øremerkingen av disse midlene er et svært viktig tiltak og
et skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at 240 mill. kroner ikke var nok til å dekke behovet, og
understreke at Kristelig Folkeparti forventer at regjeringen foreslår
videreføring og opptrapping av de øremerkede midlene til det kommunale
barnevernet i 2012. Disse medlemmer vil påpeke at
regjeringen kunne varslet en slik videreføring og opptrapping allerede
i kommuneproposisjonen for 2012, og på den måten unngått fortsatt
usikkerhet for kommuner som ønsker å planlegge opptrapping av barnevernsinnsatsen
i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen må flytte 8 mill. kroner fra kommunalt barnevern
over til kap. 854 post 21 som følge av økte administrasjonskostnader. Disse
medlemmer vil minne om merknader fra Fremskrittspartiet
under behandlingen av statsbudsjettet for 2011, og ser at partiets
skepsis mot modellen for støtte som regjeringen la opp til var berettiget
nå som byråkratiet krever millionbevilgning på bekostning av førstelinjen
i barnevernet. Disse medlemmer er kritiske til denne
utviklingen, og ønsker av hensyn til barn og familier å opprettholde
sin opprinnelige bevilgning til det kommunale barnevernet for å
sikre en best mulig førstelinje over hele landet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for å styrke det kommunale
barnevernet i Aust-Agder, i lys av fylkets store sosiale utfordringer. Dette
medlem foreslår å øke bevilgningen til dette formålet med
3 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | |
| 60 | Kommunalt barnevern, nedsettes med | 5 000 000 |
| | fra kr 240 000 000
til kr 235 000 000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
deltakelse i sosiale og aktiviserende fritidsaktiviteter gir økt
livskvalitet og glede for de fleste barn og unge. Det er ikke heldig
at barn og unge ikke gis anledning til slik deltakelse på grunn
av dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at det frivillige
organisasjonsliv har gode tilbud, men at det er avhengig av kontingentinntekter for
å kunne drive sitt arbeid. Høyre ønsker derfor å innføre en tilskuddsordning
hvor de familier som ikke evner å betale for egne barns deltakelse i
aktiviteter i regi av de frivillige organisasjonene, skal få mulighet
til å få dekket denne kostnaden.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | |
| 73 | (Ny) Støtte til kontingentbetaling til deltakelse i fritidsaktiviteter, bevilges
med | 10 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at altfor mange barn og unge må vente
på fosterhjemsplass. Dette medlem vil i denne sammenheng
vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold
om full fosterhjemsdekning innen 2013, Dokument 8:39 S (2010–2011),
jf. Innst. 312 S (2010–2011). Dette medlem vil understreke
behovet for kraftig økt innsats for å få rekruttert nok fosterhjem
slik at ingen barn skal oppleve ytterligere belastninger i en allerede
vanskelig situasjon. Dette medlem foreslår at det
bevilges ytterligere 20 mill. kroner til rekruttering av fosterhjem.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne- og
ungdomsvernet | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan
nyttes under post 21, forhøyes med | 20 000 000 |
| | fra kr 25 737 000
til kr 45 737 000» | |