Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sonja Edvardsen, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Anita Orlund, Hadia
Tajik og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord
Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og
Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra
Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, fung.
leder Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til meldingens kapittel 6 Det statlige støtteapparatet – spesialpedagogisk
kompetanse for hele landet. Komitémerknadene i denne innstillingen
gjelder bare dette kapitlet. For merknader om meldingen som helhet,
unntatt kapittel 6, viser komiteen til en senere
innstilling som kommer til behandling i Stortinget høsten 2011.
Komiteen understreker
at en viktig forutsetning for å lykkes med å oppfylle alle elevers
rett til opplæring, og rett til et likeverdig tilbud på nærskolen,
er at elever med særlige behov kan få ekstra støtte fra PP-tjenesten
og fra Statped. Statped skal bistå skolen, PP-tjenesten eller kommunen/fylkeskommunen
til å bygge opp nødvendig kompetanse og utgjør en svært viktig støttespiller
for elever med særlige behov, for kommuner og fylker, for skoler
og foreldre.
Komiteen viser til at Statped
i 2011 har en budsjettbevilgning på over 700 mill. kroner over statsbudsjettet,
og nærmere 1 000 ansatte. Komiteen støtter mål og
tiltak i Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, kap. 6.
som skal sikre en bedre utnytting av ressursene slik at hele landet
kan dekkes på en bedre måte av Statpeds tjenester. Komiteen ser
det som viktig at kommuner/fylkeskommuner, skoler og elever kan
få likeverdig tilgang til god støtte fra Statped, og ser behov for
en omorganisering av Statped for bedre ressursutnytting og for bedre tilgjengelig
støtte over hele landet.
Komiteen viser til at det er
historiske grunner til at kompetansesentrene i Statped har fått
den arbeidsdelingen og organiseringen de har i dag. Dagens struktur
svarer i stor grad til noen av de tidligere statlige spesialskolene
som ble avviklet mellom 1960-tallet og 2000-tallet. Etter at noen av
de statlige spesialskolene ble omdannet til kompetansesentre, har
det vært viktig å ivareta den spisskompetansen som skolene har hatt,
og etablere et system for kompetansestøtte til kommuner og fylkeskommuner
som nå i all hovedsak gir tilbud til elever med særlige behov i ordinære
nærskoler.
Komiteen har merket seg at departementet
har tre overordnede mål med omorganiseringen av Statped:
å gjøre Statped til
en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter til kommuner og fylker
å sørge for at Statped har spisskompetanse
innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidrar til kunnskaps-
og kompetansespredning
at Statped samarbeider med universiteter
og høyskoler om ivaretakelse av kunnskapsbehov i opplæringssektoren
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i meldingen er påpekt at det er et mål å ha en
inkluderende skole, og at Statped har en viktig rolle i å få til
dette. Da er det avgjørende at Statped har god kompetanse på inkluderende
metodikk, slik at de kan gi veiledning og råd til skoler som trenger
det for å kunne gi elever undervisning på nærskolen og i fellesskap
med sine jevnaldrende.
Komiteen viser til
at Statped skal gi støtte til kommuner og fylkeskommuner i deres
arbeid med barn, unge og voksne med særskilte behov. Komiteen mener
at det er viktig at oppgavefordelingen mellom kommunal og fylkeskommunal
PP-tjeneste og Statped er klar, og at det er en godt fungerende
tiltakskjede for å gi elever med særlige behov den støtten de trenger
i opplæringen.
Komiteen vil framheve at det
er behov for å sikre høy kvalitet på PP-tjenestens tilbud.
Komiteen mener at en utvidelse
av mandatene til Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen,
Nasjonalt senter for lesing og leseforskning og Nasjonalt senter
for flerkulturell opplæring (NAFO) til også å omfatte PP-tjenesten
som målgruppe, er et viktig bidrag i så måte.
Komiteen legger til grunn at
departementet fortløpende vil følge PP-tjenestens behov for even-tuelle
ytterligere kompetansehevingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
omorganiseringen av Statped samtidig innebærer en ny arbeidsdeling
mellom Statped og PP-tjenesten. En av konsekvensene er at kompetansen
i PP-tjenesten må rustes opp for å kunne ivareta de mest vanlige typer
lærevansker. Dette er også viktig for å kunne realisere visjonen
om tidlig innsats og sikre at elever som sliter med ulike lærevansker, kan
få hjelp på et tidligere tidspunkt.
Komiteen viser til
at meldingen har tiltak langs hele tiltakskjeden som skal bidra
til at elever får en god opplæring, at ressursene brukes riktig
og slik at tiltakene gir gode resultater for elevene. Komiteen vil
komme tilbake til dette når de øvrige kapitlene i meldingen skal
behandles i en senere innstilling.
Komiteen viser til
Innst. 12 S (2010–2011) hvor et flertall støttet at Statpeds virksomheter skal
organiseres i flerfaglige regionsentre. Formålet med regionalisering
er blant annet at fordelingen av kompetanse mellom regionene på en
rekke områder skal bli mindre skjev. Tjenestene fra Statped skal
være koordinerte, helhetlige, synlige, tilgjengelige og flerfaglige,
og tjenestene skal være like tilgjengelige for alle kommuner og
fylkeskommuner over hele landet.
Komiteen viser til at departementet
ønsker at det skal etableres en sentral ledelse for Statped, underlagt
Utdanningsdirektoratet. Komiteen mener dette vil
bidra til å sikre en god nasjonal koordinering av de oppgavene som
må løses på nasjonalt nivå knyttet til spisskompetanse på områder
som er for små og avgrenset til å kunne dekkes i alle regioner.
Komiteen viser til at flerfaglighet
og tilgjengelighet er nøkkelord i den nye organiseringen. Målet
med omorganiseringen av Statped vil være å bygge opp flerfaglig
kompetanse i alle regioner innenfor de områdene som er nevnt i meldingen. Komiteen legger
også vekt på betydningen av kompetanseutvikling og kompetansespredning
for de ansatte i Statped.
Komiteen viser til at samisk
spesialpedagogisk støtte får en landsdekkende oppgave forankret
i Statped Nord. Dette mener komiteen er positivt.
En slik organisering kan også være hensiktsmessig på andre områder,
for eksempel når det gjelder ASK (fagområdet for alternativ og supplerende
kommunikasjon).
Komiteen har merket
seg at enkelte miljøer har uttrykt bekymring for at høyt spesialiserte
fagkompetansemiljøer vil forvitre under en modell hvor en har sterkere
regionalisering. Komiteen viser til at dette er drøftet
i meldingen, hvor blant annet følgende sies:
«Enkelte fagmiljøer er imidlertid så små at det er urealistisk
at fire regionsentre skal bygge opp spisskompetanse og robuste fagmiljøer
på disse områdene. Ansvaret for noen smale fagområder vil derfor
først og fremst være lagt til et regionsenter som har landsdekkende
oppgaver på disse områdene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingens forslag om at det skal opprettes fire regioner.
Flertallet kjenner til at det
i mange av høringsuttalelsene er pekt på at Statped Sørøst vil bli svært
stor, og viser til at dette er noe departementet har vurdert og
drøftet i meldingen. Flertallet viser til at det
vil bli et avdelingskontor i Kristiansand, og viser til at det fortsatt
vil bli lagt til rette for fagmiljøer i Holmestrand og Gjøvik.
Flertallet viser til at det er
gjort en helhetsvurdering som hensyntar både behovet for spisskompetanse
og bredde, at det gir fordeler å ha samme inndeling som helseforetakene,
og et godt grunnlag for samarbeid med UH-sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
høringsuttalelser påpeker at den foreslåtte region Sørøst vil bli
svært stor og at det derfor burde etableres to sentre i denne regionen,
noe departementet også viser til i meldingen. Statped Sørøst vil
betjene 2,5 millioner mennesker fra Hedmark i nord til Vest-Agder
i sør. Disse medlemmer konstaterer at den foreslåtte
nye storregionen, Statped sørøst, vil måtte forholde seg til et
meget stort antall kommuner og at dette vil medføre at kommunenes
tilgjengelighet til spesialisert kompetanse hos Statped sørøst vil
bli dårligere enn i andre deler av landet.
Departementet viser til at region Sør ikke vil
ha spisskompetanse innenfor den bredden som er nødvendig for et
flerfaglig senter. Disse medlemmer viser til at region
Sør har sterke fagmiljøer knyttet til universitetet, PP-tjenesten
og tilgrensende tjenester som det kan rekrutteres fra i arbeidet
med å bygge opp et flerfaglig senter, og slik stiller likt med flere
av de andre foreslåtte regionene. Disse medlemmer mener
det vil være svært vanskelig å ivareta alle behovene i én stor region
Sørøst og ønsker å beholde de to regionene Sør og Øst slik de er
i dag.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen organisere Statped
i fem regioner; Nord, Midt, Vest, Sør og Øst, for å sikre god tilgjengelighet
til Statpeds tjenester i hele landet.»
Disse medlemmer forutsetter at
regionaliseringen av Statped skjer på en slik måte at verdifulle
spisskompetansemiljøer ikke brytes opp og går tapt. Om dette blir
resultatet, vil konsekvensen for brukerne bli et opplæringstilbud
av dårligere kvalitet enn i dag. En slik utvikling er etter disse
medlemmers oppfatning helt uakseptabel. Realiteten er at
det er behov for å styrke den spesialpedagogiske kompetansen på
de fleste områder for at flere unge og voksne med hjelpebehov skal
kunne få den hjelpen de trenger når de trenger den. Omorganiseringen
av Statped må derfor sikre og videreutvikle kritisk kompetanse blant
de ansatte slik at brukerne i fremtiden sikres tjenester av høy
kvalitet. Det er disse medlemmers holdning at departementet
på fagområder hvor tilgangen på kompetanse er begrenset, om nødvendig
må fravike prinsippet om oppbygging av samme kompetanse i samtlige
regioner. For å oppnå kvalitet må fagmiljøene ha en viss størrelse
som basis for faglig videreutvikling og for å minske sårbarheten
i tjenester brukerne er svært avhengige av.
Komiteen viser til
at spisskompetansen om blinde og sterkt svaksyntes læring i dag
er konsentrert på to av Statpeds sentre. Disse kompetansemiljøene
er så små at selv en oppdeling fra to til fire ville svekke muligheten
for faglig utvikling. Enkelte disipliner innen blindes læring er
så spisskompetente at bare en eller to personer i Norge besitter
kompetansen. Etablert forskningssamarbeid med lokale høyere utdanningsinstitusjoner
ville også kunne bli vanskeligere dersom miljøene skulle fragmenteres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
små brukergrupper er bekymret for at en omorganisering iverksettes før
det har vært en grundig prosess med å sikre at spisskompetansen
også på de marginale gruppenes behov blir ivaretatt. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge til rette for reell
brukermedvirkning i prosessene som skal føres fram mot iverksetting
av omorganiseringen. Brukerne kjenner behovet best og har kompetanse
og kunnskap som vil være nyttig i prosessen. Disse medlemmer mener
også at et økt fokus på brukermedvirkning vil være viktig i det
nye Statped, ved for eksempel brukerråd ved regionsentrene.
Disse medlemmer legger til grunn
at de små kompetansemiljøene ikke bør splittes opp.
Disse medlemmer mener det også
bør vurderes særskilt nasjonal finansiering for å sikre de kompetansemiljøene
som jobber med de minste brukergruppene.
Komiteen viser til
at opplæringsbehovet for gruppen ervervet hjerneskade kan omfatte
alt fra stimulering i akuttfasen, via gjenopptrening av svekkede
funksjoner og ny læring til utvikling av kompenserende strategier
for tapte funksjoner. Rehabilitering er et nøkkelord for tilbud
til denne gruppen. Komiteen har merket seg viktigheten
av spisskompetansen som eksisterer på området til ervervet hjerneskade. Komiteen mener
at fagmiljøet på ervervet hjerneskade må videreføres. I tillegg
vil det være viktig at de ulike regionene i Statped samarbeider
og deler kompetanse på de ulike fagområdene. På den måten kan spisskompetansen
på de enkelte fagområdene ivaretas og utvikles innenfor den flerfaglige
regionstrukturen.
Komiteen vil rette oppmerksomheten
mot at personer med ervervet hjerneskade er en sammensatt gruppe,
som også omfatter barn og unge med ulike grader av hjerneskade som
følge av kreft, trafikk-ulykker, vold o.l. Komiteen erkjenner
at disse personene kan ha ulike opplæringsbehov som det er samfunnets
ansvar å ivareta. Komiteen har merket seg statsrådens svar
til komiteen av 18. mai 2011 der det sies at Statped, sitat: «…skal
bistå med utgangspunkt i den enkeltes behov». I svaret heter det
videre at kompetansen på dette feltet er varierende i Statped, at
Statped selv skal få avgjøre om kompetansen skal spres eller konsentreres,
men at kommuner og fylker uansett skal betjenes av sitt regionsenter,
uavhengig av hvor spisskompetansen i Statped ligger. Komiteen mener
også denne gruppen har et selvsagt krav på et godt opplæringstilbud.
Departementet må bidra til en organisering av kompetansen i Statped
knyttet til ervervet hjerneskade, som kan gi grunnlag for forsterkede
fagmiljøer med evne til å utvikle seg videre.
Komiteen viser til
at Lillegården kompetansesenter og Senter for adferdsforskning skal drives
videre i en ny konstruksjon etter omorganiseringen av Statped, og
at disse skal slås sammen til et nytt senter for læringsmiljø. Dette vil
bli et viktig fagmiljø for å støtte opp om arbeidet med å skape
gode læringsmiljøer som grunnlag for en inkluderende skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at norsk
skole har en utfordring knyttet til atferdsproblemer og den uro dette
ofte fører med seg. Etableringen av et nytt senter for læringsmiljø
og atferdsforskning er et viktig tiltak for økt kunnskap om hvordan
en kan skape et mer positivt læringsmiljø slik at flere elever kan
greie å konsentrere seg og forbedre sitt læringsutbytte.
Komiteen mener det
er viktig at foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne, har kunnskap
nok til å følge opp barnas og elevenes utvikling og læring. Komiteen merker
seg ønsket om å styrke tilbudet slik at Statped kan tilby flere
foreldre kurs og opplæring, og mener at dette må sikres i den nye
organiseringen.
Komiteen viser til
at mens øvrige statlige spesialskoler er avviklet, eksisterer det
statlige grunnskoler for hørselshemmede elever ved Møller i Trondheim,
Nedre Gausen i Holmestrand, Skådalen i Oslo og Hunstad i Bergen. En
svært liten og synkende andel av hørselshemmede elever i Norge,
går ved disse skolene. I løpet av de siste seks årene har elevtallet
blitt halvert, og det er i dag mellom 14 og 21 elever ved skolene,
hvorav de fleste på ungdomstrinnet. Uten at tilbudet legges om,
vil de fleste av disse skolene trolig stå uten elever om få år eller
ha så få elever at det vil være vanskelig å opprettholde et forsvarlig
faglig og sosialt tilbud. Departementet foreslår derfor å avvikle
de statlige tilbudene i Holmestand, Oslo og Bergen, mens skolen
i Trondheim vil bli opprettholdt for å sikre tegnspråkkompetanse,
utvikling av læremidler for hørselshemmede og for norsk tegnordbok.
De fleste hørselshemmede elever går på sin nærskole,
eller ved et eget kommunalt eller interkommunalt tilbud. Om lag
230 elever mottar i tillegg deltidsopplæring i Statped. En rekke kommuner
har etablert kommunale hørselstilbud med gjesteelever fra andre
kommuner. Slike tilbud finnes i dag i Oslo, Tønsberg, Porsgrunn, Tromsø
og Stavanger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter departementet i å ville dreie ressursene over til mer og
bedre tilbud om deltidsopplæring.
Komiteen har merket
seg at Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med Bergen kommune om
etablering av et kommunalt hørselstilbud, slik at elevene som har
hatt tilhørighet ved Hunstad skole, vil få et godt tilbud når Hunstad
legges ned (jf. også brev til komiteen fra Kunnskapsdepartementet
v/statsråden 31. mai 2011 om intensjonsavtale om overføring av skoledriften
ved Hunstad skole fra Statped Vest til Bergen kommune).
Komiteen har fått en rekke henvendelser
fra foreldre ved Hunstad skole, samt representanter for de ansatte,
som ønsker at staten fortsatt skal gi et tilbud til hørselshemmede
elever som er hjemmehørende i Bergen og nærliggende kommuner.
Komiteen viser til at en forutsetning
for avvikling av Hunstad skole har vært at staten og kommunen i
fellesskap kommer til enighet om hva som skal til for å skape en
god overgang fra et statlig til et kommunalt, samlet skoletilbud
for tegnspråklige elever. I denne sammenheng er det blant annet
viktig med kompetanseoverføring fra Statped Vest til Bergen kommune
slik at elevene kan få et like godt tilbud som de i dag får ved Hunstad.
Komiteen viser til den politiske
intensjonsavtalen som er fremforhandlet mellom Kunnskapsdepartementet
og Bergen kommune, som skal ivareta dette.
Komiteen viser til at grunnskoleopplæring
er et kommunalt ansvar i Norge, og at staten bare unntaksvis bør
drive grunnskoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det kommunale nivået sitter med den helhetlige kompetansen
som skal til for å gi et godt grunnskoletilbud, samtidig som kommunene
og fylkeskommunene vil motta faglig støtte fra Statped når det er
ønskelig.
Flertallet viser til at intensjonen
med avviklingen av statlig heltidstilbud til hørselshemmede er at
ressursene skal opprettholdes og settes inn i et bedre tilbud om
deltidsopplæring, foreldreopplæring og veiledning til skoler og
kommuner med hørselshemmede elever. Flertallet legger særlig
vekt på at Statped må bidra til deltidsopplæring tilpasset ulike
behov.
Det er behov for sterkere og bedre statlig støtte for
at det lokalt kan gis gode skoletilbud til barn med hørselshemmede
elever, og flertallet har merket seg at meldingen
legger opp til at denne støtten skal trappes opp. Kompetanse på
hørselsområdet skal bygges opp i alle Statped-regioner, mens kompetansen
på hørselsområdet i dag først og fremst har vært lokalisert til
Bergen og Trondheim.
Komiteen understreker
betydningen av at skoledriften ved Møller-Trøndelag kompetansesenter
opprettholdes. Dette kompetansemiljøet vil ha et særlig ansvar for
læremidler, og vil ha nytte av at det gis et tilbud til heltidselever
i kombinasjon med kompetansesenterfunksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at de
mest berørte høringsinstansene har motsatt seg nedleggelse av de
statlige døveskolene med heltidstilbud til elevene fordi det ikke
er sannsynliggjort at elevene vil kunne få et like godt opplæringstilbud
i sine respektive hjemkommuner. Disse medlemmer støtter
dette og mener det pr. i dag ikke er forsvarlig å beslutte avvikling
av statlige heltidstilbud til hørselshemmede.
Disse medlemmer ber regjeringen
ha respekt for og lytte til foreldre som mener det fortsatt må være
mulig å velge et statlig heldags skoletilbud med høyspesialisert
kompetanse på hørselshemmede, når det synes åpenbart at den kommunale skolen
mange steder ikke vil ha forutsetning for å stille opp med nok spesialpedagogisk
kompetanse og gi eleven et fullgodt skoletilbud. I en slik situasjon
opplever foreldrene ikke deltidsopplæring som et reelt, tilstrekkelig
og forsvarlig alternativ til dagens statlige heltidstilbud.
Disse medlemmer mener likevel
det er viktig at alle Statped-regioner har som målsetting å bygge
opp nødvendig kompetanse på hørselsområdet. Regionene må være i
stand til å kunne veilede og følge opp kommuner som har forutsetning
for å kunne tilby hørselshemmede elever og foreldre som ønsker det,
et skoletilbud i nærmiljøet.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er få kommuner som vil ha hørselshemmede barn i grunnskolen.
Kompetansen som bygges opp rundt et barn, vil forsvinne når dette
barnet er ferdig med grunnskolen, da det er sannsynlig at det vil
ta tid før kommunen vil ha et nytt døvt barn i skolen. Kompetansen
i undervisning i tospråklighet, tegnspråk og annen spesialpedagogikk
i forhold til døve barn er ikke noe som enkelt bygges opp når det
kommer et barn, men må vedlikeholdes og utvikles selv når det ikke
er døve elever. Disse medlemmer mener at egne grunnskoler
for døve barn sikrer at det pedagogiske tilbudet vedlikeholdes og
utvikles, og at disse skolene er viktige for å sikre døve barn et
godt tilbud på egne skoler og i hjemkommunen. Skolene er også viktig
for barna sosialt sett da de gir en arena hvor barna kan være seg
selv og kommunisere fritt med både andre barn og voksne. Dette behovet
øker etter hvert som barna blir eldre, når samtaler blir en større
del av samspillet med jevnaldrende. Disse medlemmer mener
derfor de nasjonale døveskolene ikke bør nedlegges, men opprettholdes
slik de er i dag. Det er svært betenkelig at skolene skal legges ned
før kompetansen og systemet som skal ta dem imot, er klart. Dette
vil sette disse barna i en vanskelig situasjon.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen inntil videre unngå nedleggelse
av statlige grunnskoler på hørselsfeltet for å kunne sikre og opprettholde
et kvalitativt godt opplæringstilbud til barn og unge, uavhengig
av bosted.»
Komiteen har merket
seg at regjeringen vil videreføre det statlige skoletilbudet til
døvblinde som er lokalisert på Skådalen i Oslo. Det legges samtidig
opp til å øke Statpeds innsats knyttet til veiledning og støtte
slik at også døvblinde elever kan få et kvalitativt godt tilbud
ved sin lokale skole. Opplærings-situa-sjonen for personer som er
døvblindfødte, er spesiell og krever særlige ressurser og kompetanse.
Dette gjør det rimelig at det skal finnes et statlig skoletilbud
til disse elevene. Komiteen har merket seg at Helsedepartementet
har utredet det framtidige tilbudet som helsemyndighetene har ansvar
for når det gjelder døvblinde. Komiteen understreker
at det er viktig med samarbeid mellom opplærings- og helsesektoren
om dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det
fra ulike høringsinstanser er pekt på det uheldige i at opplæringstilbudet
og helsetilbudet til døvblinde ikke er vurdert i sammenheng, og
at dette har skapt usikkerhet rundt hvordan et helhetlig tilbud
til denne gruppen kan bli ivaretatt i fremtiden. Disse medlemmer er
opptatt av at døvblinde er blant samfunnets mest sårbare individer
med et særlig behov for tilrettelegging, stabilitet og trygg oppfølging
fra samfunnets side. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til statsrådens svar til komiteen av 18. mai 2011 og
mener det er av stor betydning også å få avklart hvordan helsetjenestens
tilbud for denne gruppen skal organiseres i tiden som kommer.
Komiteen viser til
at Statped har hatt et tett samarbeid om kompetanse og opplæring
ved Briskeby og Signo kompetansesenter. Komiteen ser
det som positivt at det er oppnådd enighet om hvordan Briskeby og
Signo skal drives videre, og at det pågår en prosess for å sikre
finansieringen og de juridiske rammene rundt Briskeby og Signo.
Komiteen er tilfreds med avtalen
mellom regjeringen og de privateide sentrene Briskeby skole- og
kompetansesenter i Lier/Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu/Vestfold
om å søke godkjenning som privatskoler, og at sentrene skal gis
finan-sie-ring utover ordinær privatskolefinansiering. Komiteen ser
det som uhyre viktig å sikre økonomisk forutsigbarhet for opplæringstilbudene
ved de to privateide sentrene. Sentrene representerer et verdifullt supplement
til det offentlige skoletilbudet, og forutsigbarhet knyttet til
driften er vesentlig for å kunne rekruttere og holde på nøkkelpersonell.
Komiteen har merket
seg at blant andre Norges Døveforbund er bekymret for den framtidige tegnspråkopplæringen
og statusen til tegnspråket, etter en nedgang i antallet tegnspråklige
bl.a. på grunn av Cochleaimplantat (CI).
Komiteen mener det er svært viktig
å gi tegnspråklige barn og unge god opplæring, sikre et sosialt
og faglig miljø for disse og legge til rette for en god oppfølging
av rettighetene til tegnspråklige.
Komiteen har merket
seg at departementet vil ta initiativ til et tverrfaglig forum eller
råd for hørselshemmede som kan bidra til mer enhetlig veiledning
til foreldre som får et hørselshemmet barn. Mange opplever i dag
å få sprikende råd vedrørende valg av vektlegging av talespråktrening
versus tospråklig opplæring.
Komiteen mener det må legges
til rette for at personer med et spesialpedagogisk hjelpebehov, deres
foreldre og pårørende kan henvende seg ett sted for å få råd og
veiledning om hvilke opplæringsrettigheter og muligheter den enkelte har.
Under komitéhøringen kom det frem at pårørende til afasipasienter
ikke er fornøyd med dagens oppfølging. Komiteen vil
vise til statsrådens svar til komiteen 18. mai 2011 der det uttales
at det ikke er tatt stilling til om den planlagte digitale veilederen
også kan inneholde en pårørendeplakat. På denne bakgrunn ber komiteen departementet
konkret vurdere om det kan utvikles en «pårørendeplakat» etter modell av
«foreldreplakaten» slik at det kan bli enklere også for pårørende
å forholde seg til det offentlige hjelpeapparatet og få kunnskap
om rettigheter.
Komiteen legger merke
til mulighetene for samarbeid mellom helseforetakene og Statped. Komiteen slutter
seg også til endret mandat for eksisterende nasjonale sentre og
til hvilke av dagens kompetansesentre som skal videreføres utenfor
Statped.
Komiteen mener det er et klart
behov for å videreutvikle den spesialpedagogiske kompetansen gjennom
hele opplæringssystemet og satse på FoU-arbeid bl.a. i Statpeds
regi. Sentrale skolemyndigheter har et ansvar for å legge til rette
for at både lærere, ansatte i PP-tjenesten og i Statped kan få hevet
sin kompetanse i takt med behovet hos brukerne.
Komiteen støtter at mandatet
for de nasjonale sentrene for matematikk, lesing og leseforskning og
for flerkulturell opplæring utvides til også å omfatte oppfølging/samarbeid
med PP-tjenesten. Komiteen vil imidlertid påpeke
at de nasjonale sentrene fra før hadde et omfattende mandat og legger
til grunn at de tre sentrene tilføres økte ressurser for å kunne
løse nye oppgaver.
Komiteen vil samtidig påpeke
at spesialundervisning har fått et betydelig omfang og legger beslag
på store ressurser. Det understreker nødvendigheten av å satse på
forskning for å få større innsikt i styrker og svakheter ved dagens organisering
og gjennomføring av spesialundervisning. Målet er tidlig innsats,
riktig hjelp til riktig tid og klokere ressursbruk. Komiteen støtter
derfor at Statped skal ha en overordnet strategi for sin FoU-virksomhet
og mener denne må følges opp med økte bevilgninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til departementets konklusjoner i meldingens kapittel
6.