Jeg viser til brev datert 15. april 2011, der
Energi- og miljøkomiteen oversender forslag fra stortingsrepresentantene
Ketil Solvik Olsen, Henning Skumvoll, Oskar J. Grimstad og Ib Thomsen
om en gjennomgang av kulturminnepolitikken.
Sammenfattet er forslaget begrunnet i bekymring
for hvordan de allerede vedtatte målene skal nås, for rammebetingelsene
for eiere av fredete bygninger, for vedlikeholdsetterslepet samt
at de mener det kan være interessant å se på ”nye” områder for kulturminnevern,
eksemplifisert med Norges historie som fiskerinasjon. Representantene
fremmer følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om kulturminnepolitikken.”
Dagens kulturminnepolitikk har sitt fundament
i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, som
ble fremmet i statsråd 25. februar 2005 og behandlet i Stortinget
8. juni samme år. Forslagene i meldingen fikk bred oppslutning fra samtlige
partier. Stortinget ba samtidig Regjeringen styrke grunnkapitalen
i Norsk kulturminnefond til 1,4 mrd i den kommende stortingsperioden
(2005-2009).
Meldingen har som overordnet mål å sikre kulturhistoriske
verdier i samfunnsutviklingen gjennom å se på kulturminner som ressurser. Denne
kulturminnepolitikken dreier seg i hovedsak om å sette i stand og
holde ved like kulturminner, og om å ta dem i bruk til opplevelse, kunnskap
og verdiskaping. Måloppnåelsen for St.meld. nr. 16 (2004-2005)er
2020.
Meldingen foreslo i hovedsak en videreføring
av de nasjonale miljømålene. Det å fremme verdiskaping med grunnlag
i kulturminner ble tydeliggjort i målformuleringen, og målet om
å sette alle fredete bygninger i stand opp til ordinært vedlikeholdsnivå
ble forskjøvet fra 2010 til 2020.
For å nå målene ble det i meldingen foreslått
en opptrappingsplan for å øke tilskuddene til sikring, istandsetting
og vedlikehold av fredete kulturminner med 175 mill kr ut over nivået
i statsbudsjettet for 2005, som da var på ca 138 mill kr. Opptrappingsplanen
bygger på Riksantikvarens behovsanalyse. Denne er basert på best mulig
tilgjengelige modeller og metoder for gjennomføring av denne typen
beregninger. Meldingen forutsatte at den optimale opptrappingsperioden
ville være fire år.
Det ble samtidig foreslått å etablere et eget
verdiskapingsprogram for å stimulere til at kulturminner blir tatt
i bruk i utviklingen av næringsliv og lokalsamfunn, med særlig vekt
på kystsonen.
I St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk
og rikets miljøtilstand, som ble lagt fram 4. mai 2007, er
ambisjonene i St.meld. nr. 16 opprettholdt og videreført, og oppfølgingen er
operasjonalisert videre.
De nasjonale målene skal nåes gjennom ti konkrete
bevaringsprogram:
1. Fredede kulturminner
i privat eie
2. Samiske kulturminner
3. Stavkirkene
4. Verdensarven
5. Tekniske og industrielle kulturminner
6. Brannsikring av historisk trebebyggelse
7. Fartøy
8. Ruiner
9. Bergkunst
10. Utvalgte arkeologiske kulturminner
Dette er del av strategien for oppfølging og måloppnåelse
fram mot 2020.
Etter behandlingen har Miljøverndepartementet utarbeidet
en overordnet og dynamisk plan som har vært lagt til grunn for oppfølging
av St.meld. nr. 16(2004-2005). Viktige tiltak i oppfølgingen har
vært:
Økt innsats og tydelige
prioriteringer i arbeidet med istandsetting og vedlikehold av fredete
kulturminner og kulturmiljøer
Bedre rammebetingelser for private eiere
av fredete kulturminner
Gjennomføring av et eget verdiskapingsprogram basert
på kulturhistoriske verdier
Etablerings av et nasjonalt kunnskapsnettverk for
kulturhistoriske eiendommer, i samarbeid med byggebransjen
Kompensasjon for utgifter til arkeologiske
arbeider ved gjennomføring av mindre, private tiltak
Registeroppbygging, bedre styringsdata
Jeg finner det hensiktsmessig å utdype noe om de
mest sentrale tiltakene som er gjort for å følge opp kulturminnepolitikken
etter Stortingets behandling i juni 2005:
For å få et sikrere grunnlag for beregning av
de økonomiske behovene knyttet til istandsetting og vedlikehold,
og for å kunne gjøre de riktige prioriteringene innenfor gjeldende
budsjettrammer, ble det iverksatt en landsdekkende tilstandsgjennomgang
av samtlige ferdete bygninger i privat eie. Denne ble sluttført
2010 og vil, sammen med erfaringene fra gjennomførte istandsettingsprosjekter,
danne grunnlaget for rekalkulering av estimatene i behovsanalysen.
For å styrke dialogen og samarbeidet mellom private
eiere av fredete bygninger og kulturminnemyndighetene er det iverksatt
en gjennomgåelse av samtlige fredninger fra før 1979, dvs. eldre
enn den nåværende kulturminneloven. Et viktig formål med den systematiske
gjennomgåelsen er å legge grunnlaget for en løpende kontakt med
eierne, avklare innholdet i fredningsvedtakene, tydeliggjøre mulighetsrommet for
eiernes bruk av bygningene mv.
Et eget verdiskapingsprogram for kulturminnefeltet
med i alt 11 pilotprosjekter fordelt over hele landet ble etablert
i 2006 og avsluttet i 2010. Det er gjennomført en ekstern evaluering
av programmet, og arbeidet med å sammenfatte erfaringene pågår nå
i 2011. Dette vil utgjøre viktig erfaringsmateriale for utformingen
av en overordnet verdiskapingsstrategi for hele kulturminnefeltet.
I samarbeid med Byggenæringens Landsforening
(BNL) har Miljøverndepartementet etablert en nettportal. Hensikten
er å sikre eiere av kulturhistorisk verdifulle bygninger god og kvalitetssikret
gratis informasjon om vedlikehold, istandsetting, metode- og materialbruk, håndverkere
med spesialkompetanse osv og å skape en arena for erfaringsutveksling
mellom ulike aktører. Sekretariatet er lagt til Byggenæringens Landsforening.
Nettportalen ble offisielt åpnet i oktober 2010 og er fremdeles under
utvikling.
Etter kulturminneloven er tiltakshaver pliktig
til å dekke utgifter til nødvendige arkeologiske arbeider, dvs.
registreringer, sikringstiltak og utgravninger, i forbindelse med
gjennomføring av et tiltak. Loven har unntaksbestemmelse som kan
komme til anvendelse ved gjennomføringen av mindre, private tiltak.
Forvaltningspraksis er etter 2005 lagt om slik at staten som en
hovedregel dekker alle utgifter til arkeologiske arbeider ved gjennomføringen
av mindre, private tiltak. Denne omleggingen av praksis har hatt stor
betydning for forholdet mellom enkeltpersoner og kulturminnemyndighetene.
Riksrevisjonen gjennomførte i perioden januar 2008
– februar 2009 en forvaltningsrevisjon av Miljøverndepartementets
oppfølging av St.meld. nr 16(2004-2005). Den vurderer oppfølging, virkemidler
og måloppnåelse. Undersøkelsen er avgrenset til fredete og verneverdige
bygninger, men den tar for seg alle de tre nasjonale målene.. (Dok
3:9 (2008-2009) Riksrevisjonens undersøking
av korleis Miljøverndepartementet varetek det nasjonale ansvaret
sitt for freda og verneverdige bygningar. )
De tre målene, kulturminneforvaltningen samt samisk
fredete bygninger er vurdert i hvert sitt kapittel. De funnene Riksrevisjonen
har gjort, trekker fram en del svakheter og risikoelementer i virkemiddelapparatet
knyttet til administrative, juridiske og økonomiske virkemidler
i forhold til måloppnåelse for fredete og verneverdige bygninger.
De budsjettmessige forutsetningene er ikke gjort til gjenstand for
egne vurderinger, ut over å vise til at de økonomiske virkemidlene på
langt nær dekker de presenterte behovene for å nå de tre nasjonale
miljømålene.
Riksrevisjonen trekker fram følgende hovedrisikoelementer:
Manglende og dårlige
styringsdata og fagdatabaser, særlig knyttet til verneverdige bygninger,
svakheter i rolleutøvelse og virkemiddelbruk
på regionalt nivå,
svakheter knyttet til samisk kulturminneforvaltning,
for dårlig representativitet på fredningslisten,
Dok 3:9 (2008-2009) ble behandlet i Stortinget 7. desember
2009.
Som jeg også har understreket i mitt svar til
Riksrevisjonen, mener jeg at rapporten kom på et hensiktsmessig
tidspunkt i forhold til at departementet i St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,
hadde satt 2009 som et første milepælår for å vurdere oppfølgingen
av tiltakene i St.meld. nr. 16 (2004-2005). Riksrevisjonens funn
per januar 2009 har dannet et viktig fundament for det videre arbeidet.
Jeg pekte videre på et mer generelt grunnlag på at departementet
fant det positivt at undersøkelsen kom såpass tidlig i prosessen fram
mot måloppnåelse i 2020. Dette fordi det muliggjør å sette inn tiltak
som kan fange opp risikoelementer og korrigere kursen på et tidlig nok
stadium.
Jeg viser til den oppsummeringen jeg har gitt over
av oppfølgingen av St.meld. nr. 16 (2004-2005). Som en oppfølging
av Riksrevisjonens rapport har Miljøverndepartementet videreutviklet
den planen som departementet hadde utarbeidet før Riksrevisjonen
la fram sin rapport, slik at planen fanger opp risikoelementene
fra undersøkelsen. Disse tilpasningene inngår i det jeg har redegjort
for over.
Jeg vil likevel kort trekke fram den overordnete oppfølgingen
av Riksrevisjonens rapport, som departementet har kalt ”Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen
2011-2015”.
Gjennom ”Kunnskapsløftet
for kulturminneforvaltningen 2011-2015” skal det utvikles
et forvaltnings- og saksbehandlingssystem for framtiden, der digitale
verktøy brukes til å standardisere og forenkle arbeidsprosesser
på tvers av forvaltningsnivåene. Forvaltningssystemet omfatter både
fredete kulturminner av nasjonal verdi og lokale kulturminner av
regional og lokal verdi. Gjennom satsingen skal arbeidet med registrering
av samiske kulturminner styrkes. Satsingen har også en rekke tiltak
rettet mot kommunene.
Satsingen består av sju delprosjekter, som samlet skal
bygge opp et robust, fleksibelt og brukervennlig system for saksbehandling
og rapportering som skal gi kulturminnemyndighetene gode styringsdata
og styrke kompetansen i kommunene. Delprosjektene er:
1. Oppgradering av programvaren
og strukturen i kulturminnebasen Askeladden
2. Etablering av en digital kulturminneportal
3. Utvikling av standard databaseverktøy
for lokale registreringer av verneverdige kulturminner
4. Utvikling av system for lokal registrering
og verdisetting av verneverdige kulturminner
5. Etablering av et miljøovervåkingsprogram
for verneverdige kulturminner
6. Styrking av kommunal kompetanse
7. Registrering av automatisk fredete samiske bygninger
Ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport 7. desember
2009 pekte jeg på at det på dette tidspunkt allerede var gått ti
måneder siden Riksrevisjonen avsluttet sin datainnsamling. Jeg sa
at i forhold til flere av de temaene komiteen hadde merknader til,
var departementet allerede godt i gang med å planlegge tiltak for
å følge dette opp. Og jeg understreket at jeg ville komme tilbake
til Stortinget med et nærmere opplegg for oppfølging av Riksrevisjonens
rapport på et senere tidspunkt.
Dette er en lovnad jeg selvsagt har tenkt å
holde, og jeg vil på et senere tidspunkt komme tilbake til spørsmålet
om dette skal skje gjennom en egen stortingsmelding eller på annen
egnet måte.
Med hilsen
Erik Solheim